www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen: Ressurskrevende brukere - økte overføringer til kommunene
    Descriptive info: /.. Arkiv.. 2003.. Ressurskrevende brukere - økte overføringer til kommunene.. Tilbake til 2003.. I forslag til statsbudsjett for 2004 foreslår regjeringen en krafting økning av potten som skal brukes til å kompensere kommunenes utgifter til "spesielt ressurskrevende brukere".. Det er fra 2004 foreslått etablert en toppfinaniseringsmodell for ressurskrevende brukere.. Med "ressurskrevende bruker" mener staten en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse-, pleie- og omsorgstiltak fra kommunen.. Dette kan blant annet gjelde psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede.. For å bli regnet som ressurskrevende bruker, må kommunens nettoutgifter overstige 700 000 kroner per bruker.. Kommunene må selv dekke de første 700 000 kroner per bruker.. For utgifter over 700 000 kroner vil kommunene få kompensert 80 prosent på landsbasis.. Kommuner som har særlig høye utgifter i forhold  ...   millioner fra 2003.. Publisert: 08.. 10.. 2003 21:31:56.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Ressurskrevende brukere - økte overføringer til kommunene".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=24346
    Open archive

  • Title: CP-foreningen: Studenter skriver dagbok på ouch!
    Descriptive info: Studenter skriver dagbok på ouch!.. ouch! er et engelskspråklig nettsted drevet av BBC.. Stedet har en ungdommelig stil, og kommenterer og beskriver samfunnet - og det å leve i det som funksjonshemmet - på en litt annerledes måte.. Nå skriver tre ungdommer dagbok fra sine første dager som studenter.. Link til dagboksiden finner du.. her.. Link til hovedsiden på nettstedet finner du.. Publisert: 03.. 2003 17:44:39.. "Studenter skriver dagbok på ouch!"..

    Original link path: /index.asp?id=24329
    Open archive

  • Title: CP-foreningen: Finansiering av leirene - tom kasse i Direktoratet
    Descriptive info: Finansiering av leirene - tom kasse i Direktoratet.. På møte med ledelsen i Sosial- og Helsedirektoratet i dag fikk CP-foreningen vite at direktoratet ikke har midler som kan brukes til å støtte CP-foreningens sommerleire.. Foreningen må derfor henvende seg til politikerne i det fortsatte arbeidet med denne saken.. Direktør Bjørn Inge Larsen hadde med seg Anne Liungh og Lisbeth Myhre på dagens møte med CP-foreningen.. Det ble tidlig klart at direktoratet ikke har muligheter for å gi tilleggsbevilgninger til CP-foreningens leire.. Bidraget fra direktoratet begrenser seg til den generelle driftsstøtten til frivillige organisasjoner.. I tillegg mottar foreningen et mindre beløp fra såkalte likemannsmidler som kan benyttes til leirene.. Generalsekretær Knut Wærstad uttaler at neste skritt for foreningen nå er å henvende seg direkte til sosialkomiteen på Stortinget:.. - Det er politikerne som kan hjelpe oss i denne saken.. Det er de som har muligheten til å bevilge penger, og få staten til å ta ansvar.. I  ...   for personer med cerebral parese krever betydelig tilrettelegging og helst samlinger av en viss varighet, fortsetter Wærstad.. En tredje vei foreningen vil følge, er å utfordre de regionale helsefortakene:.. - Etter at tilbudet på Frambu falt bort, har foreningen etterlyst regionale samlinger eller leire for barn og unge med CP.. Vi har sett enkelte spredte eksempler på kortere samlinger i regi av barnehabiliteringstjenestene, som nå er organisert under helseforetakene.. Dette kan ikke sammenlignes direkte med foreningens leire.. Likevel vil vi arbeide videre for at helseforetakene skal ta opp denne ballen.. I første omgang tenker vi at det er lurt gå på en av helseregionene, og gjerne alliere oss med et engasjert fagmilijø der.. Hvis vi får etablert noe som fungerer og blir finansiert i én heleregion, gir dette utgangspunkt for å utfordre de øvrige til å gjøre noe liknende, sier Knut Wærstad til slutt.. Publisert: 15.. 09.. 2003 19:46:47.. "Finansiering av leirene - tom kasse i Direktoratet"..

    Original link path: /index.asp?id=24320
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen: Trykktank til Ålesund
    Descriptive info: Trykktank til Ålesund.. Ålesund og Sunnmøre hjelpelag for cerebral parese har reist midler for å kunne tilby behandling med trykktank.. 29.. august ankom tanken Haug Boliger utenfor Ålesund.. Hjelpelaget planlegger oppstart av behandlingen ved årsskiftet.. Sunnmørsposten har intervjuet hjelpelagets leder Kirsten Haugerud.. Randi Rodriguez har kommentert saken på vegne av CP-foreningen.. Les artikkel på  ...   å ikke gi aktiv støtte til oppstart av behandling av cerebral parese i trykktank i Ålesund ut fra den dokumentasjonen som foreligger.. De undersøkelser foreningen kjenner til, viser at behandlingen ikke har effekt.. Sunnmørsposten har laget denne saken etter å ha snakket med CP-foreningen:.. Har trolig liten effekt.. Publisert: 01.. 2003 16:21:47.. "Trykktank til Ålesund"..

    Original link path: /index.asp?id=24213
    Open archive

  • Title: CP-foreningen: Videoanalyse hjalp oss videre
    Descriptive info: Videoanalyse hjalp oss videre.. For familien Steinhaug fra Notodden ble det et vendepunkt i utviklingen til datteren Anne (6) da det ble satt i gang systematisk arbeid med videoopptak og analyse i hele nettverket rundt henne.. Les artikkel på statpeds nettsider.. Trykk her for å lese artikkelen på statped sine nettsider.. Publisert: 07.. 08.. 2003 13:55:32.. "Videoanalyse hjalp oss videre"..

    Original link path: /index.asp?id=24098
    Open archive

  • Title: CP-foreningen: Avslutning for Verkstedet, Berg Gård
    Descriptive info: Avslutning for Verkstedet, Berg Gård.. Etter 36 års drift ble virksomheten ved Verkstedet Berg gård lagt ned fra og med 30.. juni.. Verkstedet ble etablert i CP-foreningens lokaler i instituttbygningene på Berg.. Det skulle være et arbeidstilbud fortrinnsvis til personer med CP som falt utenfor det som da fantes av tilrettelagte arbeidsplasser.. Verkstedet var i så måte forut for sin tid ved å skulle gi arbeid også til mennesker med omfattende fysiske handikap.. Flesteparten av dem som nå har hatt sin siste arbeidsdag på verkstedet har hatt dette som sitt faste tilholdssted i over 15 år.. Bakgrunnen for avviklingen er at det ble stadig vanskeligere å skaffe egnede oppdrag samtidig som Oslo kommune sentralt ikke lengre ville gi økonomisk støtte.. CP-foreningen skal i fremtiden prioritere ressurser på generell økt forståelse og oppmerksomhet i forhold til cerebral parese innenfor  ...   å ansvarliggjøre de enkelte bydelene med sikte på å skaffe en annen jobb for den enkelte.. Ved inngangen til sommerferien er status at samtlige 11 arbeidstagere har blitt innsøkt til en konkret arbeidsplass gjennom sin bydel og aetat.. Foreningen er glad for å konstatere at samtlige har fått signal om at de kan regne med å bli tilbudt plass på det stedet de har søkt.. Alle kan regne med at de vil komme til et nytt arbeidssted der de også vil treffe en eller flere av sine gamle kolleger fra Verkstedet på Berg.. Onsdag 25.. juni arrangerte sekretariatet en avslutningsmarkering for alle som arbeidet på Verkstedet.. Mennesker som har truffet hverandre daglig gjennom tiår skulle ta farvel med hverandre, og stedet de har hatt tilhørighet til.. Nedenfor følger bilder fra markeringen.. 07.. 2003 19:36:00.. "Avslutning for Verkstedet, Berg Gård"..

    Original link path: /index.asp?id=24014
    Open archive

  • Title: CP-foreningen: Endelig personlig assistent
    Descriptive info: Endelig personlig assistent.. Moss avis har snakket med Linda Amundsen som er medlem i CP-foreningen.. Trykk her for artikkel.. Publisert: 19.. 06.. 2003 19:21:44.. "Endelig personlig assistent"..

    Original link path: /index.asp?id=23889
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ung i CP-foreningen.. Ungdomsnettverk i CP-foreningen.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Har du CP eller?.. Unge forteller.. Facebook og chat.. CPU i CP-bladet.. Linker og bloggere.. Venner og kjæresteri.. Fritid.. Skole og utdanning.. Ta lappen?.. Flytte hjemmefra.. Hensikten med ungdomsnettverket er å skape møteplasser, kontakt og synliggjøre unges interesser.. På samling for unge med CP i 2008 etablerte vi en gruppe bestående av 7 ungdommer.. Oppdraget ble å fylle CPU-sidene i CP-bladet med ungdomsstoff og ta initiativ til nye tiltak for unge.. Bildet er fra utarbeidingen av et spagettitårn (!) på samlingen vi hadde  ...   inn i denne paraplyen av ungdomsforeningene til FFO.. Se.. ungefunksjonshemmede.. no/.. for mer informasjon!.. CP-foreningen sentralt arrangerer i 2010 to samlinger for unge med CP, hvor målgruppen er unge med CP i alderen 17 28 år.. Samling 1 Tid: 4.. 6.. Juni sted: Rica Nidelven, Trondheim.. Les mer om samlingen.. Samling 2: Tid: 1.. 3.. Oktober sted: Eidene senter.. HER KAN DU LASTE NED SØKNADSSKJEMA.. Ungdomssamlingen i juni ble utlyst i CP-bladet nr.. 1-2010 og ungdomssamlingen på Eidene i nr.. 2-2010.. Meld deg inn i Unge med CP, CPU på Facebook!.. Publisert: 18.. 2010 09:50:10.. "Ungdomsnettverk i CP-foreningen"..

    Original link path: /index.asp?id=26327
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hjelpetrengende, ikke hjelpeløs.. Selvstendig på fire hjul.. Stines vei.. I en hovedfagsoppgave i psykologi undersøkte Marie Holten hvordan åtte ungdommer med lett CP opplever å være funksjonshemmet.. De oppfatter seg selv som normale, men at andre ofte kan oppfatte dem som annerledes.. I noen situasjoner får de en ”dobbel bevisbyrde”; ikke så funksjonshemmet at andre skjønner at de trenger hjelp og ikke så funksjonsfriske at de stiller likt med andre.. - Jeg har en niese med lett CP og på et tidspunkt ble jeg nysgjerrig på hvordan livet hennes, og kanskje spesielt ungdomstiden, kom til å bli.. Spesielt husker jeg en episode da hun var fire år og sprang rundt huset og lekte med vennene sine.. Hun sprang jo sammen med de andre barna, men de var mye raskere enn henne, så hun var aldri på samme sted som dem.. Jeg tenkte at hun hadde tilgang på den samme arenaen som de andre (kunne gå), men at hun ikke deltok på samme vilkår.. Jeg synes det virket som om hun var innenfor og utenfor på samme tid, og det fikk meg til å lure på hvordan det oppleves, forteller Marie Holten.. Fantes lite forskning.. På dette tidspunktet studerte Holten psykologi, og hun ønsket å finne forskning på hvordan det oppleves å ha CP.. Hun prøvde å finne relevant faglitteratur, men fant lite.. Spesielt lite var det av kvalitativ forskning, altså der ungdommer selv får beskrive hvordan de har det.. - I tillegg hadde jeg et ønske om å skape større forståelse av hvordan det er å være ung og ha CP.. Det er få studier som forteller hvordan ungdommer selv opplever å være funksjonshemmet, sier Marie Holten.. At hun valgte å fokusere på gruppen ungdom med lett CP har sitt utspring i episoden ovenfor.. - Jeg ble nysgjerrig på dem som har en såkalt lett CP fordi de på mange måter ikke møter fysiske hindringer som setter barrierer for deltagelse, men som likevel opplever at funksjonsnedsettelsen har en betydning, forklarer hun.. Hun er klar over at begrepet lett CP ikke er en klar og entydig kategori, men valgte å ta med alle som selv definerte sin CP som lett.. I praksis vil det si at de rekrutterte deltagerne hadde hemiplegi eller diplegi.. - Når det er sagt har jo dette mye med hvordan man definerer seg selv.. Alle åtte ungdommene jeg snakket med definerte seg selv til å ha lett CP, men flere bruker hjelpemidler og oppfatter selv at de har en funksjonshemning.. De er også blitt diagnostisert til å ha CP, sier Holten.. Samtaler og dagbok.. Gjennom CP-foreningen og Trondsletten rekrutterte hun åtte ungdommer i alderen 16-20 år; fem jenter og tre gutter.. Ungdommene er anonymisert, men er gitt følgende navn: Sara (16), William (18), Hanna (18), Tuva (19), Ida (20), Martin (16), Kristoffer (19) og Christina (17).. I april-desember 2005 gjennomførte Marie Holten samtaler med alle åtte.. 1,5-2 timer med hver enkelt samt at fire av dem i en til to uker skrev dagbok om hva de opplevde i hverdagen.. Tema i samtalene var hvordan ungdommene opplever sitt eget liv; det være seg skole, venner, kjærester, familie og det å ha en funksjonshemning.. Holten hadde definert visse temaer som ungdommene kunne snakke om på bakgrunn av hva som fremkom i dagbøkene, ellers fløt samtalen fritt og varierte etter hva ungdommene selv mente var viktig i akkurat deres situasjon.. - Jeg opplevde at alle som deltok i undersøkelsen var svært åpne og at alle hadde historier fra sitt eget liv de hadde lyst til å formidle.. Det virket som om alle hadde en interesse av å skape større forståelse og vise at det at de har CP ikke er deres primære kjennetegn, forteller Marie Holten.. Hun betegner ungdommene som ulike personligheter og med ulike oppfatninger av egen situasjon.. Noe var likevel likt og tilbakevendende, som at de etter Holtens oppfatning delte en bekymring for å bli oppfattet som en som kun har CP.. - De opplever seg selv som normale ungdommer med samme ønsker, drømmer, tanker og behov som alle andre.. På samme tid kan de oppleve at andre betrakter dem som annerledes fordi at de har CP, forteller Marie Holten.. Et flertall av dem opplever at spesielt måten de går på kan tiltrekke seg mange rare blikk og flere frykter at folk, ut fra den synlige funksjonsnedsettelsen, skal konkludere at de også har redusert intellektuell funksjonsevne.. Jeg er så utrolig redd for at folk ikke skal se MEG, men gåingen.. (.. ) At jeg ikke er kognitivt fungerende, at det er noe mer enn bare beina.. (Ida).. I den sammenhengen trekker imidlertid ungdommene selv frem at de også selv kan ha fordommer mot dem som har en sterkere grad av CP enn seg selv og mot psykisk utviklingshemmede.. Jeg merker jo det at selv om jeg har CP selv, så er jeg litt fordomsfull jeg også.. Jeg kan ikke si annet.. Og da tenker jeg at jeg burde være det minst av alle, liksom.. Men jeg tror det er sånn de fleste er.. (Christina).. Flesteparten av ungdommene mener altså at ikke alle forstår at de er normale til tross for at de har CP.. At det bare er kroppen som avviker.. William hadde opplevd at læreren gjorde vondt verre da han i et velment ønske forklarte de andre elevene at William hadde en hjerneskade da ble han tatt for å være psykisk utviklingshemmet.. 20 år gamle Ida forteller i dagboken om en episode hvor en saksbehandler i Aetat mistroisk spurte om hun hadde gode nok karakterer til å komme inn på studiet hun ville søke på:.. Jeg sverger, det var like før jeg trakk meg fra å søke.. Hadde ikke venner vært der og støtta meg, så vet jeg ikke helt om jeg hadde orket å prøve.. Jeg tvilte jo selv på om jeg kunne gå studiet ( ) Så litt egoistisk er det når jeg nå har gitt (saksbehandleren) karakterutskrift med A-er i alle fagene ( ) men for å være ærlig, så hjalp det egentlig lite å bevise for henne.. Men det hjalp mye for å bevise det for meg selv.. Å akseptere gir kraft.. Denne opptattheten av hvordan de oppfattes kan ta ulik karakter hos dem.. De bruker ulike strategier for å mestre denne opplevde ubalansen i eget selvbilde og hvordan andre oppfatter dem.. - Jeg vil si det kommer an på hvor langt de er kommet i utviklingen av egen identitet.. I denne alderen utvikler man jo nettopp sin egen identitet og for  ...   betyr ikke at de er blinde for ting som er negativt, men de har kommet til den erkjennelsen at lite blir bedre av å være negativ og klage.. Men dette kan noen ganger føre til at de presser seg selv til å orke mer enn de egentlig gjør.. Og noen opplever det som ubehagelig å be venner om hjelp.. Jeg er veldig sånn at jeg skal gjøre alt selv.. De gangene jeg faktisk trenger hjelp er i trapper, og hvis det er glatt.. Da spør jeg kan jeg holde i armen din og da får jeg dårlig samvittighet.. Det er pinlig.. Det er ekkelt.. Fordi jeg kan ikke helt si hvorfor det er ekkelt, men jeg får dårlig samvittighet fordi det ikke er deres (venners) jobb.. 19 år gamle Kristoffer, en annen av ungdommene i oppgaven tenker mer ukomplisert rundt det:.. Man drar jo sjelden på byen alene, liksom.. Så det er jo alltids noen som er med, så da kan de jo bare ta et løft eller to.. Det er som regel grei skuring (.. ) Det virker ikke som dem har noe imot et løft.. Det er heller noe som går automatisk, sånn Oi, trapp! En, to, tre løft, liksom.. Situasjonsbetinget funksjonshemmet.. Hjelpebehovet kan altså sette begrensninger for dem, og selv opplever ungdommene at de har en situasjonsbetinget funksjonshemning.. De føler seg ikke alltid funksjonshemmet, bare i enkelte situasjoner.. Enten det dreier seg om glatte trapper, gymtimene på skolen, når de skal bære brettet med mat i kantinen eller når de skal på kinotur med venner.. Det er ingen tvil om at barrierer finnes, både fysiske og mentale.. De fysiske er lettest å sette ord på og beskrive eller lettest å observere.. De er også de som har blitt fokusert mest på i kampen for likestilling og likeverd for funksjonshemmede, mener Marie Holten.. De mentale barrierene er vanskeligere.. - Jeg bruker begrepene indre mentale barrierer.. Det er lett å observere fysiske hindringer som trapper, trange dører osv, i omgivelsene våre som gjør at enkelte områder er vanskelig tilgjengelig for funksjonshemmede.. På samme måten som fysiske barrierer kan hindre funksjonshemmedes sosiale deltagelse, mener jeg at også mentale eller psykologiske hindringer kan virke begrensende på hva funksjonshemmede kan gjøre og hvem de kan være.. Ta eksempelet med byråkraten som ikke trodde at Ida hadde gode nok karakterer til å komme inn på det studiet hun ønsket.. Denne byråkratens fordommer kunne i verste fall ha hindret Ida i å bli student.. Enten ved at det tok motet fra henne slik at hun ikke søkte, eller ved at hun selv begynte å tro på andres fordommer og at hun kanskje ikke passet til å studere likevel.. Selv om man har tro på egne evner, kan man bli demotivert hvis man stadig blir møtt med en oppfatning om at man ikke duger, sier Marie Holten.. Flere av informantene gir uttrykk for at de i visse situasjoner føler seg mindreverdige.. Et eksempel er når det er snakk om kjærester.. Flere uttrykker at de har lav selvfølelse når det gjelder troen på eget potensial som kjæreste.. Jenter er veldig sånn at gutten må være perfekt tilpasset jentas personlighet.. Før var det veldig vanskelig å respektere at gutten hadde det og det problemet.. ( ) Gutten skulle være perfekt og se veldig flott ut, eller veldig han skulle ikke se ut som et troll liksom (.. ) Jeg er ikke som alle andre gutter, jeg har en god personlighet, men jenter ønsker kanskje bare.. noen mindre uskyldig.. (William).. To av jentene har hatt kjæreste og mener det har gjort enormt mye for troen på seg selv det oppleves som et slags stempel på at man er godtatt.. Når han viste at det faktisk gikk an (å bli glad i henne) følte jeg meg mye bedre.. Da fikk CP-en mindre betydning, den ble en mindre del av meg.. Da ble jeg noe annet.. Jeg ble en person som kunne være sånn som alle andre.. Jeg kunne være noe for noen, ikke være den syke.. Samtidig kan det føre til ny bekymring:.. Nå merker jeg at jeg kanskje har sjangs jeg også, og da blir jeg egentlig redd.. For etter hvert så finner de ut at jeg har CP og alt mulig rart, og da er det ikke noen vits lenger, for da blir jeg bare sett på som dum og rar og alt.. Men så sier vennene mine at det er omtrent ingen som ser at jeg har det, og når dem blir kjent med meg så tenker dem ikke over at jeg har det.. Det er bare inni mitt hode, Men jeg merker at jeg fortsatt kan få litt panikk på akkurat det feltet der, så det er vanskelige ting altså.. Redselen for at man ikke er bra nok til å få seg kjæreste er samtidig ett område hvor Marie Holten er opptatt av ikke nødvendigvis har årsak i at ungdommene har CP.. - På alle områder kan alle mennesker innimellom oppleve at vi ikke strekker til eller at andre oppfatter oss annerledes enn vi selv liker å fremstå.. For disse ungdommene og mange andre kan det ofte være lett å forklare problemer som oppstår med at de har CP, men det er jo ikke nødvendigvis derfor.. Det å føle seg annerledes og tvile på om man noen gang kommer til å få seg kjæreste er jo helt normale ungdomsopplevelser for veldig mange.. Når man har CP blir det lett å forklare det med at man har CP, men det er jo ikke nødvendigvis derfor man ikke har hatt kjæreste ennå.. Dette er et av områdene hvor disse kanskje ikke skiller seg ut fra andre ungdommer, sier Holten.. Når det er sagt er det likevel klart at de åtte unge i undersøkelsen beskriver noe andre unge med en funksjonshemning kan kjenne seg igjen i.. Selv om de opplever at de strever med en slags dobbelthet ved at de har lett CP har de en funksjonshemning som gir betydning i livene deres.. Marie Holten er nå interessert i at funnene skal komme til nytte.. - Jeg kommer gjerne og presenterer oppgaven og funnene mine blant noen som jobber med ungdom med CP, og kanskje også blant de som har CP selv.. Min drøm er å lage et slags ressurshefte som kan brukes i skolen av lærere som har elever med CP i klassen, sier Holten.. LAST NED HELE OPPGAVEN HER (PDF).. Artikkel fra CP-bladet.. Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag.. Publisert: 05.. 05.. 2010 11:56:44.. "Normal, men annerledes"..

    Original link path: /index.asp?id=38637
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Idrettstilbud.. Møteplass med musikk i sentrum.. Ordninger som kan være til hjelp.. CP-foreningens sommerleire:.. CP-foreningen arrangerer hvert år tre sommerleire; en for barn, en for ungdom og en for voksne.. CP-foreningen ansetter egne hjelpere, slik at alle - uansett funksjonsnivå, kan delta.. Søknadsfristen går hvert år ut 1.. februar, og plassene fylles fort opp.. Følg med i CP-bladet og her på cp.. no for mer informasjon, på Om CP-foreningen og leirtilbud.. (Bildet er fra CP-foreningen ungdomsleir i 2006).. Idretten arrangerer også leirer, dette inkluderer:.. - Aktivitetsleir for fysisk funksjonshemmede på Haraldvangen i Hurdal, Hove.. - Handicapidrettsleir for fysisk funksjonshemmede på Hove og.. - Idretts- og aktivitetsleir (B U Leiren) for fysisk funksjonshemmede på Tromøy i Arendal.. Fristene varierer, følg enten med på.. www.. eller på.. idrett.. ( Funksjonshemmede og deretter kurs, konferanse, tema og arrangementer.. Både Beitostølen Helsesportsenter (.. bhss.. ) og Valnesfjord Helsesportsenter.. vhss.. arrangeres ulike aktivitetsopphold i løpet av året,.. Noen er spesifikt for personer med CP, de annonseres som oftest på cp.. no eller/og i CP-bladet.. Men også andre typer opphold/tilbud kan være aktuelle og gå på tvers av  ...   du vil fraråde andre å dra til?.. Skriv gjerne inn din kommentar under artikkelen!.. Publisert: 11.. 04.. 2010 15:24:17.. "Leire og aktivitetsopphold".. Av:.. Cp-foreningen.. 18.. 01.. 11 | 10:22.. Hei Jane.. Dersom du er medlem i CP-foreningen kan du søke på sommerleir.. Du som er 15 år kan søke på barneleiren til CP - foreningen som arrangeres på Risøya Folkehøyskole.. Leiren varer fra 24.. juni til 2.. juli og er for barn og unge i alderen 10 - 17 år.. Du må søke på eget skjema for leiren.. Du kan gå inn på CP-foreningens startside og trykke deg nedover på siden til du ser overskriften: Sommmerleire 2011.. Går du inn der, finner du søknadsskjema til leiren.. Du kan også sende oss en e-post: post@cp.. no og be om å få søknadsskjemaet tilsendt.. SØKNADSFRISTEN ER 1.. FEBRUAR!.. Upassende innhold?.. Jane.. 10.. 10 | 19:49.. Heisann!.. Jane her 15 år gammel.. Har hørt at det har blitt arangert leirer for barn \ ungdom med CP.. Bare lurte på om det var mulighet for å delta ? Og hvordan ?.. Godt med beskjed!.. 10 | 19:48..

    Original link path: /index.asp?id=39581
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Arbeidslivet.. Voksne forteller.. Rettigheter i arbeidslivet.. Hvorfor er det så mange med CP som ikke får jobb?.. Inkludering, men også et verdig liv på trygd.. Voksne med CP om arbeid.. Er det et arbeid å skrive?.. Bil og transport.. Hjelpebehov og tilbud.. Ferie og fritid.. CP i et livsløp.. Levekårsundersøkelsen slår fast at under halvparten av funksjonshemmede er i arbeid, men tallene for personer med CP er enda lavere.. To undersøkelser står sentralt når det gjelder statistikk over sysselsettingen i Norge.. For det første gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) årlige arbeidskraftsundersøkelser (AKU).. Tallene fra 2008 viser at sysselsettingsraten i den generelle befolkningen mellom 15-66 år var på 77,3 prosent.. I andre kvartal 2008 gjennomførte også SSB en tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede.. Denne inngikk i en større levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne.. Levekårsundersøkelsen var på oppdrag og i samarbeid med en rekke forskningsinstitutter (1), og viste på en rekke områder store forskjeller i levekår mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen.. Tall derfra viser at andelen funksjonshemmede i arbeid har vært stabil på rundt 45 prosent de siste ti årene.. Hvordan forskerne definerer å være funksjonshemmet varierer imidlertid mye, noe som gir store utslag.. Avhengig av hvor bred eller hvor smal definisjonen er, vil andelen funksjonshemmede i den norske befolkning variere fra 8 % (de som svarer at de har varig sykdom/nedsatt funksjonsevne og opplever store begrensninger) til 28 % av befolkningen (de som svarer at de har varig sykdom og/eller nedsatt funksjonsevne).. - Tallene må ikke ses som absolutter, men er avhengig av måten en måler på, sier forsker ved NTNU, Jan Tøssebro.. Han påpeker likevel at jo smalere en avgrenser nedsatt funksjonsevne, desto færre er i jobb.. Eller: jo mindre funksjonshemningen er jo større er sjansen for deltagelse i arbeidslivet.. Hva vet vi om arbeid og CP?.. Verken i SSBs arbeidsmarkedsundersøkelser eller i levekårsundersøkelsen oppgis noen spesifikke tall for andelen unge og voksne med CP i ordinært arbeidsliv, men i Reidun Jahnsens doktorgrad Being adult with a childhood disease a survey on adults with cerebral palsy in Norway fra 2004 er den typiske yrkesaktive med CP en ung person med høyere utdannelse og få funksjonsproblemer.. Blant hennes totalt 406 voksne med CP er alle grader representert, men med en viss overvekt på lettere grad av CP.. Utviklingshemmede var ikke inkludert.. Likevel hadde kun en drøy tredjedel av deltakerne lønnet arbeid (fra 20 % til 100 % stilling).. Med utgangspunkt i Reidun Jahnsens doktorgrad skrev ergoterapeut Lisbeth Villien hovedfagsoppgaven Idealer og realiteter en kartleggingsundersøkelse av yrkesaktivitet hos voksne med cerebral parese.. Der sammenlignet hun gruppene yrkesaktive med CP (134 personer) med de i undersøkelsen som var 100 % uføretrygdet (188 personer).. Villien ønsket å finne nærmere ut hvilke faktorer som kjennetegner dem som er i lønnet arbeid sammenlignet med dem som er uføretrygdet.. Noen sentrale funn her er:.. - Majoriteten av de yrkesaktive hadde mild (67,9 %) og moderat grad av CP (29,1 %), mens det var flest personer med moderat grad av CP (52,9 %) blant de uføretrygdede.. - Begge kjønn var representert i utvalget, men blant de yrkesaktive var det 16,4 % flere menn, mens det var 8,6 % flere kvinner blant de uføretrygdede.. Majoriteten av mennene jobbet 100 %, mens halvparten av kvinnene jobbet 100 % og litt under halvparten var 50 % yrkesaktive i kombinasjon med 50 % trygd.. - Gjennomsnittsalder for både yrkesaktive og uføretrygdede var 34-35 år.. - Det var få yrkesaktive over 50 år.. - Fysisk trøtthet steg  ...   i denne sysselsettingsraten.. - Ja, det er vanskelig å få seg jobb som funksjonshemmet.. Og det overrasker meg ikke at tallene for CP er lavere enn tallene som gjelder kategori funksjonshemmet totalt, for den gruppen inkluderer jo rubbel og bit av problemer og plager mennesker har.. Mange med CP har jo sammensatte problemer og en varig funksjonshemning, sier fagpolitisk rådgiver for levekår og arbeidsliv i FFO, Stian Oen.. Han bekrefter at både utestenging og utstøting av arbeidslivet er høyst tilstedeværende også i dagens arbeidsliv og at det har skjedd liten utvikling de siste årene.. Stort mangfold.. I SINTEF-rapporten De sa at CPén min ikke ville bli verre utført av Marit Hoem Kvam i 2000 ble de 37 voksne med CP i alderen 27-63 år også spurt om tilknytning til arbeidslivet.. Av dem var kun 14 i ordinært arbeid, mens 41 % ikke hadde noen form for arbeid, kun uføretrygd og/eller andre offentlige ytelser.. Noen av uttalelsene fra disse 37 viser mangfoldet:.. Det er nesten det eneste jeg savner å gå på jobb.. Tjene penger.. Jeg hadde nok klart det , sier en av dem som aldri har vært i arbeid.. Mens en annen sier: Jeg har hatt en fin jobb.. Men jeg jobbet nesten vettet av meg for å få alt til, og det har gått utover helsa.. Nå vet jeg i hvert fall at jeg ikke vil ha noen jobb som sliter meg helt ut.. Mens en tredje sier: Jeg kunne hatt en mer ansvarsfull jobb.. Men de tror visst at jeg tenker like dårlig som jeg går.. Et slikt mangfold innen CP-gruppen illustrerer godt hvor vanskelig det er å si noe generelt om problemer og mest mulig effektive løsninger, kommenterer CP-foreningens generalsekretær, Eva Buschmann:.. - Dette er helt klart et vanskelig felt for oss, fordi vi har medlemmer som varierer så sterkt i funksjonsnivå og som stiller med vidt forskjellige utgangspunkt.. Noen klarer seg helt fint i arbeidslivet, andre trenger litt hjelp og tilrettelegging, mens andre igjen kanskje aldri har eller blir gitt en reell mulighet for å delta i ordinært arbeidsliv.. I CP-foreningen vet vi at samfunnets forventninger om yrkesdeltagelse påfører mange av våre medlemmer vonde opplevelser.. Arbeid, verken 20 % eller 100 % er en reell mulighet for alle, og da blir det desto viktigere at de blir møtt med respekt og tilbud om gode tilpassede ordninger, slik at de kan leve meningsfulle liv utenfor ordinært arbeidsliv.. Det er dessverre ikke situasjonen i dag.. Mens andre igjen forteller at de føler seg stemplet fordi de har en medfødt diagnose og ikke får anledning til å slippe til selv om de så gjerne vil.. Dessverre har vi mange eksempler på at verdifulle ressurser går til spille for samfunnet fordi mange gir opp å kjempe og heller resignerer, sier Eva Buschmann.. 1)SSBs levekårsundersøkelse ble gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (nå nedlagt), helsedirektoratet og forskningsinstituttene NTNU Samfunnsforskning og NOVA.. Artikkelen er skrevet av Solveig Espeland Ertresvaag og ble publisert i CP-bladet 2-2009.. Bildet er hentet fra Aurora Verksted i Bærum, som tilrettelegger varig tilrettelagte arbeidsplasser for arbeidstakere med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming og fysisk funksjonshemming.. Kilder:.. Voksen med cerebral parese, Reidun Jahnsen, Unipub forlag 2006.. Idealer og realiteter Lisbeth Villien, hovedfagsoppgave 2001, seksjon for helsefag, Det medisinske fakultet, UIO.. De sa at CPen min ikke ville bli verre , Marit Hoem Kvam, SINTEF-rapport 2000.. helsedirektoratet.. no/sosialinkludering.. ssb.. nav.. Publisert: 06.. 2012 14:18:03.. "Med CP i arbeidslivet"..

    Original link path: /index.asp?id=38953
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221