www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Besteforeldre.. Rettigheter for besteforeldre.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Hva slags liv vil barnet mitt få?.. Foreldre forteller.. Søsken.. Besteforeldre - ressurs eller plage?.. Råd.. Ferie og fritid.. Tilbud til foreldre.. Barnehage.. Skole.. Behandling og hjelpemidler.. Har besteforeldre til barnebarn med nedsatt funksjonsevne noen egne rettigheter?.. Svaret blir; Ikke spesifikt, men barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har behov for en rekke tjenester, som ofte gis av mange forskjellige instanser og etater.. Rettighetene er fastsatt i lover og forskrifter, men kan variere fra kommune til kommune.. Mange av disse rettighetene kan også gjelde bestemor eller bestefar.. Rettighetene omtalt i denne artikkelen har hovedsakelig foreldre som målgruppe.. Men i tilfeller hvor besteforeldre yter en ekstra stor innsats kan det også være aktuelt at disse mottar ytelsene.. Dersom foreldrene allerede får en ytelse, f.. eks hjelpestønad, kan ikke også besteforeldrene få samme ytelse.. Kommunens sosialtjeneste.. Kommunens sosialtjeneste har ansvar for å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.. Sosialtjenesten kan bidra til økonomisk og sosial trygghet for enkeltmennesket.. Andre tjenester sosialkontoret yter er f eks praktisk bistand og opplæring til de med et særlig hjelpebehov, avlastningstiltak for personer og familier med tyngende omsorgsarbeid, støttekontakt, plass i institusjon og lønn til personer med særlig omsorgsarbeid.. Den berettigede etter loven har bare en generell rett til nødvendig hjelp og ikke til en bestemt tjeneste som f.. eks.. hjemmehjelp, sykehjemsplass mv.. I praksis er det ikke minst kommunenes økonomi og egne prioriteringer som er bestemmende for omfanget av den hjelp den enkelte får.. Det kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder omfanget av hjelp i tilnærmet samme situasjon.. Avlastningstiltak.. Den som ikke er i stand til å klare seg selv, og er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål, har krav på sosialtjenester etter sosialtjenesteloven 4-2.. En slik tjeneste er blant annet avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.. Bestemmelsen er ikke begrenset til omsorg for familiemedlemmer, og omfatter både frivillige omsorgsytere og foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn.. Formålet med avlastningstiltak er å hindre utmattelse hos omsorgsutøverne.. Lønn fra kommunen kan ytes til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid.. Det er ikke et vilkår at vedkommende som utfører arbeidet må være i slekt med den hjelpetrengende, men ordningen er utvilsomt mest brukt blant familiemedlemmer.. Her kommer også besteforeldrene inn.. Omsorgslønn har samme formål som hjelpestønad men gis til den som utøver omsorgen.. Likevel skal hjelpestønad ligge i bunn ved vurderingen av om omsorgspersonen skal få omsorgslønn.. Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom.. Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger under fravær fra  ...   er en stønad til den som trenger hjelpen, barnet, og administreres av NAV.. Pleiepenger.. Pleiepenger har delvis samme formål som hjelpestønad.. Pleiepenger skal imidlertid kompensere for tapt arbeidsinntekt for foreldrene eller andre omsorgspersoner, mens hjelpestønad er en kompensasjon for utgifter som barnet har til et privat pleieforhold.. Det kan derfor gis hjelpestønad til barnet uavhengig av om en av foreldrene er tilstått pleiepenger.. Den eller de som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, kan få pleiepenger fra folketrygden.. Det er vilkår at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene.. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger, f.. eks besteforeldre, dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.. Dette forutsetter at den aktuelle besteforelderen er yrkesaktiv og har rett til sykepenger.. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.. Hovedregelen er at det ikke skal utbetales pleiepenger ved varig pleiebehov hos barnet.. Den aktuelle trygdeytelsen er da hjelpestønad.. Det kan likevel gis pleiepenger når sykdommen forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase.. Pleiepenger kan også gis i forbindelse med alvorlig og livstruende sykdom og til den som pleier en nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase.. Ordningen administreres av NAV.. Opplæringspenger til en med omsorg for et barn med nedsatt funksjonsevne.. Den eller de som har omsorgen for langvarig syke eller barn med nedsatt funksjonsevne, og som må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, kan gis opplæringspenger fra folketrygden.. Dette gjelder også andre enn barnets foreldre, som besteforeldre.. Denne ordningen administreres av NAV.. Opplæringspenger kan også tilstås i forbindelse med behandling som kan defineres som en spesialisthelsetjeneste (lov om spesialisthelsetjeneste 1-2) eller som foregår i institusjon som er godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven 4-1.. Opplæringspenger kan i visse tilfeller gis ved et privat spesialpedagogisk behandlingstilbud.. Det kan også ytes opplæringspenger og refusjon av reiseutgifter ved kompetansesentra for sjeldne funksjonshemninger.. Artikkelen er skrevet av Vibeke Morken, Webjuristene.. Artikkelen er hentet fra CP-bladet nr.. 4-2007.. Publisert: 11.. 04.. 2010 15:46:01.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Rettigheter for besteforeldre".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=38763
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Om løsrivelse – en mor forteller.. ”Det var tøft å se leiligheten nesten ferdig.. Da kom tankene tilbake – og klumpen i halsen ble stor.. Det ble liksom alvor”.. Ragna B.. Langlo er mor til Jørgen B.. Langlo, som har CP og er multifunksjonshemmet.. I denne artikkelen beskriver hun prosessen rundt Jørgens løsrivelse og flytting hjemmefra og inn i egen bolig.. Hun gir også tips til andre i samme situasjon.. Min drøm var:.. At noen stikker innom Jørgen på vei forbi - på tur med hunden etc.. At tjenesteyterne synes det er kjekt med uventet og uformelt besøk.. At det ikke er vanskelig for andre å besøke Jørgen.. Jeg vil at det skal føles naturlig, ikke forpliktende besøkene behøver ikke å vare evig over flere timer.. At hjelpemidler for besøkende som Min historie, fotoalbum, postkort osv - kan gjøre det lettere å snakke med Jørgen for de som besøker ham.. At vi som foreldre skal slippe å ha dårlig samvittighet fordi vi ikke var hos Jørgen i dag.. At Jørgen får post brev og kort i postkassen sin.. At Jørgen ikke bare blir en beboer og hans leilighet bare blir en plass.. At Jørgen ikke blir glemt.. Disse tankene ble presentert på et ansvarsgruppemøte under forberedelsene til Jørgens flytting hjemmefra.. Jeg hadde lenge tenkt på at Jørgen en dag skulle flytte i egen bolig.. Jeg hadde nok tenkt mer på dette enn pappaen til Jørgen, og synes jeg hadde vært mer realistisk enn ham.. Hadde det vært opp til faren så hadde kanskje Jørgen bodd hjemme hos oss ennå, fordi han gjerne ville være helt sikker på at Jørgen fikk det like godt som hjemme hos oss.. Men selv om jeg følte meg forberedt på den prosessen vi skulle igjennom, var jeg langt fra forberedt likevel.. Nå har Jørgen bodd i egen bolig i snart seks år.. Han er en multifunksjonshemmet ung mann som trenger tilsyn og tjenester både dag og natt.. Han koser seg i leiligheten sin og vi som forelde har fått tid til å være foreldre (og ikke minst ektefeller)- ikke bare omsorgsytere.. Det er koselig å komme på besøk og det er enda koseligere når Jørgen er på besøk og overnatter hos oss.. Hvordan har prosessen gått? Hva må være på plass?.. G.. Hernes uttalte at Akkurat da jeg hadde lært alle livets svar - forandret alle spørsmålene seg.. Vi følte det vel slik da Jørgen ble født.. Før fødselen tenkte at vi at vi hadde alle svarene, alle løsningene på livene vårt videre.. Nå fikk vi tusen spørsmål som vi gjerne ville ha svar på helst med en gang.. Alle familier med funksjonshemmede familiemedlemmer vet hva det vil si å måtte forholde seg til alle personene på alle kontorene i alle systemene.. Avlastning er i grunnen første forberedelse på løsrivning både for barnet og foreldrene.. For det er løsrivelse det er snakk om når barnet skal flytte i egen bolig.. I vårt tilfelle var det vi foreldre som måtte forberede oss mest.. Både praktisk og følelsesmessig.. Denne løsrivelsesprosessen er helt annerledes enn når bror og søster flytter ut.. Vær ærlig.. Det å være ærlig overfor seg selv og overfor sin partner er viktig.. Være ærlig også i forhold til de tanker som dukker opp tørre å sette ord på tankene og snakke sammen med sin partner - eller noen andre som står en nær.. En av tankene som kom til meg, var jeg helt uforberedt på:.. Ville Jørgen bli borte for oss? Ville det bli som om han var død?.. Andre tanker var slike som lett kan gi dårlig samvittighet:.. Jeg ønsker at Jørgen skal flytte, jeg er sliten, jeg greier ikke mer etc.. Pappaen til Jørgen og jeg delte alltid på den praktiske  ...   behov som et menneske, en ungdom som skal flytte for seg selv? Hva må gjøres for at han skal trives? Hvem må samarbeide? Hvilke arenaer må på banen ? Har alle samme oppfatning av begrepet sosialt nettverk ? Hvordan skape sosiale møtepunkter?.. Ansvarsgruppemøtene var viktige for oss.. Der kunne vi komme med våre tanker og spørsmål.. Jeg kunne kontakte vår person i systemet og legge frem mine ønsker og samtidig være ærlig på uenigheten mellom pappa`n og meg med henhold til utflytting.. Vi ble begge innkalt til møte der Jørgens pappa fikk stille alle de spørsmålene han hadde, og diskutere Jørgens tjenestebehov.. Det var viktig for pappaen at han var sikker på at behovene ble ivaretatt på en kvalitetsmessig god måte.. Jørgen måtte være i sentrum, ikke vakter og turnus.. Noe som jeg satte umåtelig stor pris på var at vi fikk tid til å gi all vår informasjon om Jørgen til den som skulle ha ansvar for Jørgen i hans nye bolig og de lyttet! Dette skulle vel bare mangle, men det har vi ikke alltid opplevd.. Innflytting.. Så kom tiden da huset med de fem leilighetene skulle bygges.. Bydelen planla en bolig som var skreddersydd for personer med store hjelpebehov.. Vi fikk delta i hele prosessen.. Komme med innsigelser til tegningen, velge leilighet farger på vegger og gulvbelegg.. Vi var stadig på befaring i byggeprosessen.. Det var tøft å se leiligheten nesten ferdig.. Da kom tankene tilbake og klumpen i halsen ble stor.. Det ble liksom alvor.. Alle ønskene og tankene ble med ett så konkrete.. Vi gledet oss men gruet oss også.. Vi ble opptatt av innredning, noe Jørgen ikke kunne hjelpe til med.. Hans søsken, en eldre søster og bror var da til stor hjelp med å innrede en ungdomsleilighet ikke en mamma leilighet.. I starten hadde ikke systemet tilstrekkelig med personer.. Løsningen ble at Jørgen skulle være hjemme en uke, så en uke i leiligheten.. Jeg trodde dette ville være en ideell løsning i starten.. Men slik ble det ikke.. Jeg var nå blitt mentalt forberedt på at han skulle flytte og så kom han hjem igjen! Samtidig som jeg var glad at han var hjemme så ønsket jeg at han var i leiligheten.. Han var jo flyttet jeg skulle jo ha fri og heller gå på besøk til han.. Også denne gangen opplevde jeg at det var godt å være ærlig overfor seg selv.. Ble drømmen min oppfylt?.. Svaret er for det meste et ja.. Jørgen blir nå ivaretatt og hans behov er i sentrum.. Han koser seg i leiligheten sin, noe han viser tydelig ved gester og lyder.. Han foretrekker faktisk sin lille hule fremfor fellesrommet.. Han får post, ikke så mye besøk av stikke innom karakter utenom familen.. Han har en gul, syngende kanarifugl, samt massebilder og postkort som leder til samtaler.. Venner er flinke til å sende kort fra reiser og ferier.. Vi har ikke dårlig samvittighet om vi ikke besøker ham hver uke.. Gjensidig informasjon og åpenhet mellom tjenesteyterne og oss er en selvfølge, det samme gjelder respekt.. Det er faste møtepunkt hvor vi som pårørende kan ta opp spørsmål uten at vi føler at vi gir negativ kritikk.. Så konklusjonen er at selv om løsrivelsen var en tøff prosess så er resultatet for alle positivt.. Et råd til slutt må være: snakk med andre som er i samme situasjon.. Det var til utrolig hjelp og støtte for oss som foreldre til verdens skjønneste gutt.. Stikkord som foreteller oss at Jørgen har det bra er:.. forutsigbarhet.. kontinuitet.. medvirkning.. fleksibilitet.. At Jørgen settes i sentrum - at hans livskvalitet er i fokus.. Artikkelen sto på trykk i CP-bladet nr.. 3-2007.. Publisert: 14.. 03.. 2010 15:16:56.. "Om løsrivelse – en mor forteller"..

    Original link path: /index.asp?id=39552
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Likemannssamling ”nye” foreldre.. Snakke med andre?.. CP-foreningen planlegger kurs for " nye foreldre" også i 2010.. Målgruppen for samlingen vil være foreldre som har barn i alderen 2-6 år med CP.. CP-foreningen vet at mange foreldre ønsker å møte andre i samme situasjon.. Å dele erfaringer, få nye innspill og få en mulighet til å bearbeide opplevelser er noe av det samlingen gir mulighet til.. Å lære noe nytt vil også de fleste ha nytte av.. Det vil være erfarne foreldre  ...   galt.. Gleder og utfordringer i hverdagen.. Familie, søsken og oppdragelse.. Samlingen gir også plass for enkelt temaer som fagfolk vil ta opp.. Eksempler på slike tema er:.. Hva er cerebral parese og hvilke behandlingsmuligheter finnes?.. Kurs for nye foreldre vil trolig bli gjennomført høsten 2010.. Kurset vil være en helgesamling og deltakere fra hele landet vil kunne søke om å delta.. Følg med på.. www.. og i CP- bladet for utlysning.. MER OM CP-FORENINGENS LIKEMANNSTILBUD.. Publisert: 08.. 2010 14:40:48.. "Likemannssamling ”nye” foreldre"..

    Original link path: /index.asp?id=39623
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Som medlem i CP-foreningen er du automatisk medlem i den fylkesavdelingen du hører til.. Det er fylkesavdelingene som arrangerer de fleste treff og samlinger for foreldre og familier.. FINN DIN FYLKESAVDELING HER.. Ønsker du å snakke med andre foreldre til barn med cerebral parese?.. Kontakt en av foreningens telefonkontakter/likemenn.. Som medlem i CP-foreningen kan du også ta kontakt med vår rådgiviningstelefonstjeneste.. Spør etter Randi på tlf 22 59 99 00 eller send en e-post til.. randi@cp.. 2010 14:48:00.. "Snakke med andre?"..

    Original link path: /index.asp?id=39534
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Har du CP eller?.. Unge forteller.. Ung i CP-foreningen.. Venner og kjæresteri.. Fritid.. Skole og utdanning.. Ta lappen?.. Flytte hjemmefra.. ”Du ba ikke akkurat om å bli født med CP”.. Jeg har mange tanker om det å være annerledes.. Vi er vel alle litt annerledes? Hva betyr det egentlig å være normal? Det handler om hvem og hva man vil sammenligne seg med.. Når samfunnet ikke er tilrettelagt for en rullestol, ja da blir jeg jo annerledes.. Da blir jeg jo alltid en man alltid må ta spesielle hensyn til, eller hjelpe.. Fordi jeg trenger noe praktisk hjelp og ikke kjører bil, så blir jeg avhengig av andre for å komme meg rundt.. Det er ikke lett å være spontan.. Alt må planlegges.. Det kjennes ikke godt å alltid måtte være avhengig av andre og spørre andre om hjelp.. Jeg har lyst til å være selvstendig.. Jeg har lyst til å være en som kan bidra og hjelpe andre også.. De jeg gikk på barne- og ungdomsskole med, kan velge hvor de selv vil ta utdanning og hvor de vil flytte.. Det kan ikke jeg.. Nå holder vi på med å tenke bolig hjemme i Skien.. Jeg kan ikke flytte hvor som helst.. Når det er politikerne som skal bestemme hvor det er mest hensiktsmessig for meg å bo, da kjenner jeg meg maktesløs.. Da kjenner jeg meg annerledes.. Jeg synes det er viktig at alle vi som er funksjonshemmede, viser oss frem.. Det er viktig at samfunnet og politikerne skjønner hvordan vår hverdag er.. Og det er det bare vi som kan fortelle.. Jeg bruker i hvertfall stemmeretten min..  ...   det viktig at samfunnet tilrettelegger for at vi har tilbud og muligheter til å komme sammen, uansett om man har familie eller noen rundt seg som stiller opp.. Dette burde det vært en lov for.. Jeg har kanskje ikke vært verdens heldigste person, men jeg er jamen ikke den uheldigste heller!.. Normal - men annerledes?.. Joakim Løberg (født 1989) forteller overfor i boken Det er så mye vi kan , utgitt av Jens O.. Simensen i 2009 om det å være ung og ha cerebral parese.. I 2007 skrev.. Marie Holten hovedfagsoppgave.. hvor hun intervjuet ti unge med lett/moderat grad av CP.. Hovedfunnet hennes var nettopp at de unge med CP selv ser på seg selv som normale, men at omgivelsene ofte kan se på dem som annerledes.. Hvordan er det å være ung og ha CP? Livet med CP kan arte seg helt forskjellig fra person til person, og CP-foreningen ønsker å være en forening for dere alle! Det viktigste som har skjedd de siste årene er utviklingen av CPU: faste sider i CP-bladet som er laget av - og for unge med CP.. CP-foreningen har også arrangert flere ungdomssamlinger, og flere skal det bli - følg med!.. Dessverre ser vi ofte at hjelpebehov blir en stopper for deltagelse på tilbud, enten det er rehabiliteringsopphold eller ferietilbud.. Dette jobber også.. CP-foreningen for å gjøre noe med.. I dag er.. Stine Dybvig.. ansvarlig for CPU-sidene i CP-bladet.. Ta gjerne kontakt med henne dersom du har lyst til å bidra.. Stine er også administrator av Facebook-gruppen Unge med CP, CPU.. Meld deg inn!.. Publisert: 02.. 02.. 2012 15:01:03.. "Har du CP eller?"..

    Original link path: /index.asp?id=38431
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Facebook og chat.. Ungdomsnettverk i CP-foreningen.. CPU i CP-bladet.. Linker og bloggere.. Test ut vår flunkende nye chat, og meld deg inn i Facebook-gruppen "Unge med CP, CPU".. Facebook-gruppen finner du her.. CP-foreningen har også egen side på Facebook - den finner du.. HER.. Når det gjelder chatten er  ...   til å teste ut! Det har lenge vært et ønske om en chat-løsning på cp.. no, og nå får dere unge en mulighet til å se om denne løser behovet.. Du finner den nederst på siden.. Tilbakemeldinger til.. nettredaktør Solveig.. mottas svært gjerne!.. 06.. 2010 13:11:41.. "Facebook og chat"..

    Original link path: /index.asp?id=39722
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: CPU-sidene i CP-bladet er av og for unge med CP.. Første gang de ble laget var til CP-bladet nr.. 1-2009.. Har du innspill til saker eller har lyst å skrive selv?.. Da kan du kontakte ungdomsside-redaktør.. David Heyerdahl på epost.. Filene nedenfor er i PDF-format og er av alle CPU-sidene vi har hatt:.. CP-BLADET.. NR.. 1-2010.. CP-BLADET NR.. 4-2009.. 3-2009.. 2-2009.. 1-2009.. Publisert: 12.. 2010 15:22:39.. "CPU i CP-bladet"..

    Original link path: /index.asp?id=38947
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Med CP på Facebook:.. Ung med CP er en åpen gruppe på Facebook.. Meld deg inn og få relevante nyheter om det som skjer.. Du er selvsagt også hjertelig velkommen til å følge CP-foreningens gruppe på Facebook.. Private hjemmesider og bloggere:.. Jonas Helgesson, den svenske standupkomikeren og forfatteren, har gitt ut flere bøker om å leve med CP, ofte i et humoristisk perspektiv..  ...   kombinerer yrket som fysioterapeut med å ha CP.. Mer om ham finner du på.. hkan.. nu.. Svensk rap.. Se den svenske rapperen Madodds på You Tube: CP-skräck.. (evt søk Madodds hvis denne linken ikke skule fungere - på www.. youtube.. com).. Norske bloggere:.. Eva (født 1994) fra Oslo:.. http://eviie.. blogg.. Tonje (21 år) fra Larvik:.. http://higgins.. Publisert: 18.. 11.. 2010 09:22:03.. "Linker og bloggere"..

    Original link path: /index.asp?id=38424
    Open archive

  • Title: CP-foreningen: Stor stas med besøk av Aleksander i Trondheim
    Descriptive info: Arkiv.. 2010.. Stor stas med besøk av Aleksander i Trondheim.. Tilbake til 2010.. ”Det har vært kjempe givende for meg å møte alle her – og det mener jeg altså”, sier en engasjert Aleksander Øverland Berg, kjent fra TV-programmet ”Ingen Grenser” og vinner av ”Gullruten”.. Han var spesielt invitert til ungdomssamlingen som ble holdt i Trondheim i helgen, og fikk det blant annet travelt med å skrive autografer, her til Målfrid Haugnes, Jannike Norheim og Tamarin Varner.. 19 unge med CP fra hele landet deltok på samlingen i regi av CP-foreningen.. Å møte Aleksander.. - få høre litt mer om hvordan det egentlig var å være med på Ingen grenser.. var populært.. Å legge seg med våte klær og å våkne like våt dagen etter å spise knekkebrød til frokost og ikke kunne dusje.. Aleksander delte villig vekk sine erfaringer.. og tilhørerne forstod at virkeligheten på turen var  ...   treffe andre unge med CP.. senke skuldrene og kanskje knytte nye vennskap.. var hovedmålet med samlingen.. Og, skal vi tro deltakernes tilbakemeldinger ble forventningene innfridd og målene nådd!.. Det er midler fra Helse og Rehabilitering som gjør det mulig for CP-foreningen å arrangere to landsomfattende helgesamlinger for unge med CP i 2010.. Samlingen i Trondheim var den første.. Neste samling skal være på Eidene senter i Tønsbergområdet 1.. 3.. oktober.. 2010 10:48:03.. "Stor stas med besøk av Aleksander i Trondheim".. Av:.. Birthe Larsen.. 09.. 10 | 10:18.. Stå på Alexander, er mektig inponert over deg.. Viser berre hva en kan få til med motivasjon og egen viljestyrke for å få oppfylt en drøm.. Eg er selv født med en mild grad av cp og veit at eg må kjempe litt mer enn andre for å klare de ting eg vil.. du er en inspirasjon for oss alle.. Upassende innhold?..

    Original link path: /index.asp?id=40031
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hjelpetrengende, ikke hjelpeløs.. Selvstendig på fire hjul.. Stines vei.. Hele døgnet er Elisabeth Wilhelmsen avhengig av andres hjelp og assistanse.. Hun mener nøkkelen til et selvstendig liv er å bestemme selv hvem som skal hjelpe henne.. Elisabeth har hatt personlig assistent siden hun var 14 år.. Elisabeth Wilhelmsen er født og oppvokst i Oslo.. Hun har tre søsken, bor for tiden sammen med foreldrene i Vinderen bydel.. Som de fleste andre på hennes alder, lever hun et aktivt liv, med skole, trening og sosiale aktiviteter.. Hennes hverdag er imidlertid i langt større grad preget av andres hjelp og assistanse.. Bestemte skoleassistent.. En vanlig dag for Elisabeth starter med at hun står opp i halv sju tiden.. Den nødvendige hjelpen får hun av en hjemmesykepleier/nattevakt som har sovet i samme rom.. - Jeg tenker ikke over at de er der.. De er profesjonelle.. Men hadde en av dem snorket så hadde saken vært en annen, sier Elisabeth og ler.. Hun er vant til å forholde seg til mange mennesker.. - Med CP er man født sånn, og jeg har alltid trengt hjelp til det meste jeg gjør.. Jeg føler ikke at det er en belastning å ha mennesker rundt meg hele tiden så lenge jeg vet at jeg kan få være i fred når jeg trenger det, sier hun.. Etter frokost tar Elisabeth drosje til Lambertseter videregående skole, som ligger ca 20 minutter unna.. Skolen er blant de best tilrettelagte i Oslo, og Elisabeth trives.. - Jeg får utfordringer, og det er bra lærere og godt miljø, samt veldig hyggelige medelever.. Likevel føler hun selv at hun får aller best kontakt med de andre funksjonshemmede elevene.. - Det blir fort sånn, og dessuten var jeg borte fra skolen i åtte måneder.. Jeg mistet derfor kontakt med mange av klassekameratene mine.. Mange assistenter.. Når hun kommer til skolen om morgenen, blir hun møtt av skoleassistenten sin.. - Vi fikk heldigvis gjennomslag for at jeg skulle få være med på å bestemme hvem som skulle bli ansatt.. Det har jeg gjort helt fra ungdomsskolen, sier Elisabeth.. Hun mener dette er viktig, men at det kan være en utfordring å finne rett person.. - For å være helt ærlig tror jeg den dårlige lønnen og kanskje også arbeidsforholdene gjør sitt til at det ikke er så attraktivt å være assistent på skoler.. Det bidrar til at man får mye forskjellig , sier Elisabeth, som imidlertid understreker at hun er godt fornøyd med sin nåværende assistent.. Gjennom hele dagen får Elisabeth hjelp til lesing, diktering, matpauser, doturer osv.. Ved 14-tiden er skoledagen slutt, og enten bærer det rett hjem, eller hun har fysioterapi.. Etter middag kommer en av hennes personlige assistenter hjem til henne.. Elisabeth har nemlig flere.. - Jeg har tatt et valg med å ha mange ulike personlige assistenter i stedet for én fast.. Siden jeg er så ung bruker jeg studenter.. Hver og en jobber mellom fem og ti timer i uken, noe jeg synes er passe.. Det er lett å erstatte ved sykdom, og jeg blir ikke lei dem.. Jeg synes det er en fordel med unge folk, og studenter har gjerne ikke kapasitet til mer, forklarer Elisabeth.. Assistenten hjelper til med en rekke praktiske gjøremål, som kan være alt fra å rydde rommet, gjøre lekser og lage mat, til å gå på kino og å treffe venner.. Elisabeth er imidlertid på vakt mot én ting; assistenten skal verken være venn eller støttekontakt.. - Skulle jeg bli venn med assistenten min, ville jeg be personen om å si opp.. Jeg føler det blir feil at min venn skulle få betalt for å være sammen med meg, og det er feil dersom samfunnet skulle få det inntrykket at venner av funksjonshemmede må få betalt for å finne på noe sammen, mener Elisabeth.. Hun har siden hun var 14 år hatt medbestemmelse i hvem som skal få hjelpe henne.. Den gangen  ...   brukeren som vet best, sier Elisabeth og fortsetter:.. - Videre er det viktig at han eller hun kan kunsten å trekke seg tilbake hvis jeg vil være for meg selv.. At hun er rolig, og skjønner at hun ikke er en støttekontakt, og at det ikke er hennes oppgave å aktivisere meg.. Elisabeth er klar på hva hun ikke ønsker seg:.. - Det aller mest slitsomme er assistenter som hele tiden spør Hva skal jeg gjøre nå da?.. Dessuten må de ikke bli irritert hvis de må stå tidlig opp om morgenen, og hvis de må plukke opp bocciaballen hundre ganger etter hverandre!.. I tillegg til andre praktiske gjøremål trår nemlig assistenten til når Elisabeth trener.. 19-åringen er på landslaget i boccia, og i tillegg til organiserte treninger, samlinger og konkurranser, trener hun på stuegulvet hjemme.. Da er hun avhengig av at assistenten plukker opp baller, gir dem til henne og tilrettelegger underveis.. - Boccia er viktig for meg, og jeg har holdt på med det helt siden jeg var fire år, forteller Elisabeth.. Hun må imidlertid tilpasse treningsmengden etter skolen.. - Jeg skulle vel egentlig gått på idrettslinje, men den gangen jeg undersøkte mulighetene, fikk jeg bare beskjed om at funksjonshemmede ikke kunne gå der, sier Elisabeth og trekker oppgitt på skuldrene.. Derfor blir det mindre trening når hun har mye å gjøre på skolen, men stort sett trener hun frem til 19-tiden på kvelden.. Hennes personlige assistent blir værende frem til cirka 22, og blir da avløst av en nattevakt, som blant annet hjelper henne i seng.. For få timer.. I dag har Elisabeth det samme timeantallet hun fikk som 14-åring, nemlig 30 timer.. Selv om det er mer enn mange andre funksjonshemmede har, synes hun det er alt for lite.. Siden hun har planer om å flytte for seg selv, vil nemlig hjelpebehovet øke.. Hun har derfor søkt bydelen om 90 timer i uken når hun flytter.. - Jeg vil ikke virke kravstor, men jeg synes det er riktig å sammenligne meg med jevnaldrende ungdommer som ikke er funksjonshemmede, sier Elisabeth.. Hun poengterer at hun er i aktivitet fra hun slutter skolen og frem til hun legger seg, og at tretti timer i uken da blir for knapt.. Hun er imidlertid forberedt på at et utvidet timeantall kan bli vanskelig.. - Jeg vet at det er mange som har lavere timeantall enn meg, og jeg synes det er så feil at vi må kjempe for nødvendig hjelp til et verdig og aktivt liv.. Det er mange som må bruke mye energi på å klage, og jeg synes helt klart at staten burde ta mer ansvar for tunge brukere og ikke skyve ansvaret over på kommunene, som ofte har en dårlig økonomi.. For meg er 90 timer faktisk mindre enn det jeg reelt kunne hatt behov for.. Jeg har hatt et aktivt liv så langt, og det akter jeg å fortsette med, sier Elisabeth Wilhelmsen.. I møtet med byråkratiet er det viktig å ikke møte med klørne først.. Hvis man har fått seg et slag i trynet kan det være vanskelig.. Intervjuet er tidligere publisert i CP-bladet nr.. 3-2004.. Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag.. FAKTA OM BPA.. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble lovfestet 1.. mai 2000.. BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.. Ordningen skal være brukerstyrt, noe som innebærer at brukeren tar arbeidslederansvaret for sin/sine assistenter.. For å ha bli vurdert til BPA forutsettes det at brukeren oppfyller vilkårene i sosialtjenesteloven 4-3.. I 4-3 defineres hvem som har krav på hjelp: De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d.. Norges Handikapforbund har utarbeidet et eget hefte om BPA.. 2010 15:12:15.. "Hjelpetrengende, ikke hjelpeløs"..

    Original link path: /index.asp?id=39065
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Som liten jente skrek hun misfornøyd i pulken da det gikk tregt oppover i skibakken og hvinte av fryd da det gikk utfor.. I dag trener hun minst ni økter i uken og vil ikke sitte mer enn nødvendig.. Hvorfor beskriver da Sigrun Bjerke Fosse (23) rullestolen som en god venn?.. I full fart kommer Sigrun Bjerke Fosse trillende ut av dørene på Anna Sethnes hus på Høgskolen i Oslo.. Som andreårsstudent ved lærerutdanningen har hun for lengst blitt kjent med området.. På vei ut trykker hun på bryteren for den elektrisk døråpneren, men synes det går for tregt og dytter i stedet døren åpen med armen mens hun bukserer seg og rullestolen ut på plassen.. Sigrun er utålmodig akkurat som i skibakkene skal ting helst skje raskt.. Ikke lett med lett CP.. Ved siden av studiene som skal gjøre henne til spesialpedagog er Sigrun Bjerke Fosse svært aktiv.. Til sammen trener hun minst ni økter i uken med styrke, pigging og kjelkehockey.. Målet er Paralympics i Torino og hun er på rekrutteringslaget til Norges Skiforbund.. I tillegg sitter hun i arrangementskomiteen av Juniorlekene, er aktiv i Oslo handicapidrettslag og kom nylig inn som styremedlem i CP-foreningen.. Og som om ikke det var nok er ønskedrømmen hennes å gjøre livet bedre for unge med lett CP.. - Jeg føler vi ofte havner mellom barken og veden.. Vi blir aldri helt normale , men strever mot det likevel, sier hun.. For selv om Sigrun med sin høyresidige hemiplegi har en såkalt lett CP mener hun det langt fra er det samme som at det er lett å ha CP.. For har man lett CP så er man verken eller.. Men er alltid litt annerledes.. Har energi igjen.. I et travelt liv er det en stor fordel å ha sin egen bil.. Sigrun kjører daglig mellom leiligheten, studier, trening og møter.. Etter noen timer på høyskolen skal Sigrun hjem.. Så mens CP-bladets utsendte småløper ved siden av, ruller Sigrun i høy fart mot høgskolens underjordiske garasje.. Selv om Sigrun kan gå, brukes rullestolen mye i hverdagen.. - Fra å bruke all energi på å komme meg til og fra et sted, kan jeg nå bruke stolen og heller ha energi igjen å bruke der jeg er, sier Sigrun.. På veien til garasjen snakker hun om den gangen medstudentene fikk høre om hvordan det er å ha CP.. - Læreren kom og foreslo det.. Jeg satte meg på bakbeina fordi det var helt nytt for meg.. Men etter å ha tenkt meg om sa jeg ja.. Læreren og jeg gjorde det sammen.. De ble ganske sjokka over at jeg kjørte bil, og så lurte de på om det å ha CP var vondt, noe jeg måtte bekrefte.. Det haglet med spørsmål, sier Sigrun.. Det var første gangen hun holdt foredrag om seg selv.. Nede i garasjen i full fart mot en blå Mercedes Vito legger Sigrun lattermildt til;.. - Mitt inntrykk er at det egentlig er få som vet hva CP er.. Bilen er et hjelpemiddel som hjelper Sigrun til å være aktiv, men den er ikke det eneste.. Like viktig og kanskje viktigere er rullestolen.. Likevel vegret hun seg for å begynne med rullestol i mange år.. Som liten jente haiket hun med lillesøsterens barnevogn og samtidig var det et sterkt fokus på å kunne gå.. - Jeg tror det der med opp og gå hele tiden og for enhver pris er litt feil.. Sånn var det en del da jeg var liten, forteller hun.. Når det er sagt har Sigrun lite å utsette på foreldrenes valg på vegne av henne.. Tvert imot mener hun de gjorde mye riktig.. Som det å kjøpe leker som gjorde at hun var nødt til å bruke høyrearmen.. I dag husker hun det som gøyale leker - ikke som trening.. Sigrun var tilnyttet barnehabiliteringstjenesten frem til hun var 12 år.. Da ble hun erklært frisk.. I den alderen syntes hun jo det var topp, men det viste seg at problemene etterhvert bygget seg opp og hun ble dårligere.. Mye bevegelse og aktivitet kunne ikke forhindre at kroppen mislikte å gå overalt.. - Jeg bruker enormt mye krefter på å flytte et bein foran det andre.. Det merket jeg blant  ...   bak rattet, svinger ut på Bislett og oppover Sankt Hanshaugen, bruker hun ikke føttene.. Håndgass, automatgir, cruisekontroll og elektrisk håndbrekk er noe av utstyret.. - Jeg bruker bilen kjempemye.. Ved å slippe å bruke føttene blir jeg ikke så fort sliten, sier Sigrun.. Første stopp er shoppingsenteret på Storo.. Der skal hun kikke på noen klær.. I raskt tempo parkerer Sigrun bilen på handikapparkeringen like ved inngangen.. I løpet av det kjappe shoppingbesøket har Sigrun både gått på beina, løftet og kjørt i rullestolen.. Inne på senteret tar hun også rulletrappen i rullestolen.. - Det er litt gøy å vise hva som går an, sier Sigrun mens forbipasserende prøver å la være å stirre på jenta i stolen i rulletrappen.. Ute ved bilen igjen settes stolen på plass igjen baki bilen, og så går turen videre hjem til leiligheten på Hovseter.. På veien forteller hun at hun er svært bevisst på når hun bruker rullestolen.. På shopping er den alltid med.. Samtidig er hun opptatt av at den ikke skal være en hvilepute.. - Jeg har alltid vært bevisst på at jeg ikke skal bli sittende hele tida.. Det er utrolig viktig å bevege seg, blant annet pga blodsirkulasjonen.. Nå bruker jeg rullestolen når jeg skal ut og ikke vet hvor langt jeg skal.. Men hvis jeg f.. eks skal på kino og vet at det er vanskelig med parkering lar jeg den bli hjemme, sier Sigrun.. Hun råder andre gående som begynner å bruke stol, til å tenke igjennom stolbruken.. - Bestem deg for når du skal bruke den og si til deg selv at du for eksempel ikke skal bruke den i visse situasjoner.. Selv bruker hun stolen lite hjemme i leiligheten.. 3-romsen kjøpte hun for nesten to år siden.. Foreldre og kommune hjalp henne økonomisk til å gjøre den tilgjengelig, noe som inkluderte nytt bad med sklisikkert gulv, hev og senkbar vask og ekstra stor dusj med stol, rampe ut til verandaen og et kjøkken med hev og senkbare skap.. - Det er en fin leilighet, men jeg er dessverre ikke her så mye, sier Sigrun og ler.. Hun demonstrerer villig hvordan posituren inntas når hun først er hjemme.. Horisontalt i sofaen er en favoritt når hun verken trener, er på reise, studerer eller er med venner.. Sinte brev.. På stuebordet står en bærbar PC.. Den bruker hun til å holde kontakt med venner hun treffer for sjelden, men også til å skrive sinte brev.. Sigrun har nemlig oppdaget noe viktig etter at hun ble voksen og flyttet for seg selv; Mangelen på tilbud for voksne med funksjonshemninger.. - Jeg brenner veldig for voksenhabiliteringene.. De må innse at jeg med CP har behov for en koordineringstjeneste utover fastlegen min.. Vi med såkalt lett CP er liksom for friske til å bruke habiliteringen, men man ender jo opp med å føle seg som en kasteball i systemet.. Jeg merker at jeg mister funksjoner selv om jeg trener mer og mer.. Det jeg ønsker er å bli fulgt opp en gang i året av noen som har spesialkompetanse på CP.. Rett og slett en individuell plan, sier Sigrun.. Hun har stått på for å få tak i rett hjelp og riktig behandlingsopplegg.. Mange sinte brev til både helseregionen, divisjonsdirektører og avdelingsleger er blitt skrevet og sendt.. I dag sier hun selv at hun har kranglet seg til Botox-injeksjoner hver tredje måned, noe som hjelper henne å slappe av i beinet.. - Men det blir helt feil at man må finne frem til sine egne rettigheter i tillegg til å kjempe for riktig hjelp.. Hva med dem som ikke klarer å skrive sinte brev, da? spør Sigrun irritert.. Hun mener hovedproblemet med dagens system er at det er fastlegen som skal koordinere hjelpen.. - Jeg mener; fastlegen kan være flink, men er jo ingen spesialist på CP!.. Sigrun snakker seg fort varm når det gjelder tilbudet for voksne.. Hun vil selv bidra med sine meninger og handlinger, og har derfor valgt å være aktiv innen både idrett, samfunnsliv og sitt eget liv.. Det begrunner hun selv best i følgende setning:.. - Vil man at noe skal skje så må man jo gjøre noe!.. Artikkelen har tidligere vært publisert i CP-bladet.. "Selvstendig på fire hjul"..

    Original link path: /index.asp?id=39066
    Open archive


  • Archived pages: 1221