www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Foreldreboken.. 4.. Støtteordninger og tiltak.. 3 Tips når du søker.. Til foreldre - fra foreldre.. 1.. Forord.. 2.. Foreldre forteller.. 3.. Om CP.. 1 Oversikt over støtteordninger.. 2 Rehabilitering/habilitering.. 4 Ansvarsgruppe.. 5 Individuell plan.. 6 Støttekontakt og avlastning.. 7 Borgerstyrt personlig assistanse.. 8 Ledsagerbevis.. 9 Grunnstønad og hjelpestønad.. 10 Omsorgslønn.. 11 Godskriving av pensjonspoeng.. 12 Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger.. 13 Fysikalsk behandling.. 14 Refusjon av reiseutgifter til undersøkelse og behandling.. 15 Særfradrag på skatten.. 16 Bil og transport.. 17 Bolig.. Referanser og linker:.. 5.. Hjelpemidler.. 6.. Barnehage og skole.. 7.. Å bli 18 år.. 8.. Møteplasser, fritid og ferie.. Til foreldre - fra foreldre, en nyttebok.. Enkelte synes det er vanskelig å fylle ut søknadsskjemaer og lurer på hvilke opplysninger som egentlig bør være med i en søknad.. Vi vil her prøve å komme med noen tips til deg:.. Hvis du er usikker på hvordan du bør søke, kan du be om en veiledningstime hos NAV, kommunen eller habiliteringstjenesten (avhengig av hva du søker om) for hjelp og informasjon.. De har plikt til å veilede og en slik time koster ikke noe.. Erfaringsmessig er det beste å få hjelp fra en fagperson  ...   ordene og uttrykkene som står i lovteksten, eller i forskriften til lovteksten, når du søker.. Enkelte saksbehandlere er veldig opptatt av at begrunnelsen din må være i samsvar med ordlyden i den aktuelle lovparagraf, for at du skal få et positivt vedtak.. Lovtekstene m/forskrifter finner du på.. www.. lovdata.. no.. Vi anbefaler deg å kjøpe Lov om sosiale tjenester m.. v m/forskrifter og Lov om folketrygd.. Disse kan du bestille i bokhandelen eller på internett:.. cappelendamm.. Du kan også ringe Cappelen Akademiske Forlag på telefon: 21 61 65 00.. Hvilke anke/klagemuligheter har du?.. Vil du klage på et vedtak, kan det være hensiktsmessig å argumentere ut ifra lovteksten.. NAV.. : Om du mener vedtaket er uriktig, kan du anke/klage.. Du må begrunne hvorfor du mener vedtaket er uriktig og vise til hva du ønsker endret.. Klagen sendes Nav, som igjen sender den til fylkesnav eller Rikstrygdeverket/Nav.. Kommunen.. : Mange av søknadene til kommunen avgjøres ved enkeltvedtak.. Du har krav på å se sakspapirene i den aktuelle sak.. En klage på kommunalt vedtak rettes til kommunen.. Kommunen videresender denne til fylkesmannen.. Informasjon om klagemuligheter, se:.. http://www.. helsetilsynet.. (Rettigheter og klager).. Forrige side.. Neste side..

    Original link path: /index.asp?id=38676
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ledsagerbevis er et kort som utstedes til den som er funksjonshemmet, som en dokumentasjon på at vedkommende trenger bistand/ledsager for å delta på ulike arrangementer og aktiviteter.. Ledsagerbeviset gir ledsageren fri adgang til arrangementer osv.. Den funksjonshemmede betaler billett til seg selv (barnebillett, honnørbillett el.. ordinær pris).. Det er ikke alle steder ordningen aksepteres, så du må undersøke selv.. Som regel vil det ved billettluker henge et klistremerke som viser om ordningen aksepteres.. Hvilke rettigheter har du?.. Du kan søke om ledsagerbevis til barnet ditt, hvis barnet har behov for hjelp til å gå på kino, idrettsarrangementer, teater, konserter, i svømmehall og  ...   til kommunen på eget skjema.. Du må legge ved passbilde av barnet i søknaden.. Av og til innhentes det legeattest for å dokumentere behovet for et ledsagerbevis.. Kortet er gratis.. Det er ikke alle kommuner som har innført ordningen.. På.. helsedirektoratet.. no/srff.. finner du en fylkesvis oversikt over de kommuner som har tatt i bruk ledsagerordningen.. Tips.. Norlandia hotellene aksepterer ledsagerordningen.. Ledsager kan være med gratis i dobbeltrom m/frokost.. Det vil si, er du med barnet ditt på hotelltur kan dere sove på dobbeltrom til enkeltrompris.. Statens råd for likestilling av funksjonshemmede har utarbeidet en veileder med retningslinjer for ledsagerbevis:.. bufetat.. no/srlf..

    Original link path: /index.asp?id=38681
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hvis du har vært borte fra arbeidslivet som følge av omsorgsarbeid for det funksjonshemmede barnet ditt, kan du få godkjent tre pensjonspoeng per år gjennom folketrygden.. Omsorgspoeng er ingen kontantytelse, men inngår i grunnlaget for beregning av fremtidig pensjon.. Dette er lovfestet i folketrygdloven kapitel 3.. Folketrygdloven 3-16: Godkjenning av pensjonspoeng for omsorgsarbeid.. For år da et medlem har utført omsorgsarbeid godskrives det tre pensjonspoeng i følgende tilfeller:.. b)Medlemmet har minst halve året utført omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller en eldre person som selv er medlem i eller mottar pensjon fra folketrygden.. Omsorgsarbeidet må utgjøre minst 22 timer per uke.. Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall, skal det godskrives pensjonspoeng selv om  ...   fra folketrygden.. Du kan få tre pensjonspoeng per kalenderår.. Er du i jobb, gjøres det fradrag for de pensjonspoengene du eventuelt opparbeider deg i jobben hvert år.. Hvis du ikke har arbeidsinntekt kan du derfor ha nytte av folketrygdens omsorgspoeng.. Alle med barn under syv år godskrives med tre omsorgspoeng hvert år (uavhengig av funksjonshemming eller ikke).. Hvis barnet ditt mottar forhøyet hjelpestønad sats 3 eller 4, vil du automatisk få rett til omsorgspoeng.. Mottar barnet en mindre sats i hjelpestønad, kan du søke om høyere sats.. Du må da dokumentere at den pleien du utfører utgjør minst 22 timer per uke.. Når retten til forhøyet hjelpestønad opphører, må du selv søke nav om omsorgspoeng hvis du fremdeles utfører omsorgsarbeidet..

    Original link path: /index.asp?id=38684
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Med et funksjonshemmet barn i familien, blir det å tilrettelegge boligsituasjonen viktig for å mestre hverdagen.. Barnet bør være så selvstendige som mulig i boligen, og den bør tilpasses slik at foreldre unngår unødvendig slit.. Både hjelpemidler gjennom folketrygden og tilskudd/lån fra Husbanken kan bidra til mer hensiktsmessig bolig.. Husbanken: Husbanken gir lån til større tilpasninger/utbedringer av brukt bolig eller til større tilpasninger av ny bolig på grunn av barnets funksjonshemming.. Du kan få tilskudd til mindre tilpasninger/utbedringer av brukt bolig eller til spesialtilpasninger.. Det kan også gis lån/tilskudd til oppføring av garasje hvis folketrygden har gitt støtte til bil.. Ordningen med tilskudd er behovsprøvd etter søkerens spesielle behov og familiens samlede inntekt/formue.. Tiltak som øker tilgjengeligheten og gjør barnet ditt mest mulig funksjonsdyktig og selvstendig blir prioritert.. Husbanken kan også bidra med arkitekthjelp i inntil 15 timer for å se på planløsning av huset.. Eksempler på hva som kan dekkes gjennom midler fra Husbanken:.. Fjerne dørterskler.. Utvidelse av døråpninger.. Ombygging av inngangsparti.. Ombygging av bad og kjøkken.. Forsterkning av vegger.. Folketrygden: Hvordan du går frem for å søke hjelpemidler, se.. kapittel 5: Hjelpemidler.. Eksempler på hjelpemidler til bolig som dekkes gjennom Folketrygden.. :.. Automatisk døråpner/garasjeåpner.. Trappeheis og løfteplattform.. Rullestolrampe.. Skifte fra badekar til dusjløsning.. Støtteordninger montert på vegg eller gulv.. Høyderegulerende baderomsmøbler og seng.. Utskifting av kraner.. Montering av ekstra trappegelender.. Heismekanisme for kjøkkeninnredning.. Terskelelminator.. Callingsystem.. Du kan selv ta kontakt med både boligkontoret i kommunen angående husbankmidler, hjelpemiddelsentralen og NAV.. Men det beste  ...   på hva du og barnet gjør: Hva er vanskelig, upraktisk og tungt? Du burde gå igjennom alle rom i huset for å kartlegge hvilke aktiviteter som gjøres der og hvordan de fungerer/ikke fungerer.. Hva du bør tenke på når du bygger nytt:.. Tomt: Bør passe boligen og være gunstig for rullestol.. Tegninger/ hustype: Du bør ha egne ideer om hvilke løsninger som vil fungere.. Selv om firmaer tilbyr livsløpsbolig, behøver den likevel ikke være tilpasset daglig bruk av rullestol og andre hjelpemidler.. Det kan være lurt å se på løsninger andre har valgt!.. Ergoterapeut: Finn en ergoterapeut som har erfaring med boligtilpasning.. Husbanken/kommunen: Sjekk ut tilskudd og låneordninger.. Oppfølging i byggeperioden: Følg opp hele tiden i samarbeid med ergoterapeut.. Ikke vær redd for å stille kritiske spørsmål under prosessen.. Det er tross alt du/dere som skal bo der.. Utvendig areal: Hva slags dekke/underlag er best rundt huset i forhold til de hjelpemidler dere har.. Ferdigstillelse/ godkjenning: Viktig at ergoterapeut er med for å se/ prøve ut at alt fungerer som det er tiltenkt.. Det finnes ulike brosjyrer som gir ideer og eksempler på hvordan tilrettelegge boligen og hva du bør tenke på når du planlegger/innreder de ulike rommene:.. Eksempler:.. Handikappede Barns Foreldreforening (hbf):.. hbf.. Bolig for barn med funksjonshemninger.. Norges Handikapforbund:.. nhf.. Veien mot ny bolig.. Tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede.. Ny bolig? Livsløpsboligen.. Eksempler på livsløpsboliger.. Husbanken:.. husbanken.. Lån og tilskuddsordninger til oppføring og utbedring.. NAV:.. nav.. Hjelpemidler i boliger - en veileder om bygningsmessige forbedringer..

    Original link path: /index.asp?id=38690
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Dyrendal, Guri: Rettigheter for funksjonshemmede Universitetsforlaget 1994.. Holck, Gidske og Kvernvik Arild: Habilitering.. Tverrfaglig tjeneste for barn og unge med funksjonshemninger Kommuneforlaget 1999.. Skumsnes, Anne: Mellom barnet og verden.. Foreldre til barn med cerebral parese møter hjelpeapparatet HiO 2000.. Sosial- og helsedirektoratet: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne -  ...   2004.. Hbf: Boliger for barn med funksjonshemninger.. Nhf: Tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede.. En brukerveiledning.. Funksjonshemmet og behov for bil- en veileder.. Forflytningshemmet og behov for parkeringstillatelse - en veileder.. Ryggmargsbrokkforeningen: Informasjonsperm for ryggmargsbrokk og hydrocephalus.. Klinikken kjøreskole, Sunnaas sykehus.. Nav Skien.. domansiden.. frambu.. handicapsiden.. hjelpemiddeldatabasen.. jusstorget.. norge.. pto-norge.. uloba..

    Original link path: /index.asp?id=39655
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: 1 Tekniske hjelpemidler og hjelpemidler til aktivisering og trening.. Hjelpemidler, innledning.. 2 Eksempler på noen produsenter som har hjelpemidler for barn:.. 3 Datautstyr.. 4 Alternativ kommunikasjon.. 5 Gode eksempler og tips.. 6 Ortopediske hjelpemidler.. Nav gir stønad til tekniske hjelpemidler når det er nødvendig på grunn av funksjonshemmingen.. Du kan også motta stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering for barn under 26 år.. Vanlig lekeutstyr som mennesker uten funksjonshemming også bruker, blir det derimot ikke gitt støtte til.. Det gis heller ikke stønad til hjelpemidler som barnet bruker for å utføre konkurransesport.. Hvilke behov har du?.. Det er viktig å sørge for at hjelpemidler bidrar til å sette barnet, og dere som familie, i stand til å delta sosialt i og utenfor familien.. Men det er vanskelig til enhver tid å vite hva som finnes av ulike hjelpemidler, og dermed hva som kan avhjelpe i dagliglivets situasjoner.. En mor til en gutt med CP forteller:.. Jeg husker de henvendte seg til meg på barnehabiliteringen,  ...   vært andre barn innom barnehabiliteringen, så ulike erfaringer om hjelpemidler burde de ha gjort seg.. For eksempel kunne det ligget fremme ulike produktkataloger som vi kunne bladd i for å se hva som fantes.. I dag har jeg en bunke med produktkataloger hjemme.. Hvilke behov for hjelpemidler vi har, har endret seg med alder og interesser.. De lureste hjelpemidlene/de som er mest i bruk har jeg funnet selv, ved å bla i katalogene til de ulike produsentene.. Når det gjelder hjelpemidler til barn, vil behovene endre seg etter hvert som barnet vokser.. En måte å finne ut hvilket behov for hjelpemidler man har, er å analysere en vanlig dag.. Hva fungerer bra? Hvilke situasjoner er vanskelige/tunge? Hva skulle til for å få situasjonen bedre/optimal?.. Ulike hjelpemidler for barn kan være: Barnestoler, databord, el-stoler, rullestoler, vogner, joggere, sykler, gåstativ, div.. på toalett/bad, bilseter, senger, rullebrett, takheiser, varmeposer, regncaper, treningsutstyr, ramper, stokker/krykker, diverse til matlaging, spising og drikking, barneservice, leker, sakser, lese og skriveutstyr, sklikke (sklihindring), svømmeutstyr og skiutstyr..

    Original link path: /index.asp?id=38692
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Aktiv hjelpemidler,.. aktiv-hjelpemidler.. Hjelpemidler til sommer/vinter- aktiviteter.. Div, hjelpemidler.. Alu rehab AS,.. alurehab.. Ulike barnehjelpemidler.. Amajo a/s.. ,.. amajo.. Lek og stimuleringsmateriell.. Tekniske hjelpemidler.. Kan også hjelpe til med forslag til innredning av snoezelen/ sanserom.. Astec A/S,.. astec.. Hev/senkbare løsninger, kjøkken, bad.. Stellebord, arbeidsbord.. Bardum AS,.. bardum.. Ulike barnehjelpemidler.. Cognita IKT,.. cognita.. hjelpemidler.. EO- funktion,.. eof.. NF Walker: Gåstativ/ ståstativ.. ETAC AS,.. etac.. Ulike hjelpemidler.. ADL- hjelpemidler.. Abilia,.. abilia.. Hjelpemidler for kognisjon, kommunikasjon, varsling og epilepsi, databruk.. Fjellpulken,.. fjellpulken.. Ulike pulker.. Fredly Produkter AS,.. fredly.. net.. Stokker/krykker til barn i valgfrie farger.. AnatomicSitt- Hjelpemiddelspesialisten AS,.. funksjonssenteret.. Ulike hjelpemidler til barn.. Petø-treningsutstyr.. Handicare ASA.. Biltilpasning.. Sykehusprodukter.. handicare.. Medema-Gruppen A/S,.. medema.. Ulike hjelpemidler.. Minitech,.. minitech.. Hjelpemidler for varmebehandling (votter, sokker, såler osv).. Molift,.. molift.. com.. Diverse hjelpemidler.. Redcord,.. redcord.. Slyngetreningsapparat.. Permobil A/S,.. permobil.. Elektriske rullestoler.. Picomed,.. picomed.. div.. omgivelseskontroller (dører, vinduer, lys, gardiner osv.. ).. Riktige Leker AS,.. riktigeleker.. Kvalitetsleker til barn.. Tress,.. tress.. Utstyr til nesten alle sportsgrener, lekeplassutstyr, rehab, svømmeutstyr osv.. Du kan bestille produktkataloger hos hver produsent - på internettsidene deres.. På nettsiden.. vil det ligge linker til flere hjelpemidler og produsenter.. Nav Hjelpemiddelsentralene har også en database om hjelpemidler (hovedprodukter) og ulike leverandører:.. Her får du frem klassifiseringen av hjelpemidlene, samt produkttyper, produktserier og noen av de ulike leverandørene.. Dette kan være til en hjelp for å se noe av det som finnes på markedet.. Du fyller ut et kravskjema for hjelpemidler i samarbeid med en fagperson og sender det til nav hjelpemiddelsentralen i fylket ditt for vurdering og vedtak.. Søknadsskjema finner du på.. - klikk på høyre side hjelpemidler.. Deretter venstre hvordan søker du.. Der finner du søknadsskjema.. Fagpersonen du forholder deg til, vil også ha søknadsskjemaer.. Av og til vil hjelpemidler som lånes ut være utstyr som tidligere er  ...   omgang ta kontakt med kommunen om en feil oppstår.. Er du heldig å bo i passe avstand til hjelpemiddelsentralen kan du ta direkte kontakt dit, og eventuelt si at du kommer med hjelpemidlet selv.. (Erfaringen viser at det går raskere å få reparert noe da).. Hvert fylke har også opprettet en vakttelefon for henvendelser som gjelder akutt behov for reparasjon av et hjelpemiddel.. Kontakt nav hjelpemiddelsentralen i fylket ditt for å få telefonnummeret til vakttelefonen.. En mor beskriver frustrasjoner med hjelpemidler på denne måten:.. Det verste med hjelpemidlene er at det tar så lang tid fra søknaden er sendt til hjelpemidlet er i hus.. Selv etter å ha mottatt vedtak, tar det ufattelig lang tid å få hjelpemidlet.. Det jeg husker best var da vi endelig fikk den manuelle rullestolen hjem.. I løpet av ventetiden var den blitt for liten - Og vi måtte igjen vente på ny Trappeheisen skulle stå klar for fire måneder siden, men det dukker alltid opp uforutsette ting(?).. Det er lett å lage en omfattende liste med disse erfaringene.. Det beste ville være å vite hva vi trengte, lenge før behovet dukket opp.. En annen frustrasjon er tidsperspektivet på reparasjoner.. Jeg fatter ikke at det må ta så tid! Vi har i alle fall skaffet oss to manuelle rullestoler nå - Da er det alltid en som funker.. Vi er selvsagt glad for at det finnes hjelpemidler, og at vi får låne det vi trenger.. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg sukker og klager over dette, for vi er jo tross alt heldige som har hjelpemidler.. Men fy, så mye frustrasjoner jeg bruker på det også.. En ting er helt sikkert: Jeg kommer aldri til å søke på et hjelpemiddel vi bare kanskje har behov for.. !..

    Original link path: /index.asp?id=38693
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Datatekniske hjelpemidler har i dag skapt nye muligheter for bevegelseshemmede både til lek, kommunikasjon og som lese- og skrivehjelpemiddel.. Dere kan få stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagte programvarer.. Hva som inngår i dette kan du finne på www.. Ta kontakt med NAV i din hjemkommune, eller den som kan hjelpe deg med å søke om datahjelpemidler.. For mange av barna vil det være nødvendig å spesialtilpasse datamaskinen på ulike måter: Spesialtastatur, trykkplate, spesialmus/muserstatter, bryterboks, bryter(e), digitalt kamera, hodetelefon, mikrofon, håndleddstøtter, underarmstøtter, leselist, skanner, osv.. Hva barnet ditt trenger vil avklares på bakgrunn av en sakkyndig vurdering (i forhold til funksjonsvansker) og eventuelle utprøvinger.. Dette må gjøres før søknaden sendes.. Når det gjelder data til skole eller daglige gjøremål, er det en fagperson i kommunen som har ansvaret for å utrede og begrunne søknaden.. Gjerne en ergoterapeut.. Kommunen kan søke assistanse fra barnehabiliteringen eller andre instanser ved behov.. Etter vedtak i Stortinget er tilskudd til standard datautstyr avviklet fra og med 1.. juli 2010.. Den som søker om spesialtilpassede datahjelpemidler har ansvar for å påse at utstyret  ...   du en dyrere maskin enn tilskuddet dekker, må du betale mellomlegget selv.. Tilskudd til stasjonær PC: 1850 kroner.. Tilskudd til bærbar PC: 3350 kroner.. Stønaden kan fortsatt gis som utlån dersom barnet har sammensatte vansker, trenger ergonomisk tilrettelegging eller har behov for spesielt tilrettelagte løsninger.. Du står som bruker selv ansvarlig for forsikring, service og reparasjoner.. Du bør gjøre en avtale med forhandleren din, om du ikke er datakyndig selv.. Du kan søke om ny datamaskin (gjenanskaffelse) etter fire år.. Hva med opplæring og oppfølging?.. Det er den som begrunner søknaden som er ansvarlig for at nødvendig oppfølging og opplæring blir gitt.. I søknaden skal det stå hvem som har ansvar for dette - den som begrunner kan selv ta ansvar, eller andre kan påta seg oppgaven.. Det er praktisk hvis en person i barnehagen/skolen har mulighet/kompetanse til dette.. Nav hjelpemiddelsentralene arrangerer kurser for fagfolk, blant annet innenfor data og IKT.. Det er vel mulig å melde seg på som foreldre også? Det er jo tross alt vi som besitter kunnskapen om barnet vårt og har den daglige oppfølgingen..

    Original link path: /index.asp?id=38694
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Begrepet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare, som betyr å gjøre felles, meddele.. Kommunikasjon blir blant annet uttrykt som tale og skrift, mimikk, gester, tegninger, følelsesuttrykk, kroppsholdninger.. Mange barn med CP har imidlertid behov for et alternativ og supplerende kommunikasjonsmiddel.. Når en person bruker alternativ kommunikasjon, vil det si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt, enn tale.. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK): Et hvert kommunikasjons-system som gjør det mulig for en person uten forståelig tale å uttrykke seg.. Hvem har behov for alternativ kommunikasjon?.. De som trenger alternativ supplerende kommunikasjon er personer som helt mangler tale eller som har en tale som er svært vanskelig å forstå.. Mennesker som har behov for alternativ kommunikasjon kan deles inn i tre hovedgrupper:.. Behov for et uttrykksmiddel: Barn som har forståelse av andres tale, men mangler mulighet til selv å uttrykke seg.. Alternativ kommunikasjon blir et permanent uttrykksmiddel.. Behov for et støttespråk: Barn som trenger et midlertidig språklig redskap på veien til å utvikle tale.. Alternativ språk: Barn som har liten eller ingen forståelse av tale.. Alternativ kommunikasjon blir hovedkommunikasjonen.. Hva finnes av ulike kommunikasjonssystemer?.. De vanligste formene for kommunikasjonssystemer:.. -.. Pictogram/PCS.. PCS (Picture Communication Symbols): Systemet består av ca 3000 strektegninger og glossen står skrevet under tegningen.. Symbolene er lette å tegne.. Internasjonalt er PCS er det mest utbredte systemet og ordforrådet er større enn for piktogramsystemet.. Piktogrammer: Dette systemet består av stiliserte tegninger som danner hvite silhuetter på svart bakgrunn.. Det finnes omtrent 1200 piktogrammer.. Over tegningene står glossen alltid skrevet i hvit tekst.. Piktogrammer kan settes sammen til setninger, men er likevel mer begrenset i bruken enn bliss.. De kan ikke kombineres til nye ord.. Piktogrammer er enkle å forstå.. Rebus-Widgit lese og skrivesymboler (WLS) og Symbol sticks.. er også tegnsystemer som mange bruker.. Bliss-symboler.. : Bliss er et fullverdig skriftspråk.. Ord og begreper representeres av logiske symboler i stedet for bokstaver.. Systemet setter brukeren i stand til, ved hjelp av et lite antall basissymboler, å utvikle et symbolforråd av ubegrenset størrelse.. Blissystemet består av 100 grunntegn som kan kombineres til ord det ikke finnes grunntegn for.. Kombinasjon av blisstegn brukes noe forskjellig fra land til land.. Tegnene er faste, men på grunn av ulike språkkulturer, vil sammensetningen kunne være noen forskjellig.. Glossen (navnet for tingen eller aktiviteten som tegnet viser) står alltid skrevet over tegnet.. Blissystemet er det mest avanserte/abstrakte grafiske systemet.. For enkelte barn kan det være vanskelig å forstå de mer kompliserte sammensetningene og mulighetene systemet kan gi.. Det er derfor sjelden i bruk for barn under 3 år.. Kommunikasjonshjelpemidler.. Det finnes flere ulike kommunikasjonshjelpemidler; Manuelle tavler, hjelpemidler som med lys og piler beveger seg og avansert datateknologi med  ...   person kommuniserer, enten via kroppsspråket eller ved hjelp av manuelle eller grafiske tegn, må det settes inn strategier for å få til dette.. Det blir viktig å formidle betydningen av alternativ kommunikasjon som en vesentlig del av barnets utvikling og selvstendiggjøring.. En stadig evaluering av tiltakene er også viktig med henblikk på hele tiden å bruke et optimalt kommunikasjonshjelpemiddel.. For å få til en kontinuitet at tiltakene, må det synliggjøres skriftlig hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene, og hva som til en hver tid skal gjøres av hvem.. Dette bør skrives ned i en individuell plan og ansvaret fordeles på et ansvarsmøte.. Se kapitel 4.. Når bør du vurdere alternativ kommunikasjon?.. Det er en fordel å starte opp så tidlig som mulig.. En del barn begynner å snakke forholdsvis seint, men opplæring i manuelle, grafiske og materielle tegn blir ofte for sent satt i gang.. Det har vært en tildens til å tro at innføring av alternativ og supplerende kommunikasjon vil virke negativt inn på og hemme utviklingen av normal tale.. Dette finnes det ikke belegg for.. Tvert imot har undersøkelser vist positiv effekt av igangsetting av alternativ kommunikasjon (Tetzchner Stephen Von, 2000).. En god måte å starte på kan være å ta i bruk løse grafiske tegn og tematavler som hjelpemidler.. Hvordan overføre informasjon ved overgang fra barnehage til skole, eller ved flytting.. ?.. En god ide er å utarbeide en kommunikasjonsprotokoll.. Protokollen bør inneholde glossene på tegnene som brukes og informasjon om systemene som blir brukt.. Videre bør det beskrives hvordan personen bruker de grafiske tegnene, samt situasjonen der tegnene blir brukt.. Eksempel:.. Ting - System - Utførelse - Situasjonsinformasjon.. Fjernsyn - P (piktogram) - Peker - Bruker det hjemme når hun vil se på fjernsyn.. Hvordan tilrettelegge for god kommunikasjon med ASK?.. De fleste brukere av alternativ og supplerende kommunikasjon får ta del i færre dialoger enn andre.. De har vanskeligheter med å uttrykke det de tenker og mener på en nyansert måte.. Dette bidrar blant annet til at de får mindre respons fra andre mennesker og de blir også ofte behandlet som yngre enn det de er.. For å skape god atmosfære for kommunikasjon og dialog bør du:.. Ha et ASK-hjelpemiddel tilgjengelig.. Sørg for at utstyret er i riktig posisjon og at personen har en god og riktig sittestilling.. Gi tid.. Ikke tolk personen før han/hun har fullført valget.. Ikke still nye spørsmål før personen rekker å svare.. Legg opp til gode og naturlige treningssituasjoner i kommunikasjon.. Tips og linker om ASK:.. NAV SIKTE som omhandler samspill i barnehagen:.. sikte.. net/barnask.. Trøndelag Kompetansesenter om ASK.. ISAAC.. er en internasjonal organisasjon for alle som bruker og legger til rette for alternativ og supplerende kommunikasjon..

    Original link path: /index.asp?id=38695
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Bokseriene Leseverkstedet og ABC Hokus Bokus fra Damm forlag er oversatt til Bliss.. Lesevekstedet består av 18 lettlesbøker for barn som nettopp har lært å lese.. Bøkene har tre vanskegrader.. ABC Hokus Bokus er 18 små lesebøker med enkle øvingstekster for den som lærer seg å lese.. Andre barnebøker som er oversatt til Bliss.. Stol på meg, sa stolen , Anette Diesen , Likeverd Forlag.. Dikt til deg , Anette Diesen, Likeverd Forlag.. Petter på folkehøyskolen , Ole Reidar Hansen, Likeverd Forlag.. Jenny + Blå , Heidi Kahrs.. Julie + Lita , Heidi Kahrs.. Ung , Tone Merethe Koch, Likeverd Forlag.. Gutten som ble venn med et romvesen , Hannah Viktoria Leirfall.. Digital fotografering kan være en fin måte å kommunisere på.. Bilder kan få frem minner om det barnet har gjort, og man kan få en fin kommunikasjon rundt opplevelsene.. Bilder til dialog og opplevelse : Trøndelag kompetansesenter har i samarbeid med Ingrid Kristine, ei jente med CP, laget et hefte som beskriver hennes erfaringer i bruk av bilder til dialog og opplevelse.. Heftet viser hvordan bilder og video kan brukes i kommunikasjon med foreldre og andre nærpersoner.. Heftet koster kr 50 og kan bestilles hos Trøndelag kompetansesenter, telefon: 74 02 28 30,.. statped.. Boken om Filip : Filip var en liten gutt med CP som kommuniserte ved hjelp av Bliss.. Boken er en databasert bildebok og er Filips egne fortellinger og bilder.. Boken kan leses på ulike språk, og kan lastes ned på.. blissymbolics.. us.. Idebok om tilpasninger av PC for funksjonshemmede, skrevet av Rune Aigeltinger ved Hjelpemiddelsentralen i Vestfold.. ASK-studium i Vestfold.. Høgskolen i Vestfold tilbyr i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen og Barnehabiliteringstjenesten faget Alternativ og supplerende kommunikasjon.. Studiet er nettbasert og målgruppen er fagfolk og nærpersoner (foreldre) til personer med kommunikasjonshemninger.. Nærmere opplysninger, se.. hive.. (pedagogiske fag)..  ...   von Tetzchner og Harald Martinsen (2002).. En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker.. En mamma forteller.. Bitte er 15 år og har diagnosen dystonisk CP.. Hun fikk diagnosen ved et-års alderen.. Da sa barnelegen til meg at hvis jeg satt på stolen og trodde vi skulle få mye hjelp så misforstod jeg.. Hvis jeg satt på samme stol og visste hva jeg ville og forlangte , ville jeg ha mange muligheter.. Dette har hjulpet til at jeg ble bevisst på planleggingen for Bitte.. Bitte er sterkt bevegelseshemmet og avhengig av hjelpemidler for å stå, forflytte seg og kommunisere.. Etter at hun fikk baclofenpumpe har hun færre ufrivillige bevegelser.. Bitte har vært heldig og hatt samme spesialpedagog fra hun var tre år, og samme assistent siden hun begynte på skolen.. Dette har gitt henne veldig stabile forhold i læringssituasjonen.. Det er viktig å begynne tidlig å planlegge i forhold til kommunikasjon for å få kontinuitet i læringsprosessen.. På sikt ønsket vi at Bitte skulle benytte Rolltalk med blisstegn.. Bliss er et internasjonalt språk/skrifttegn.. Gjennom tiden har Bitte hatt flere ulike kommunikasjons-hjelpemidler som ulike permer, papptavler, øyepeketavler, taleboks med 4-8 og 16 felt samt ulike typer Rolltalk.. Rolltalk kan også benyttes til andre ting enn kommunikasjon.. Blant annet som omgivelseskontroll (slå av/på TV o.. l), sende og motta mobilmeldinger, spille piano og musikk, foto og flere ting.. På Tolltalk bruker hun pannepinne og skal nå begynne å trene med hodemus.. I tillegg til elektronisk Rolltalk ble det også valgt ei øyepeketavle.. Dette for at Bitte skal kunne kommunisere hvis de tekniske hjelpemidlene svikter.. Det er viktig at Bitte har mulighet til å kommunisere og mye av skoletiden er brukt til å trene på det: 17 timer med spesial pedagog og 13 timer med assistent på ungdomstrinnet..

    Original link path: /index.asp?id=38696
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ortopediske hjelpemidler er tilpassede proteser, ortoser, og ortopediske fottøy som skal erstatte/gjenopprette tapt funksjon i bevegelsesorganene, eller erstatte en tapt legemsdel.. Barn med CP har rett til ortopediske hjelpemidler.. Du kan selv velge hvilket ortopedisk verksted du vil forholde deg til.. De behovene barna våre har er individuelle og vil sannsynligvis endre seg med alder/over tid.. Ortopediske sko:.. Sko, støvletter, støvler som er individuelt tilpasset og sydd til foten.. Spesialsko:.. Fabrikkprodusert ortopedisk fottøy.. Disse har gjerne ekstra bredde og høyde, samt spesielle støttefunksjoner.. Fotsenge.. r:.. Skoinnlegg som er laget etter fotavtrykk og gipsavstøpning, og dermed individuelt tilpasset foten.. Fotsenger skal korrigere for feilstillinger, avlaste ømme områder og fordele belastningen jevnt under fotsålen.. Ortose.. : Skal gjenopprette eller bedre en tapt funksjon i et bevegelsesorgan.. For eksempel: ortopediske korsetter, skinner (som stabiliserer knær og/eller ankler), ankelortoser, håndleddortoser, nattortoser, lange benortoser, frakturortoser, spilekorsetter, barneortoser.. Barneortoser.. Ankelortoser for barn med spissfot eller ustabile ankelledd.. Dag- og nattortoser til barn som går på tærne.. Ståskall til barn som trenger individuelt tilpasset ståhjelpemiddel.. Sittekorsetter til barn som har vansker med å styre overkroppen.. Sko, fotsenger osv.. Du må få legen til å fylle ut et søknadsskjema.. Skjemaet sendes til ortopediingeniøren på det verkstedet du velger, som igjen sender det til nav.. Ortopediske hjelpemidler påbegynnes ikke før det foreligger et vedtak.. Selv om legen skriver en søknad som gjelder i fem år, må ortopedisk verksted søke /få et vedtak fra trygdekontoret hvert år.. Du bør  ...   fotsenger.. Øvrige ortopediske hjelpemidler dekker folketrygden fullt ut.. Egenandeler:.. 1 Sko - barn under 10 år: 350 kroner.. 2 Sko - voksne og barn over 10 år: 600 kroner.. 3 Fotsenger (per par) 400 kroner.. 4 Spesialsko: NAV dekker de første 1465 kronene av utsalgsprisen.. Egenandelen vil da som regel bli mellom 400-600 kroner.. Enkelte av skoene/støvlettene vil ha en høyere egenandel.. Det første året det søkes om sko, blir det innvilget fire par med egenandel på alle parene.. Fra det andre året blir det innvilget to par, hvor du betaler egenandel på disse to parene.. Fordi barn vokser/sliter sko kan det innvilges flere enn to par sko, men du betaler uansett ikke egenandel på flere enn to par i året.. (det vil si par tre, fire er gratis).. TIPS:.. Nyttig visuell nettside om barn og hjelpemidler: Nav har laget en oversiktlig, informativ og god nettside med nyttige tips om barn og hjelpemidler.. Siden viser muligheter som finnes for tilrettelegging av lek, læring og omgivelser.. Du klikker på et bilde som symboliserer fritid, skole, hjem eller barnehage.. Da dukker det opp et nytt bilde med en tegning over ulike hjelpemidler innenfor et av disse områdene.. I tilknytning til hvert bilde kan du klikke deg videre til flere detaljer om rettigheter, produktinformasjon, råd og tips.. Referanser:.. Tetzchner von Stephen og Martinsen H: Språk og funksjonshemming - En innføring i tegn, opplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler.. Gyldendal 2003.. Porsgrunn OCH.. skolenettet..

    Original link path: /index.asp?id=38697
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221