www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Unge forteller.. Stines vei.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Har du CP eller?.. Hjelpetrengende, ikke hjelpeløs.. Selvstendig på fire hjul.. Ung i CP-foreningen.. Venner og kjæresteri.. Fritid.. Skole og utdanning.. Ta lappen?.. Flytte hjemmefra.. Da Stine Dybvig (16) begynte på videregående skole ble livet bedre.. Etter flere strevsomme ungdomsår har hun funnet sin egen vei.. Navn: Stine Dybvig.. Alder: 16.. Bosted: Oslo.. Interesser: Film, lesing, trening.. 2003: Stine er 12 år og går i syvende klasse.. I gymmen konkurrerer hun med resten av klassen i rullebrettstafett.. Hun vil være like tøff som de andre og gir alt.. Plutselig kjenner hun voldsomme smerter i den ene hoften.. Den har glidd ut.. Hun må opereres og blir borte fra skolen i månedsvis.. 2008: - Vi tar en lengde til!.. Stine Dybvig (16) fosser frem mot bassengkanten.. Det er onsdag og hun har gymtime.. Mens medelevene på Lambertseter videregående spiller fotball, løper eller har stasjonstrening drar Stine til Bøler bad.. Sammen med assistent Cecilie Røste svømmer hun lengde etter lenge.. Omtrent tusen meter hver uke.. - Nylig var gymlæreren min her og ga oss noen tips, så nå skal vi kjøre flere intervaller i stedet, da blir det ikke like langt, men mer effektivt, sier Stine og fosser videre.. Stine har svømt noen lengder og funnet sin egen vei siden episoden i sjuende klasse.. At svømmetreningen inngår i et gymopplegg i samarbeid med skolen gjør at Stine endelig kan få karakter.. Det er nytt.. Verken på barneskolen eller på ungdomsskolen ble det noe dreis på tilretteleggingen, og hun følte seg ofte som en byrde.. - På barneskolen var det litt sånn at enten kjørte jeg inn i noen eller så løp de inn i stolen.. Jeg var jo med i gymmen, men det var så mye jeg ikke kunne gjøre.. Som liten var det jo ikke så lett å vite hva man måtte passe seg for, verken for meg eller klassekameratene.. På ungdomsskolen svømte hun på egenhånd, men fikk ikke karakter.. - Det går jo helt fint an for meg å få karakter i gym, det må bare tilrettelegges.. Det sa vi på tidlige planleggingsmøter med de fra den videregående skolen.. De var enige, og hadde hatt funksjonshemmede elever før.. Før jul svømte jeg mest alene med assistent, men etter jul har vi fått en god dialog med gymlæreren.. Jeg har deltatt i styrketreningsøktene med apparater og nylig var han på svømmetreningen og ga meg noen tips.. Jeg får også ta teoridelen, forteller Stine.. Styrketreningen styrer hun mest selv.. - Han lar det være opp til meg.. Det synes jeg er veldig greit.. Mange operasjoner.. For Stine har lært at det er lurt å lytte til egen kropp og egne grenser.. Episoden fra gymtimen i sjuende forteller om en jente som tøyde strikken for langt.. Konkurransen resulterte altså med en hofte ut av ledd.. - Det var helt grusomt.. Jeg lå hjemme i seks uker før operasjonen og knasket Paralgin Forte.. Etter operasjonen måtte jeg ha sprikegips fra hofta og ned i to måneder.. Deretter ventet to ukers opptrening på Berg gård, og da kastet jeg opp hver eneste morgen fordi jeg gruet meg sånn til smertene.. Dette var imidlertid ikke første gangen den unge jenta ble operert.. Både da hun var 3, 6 og 9 år var det kirurgiske inngrep i beina.. Ankler, sener og hofter.. Hun ble født med en CP type spastisk diplegi som hovedsakelig har gitt gangvansker.. Som liten jente hadde hun mye spasmer, men akupunktur og kirurgiske inngrep gjorde at de forsvant.. Nå får hun kun spasmer etter operasjoner.. - Beina mine hadde krysset seg helt for meg om jeg ikke hadde blitt operert, så jeg mener det har vært verdt det.. Tross alt, sier hun.. I dag kan hun gå med rullator over kortere strekninger, men bruker for det meste manuell rullestol eller Permobil.. Urettferdig.. Stine ble født i uke 29 med planlagt keisersnitt fordi hun fikk for lite næring og sluttet å vokse.. Å akseptere at hun ikke var som andre var en langvarig prosess.. - Det var veldig tøft for meg da jeg var liten og innså at jeg ikke kunne gå som alle andre.. Jeg syntes det var urettferdig at alle andre kunne gå - bare ikke jeg.. Det var kanskje verst da jeg begynte på barneskolen.. Jeg husker at de andre barna dro opp i skogen for å leke, der var det gøyest.. Dit kunne jo ikke jeg bli med.. Da hun startet på ungdomsskolen ønsket hun å komme i samme klasse som to jenter hun hadde gått med på barneskolen.. De skulle gi henne trygghet på en ny skole, men slik ble det ikke.. - Jeg passet vel ikke inn i gjengen og var sikkert ikke kul nok for dem.. Jeg kjørte Permobil til skolen og de syklet fra meg hver eneste dag.. I tillegg var det mye alliansebygging på skolen, og den gangen følte jeg at de andre så på meg som dum fordi jeg brukte stol.. Det var veldig tøft, forteller hun.. Gradvis og ved hjelp av en god lærer klarte hun etter  ...   er skoleflink og klarer seg bra, men matte, naturfag og kunst og håndverk skaper problemer.. - I mattetimene har jeg egen lærer og en individuell plan, men vi sliter med å finne ut hvordan jeg kan få studiekompetanse uten å gå gjennom hele pensum.. Jeg gleder meg veldig til jeg er ferdig med matte, sier hun.. Naturfag er også problematisk.. - Alt om ting som atomer, ioner etc er tatt ut av pensum, for jeg er ikke så god på det abstrakte, forklarer hun.. Kunst og håndverk som krever finmotorikk er også vanskelig, men fra høsten kan hun endelig konsentrere seg om det hun vil satse videre på.. Stine er glad i norsk og andre språklige fag og tenker seg et yrke innen språk, litteratur eller journalistikk.. Må være forberedt.. Stine har tatt mange tester og utredninger fra blant annet PP-tjenesten, noe som gjør at hun kjenner godt til sine sterke og svake sider, både faglig og sosialt.. Det gjør det lettere å vite hvordan hun vil organisere dagene sine.. - Jeg liker å vite om ting i forveien, det vet alle som kjenner meg.. Tre timer før en kinotur er ikke nok, det kan ødelegge hele opplevelsen.. Det er som om kroppen er der, men ikke jeg, og det føles som et kaos inni meg.. Hvis ting kommer uforberedt på meg kan jeg bli veldig stressa.. Da kan jeg si masse ting hele tiden og gjenta meg selv, jeg er ikke helt meg, liksom.. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror ikke jeg liker følelsen av usikkerhet og ikke være herre over situasjonen.. Jeg trenger å ha forberedt meg på forhånd.. Jeg trenger planer over hva som skal skje i timene og misliker sterkt å møte uforberedt til en time og ikke vite hva som skal skje.. Hun planlegger nøye hvor og når hun skal dra, men noen ganger er det vanskelig å forutse alt.. - Men jeg er forsiktig da.. Går ikke så gjerne i butikken alene for eksempel.. Jeg føler meg så innmari liten når jeg skal bruke bankkortet og terminalen er langt der oppe! Da føler jeg meg dum, og må kanskje be noen om hjelp.. Slike situasjoner prøver jeg å unngå, sier hun og forteller om en slik opplevelse:.. - Jeg skulle ha nytt pass og dro til passkontoret.. Men der var jo skranken så enormt langt opp at jeg bare så vidt fikk øye på damen bak skranken.. Og så skulle hun attpåtil ha signaturen min!.. Familien viktig.. Hun ler litt oppgitt av det nå i ettertid, for stort sett klarer hun fint å heve seg over sånne opplevelser.. Men nettopp slike ting kan være fint å snakke med noen om.. Enten venninnene fra OHIL eller egen familie.. For familien; foreldrene og søsteren Ina (21) har betydd og betyr mye i Stines liv.. - Vi er en sammenspleiset familie som snakker om alt mulig og det har nok vært viktig for meg.. Jeg bare MÅ snakke om ting, sier hun og ler.. Hun mener det er lettest å komme videre når man snakker om hvordan man har det.. - Jeg får lettere perspektiv på ting.. Vi har snakket mye om hva som skjedde.. En stund var jeg veldig opptatt av hvorfor jeg fikk CP.. Jeg leste om det blant annet på CP-foreningens sider, og der fant jeg mye som stemte på meg, noe jeg syntes var befriende.. Så gikk jeg gjerne tilbake til foreldrene mine og snakket mer.. Mange synes nok det kan være vanskelig å snakke om, både barna og foreldrene og da kan det bli vanskeligere å leve med det.. For man ønsker gjerne noen svar, sier Stine Dybvig.. Hun setter også pris på å bli tatt på alvor og få motstand.. - Søsteren min mener at jeg ikke skal være en det er synd på og det har jeg fått høre hvis jeg syter for mye.. Det synes jeg er greit.. Men selvfølgelig; en åpenhet og raushet må jo ligge i bunn, avslutter hun.. Stine pakker leende sammen tingene sine i all hast t i damegarderoben på Bøler bad.. Klokken er 15, drosjen kommer kvart over og hun har det travelt.. Assistent Cecilie hjelper henne med å lukke glidelåsen på toalettmappen, så det skal gå fortere.. Ellers klarer Stine seg selv.. En gymtime er over.. Intervjuet med Stine ble publisert i CP-bladet nr.. 2-2008.. Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag.. Publisert: 12.. 04.. 2010 15:22:52.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Stines vei".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=39542
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Idrettstilbud.. Møteplass med musikk i sentrum.. Ordninger som kan være til hjelp.. Under finner du en oversikt over kurs, konferanser, temakvelder og arrangementer som har spesiell fokus på idrett for funksjonshemmede.. Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble oppløst med virkning fra 31.. desember 2007.. I ti år har det pågått en omorganisering i norsk idrett.. Nå har de 56.. særforbundene.. det formelle ansvaret for funksjonshemmede i sin idrett.. I tillegg har Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).. enheten.. - idrett for funksjonshemmede.. - med.. ansatte.. både regionalt og sentralt.. Denne enheten bistår særforbundene i arbeidet  ...   link:.. Disse har gjerne oversikten over hvilke idrettstilbud som finnes der du bor.. De har gjerne også oversikt over hvilke leire og aktivitetstilbud som skjer i din region.. (se under kurs, konferanse, tema og arrangementer under funksjonshemmede på idrett.. no).. En oversikt finner du også på følgende side:.. Link:.. no/t2.. aspx?p=73767.. Mange steder i landet finnes det dessuten egne handicapidrettslag, hvor det ofte kan være mulighet for mange ulike type idretter.. de ansatte i enheten overfor har gjerne oversikten for sin region, eller du kan prøve å google ditt sted og handicpaidrettslag.. Publisert: 09.. 2010 11:25:53.. "Idrettstilbud"..

    Original link path: /index.asp?id=39090
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Share Music er et konsept som inviterer til kreativ utfoldelse og samvær mellom funksjonshemmede og profesjonelle kunstnere og musikere.. De ukeslange kursene kulminerer i en forestilling med musikk, dans og teater.. Share Music ble startet i England i 1985 av den irske legen Michael Swallow.. Idéen var å gi mennesker med funksjonshemning forutsetninger til å utvikle seg innen musikk sammen med profesjonelle ledere.. Share Music- kursene henvender seg til alle som vil utvikle seg og bli inspirert i fellesskap med andre.. Mye av arbeidet skjer i grupper, som settes sammen av lederne i Share Music.. Bakgrunnen til deltagerne er variert, noe som gjenspeiles i gruppene.. Det forteller nasjonal koordinator i Share Music Sweden, Sophia Alexandersson.. - Folk som jobber innenfor helse, omsorg og habilitering deltar for eksempel på våre kurs som en videreutdanning.. Andre er studenter innen ulike utdannelser, eller som arbeider innen skole, kulturliv eller organisasjoner.. Åpent for alle.. Siden 2002 har Share Music eksistert i Sverige.. Dit inviteres også nordmenn.. - Vi har hatt veldig  ...   er denne gruppen representert både blant deltagerne og kurslederne, forteller Sophia Alexandersson.. Gjennom kurs og workshops arbeider man kreativt med musikk, dans og teater.. Hver og en ut fra egne forutsetninger, uansett forkunnskaper eller funksjonshemninger, og under ledelse av profesjonelle kunstnere.. I løpet av en uke på Share Music lages en forestilling med musikk, dans og teater.. Share Music i Sverige arrangerer kurs både nord og syd i landet.. Har man med egne assistenter er det et ønske fra Share Music at disse deltar fullt ut i kursene på lik linje med andre deltagere.. På Furuboda er det imidlertid slik at man kan søke om assistenthjelp.. Da betaler man deres tariff.. For dem som ikke har behov for mer enn litt hjelp og støtte , kan man skrive i søknaden hva man trenger av hjelp.. Så kan man få tildelt en kurskamerat blant de andre deltagerne som vil bistå til det man trenger.. For mer informasjon:.. sharemusic.. se.. Publisert: 11.. 2010 15:23:51.. "Møteplass med musikk i sentrum"..

    Original link path: /index.asp?id=39543
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Støttekontakt:.. Dersom du trenger assistanse og hjelp for å delta/ være med på fritidsaktiviteter og sosialt samvær, er støttekontakt et bra tiltak.. Ordningen er hjemlet i Sosialtjenesteloven 4-2.. Søknadsskjema fåes ved henvendelse til helse og sosialetaten i kommunen din.. Kommunen kan fatte vedtak om antall timer.. Hvis du er med på en spesiell aktivitet som det trengs støttekontakt til, husk å skrive omfanget/antall timer per måned i søknaden.. Ledsagerbevis:.. Ledsagerbevis er et kort som utstedes til den som er funksjonshemmet, som en dokumentasjon på at vedkommende trenger bistand/ledsager for å delta på ulike arrangementer og aktiviteter.. Ledsagerbeviset gir ledsageren fri adgang til arrangementer osv.. Den funksjonshemmede betaler billett til seg selv (barnebillett, honnørbillett el.. ordinær pris).. Det er ikke alle steder ordningen aksepteres, så du må undersøke selv.. Som regel vil det ved billettluker henge et klistremerke som viser om ordningen aksepteres.. Du søker til kommunen på eget skjema.. Kortet er gratis.. Det er ikke alle kommuner som har innført ordningen.. Fritidsassistenter:.. Fritidsassistenter er et supplement til støttekontaktordningen.. Fritidsassistenter skal legge til rette for at en forening eller organisasjon kan ta imot en funksjonshemmet i laget sitt.. Assistenten skal hjelpe til med informasjon og tilrettelegging for at du skal kunne delta i en aktivitet.. Assistentene er vanligvis  ...   fleksibel ordning enn tradisjonelle hjemmetjenester, fordi den skal fungere etter den funksjonshemmedes premisser.. Tjenesten er omtalt i kapittel 4 i sosialtjenesteloven.. Funksjonshemmede med stort hjelpebehov kan søke om BPA.. Det er en ordning hvor den funksjonshemmede selv er arbeidsleder for sine egne personlige assistenter.. Det vil si at du/dere kan selv styre hvem som skal være assistent, hva assistenten skal gjøre og hvor ofte og til hvilke tider assistansen skal gis.. Hensikten er at den funksjonshemmede skal kunne organisere sin egen hverdag etter egne behov, samt føle forutsigbarhet i forhold til den hjelp som mottas og hvem den mottas av.. Med BPA kan tildelte timer disponeres slik arbeidsleder selv ønsker gjennom året.. Hvis det mottas hjelp fra hjemmesykepleie/hjemmehjelp, støttekontakt og avlastning, kan du få omgjort dette til BPA.. Det er ingen nedre aldersgrense på tjenesten.. Hvordan er BPA organisert?.. BPA kan organiseres på tre måter:.. 1.. Den funksjonshemmede (og eventuelt foreldrene) er både arbeidsleder og arbeidsgiver.. 2.. Den funksjonshemmede (og eventuelt foreldrene) er arbeidsleder.. Kommunen er arbeidsgiver.. 3.. Et andelslag (for eksempel Uloba) er arbeidsgiver.. Uloba er et andelslag for funksjonshemmede som har BPA.. Andelslaget eies og drives av funksjonshemmede selv.. For mer info:.. uloba.. Se også:.. Elisabeth Wilhelmsen:.. 2010 11:34:22.. "Ordninger som kan være til hjelp"..

    Original link path: /index.asp?id=38943
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Voksne forteller.. Arbeidslivet.. Bil og transport.. Hjelpebehov og tilbud.. Ferie og fritid.. CP i et livsløp.. Lenge ble cerebral parese betraktet som en barnesykdom, og lenge het CP-foreningen faktisk ”Foreningen til bekjempelse av cerebral barneparese”! I dag vet vi at CP ikke er noe man vokser av seg, snarere tvert imot.. Cerebral parese er en medfødt eller tidlig ervervet og livslang funksjonshemning.. Likevel er det ingen systematisk oppfølging av personer med CP etter fylte 18 år.. Den i Norge som har gitt oss mest kunnskap om CP i et livsløpsperspektiv er fysioterapeut Reidun Jahnsen.. I hennes doktorgrad Being adult with a childhood disease - a survey on adults with cerebral palsy in Norway utgått fra det medisinske fakultet, Seksjon for helsefag ved Universitet i Oslo, 2004, bidro 406 voksne med CP.. Studien, som også presenteres i egne fagartikler (LINK), viser helt tydelig at vi i dag vet at CPèn ikke forsvinner med årene, men at den tvert imot for mange gjør seg mer gjeldende med årene.. Som Jahnsen skriver: Forestillingen om at CP er en ikke-progressiv tilstand, har nok bidratt til at CP i stor grad har  ...   år som et svart hull.. Det er for lite kunnskap om hva diagnosen kan gi av utfordringer.. De siste årene har CP-foreningen bidratt til å jobbe frem gruppeopphold for voksne, blant annet på Steffensrud Rehabiliteringssenter på Toten.. Sunnaas sykehus på Nesodden er i ferd med å bli en spydspiss i arbeidet med å utvikle god kompetanse på voksne med CP.. Mer om disse tilbudene kan du også lese om nedenfor.. Livet med CP kan arte seg helt forskjellig fra person til person, og vi ønsker å være en forening for dere alle! Dessverre ser vi ofte at hjelpebehov blir en stopper for deltagelse på tilbud, enten det er rehabiliteringsopphold eller ferietilbud.. Dette jobber også CP-foreningen for å gjøre noe med.. Du kan lese historier om mennesker med helt ulik grad av CP her i temasidene.. CP-foreningen ønsker å være en forening for alle med CP, uavhengig av hvilken grad eller type CP du har.. Mange voksne med CP er aktive i våre.. fylkesavdelinger.. , kanskje det er noe for deg også?.. 2010 15:58:01.. "CP forsvinner ikke".. Av:.. jostein.. 04.. 03.. 10 | 15:41.. test test test.. Upassende innhold?..

    Original link path: /index.asp?id=38436
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Rettigheter i arbeidslivet.. Hvorfor er det så mange med CP som ikke får jobb?.. Inkludering, men også et verdig liv på trygd.. Voksne med CP om arbeid.. Er det et arbeid å skrive?.. Mange trenger ingen assistanse fra NAV og stiller på "like vilkår" som alle andre arbeidssøkere.. Mens andre kan trenge bistand.. Det finnes ordninger som kan bidra til at du kommer i jobb eller kan fortsette i jobben.. Hvis du har vansker med å komme i jobb bør du ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor og be om veiledning.. Rett til oppfølgingsvedtak i NAV.. Fra 1.. februar 2010 har du en lovfestet rett til å få vurdert hva som skal til for at du skal komme i inntektsgivende arbeid.. Retten er hjemlet i Arbeids- og velferdsforvaltningsloven paragraf 14a.. Du har tre ukers klagefrist på oppfølgingsvedtaket hvis du er uenig i vurderingen NAV har gjort.. Skriftlig klage sendes til NAV-kontoret ditt.. Her kan du også få hjelp til å utforme klagen.. Arbeidsevnevurdering.. Arbeidsevnen din kan forandre seg over tid.. Det kan komme av endringer i helsen din, av kvalifikasjonene dine eller av situasjonen på arbeidsmarkedet.. Hvis du skal finne nytt arbeid eller skal tilbake til et arbeidsforhold, kan NAV hjelpe deg med å vurdere hvilke muligheter du har.. Dersom det ikke er grunn til å tro at arbeidsevnen din er nedsatt, er det ikke nødvendig å gjennomføre en arbeidsevnevurdering.. Hvis du søker om arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogram eller uførepensjon, skal det foretas en arbeidsevnevurdering.. Enkelte tiltak som NAV vil kunne tilby deg krever også en vurdering av arbeidsevnen din.. NAV: arbeidsevnevurdering.. CV.. For at NAV skal kunne tilpasse oppfølgingen til behovene dine, må du registrere deg på nav.. no og legge inn CVen din.. Du kan få hjelp til å registrere informasjonen av en veileder ved NAV-kontoret ditt.. Tilretteleggingsgaranti i NAV.. Tilretteleggingsgarantien er en ny måte å arbeid på for å bistå funksjonshemmede som trenger tilrettelegging for å komme i eller beholde arbeid.. Tilretteleggingsgarantien omfatter alle virkemidler og tiltak, og er en skriftlig servicegaranti som forplikter NAV til å gi rask saksbehandling og tilpasset oppfølging til deltakere og arbeidsgiver.. Gå inn på nav..  ...   I de tilfellene det er behov for tilrettelegging skal arbeidsgiver utarbeide en individuell oppfølgingsplan sammen med arbeidstaker.. Bedriftshelsetjenesten kan bidra med en funksjonsvurdering av arbeidsplassen i samråd med ergoterapeut eller fysioterapeut.. Kontakt NAV om fremgangsmåten.. Arbeidslivssenteret gir assistanse til IA-bedrifter (Inkluderende Arbeidsliv).. For å finne telefonnummer og adresse til nav, hjelpemiddelsentralen og arbeidslivssentert i fylket ditt, gå inn på.. nav.. og klikk på fylket ditt på øverste linje.. Hva er uføretrygd?.. Uføreordningen skal sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntekstevnen eller arbeidsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.. Ordningen står omtalt i Folketrygdloven kapitel 12.. Har man diagnosen cerebral parese, kan det søkes om uføretrygd fra fylte 18 år.. Den som er født ufør eller blir 50 % ufør før fylte 26 år, kommer inn under ordningen ung ufør - og har rett til tilleggspensjon om man søker om uførepensjon før fylte 36 år.. Arbeidsavklaringspenger.. Dette er en ordning som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger.. For mer informasjon, ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller gå inn på www.. TULT:.. Tidsubegrenset lønnstilskudd skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne samt bidra til å forebygge uførepensjonering.. Du får ordinær lønn og fast ansettelse i hel - eller deltidsstilling.. Arbeidsgiver får et tilskudd til lønnen din.. Les mer om ordningen HER.. Se også:.. NAV om ARBEID.. Likestillings- og diskrimineringsombudet.. LINKER:.. FunkWeb AS.. Tilbyr tilrettelagt undervisning med vekt på IKT og IKT-relaterte fag.. Attføringsbedriftene Interesseorganisasjon for bedrifter som gir jobb til mennesker som trenger attføring.. Sidene har blant annet en fylkesvis oversikt over alle attføringsbedriftene i Norge.. Informasjon om hvilke tjenester og tilbud attføringsbedriftene tilbyr.. Jobbressurs.. no Nettside for funksjonshemmede som søker jobb.. Gir blant annet informasjon om rettigheter, og praktiske råd og tips i søkeprosessen.. Har også diskusjonsforum og oversikt over ulike kurs som arrangeres.. Inneholder i tillegg nyttig informasjon til arbeidsgivere som vil vite mer om funksjonshemmede arbeidstakere.. Drives av paraplyorganisasjonen Unge funksjonshemmede.. Ut-i-jobb Tilrettelagt ressurs- og kompetansebygging for personer som synes det er utfordrende å komme ut i jobb.. Publisert: 08.. 2010 14:00:39.. "Rettigheter i arbeidslivet"..

    Original link path: /index.asp?id=39619
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ifølge Statistisk sentralbyrå (2007) er 75 % av alle mellom 16 og 66 i jobb.. Hvis vi da deler Norge opp i ”funksjonshemmede” og ”vanlige” er tallenes tale nokså sterk kost: Mens 80 % av de ”vanlige” er i jobb, gjelder dette bare for 45 % av de funksjonshemmede.. Bak disse tallene ligger det en del som ikke kan jobbe, eller hvor kostnaden ved å jobbe er så stor at det ikke er verdt det for verken dem eller samfunnet.. Men: Disse tallene viser også at mange funksjonshemmede – og flere i vår gruppe enn i de fleste andre – ikke slipper til.. Fordommer.. Det er vanlig å oppfatte dette som et spørsmål om fordommer.. Som det står i CP-foreningens egen strategiplan (2006-2008): Økt synlighet og mer forståelse er en forutsetning for å skape et inkluderende samfunn.. Det er gode grunner til å fokusere på dette: Funksjonshemmede er ikke mer borte fra jobb enn andre.. I den grad sykefravær og funksjonshemmede arbeidstakere henger sammen, så er det fordi vanlige kolleger er mindre borte fra jobb i miljøer som også inkluderer funksjonshemmede.. Eventuelle kostnader (tilrettelegging etc.. ) er langt mindre enn det som spares på stabil arbeidskraft.. Hva er det egentlig vi sier når vi gjør andres handlinger til et spørsmål om fordommer? Filosofisk sett er fordommer altså for-dommer det utgangspunktet eller den horisonten som ligger til grunn når man tolker noe.. Når vi da faktisk møter det vi tolker (et bestemt fenomen, et annet menneske, en tekst, osv), justerer erfaringen denne forståelsen, og for-dommer blir til dommer.. Dersom fordommene henger igjen, og funksjonshemmede (likevel) blir stengt ute fra arbeidslivet, skyldes det altså at justeringen ikke har funnet sted at arbeidsgivere ikke har den nødvendige kunnskapen eller erfaringen.. På et vis kan fordommer altså forstås positivt; de legger et nødvendig grunnlag for tolkning, for en bevegelse fra å ikke forstå til å forstå.. Ikke en av oss.. Ideen om at arbeidsgivere velger bort funksjonshemmede fordi de ikke vet nok om livet som funksjonshemmet inneholder en sterk optimisme: Hvis bare folk hadde visst  ...   uvitenhet og misforståelse.. Noe koker også ned til avstand.. Arbeidsgivere (og mange andre) tar det bokstavelig talt ikke inn over seg.. Dermed ender de opp med å ekskludere funksjonshemmede ikke egentlig i uvitenhet, men i avstandsfølelse og manglende identifikasjon.. En del arbeidsgivere er ikke rasjonelle aktører som uheldigvis misforstår verden, men aktører som av personlige grunner handler mot bedre vitende.. Tilstrekkelig ubehag gir håp om endring.. Jeg tror vi ofte undervurderer dette.. Istedenfor stoler vi optimistisk på at løsningen ligger i mer kunnskap, bedre saklig forståelse, i opplysning.. Dette er i grunnen litt rart: Vi anerkjenner jo betydningen av irrasjonell identifisering på mange andre livsområder uten å nøle, for eksempel bolig eller utdanningsvalg.. Kanskje frykter vi at denne type mekanismer skal være vanskeligere, siden det i stor grad handler om at folk føler seg fremmede overfor, eller rett og slett ikke liker, funksjonshemmede.. Men selv om det er vanskelig å overtale folk til å være åpne til sinns, så har historien lært oss noe om dette.. 70-tallet gjorde det ubehagelig å ekskludere kvinner, mens 2000-tallet gjorde det ubehagelig å ekskludere arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn.. Når det ble tilstrekkelig ubehagelig, slik at arbeidsgivere ikke likte seg (altså: fikk et vanskelig forhold til at de selv var ekskluderende), så ble også denne mekanismen svekket.. Jeg tror akkurat det samme skjer blant funksjonshemmede, blant annet her i CP-foreningen: I stadig større grad legger vi press på det offentlige og mennesker omkring oss, istedenfor å bare informere på deres premisser.. I dette ligger det håp:.. Akkurat som 50-tallets menn ble tvunget til å erkjenne at de ikke var så ulike kvinner som de hadde håpet, vil vanlige mennesker i Norge gradvis bli tvunget til å forstå at de likner atskillig mer på svake og syke naboer enn de liker å tro.. Av Halvor Hanisch, som er fast spaltist i CP-bladet.. Halvor er sosiolog og arbeider ved Høgskolen i Oslo.. Halvor har selv CP.. Artikkelen sto på trykk i CP-bladet nr.. 3-2008.. Publisert: 29.. 2010 13:52:20.. "Hvorfor er det så mange med CP som ikke får jobb?"..

    Original link path: /index.asp?id=38952
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: I levekårsundersøkelsen oppgir 30 % av funksjonshemmede som ikke har jobb – at de ønsker seg en.. Til tross for avtaler om inkluderende arbeidsliv har utviklingen stått stille.. Og forslagene til tiltak er mange.. Voksne med CP i Jahnsens studie forteller at de problemene som hadde størst betydning i forhold til arbeidslivet, var læringsproblemer, kommunikasjonsproblemer, forflytningsproblemer og problemer med blærekontroll.. Av disse fire områdene skapte lærevansker størst problemer.. I SINTEF-rapporten går det frem at det er en tydelig sammenheng mellom informantenes evne til å artikulere seg godt og deres mulighet for arbeid.. I tillegg påvises en sammenheng mellom forflytning og arbeid: Jo dårligere forflytningsmulighet, jo mindre sannsynlighet for ordinært eller vernet arbeid.. Nedbygging av sosiale barrierer og basislønn.. Lisbeth Villien påpeker i sin hovedfagsoppgave at det trengs en generell politisk debatt om hvilke virkemidler som bør settes i verk overfor arbeidslivets parter hvis målet er å få flere personer med funksjonshemning ut i arbeidslivet.. Løsninger som foreslås er å senke arbeidsmarkedets krav til arbeidstakerne, eller å finne annen meningsfull sysselsetting til dem som faller utenfor det vanlige arbeidsmarkedet.. For eksempel å gi økonomisk støtte til et aktivt fritidsliv.. Et alternativ til debatten er å innføre basislønn til personer med funksjonshemning som ønsker å bli yrkesaktive, men som ikke får anledning , skriver hun og påpeker at det finnes et utviklingspotensial både i forhold til å ta i bruk nye teknologiske hjelpemidler i bedriften og tilrettelegge for bruk av dem i hjemmet.. Hun påpeker også at undersøkelsen viser at det er behov for å sette i gang holdningsskapende arbeid, for eks i forhold til å ansette personer som bruker rullestol.. Den fysiske integreringen av funksjonshemmede i samfunnet gjennom nedbygging av institusjoner i stor grad har vært vellykket, men nevner at det nå bør fokuseres på sosial inkludering.. - Den sosiale integreringen av funksjonshemmede personer i arbeidslivet er vanskeligst å få til, fordi utvikling av sosial kompetanse og holdningsendringer ikke primært styres gjennom lovgiving, men må utvikles gjennom sosial relasjoner og samhandling, skriver Villien i sin oppsummering.. Trainee-ordninger og gode eksempler.. Én vei å gå for å endre holdningene i samfunnet er å vise frem de gode eksemplene, mener.. fagpolitisk rådgiver innen arbeid og levekår i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Stian Oen.. Han mener avtalen om inkluderende arbeidsliv i liten grad har hatt betydning for funksjonshemmede i arbeid.. - Inntrykket vårt er at IA-avtalen har hatt mye fokus på sykefravær på bekostning av arbeid for funksjonshemmede, sier Oen.. Han mener trainee-ordninger og de gode eksemplene er noe av det som må til.. - Det eneste virkelig suksessfulle jeg har sett er trainee-ordningene i departement og direktoratene.. Her har det vært 10-15 ganger så mange søkere som plasser.. Han mener det ikke er gjort nok for å få frem trainee-ordninger.. - I FFO er vi ikke veldig glade i særtiltak, men på dette feltet ser vi at det trengs noe som  ...   føler seg tryggere i å utøve den.. I dag er det vanlig å tilrettelegge for at gravide skal stå lengre i arbeid før termin og for grupper av arbeidstakere med ulike kroniske sykdommer.. Jeg tror at det på sikt kan nedbryte barrierene for å ta inn personer med nedsatt funksjonsevne.. Utfordringen er fortsatt å få til et smidig samarbeid mellom ulike aktører i NAV og arbeidsplassen.. Bla i ansettelsesprosessen for å sikre at det er riktig matsj mellom arbeidstakers kompetanse og arbeidsoppgavene som vedkommende skal gjøre, at nødvendig tilrettelegging for å utføre arbeidsoppgavene er raskt på plass, og at arbeidsgiver og arbeidstaker får rask hjelp både ved reparasjon av utstyr, opplæring i bruk av utstyret og ved utskifting til nytt ustyr, men også ved behov for oppklaringer.. En arbeidsgiver som har hatt negativ erfaring med ovenstående utfordringer blir redd for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne igjen.. Derfor må vi sammen få de positive erfaringene gjort kjent, sier Lisbeth Villien.. Særordninger.. I Danmark har de økt andelen funksjonshemmede i arbeid.. Yrkesdeltagelsen steg fra 53 til 56 % i løpet av tre år.. I følge forsker Steen Bengtsson ved Det nationale forskningcenter for velfærd i København, handler dette mye om særordninger.. En stor andel av de nye jobbene er i form av såkalte fleksjobs.. En ganske lik ordning som den danske er tidsubestemt lønnstilskudd , som ble innført i hele Norge i 2008, men som i følge Villien foreløpig er mest brukt blant arbeidstakere som har et arbeidsforhold.. Det er viktig at denne ordning også blir kjent som en mulighet til å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet.. - Denne ordningen skal bidra til å øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne samt bidra til å forebygge utstøting og uførepensjonering.. Som ansatt får du ordinær lønn med opptjening av feriepenger og pensjonspoeng og fast ansettelse i hel - eller deltidsstilling.. Arbeidsgiver får et tilskudd til lønnen din fra NAV og ordningen evalueres hvert halvår, hvor det evt.. gjøres justeringer.. Hun påpeker likevel at denne ordningen ikke vil løse problemet for alle.. Dette er en ordning som vil passe for noen, men ikke for alle, sier Lisbeth Villien.. 1)SSBs levekårsundersøkelse ble gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (nå nedlagt), helsedirektoratet og forskningsinstituttene NTNU Samfunnsforskning og NOVA.. Artikkelen er skrevet av Solveig Espeland Ertresvaag og ble publisert i CP-bladet 2-2009.. Bildet er hentet fra Aurora Verksted i Bærum, som tilrettelegger varig tilrettelagte arbeidsplasser for arbeidstakere med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming og fysisk funksjonshemming.. Kilder:.. Voksen med cerebral parese, Reidun Jahnsen, Unipub forlag 2006.. Idealer og realiteter Lisbeth Villien, hovedfagsoppgave 2001, seksjon for helsefag, Det medisinske fakultet, UIO.. De sa at CPen min ikke ville bli verre , Marit Hoem Kvam, SINTEF-rapport 2000.. helsedirektoratet.. no/sosialinkludering.. ssb.. Publisert: 17.. 2010 18:35:10.. "Inkludering, men også et verdig liv på trygd"..

    Original link path: /index.asp?id=38955
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Informasjonen er basert på tema arbeid fra CP-bladet nr.. 2-2009.. Klikk her for å se hele temasaken i pdf.. - Telenors program førte meg inn i arbeidslivet.. Jeg heter Ann-Inger Emilsen og bor i Sandnessjøen.. Jeg har spastisk diplegi og er gående.. Jeg er utdannet innen økonomi, og har gått to år på økonomi og administrasjon med regnskap og et år på revisjon.. Studietida var ei fin tid.. Jeg fikk mange gode venner.. I tillegg var høyskolen flink til å tilrettelegge slik at jeg brukte pc og fikk lengre tid på eksamen.. Da jeg var ferdig på høyskolen fikk jeg sommerjobb på trygdekontoret på hjemplassen min Dønna.. Jeg har også jobbet som lærer, saksbehandler i Bodø kommune og på et lønningskontor i Lødingen.. En dag jeg satt på trygdekontoret og ventet på mamma, leste jeg et blad der det stod om Telenor s handikapprogram (nå Telenor Open Mind).. Siden jeg hadde slitt med å få jobb, så tenkte jeg at det var verdt å søke.. Jeg fikk positivt svar fra Telenor, og tenkte at det måtte være en enkel sak å få penger fra NAV til å være med på dette.. Der tok jeg imidlertid feil.. Saken min måtte helt til trygderetten før jeg fikk medhold i at attføring kunne innvilges.. Det tok derfor ni måneder før jeg kunne reise til Oslo og starte kursperioden.. Etter tre måneder med kurs, kunne jeg starte på praksisperioden som kunne vare i inntil 21 måneder.. Jeg har veldig mye positivt å si om denne tiden.. Den største utfordringen var å finne en løsning på de store gangavstandene på Telenor.. Løsningen ble til slutt å bruke rullestol som avlastning.. Det var en lang vei å gå for å akseptere rullestol, men jeg er overbevist om at det var det som gjorde at jeg kunne være i jobb der.. Jeg har vært på mange jobbintervju.. Fra første intervju har jeg valgt å være åpen om at jeg har CP.. Jeg har aldri opplevd at en arbeidsgiver synes det er negativt at jeg er funksjonshemmet.. Jeg tror nok imidlertid at det er sånn at dersom en funksjonsfrisk og en funksjonshemmet har de samme kvalifikasjonene, så velger arbeidsgiver den funksjonsfriske.. Jeg har to intervjuer som jeg spesielt vil nevne.. Jeg ble oppringt av en arbeidsgiver som lurte på om jeg satt i rullestol.. Arbeidsplassen lå nemlig i andre etasje og det var ikke heis i bygningen.. En annen episode var da jeg var på intervju på praksisplassen min på Telenor.. Jeg og min arbeidsgiver ble til slutt sittende å diskutere elektriske rullestoler.. Han så altså ingen problemer med å ha en funksjonshemmet som arbeidstaker.. Da jeg jobbet på Telenor skulle vi på museum og på restaurant.. Siden jeg blir fort sliten i beina, foreslo jeg at jeg kunne sitte på kafé mens de andre var på museum.. Sjefen min insisterte på at jeg skulle være med og ringte museet for å høre om det var mulig å låne en rullestol.. De hadde rullestol til utlån, så da ble jeg med likevel.. Jeg var veldig spent på hvordan jeg ville takle det å sitte i rullestol, men det ble en kjempefin kveld.. Mine kollegaer hjalp til med å trille rullestolen og oppmuntret meg til å bruke den.. Jeg husker også den gangen jeg skulle fortelle mine kollegaer at jeg skulle bruke rullestol til avlastning.. Jeg var veldig nervøs da jeg skulle fortelle det, men det gikk over all forventning, og det var ingen som så annerledes på meg selv om jeg brukte rullestol.. Andre i Telenor ble riktignok litt forfjamset, men da bare smilte jeg og forklarte situasjonen.. Nå jobber jeg full tid på et regnskapskontor i Sandnessjøen.. Jeg har trivelige kollegaer.. Sjefen min har sagt at dersom jeg trenger tilrettelegging, er det bare å si ifra.. Kontoret mitt ligger nemlig i andre etasje og jeg må gå opp en bratt trapp.. Fysioterapeuten min sier imidlertid at jeg må se på det som trening så lenge jeg ikke får økte smerter.. Jeg får også fri til å reise på styremøter i FFO Nordland.. Det negative er at jeg må bruke avspasering når jeg skal til fysioterapeut.. Dette medfører at jeg må ta deler av treninga etter jobb.. Det er ikke alltid like lett å få dette til pga overtid.. Mitt råd til andre er: ikke gi opp selv om du får avslag på jobbsøknadene.. En gang kommer du kanskje til å få den jobben du ønsker.. Tenk nøye gjennom om du klarer å jobbe full tid og om du trenger tilrettelegging.. Foto: Monica-Helen Emilsen.. Dag Amundsen (32): Enklere å si at det er en gammel skade enn å si at jeg har CP.. Jeg fikk diagnosen CP da jeg var 10 måneder, men den er ikke særlig synlig.. Hele høyre side er rammet og talen min blir litt vanskeligere når jeg for eksempel snakker høyt eller blir engasjert.. Bevegelsene i  ...   kanskje treffer en gang og aldri skal møte igjen hender det at jeg sier mye annet, andre forklaringer som ligger langt unna det å ha CP.. Men folk jeg er i relasjon med over lengre tid kan jeg forklare og bruke tid på å snakke med dem om det.. Det er også ganske fint å snakke med andre med ganske lik diagnose for de forstår så mye uten at jeg trenger å forklare noe.. Egentlig er det vanskelig å fortelle så mye mer om CP dersom folk spør.. Annet enn at det er en skade i hjernen som kan påvirke ulike deler av kroppen.. Min er mild og påvirker meg ikke så mye.. Mer enn det vet jeg faktisk ikke selv, jeg har aldri vært så veldig opptatt av at jeg har CP.. Mer om hvordan kroppen min fungerer.. Selv om man har krav på spesialtilpasning på arbeidsplassen så sier jeg at det jeg har ikke kommer til å kreve noe, annet enn at num ped på dataen flyttes over på venstre side.. Jeg bruker også venstrestyrt mus.. Jeg har imidlertid fått med meg dette med å porsjonere ut kreftene sine som voksen med CP.. Jeg vet at det at jeg er i full jobb kanskje vil innebære at jeg må gå ut av arbeidslivet tidligere.. Men da tenker jeg; heller det.. Jeg føler vet også et ansvar for at ikke all tilrettelegging legges over på arbeidsgiver, jeg jobber hardt for å ta vare på kroppen min.. I jobben min er jeg bevisst på å sitte stille ved pulten når jeg snakker i telefonen, ikke gå rundt med høytalerne, for jeg trenger all pusten for at talen min skal være best mulig.. Jeg tar mikken og legger den i munnviken, da blir stemmen best.. Men det er lett å gire seg opp når man er engasjert, jo høyere hastighet jo mindre kontroll har jeg.. I lunsjen står alltid drikken på venstre side av brettet fordi venstresiden min er raskere til å respondere.. Vi funksjonshemmede må kanskje være ekstra bevisst på utdanning og jobbvalg, for man må streve mer enn andre.. Man MÅ ha en utdannelse, alt er innrettet på det i samfunnet.. Jeg tror vi ikke noen gang blir kvitt diskriminering.. Døyve den ja, men den blir ikke borte.. Jeg har flere ganger selv opplevd det jeg vil kalle for diskriminering, men ikke i arbeidslivet.. CPen min gjør at talen kan bli litt utydelig og bevegelsene litt klossete.. Det har skapt noen episoder når jeg er ute på byen, for dørvakter er jo fininnstilt på slike bevegelser.. Misforståelser har jeg forståelse for, men det er vondt ikke å bli trodd.. Og ikke alltid har man lyst å fortelle fremmede at man har CP.. Slike episoder er en del av grunnen til at jeg nå ligger i hardtrening for å delta i birkebeinerløpet til høsten.. Jeg kaller det et galskapens prosjekt; jeg har jo ikke akkurat den beste balansen.. Men jeg skal løpe Birkebeinerløpet på vegne av CP-foreningen for å være et forbilde og for å bevise for meg selv at jeg kan.. Da må jeg konsentrere meg godt, spesielt hvor jeg setter høyrefoten min.. David Heyerdahl (25): - Var aldri meningen at jeg skulle få så høyt lån, men jeg visste ikke om ordningene som fantes.. Jeg studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har tidligere tatt sammenlignende politikk i Bergen, med et innlagt halvår i USA.. Nå tar jeg en master.. Jeg har alltid vært politisk interessert og glad i å følge med i samfunnet, og jeg håper på en jobb i et direktorat eller et departement.. Drømmen er en jobb i finans- eller utenriksdepartementet, eller tilsvarende.. Jeg har en CP som påvirker talen min, og jeg har litt treg motorikk.. Jeg får ekstra tid på eksamen og bruker PC, men ellers følger jeg vanlig studieprogresjon.. Ofte føler jeg at jeg faller mellom to stoler, med en CP som gjør at jeg ikke orker like mye som alle andre, men likevel har mulighet og lyst og evne til å skaffe meg en utdannelse og komme meg i jobb.. Den første tiden tok jeg studielån som alle andre.. Som student på studielån forventes det at man livnærer seg ved å jobbe ved siden av, og det var vanskelig, både det å få en ekstrajobb og det å ha kreftene både til studier og jobb.. Tilfeldigvis fikk jeg et tips fra en annen i CP-foreningen om at det fantes en ordning jeg burde søke på, nemlig yrkesrettet attføring.. Det har jeg fått innvilget fra NAV.. Nå behøver jeg ikke å jobbe ved siden av studiene.. Jeg er usikker på om jeg kommer til å jobbe i full stilling når jeg er ferdig neste år, kanskje 80 % ville være aller best.. Jeg håper nå kunne få innpass hos en arbeidsgiver i løpet av mitt siste år som student.. "Voksne med CP om arbeid"..

    Original link path: /index.asp?id=39551
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ja, i hvert fall når jeg har avtale med en redaktør, og får penger for å skrive.. Da kan jeg ikke bare lage noe jeg synes er fint eller voldsomt viktig å få ut, jeg må lage noe som leserne vil ha, og som redaktøren må tro at de vil ha.. Jeg er i den privilegerte situasjonen at jeg har muligheten til bare å skrive om ting jeg selv tror på, og synes er viktig.. Ingen tvinger meg til å formidle budskap jeg mener er feil.. Jeg vil aldri kunne delta i arbeidslivet på samme vilkår som folk flest (hvem nå det måtte være).. Men jeg har lov til å tjene inntil en G, cirka 70.. 000 kroner, uten å miste trygdeytelsen fra Velferdsnorge.. Hvis jeg noen gang skulle komme til å bli en så berømt forfatter eller foredragsholder at jeg skulle komme over den magiske summen, er det helt all right.. Men det er ikke realistisk, eller noe mål i seg selv.. Det betyr ikke, at jeg ikke kan jobbe, i betydningen gjøre noe fornuftig.. Eller for å si det litt høytidelig: Gi noe tilbake til samfunnet, ikke bare bruke av felleskassa.. Det spiller ingen rolle om det er et tiltak , bare jeg får brukt den kompetansen jeg har.. Og jeg er komplett inkompetent til å hogge ved eller montere håndtak på ostehøvler.. Men jeg kan derimot formidle erfaringer til fagfolk, utfordre holdninger, og lokke fram leselysten og skrivegleden hos barn.. Og skrive selv.. En av mine største drømmer er å ha et sted jeg kan kalle jobben min.. Å kunne si: jeg skal på jobb i morra.. Ha noen kolleger å treffe på byen.. Innimellom har jeg fått lov til å kjenne på følelsen av nettopp å skulle på jobb, når jeg skal holde et foredrag for spesialpedagogstudenter, omsorgsfagarbeidere eller andre som skal bli nomologopeuter av noe slag.. Det er en like nydelig følelse hver gang.. Kan mine tekster forandre verden?.. Verden trenger forandring.. Jeg kan ikke forandre den.. Men kanskje jeg kan forandre litt inni hodet på noen av leserne.. Kanskje noen kjenner seg igjen, og ikke føler seg så alene som før? Kanskje noen skjønner litt mer av hvordan det er å være avhengig av andres hender?.. Kanskje noen en gang kan få en bokvenn av meg.. Det er i hvert fall den største drømmen.. For mennesker i bøkene er de mest trofaste vennene du kan ha.. De kan ikke svikte deg, du kan forme dem og være sammen med dem akkurat når du vil.. Jeg vet hva jeg prater om, for jeg har hatt mange.. Jeg jobber, når jeg har skrivekrampe i låra!.. Assistenten sitter foran PC n klar til å skrive, jeg sitter i permobilen ved siden av.. Vi lytter på rommet, stua fylles langsomt av forventning.. Den er i luften, fin og opphissende å kjenne på.. Oi, jeg må visst ha en nakkekrave.. Jeg er nesten glad for at jeg har glemt noen små praktiske ting før jeg kommer i gang.. Det gir en ekstra utsettelse.. Assistenten henter nakkekraven.. Jeg får den på plass, justerer litt på sittestillingen, slik at jeg både kan se ansiktet til assistenten og sitte behagelig.. Jeg samler meg, puster fort nå, prøver å tørre å sette sammen ordene, som langsomt samler seg i hodet, og få dem ut av munnen.. Jeg konsentrerer meg om ikke å tenke.. Jeg kjenner på forventningene et par minutter til, har ikke noe mer praktisk å  ...   ord på verden, for å kunne få kontroll over bildene av den.. Det gjør jeg fortsatt, og nå vet jeg hvorfor: Hvis jeg ikke setter ord på bilder, sprekker de opp og flyter fra hverandre.. Derfor kan jeg ikke forklare hvordan det oppdelte bildet ser ut, for straks jeg setter ord på det, skaper jeg et nytt bilde som blir en del av sin egen sammenheng.. Altså har jeg gjenopprettet kontrollen.. Kanskje startet skrivingen, den jeg begynte med lenge før jeg visste hva en bokstav var, rett og slett som en mestringsstrategi.. Først kom fortellingene jeg hørte, så kom min egen evne til å fortelle.. Jeg kan ikke se eller oppleve et bilde uten å beskrive det, altså kan jeg ikke se det eller føle det uten å ha ord på det.. Det trenger slett ikke være de riktige, de presise ordene, men enhver ny opplevelse setter i gang en jakt på ordene som kan beskrive den.. Slik skriver jeg hele dagen.. Når jeg får i oppdrag å skrive, blir det ekstra spennende, morsomt, skummelt og vanskelig.. Da gjelder det å finne de riktige ordene og skrive dem ned slik at andre kan forstå dem, eller få en følelse av dem, eller bli litt klokere, eller Og det er ekstra spesielt å skrive om det å skrive.. Da må jeg si det jeg gjør, og gjøre det samtidig.. Nesten som å snu et bilde opp ned og se det den rette veien, på samme tid.. Noen ganger kan både jeg og leseren oppdage noe nytt, får jeg håpe.. Noen ganger sier jeg fornuftige ting, som sikkert er sagt tusen ganger før, og andre ganger blir det bare tull, men da kommer det som regel ikke på trykk!.. Lydbokstemmen er min stemme, men uten CP-lyden.. Den har med andre ord ikke pustevansker eller apraksi.. Jeg improviserer.. Tankene, bildene eller hendelsene i historien skal først tenkes, sees eller finnes på.. Så skal tankene, følelsene eller bildene settes ord på.. Og disse ordene skal sies høyt.. Hodet mitt er fullt av lyden av den teksten jeg holder på å skape.. Det skjer så mye oppi hodet at kroppen nesten ikke klarer å følge med! Samtidig som jeg er helt inni mitt eget hode, registrerer jeg kroppen min som bakgrunnsstøy.. Jeg blir varmere og varmere, svetten pipler fram på ryggen.. Rumpa løfter seg fra stolsetet og hodet presser seg bakover mot nakkestøtta.. Lårene verker, men rusen er større.. Jeg halvveis står i stolen av bare iver og skuldrene hadde vært oppunder øra hadde det ikke vært for at nakkekraven avlaster.. Ryggen blir en bue av ivrige strekkspasmer.. Nå holder det på å tømme seg, de siste setningene renner ut av meg.. Litt langsommere og slappere enn de foregående.. Jeg har ikke mer lydbok i hodet akkurat nå, dessuten må skuldrene hvile.. Hele kroppen verker i frydefull mestring.. Nå, etterpå, blir bakgrunnsstøyen tydeligere.. Det suser i hodet, jeg er høy på egne endorfiner og skaperglede.. Jeg må visst bytte genser.. Og bytte stilling før beina og ryggen stivner helt.. Fra CP-bladet 2-2009.. Tekst: Mari Bjurgren.. Foto: Jan Bjurgren.. 2010 15:22:39.. "Er det et arbeid å skrive?".. Monica Landmark.. 03.. 07.. 11 | 13:46.. Så inspirerende å lese artikkelen! Flott at du skriver og det er et viktig arbeid, Mari!.. Skriv og fortsett å inspirerere, motivere og gi mot til flere som vil bruke skriving som sin kanal til å nå ut til andre mennesker.. Alt godt til deg, Mari..

    Original link path: /index.asp?id=38956
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hjelpebehov.. Tilbud til voksne med CP.. Sunnaas Sykehus.. Steffensrud Rehabiliteringssenter.. Å ha cerebral parese handler om å leve med cerebral parese hele livsløpet.. Den som selv har CP kan trenge ulike former for bistand.. CP-foreningen arbeider for at det etableres god oppfølging og tiltak som er tilgjengelig når behovet oppstår.. Selv om hjerneskaden er stabil, vil konsekvensene av den forandre seg.. Mange vil oppleve både leddsmerter, muskelsmerter og skjevheter med alderen.. Flere opplever at funksjonsevnen forsvinner.. Det vil ta lengre tid å utføre lærte ferdigheter, man blir mer avhengig av hjelp, vanlige hverdagslige ferdigheter blir vanskelig å opprettholde, koordinasjonsvanskene blir større og man får behov for mer hvile.. Dette kan igjen påvirke den psykiske personligheten.. Det vil derfor være behov for oppfølging på de ulike alderstrinnene for å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse.. Denne oppfølgingen kan bestå av kommunale ordninger som hjemmehjelp og hjemmesykepleie, i tillegg til støttekontakt eller bruk av ledsager.. BPA.. En ordning mange beskriver som kan gi økt selvstendighet er Brukerstyrt  ...   kontakt med for eksempel hjemmesykepleie eller fysioterapeut, kan også disse hjelpe deg med å søke.. Søknadsskjema fås hos ditt lokale NAV-kontor eller på NAVs hjemmeside.. Mer om hjelpemidler på NAVs nettsted.. Hva er et Brukerpass.. ?.. Et brukerpass er en fullmakt som gir deg større innflytelse på valg av hjelpemidler.. Passet gir deg tilgang til utprøving, utskifting, service og reparasjon.. Du kan ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen i forbindelse med valg av nytt hjelpemiddel, og du kan også bestille produkter fra bestillingsordningen selv.. Du får også velge hvilke samarbeidspartnere (kommunen, leverandør eller hjelpemiddelsentralen) du ønsker bistand fra i prosessen fra hjelpemiddelbehovet oppstår og til du har fått et hjelpemiddel du er fornøyd med.. Et brukerpass erstatter vedtak for de områdene passet gjelder for.. Passet gjelder ikke for bytte av hjelpemiddel fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, f eks fra manuell til elektrisk rullestol.. I slike tilfeller må det fattes nytt vedtak og formidler må involveres.. Mer om Brukerpass på NAVs nettsted.. 2010 16:06:47.. "Hjelpebehov"..

    Original link path: /index.asp?id=39548
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221