www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Foreldre forteller.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Hva slags liv vil barnet mitt få?.. Om løsrivelse – en mor forteller.. Søsken.. Besteforeldre.. Ferie og fritid.. Tilbud til foreldre.. Barnehage.. Skole.. Behandling og hjelpemidler.. I februar 2003 ble Sondre Stöckert født to måneder for tidlig på sentralsykehuset i Buskerud.. Et drøyt år senere fikk han diagnostisert CP.. For foreldrene Kristine og Geir Stöckert har møtet med hjelpeapparatet vært en god opplevelse.. Mange foreldre til funksjonshemmede barn opplever å måtte kjempe for sine rettigheter.. Ofte brukes mye tid og krefter på å finne riktig og nok hjelp, og mange opplever at hjelpeapparatet ikke er der når de trenger det.. Noen opplever det heldigvis annerledes.. Veldig stiv.. Ekteparet Kristine og Geir Stöckert bodde i Drammen da sønnen Sondre (nå 2 1/2) ble født.. De skjønte raskt at noe var galt med sin for tidlig fødte sønn.. - Vi hadde hele tiden en sterk følelse av at noe ikke stemte, sier Kristine og forteller at sønnen hang etter i utvikling.. Den vesle gutten var veldig stiv i beina.. Han klarte ikke å reise seg opp ved egen hjelp eller å snu seg selv om natten, og balansen var dårlig.. Som prematurbarn var det naturlig at han skulle ligge etter de andre barna, men foreldrene mente det var for mye.. Fra legen og helsesøster fikk de likevel gjentatte beskjeder om å ikke bekymre seg uten at de klarte å slå seg til ro med det.. Mistenkte CP.. Da Sondre var 10 måneder flyttet familien over kommunegrensen til Solbergelva i Nedre Eiker.. Da begynte ting å skje.. Sondres papirer ble oversendt til den nye helsestasjonen, og kort tid etter ble Stöckert kontaktet av helsesøster.. - Hun fortalte at de hadde et program for premature barn og lurte på om vi ville at Sondre skulle bli med, sier Kristine - som takket ja.. Prematurprogrammet betydde blant annet et besøk hos kommunefysioterapeuten, som henviste videre til fysioterapeut Kari Hodt.. På den tiden hadde Kristine og Geir for alvor begynt å mistenke CP.. - Jeg leste om CP på nettet og fikk regelrett panikk fordi det var som å lese om Sondre.. Derfor var det godt å snakke med både kommunefysioterapeuten og Kari.. Der ble bekymringen vår tatt på alvor, forteller Kristine.. Kari Hodt er spesialist i barnefysioterapi og har jobbet med CP-barn i over tjue år.. - Da jeg så Sondre tenkte jeg at dette måtte bli min jobb.. Han burde helt klart vært plukket ut tidligere, sier Kari Hodt.. Kunne senke skuldrene.. På hennes oppfordring ble Stöckert kontaktet av legen ved helsestasjonen.. Hun anbefalte et utredningsprogram ved sentralsykehuset Buskerud.. Kristine og Geir ble lettet, men også bekymret.. - Vi fikk jo på en måte bekreftelsen på at det var noe med Sondre, sier Kristine.. På habiliteringstjenesten i Buskerud fikk Sondre diagnosen CP- spastisk diplegi.. - Vi var lettet og lei oss på samme tid, men faktisk også beroliget.. Legen tok oss på alvor.. Han avdramatiserte, men tok seg tid til å snakke alvorlig med oss.. At han var optimistisk på Sondres vegne betydde veldig mye der og da, forteller Kristine.. Kort tid etter ble Sondre innkalt til MR, og den viste at hjerneskaden hadde oppstått tidlig i svangerskapet.. - På det tidspunktet følte jeg at jeg kunne senke skuldrene for både kommunen, habiliteringsteamet og helsestasjonen var involvert og vi følte at de brydde seg, sier Kristine.. Spesielt roser hun fysioterapeut Kari Hodts innsats.. Kari Hodt ønsket å begynne å jobbe med Sondre umiddelbart da hun traff ham til tross for at han ennå ikke hadde fått diagnosen.. I Stenseth barnehage startet hun et samarbeid med barne- og ungdomsarbeider Nina Neprud.. - Jeg ble møtt positivt i barnehagen, og de var også selv interesserte i å ta tak i det.. Jeg oppfattet dem som svært villige etter å lære, sier Kari Hodt.. Nina Neprud fikk og har fremdeles det daglige ansvaret for Sondre, og mener selv at hun har lært mye av å være tilstede de to gangene i uken Kari Hodt kommer for å trene med Sondre.. - Jeg synes det er spennende og lærerikt å være med Kari når hun trener med ham.. Når vi er her alene ser jeg små ting at han utvikler seg på flere områder, sier Nina Neprud.. Hun synes også resten av barnehagen er flinke til å bry seg om Sondres behov.. - På avdelingsmøter orienterer jeg etter behov om Sondres individuelle opplæringsplan, og selv om det er mitt ansvar så synes jeg det flyter bra.. Alle her i barnehagen tar i et tak når det trengs, sier Nina Neprud.. Viktig tilvenning til skolen..  ...   lar vi ham få lov til det akkurat som andre barn, sier mamma.. I dag består familien Stöckert også av lillebror Stian på 10 måneder.. De fire er en aktiv familie som har overskudd til å finne på aktiviteter spesielt godt liker de turer i skog og mark.. - Det er klart at de personlige følelsene som foreldre til barn med CP har kan være tunge.. Vi har også slike stunder.. Men det at vi i det minste har sluppet kampen om rettigheter og mot systemet har gjort at vi heller har kunnet bruke energien vår på Sondre og Stian på å finne på morsomme ting å gjøre.. Ja, rett og slett å finne på ting som andre foreldre kan gjøre, avslutter Kristine Stöckert.. - Erfaring, samarbeid og system.. Hva er så grunnen til at familien Stöckert er så godt fornøyd med tilbudet de har fått til sin sønn Sondre?.. Privatpraktiserende fysioterapeut Kari Hodt er blant dem som trekkes frem av Kristine Stöckert som en ildsjel.. Hun har over tjue års erfaring med CP-barn og har jobbet i flere kommuner.. Hun mener forklaringen er mer enn at det bare er ildsjeler.. - Jeg tror halvparten handler om systemets oppbygging her i kommunen og halvparten om en velvilje og brukerperspektiv, ståpåvilje og medmenneskelighet fra de som følger oss opp.. Systemet må være på plass, men når man så får ildsjeler på toppen av det blir det gjerne bra, sier Hodt.. Hun mener Nedre Eiker kommune fortjener ros.. - Det er klart at dette har med kommunens organisering å gjøre.. Ved å ha et pedagogisk team som kobles inn i bildet overfor barn med spesielle behov øker kompetansen på alle plan og i mange tilfeller strekker vi i teamet oss også langt overfor brukerne våre, sier Hodt og fortsetter:.. - Vi vil at det skal være helhetlig slik at alle som er rundt barna drar i samme retning.. Dette betyr for eksempel et samarbeid mellom hjem, barnehage, fysioterapeut og andre som er med barnet til daglig.. Ikke minst er vi som fysioterapeuter faktisk behandlere, ikke bare kartleggere, og vi jobber tett med spesialpedagogene.. Vi jobber også i forhold til hjelpemidler, sier Hodt.. Fagteamet for førskolebarn består av 4 spesialpedagoger og en halv logopedstilling.. Teamet er lagt inn under PP-tjenesten, og Grete Oshaug er leder.. - Jo, jeg tror vi har gode systemer i forhold til å ivareta spesialpedagogiske behov, både i hjemmet og i barnehagene.. Det tror jeg kan forklares med at vi har stabile fagfolk med mye erfaring som jobber i et godt system, sier Oshaug.. Fagteamet jobber tett med fysioterapeutene og samarbeider også med privatpraktiserende fysioterapeut, helsestasjonen og habiliteringstjenesten ved behov.. Den private fysioterapeuten deltar på jevnlige møter.. I tillegg tror Oshaug at de har et bra system i forhold til å fange opp barn med særskilte behov.. - Vi har jobbet mye med kompetanseheving av grunnbemanningen i barnehagene våre.. Fagteamet har hatt opplæring av personellet, og vi gjennomfører en språktest (TRAS) av alle 4-åringer i barnehagene.. Dermed tror jeg vi fanger opp mange barn på et tidlig tidspunkt, sier Oshaug.. Kari Hodt påpeker at det aldri kan bli nok ressurser.. - Det er viktig å påpeke at ikke alt er rosenrødt i Nedre Eiker heller.. Blant annet er det fremdeles barn som ikke fanges opp på helsestasjonen, og det kan heller aldri bli nok ressurser.. Men i tilfellet med Sondre har nok ting fungert som de skulle, sier Kari Hodt.. Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag.. Artikkelen sto på trykk i CP-bladet nr.. 3-2005.. Publisert: 14.. 03.. 2010 10:33:56.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Det gode møtet med systemet ".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis.. Av:.. Lisbeth.. 07.. 06.. 11 | 23:47.. Kari Hodt er en helt fantastisk fysioterapeut og dame! Har selv en liten gutt som er forsinket i utviklingen som idag har fått bekreftet cp.. Kari har fått til utrolig mye med han på kort tid, og jeg er overbevist at hun vil få til så mye mye mer!.. Upassende innhold?..

    Original link path: /index.asp?id=39537
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Likemannssamling ”nye” foreldre.. Snakke med andre?.. Hva med oss?.. Hva med oss er nasjonale tilbud om samlivskurs for foreldre til barn som har nedsatt funksjonsevne.. Til deg/dere som har ansvar for barn med nedsatt funksjonsevne tilbys:.. - Samlivskurs for par.. - Oppfølgingskurs for par.. - Kurs for aleneforeldre.. Kursene arrangeres over hele landet.. Følg med på.. www.. hvamedoss.. Kompetente foreldre.. Kompetente foreldre er et opplegg som fokuserer på foreldres ressurser og muligheter til å finne egne løsninger for konkrete endringer i hverdagen til beste for seg selv, barnet og familien.. Finnes foreløpig bare på Akershus Universitetssykehus.. Målgruppen for Kompetente foreldre er foreldre til barn med funksjonshemning eller kronisk sykdom, uavhengig av barnets diagnose og alder.. Foreldrene må  ...   liv i tillegg til at de skal følge opp barnet som har spesielle behov.. Foreldre som ønsker å delta blir delt inn i grupper med 8-10 deltakere og to gruppeledere.. To nye grupper starter våren 2008, til nå har det vært 9 grupper.. Hver gruppe har fire samlinger første halvår, hver samling vil vare fem timer.. Hver gruppe følges så opp av gruppelederne med et møte hvert halvår neste år.. Gruppesamlingene gjennomføres på dagtid, og dere vil motta trygdeetatens opplæringspenger for å delta.. Derfor kreves henvisning fra lege.. Mer informasjon:.. Kontakt prosjektleder Karen Therese Sulheim Haugstvedt direkte:.. e-mail:.. karen.. therese.. haugstvedt@ahus.. tlf.. 67 92 86 98/ 67 92 82 76.. Publisert: 15.. 02.. 2010 14:05:50.. "Samlivskurs for foreldre"..

    Original link path: /index.asp?id=39257
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ung i CP-foreningen.. Har du CP eller?.. Unge forteller.. Ungdomsnettverk i CP-foreningen.. Facebook og chat.. CPU i CP-bladet.. Linker og bloggere.. Venner og kjæresteri.. Fritid.. Skole og utdanning.. Ta lappen?.. Flytte hjemmefra.. Hensikten med ungdomsnettverket er å skape møteplasser, kontakt og synliggjøre unges interesser.. På samling for unge med CP i 2008 etablerte vi en gruppe bestående av 7 ungdommer.. Oppdraget ble å fylle CPU-sidene i CP-bladet med ungdomsstoff og ta initiativ til nye tiltak for unge.. Bildet er fra utarbeidingen av et spagettitårn (!) på samlingen vi hadde på Haraldvangen.. Unge Funksjonshemmede  ...   av ungdomsforeningene til FFO.. Se.. ungefunksjonshemmede.. no/.. for mer informasjon!.. CP-foreningen sentralt arrangerer i 2010 to samlinger for unge med CP, hvor målgruppen er unge med CP i alderen 17 28 år.. Samling 1 Tid: 4.. 6.. Juni sted: Rica Nidelven, Trondheim.. Les mer om samlingen.. Samling 2: Tid: 1.. 3.. Oktober sted: Eidene senter.. HER KAN DU LASTE NED SØKNADSSKJEMA.. Ungdomssamlingen i juni ble utlyst i CP-bladet nr.. 1-2010 og ungdomssamlingen på Eidene i nr.. 2-2010.. Meld deg inn i Unge med CP, CPU på Facebook!.. Publisert: 18.. 2010 09:50:10.. "Ungdomsnettverk i CP-foreningen"..

    Original link path: /index.asp?id=38399
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hjelpetrengende, ikke hjelpeløs.. Selvstendig på fire hjul.. Stines vei.. I en hovedfagsoppgave i psykologi undersøkte Marie Holten hvordan åtte ungdommer med lett CP opplever å være funksjonshemmet.. De oppfatter seg selv som normale, men at andre ofte kan oppfatte dem som annerledes.. I noen situasjoner får de en ”dobbel bevisbyrde”; ikke så funksjonshemmet at andre skjønner at de trenger hjelp og ikke så funksjonsfriske at de stiller likt med andre.. - Jeg har en niese med lett CP og på et tidspunkt ble jeg nysgjerrig på hvordan livet hennes, og kanskje spesielt ungdomstiden, kom til å bli.. Spesielt husker jeg en episode da hun var fire år og sprang rundt huset og lekte med vennene sine.. Hun sprang jo sammen med de andre barna, men de var mye raskere enn henne, så hun var aldri på samme sted som dem.. Jeg tenkte at hun hadde tilgang på den samme arenaen som de andre (kunne gå), men at hun ikke deltok på samme vilkår.. Jeg synes det virket som om hun var innenfor og utenfor på samme tid, og det fikk meg til å lure på hvordan det oppleves, forteller Marie Holten.. Fantes lite forskning.. På dette tidspunktet studerte Holten psykologi, og hun ønsket å finne forskning på hvordan det oppleves å ha CP.. Hun prøvde å finne relevant faglitteratur, men fant lite.. Spesielt lite var det av kvalitativ forskning, altså der ungdommer selv får beskrive hvordan de har det.. - I tillegg hadde jeg et ønske om å skape større forståelse av hvordan det er å være ung og ha CP.. Det er få studier som forteller hvordan ungdommer selv opplever å være funksjonshemmet, sier Marie Holten.. At hun valgte å fokusere på gruppen ungdom med lett CP har sitt utspring i episoden ovenfor.. - Jeg ble nysgjerrig på dem som har en såkalt lett CP fordi de på mange måter ikke møter fysiske hindringer som setter barrierer for deltagelse, men som likevel opplever at funksjonsnedsettelsen har en betydning, forklarer hun.. Hun er klar over at begrepet lett CP ikke er en klar og entydig kategori, men valgte å ta med alle som selv definerte sin CP som lett.. I praksis vil det si at de rekrutterte deltagerne hadde hemiplegi eller diplegi.. - Når det er sagt har jo dette mye med hvordan man definerer seg selv.. Alle åtte ungdommene jeg snakket med definerte seg selv til å ha lett CP, men flere bruker hjelpemidler og oppfatter selv at de har en funksjonshemning.. De er også blitt diagnostisert til å ha CP, sier Holten.. Samtaler og dagbok.. Gjennom CP-foreningen og Trondsletten rekrutterte hun åtte ungdommer i alderen 16-20 år; fem jenter og tre gutter.. Ungdommene er anonymisert, men er gitt følgende navn: Sara (16), William (18), Hanna (18), Tuva (19), Ida (20), Martin (16), Kristoffer (19) og Christina (17).. I april-desember 2005 gjennomførte Marie Holten samtaler med alle åtte.. 1,5-2 timer med hver enkelt samt at fire av dem i en til to uker skrev dagbok om hva de opplevde i hverdagen.. Tema i samtalene var hvordan ungdommene opplever sitt eget liv; det være seg skole, venner, kjærester, familie og det å ha en funksjonshemning.. Holten hadde definert visse temaer som ungdommene kunne snakke om på bakgrunn av hva som fremkom i dagbøkene, ellers fløt samtalen fritt og varierte etter hva ungdommene selv mente var viktig i akkurat deres situasjon.. - Jeg opplevde at alle som deltok i undersøkelsen var svært åpne og at alle hadde historier fra sitt eget liv de hadde lyst til å formidle.. Det virket som om alle hadde en interesse av å skape større forståelse og vise at det at de har CP ikke er deres primære kjennetegn, forteller Marie Holten.. Hun betegner ungdommene som ulike personligheter og med ulike oppfatninger av egen situasjon.. Noe var likevel likt og tilbakevendende, som at de etter Holtens oppfatning delte en bekymring for å bli oppfattet som en som kun har CP.. - De opplever seg selv som normale ungdommer med samme ønsker, drømmer, tanker og behov som alle andre.. På samme tid kan de oppleve at andre betrakter dem som annerledes fordi at de har CP, forteller Marie Holten.. Et flertall av dem opplever at spesielt måten de går på kan tiltrekke seg mange rare blikk og flere frykter at folk, ut fra den synlige funksjonsnedsettelsen, skal konkludere at de også har redusert intellektuell funksjonsevne.. Jeg er så utrolig redd for at folk ikke skal se MEG, men gåingen.. (.. ) At jeg ikke er kognitivt fungerende, at det er noe mer enn bare beina.. (Ida).. I den sammenhengen trekker imidlertid ungdommene selv frem at de også selv kan ha fordommer mot dem som har en sterkere grad av CP enn seg selv og mot psykisk utviklingshemmede.. Jeg merker jo det at selv om jeg har CP selv, så er jeg litt fordomsfull jeg også.. Jeg kan ikke si annet.. Og da tenker jeg at jeg burde være det minst av alle, liksom.. Men jeg tror det er sånn de fleste er.. (Christina).. Flesteparten av ungdommene mener altså at ikke alle forstår at de er normale til tross for at de har CP.. At det bare er kroppen som avviker.. William hadde opplevd at læreren gjorde vondt verre da han i et velment ønske forklarte de andre elevene at William hadde en hjerneskade da ble han tatt for å være psykisk utviklingshemmet.. 20 år gamle Ida forteller i dagboken om en episode hvor en saksbehandler i Aetat mistroisk spurte om hun hadde gode nok karakterer til å komme inn på studiet hun ville søke på:.. Jeg sverger, det var like før jeg trakk meg fra å søke.. Hadde ikke venner vært der og støtta meg, så vet jeg ikke helt om jeg hadde orket å prøve.. Jeg tvilte jo selv på om jeg kunne gå studiet ( ) Så litt egoistisk er det når jeg nå har gitt (saksbehandleren) karakterutskrift med A-er i alle fagene ( ) men for å være ærlig, så hjalp det egentlig lite å bevise for henne.. Men det hjalp mye for å bevise det for meg selv.. Å akseptere gir kraft.. Denne opptattheten av hvordan de oppfattes kan ta ulik karakter hos dem.. De bruker ulike strategier for å mestre denne opplevde ubalansen i eget selvbilde og hvordan andre oppfatter dem.. - Jeg vil si det kommer an på hvor langt de er kommet i utviklingen av egen identitet.. I denne alderen utvikler man jo nettopp sin egen identitet og for  ...   betyr ikke at de er blinde for ting som er negativt, men de har kommet til den erkjennelsen at lite blir bedre av å være negativ og klage.. Men dette kan noen ganger føre til at de presser seg selv til å orke mer enn de egentlig gjør.. Og noen opplever det som ubehagelig å be venner om hjelp.. Jeg er veldig sånn at jeg skal gjøre alt selv.. De gangene jeg faktisk trenger hjelp er i trapper, og hvis det er glatt.. Da spør jeg kan jeg holde i armen din og da får jeg dårlig samvittighet.. Det er pinlig.. Det er ekkelt.. Fordi jeg kan ikke helt si hvorfor det er ekkelt, men jeg får dårlig samvittighet fordi det ikke er deres (venners) jobb.. 19 år gamle Kristoffer, en annen av ungdommene i oppgaven tenker mer ukomplisert rundt det:.. Man drar jo sjelden på byen alene, liksom.. Så det er jo alltids noen som er med, så da kan de jo bare ta et løft eller to.. Det er som regel grei skuring (.. ) Det virker ikke som dem har noe imot et løft.. Det er heller noe som går automatisk, sånn Oi, trapp! En, to, tre løft, liksom.. Situasjonsbetinget funksjonshemmet.. Hjelpebehovet kan altså sette begrensninger for dem, og selv opplever ungdommene at de har en situasjonsbetinget funksjonshemning.. De føler seg ikke alltid funksjonshemmet, bare i enkelte situasjoner.. Enten det dreier seg om glatte trapper, gymtimene på skolen, når de skal bære brettet med mat i kantinen eller når de skal på kinotur med venner.. Det er ingen tvil om at barrierer finnes, både fysiske og mentale.. De fysiske er lettest å sette ord på og beskrive eller lettest å observere.. De er også de som har blitt fokusert mest på i kampen for likestilling og likeverd for funksjonshemmede, mener Marie Holten.. De mentale barrierene er vanskeligere.. - Jeg bruker begrepene indre mentale barrierer.. Det er lett å observere fysiske hindringer som trapper, trange dører osv, i omgivelsene våre som gjør at enkelte områder er vanskelig tilgjengelig for funksjonshemmede.. På samme måten som fysiske barrierer kan hindre funksjonshemmedes sosiale deltagelse, mener jeg at også mentale eller psykologiske hindringer kan virke begrensende på hva funksjonshemmede kan gjøre og hvem de kan være.. Ta eksempelet med byråkraten som ikke trodde at Ida hadde gode nok karakterer til å komme inn på det studiet hun ønsket.. Denne byråkratens fordommer kunne i verste fall ha hindret Ida i å bli student.. Enten ved at det tok motet fra henne slik at hun ikke søkte, eller ved at hun selv begynte å tro på andres fordommer og at hun kanskje ikke passet til å studere likevel.. Selv om man har tro på egne evner, kan man bli demotivert hvis man stadig blir møtt med en oppfatning om at man ikke duger, sier Marie Holten.. Flere av informantene gir uttrykk for at de i visse situasjoner føler seg mindreverdige.. Et eksempel er når det er snakk om kjærester.. Flere uttrykker at de har lav selvfølelse når det gjelder troen på eget potensial som kjæreste.. Jenter er veldig sånn at gutten må være perfekt tilpasset jentas personlighet.. Før var det veldig vanskelig å respektere at gutten hadde det og det problemet.. ( ) Gutten skulle være perfekt og se veldig flott ut, eller veldig han skulle ikke se ut som et troll liksom (.. ) Jeg er ikke som alle andre gutter, jeg har en god personlighet, men jenter ønsker kanskje bare.. noen mindre uskyldig.. (William).. To av jentene har hatt kjæreste og mener det har gjort enormt mye for troen på seg selv det oppleves som et slags stempel på at man er godtatt.. Når han viste at det faktisk gikk an (å bli glad i henne) følte jeg meg mye bedre.. Da fikk CP-en mindre betydning, den ble en mindre del av meg.. Da ble jeg noe annet.. Jeg ble en person som kunne være sånn som alle andre.. Jeg kunne være noe for noen, ikke være den syke.. Samtidig kan det føre til ny bekymring:.. Nå merker jeg at jeg kanskje har sjangs jeg også, og da blir jeg egentlig redd.. For etter hvert så finner de ut at jeg har CP og alt mulig rart, og da er det ikke noen vits lenger, for da blir jeg bare sett på som dum og rar og alt.. Men så sier vennene mine at det er omtrent ingen som ser at jeg har det, og når dem blir kjent med meg så tenker dem ikke over at jeg har det.. Det er bare inni mitt hode, Men jeg merker at jeg fortsatt kan få litt panikk på akkurat det feltet der, så det er vanskelige ting altså.. Redselen for at man ikke er bra nok til å få seg kjæreste er samtidig ett område hvor Marie Holten er opptatt av ikke nødvendigvis har årsak i at ungdommene har CP.. - På alle områder kan alle mennesker innimellom oppleve at vi ikke strekker til eller at andre oppfatter oss annerledes enn vi selv liker å fremstå.. For disse ungdommene og mange andre kan det ofte være lett å forklare problemer som oppstår med at de har CP, men det er jo ikke nødvendigvis derfor.. Det å føle seg annerledes og tvile på om man noen gang kommer til å få seg kjæreste er jo helt normale ungdomsopplevelser for veldig mange.. Når man har CP blir det lett å forklare det med at man har CP, men det er jo ikke nødvendigvis derfor man ikke har hatt kjæreste ennå.. Dette er et av områdene hvor disse kanskje ikke skiller seg ut fra andre ungdommer, sier Holten.. Når det er sagt er det likevel klart at de åtte unge i undersøkelsen beskriver noe andre unge med en funksjonshemning kan kjenne seg igjen i.. Selv om de opplever at de strever med en slags dobbelthet ved at de har lett CP har de en funksjonshemning som gir betydning i livene deres.. Marie Holten er nå interessert i at funnene skal komme til nytte.. - Jeg kommer gjerne og presenterer oppgaven og funnene mine blant noen som jobber med ungdom med CP, og kanskje også blant de som har CP selv.. Min drøm er å lage et slags ressurshefte som kan brukes i skolen av lærere som har elever med CP i klassen, sier Holten.. LAST NED HELE OPPGAVEN HER (PDF).. Artikkel fra CP-bladet.. Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag.. Publisert: 05.. 05.. 2010 11:56:44.. "Normal, men annerledes"..

    Original link path: /index.asp?id=38395
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Idrettstilbud.. Møteplass med musikk i sentrum.. Ordninger som kan være til hjelp.. CP-foreningens sommerleire:.. CP-foreningen arrangerer hvert år tre sommerleire; en for barn, en for ungdom og en for voksne.. CP-foreningen ansetter egne hjelpere, slik at alle - uansett funksjonsnivå, kan delta.. Søknadsfristen går hvert år ut 1.. februar, og plassene fylles fort opp.. Følg med i CP-bladet og her på cp.. no for mer informasjon, på Om CP-foreningen og leirtilbud.. (Bildet er fra CP-foreningen ungdomsleir i 2006).. Idretten arrangerer også leirer, dette inkluderer:.. - Aktivitetsleir for fysisk funksjonshemmede på Haraldvangen i Hurdal, Hove.. - Handicapidrettsleir for fysisk funksjonshemmede på Hove og.. - Idretts- og aktivitetsleir (B U Leiren) for fysisk funksjonshemmede på Tromøy i Arendal.. Fristene varierer, følg enten med på.. eller på.. idrett.. ( Funksjonshemmede og deretter kurs, konferanse, tema og arrangementer.. Både Beitostølen Helsesportsenter (.. bhss.. ) og Valnesfjord Helsesportsenter.. vhss.. arrangeres ulike aktivitetsopphold i løpet av året,.. Noen er spesifikt for personer med CP, de annonseres som oftest på cp.. no eller/og i CP-bladet.. Men også andre typer opphold/tilbud kan være aktuelle og gå på tvers av diagnose..  ...   sted du vil fraråde andre å dra til?.. Skriv gjerne inn din kommentar under artikkelen!.. Publisert: 11.. 04.. 2010 15:24:17.. "Leire og aktivitetsopphold".. Cp-foreningen.. 18.. 01.. 11 | 10:22.. Hei Jane.. Dersom du er medlem i CP-foreningen kan du søke på sommerleir.. Du som er 15 år kan søke på barneleiren til CP - foreningen som arrangeres på Risøya Folkehøyskole.. Leiren varer fra 24.. juni til 2.. juli og er for barn og unge i alderen 10 - 17 år.. Du må søke på eget skjema for leiren.. Du kan gå inn på CP-foreningens startside og trykke deg nedover på siden til du ser overskriften: Sommmerleire 2011.. Går du inn der, finner du søknadsskjema til leiren.. Du kan også sende oss en e-post: post@cp.. no og be om å få søknadsskjemaet tilsendt.. SØKNADSFRISTEN ER 1.. FEBRUAR!.. Jane.. 10.. 09.. 10 | 19:49.. Heisann!.. Jane her 15 år gammel.. Har hørt at det har blitt arangert leirer for barn \ ungdom med CP.. Bare lurte på om det var mulighet for å delta ? Og hvordan ?.. Godt med beskjed!.. 10 | 19:48..

    Original link path: /index.asp?id=38941
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Arbeidslivet.. Voksne forteller.. Rettigheter i arbeidslivet.. Hvorfor er det så mange med CP som ikke får jobb?.. Inkludering, men også et verdig liv på trygd.. Voksne med CP om arbeid.. Er det et arbeid å skrive?.. Bil og transport.. Hjelpebehov og tilbud.. CP i et livsløp.. Levekårsundersøkelsen slår fast at under halvparten av funksjonshemmede er i arbeid, men tallene for personer med CP er enda lavere.. To undersøkelser står sentralt når det gjelder statistikk over sysselsettingen i Norge.. For det første gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) årlige arbeidskraftsundersøkelser (AKU).. Tallene fra 2008 viser at sysselsettingsraten i den generelle befolkningen mellom 15-66 år var på 77,3 prosent.. I andre kvartal 2008 gjennomførte også SSB en tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede.. Denne inngikk i en større levekårsundersøkelse blant personer med nedsatt funksjonsevne.. Levekårsundersøkelsen var på oppdrag og i samarbeid med en rekke forskningsinstitutter (1), og viste på en rekke områder store forskjeller i levekår mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen.. Tall derfra viser at andelen funksjonshemmede i arbeid har vært stabil på rundt 45 prosent de siste ti årene.. Hvordan forskerne definerer å være funksjonshemmet varierer imidlertid mye, noe som gir store utslag.. Avhengig av hvor bred eller hvor smal definisjonen er, vil andelen funksjonshemmede i den norske befolkning variere fra 8 % (de som svarer at de har varig sykdom/nedsatt funksjonsevne og opplever store begrensninger) til 28 % av befolkningen (de som svarer at de har varig sykdom og/eller nedsatt funksjonsevne).. - Tallene må ikke ses som absolutter, men er avhengig av måten en måler på, sier forsker ved NTNU, Jan Tøssebro.. Han påpeker likevel at jo smalere en avgrenser nedsatt funksjonsevne, desto færre er i jobb.. Eller: jo mindre funksjonshemningen er jo større er sjansen for deltagelse i arbeidslivet.. Hva vet vi om arbeid og CP?.. Verken i SSBs arbeidsmarkedsundersøkelser eller i levekårsundersøkelsen oppgis noen spesifikke tall for andelen unge og voksne med CP i ordinært arbeidsliv, men i Reidun Jahnsens doktorgrad Being adult with a childhood disease a survey on adults with cerebral palsy in Norway fra 2004 er den typiske yrkesaktive med CP en ung person med høyere utdannelse og få funksjonsproblemer.. Blant hennes totalt 406 voksne med CP er alle grader representert, men med en viss overvekt på lettere grad av CP.. Utviklingshemmede var ikke inkludert.. Likevel hadde kun en drøy tredjedel av deltakerne lønnet arbeid (fra 20 % til 100 % stilling).. Med utgangspunkt i Reidun Jahnsens doktorgrad skrev ergoterapeut Lisbeth Villien hovedfagsoppgaven Idealer og realiteter en kartleggingsundersøkelse av yrkesaktivitet hos voksne med cerebral parese.. Der sammenlignet hun gruppene yrkesaktive med CP (134 personer) med de i undersøkelsen som var 100 % uføretrygdet (188 personer).. Villien ønsket å finne nærmere ut hvilke faktorer som kjennetegner dem som er i lønnet arbeid sammenlignet med dem som er uføretrygdet.. Noen sentrale funn her er:.. - Majoriteten av de yrkesaktive hadde mild (67,9 %) og moderat grad av CP (29,1 %), mens det var flest personer med moderat grad av CP (52,9 %) blant de uføretrygdede.. - Begge kjønn var representert i utvalget, men blant de yrkesaktive var det 16,4 % flere menn, mens det var 8,6 % flere kvinner blant de uføretrygdede.. Majoriteten av mennene jobbet 100 %, mens halvparten av kvinnene jobbet 100 % og litt under halvparten var 50 % yrkesaktive i kombinasjon med 50 % trygd.. - Gjennomsnittsalder for både yrkesaktive og uføretrygdede var 34-35 år.. - Det var få yrkesaktive over 50 år.. - Fysisk trøtthet steg lineært med  ...   i denne sysselsettingsraten.. - Ja, det er vanskelig å få seg jobb som funksjonshemmet.. Og det overrasker meg ikke at tallene for CP er lavere enn tallene som gjelder kategori funksjonshemmet totalt, for den gruppen inkluderer jo rubbel og bit av problemer og plager mennesker har.. Mange med CP har jo sammensatte problemer og en varig funksjonshemning, sier fagpolitisk rådgiver for levekår og arbeidsliv i FFO, Stian Oen.. Han bekrefter at både utestenging og utstøting av arbeidslivet er høyst tilstedeværende også i dagens arbeidsliv og at det har skjedd liten utvikling de siste årene.. Stort mangfold.. I SINTEF-rapporten De sa at CPén min ikke ville bli verre utført av Marit Hoem Kvam i 2000 ble de 37 voksne med CP i alderen 27-63 år også spurt om tilknytning til arbeidslivet.. Av dem var kun 14 i ordinært arbeid, mens 41 % ikke hadde noen form for arbeid, kun uføretrygd og/eller andre offentlige ytelser.. Noen av uttalelsene fra disse 37 viser mangfoldet:.. Det er nesten det eneste jeg savner å gå på jobb.. Tjene penger.. Jeg hadde nok klart det , sier en av dem som aldri har vært i arbeid.. Mens en annen sier: Jeg har hatt en fin jobb.. Men jeg jobbet nesten vettet av meg for å få alt til, og det har gått utover helsa.. Nå vet jeg i hvert fall at jeg ikke vil ha noen jobb som sliter meg helt ut.. Mens en tredje sier: Jeg kunne hatt en mer ansvarsfull jobb.. Men de tror visst at jeg tenker like dårlig som jeg går.. Et slikt mangfold innen CP-gruppen illustrerer godt hvor vanskelig det er å si noe generelt om problemer og mest mulig effektive løsninger, kommenterer CP-foreningens generalsekretær, Eva Buschmann:.. - Dette er helt klart et vanskelig felt for oss, fordi vi har medlemmer som varierer så sterkt i funksjonsnivå og som stiller med vidt forskjellige utgangspunkt.. Noen klarer seg helt fint i arbeidslivet, andre trenger litt hjelp og tilrettelegging, mens andre igjen kanskje aldri har eller blir gitt en reell mulighet for å delta i ordinært arbeidsliv.. I CP-foreningen vet vi at samfunnets forventninger om yrkesdeltagelse påfører mange av våre medlemmer vonde opplevelser.. Arbeid, verken 20 % eller 100 % er en reell mulighet for alle, og da blir det desto viktigere at de blir møtt med respekt og tilbud om gode tilpassede ordninger, slik at de kan leve meningsfulle liv utenfor ordinært arbeidsliv.. Det er dessverre ikke situasjonen i dag.. Mens andre igjen forteller at de føler seg stemplet fordi de har en medfødt diagnose og ikke får anledning til å slippe til selv om de så gjerne vil.. Dessverre har vi mange eksempler på at verdifulle ressurser går til spille for samfunnet fordi mange gir opp å kjempe og heller resignerer, sier Eva Buschmann.. 1)SSBs levekårsundersøkelse ble gjennomført på oppdrag fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (nå nedlagt), helsedirektoratet og forskningsinstituttene NTNU Samfunnsforskning og NOVA.. Artikkelen er skrevet av Solveig Espeland Ertresvaag og ble publisert i CP-bladet 2-2009.. Bildet er hentet fra Aurora Verksted i Bærum, som tilrettelegger varig tilrettelagte arbeidsplasser for arbeidstakere med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemming og fysisk funksjonshemming.. Kilder:.. Voksen med cerebral parese, Reidun Jahnsen, Unipub forlag 2006.. Idealer og realiteter Lisbeth Villien, hovedfagsoppgave 2001, seksjon for helsefag, Det medisinske fakultet, UIO.. De sa at CPen min ikke ville bli verre , Marit Hoem Kvam, SINTEF-rapport 2000.. helsedirektoratet.. no/sosialinkludering.. ssb.. nav.. Publisert: 06.. 2012 14:18:03.. "Med CP i arbeidslivet"..

    Original link path: /index.asp?id=38432
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Sunnaas Sykehus.. Hjelpebehov.. Tilbud til voksne med CP.. Steffensrud Rehabiliteringssenter.. Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo, Klinikk for NevroRehabilitering gir nasjonalt, regionalt og områdetilbud om rehabilitering og vurdering til personer med komplekse funksjonstap som følge av medfødte eller ervervede nevrologiske sykdommer/skader har tilbud til voksne med "lett til moderat" grad av cerebral parese.. -.. Individuelt vurderingsopphold for personer med CP:.. 5 dager.. Tverrfaglig kartlegging med vekt på fysisk funksjon, smerteproblematikk og hvordan evt funksjonstap på virker det daglige liv.. Veiledning vedrørende medisinsk behandling, trening, forebygging av belastningsskader og energiøkonomisering i et livsløpsperspektiv.. - Vurdering av egnethet for å inneha førerkort.. 2-5 dager.. Nevropsykologisk og nevrologiske undersøkelser med vekt  ...   personen vil kunne nyttiggjøre seg rehabilitering.. Gi råd om tiltak som kan bedre funksjonsevnen og deltagelse innefor forskjellige livsarenaer.. - Gruppeopphold.. 5 dager.. Tema: å aldres med CP; mestring, forebygging av senskader, ernæring, energiøkonomisering og trening.. Fysiske aktiviteter, oppgaver med aktiv egeninnsats og forelesninger i gruppe.. Vurdering av yrkesrettet arbeidsevne.. Vurdering av ressurser og begrensninger innen utdanning og yrke.. Vurdering av kognitiv og fysisk funksjon, kartlegging av språk, kommunikasjon, syn og hørsel.. Vurdering av mestringsevne og motivasjon, personlighetsmessige og psykososiale faktorer.. Utprøvning i simulert arbeidssituasjon og arbeidsplassbesøk ved behov.. Rådgiving om hensiktemssige attføringstiltak.. Mer informasjon om de ulike tilbudene finner du på.. sunnaas.. 10.. 2010 13:28:24.. "Sunnaas Sykehus"..

    Original link path: /index.asp?id=39298
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Spørsmål og svar om CP..

    Original link path: /index.asp?id=38408
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Diagnostisering.. Hva er cerebral parese.. Årsaker.. Klassifiseringsverktøy.. CP i voksen alder.. Behandling av CP.. Fagstoff på cp.. Ved cerebral parese kommer mistanken om avvikende utvikling som regel gradvis før den blir til visshet.. Årsaken til tilstanden kan noen ganger påvises ved å ta bilder av hjernen, andre ganger gir slike undersøkelser få holdepunkter.. Diagnosen CP blir imidlertid stilt ved hjelp av kliniske funn og er ikke avhengig av årsak.. Ved lettere former av cerebral parese er den tidlige spedbarnsalderen en symptomfattig periode, og det kan vare flere måneder før foreldrene eller andre får mistanke om at barnet har en hjerneskade.. Det kan gå opptil et par år før mistanken blir til visshet.. Andre ganger er det bestemte hendelser som gir grunn til å frykte at barnet vil vise seg å ha cerebral parese (for eksempel at det har hatt oksygenmangel rundt fødselen, eller det er påvist hjerneblødning).. Man kan likevel ikke stille diagnosen før barnet er eldre og har utviklet kliniske tegn som er typiske for tilstanden.. I begge tilfeller vil man som regel sette i gang fysioterapi før det foreligger en sikker diagnose.. Fysioterapeuten vil bidra i den diagnostiske prosessen ved å observere og beskrive barnets motorikk i tillegg til å gi behandling som kan fremme den motoriske utviklingen.. De tegnene legen ser etter ved  ...   gir en bildemessig fremstilling av hjernen og kan vise omfanget av skaden, hvor skaden ligger i hjernen og når skaden er oppstått.. Når tar man MR?.. Ved en spesielt vanskelig fødsel tas som oftest MR umiddelbart.. I andre tilfeller i forbindelse med diagnostisering.. Hjernen er først ferdig dannet ved 2-års alder, derfor er det lurt å ta en ny MR etter fylte 2 år, for å få et best mulig bilde av skaden.. Personen som blir undersøkt, må ligge helt stille mens undersøkelsen pågår.. Det gjør at yngre barn og andre som ikke er i stand til å ligge helt stille på oppfordring, må få narkose for å bli undersøkt med MR.. Kilder:.. Utsnitt fra kapittel 6, Medisinsk diagnose, utredning og behandling av overlege Kjersti Ramstad i boken Habilitering.. Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger , utgitt av Gyldendal forlag 2008.. Redaktør: Stephen von Tetzchner, Finn Hesselberg og Helle Schiørbeck.. Utdrag fra artikkel av overlege Gunnar Oftedal, CP-foreningens nettsted, 2003.. Kanskje mistenker du selv CP, men får bare beskjeden vi får vente og se fra helsestasjonen.. Da bør du vurdere å be om en henvisning til barnehabiliteringstjenesten.. En slik finnes i hvert fylke, og der har de stor kompetanse på CP.. Her finner du en oversikt over landets barnehabiliteringstjenester.. Publisert: 12.. 2010 15:22:36.. "Diagnostisering og utredning"..

    Original link path: /index.asp?id=38406
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Bli medlem.. Velkommen til CP-foreningen i Norge.. Innmeldingsskjema for enkeltmedlemmer eller familier.. Innmeldingsskjema institusjon.. Organisasjonen.. Strategi og styring.. CP-foreningen mener.. Likemannsarbeid.. Informasjonsmateriell.. Leirtilbud.. CP-bladet.. CP-konferansen.. Forskning og utviklingsarbeid.. Rehabiliteringsinstitusjoner.. CP-foreningen taler din sak overfor myndighetene og hjelpeapparatet.. Foreningen har fylkesavdelinger over hele landet der du kan delta i et fellesskap på sosiale arrangement, turer og samlinger.. Ved å tegne medlemskap kan du være med å påvirke arbeidet vårt.. Du kan få delta på kurs og aktiviteter som er rettet mot medlemmene.. CP-foreningens posisjon som talerør overfor myndigheter og fagmiljøer styrkes ved at mange medlemmer slutter seg til organisasjonen vår.. Bli med du også!.. JEG VIL MELDE INN ENKELTMEDLEM ELLER FAMILIE.. JEG VIL MELDE INN INSTITUSJON.. Du blir medlem i CP-foreningen gjennom medlemskap i den fylkesavdelingen du har bostedsadresse, alternativt den fylkesavdelingen du har naturlig tilknytning til.. Kontingenten fastsettes av landsmøtet og er fra 1.. 1.. 2011:.. Årskontingent enkeltmedlemskap 300 kr.. Årskontingent familiemedlemskap 350 kr.. Årskontingent institusjonsmedlemskap 400 kr.. Som medlem får du:.. - Tilsendt velkomstpakke med oppdatert informasjon om CP.. - Treffe  ...   fra likemenn som enten er foreldre til ban med CP eller voksne med CP.. - Påvirke vårt arbeid.. - Benytte deg av FFOs hotellavtaler, se:.. ffo.. no/no/Sidemeny/Samarbeidspartnere/Hotellavtaler/.. (Bildet er fra en aktivitetsdag arrangert av fylkesavdelingen i Hedmark og Oppland).. Publisert: 03.. 2011 10:56:24.. "Medlemsskap i CP-foreningen".. per kristian østern.. 08.. 11 | 09:46.. jeg tenker på dere.. Togrul Azer Hajiev.. 22.. 07.. 11 | 00:01.. Hei, Gutten min( Togrul Azer Hajiev) har været medlem av CP, og vi hadde betalt bare for 2009 og ikke mer, kunne dere hjelpe oss for å betale barna sin medlemskontigent?.. Vi bor fremdeles i Trondheim.. Tel: 4578 2315.. Med hilsen Shahnaz mora til TOTO.. henrikkke avseth.. 15.. 11 | 22:15.. hei eg er eg og her er du.. Trine Fremo-Lerånd.. 25.. 12.. 10 | 16:55.. jeg har cp og har veldig vont i håna og i beina.. ane.. 05.. 10 | 16:45.. har lyst til og bli kjent med ande i stavanger.. Abdulqadir Mahammed Maalin.. 10 | 01:45.. Jeg vil bli medlem av cp foringen igjen..

    Original link path: /index.asp?id=39261
    Open archive

  • Title: Nyhetsbrev
    Descriptive info: CP-foreningens nyhetsbrev.. Ved å abonnere på vårt nyhetsbrev vil du få jevnlige oppdateringer om hva som skjer på våre hjemmesider.. Abonner/Si opp.. Din e-postadresse:.. Operasjon:.. Abonner.. Si opp..

    Original link path: /newsletter.asp
    Open archive


  • Archived pages: 1221