www.archive-no-2012.com » NO » B » BANKKLAGENEMNDA

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 282 . Archive date: 2012-10.

  • Title:
    Descriptive info: .. Uttalelser.. 2010-130.. Misbruk av betalingskort eget bruk eller avvisning?.. 2010-129.. Misbruk av betalingskort oppbevaring av kode sammen med kort? Avvisning.. 2010-128.. Lånefinansiert investering i Key Multi-Strategy Plus plassering foretatt i strid med klagers ønske?.. 2010-127.. Realkausjon til sikkerhet for lån til en avrusningsklinikk der en av kausjonistene var pasient spørsmål om ugyldighet.. 2010-126.. Investeringsrådgivning DnB NOR Eiendomsinvest I AS - risiko og omsettelighet.. 2010-125.. Kausjonsansvar finansavtaleloven § 59 tolkning av kausjonsavtale.. 2010-124.. Innvilget kreditt benyttet til kjøp av idolfigurer disposisjoner motivert av klagers mentale sykdom?.. 2010-123.. 2010-122.. Kausjon tegnet rett etter utskrivelse fra psykiatrisk avdeling finansavtaleloven §§ 59 og 60 (1) og (2).. 2010-121.. Investeringsrådgivning Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA - risiko og omsettelighet.. 2010-120.. Verges disposisjoner på mindreårigs konto og disposisjoner på en felles konto for foreldrene.. 2010-119.. Gjeldsbrevlån spørsmål om bankens frarådningsplikt finansavtaleloven § 47.. 2010-118.. Misbruk av kort meldt for sent, jf fil § 35 (4)? Burde misbruket vært oppdaget, jf fil § 35 (2) b?.. 2010-117.. Informasjon om mislighold til kausjonist.. 2010-116.. Gjeldsbrevlån kausjoner - ugyldighet? Grunnlag for lemping?.. 2010-115.. Misbruk av kort meldt for sent, jf fil § 35 (4)? Kort misbrukt eller eget bruk? Avvisning? Bankens sikkerhetsrutiner.. 2010-114.. Finansavtaleloven § 47 opplåning til betaling av advokatutgifter og til refinansiering av kortsiktig gjeld i påvente av erstatningsutbetaling.. 2010-113.. Misbruk av betalingskort ved handel på Internett kjennskap til irregulær bruk av kortet eller utvist grov uaktsomhet ved ikke å reagere på kontoutskriftene?.. 2010-112.. Misbruk av betalingskort oppbevaring av kode sammen med kort? kikk-over skulder?.. 2010-111.. Misbruk av betalingskort oppbevaring av kode sammen med kort?.. 2010-110.. Misbruk av betalingskort eller egen bruk i Bulgaria oppbevaring av kode sammen med kort i hotellsafe? Avvisning?.. 2010-109.. Gjeldsbrevlån tvist om overkurs bankens rådgivning.. 2010-108.. Nattklubbtransaksjoner i Tallin spørsmål om neddoping.. 2010-107.. Investering i eiendomsfond forventet produktavkastning.. Delvis stansing.. 2010-106.. Investeringsrådgivning informasjon om risiko og muligheter for realisasjon.. 2010-105.. Investeringsrådgivning, særlig knyttet til risiko.. 2010-104.. 2010-103.. 2010-102.. Investering i eiendomsprodukter utilrådelige plasseringer?.. 2010-101.. Valutalån klage på rådgivning - bankens krav på disagio frarådning jf fil § 47.. 2010-100.. Kausjon for eget firma, spm.. om bankens frarådningsplikt, jf fil § 60 (2).. 2010-099.. Panteloven § 3-17 (1) spørsmål om banken kan klandres for at salgspant ikke ble etablert.. 2010-098.. Frarådningsplikt jf fil § 47? ble kjøpeavtale inngått uten at finansiering var i orden? urimelige krav fra banken jf.. 2010-097.. Krav mot banken etter kjøp av båt uaktsomhet fra banken ved pengeoverføring?.. 2010-096.. Finansieringsbevis frarådningsplikt, jf fil 47 alt skl § 2-1 erstatning for tap etter forlik med utbyggingsselskap.. 2010-095.. Misbruk av betalingskort - manglende tapsmelding i henhold til fil.. § 35 (2) pkt b spørsmål om lemping etter fil.. § 36 (2).. 2010-094.. Gjeldsbrevlån- Spm om bankens frarådningsplikt- finansavtaleloven § 47.. 2010-093.. Gyldigheten av realkausjon jf avtl §§ 33 og 36 bankens frarådningsplikt overfor realkausjonist jf fil § 60.. 2010-092.. Tvist om størrelsen på bankens krav mot realkausjonister panteloven § 6-4.. 2010-091.. Urettmessig dekningssalg av aksjer?.. 2010-090.. Valutaterminforretninger frarådningsplikt og god forretningsskikk, fil § 47, avtl.. § 36, strl.. ikrl.. § 12, vphl.. § 9-2.. 2010-089.. Investeringsrådgivning.. 2010-088.. Lånefinansierte plasseringer i eiendomsaksjer og sammensatte spareprodukter delvis stansning.. 2010-087.. Misbruk av betalingskort grov uaktsomhet? avvisning.. 2010-086.. 2010-085.. Samtykke fra låntaker til frigivelse av kausjonist - finansavtaleloven §§ 59 og 60.. 2010-084.. Bankens investeringsrådgivning risiko og tidsperspektiv.. 2010-083.. Transaksjoner med Visakort og MasterCard på en nattklubb i Vilnius spørsmål om neddoping avvisning.. 2010-082.. Valutalån klage på bankens rådgivning bankens krav om dekning av disagio/kurstap.. 2010-081.. Misbruk av betalingskort banken samtykket til oppbevaring av kode sammen med kort?.. 2010-080.. 2010-079.. Misbruk av betalingskort kikk over skulderen eller oppbevaring av kode sammen med kort? avvisning.. 2010-078.. Allegro Balansert Trippel påstand om for komplisert produkt for klager, og påstand om utilrådelig investering.. 2010-077.. Tapsrisiko begrenset til sikkerhet for valutahandel?.. 2010-076.. Kjøp av utleieleilighet i Hemsedal fil § 47?.. 2010-075.. Usikret lån for høy rente?.. 2010-074.. Bankens tilbakesøkningskrav.. 2010-073.. Påstand om mangelfulle opplysninger og uaktsom rådgivning Allegro Balansert Trippel.. 2010-072.. 2010-071.. 2010-070.. 2010-069.. Påstand om erstatningsbetingende finansiell rådgivning Allegro Balansert Trippel.. 2010-068.. Finansiell rådgivning utilrådelig plassering i lånefinansiert livrente?.. 2010-067.. Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett.. 2010-066.. Uttak fra konto uten disposisjonsfullmakt - spørsmål om passivitet avvising.. 2010-065.. Påstand om manglende disposisjonsfullmakt spørsmål om passivitet avvisning.. 2010-064.. Verges disposisjon over konto med umyndigs lønnsinntekter.. 2010-063.. Misbruk av Visaskort på hundeshow i utlandet oppbevaring av kode sammen med kort?.. 2010-062.. Oppbevaring av kort og kode på hotellrom misbruk muliggjort ved grov uaktsomhet?.. 2010-061.. Pantsatt beløp på depositumskonto.. 2010-060.. Umyndiges disposisjon av konto, jf vgml § 37 og skl § 1-1 17 ½ år gammel.. 2010-059.. Utbetaling til disponent med befriende virkning?.. 2010-058.. Utbetaling av husleiedepositum til utleier, husll § 3-5.. Depositum allerede utbetalt til leietaker.. 2010-057.. Påstått manglende varsling av avtalegiro i nettbank.. 2010-056.. Misbruk av betalingskort oppbevaring av kode sammen med kort? Strid om tidspunkt for sperremelding.. 2010-055.. Misbruk av to betalingskort i Senegal kort angivelig ikke på avveie - grov uaktsomhet?.. 2010-054.. Felles livsforsikringsavtale for ektefeller -avtale inngått med klager om belastning av hennes konto? passivitet?.. 2010-053.. Informasjonsplikt overfor medlåntaker og realkausjonist, jf fil §§ 46 og 59 - låntakers bolig solgt uten informasjon.. 2010-052.. Klage på selskapets rådgivning ved plassering i eiendomsmarkedet avvisning.. 2010-051.. Nemndas kompetanse forbruker-/næringsforhold, frarådning, fil § 47.. 2010-050.. 2010-049.. 2010-048.. Misbruk av betalingskort i Riga eget bruk eller forsettlig muliggjort bruk? avvisning.. 2010-047.. Plassering i eiendomsselskap utilrådelig plassering? Påstand om feilaktige opplysninger om minstetegning.. 2010-046.. Finansiell rådgivning påstand om utilbørlig press og manglende opplysninger om risiko ifm.. investering i eiendomsselskapet Sparebank1 Eiendomsinvest AS.. 2010-045.. Tvist etter utbetaling fra byggelån.. 2010-044.. Krav fra leietaker om frigivelse av midler på depositumskonto, jf husll § 3-5.. 2010-043.. Finansiell rådgivning påstand  ...   spørsmål om rekkevidden av kredittkjøploven § 8, jf § 27a.. 2009-125.. Visakort benyttet for ca kr 135 000 på utested i Riga avvisning.. 2009-124.. Utstedt lånebevis hemmelig adresse avslag.. 2009-123.. Rådgivning om fondsplassering i strid med klagers ønsker og behov?.. 2009-122.. Investering i holdingselskaper påstand om villedende rådgivning.. 2009-121.. Bankens rådgivning og rutiner ved valutahandel.. 2009-120.. Informasjons- og frarådningsplikt låneopptak og investering prosjekter tilbudt av banken.. 2009-119.. Vesentlig kursøkning på valuta fra kjøpsdato til avregningsdato.. 2009-118.. Finansiell rådgivning spørsmål om manglende opplysning av risiko?.. 2009-117.. Feil ved mynttellemaskin spørsmål om klager har lidt tap avvisning.. 2009-116.. Spørsmål om bankens frarådningsplikt ihht finansavtaleloven § 47 samt for sent meddelt avslag på lånesøknad.. 2009-115.. Spørsmål om frarådningsplikt etter finansavtaleloven § 47 lån til kjøp av borettslagsleilighet til låntakernes sønn.. 2009-114.. Frarådningsplikt etter fil.. § 47 opplåning for å oppgradere bolig.. 2009-113.. Kausjonsansvar refinansiering - låntakerne frarådet låneopptak.. 2009-112.. Bankens rådgivning i forbindelse med salg av livrente til 83-åring.. 2009-111.. 2009-110.. 2009-109.. 2009-108.. Misbruk av MasterCard oppbevaring av kode sammen med kort?.. 2009-107.. Aksjehandel rådgivning i forbindelse med uttrykt ønske om salg.. 2009-106.. Overførsel til utlandet spørsmål om bankens rådgivning.. 2009-105.. Mangelfull finansiell rådgivning i forbindelse med plassering og vurdering av salg?.. 2009-104.. Investering i eiendomsaksjer spørsmål om investeringshorisont.. 2009-103.. Bankens informasjons- og frarådningsplikt ved låneopptak.. 2009-102.. Investering i grunnfondsbevis bankens informasjonsplikt.. 2009-101.. Investering i eiendomsaksjer bankens rådgivning villedning? Nemndas kompetanse avvisning.. 2009-100.. Bruk av Visakort med signatur på utested tvist om signaturene er falske avvisning.. 2009-099.. Inngått avtale om oppgjør av kausjonsansvar Bankklagenemndas kompetanse.. 2009-098.. Gjeldsbrevlån spørsmål om lånerenten skal ha fast margin i forhold til styringsrenten.. 2009-097.. Ansvar som samskyldnere for lån opptatt til å dekke forfalt momskrav.. 2009-096.. Spørsmål om banken villedet klager før inngåelse av en kausjonsavtale.. 2009-095.. Transaksjoner med betalingskort kortholders eget bruk? uvedkommendes misbruk? avvisning.. 2009-094.. Lån til finansiering av borettsinnskudd spørsmål om bankens frarådningsplikt finansavtaleloven § 47.. 2009-093.. Plasseringsråd verdinedgang etter kort tid.. 2009-092.. Frarådningsplikt etter finansavtaleloven § 47.. 2009-091.. Finansplasseringer kort tidshorisont pga skattekrav - spørsmål om bankens rådgivning.. 2009-090.. Spørsmål om frarådning finansavtaleloven § 47.. 2009-089.. Kausjon for sønnens firma uføretrygdede med arvet formue.. 2009-088.. Kode observert ved inntasting - Betalingskort midlertidig på avveie? - Misbruk muliggjort ved grov uaktsomhet?.. 2009-087.. 2009-086.. Misbruk av betalingskort kode nedtegnet på etiopisk grovt uaktsomt?.. 2009-085.. Finansplassering spørsmål om bankens rådgivning.. 2009-084.. Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning.. 2009-083.. Frarådningsplikt etter fil § 47 ved opptak av lån til kjøp av strukturert spareprodukt? bankens ansvar for agent?.. 2009-082.. 2009-081.. 2009-080.. 2009-079.. Mulig krav mot banken foreldet?.. 2009-078.. Utlånsrente til programkunde, høyere enn bankens markedsføringsrente.. 2009-076.. Finansavtaleloven § 47 spørsmål om bankens frarådningsplikt.. 2009-074.. Spm.. om banken gitt uriktige oppl.. om risiko, og anbefalt en for risikofylt investering.. 2009-073.. Realkausjon avtaleloven §§ 33 og 36 finansavtaleloven § 60.. 2009-072.. 2009-071.. 2009-070.. Misbruk av kredittkort oppbevaring av kode sammen med kort?.. 2009-069.. Asylsøkerbevis tilstrekkelig ID til å få opprettet bankkonto?.. 2009-068.. Krav om frigivelse av bankinnskudd klager stilte som realkausjon.. 2009-067.. Egen gjeld og andel fellesgjeld tilsvarende syv ganger inntekt frarådningsplikt, jf fil § 47?.. 2009-066.. Aksjer i eiendomsfond informasjon om omsettelighet?.. 2009-065.. Misbruk av kort eller kortholders egen bruk?.. 2009-064.. Betalingskort benyttet med kode på nattklubb i Riga svindel eller eget bruk?.. 2009-063.. Misbruk av betalingskort spørsmål om sen tapsmelding spørsmål om brukerstedets rolle, jf fil § 36(2).. 2009-062.. Manglende effektuering av ordre om aksjesalg bankens ansvar for oppfølgning?.. 2009-061.. Gjeldsbrevlån spørsmål om bankens frarådningsplikt etter fil § 47 nemndas kompetanse?.. 2009-060.. Kjøp av borettslagsleilighet frarådningsplikt, jf fil § 47?.. 2009-059.. Innfrielse av fastrentelån underkurs tvist om størrelsen på beløp til utbetaling.. 2009-055.. Misbruk av betalingskort oppbevaring av kode sammen med kort? kun mistet kortet.. 2009-054.. Overføring av renter fra depositumskonto til lånekonto urettmessig?.. 2009-053.. Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?.. 2009-052.. Kausjon for firmagjeld blant annet spørsmål om fraråding i henhold til finansavtaleloven § 60 (2).. 2009-051.. Brudd på frarådningsplikten etter fil.. § 47? - egnet for skriftlig saksbehandling? avvisning.. 2009-050.. Misbruk av betalingskort kort og kode oppbevart sammen?.. 2009-049.. 2009-048.. Kode avdekket ved eget uttak bilder fremlagt.. 2009-047.. § 47 - burde banken tatt høyde for angivelig umulig arbeidsmarked på nytt bosted?.. 2009-046.. Uforsvarlig rådgivning? Lånefinansiert aksjekjøp i selskap som driver med eiendomsutvikling i Romania.. 2009-045.. Kortholder grovt uaktsom? opptrådt slik at uvedkommende lett kunne se PIN-koden?.. 2009-044.. Spørsmål om bankens frarådningsplikt finansavtaleloven § 47.. 2009-043.. 2009-042.. Frarådning låneopptak fil.. § 47 lemping når låntaker ikke selger boligen etter kort tid slik som forutsatt?.. 2009-041.. Bytte til billigere leilighet spørsmål om bankens frarådningsplikt.. 2009-040.. Lån til borettslagsleilighet frarådningsplikt, jf fil § 47?.. 2009-039.. Er oppbevaring av PIN-kode og kort i telt hvor person sov å anse som grovt uaktsomt?.. 2009-038.. Kjøp av ferieabonnement med kredittkort i Spania kredittkjøploven § 8 antesipert mislighold?.. 2009-037.. To advokatkolleger deling av lån debitor/kausjonist-forhold.. 2009-036.. 2009-035.. Lån til oppstart av næringsvirksomhet spørsmål om uaktsom kredittgivning.. 2009-034.. Ble kunde nektet å selge sin portefølje?.. 2009-033.. Spørsmål om utilstrekkelig og villedende rådgivning før pengeplasseringer.. 2009-032.. Kunde med psykiske lidelser råd om langsiktig plassering av deler av arv.. 2009-031.. Aktiv forvaltning mangelfull informasjon om risiko?.. 2009-030.. Plassering i fondsandeler - uansvarlig rådgivning?.. 2009-029.. Overføring av beløp fra klagers bankkonto, etter salg av fast eiendom.. 2009-028.. Kjøp av to borettslagsleiligheter ett eller to lån bevilget fil § 47?.. 2009-027.. Mindreårig sønns misbruk av kort til spill på internett grov uaktsomhet fra kortholderne? Bruk av to kort = to skadevoldende handlinger jfr.. skl.. §1-2 nr.. 2?.. 2009-026.. Betalingskort oppbevart i låst safe misbruk over flere måneder.. 2009-025.. Lån til kjøp og salg av eiendommer avvisning.. 2009-024.. Bankens rådgivning utilrådelige plasseringer?.. 2009-023.. 2009-022.. Finansiering av et boligprosjekt manglende frarådning.. 2009-021.. Bankens rådgivning plassering i høyere risiko enn kunden ønsket?..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-130 - Misbruk av betalingskort eget bruk eller avvisning?.. Kortholders betalingskort var benyttet til en belastning på EUR 880 på brukerstedet Pub Bali på Mallorca.. Banken fremholdt at kortholder mest sannsynlig hadde autorisert transaksjonen selv.. Kortholder fremholdt at han ikke hadde foretatt transaksjonen.. Nemnda bemerket at det var uavklarte sider ved faktum i saken, og at den ikke lå til rette for realitetsbehandling i nemnda.. Saken ble avvist, jf Hovedavtalen § 2-2, syvende ledd.. Saksfremstilling.. Denne saken er bragt inn for Bankklagenemnda av banken i henhold til finansavtaleloven § 37, annet ledd, pkt b.. Det er opplyst at kortholder var på reise på Mallorca, Spania 10.. juli 2009.. Kortholder erkjenner at han autoriserte en transaksjon på EUR 50 med pinkode på brukerstedet Pub Bali kl.. 04.. 56 den aktuelle dagen.. Kortet ble samme dag, kl.. 05.. 09, også belastet for en transaksjon på EUR 880, tilsvarende kr 8.. 166,51.. Chip ble lest og rett pinkode ble etter det opplyste tastet på første forsøk ved begge transaksjonene.. Saken gjelder transaksjonen på EUR 880.. Det er opplyst at kortholder påfølgende dag, da han forsøkte å ta ut kontanter i minibanken, ikke lyktes med dette fordi periodens maksimumsbeløp var overskredet.. Kortholder ringte banken og fikk veiledning for hvordan kortet kan benyttes til uttak selv om maksimumsbeløpet er overskredet.. Nemda forstår saken slik at kortet ble sperret i forbindelse med hans samtaler med banken.. Kortet er registrert sperret 12.. juli kl 15.. Kortholder hadde  ...   kortholder skulle slå pinkode.. Kortholder lyktes til slutt å se displayet, og det viste 400 euro.. Beløpet var ikke hva kortholder skulle betale, og han trakk derfor kortet ut av kortterminalen og forlot stedet.. Kortholder mener denne historien viser at brukerstedet hadde uetiske hensikter.. Han erkjenner ikke ansvar for det tapte beløpet.. ***** Sekretariatet har avgitt en vurdering av tvisten i brev av 03.. 05.. 2010.. Klagen forstås slik at banken krever å kunne holde kortholder ansvarlig for kr 8.. Begrunnelse.. Saken gjelder angivelig misbruk av kortholders Visa debetkort for et beløp motsvarende kr 8.. 166,51 på utestedet Pub Bali på Mallorca, Spania.. Kortholder bestrider en transaksjon foretatt på kortet.. Kortet er lest med chip og kode.. Kortet er ikke tapt.. Bankklagenemnda finner at saken ikke ligger til rette for realitetsbehandling i nemnda.. Nemnda bemerker at det foreligger uavklarte sider av sentrale deler av faktum i saken, og at den skriftlige saksbehandlingsformen i nemna ikke er egnet til å avklare hendelsesforløpet i tilstrekkelig grad til at uttalelse kan gis.. Sakens faktiske sider må antas å kunne bli bedre belyst ved behandling for de alminnelige domstoler, hvor kortholder kan forklare seg muntlig.. Saken avvises derfor fra behandling i nemnda i henhold til Hovedavtale for Bankklagenemnda, § 2-2, syvende ledd.. Avgjørelsen er enstemmig.. Nemnda bemerker at det vil være banken som må ta initiativet til videre behandling av saken i domstolene, jf.. finansavtaleloven § 37.. Konklusjon.. Saken avvises.. Oslo, den 23.. august 2010..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1222
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-129 - Misbruk av betalingskort oppbevaring av kode sammen med kort? Avvisning.. Kortholders betalingskort kom på avveie på Cuba.. Kortet ble misbrukt ved pinkodeautoriserte belastninger på til sammen kr 19.. 913, før kortet ble sperret.. Bankklagenemnda fant at det var mange uavklarte sider ved hendelsesforløpet, og at nemnda ikke kunne avgi realitetsuttalelse i saken.. Kortholders Postbanken Visakort kom bort på Cuba 18.. desember 2009.. Da kortholder foretok et manuelt uttak i en bank, leverte han kortet samt legitimasjon til bankens funksjonær.. Kortholder mottok legitimasjon, kontanter og kvittering i retur, men oppdaget ikke at han ikke fikk kortet tilbake.. Kortholder oppdaget at kortet var borte 21.. desember 2009, da han var tilbake i Norge.. Kortet ble sperret samme dag.. Kortet var da allerede misbrukt for kr 19.. 913,56.. Rett kode ble tastet på første forsøk av misbrukeren.. Kortholder brukte selv kortet med kode siste gang 29.. november 2009, på Schipol lufthavn i Nederland.. DnB NOR Bank ASA hevder at koden må ha vært oppbevart sammen med betalingskortet.. Kortet ble ikke benyttet med kode av kortholder selv i tiden like før det kom på avveie.. Det kan dermed utelukkes at misbrukeren kan ha avlest koden mens kortholder selv foretok uttak.. Siden koden ikke kan leses ut av opplysninger som ligger lagret i kortet,  ...   memorert.. Han har i tillegg koden oppbevart i en låst skrivebordsskuff i sin bolig i Norge.. Kortholder har hørt at når en utenlandsk banks ansatte "skanner" kortet, kan de lese av all informasjon som er lagret i kortets magnetstripe, herunder koden.. Kortholder antar at dette er hva som har skjedd.. For øvrig har han ingen forklaring på hvordan misbrukeren kan ha tilegnet seg koden til hans kort.. ***** Sekretariatet har avgitt en vurdering av tvisten i brev av 19.. april 2010.. 000.. Tvisten gjelder belastninger med kortholders Postbanken Visakort for til sammen kr 19.. 913,56 etter at kortet kom bort på Cuba, angivelig den 18.. Kortholder foretok et manuelt uttak i en bank, og leverte i denne forbindelse kortet og legitimasjon til bankens funksjonær.. Kortholder antar at han ikke fikk kortet tilbake etter uttaket.. Bankklagenemnda finner at det er så mange uavklarte sider ved hendelsesforløpet at nemnda ikke kan avgi en realitetsuttalelse i saken.. Tvisten anses å kunne bli bedre opplyst ved behandling i de alminnelige domstoler, hvor kortholder kan forklare seg om det passerte.. Saken avvises følgelig fra behandling i Bankklagenemnda, jf Hovedavtalen for Bankklagenemnda § 2-2, syvende ledd.. Det vil være banken som må ta initiativ til videre behandling av saken i domstolene, jf finansavtaleloven § 37.. august 2010..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1221
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-128 - Lånefinansiert investering i Key Multi-Strategy Plus plassering foretatt i strid med klagers ønske?.. Klager plasserte i desember 2007 kr 1.. 000 i et spareprodukt, etter råd fra innklagede selskap.. Plasseringen ble lånefinansiert i en bank.. Bankklagenenemnda kom til at klager var villedet av selskapet til å foreta en utilrådelig investering, og konkluderte med at klager hadde krav på å bli stilt som om plasseringen ikke hadde blitt foretatt.. I desember 2007 plasserte klager kr 1.. 000 i Key Multi-Strategy Plus samtidig med at hun ga til sammen kr 1.. 750.. 000 i forskudd på arv til sine barn og barnebarn.. Disposisjonene ble lånefinansiert ved opptak av et Seniorlån på kr 2.. 840.. 000 i BNbank gjennom låneformidleren Eiendomsfinans AS.. Key Multi-Strategy Plus forvaltes av Key Asset Management, som er et datterselskap av Svenska Enskilda Banken.. Key Multi-Strategy Plus er et fond i hedgefond som investerer i en rekke ulike hedgefond gjennom fondet Key Multi-Strategy.. I begynnelsen av 2009 ble det kunngjort at fondet skulle avvikles.. Det ble besluttet at utbetalingene dels ville skje ved kontantutbetaling og dels ved at andelseierne fikk andeler i egne midlertidige fond, kalt SPV (Special Purpose Vehicle).. Klager fikk utbetalt kr 162.. 911,62 den 31.. desember 2008.. Hennes resterende verdier ble videreført i to SPV-er.. Fra disse fikk klager utbetalt til sammen kr 98.. 132,67 den 23.. september 2009.. Klagers resterende andeler i SPV-ene hadde pr 19.. januar 2010 en markedsverdi på kr 183.. 775,79.. Klagen gjelder spørsmålet om plasseringen i Key Multi-Strategy Plus ble foretatt på feilaktige premisser.. Klager fremholder at plasseringen i Key Multi-Strategy Plus er foretatt under uriktige forutsetninger.. Klager rådførte seg med Acta da hun begynte å tenke på om hun kunne bidra økonomisk til at barnebarna kunne skaffe egen bolig.. Klager hadde vært kunde i Acta i mange år, og det var derfor naturlig for henne å søke råd i dette selskapet.. Klager hadde tenkt på å ta opp et seniorlån med pant i sin bolig, og dette ordnet rådgiveren i november/desember 2007.. Klager var da nesten 80 år.. Taksten på huset viste at klager kunne låne kr 2.. 800.. Klager hadde ikke tenkt å låne mer enn kr 1.. 000, som hun skulle gi til barnebarna sine, men hun fikk vite at hun måtte benytte hele beløpet eller ikke noe.. De to rådgiverne opplyste at det forlangte BNbank.. Dette var ikke nevnt i tidligere møter.. Det var aldri tale om noe "resterende" beløp fra klagers side.. For klager virket det underlig å ha et større lån enn hun ønsket, men hun oppfattet dette som formaliteter som hun måtte akseptere.. Klager måtte låne kr 1.. 000 mer enn hun ønsket.. Hun valgte da å gi sine tre barn kr 250.. 000 hver for å få brukt mest mulig av det påtvungne beløpet på en fornuftig måte.. Det ble kr 1.. 000 igjen som måtte plasseres, og klager ble rådet til å gå inn i Key Multi-Strategy Plus, som ble vurdert å være lønnsomt og tilnærmet risikofritt.. Rådgiverne var profesjonelle og vennlige, og klager var nok lett å manipulere.. Klager hadde allerede orientert barnebarna om pengene de skulle få.. Klager var opprådd, men ble forsikret om at rådgiverne skulle hjelpe henne med å plassere pengene sikkert og lønnsomt.. I februar 2010 ringte klager til BNbank og ble opplyst av en seniorrådgiver om at det aldri hadde vært noe krav om at hele beløpet måtte tas ut ved utbetaling av lånet.. Klager forsto ham også slik at deler av et lån kan betales tilbake når som helst.. Beholdningsrapporten fra 30.. september 2008 viste et urealisert tap på kr 155.. 256.. Rådgiveren sa at klagers andeler  ...   til å vurdere tilbudet.. Informasjon om Key Multi-Strategy Plus ble gitt i møtet den 5.. Klager fikk muntlig informasjon i tillegg til den informasjonen som fremkommer av "Blankett for kjøp og salg av andeler i hedgefond" samt faktaark som viste status i fondet pr november 2007.. Det ble utarbeidet en situasjonsbeskrivelse som klager signerte 5.. I denne situasjonsbeskrivelsen fremgikk det at klager hadde en risikoprofil med 70% i risikoklasse 2 og 30% i risikoklasse 5.. Key Multi-Strategy Plus lånte et beløp tilsvarende innskutt kapital for å øke avkastningspotensialet.. Dette medførte en noe høyere risiko enn det ordinære Key Multi-Strategy.. Key Multi-Strategy Plus var på investeringstidspunktet klassifisert i risikoklasse 2 på en skala fra 1 til 5.. Som en konsekvens av uroen i finansmarkedet falt verdien av fondets investeringer.. Dette medførte at fondets långiver krevde lånet tilbakebetalt.. På bakgrunn av dette besluttet forvalteren å avvikle fondet.. Fondet satt på dette tidspunktet på en rekke ulike finansielle instrumenter, hvorav mange var lite omsettelige på grunn av uroen i finansmarkedet.. Fondet besluttet å selge det som var salgbart og at investorene skulle motta sin forholdsmessige andel av salgssummen.. Investorenes andel av de finansielle instrumentene som ikke kunne realiseres, ble overført som andeler i egne fond som ble opprettet for dette formålet.. Disse skulle selges når markedsforholdene tillot det.. Klager har ikke på noe tidligere tidspunkt tatt opp forholdene rundt lånet.. Dette er først kommet opp i ettertid som en konsekvens av at klagers investering har sunket i verdi.. ***** Klagen forstås slik at klager krever å bli økonomisk sett stilt som om investeringen i Key Multi-Strategy Plus ikke var foretatt.. 000 i Key Multi-Strategy Plus, samtidig som hun ga til sammen kr 1.. Disposisjonene ble foretatt etter råd fra Acta Kapitalforvalting ASA, og ble lånefinansiert ved opptak av Seniorlån på kr 2.. 000 i BNbank.. Klager har fremholdt at hun bare ønsket å ta opp et lån på kr 1.. 000 med sikkerhet i sin boligeiendom for å kunne gi kr 250.. 000 i forskudd på arv til hvert av sine fire barnebarn i forbindelse med etablering.. Klager ble innvilget et lån på kr 2.. 000, og i følge klager opplyste Actas rådgivere henne at hun måtte benytte hele beløpet.. Bankklagenemnda finner at det bevismessig må legges til grunn at Actas rådgivere villedet klager til å tro at hun måtte disponere hele det innvilgede lånebeløpet på kr 2.. Nemnda legger videre til grunn at klager bare hadde tatt opp et lån på kr 1.. 000 hvis hun ikke hadde blitt villedet, men at klager kun påklager den lånefinansierte plasseringen på kr 1.. 000 i Key Multi-Strategy Plus.. I punktet "Spesifikke målsetninger og risikovurdering" i situasjonsbeskrivelsen fra desember 2007 er det krysset av for at de viktigste målsetningene for klager var arveoverføring og å bevare verdier.. Nemnda bemerker at i tillegg til at klager overhodet ikke ønsket å foreta en pengeplassering, kan ikke den lånefinansierte investeringen i Key-Multy Strategy Plus sies å være i samsvar med hennes målsetninger.. Det vises til produktets risiko sammenholdt med at Seniorlån løper avdragsfritt.. Etter nemndas vurdering ville klagers nettoformue bli betydelig redusert i løpet av noen år ved denne finansieringsmodellen, med mindere produktet ga en meget god avkastning.. Bankklagenemnda konkluderer etter dette med at klager er villedet av Acta Kapitalforvaltning ASA til å foreta en utilrådelig investering.. Klager har derfor krav på økonomisk sett å bli stilt som om den lånefinasierte plasseringen på kr 1.. 000,- i Key Multi-Strategy Plus ikke hadde blitt foretatt.. Uttalelsen er enstemmig.. Klager har krav på økonomisk sett å bli stilt som om den lånefinansierte plasseringen av kr 1.. 000 i Key Multi-Strategy pluss ikke hadde blitt foretatt..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1220
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-127 - Realkausjon til sikkerhet for lån til en avrusningsklinikk der en av kausjonistene var pasient spørsmål om ugyldighet.. Klagerne stilte i mai 2008 realkausjon på kr 2.. 500.. 000 til sikkerhet for et lån på samme beløp som en avrusningsinstitusjon tok opp i banken.. Den ene av klagerne var pasient ved institusjonen til juni 2008.. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at banken var klar over hans helsetilstand da han kausjonerte.. Det fikk ingen betydning at et vitne ikke hadde vært til stede da klagerne undertegnet.. Ut fra de opplysninger som klagerne hadde gitt om sin økonomiske situasjon kunne nemnda ikke se at banken burde ha frarådet dem å kausjonere.. Det var etter dette ikke rettslig grunnlag for å kjenne realkausjonen ugyldig.. Klagerne A og B (ektefeller) stilte 12.. mai 2008 realkausjon på kr 2.. 000 til sikkerhet for et lån på kr 2.. 000 som den private institusjonen X AS fikk innvilget i en sparebank.. X AS er en behandlingsinstitusjon for mennesker med rusproblemer.. Klager A var pasient ved X AS fra 2.. februar til 26.. juni 2008.. X AS betjente sine lån i banken frem til juni 2009.. Realkausjonen er foreløpig ikke blitt gjort gjeldende.. Klagerne er prinsipalt av den oppfatning at kausjonsavtalen må kjennes ugyldig og har vist til at klager A var rusmisbruker og til tider psykotisk.. Klagerne fremholder ved sin advokat at de avgitte kausjonserklæringer ikke kan bli gjort gjeldende fordi klagere A var innlagt til behandling ved X da kausjonen ble avgitt.. Han hadde et alvorlig rusproblem, med blant annet bruk av kokain og hasj.. Klager A var i en meget sårbar situasjon da klagerne ble presset og manipulert til å stille kausjon.. På avtaletidspunktet gjorde begge klagerne og en representant for X bankens representant kjent med at klager A var innlagt på X.. De fortalte at han hadde vært på rus-konvent i utlandet og at han skulle returnere til X etter avtaleinngåelsen.. Banken ble også opplyst om at klager A etter endt behandling skulle videreutdannes ved X og på sikt arbeide der.. Han var forespeilet en attførings-/praksisplass ved X.. Klagerne sto i et avhengighetsforhold til institusjonen.. Det vil på denne bakgrunn stride mot redelighet å gjøre kausjonsansvaret gjeldende.. Klagerne var ikke kjent med innholdet i lånesøknaden som var sendt fra X.. Det er ikke riktig at moren til klager A hadde sagt seg villig til å investere i X.. Bankens påstand om at klager A kom til å arve millionbeløp høsten 2008, innebærer misbruk av informasjon.. Han stiller seg uforstående til at det er benyttet informasjon om hans mors formue som grunnlag for å innvilge en lånesøknad.. Da klager A ble innlagt på X, var han helt nedkjørt både fysisk og mentalt.. Han var til tider psykotisk, og ektefellen var redd for ham.. I løpet av høsten 2007 tapte han 25 til 30 kilo i vekt og oppførte seg irrasjonelt.. Hans humør var svingende, og ektefellen fryktet at han skulle skade seg selv eller noen i familien.. Hun prøvde i samarbeid med fastlegen å få hjelp til ham på psykiatrisk avdeling, men de mente han var for "elektrisk" til at de kunne hjelpe.. Klagerne har innsigelse til at en av personene som har bevitnet deres underskrifter på lånedokumentene ikke var til stede da de undertegnet, og klagerne har aldri møtt ham.. I tillegg er det ekstraordinært at undertegningen av kausjonen skjedde i banken på en helligdag.. På  ...   budsjetter og risiko var grundig gjennomgått med klager A før undertegning av kausjonen.. Banken ble opplyst om at ekteparet kom rett fra en konferanse i utlandet, og det var etter ønske fra kausjonistene at avtalen ble inngått andre pinsedag.. Det er ikke et krav at vitnene skal være til stede samtidig slik klagerne synes å forutsette.. I møtet fikk klagerne de opplysningene som kreves etter loven, blant annet om risikoen ved å stille kausjon.. Det var ikke noe ved adferden til klager A som tilsa at han skulle ha noe rusproblem eller at ektefellene ikke forsto hva realkausjonsansvaret innebar.. Banken innhentet restgjeldsoppgave som viste at klagerne hadde en boliggjeld på ca kr 4 mill.. , og banken ble forelagt en takst på boligeiendommen på kr 8,8 mill.. Banken mottok ikke innsigelser på realkausjonen før etter at X AS hadde innstilt sine betalinger i juni 2009.. Det ville ha vært naturlig å fremme innsigelser på et tidligere tidspunkt hvis det var begått feil fra bankens side.. ***** Klagen forstås slik at klagerne krever at realkausjonsavtalen kjennes ugyldig.. Den 12.. mai 2008 stilte klagerne A og B (ektefeller) realkausjon på kr 2.. 000 som avrusningsinstitusjonen X AS tok opp i innklagede bank.. Klager A var pasient ved X fra februar til juni 2008.. Klagerne har fremholdt at kausjonsavtalen må kjennes ugyldig fordi Klager A var rusmisbruker og til tider psykotisk.. Han skal ha stått i et avhengighetsforhold til X.. Banken bestrider klagernes påstand om at det i møtet i banken der kausjonsavtalen ble undertegnet, ble gjort kjent for banken av klagerne eller styreleder i X at klager A var pasient ved X.. Ifølge banken ble det opplyst at klager A tidligere hadde vært rusmisbruker.. Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at banken var klar over klager As helsetilstand da han kausjonerte.. Nemnda bemerker at det ikke fremgår noe om klager As narkotikaavhengighet og hans status som pasient ved X i lånesøknaden fra institusjonens styreleder.. Etter nemndas vurdering foreligger det heller ikke opplysninger i saken som tilsier at banken ut fra klager As opptreden burde ha forstått at han ikke var i mental balanse og i et avhengighetsforhold til X da avtalen ble inngått.. Klagerne har påpekt at ett av vitnene som har bekreftet deres underskrifter på pantedokumentet, ikke var til stede da klagerne undertegnet.. Nemnda bemerker at bestemmelsene om bekreftelse av underskrifter, er ordensforskrifter som er satt for å hindre falsk.. Ettersom klagerne ikke bestrider å ha undertegnet pantedokumentet, finner nemnda at de ikke kan høres med denne innsigelsen.. Ifølge klagerne var det ekstraordinært at avtalen ble undertegnet i banken 2.. pinsedag, men nemnda finner at banken ved dette imøtekom et angivelig ønske fra klagerne som kom direkte fra en konferanse i utlandet.. Klager A ble utskrevet fra X én måned etter at kausjonsavtalen ble inngått, men klagerne fremsatte først innsigelser overfor banken etter at X AS hadde innstilt sine betalinger ett år senere.. Nemnda finner at det ville ha vært nærliggende å ta opp saken med banken kort tid etter at den nære tilknytningen til X var opphørt.. Ut fra de opplysninger klagerne har gitt om sin økonomiske situasjon og forutsetingene for realkausjonen, kan nemnda heller ikke se at banken burde ha frarådet dem å kausjonere.. Bankklagenemnda er etter dette kommet til at det ikke er rettslig grunnlag for å kjenne realkausjonen ugyldig.. Klagen mot banken fører derfor ikke frem.. III.. Bankklagenemndas konklusjon Klagerne gis ikke medhold..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1219
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-126 - Investeringsrådgivning DnB NOR Eiendomsinvest I AS - risiko og omsettelighet.. Klager hadde plassert kr 3.. 000 i et eiendomsselskap i september 2007.. Nemnda kunne ikke legge til grunn at banken var informert om at klager hadde et særlig behov for likvide midler til kjøp av leilighet.. Det var forut for investeringen foretatt en grundig saksbehandling, og klager hadde hatt tilstrekkelig tid og anledning til å sette seg inn i det angjeldende investeringsobjektet.. Prospektet redegjorde for aktuelle risikofaktorer.. Etter en helhetsvurdering av opplysningene i saken la nemnda til grunn at klager hadde fått tilstrekelig informasjon om investeringen.. Nemnda kunne ikke se at plasseringen fremsto som utilrådelig for klager.. Klagen mot banken førte ikke frem.. Klagen gjelder spørsmålet om banken har gitt klager feil og mangelfull informasjon om investeringens risiko og omsettelighet.. Klager investerte den 18.. september 2007 kr 3.. 000 i DnB NOR Eiendomsinvest I AS (Eiendomsinvest).. Klager er født i 1940.. Han hadde i 2006 inntekt ca kr 250.. 000 og netto formue ca kr 4.. 000, hvorav ca kr 3.. 300.. 000 var kontantinnskudd i bank.. I 2007 var inntekten ca kr 400.. 000 og netto formue ca kr 3.. 600.. 000, hvorav ca kr 2.. 200.. Klager anfører at banken gav ham direkte feil informasjon om risikoen ved investeringen i Eiendomsinvest, og investeringens omsettelighet.. Klager er innforstått med at voksne mennesker er ansvarlige for sine handlinger, men denne investeringen er gjort på grunnlag av direkte uriktig informasjon fra banken.. Han er således lurt inn i investeringen på uriktige forutsetninger.. Klager opplyser at han høsten 2007 hadde et større beløp tilgjengelig.. Via en gammel venn fikk klager høre om DnB NOR Eiendomsinvest som vennen etter råd fra banken hadde investert kr 7,5 mill i.. Han fikk vite at eiendomsskatten ville bli borte og det ville bli utbetalt årlig utbytte.. Eiendomsinvest hadde kjøpt en rekke eiendommer og alle var bortleid for år fremover slik at leieinntektene var sikret og alt ville bli opptur.. Klager kontaktet deretter banken for å få et lignende tilbud.. Klager og en kamerat og deres ektefeller deltok i møte med banken for å få informasjon om produktet.. De fikk en lysbildefremvisning og orientering om fordelene; formuesskatten ville bli borte og det ville bli betalt skattefritt utbytte.. Investeringen var uten risiko.. Kameraten kjøpte andeler i dette møtet.. Klager informerte banken om at han og ektefellen hadde planer om å kjøpe en terrasseleilighet i rimelig fremtid, og var derfor opptatt av at pengene kunne tas ut når det passet dem.. Svaret var at det ikke var noe problem, det var gjort på 2-3 dager.. Klager pleier å rådføre seg med sin ektefelle i denne type saker og valgte å vente før han bestemte seg.. Han gikk deretter i et nytt møte med banken den 18.. september 2007og tegnet andeler for kr 3 mill.. I ettertid fikk klager vite at det ikke ville bli utbetalt rentefritt utbytte; den årlige utbetalingen ville bli gjort i form av kapitalnedsettelse.. Klager og hans vkamerat var lette bytter for bankens overtalelser; alle var uten erfaring med økonomiske investeringer.. Våren 2008 tok klager kontakt med banken for å realisere investeringen.. Han fikk da for første gang høre at det var en langsiktig investering og at han ville tape et betydelig beløp om han gikk ut på det tidspunkt.. Som alternativ til å realisere investeringen ble klager tilbudt lån for å kjøpe leilighet.. Møtet initierte brev av 16.. mai 2008 fra banken.. Bankens redegjørelse i tilsvaret er på flere punkter ikke sannferdig.. Klager bestrider å ha erfaring med eiendomsinvesteringer.. Hans eneste erfaring i den sammenheng er at han og hans tidligere kompanjong, som sammen drev et firma, gikk sammen med tre andre små bedrifter om å kjøpe et forretningsbygg som de drev virksomhet fra.. Videre bestrider han å være risikovillig; det illustreres ved at han aldri noen gang har lånt penger.. Dette handler heller ikke om at han er en oppegående mann..  ...   tok kontakt igjen etter noen dager, og det ble avtalt nytt møte 18.. Møtet varte i to timer, og klager hadde en del spørsmål som ble gjennomgått.. Klager var opptatt av å få mest mulig igjen for sparepengene sine; spare skatt, mulighet for årlig utbytte, skjermingsfradrag og forventet avkastning.. På dette tidspunktet var bankens vurdering at en slik investering ville kunne gi god avkastning.. Risikoen ble vurdert som moderat, men det ble ikke lagt skjul på at slike investeringer alltid innebar risiko.. Klager gav inntrykk av å være en oppegående mann med god greie på både å drive næringsvirksomhet og eie næringsbygg.. At konjunkturene i ettertid har utviklet seg svært negativt kan ikke danne grunnlag for krav mot banken.. Ut fra klagers økonomiske situasjon kan det ikke sees at investeringen var utilrådelig for ham.. ***** Klagen forstås slik at klager krever å bli stilt som om investeringen ikke var gjort.. Klagen gjelder bankens rådgivning i forbindelse med klagers plassering av kr 3.. 000 i DnB NOR Eiendomsinvest I ASA(Eiendomsinvest), som ble foretatt den 18.. Eiendomsinvest investerte igjen i DnB NOR Eiendomsfond I AS som investerte i forskjellige eiendomsprosjekter.. Klager har bl.. anført at banken gav ham feil informasjon om Eiendomsinvests risiko og omsettelighet samt at det ikke er utbetalt utbytte.. Banken skal være blitt informert om at klager og ektefellen skulle kjøpe ny leilighet og at de investerte midlene derfor måtte kunne realiseres når det passet dem.. Bankklagenemnda vil innledningsvis presisere at nemnda ved sin rettslige vurdering av saken må ta utgangspunkt i det som foreligger av skriftlig dokumentasjon.. Med nemndas skriftlige saksbehandlingsform vil det være vanskelig å bringe på det rene hva som faktisk er uttalt i samtaler mellom partene.. Banken bestrider blant annet å være kjent med at klager hadde et særlig behov for likvide midler til kjøp av leilighet.. Utfra den skriftlige dokumentasjonen kan nemnda ikke se at dette var en forutsetning for investeringen.. Det er opplyst at klager fikk Eiendomsinvest anbefalt av en venn.. Det ble vektlagt at en investering i Eiendomsinvest var skattemessig sett gunstig og at det ville bli utbetalt utbytte.. Klager kontaktet deretter banken, hvoretter det ble avholdt et møte der investeringsobjektet ble presentert.. Klager fikk etter det opplyste prospekt for Eiendomsinvest med hjem etter dette møtet.. Det ble senere avtalt et nytt møte der investeringsobjektet på nytt ble gjennomgått og investeringsavtale inngått.. Nemnda legger derfor til grunn at det forut for investeringen ble gjennomført en grundig saksbehandling og at klager hadde tilstrekkelig tid og anledning til å områ seg og sette seg inn i det investeringsobjektet han investerte i.. I prospektet for Eiendomsinvest redegjøres det for aktuelle risikofaktorer, både generelle og selskapsspesifikke, herunder at det er risiko knyttet til annenhåndsomsetningen.. Det opplyses også at utbytte fra fondsselskapet, som Eiendomsinvest investerte i, forutsetter at det anses forsvarlig skattemessig og utfra fondsselskapets økonomiske og finansielle stilling.. På det tidspunkt klager investerte ble dessuten investering i eiendom ansett for å ha moderat risiko og andelene var omsettelige.. Bankklagenemnda har i en rekke saker lagt til grunn at investor har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i det produkt man velger å investere i.. Det må videre forutsettes allment kjent at det generelt er en risiko forbundet med investering i finansielle instrumenter, og at man stort sett kun ved ren banksparing er sikret mot reduksjon av investert kapital.. Investeringene i nærværende sak er foretatt før ny verdipapirhandellov av 1.. november 2007, men også forut for dette tidspunkt var det et strengt rådgivningsansvar etter verdipapirhandelloven.. Etter en helhetsvurdering av opplysningene i saken legger nemnda til grunn at klager har fått tilstrekkelig informasjon om investeringen.. Ut fra de opplysninger som foreligger om den informasjon klager mottok og klagers økonomiske situasjon, kan nemnda ikke se at den aktuelle plasseringen fremstår som utilrådelig for ham.. Bankklagenemnda er etter dette kommet til at banken ikke er å bebreide for sin rådgivning i dette tilfellet.. Klager gis ikke medhold..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1217
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-125 - Kausjonsansvar finansavtaleloven § 59 tolkning av kausjonsavtale.. Klager hadde i juni 2007 stilt kausjon på kr 200.. 000 til sikkerhet for et lån på kr 1.. 950.. 000 som datteren og hennes samboer tok opp i banken.. Nemnda la til grunn at klager hadde fått tilstrekkelig informasjon om kausjonsansvaret før hun forpliktet seg.. I et brev til klager hadde banken uttalt: "Kausjonen fell bort når lånet er nedbetalt til kr 1.. 000".. Nemnda fant at lånet ikke kunne anses nedbetalt i kausjonsavtalens forstand ved en nedregulering av lånesaldoen med kr 1.. 334.. 414 etter boligsalg, jf BKN 2007-038.. Nemnda kom til at klager var ansvarlig for kausjonsbeløpet på kr 200.. 000, med tillegg av renter.. I juni 2007 stilte klager kausjon på kr 200.. 000 som datteren og dennes samboer tok opp i banken.. Lånet ble benyttet til å kjøpe en leilighet og til å refinansiere to lån på til sammen kr 380.. 232 som Landaas hadde, blant annet et billån som sto til rest med kr 205.. 169.. Banken krevde tilleggssikkerhet fordi lånebeløpet oversteg taksten på leiligheten.. Det oppsto samlivsbrudd mellom låntakerne, lånet ble misligholdt, og klager ble i september 2008 tilskrevet om at hele lånet var forfalt til betaling.. Kravet ble mottatt til inkasso i november 2008.. Låntakernes leilighet ble våren 2009 solgt for kr 1.. 460.. 000, hvorav kr 1.. 414 ble godskrevet boliglånet.. Restgjeld på lånet inklusive renter utgjorde kr 831.. 035 pr 4.. november 2009.. Klager har anført ved sin advokat at hun ikke fikk tilstrekkelige opplysninger i henhold til finansavtaleloven § 59 før hun kausjonerte.. Klager er av den oppfatning at kausjonen i hvert fall bortfalt etter nedreguleringen av lånet etter salget av boligen.. Det er henvist til at banken i sitt brev av 10.. oktober 2008 til klager ga uttrykk for følgende: Kausjonen fell bort når lånet er nedbetalt med kr.. 200.. 000,- til kr.. 1.. 000,-.. Klager fremholder ved sin advokat at hele kausjonsansvaret må være bortfalt.. Klager ba hele tiden om mer informasjon vedrørende kausjonsansvaret, både i forbindelse med at hun undertegnet og senere.. Hun fikk ikke den informasjon hun hadde krav på.. Klager satt og passet på sitt lille barnebarn under møtet, og hun var i liten utstrekning involvert i samtalen i banken.. Det er ikke riktig at banken ga henne informasjon i en telefonsamtale før avtaleinngåelsen.. Klager ble ikke gjort oppmerksom på at datteren hadde påtatt seg gjeldsansvar for samboerens gamle gjeld.. Det eneste klager ble gjort kjent med, var at hun kunne komme i et ansvar på kr 200.. Noen dager etter møtet i banken forela datterens samboer henne dokumentene som hun underskrev.. De dokumentene som det er henvist til i bankens feildaterte brev av 21.. september 2006, så som tilbuds- og gjeldsbrev og en generell "Orientering om kausjon", mottok hun ikke.. Klager ville trolig ikke fått full forståelse av denne informasjonen uten en muntlig supplerende redegjørelse.. I denne saken må banken ha bevisbyrden for hva som er meddelt og hva som er avtalt.. På bakgrunn av den utilstrekkelige informasjonen, må hele kausjonsansvaret være bortfalt.. Ettersom lånet er nedbetalt med langt mer enn kr 200.. 000 og til langt mindre enn kr 1.. 000, er det  ...   møtet ga uttrykk for at klager stilte sikkerhet for den del av lånet, begrenset til kr 200.. 000, som oversteg leilighetens verdi.. Ut fra det som kommer til uttrykk i bankens brev av 10.. oktober 2008, vil banken legge til grunn at kausjonen var en delgaranti på kr 200.. Bankens brev av 10.. oktober 2008 må forstås slik at kausjonen vil falle bort når låntakerne har nedbetalt lånet med et beløp tilsvarende kausjonsbeløpet, med tillegg av renter og omkostninger.. I dette tilfellet var det ikke foretatt noen delbetalinger på lånet.. Banken fastholder etter dette at klager er ansvarlig for kausjonsforpliktelsen på kr 200.. 000 i henhold til den inngåtte kausjonsavtalen.. Videre går kausjonsansvaret ut over kausjonsbeløpets ramme med hensyn til avtalte lånerenter og omkostninger ved låntakerens mislighold.. 000,- som datteren og dennes samboer tok opp i banken.. Lånet ble benyttet til å kjøpe en leilighet og til å refinansiere eldre gjeld som datterens samboer hadde.. Kausjonen er forfalt, og klagen gjelder spørsmålet om banken kan holde klager ansvarlig i henhold til kausjonsavtalen.. Klager har fremholdt at hun ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hva kausjonen innebar og at den også omfattet eldre gjeld.. Banken har på sin side vist til at klager både i en telefonsamtale i 2006 og i møtet i banken i juni 2007 ble orientert om hva det innebærer å stille kausjon og risikoen ved dette.. Nemnda bemerker at klager den 11.. juni 2007, den samme dagen som hun undertegnet som kausjonist, underskrev på at hun blant annet hadde mottatt en generell orientering om kausjon, og det fremgår av kausjonsavtalen at kausjonen omfattet eldre gjeld, som ikke var misligholdt.. Nemnda legger etter dette til grunn at klager fikk tilstrekkelig informasjon om kausjonsansvaret før hun forpliktet seg.. Ettersom det ikke er sannsynliggjort at klager ikke ville ha kausjonert hvis hun hadde fått mer informasjon fra banken, finner nemnda at anførselen vedrørende manglende overholdelse av opplysningsplikten, uansett ikke fører frem.. Det er videre anført at kausjonen bortfalt ved nedreguleringen av lånesaldoen med kr 1.. 414 etter salget av låntakernes bolig våren 2009.. Ved kausjonsstillelsen i 2007 ble det avtalt at klager skulle stille helgaranti.. Nemnda finner imidlertid på bakgrunn av bankens brev datert 10.. oktober 2008 til klager, at banken til tross for ordlyden i kausjonsavtalen godtar at kausjonen anses som en delgaranti.. I brevet uttalte banken: Kausjonen fell bort når lånet er nedbetalt med kr.. 000,- til kr 1.. Bankklagenemnda finner at lånet ikke kan anses nedbetalt i kausjonsavtalens forstand ved den nedreguleringen av lånesaldoen som fant sted etter boligsalget, og viser til nemndas flertalls uttalelse i BKN 2007-038.. Nemnda legger for øvrig til grunn at det ikke er foretatt noen delbetalinger på lånet.. Nemnda finner derfor at klager er ansvarlig for kausjonsbeløpet på kr 200.. 000 i tillegg til alminnelige renter av dette beløpet og forsinkelsesrenter ved hennes eget mislighold i tiden etter kausjonens forfall, jf finansavtaleloven § 72, samt inndrivelseskostnader etter finansavtaleloven § 73.. Nemnda viser i denne forbindelse til at klager ikke hadde rimelig grunn til å oppfatte bankens brev av 10.. oktober 2008 slik at banken frafalt sine rettigheter vedrørende renter og omkostninger.. Bankklagenemnda er etter dette kommet til at klagen ikke fører frem..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1216
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-124 - Innvilget kreditt benyttet til kjøp av idolfigurer disposisjoner motivert av klagers mentale sykdom?.. Klager hadde pr 1.. juni en samlet kredittkortgjeld på til sammen kr 125.. 000 i fire finansinstitusjoner, hvorav kr 36.. 000 i innklagede bank.. den innvilgede kreditten var hovedsakelig benyttet til å kjøpe idolfigurer etter Star Wars og Ringenes Herre-filmene på Internett.. Klager led av scizofreni udifferensiert type.. Nemnda kom til kredittavtalen måtte settes til side som ugyldig i henhold til de ulovfestede regler om sinssykdom som ugyldighetsgrunn.. Nemnda bemerket at klagers eventuelle restitusjonsplikt bør begrenses til berikelsen, jf prisippet i vergemålsloven § 37.. Klager ble høsten 2008 innvilget to kredittkort, Postbanken Mastercard og Cresco Gold, med en kreditt på henholdsvis kr 25.. 000 og kr 10.. 000 i DnB NOR Bank ASA.. Bankens utestående krav var pr november 2009 på til sammen kr 33.. 189.. Klager har hovedsakelig benyttet innvilget kreditt til å kjøpe idolfigurer etter Star Wars- og Ringenes Herre-filmene på Internett.. Saken gjelder DnB NOR Banks kredittvurdering samt spørsmålet om klagers avtaleinngåelser var motivert av hans mentale sykdom.. Klagers fullmektig har fremlagt en spesialisterklæring datert 14.. mars 2001 fra en psykiater.. Spesialisterklæringen ble avgitt i forbindelse med søknad om uførepensjon for klager.. Det fremgår av erklæringen at klager har en alvorlig psykisk lidelse, schizofreni udifferensiert type, og at de første symptomene viste seg mer enn ti år før 2001.. Det ble startet med medisinering da klager var i 16-17-årsalderen.. Spesialisten uttalte også at det utvilsomt var klagers alvorlige psykiske lidelse som var årsaken til hans arbeidsuførhet.. Uførepensjon ble innvilget.. Klager har i tillegg stiftet kredittkortgjeld hos andre selskaper, og han hadde pr 1.. juni 2009 en kredittkortgjeld på ca kr 125.. Klager har også fremmet klager mot tre kredittkortselskaper.. Klagene mot to av selskapene er løst i minnelighet i Bankklagenemndas sekretariat ved at de innklagde selskapene har ettergitt halvparten av gjelden.. Klager fremholder ved sin far at DnB NOR Bank ASA har handlet meget klanderverdig.. Klager hadde skattbar inntekt på ca kr 80.. 000, og dette var kun uførepensjon.. Han hadde pantelån i Husbanken på ca kr 450.. Banken burde forstått at en person med en månedlig nettoinntekt på ca kr 15.. 000, pantelån på ca kr 450.. 000, månedlige fellesutgifter i borettslag på nesten kr 4.. 000 pr måned samt vanlige utgifter til mat, klær og transport, ikke har økonomi til å ha kredittkort.. Pr juni 2009 hadde klager månedlige utgifter på kr 14.. 360.. Renten på kredittkortene er på ca 25% p.. , og det meste av de månedlige avdragene går til å dekke påløpne renteutgifter.. Klager har søkt om å få pantelån, men det har han ikke fått.. Det er ulogisk at det skal være så mye lettere å bli innvilget kreditt uten sikkerhet.. De to kortene fra DnB NOR Bank er utstedt med bare ca tre ukers mellomrom, og de største kjøpene skjedde i løpet av noen få netter.. Klager stiller spørsmålet om ikke banken burde ha sett litt nærmere på dette.. Varene ble hovedsakelig kjøpt fra USA, men også fra Kina, Australia og mange andre land.. Det forelå ikke noen angrerett.. Klager er uføretrygdet på grunn av en psykisk sykdom.. Han har i de siste ni årene bodd i egen leilighet og har selv styrt sin økonomi.. Det er de to siste årene det har gått fryktelig galt økonomisk på grunn av anskaffelsen av kredittkortene.. På grunn av mangel på passende behandlingstilbud, har "hjelpen" fra helsemyndighetene vært å fôre klager med medisiner av forskjellig slag, med flere alvorlige bivirkninger..  ...   på kr 465.. Banken la disse opplysningene til grunn i sitt kredittscoringsprogram.. På denne bakgrunn ble kreditten på kr 25.. 000 innvilget.. Da klager noen uker senere søkte om Postbanken MasterCard med en kredittgrense på kr 30.. 000, ble han innvilget en kreditt på kr 10.. Utgangspunktet må være at lånsøker har risikoen for at de opplysninger som gis er riktige og at søkeren har vurdert sin betalingsevne.. Det fins ikke noe felles gjeldsregister, og det er derfor ikke mulig å finne ut om en kunde har kredittkort i andre finansinstitusjoner.. Banken må derfor forholde seg til de opplysningene som kunden gir i søknaden samt undersøke om det er registrert betalingsanmerkninger.. Klager har ikke misligholdt sine betalingsforpliktelser for disse kortene.. Banken foretar ikke kontroll av hvordan kundene disponerer kreditten.. Hvis kortkontrakten misligholdes, kan banken sperre kortet på eget initiativ.. Klagers betalingsproblemer må først og fremst løses innenfor rammen av gjeldsordningsloven.. Banken er villig til å bli med på en slik løsning hvis de øvrige kreditorene blir med.. Det er ikke objektive forhold i saken som har gitt banken indikasjon på at klager var ute av stand til å ivareta sine økonomiske forpliktelser.. Banken har ikke vært kjent med klagers ustabile mentale tilstand.. Det er ikke påvist ytre forhold, verken størrelsen på kredittene eller annet, som entydig trekker i retning av at avtalene var sinnssykt motivert.. Da klager inngikk avtalene med banken, fremsto disse isolert sett som fornuftige og indikerte ikke en manglende realitetsforståelse ut fra oppgitte data.. Kredittene som ble innvilget, var av moderat størrelse.. Banken la til grunn som for andre låntakere at pengene skulle benyttes til forbruk i sin alminnelighet.. Det forhold at klager har brukt et ikke ubetydelig beløp på idolfigurer, tilsier ikke at kjøpene er sinnssykt motivert.. NRK 1 TV har høsten 2009 presentert program som viser at folk samler på de mest unyttige ting uten at det kan sies å være sinnssykt motivert.. Etter dette er det ikke sannsynliggjort at de påklagde kredittene var sinnssykt motivert.. Hvis klagers situasjon var slik at han åpenbart trengte hjelp og burde beskyttes mot disposisjoner han kunne komme til å foreta, burde dette ha ført til at han fikk oppnevnt en person som kunne ivareta hans interesser, for eksempel en hjelpeverge.. I oktober og november 2008 fikk klager innvilget to kreditter på til sammen kr 35.. Nemnda legger til grunn at klager i 2008/2009 stiftet kredittkortgjeld i fire finansinstitusjoner, og han hadde pr 1.. 000, hvorav ca kr 36.. 000 i gjeld til DnB NOR Bank ASA.. Klager lider av schizofreni udifferensiert type som er en alvorlig psykisk lidelse.. Saken reiser spørsmålet om klagers kredittavtaler med DnB NOR Bank ASA eller hans transaksjoner med kredittkortene er motivert av hans psykiske sykdom.. Nemnda finner at det bevismessig må legges til grunn at klager er innvilget til sammen fem kredittkort i løpet av kort tid og at hans formål med å ta opp kredittene, som til sammen var på et betydelig beløp, var å kjøpe idolfigurer.. På bakgrunn av disse omstendighetene er det nemndas vurdering at klagers kredittavtaler med DnB NOR Bank ASA er motivert av hans lidelse.. Nemnda er derfor kommet til at kredittavtalene må settes til side som ugyldige i henhold til de ulovfestede regler om sinnssykdom som ugyldighetsgrunn, som også kan gjøres gjeldende mot medkontrahent i god tro.. Nemnda bemerker at klagers eventuelle restitusjonsplikt i denne saken bør begrenses til berikelsen, jf prinsippet i vergemålsloven § 37.. Klagers kredittavtaler med DnB NOR Bank ASA må settes til side som ugyldige..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1215
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-123 - Innvilget kreditt benyttet til kjøp av idolfigurer disposisjoner motivert av klagers mentale sykdom?.. juni 2009 en samlet kredittkortgjeld på ca kr 125.. 000,- i fire finansinstitusjoner, herav kr 20.. 000,- i innklagede kortselskap.. Den innvilgede kreditten var hovedsakelig benyttet til å kjøpe idolfigurer etter Star Wars og Ringenes Herre-filmene på Internett.. Klager led av schizofreni udifferensiert type.. Nemnda kom til at kredittavtalen måtte settes til side som ugyldig i henhold til de ulovfestede regler om sinssykdom som ugyldighetsgrunn.. Nemnda bemerket at klagers eventuelle restitusjonsplikt bør begrenses til berikelsen, jf prinsippet i vergemålsloven § 37.. I desember 2008 fikk klager innvilget en kreditt på kr 20.. 000 hos Terra Kort AS.. Saken gjelder Terra Korts kredittvurdering samt spørsmålet om klagers avtaleinngåelse var motivert av hans mentale sykdom.. Klager har også fremmet klager mot to andre kredittkortselskaper samt mot DnB NOR Bank ASA.. Klagene mot de andre to kredittkortselskapene er løst i minnelighet i Bankklagenemndas sekretariat ved at de innklagde selskapene har ettergitt halvparten av gjelden.. Klager fremholder ved sin far at Terra Kort AS har handlet meget klanderverdig.. Klager hadde pantelån i Husbanken på ca kr 450.. Pr juni 2009 hadde klager en månedlig uføretrygd på ca kr 14.. 500 og månedlige utgifter på kr 14.. På denne bakgrunn hadde ikke klager økonomi til å få innvilget kredittkort, og dette burde selskapets kundebehandler ha forstått.. Renten på kredittkortene er på minst 23% p.. Det er ulogisk at det skal være så mye lettere å få innvilget kreditt  ...   ikke kan ses å foreligge noe klanderverdig i søknadsbehandlingen.. Søknaden ble behandlet ut ifra en inntekt på kr 186.. 000, og en kredittramme på kr 20.. 000 ble innvilget.. Det ble benyttet en automatisk kredittsjekk.. Det ble ikke funnet betalingsanmerkninger ved kredittsjekken.. Det finns ikke et felles register for kredittkort.. Terra Kort kunne derfor ikke ta med i kredittvurderingen om hvorvidt klager hadde kredittkort hos andre selskaper.. Klagers fullmektig har klandret kredittinstitusjonene for å ha lånt penger til klager til tross for at han selv har gjort det samme.. Sikkerhetsavdelingen hos Teller AS overvåker alle korttransaksjoner på Terra Korts kort.. De har ikke funnet mistenkelig aktivitet med klagers kort.. Klager var ikke umyndiggjort da kreditten ble innvilget.. Det forelå heller ikke informasjon som tilsa at han ikke var kredittverdig.. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for sletting av gjeld.. I desember 2008 ble klager innvilget en kreditt på kr 20.. 000, hvorav ca kr 20.. 000 i gjeld til Terra Kort AS.. Saken reiser spørsmålet om klagers kredittavtale med Terra Kort eller hans transaksjoner med kredittkortet er motivert av hans psykiske sykdom.. På bakgrunn av disse omstendighetene er det nemndas vurdering at klagers kredittavtale med Terra Kort AS er motivert av hans lidelse.. Nemnda er derfor kommet til at kredittavtalen må settes til side som ugyldig i henhold til de ulovfestede regler om sinnssykdom som ugyldighetsgrunn, som også kan gjøres gjeldende mot medkontrahent i god tro.. Klagers kredittavtale med Terra Kort AS må settes til side som ugyldig..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1214
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-122 - Kausjon tegnet rett etter utskrivelse fra psykiatrisk avdeling finansavtaleloven §§ 59 og 60 (1) og (2).. Klager stilte i januar 2008 kausjon på kr 380.. 000 til sikkerhet for et lån sønnen tok opp i banken, med låneformål; "Div i forb.. ferdigstillelse med salg av bolig.. " Nemnda la til grunn at klagers psykiske helse var redusert på kausjonstidspunktet, men at det ikke var omstendigheter som tilsa at det ville stride mot avtl §§ 33 og 36 eller ulovfestede regler om lojalitet i kotraktsforhold å gjøre kausjonen gjeldende.. Det måtte legges til grunn at banken hadde oppfylt sin opplysningsplikt etter fil § 59.. Det var ikke grunnlag for å lempe klagers kausjonsansvar etter fil § 60 (1) eller (2).. Bemerkning om fornuftig låneformål.. Klagen gjelder kausjon på kr 380.. 000 som klager stilte 30.. januar 2008 til sikkerhet for et lån på kr 380.. 000 som hans sønn tok opp i banken.. Det fremgår av kausjonsavtalen at kausjonen er en helgaranti med varighet inntil 30.. januar 2018.. I lånetilsagnet er det angitt at låneformålet var "Div i forb.. ferdigstillelse med salg av bolig".. Lånet ble gitt en løpetid på 10 år.. I en legeattest datert 29.. 6.. 2009 utarbeidet av spesialist fremgår det at klager var innlagt på psykiatrisk avdeling i tre uker i januar 2008 på grunn av alvorlig depresjon.. Ved bankens brev av 30.. juli 2009 ble klager gjort kjent med at det var sendt inkassovarsel til låntaker.. Klagen gjelder spørsmålet om det foreligger et gyldig kausjonsansvar og om det er grunnlag for å lempe klagers forpliktelser i henhold til finansavtaleloven § 60 (1) eller (2).. Klager fremholder at banken ikke har oppfylt sin frarådningsplikt og underretnings¬plikt i henhold til henholdsvis finansavtaleloven § 60 (2) og (1).. Klager skulle ha vært frarådet å stille som kausjonist på grunn av sine manglende økonomiske forutsetninger.. I tillegg har banker plikt til å fraråde lån til låntakere som trolig vil få problemer med tilbakebetalingen.. Klagers psykiske funksjonsevne har vært betydelig nedsatt over lengre tid, så han var ikke i stand til å vurdere konsekvensen av å stille som kausjonist.. På kausjonstidspunktet var låntaker eier av et større bolighus som skulle selges fordi han ikke var i stand til å beholde det.. Låntaker fortalte klager at han var innvilget et midlertidig lån som skulle innfris i forbindelse med salg av huset.. Klager stolte på at låntaker ville innfri lånet så snart han fikk utbetalt pengene fra boligsalget.. Klager oppfattet det slik at lånet også skulle pantesikres.. Klager møtte opp i banken sammen med sin sønn, og saksbehandleren pekte hvor han skulle signere.. Klager kom nesten direkte fra oppholdet ved sykehusets psykiatriske avdeling.. Det ble verken gitt en muntlig eller skriftlig orientering fra bankens side, og klager fikk ikke med seg kopi av dokumentene han signerte.. Banken har ikke oppfylt sin opplysningsplikt etter finansavtaleloven § 59 i denne saken.. Låntakers håp var å få inndekket gjeld tilknyttet huset og et kjøretøy.. Hussalget innbrakte imidlertid ikke nok midler til å dekke annen gjeld, etter det klager har kjennskap til.. Låntaker har hatt store utfordringer i forhold til utdanning og arbeidsliv.. Han var uten arbeid og inntekt på kausjonstidspunktet.. Kommunen han bor i er et gjennomsiktig tettsted, og det må antas å være velkjent også i bankmiljøet at låntaker har hatt det vanskelig og at han fra tid til annen har kommet opp i situasjoner som har gitt ham store økonomiske utfordringer.. Låntaker skal også pr.. i dag være uten arbeid, og det vurderes å prøve å få i stand en gjeldsordning for ham.. Banken har sannsynligvis ikke foretatt undersøkelser vedrørende låntakers økonomi.. I Brønnøysundregistrene skal det fra januar 2008 ha fremgått at låntaker hadde problemer med å betjene et billån.. Enhver beskjeden undersøkelse vedrørende låntakers økonomi ville ha resultert i at banken ville ha avslått lånesøknaden slik de gjorde ved det første bankkontoret låntaker henvendte seg til.. Klager er en anerkjent håndverker som har arbeidet i en årrekke med oppføring av bolighus.. De økonomiske resultatene har vært noe  ...   og lånet på kr 380.. 000 ble tatt opp til dette formålet.. Etter gjentatte purringer fikk låntaker omsider utbetalt halvparten av det han skulle.. Så vidt vites gikk resten til advokathonorar og andre utgifter.. Klager ble behørig informert om hva det ville si å være kausjonist og hvilket ansvar dette innebar.. Kopi av kausjonserklæringen blir alltid utlevert til kausjonisten.. Banken hadde ikke kjennskap til klagers sykdomshistorie og hadde heller ikke foranledning eller mulighet til å skaffe slik kunnskap.. Klagers kausjon synes å være avgitt før låntaker involverte seg i de forhold som beskrives under "låntakers situasjon" i klagen.. For banken fremsto kausjonisten og låntakeren som helt vanlige kunder hvor låneformålet var diverse arbeider i forbindelse med salg av bolig.. Det fremgår ikke av bevilgningsbrevet at det skulle foretas spesielle og raske nedbetalinger på lånet, som skulle tilbakebetales etter annuitetsprinsippet over 10 år.. Inntektsopplysningene for låntaker ble dokumentert med lønnsslipp og skatteseddel for 2007.. Det ble lagt til grunn at han hadde en bruttoinntekt på kr 264.. 000 og en årlig fri disponibel inntekt på ca kr 34.. 000, etter fradrag av skatt, låneutgifter og stipulerte utgifter i henhold til SIFOs satser.. Banken innhentet opplysninger om klagers inntektsforhold fra Creditinform.. Det ble lagt til grunn at klager i 2006 hadde en bruttoinntekt på vel kr 400.. I januar 2008 stilte klager kausjon på kr 380.. 000 til sikkerhet for et lån på kr 380.. 000 som hans sønn tok opp i Nordea Bank Norge ASA.. ferdigstillelse med salg av bolig.. " Klager har fremholdt at han på avtaletidspunktet var alvorlig deprimert og ikke i stand til å vurdere konsekvensen av å stille kausjon.. Klager var nylig utskrevet etter et tre uker langt sykehusopphold ved psykiatrisk avdeling.. Nemnda legger til grunn at klagers psykiske helse var redusert på kausjonstidspunktet, men at det ikke er omstendigheter i saken som tilsier at det vil stride mot avtaleloven §§ 33 og 36 eller de ulovfestede regler om lojalitet i kontraktsforhold å gjøre kausjonsavtalen gjeldende.. Det er også anført at klager ikke ble gitt opplysninger i henhold til finansavtaleloven (fil.. ) § 59 før han kausjonerte.. Klager har imidlertid undertegnet tilsagnsbrevet der lånevilkårene fremgår, og ved sin underskrift på kausjonsavtalen erklærte klager at han hadde mottatt og hatt anledning til å sette seg inn i en generell orientering om den alminnelige risiko ved kausjonsansvar.. Nemnda finner etter dette at det må legges til grunn at banken har oppfylt sin opplysningsplikt etter fil.. § 59.. Nemnda finner videre at det verken har foreligget en frarådningsplikt overfor låntaker etter fil.. § 47 eller overfor klager i henhold til fil.. § 60 (2), slik at det ikke kan være aktuelt å lempe klagers kausjonsansvar etter henholdsvis fil.. § 60 (1), tredje setning, jf første og annen setning, eller § 60 (2).. Nemnda har i sin vurdering blant annet lagt vekt på de opplysningene vedrørende låntakers og klagers økonomi som banken la til grunn i sin kredittvurdering og som tilsa for låntakers del at han ville få en månedlig fri likviditet på ca kr 2.. Klager hadde i 2007 en lønnsinntekt på vel kr 300.. 000 og en gjeldsbelastning på kr 1,5 mill.. Klager har påpekt at hans firma begjærte oppbud to måneder før han kausjonerte og at firmaet hadde Nordea som sin bankforbindelse.. Klager hevder at banken må ha vært kjent med denne forhistorien da han kausjonerte.. Etter nemndas vurdering hadde klager en tung gjeldsbyrde da han stilte kausjon.. Nemnda finner likevel, selv om det også forholdt seg slik at banken var kjent med konkursen, at banken ikke hadde en frarådningsplikt overfor klager etter fil.. § 60 (2).. Nemnda har lagt betydelig vekt på at låneopptaket hadde et fornuftig formål ved at det skulle gjøre det mulig for låntaker å få ferdigstilt og solgt sin eiendom, som han ikke hadde økonomi til å beholde.. Intensjonen var at lånet delvis skulle innfris som følge av salget av eiendommen.. Bankklagenemnda er etter dette kommet til at det ikke er rettslig grunnlag for å underkjenne eller lempe klagers kausjonsansvar..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1213
    Open archive

  • Title:
    Descriptive info: 2010-121 - Investeringsrådgivning Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA - risiko og omsettelighet.. Saken gjaldt bankens rådgivning i forbindelse med klagers plassering av kr 150.. 000 i et eiendomsselskap i mai 2006.. Klager realiserte aksjene i mars 2009, med et tap på kr 81.. 860.. Nemnda bemerket at det var kritikkverdig at klager ikke hadde fått en mer balansert informasjon fra banken som grunnlag for sin investeringsbeslutning.. Nemnda fant likevel at klager samlet sett hadde fått nødvendig informasjon om investeringen.. Ut fra bl.. klagers økonomiske situasjon kunne nemnda heller ikke se at plasseringen fremsto som utilrådelig for ham.. Klagen gjelder påstand om mangelfull og feilaktig informasjon om risiko ved investeringen i Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA (Aberdeen), og muligheten for realisasjon av investeringen.. Klager investerte i 2006 kr 150.. 000 i Aberdeen.. Det fremgår av transaksjonsliste at investeringen ble gjennomført 2.. mai 2006.. Aksjene ble solgt 19.. mars 2009 for kr 68.. 140.. Differansen mellom kjøpesum og salgssum utgjorde således kr 81.. Klager investerte samtidig kr 100.. 000 i aksjefond (Skagen Global/Norge og Fidelity Nordic).. Det er bare investeringen i Aberdeen som er påklaget.. Klager, som er født i 193x, hadde i 2005 og 2006 følgende inntekts- og formuessituasjon: Inntekt 2005: 150.. 000, 2006: 170.. 000, Bruttoformue 2005:150.. 000, 2006: 500.. 000, Gjeld 2005: 100.. 000, 2006: 50.. Klager anfører at han ikke har fått opplysninger om risiko eller andre negative forhold knyttet til investeringen i Aberdeen, og at han ikke ble informert om begrensede muligheter for å komme ut av investeringen.. Han ble kun fortalt at "pengene kommer inn på konto".. Han sa opp medlemskapet i Aberdeen i 2008, og fikk først da vite at det ikke var så lett å si opp og at det var han som var selger av produktet.. Hadde han visst det på investeringstidspunktet hadde han ikke investert.. Han hadde ingen forutsetning for å forstå dette.. Han føler seg lurt inn i investeringen.. Klager opplyser at han våren 2006 solgte en eiendom.. 29.. mars kom salgssummen inn på hans konto i banken.. Klager og ektefellen ble enige om å gi hvert av sine barn kr 40.. 000, hvoretter klager reiste til banken for å ordne det.. Han ble i banken henvist til en rådgiver.. Overføringene til barna ble gjort samme dag.. Siden renten på den tiden var lav tenkte klager å sette noen penger inn i fond, og han og rådgiveren ble enig om at kr 150.. 000 skulle settes inn i Aberdeen.. Hadde klager på dette tidspunktet fått vite de negative sidene ved produktet, og ikke bare de positive, hadde han ikke foretatt investeringen.. Han fikk prospektet etter å ha tegnet kontrakt, og det ble da ikke lest så grundig.. Han stolte på bankens rådgiver.. Klager bestrider at det ble avholdt møte i banken 10.. juli 2006; møtet var 29.. mars 2006.. Alt ble ordnet av banken i møtet, uten at klager var innforstått med det.. Han opplyser at han og rådgiveren var enige om at ikke alle pengene skulle investeres i fond og aksjer da han skulle bruke noe til arbeider på sin bolig.. Fokus Bank bestrider å ha gitt feilaktige, villedende eller mangelfulle opplysninger på vesentlige punkter om Aberdeen.. Det foreligger ikke grunnlag for krav mot banken.. Det er i utgangspunktet investors ansvar å sette seg inn i det produktet det investeres i, og investor selv som må bære risikoen for markeds- og verdiutviklingen.. Banken opplyser at det ble avholdt et møte mellom klager og bankens rådgiver den 30.. I bankens loggsystem er notert følgende etter møtet: "kundemøte gjennomført kr 100.. 000 fases inn i aksjefond, samt kr 150.. 000 API.. Oppfølging 3 mnd.. " Videre er det notert at banken har hatt kontakt  ...   finansmarkedet velger å realisere investeringen tidligere enn forutsatt, kan ikke medføre ansvar for banken.. Ved enhver investering må investor selv bære risikoen for markedsutviklingen.. På investeringstidspunktet hadde klager allerede investert ca NOK 150.. 000 i pengemarkedsfondet Danske Invest Norsk Likviditet.. Han investerte ytterligere NOK 200.. 000 i dette fondet 30.. Da klager allerede var inne i pengemarkedsfond anbefalte banken at NOK 100.. 000 ble plassert i to aksjefond, hhv Skagen Global/Norge og Fidelity Nordic.. Innfasingen i disse to fondene skulle skje gjennom spareavtaler med faste månedlige trekk.. Klagers samlede portefølje fordelt på pengemarkedsfond, aksjefond og eiendomsaksjer med godt over halvparten plassert i pengemarkedsfond er etter bankens vurdering en fornuftig sammensetning med relativt lav risiko i forholdt til avkastning.. I tillegg er størstedelen av porteføljen plassert i svært likvide produkter som lett lar seg innløse.. Banken og klager har forskjellig oppfatning av hvilken informasjon, skriftlig og muntlig, klager fikk før investeringen ble gjennomført.. Klagers fremstilling av saken er meget kortfattet og lite detaljert.. Sekretariatet avga sin vurdering i brev av 25.. Klagen forstås slik at klager krever å bli stillet som om investeringen ikke var foretatt.. Klagen gjelder bankens rådgivning i forbindelse med klagers plassering av kr 150.. 000 i Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA (Aberdeen), som ble foretatt i mai 2006.. Aksjene ble realisert i mars 2009 med et tap på kr 81.. Aberdeens formål er investering i eiendommer fordelt på ulike segmenter, regioner og leietakere.. Klager anfører at han ikke ble informert om risiko og begrenset omsettelighet.. Med nemndas skriftlige saksbehandlingsform vil det være vanskelig å bringe på det rene hva som fakstisk er uttalt i samtaler mellom partene.. Bankklagenemnda legger til grunn at klager, i forbindelse med at han var i banken i anledning et annet ærend, fikk Aberdeen presentert for seg i en omfattende power-pointpresentasjon.. Etter nemndas vurdering gir presentasjonen et ensidig og gjennomgående positivt inntrykk av Aberdeen.. Det opplyses flere steder at det er en annenhåndsomsetning for andelene, at det er moderat risiko og at risiko i fond er lavere enn i enkelteiendommer.. I oversikten over ulemper ved eiendom sies ikke noe om risikoen for redusert verdi og annenhåndsomsetning.. Det er således kritikkverdig at klager ikke fikk mer balansert informasjon fra banken som grunnlag for sin investeringsbeslutning.. Bankklagenemnda har imidlertid i en rekke saker lagt til grunn at investor har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i det produkt man velger å investere i.. Tegningsblanketten, som det må forutsettes at klager har signert, viser til prospektet, og klager har ved sin signatur bekreftet å ha mottatt prospektet og satt seg inn i det.. I prospektet redegjøres det for de ulike risikofaktorer ved investeringsobjektet, herunder risikoen for begrenset omsettelighet.. Det er opplyst at klager også hadde andre investeringer i finansielle produkter, og må således forutsettes å ha hatt noe investeringserfaring.. Det må videre forutsettes allment kjent at det generelt er en viss risiko forbundet med investering i finansielle instrumenter, og at man stort sett kun ved ren banksparing er sikret mot reduksjon av investert kapital.. Investeringen i nærværende sak er foretatt før ny verdipapirhandellov av 1.. Selv om innklagede bank etter nemndas vurdering må kunne kritiseres for sin ensidige positive fremstilling av Aberdeen da produktet ble presentert for klager, legger nemnda etter en helhetsvurdering av opplysningene i saken til grunn at klager samlet sett har fått nødvendig informasjon om investeringen.. Ut fra de opplysninger som foreligger om klagers økonomiske situasjon, kjøps¬forutsetninger og øvrige investeringsportefølje kan nemnda heller ikke se at den aktuelle plasseringen fremstår som utilrådelig for ham.. Det vises til at klager hadde andre likvide midler tilgjengelig til eget underhold og eventuelle andre investeringer.. Bankklagenemnda konkluderer etter dette med at klagen mot banken ikke fører frem..

    Original link path: /index.php?action=vis&uid=1212
    Open archive


  • Archived pages: 282