www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. CP-foreningen mener.. To uttalelser avgitt på Landsmøtet 2009.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Velkommen til CP-foreningen i Norge.. Bli medlem.. Organisasjonen.. Strategi og styring.. Uttalelser og medvirkningskanaler.. Høring – forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov.. Uttalelse om CPOP Landsmøtet 2010.. Brev til Kunnskapsminister Kristin Halvorsen.. Uttalelser til Helse Sør Øst april 2010.. Høringsuttalelse vedrørende forslag til ny veileder for voksenhabilitering.. Vedr innføring av systematisk motorisk oppfølging av barn med cerebral parese (CPOP) over hele landet.. Endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.. BPA.. Brev om ASK.. Treningssenter for barn og unge.. Medikamentell spastisitetsbehandling.. Trygdebilordningen - klasse 2 bil.. Brev til Barneombudet om sommerleir for barn og unge.. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet.. Viktig gjennomgang av rehabiliteringsfeltet.. Habilitering Helse Sør..  ...   06.. 2009 11:26:48.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "To uttalelser avgitt på Landsmøtet 2009".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=37894
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: LINK TIL UTTALELSEN I ORIGINALFORM (WORD).. Helsedirektoratet.. Divisjon spesialisthelsetjenester.. Postboks 7000, St.. Olavs plass.. 0130 OSLO.. Oslo, den 30.. april 2009.. HØRING FORSLAG TIL VEILEDER FOR VOKSENHABILITERING.. Cerebral Parese-foreningen har gjennomgått høringsutkastet til veileder, og har følgende innspill:.. For snever definisjon av målgruppe.. Hovedinnvendingen vår er at veilederen snevrer inn målgruppen, slik at voksenhabiliteringen i praksis vil utestenge grupper av funksjonshemmede med store sammensatte funksjonstap for eksempel personer med cerebral parese.. Slik vi leser veilederen er disse med i målgruppen bare dersom personen i tillegg også er utviklingshemmet eller har epilepsi eventuelt sansetap.. I kap 1.. 4.. 4 er målgruppen beskrevet på følgende vis:.. Pasienter med medfødt eller tidlig ervervet kognitiv funksjonsnedsettelse vil utgjøre en stor andel av de pasienter som får tilbud fra voksenhabiliteringstjenesten.. I tillegg vil det også være pasienter uten kognitiv funksjonsnedsettelse som vil ha omfattende behov for habilitering i voksenhabiliteringstjenesten.. Når vi leser videre i dokumentet, finner vi i kap 3.. 2 følgende innsnevring av målgruppen uten at dette er begrunnet eller drøftet på noen måte.. Målgruppen er pasienter der tilstandene forekommer som tilleggsproblem til kognitiv funksjonshemming eller der det er stor grad av komorbiditet.. Vi ser at Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen har tilsvarende bemerkninger.. Oppfølgingsbehov.. CP-foreningen har lenge vært opptatt av at våre medlemmer ikke får god nok oppfølging i voksen alder.. De siste årene er det utviklet et systematisk oppfølgingstilbud når det gjelder motoriske funksjoner for barn med CP CPOP, og det faglige miljøet er samstemte i at det er behov for en systematisk oppfølging også av voksengruppen.. Grunnen til dette er at systematisk oppfølging forebygger og utsetter smertefulle  ...   individuelle behov, slik at vi unngår at noen faller utenfor.. I punktet om kompetanse i utkastet til veileder drøftes i liten grad hvordan fagmiljøet kan videreutvikle kompetanse gjennom hospiteringsordninger, samarbeid, felles prosjekter og lignende.. Manglende tilbud.. For tiden finnes det ikke noe samlet kompetansemiljø i Norge som ivaretar behovet for oppfølging av voksne med cp med store sammensatte behandlings- og oppfølgingsbehov.. Det er behov for en faglig motor som ser helhet, men som også har spesialisert kompetanse om hvordan personer med cerebral parese også har typiske tilleggsproblemer når det gjelder spising og ernæring, syn, hørsel, epilepsi, kognitive utfall og lærevansker og utviklingshemning eller i tillegg har diagnose som ADHD eller autisme.. Personer med sammensatte funksjonshemninger og store hjelpebehov, men som ikke er utviklingshemmet, får i dag særdeles dårlig oppfølging.. De kommer vanligvis ikke inn under habiliteringstjenesten, og får heller ikke tilbud ved opptreningsinstitusjonene.. Kompetansen i kommunehelsetjenesten er ofte mangelfull, men det finnes ikke steder å henvise denne gruppen videre til.. Gode eksempler.. Vår erfaring er at habiliteringstjenesten i Vestfold gjør et godt arbeid, også i forhold til denne gruppen.. Vi viser blant annet til Referanseprogram for cerebral parese, som er utviklet i et samarbeid mellom barne- og voksenhabiliteringen i Vestfold.. Denne type eksempler på vellykket samarbeid på tvers av aldersgruppene bør framheves.. Caset som beskrives i utkast til veileder for voksenhabiliteringen virker heller konserverende på en praksis der utviklingshemming og adferd er det som står i sentrum, eller defineres som voksenhabiliteringens kjerneoppgaver.. Med vennlig hilsen.. Eva Buschmann Randi Væhle Rodriguez.. generalsekretær seniorrådgiver.. Publisert: 04.. 05.. 2009 11:12:07.. "Høringsuttalelse vedrørende forslag til ny veileder for voksenhabilitering"..

    Original link path: /index.asp?id=37800
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: LINK TIL BREVET I ORIGINALFORM (WORD).. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen.. Helse- og omsorgsdepartementet.. Postboks 8011 Dep.. 0030 Oslo.. Oslo, den 6.. Vi viser til Budsjett-innst.. S.. nr.. 11 2008 2009 , s 40 i nettversjonen:.. Videre mener flertallet at helse- og omsorgsministeren i kraft av sin eierrolle må sikre at det ikke er urimelige forskjeller i habiliteringstilbudet til barn mellom helseregionene.. Videre forutsettes det at statsråden sikrer at de regionale helseforetakene avsetter tilstrekkelige ressurser til iverksetting av oppfølgingsprogrammet for barn med cerebral parese.. Cerebral Parese-foreningen er opptatt av at de lovende resultatene fra CPOP som er vist i Helse-Sørøst må komme barn i hele landet til gode.. Dette er beskrevet som et mål i budsjettproposisjonen for 2009, s 99 i nettversjonen:..  ...   arbeidet.. Bortsett fra en generell formulering sier ikke oppdragsdokumentet for 2009 til de regionale helseforetakene noe om dette, jfr punkt 3.. 3.. 10, tiltak for oppfølging kulepunkt nr 4: skal styrke fokuset på habilitering av barn og unge.. Viktigheten av tidlig intervenering understrekes.. Vi har inntrykk av at oppfølgingen ikke er kommet på plass over hele landet, og da med begrunnelse i mangel på personalmessige ressurser i barnehabiliteringen.. Cerebral Parese-foreningen vil på denne bakgrunn be om å bli orientert om hvordan innføringen av CPOP i hele landet følges opp av de regionale helseforetakene.. Eva Buschmann.. Generalsekretær.. Kopi: Brukerutvalgene i de regionale helseforetakene.. Publisert: 10.. 04.. 2009 20:45:10.. "Vedr innføring av systematisk motorisk oppfølging av barn med cerebral parese (CPOP) over hele landet"..

    Original link path: /index.asp?id=37689
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.. Uttalelse fra Cerebral Parese-foreningen.. Vi var ikke blant de som sto på adresselisten.. Vi vil gjerne noteres på listen for fremtidige høringer innen opplæringsområdet.. CP-foreningen er positive til at retten til voksenopplæring vil gjelde alle over 25 år.. Det er viktig at elever med spesielle behov får tatt ut denne retten og at undervisningen blir lagt opp etter individuelle behov.. Vi har merknader til følgende punkter:.. 3.. 1.. Vi mener at retten til tilpasset opplæring er en generell rettighet for alle barn i norsk skole.. Vi er derfor uenig i at denne settes i samme paragraf som spesialundervisning.. Det er svært ulik praksis knyttet til bruken av begrepet tilpasset opplæring i den norske skole i dag.. Riksrevisjonens rapport sier:.. Tilretteleggingen av opplæringstilbudet ved en rekke skoler er ikke tilfredsstillende og elever uten spesialundervisning, men med behov for ekstra hjelp er spesielt utsatt.. Mange av våre medlemmer tilhører denne gruppen.. Det er flere nå enn før som får færre timer til spesialundervisning fordi skolen mener behovet blir  ...   variasjon innen samme diagnose.. Det er avgjørende for disse barna at det gjøres en sakkyndig vurdering før tildeling av spesialundervisning.. Dette for at innholdet i undervisningen blir tilrettelagt for den enkelte.. Riksrevisjonen sier:.. Undersøkelsen viser at en del av elevene med spesialundervisning ikke får et forsvarlig opplæringstilbud.. Vi er redd for at dette heller vil bli verre enn bedre dersom sakkyndig vurdering ikke innhentes.. 6.. CP-foreningen støtter dette forslaget, men ber om at det føyes til Alternativ og Supplerende kommunikasjon (ASK) som en lovfestet rett i denne paragrafen.. De elevene som i tillegg til, eller som et alternativ til tegnspråk, bruker andre kommunikasjonssystem, må få den samme lovfestede rettssikkerhet som andre elever.. Gjennom en slik rett vil også skolen måtte bygge opp den nødvendige kompentase for å gi denne elevgruppen et tilbud med utgangspunkt i elevenes behov.. Oslo,.. 03.. 12.. 07.. Cerebral Parese-foreningen.. Knut Wærstad.. Randi.. Væhle Rodriguez.. Generalsekretær Seniorrådgiver.. Telefon: 22 59 99 00 Faks: 22 59 99 01 E-post:.. post@cp.. Internett:.. www.. Org.. 960 570 391.. 2007 11:21:11.. "Endringer i opplæringsloven og privatskoleloven"..

    Original link path: /index.asp?id=27810
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Høringsuttalelse fra FFO som CP-foreningen har sluttet seg til.. Postboks 8011 Dep.. 0030 Oslo Deres ref:.. Vår fil: B07-DH025.. Vårt arkiv: Saksbehandler: DH.. Oslo 15.. oktober 2007.. Høring forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) viser til høring om.. forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).. FFO har følgende kommentarer til forslaget:.. Sammenfatning av FFOs kommentarer.. FFO støtter forslaget om en sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen i sosialtjenesteloven.. FFO er uenige i departementets forslag om at retten til å velge BPA først skal innløses ut fra et tjenestebehov på 20 timer.. FFO mener at retten til å velge i stedet må avgjøres av hvorvidt BPA er hensiktsmessig i forhold til brukers behov.. En vurdering av hensiktsmessighet må bygge på brukers behov og opplevelse av situasjonen.. FFO støtter forslaget om at retten til å velge BPA skal være uavhengig av alder og diagnose.. FFO støtter forslaget om at bruker skal ha rett til å bestemme arbeidsgivermodell og hvem som skal være assistent.. FFO mener at spørsmålet om hvordan BPA skal finansieres bør utredes nærmere og at dette må gjøres i samråd med brukerorganisasjonene.. FFO mener en omlegging av tilskuddet til BPA kan være hensiktsmessig, men at høringsnotatet ikke er presist nok i forhold til hvordan en slik omlegging vil virke og at FFO derfor ikke kan gi endelige kommentarer til forslaget.. FFO mener at Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) fortsatt må administrere tilskuddsordningen for BPA.. FFO mener BPA-ordningen og utviklingen av den som en følge av lovendringen må følges nøye og evalueres så snart det er hensiktsmessig.. Sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen.. Undersøkelser viser at brukere er svært fornøyde med å ha en ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).. Dette er også tilbakemeldinger FFO får fra enkeltbrukere og medlemsorganisasjoner.. Når ordningen fungerer etter intensjonen, opplever brukerne at de får økt selvstendighet, valgfrihet og mulighet for å føre et aktivt liv i utdanning, jobb og sosialt på en måte som ordinær organisering og bruk av kommunale tjenester ikke har kunnet oppnå.. FFO mener det er riktig og nødvendig at ordningen med BPA styrkes gjennom en sterkere rettighetsfesting av ordningen for brukerne.. FFO støtter forslaget om at en sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen kan skje gjennom at den hjemles i sosialtjenesteloven.. Dette må imidlertid ikke være til hinder for at tjenester utenfor sosialtjenesteloven kan inngå i ordningen, som for eksempel praktiske gjøremål utført av hjemmesykepleien.. Etter at BPA ble tatt inn i sosialtjenestelovens 4-2 bokstav a, ble dette en tjeneste som kommunene etter loven skulle ha tilbud om, men som bruker ikke hadde noen individuell rett til.. Dette har vært problematisk og FFO mottar mange tilbakemeldinger om ulik praktisering av ordningen i kommunene.. Departementet viser da også i høringsnotatet til tall som sier at det fortsatt er 25% av kommunene som ikke har brukere med BPA-ordning.. Antallet kommuner som har tatt ordningen i bruk har imidlertid vært markert økende hvert år, og en styrking av brukers rett til å velge organisering av tjenester vil sannsynligvis forsterke denne tendensen ytterligere.. Hvor god ordningen blir, vil imidlertid også være avhengig av faktorer som opplæring, informasjon, kontroll og tilsyn, i tillegg til finansiering.. Krav til 20 timers tjenestebehov per uke.. Departementet foreslår at retten til BPA skal inntre etter en vurdering av tjenestebehovet ut fra antall timer, her foreslått til 20 timer per uke.. Dette blir da definisjonen på hva som er et omfattende behov.. FFO ser at et gitt timeantall for å utløse retten til BPA er et tydelig kriterium.. Det er imidlertid mange problemer knyttet til et fastsatt timeantall.. Et krav om 20 timer per uke vil omfatte kun 70% av dagens brukere og et stort antall brukere vil derfor risikere å miste ordningen.. Et gitt timeantall vil også kunne gi som virkning at brukere som ligger i grensen rundt 20 timer vil få tilstått 19 timer i stedet for 20 pluss, fordi kommunene vil la seg friste til ikke å innløse retten til brukers valg av organisering av tjenesten.. FFOs mener at en innløsing av retten til å velge i stedet må avgjøres av hvorvidt BPA er hensiktsmessig i forhold til brukers behov.. Organiseringen av tjenestene og betydningen dette har for brukers selvstendighet og mulighet til å føre et aktivt liv må være bestemmende, og dette må gjelde også når behovet for praktisk bistand er mindre enn 20 timer.. En vurdering av hensiktsmessighet og behov må bygge på brukers opplevelse av situasjonen.. BPA uavhengig av alder og diagnose.. FFO støtter departementets forslag om at retten til å velge BPA skal være uavhengig av  ...   evaluering av tilskuddet viser at tilskuddet har hatt stor betydning for å få kommunene til å ta i bruk ordningen med BPA (Andersen, 2005).. Det foreslås at tilskuddet endres til at det ikke lenger skal søkes for enkeltbrukere, men midler til konkrete informasjons- og opplæringstiltak i kommunen.. FFO mener det er viktig å satse på en sterkere forankring gjennom krav om opplegg for informasjon og opplæring i kommunene.. Slik sett kan det være fornuftig å legge om tilskuddet.. Det er fortsatt mange kommuner som ikke benytter BPA-ordningen.. FFO mottar også tilbakemeldinger om at enkelte kommuner som har ordningen ikke kan nok om den og praktiserer ordningen uten at brukerstyringen ivaretas på en god måte.. Et krav om at kommunene må vise til at de har et opplegg for informasjon, opplæring og veiledning vil derfor kunne bidra til økt kompetanse og mer kvalitet i ordningen.. Det må imidlertid sikres at dette ikke blir et argument for kommuner om ikke å ta i bruk BPA eller utsette behandlingen av søknader om BPA, med begrunnelse om at kommunen ikke har utarbeidet planer for informasjon og opplæring.. Høringsnotatet sier ingenting om eventuelle andre kriterier som skal ligge til grunn for å få tilskudd ut over kravet om å vise til et system for informasjon og opplæring.. FFO mener derfor at det er vanskelig å uttale seg endelig om forslaget til omlegging av ordningen.. Det sies for eksempel ikke noe om hvordan tilskuddet vil ta høyde for forskjeller mellom kommunene, som ulikt antall brukere og assistenter som har behov for opplæring og om kommunen har tidligere erfaring i bruk av ordningen eller ikke.. Det foreslås videre at 3.. 6 mill kroner av tilskuddet (kap 761.. 66) skal gå til fylkesmennene og at noen av midlene skal gå til generell opplysnings- og opplæringsvirksomhet i regi av Sosial- og helsedirektoratet.. FFO mener at midlene i tilskuddsordningen skal gå til kommunene og ikke til statlige myndigheters arbeid med ordningen.. Sistnevnte må tilføres egne midler til sitt arbeid med ordningen.. Forutsetningen i høringsnotatet om at lovendringen ikke vil få økonomiske konsekvenser for kommunene bygger på en oppfatning om at dagens tilbud er tilstrekkelig og at endringen bare medfører en alternativ organisering.. FFO tror imidlertid at lovendringen kan medføre en økning i bruken av BPA ved at nye grupper kommer inn i ordningen.. En økning vil imidlertid komme på grunn av at behov avdekkes.. Dette må derfor ikke ses som en negativ effekt av lovendringen, men heller som en riktig og positiv utvikling, dersom målet er å øke kvaliteten på tjenestene.. Det at flere brukere, verger og pårørende tar ansvar for arbeidslederrollen vil på sin side være en administrativ besparelse for kommunen.. FFO understreker at vi gikk imot tidligere forslag om å innlemme tilskuddet i kommunenes inntektssystem og mener fortsatt at dette må være et øremerket tilskudd i mange år fremover.. Fylkesmannens rolle.. I høringsnotatet foreslås det at fylkesmannen skal ta over oppgavene som.. RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene).. har hatt til nå, som fordeling av midler, pådriverrolle, veiledning og bistand med opplæringstiltak i kommunene.. Høringsdokumentet gir ingen særlige begrunnelser for denne endringen eller argumenter for hva man vil vinne med det.. Et argument for at disse oppgavene bedre kan ivaretas av fylkesmannen, er at kommunene kjenner fylkesmannsembetet.. Fylkesmennene må imidlertid bygge ny kompetanse for å kunne ivareta denne oppgaven på en god måte.. I notatet fremstår det som om departementet ser for seg at stimuleringstilskuddet vil forvinne innen en forholdsvis kort periode.. Dette taler mot at en ny etat skal bruke tid på å bygge en kompetanse som RO allerede besitter.. FFO er også bekymret for at dette ikke vil bli en prioritert oppgave hos fylkesmannen, og viser til Riksrevisjonens undersøkelse som viser at flere embeter ikke oppfyller viktige resultatkrav og at det er utviklings- og pådriveroppgaver som først nedprioriteres av fylkesmannsembetene (.. Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene.. (Dokument nr.. 3:14 (2006-2007)).. Det viktigste argumentet mot å flytte oppgavene over til fylkesmannen er imidlertid fylkesmannens rolle som ankeinstans.. FFO mener det ikke er riktig at samme instans både tildeler midler og håndterer ankesaker.. FFO mener at RO besitter den nødvendige kompetansen og har ivaretatt dette arbeidet på en tilfredsstillende måte i mange år.. Tilbakemeldinger FFO har mottatt sier at RO også ivaretar brukerperspektivet på en god måte.. FFO mener at RO fortsatt bør administrere ordningen.. Evaluering av ordningen.. FFO mener BPA-ordningen og utviklingen av den som følge av lovendringen må følges nøye og evalueres så snart det er hensiktsmessig.. FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON.. Margaret S.. Ramberg (s) Liv Arum.. leder generalsekretær.. Publisert: 24.. 10.. 2007 11:48:17.. "BPA"..

    Original link path: /index.asp?id=27755
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.. Postboks 8019 Dep.. postmottak@aid.. dep.. Gamle Berg gård, 2.. august 2007.. Vedrørende opplæring og tjenester for mennesker.. med store språk og kommunikasjonsvansker.. Cerebral Parese (CP) er en hjerneskade som fører til mange ulike grader og variasjoner av funksjonsnedsettelser.. En del av de som har CP har store vansker med tale og vanlig språklig kommunikasjon.. Dersom de gis mulighet til å kommunisere med omgivelsene gjennom alternativ eller supplerende kommunikasjon (ASK) har de imidlertid gode muligheter til å fungere sosialt godt.. Dette ble tatt opp og belyst i et brev og notat fra professor Stephen von Tetzchner ved Universitetet i Oslo i august 2003 og deretter i et nytt brev fra august 2004.. Notatet ble sendt på vegne av en tverrfaglig arbeidsgruppe nedsatt av Sosial og Helsedirektoratet i 2001.. Notatet ble sendt til Udannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.. Notatet inneholdt en grundig beskrivelse av oppfølgingen av mennesker med kommunikasjonsvansker.. Det ble også fremmet en rekke konkrete forslag til tiltak som kan forbedre situasjonen.. CP-foreningen er derfor skuffet over at svarbrevet fra Utdannings- og forskningsdepartementet på vegne av de tre departement datert 21.. 10-2004 ikke gir konkrete forslag til tiltak.. Vi kan heller ikke se noen betydelige forbedringer på disse områdene for våre medlemmer.. Vi ser oss derfor nødt til å løfte saken frem igjen.. Spesielt peker vi på følgende punkter:.. - Foreldre, søsken og andre nære familiemedlemmer  ...   og supplerende kommunikasjon som fordypningsområde innenfor relevante utdannelser, på både bachelornivå og masternivå.. - Lærere må få tilført kompetanse på dette området på lik linje med den fagkompetansen de må ha på andre områder, som i norsk, nynorsk og engelsk.. Det er ingen tvil om at det i tillegg til disse punktene også klarere må skapes tydeligere ansvarefordeling mellom ulike instanser og nivåer når det gjelder arbeidet for menneskene i denne gruppen.. Rettighetene til opplæring i alternativ kommunikasjon må hjemles i lovverk med forskrifter, på samme måte som det er gjort med rettighetene til mennesker med syns- og hørselshemning.. CP-foreningen mener retten til å kommunisere er en helt grunnleggende rettighet.. Vi mener realitetene dessverre viser at individuell plan og Statped som det vises til i svarbrevet fra UFD på langt nær gir denne gruppen gode nok rettigheter.. Dette dreier seg om en gruppe mennesker med svært ulike behov for hjelp, tilrettelegging og opplæring, behov som vi mener ikke er tilstrekkelig ivaretatt i dag og CP-foreningen er nå utålmodig på vegne av de mange av våre medlemmer dette gjelder.. Vi imøteser derfor svar fra departementet på hvordan disse utfordringene helt konkret skal løses.. Vi stiller naturligvis gjerne til et møte i departementet for å belyse saken ytterligere dersom det er ønskelig.. Med vennlig hilsen,.. Cerebral Parese-foreningen.. Kopi:.. Fornyings- og administrasjonsdepartementet.. Kunnskapsdepartementet.. Professor Stephen von Tetzchner.. org.. Publisert: 11.. 01.. 2008 11:34:13.. "Brev om ASK"..

    Original link path: /index.asp?id=27614
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Bergen Kommune,v/Seksjonssjef Harald Aasen,.. Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen Rådhus,.. Postboks 7700,.. 5020 Bergen Berg gård, 18.. ANG TRENINGSSENTER FOR BARN OG UNGE.. Cerebral Parese-foreningen har bitt kjent med Barnas Fysioterapisenters arbeid med å utrede og etablere et senter for organisert fysioterapitilbud for større barn og unge med funksjonshemming.. Dette initiativet er så viktig og positivt at vi velger å gi en egen uttalelse i sakens anledning.. Vi har gjennom mange år fulgt.. Jannike Rieber.. og utviklingen ved Barnas Fysioterapisenter.. Jannike er en usedvanlig fagperson som driver faglig og organisatorisk utviklingsarbeid på en svært konstruktiv og meningsfull måte.. Hun har med sitt store engasjement og sin gjennomføringsevne bidratt til en bedre oppvekst for et stort antall barn med CP og andre bevegelseshandikap i Bergen og ellers på Vestlandet.. Hun selv og de fagpersonene hun har knyttet til seg forener fysioterapeutisk behandling på høyt faglig nivå med en konsekvent interesse for mestring og livskvalitet hos pasientene og deres foreldre.. Dette er egenskaper vi som interesseorganisasjon setter stor pris på, og som har gjort at vi i mange faglige sammenhenger har støttet oss til Jannike og den kompetansen Barnas Fysioterapisenter representerer.. Når Jannike nå har satt seg som mål å etablere et tilbud også til de større barna og til ungdom, er det viktig for oss at hun faktisk får muligheten til å gjennomføre dette - at hun økonomisk settes i stand til å mobilisere den kompetansen og kapasiteten som er nødvendig for å bygge opp et slikt senter.. Det er viktig for barn og unge i Bergen, og det er viktig for resten av Vestlandet  ...   er derfor det er så viktig ikke å miste barna i ungdomstiden, men at det faktisk finnes et tilbud som svarer på de behandlingsmessige utfordringer denne gruppen presenterer.. I tillegg er det et viktig poeng at behandling, veiledet trening og fysisk aktivitet, gjerne i gruppe, i seg selv vil ha stor betydning for den samlete livskvaliteten for barn og unge med CP og liknende handikap.. Samtidig som man styrker den fysiske helsen, vil et slikt tilbud være en arena for tilhørighet, livsglede og mestringsopplevelser.. Vi ser at mange unge funksjonshemmede lever ganske isolert og ensomt.. Slik vi ser det har Bergen Kommune gjennom Jannike Riebers initiativ en gyllen anledning til stille seg i første rekke når det gjelder å lage et meningsfullt tilbud til en utsatt gruppe mennesker.. Barnas Fysioterapisenter i Bergen er et nasjonalt fyrtårn innenfor intensiv trening for barn.. Vi er sikre på at et treningssenter for større barn og ungdom vil få tilsvarende oppmerksomhet, og vise vei for resten av landet.. Vi håper at barn og unge i Bergen faktisk får oppleve at det blir noe av dette, og ber kommunene gjøre det som er mulig for å bidra til at dette skal bli en realitet.. Vi vil legge til at det er avgjørende med kontinuitet og forutsigbarhet i behandlingstilbudet for disse funksjonshemmede barna.. Slik vi ser det må et eventuelt tilbud sikres permanent drift, slik at brukerne av senteret unngår å oppleve at et nytt tilbud som tar deres utfordringer på alvor, og som har styrket håp og tilhørighet, brått blir borte igjen.. Publisert: 18.. 2007 09:39:29.. "Treningssenter for barn og unge"..

    Original link path: /index.asp?id=27480
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Brev til Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.. Kunnskap viser vei organisasjonenes kunnskap om situasjonen og samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne.. CP-foreningens kunnskap om situasjonen og utviklingen for personer med cerebral parese.. Saker høyt på CP-foreningens interessepolitiske dagsorden:.. Fravær av gode behandlingskjeder og manglende oppfølging for voksne med CP.. Voksne med CP fremstår som en lite synlig og lavt prioritert gruppe innenfor hjelpeapparatet.. Dette gjelder både innenfor nevrologien og spesialiserte helsetjenester, og når det gjelder oppfølging i forhold til helse og deltakelse på det kommunale nivået.. Det står høyt på foreningens dagsorden å øke kunnskapen om voksne med CP i alle faglige miljøer.. Vi mener at dette er en av forutsetningene for at det skal bli utviklet en forsvarlig og mer helhetlig oppfølging av voksne med CP.. Det er vårt inntrykk at denne gruppen, som har en medfødt funksjonshemning, alt i alt tilgodeses med langt mindre ressurser både innenfor (re)habiliteringsfeltet og når det gjelder tjenester som personlig assistent enn personer som har ervervede skader.. Spesielt opplever de som har lettere grader av CP, og som i voksen alder får økende hjelpebehov, store mangler når det gjelder behandling, oppfølging og hjelp til å opprettholde deltakelse.. Økonomisk støtte til sommerleire for barn, unge og voksne.. CP-foreningen har gjennom  ...   bil.. Dette fører til at familier som allerede har en svært belastet hverdag med funksjonshemmede barn i stedet får tilbud om klasse I bil og tilhenger for å få med nødvendige hjelpemidler.. Det samme er et problem for voksne med CP, som har rest av gangfunksjon.. Dette gir store, unødvendige ekstrabelastninger i hverdagen.. For både barn og voksne med CP er det nødvendig å motivere til bruk av hjelpemidler for å forhindre slitasje, smerter, og tap av funksjoner.. Viktige prosjekter CP-foreningen har vært involvert i:.. Reidun Jahnsens doktoravhandling, "Being adult with a "childhood disease" - a survey on adults with cerebral palsy in.. Norway.. ", (2004).. Avhandlingen belyser situasjonen for voksne med CP.. Vi vil ettersende den til Dokumentasjonssenteret.. Avhandlingen dokumenterer blant annet hvordan helsetilstanden og forutsetningene for deltakelse for mange med CP forverres gjennom voksenlivet.. Dette må ses i sammenheng med den mangelfulle oppfølgingen for voksne med CP.. Utvikling av rehabiliteringstjenestene i Helse Øst, (URT).. Prosjekt i Helse Øst ledet av Sunnaas sykehus.. Rapport fra arbeidsgruppe CP er vedlagt.. VEDLEGG:.. Strategisk plan 2006 - 2008.. Vi legger ved foreningens strategiplan som et utdypende bilde av foreningens viktigste arbeidsområder.. Vi viser spesielt til kapittel 4 bakgrunn og analyse.. Publisert: 14.. 2007 14:46:55.. "Situasjon og utvikling for personer med CP"..

    Original link path: /index.asp?id=27468
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Helse Bergen HF.. Haukeland Universitetssykehus.. v/direktør Anne Sissel Faugstad.. Jonas Lies vei 65.. 5021 Bergen.. Gamle Berg gård, 12,06.. MEDIKAMENTELL SPASTISITETSBEHANDLING (BOTOX OG BAKLOFEN).. Cerebral Parese-foreningen har gjennom foreningens medlemmer blitt kjent med at personer med CP har fått nei til medikamentell spasmebehandling i Helse Bergen.. Dette gjelder først og fremst personer over 18 år.. Det kan etter det vi har blitt gjort kjent med se ut som om bakgrunnen for avslag på slik behandling i enkelte tilfeller er mangel på ressurser framfor faglig vurdering av behov.. Medikamentell behandling av  ...   CP-skaden for mange gjør at helsetilstanden går fra vondt til verre over tid.. Dette kan ytre seg i form av blant annet redusert tale, økte smerter, dårligere søvn og ytterligere svekket bevegelighet.. Vi har ikke fått tilsvarende henvendelser om avslag på medikamentell spasmebehandling fra medlemmer som sogner til andre helseforetak.. Det kan se ut som om vi står overfor ulik prioritering fra sykehus til sykehus.. Vi tillater oss derfor å be om avklaring i forhold til praksis på dette området i Helse Bergen.. Knut Wærstad, Generalsekretær.. 2007 14:41:04.. "Medikamentell spastisitetsbehandling"..

    Original link path: /index.asp?id=27467
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.. v/Knut B.. Christophersen.. Postboks 8019.. 0030 Oslo Oslo, 09.. 02.. ANG TRYGDEBILORDNINGEN.. Cerebral Parese-foreningen har fått flere henvendelser fra medlemmer som blir påført ekstra belastninger som følge av den nåværende bilordningen.. Henvendelsene vi har fått er, som før nevnt, de ofte urimelig store utgiftene til vedlikehold på biler som er over 8 år, og begrensningene i mulighet til å få kassebil (klasse 2).. Vi har tidligere i brevs form argumentert i forhold til vedlikeholdsutgiftene og vil her konsentrere oss om vanskelighetene ved den nye begrensningen i muligheten til å få kassebil.. Ved tidligere bilordninger har det vært vanlig at barn og voksne med CP som har behov for flere hjelpemidler, har fått kassebil.. Det ble da sett på behovet for hjelpemidler man måtte frakte med seg for å kunne fungere best mulig og for å ha mulighet til sosialt liv og deltakelse.. I den nye ordningen er det en begrensning som sier at du må være avhengig av å kjøre inn i bilen sittende i rullestolen for å få kassebil.. Behovet for å få med hjelpemidler blir dekket med tilbudet om en tilhenger.. Mange med cerebral parese kan gå, men de fleste av disse har en gange som sliter på kroppen som igjen fører til trøtthet, smerter og alt for tidlig tap av funksjoner fordi de overbelaster.. Dette har nyere forsking avdekket blant annet i Reidun Jahnsens doktoravhandling fra 2004 om voksne med CP.. Mange barn som kan gå inn og ut av bilen selv, har likevel ikke  ...   og svært mange synes ikke det er greit å kjøre med tilhenger.. I tillegg finnes det ikke parkeringsplasser som er store nok til bil med tilhenger, heller ikke handikapparkering.. Politikerne har de senere årene lagt stor vekt på å gjøre hverdagen til familier som har funksjonshemmede barn lettere.. Mange prosjekter er satt i gang og penger er bevilget.. Den nye bilordningen følger ikke opp denne satsingen.. Den gjør derimot hverdagen tyngre for gruppa det gjelder.. CP-foreningen er redd for at løsningen med tilhenger i stedet for kassebil vil føre til at mange vil velge bort å bruke rullestolen i mange sammenhenger.. Dette vil igjen føre til større belastning som gir senskader, for tidlig tap av funksjoner og mangel på krefter til å delta sosialt.. Vi ber om at regelen brukes mer lempelig og tar medisinske behov som dette med i vurderingen og ikke bare ser på om man må sitte i stolen når man skal inn og ut av bilen.. Familier med funksjonshemmede barn som bruker rullestol og andre hjelpemidler må få mulighet til å få klasse 2 bil.. Dette for ikke å gjøre en belastende hverdag enda vanskeligere og for å hindre at barna utvikler skjevstillinger og smerter.. Voksne med CP som har rest av gangfunksjon må få mulighet til å få klasse 2 bil.. Dette for å motivere til bruk av hjelpemidler for å forhindre trøtthet, smerter, isolasjon og tap av funksjoner.. CP-foreningen.. v/.. Randi Væhle Rodriguez.. seniorrådgiver.. (Vedlegg: Brev fra to foreldrepar).. 2007 14:51:44.. "Trygdebilordningen - klasse 2 bil"..

    Original link path: /index.asp?id=27469
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Barneombudet.. PB.. 8889 Youngstorget.. 0028 Oslo.. Oslo, 3.. Nedbygging av sommerleir for barn og unge med cerebral parese og liknende tilstander.. CP-foreningen arrangerer årlig sommerleir av 11 dagers varighet for barn mellom 10 og 17 år som har cerebral parese eller liknende nevrologiske funksjonshemninger.. Vi er kjent med at en gruppe ungdommer har kontaktet Barneombudet for å få hjelp til å artikulere sin situasjon og sine ønsker i denne saken.. CP-foreningen beklager at vi etter mange års innsats overfor stat og kommuner ikke har klart å oppnå grunnlag for fortsatt drift av barneleiren, og at våre egne unge medlemmer ser seg tvunget til å prøve å gjøre noe på egen hånd.. Vi gir nedenfor noe materiale til ytterligere belysning av saken.. CP-foreningen har gjennom flere år brukt av oppsparte midler for kunne opprettholde leirtilbudet.. I 2005 hadde vi 35 barn og unge på leir.. For 2006 regner vi med å få om lag 45 søkere.. Nærmere halvparten vil bli avvist.. Landsmøtet har bestemt av vi skal bruke av egne midler også i 2006, men begrense antallet deltakere til 25.. Fra 2007 kan ikke foreningen fortsette å spise av lasset.. En sunn og langsiktig økonomi tillater ikke at vi over tid tærer på egenkapitalen.. Vi må legge oss på et aktivitetsnivå som sikrer balanse i de årlige regnskapene.. Det er derfor en fare for at barneleiren er en saga blott fra 2007.. CP-foreningen mottar en årlig støtte på en million kroner over statsbudsjettet for gjennomføring av leire for eldre ungdom og voksne på Eidene senter på Tjøme.. Hver plass på barneleiren koster foreningen om lag 20 000 kroner og inkluderer reise og opphold for deltakere og hjelpere.. Leirene er fullt tilrettelagt ut fra den enkelte deltakers fysiske og sosiale behov.. Barneleiren er bemannet med engasjerte ungdommer som er under veiledning og ledelse av et team med erfarne voksne leirledere.. Den enkelte betaler en egenandel på 4 300 kroner.. Hvis foreningen skal bli i stand til å gi et tilbud til dem som trenger det i år og de kommende årene må vi ha økonomisk støtte.. Tabellen nedenfor viser dette mer detaljert.. Cirka antall som ikke får tilbud.. Kostnad per deltaker.. Totalt.. 2006.. 20.. 20 000.. 400 000.. 2007 -.. 45.. 900 000.. Vi legger ved utdrag fra sitater fra tidligere deltakere som ungdommene selv har samlet, og som har stått på trykk CP-bladet.. CP-foreningen setter pris på Barneombudets engasjement i disse ungdommenes situasjon, og håper at dette kan bidra til å sikre  ...   var på CP-leir i 2004 og møtte mange mennesker i min situasjon.. Jeg syntes leiren var topp.. Men da jeg søkte igjen i år fikk jeg avslag.. Det var tøft, for venninna mi fikk komme med og vennen min som bor i Åmot.. Han og jeg har veldig god kontakt og vi har bare den ene sjansen i året til å møtes.. Jeg holder det i meg når det blir harde dager.. Da tenker jeg bare det blir sommer og jeg kan komme på leir og møte vennen min.. De tar deg for den du er, og ser ikke bare fire hjul og en haug med armer og bein.. Vær så snill og la meg og andre få lov til å møte vennene våre.. Arnljot Austvik har vært leid inn som ansvarlig for barneleiren siden 1999:.. - Da jeg fikk utfordringen med å lage leir for barn og unge med CP på Risøya tenkte jeg at dette var realistisk hvis jeg kunne få med meg masse frivillig ungdom som kunne kompensere for manglende tilrettelegging for bevegelseshemmede.. Evalueringen konkluderte med at det var menneskelige ressurser i form av mange nok og engasjerte nok ungdom som var suksessfaktoren.. Etter 7 år med leir har jeg gjort følgende erfaringer:.. - Deltakerne på leiren har stort utbytte av leiren uavhengig av bevegelseshemming.. Så lenge vi har mange ungdommer som hjelpere kan alle bli med på alt.. På leiren kan alle føle at funksjonshemmingen ikke er til hinder for deltagelse.. - Samværet med andre ungdommer på samme alder fører til varige vennskap på tvers av landet.. Mange opplever for første gang kontakt med andre i samme situasjon.. De holder kontakten gjennom hele året og ser veldig frem til å treffes under leiren.. - For mange er leiren første gang de er borte fra foreldrene.. Det er en prosess som er tøff for både barn og foreldre.. Deltakerne får trent opp selvstendighet og foreldrene får avlastning.. Vi har fått mange tilbakemeldinger om stor utvikling hos deltakere.. - Å være hjelper på en slik leir gir en utrolig god praksis og verdifulle erfaringer i å jobbe med funksjonshemmede.. På leiren vektlegges ikke arbeid, men deltakelse og samvær.. Hjelperne utvikler gode holdninger til medmennesker med funksjonshemninger.. - Betydningen av å ha en slik leir for barn med cp er ubeskrivelig.. Vi ser det når vi er på leir, og vi hører det når vi får rapporter fra foreldre.. 2007 14:56:16.. "Brev til Barneombudet om sommerleir for barn og unge"..

    Original link path: /index.asp?id=27470
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221