www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Søsken.. Barn og ungdoms egne råd.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Hva slags liv vil barnet mitt få?.. Foreldre forteller.. - Å bli sett er det aller viktigste.. Råd til foreldre.. Besteforeldre.. Ferie og fritid.. Tilbud til foreldre.. Barnehage.. Skole.. Behandling og hjelpemidler.. - Hvis du føler at noe er urettferdig, så prøv å si fra.. De fleste foreldre mener det jo ikke sånn.. - Venner og annen familie er viktig, kanskje en onkel/tante og besteforeldre kan være noen som ikke forskjellsbehandler.. - De som er funksjonshemmet trenger mer hjelp og omsorg, men ikke mer oppmerksomhet.. - Ikke gi for mye hjelp.. De må klare mest mulig selv!.. - De må lære å oppføre seg.. - De med diagnose må ikke alltid få første plass.. - Ikke ta sorgene på forskudd.. - Jeg vil prate med mamma og pappa alene.. - Det er fint om foreldrene kan se det selv når vi er triste og leie.. - Si det til de voksne om noen mobber deg eller broren din.. - Vi må få vite så mye som mulig  ...   de har det.. - Lærere må passe på at ingen blir plaget eller mobbet på grunn av sine funksjonshemmede søsken.. - De som har en funksjonshemning, må behandles som andre.. - Ta vare på våre søsken som de er og ikke behandle dem som småunger.. - Bruk oss ikke som hjelpere.. Kilde: Søskenarbeid ved Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger.. Publisert: 11.. 04.. 2010 15:42:20.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Barn og ungdoms egne råd".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=38770
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Foreldreboken.. 8.. Møteplasser, fritid og ferie.. Til foreldre - fra foreldre.. 1.. Forord.. 2.. 3.. Om CP.. 4.. Støtteordninger og tiltak.. 5.. Hjelpemidler.. 6.. Barnehage og skole.. 7.. Å bli 18 år.. 1 Møteplasser i offentlig regi.. 2 Møteplasser i regi av frivillige organisasjoner.. 3 Eksempler på ulike møteplasser for foreldre/familien.. 4 Eksempler på møteplasser som du også kan sette i gang med selv.. 5 Hvordan få til god fritid for barnet?.. 6 Hva finnes av støttetiltak for organisering av fritida?.. 7 Hvordan få hjelp og hva finnes av lokale tilbud?.. 8 Hva slags type organiserte fritidsaktiviteter/tiltak finnes der du bor?.. 9 Ferie.. Til foreldre - fra foreldre, en nyttebok.. Å få et funksjonshemmet barn snur opp ned på mange forventninger og forestillinger om et familieliv.. Den første tiden etter barnet har fått en diagnose vil oppleves som sjokkartet og uvirkelig.. Dette er en krisetid for hele familien.. Behovet for informasjon og et ønske om å treffe andre i samme situasjon vil  ...   en organisasjon for foreldre med funksjonshemmede barn.. Det vil si, jeg meldte meg inn i flere organisasjoner.. Det ble viktig for meg å oppsøke steder hvor jeg visste det fantes andre funksjonshemmede barn, og hvor jeg kom i kontakt med andre foreldre.. Visst hadde jeg venner og familie.. Men de kunne ikke fatte hvordan hverdagen vår egentlig var.. Det kunne jeg ikke forvente heller.. Behovet for å snakke med noen som visste eksakt hvordan det var ble viktig.. Det var godt å få tømt seg for frustrasjoner og spørsmål.. Det var godt å se unger som var mer funksjonshemmet enn min, og det gav håp å se eldre unger som hadde kommet seg fremover.. Ikke minst fikk jeg utrolig mye nyttig informasjon og tips i disse samlingene.. Vi er flere foreldre som har holdt kontakten i mange år.. Vi utveksler erfaringer og gir hverandre støtte.. Vi har laget flere møteplasser og prøver å få til treff i ulike sammenhenger.. Forrige side.. Neste side..

    Original link path: /index.asp?id=38737
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: 2 Barneskolen.. 1 Barnehagen.. 3 Ungdomskolen.. 4 Videregående skole.. Skolen kan oppleves både spennende og frustrerende sett fra foreldres side.. Nytt sted, nye folk, nye krav.. Hvordan vil samarbeidet og forventningene mellom skolen og deg være? Vil barnet ditt trives? Vil dere få den hjelpen dere trenger? Det finnes en del rettigheter i Opplæringsloven som forhåpentligvis kan være med på å gjøre skolehverdagen god.. Opplæringslova 8-1:.. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.. Hvilke rettigheter har du?.. Barnet ditt har rett til å gå på skolen i nærmiljøet.. Du bør ta kontakt med kommunen på et tidlig tidspunkt - minst et til to år før skolestart - for å kartlegge hvordan skolen er tilrettelagt og hva som eventuelt må gjøres med den fysiske tilretteleggingen.. Det er kommunens ansvar å sørge for nødvendig fysisk tilrettelegging.. Dette er lovfestet i opplæringsloven 9a-2: Det fysiske miljøet.. Som foreldre har vi erfart at det kan være langt mellom hva som er rettigheter og hva som skjer i virkeligheten.. Kommunen kan oppfordre deg til å sende barnet ditt på en annen skole av økonomiske hensyn, og fordi andre skoler er bedre tilrettelagt.. Enkelte har fått vedtak fra kommunen om hvilken skole barnet passer inn på.. Dette kan du som foreldre nekte.. Selv om barnet ditt trenger spesialundervisning, har det rett til å gå på nærskolen.. Du kan derfor klage et slikt vedtak inn for fylkesmannen.. (I 2004 ble Tønsberg kommune pålagt å tilrettelegge en skole etter at saken havnet hos fylkesmannen.. ).. Kommunen, skolen og foreldre bør komme i dialog på et tidlig tidspunkt for å skape gode muligheter for tilrettelegging før skolestart.. Hvor tidlig bør du begynne planleggingen av skolestart?.. Første kontakten du tar med kommunen/skolen bør være minst to år før skolestart.. Har barnet ditt behov for bygningsmessige forandringer og lignende, bør dette meldes skriftlig til skole og skolesjefen i kommunen.. Det bør også meldes skriftlig hvis barnet har behov for store timeressurser/spesialundervisning.. Grunnen er at dette må tas hensyn til i kommunens budsjett.. Erfaringer viser at det er best å ha all korrespondanse skriftlig.. Da vet man hvem som har uttalt hva og når.. På første overgangsmøte mellom barnehage/skole bør det opprettes en ansvarsgruppe (se kapitel 4.. 4), om barnet ikke har det allerede.. Foreldre, barnehage, skole, ergoterapeut, fysioterapeut, PPT, SPT og eventuelt andre fagpersoner bør på første møte drøfte hvilke problemstillinger som vil oppstå og hvordan man kan møte disse utfordringene.. Du kan spørre kommunen/skolen om å få kopi av de rutiner som finnes angående overgangen fra barnehage til skole.. Har dere utarbeidet en habiliteringsplan (se kapitel 4.. 5), skal denne være grunnlagsmateriale for overganger.. Forslag til rutiner ved overganger barnehage-skole:.. (utarbeidet av Vestre Toten kommune).. Når.. Hva.. Hvem.. Minimum 1 år før skolestart.. Barn med behov for fysisk tilrettelegging - bygningsmessige forandringer og lignende - meldes skriftlig til skole og grunnskolesjef.. Dette gjelder også i tilfeller der det er behov for store timeressurser som bør tas med i budsjettforhandlingen for neste år.. Saksbehandler i PPT.. Høsten før skolestart.. Barn med enkeltvedtak i barnehagen/ spesielle behov/ tilrettelegging - meldes til den enkelte skole ved rektor.. Dette benyttes som grunnlag for skolen til å melde behov til skolesjefen.. Samarbeidsmøter /ansvarsmøter: Rektor, spesialpedagogisk koordinator ved skolen innkalles til et overføringsmøte der de ulike samarbeidsparter deltatt.. Foreldre Saksbehandler i PPT Spesialpedagog fra SPT Andre faggrupper.. Våren før skolestart.. Skolebesøk avtales.. Spesialpedagog / pedagogisk ansvarlig i barnehagen besøker skolen sammen med barnet Skolen får tilbud om kurs som er aktuelle for å heve kompetansen i forhold til det enkelte barn med spesielle behov Sakkyndig vurdering - IOP- Evaluering av IOP sendes skolen før skolestart Spesialpedagog fra SPT Ulike fagfolk som gir kurs.. Saksbehandler i PPT.. Høsten etter skolestart.. Spesialpedagog er i 1.. klasse fra oppstart og frem til skolens høstferie.. Deretter trappes ressursen ned mot jul.. Dette er ikke en del av ressursen som er gitt ved enkeltvedtak.. Hensikten er overføring av kunnskap og kontinuitet PPT beholder samme saksbehandler i 1.. klasse som også var saksbehandler i barnehagen.. Spesialpedagog fra SPT Saksbehandler i PPT.. Overgang til videregående skole.. -9.. klasse.. Elever med behov for fysisk tilrettelegging - bygningsmessige forandringer og lignende - meldes skriftlig til skole og fylkesskolesjefen.. 10.. PPT skriver sakkyndig uttalelse ved søknad om særskilt inntak.. Skolen varsler PPT innen 1.. okt.. om hvem som søker særskilt inntak.. Hospitering i vgs.. Kan gjennomføres i vårhalvåret.. Saksbehandler i PPT Rådgiver i ungdomskolen.. Disse overgangsrutinene er laget for PPT, men kan hjelpe foreldre til å vite noe om når ting bør skje.. Det er du som foreldre som må mase og passe på at rutiner og avtaler blir overholdt, dessverre!.. Alle elever i den norske skolen har rett på tilpasset opplæring.. Det vil si at hver elev har rett på opplæring som er tilpasset hans/hennes evner og funksjonsnivå.. Denne retten er lovfestet i opplæringsloven kapitel 1.. Hva betyr tilpasset opplæring og spesialundervisning?.. Opplæringsloven 1-5 femte ledd: Formålet med undervisningen.. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen.. For mange barn med CP vil det være nødvendig med ekstra ressurser og spesialundervisning for å få tilpasset opplæringen etter evner og funksjonsnivå.. Retten til spesialundervisning står omtalt i opplæringsloven kapitel 5.. Opplæringsloven 5-1: Rett til spesialundervisning.. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.. I vurderinga av kva for opplæringstilbud som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven.. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.. Elevar som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld for andre elevar.. For å få spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig vurdering av behovene til barnet ditt.. En slik vurdering viser om barnet har behov for spesialundervisning og i tilfellet hva slags tilbud som bør gis.. Du kan be skolen og PPT om informasjon om hvilke rutiner og retningslinjer din kommune følger i denne sammenheng.. Det  ...   skrivehjelp?.. Lydbøker: En del lærebøker finnes som lydbøker.. Det er lettere å konsentrere seg om innholdet i boka når man slipper å bruke kreftene på å lese selv.. Klokke: Barn med CP har ofte problemer med å lære analog klokke.. Lurt å henge opp både analog og digital klokke i klasserommet.. Mattematikk: Matte krever som oftest størst antall støttetimer og spesielt opplegg i metodikk og tilrettelegging.. Lurt å jobbe lenge med grunnleggende begreper.. Det beste er konkrete erfaringer (praktisk matematikk).. Det er lettere å regne med mattestykkene oppsatt under hverandre, ikke bortover.. Data, regnespill med kamerater er motiverende! Husk å kopiere/forstørre og få hjelp til å lage hjelpelinjer.. Ta i bruk kalkulator som et hjelpemiddel på lange utregninger og tekststykker.. Velg ut matematikkområder med tanke på praktisk nytte - velg bort umulige og unødvendige matteområder.. Gymtimer: Selv med rullestol kan man delta i mange aktiviteter i en gymsal.. Det som kreves er litt kreativitet og tilrettelegging fra lærerens side.. Beitostølen Helsesportsenter har laget hefter med tips om aktiviteter og tilrettelegging for funksjonshemmede i sal.. Barnet ditt kan bli fritatt fra gymtimene og i stedet ha terapiridning eller fysioterapitimer.. Dette bør du da avklare før timeplanen blir laget, slik at gymtimene kommer på begynnelsen eller slutten av dagen.. Mamma til CP-gutt:.. De fleste lærerne på barneskolen var heldigvis forståelsesfulle og opptatt av å ta utgangspunkt i hva gutten min kunne, hva han var god på og hvilke interesser han hadde.. Ære være de! En av lærerne forstod derimot ingen ting (og da mener jeg ingen ting!).. Etter flere samtaler med den læreren gav jeg opp Jeg tok kontakt med skoleledelsen og fikk ordnet det slik at enetimer, fysiotimer eller annet ble lagt på det tidspunktet hvor den umulige læreren hadde timer.. På den måten slapp vi unna de problemene.. Heldigvis har de fleste vist et stort ønske om å prøve og forstå situasjonen vår.. Når de ikke klarer det, velger jeg å tenke at det ikke er uvilje, men uvitenhet som styrer handlingen deres.. Det hjelper meg.. For hvordan skal de helt forstå.. ?.. Skoleskyss.. Funksjonshemmede barn trenger ofte skyss til og fra skolen.. Kommunen har ansvaret for å sørge for at dette blir fulgt opp og tilrettelagt.. Dette er hjemlet i Opplæringslovens kapitel syv.. Opplæringsloven 7-3: Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke.. Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden.. Funksjonshemmede barn, eller langvarige syke, får gratis skyss til skolen.. Det gjelder uansett alder og avstand mellom hjem og skole.. Ofte vil skoleveien være en arena for etablering av vennskap og muligheter for sosial kontakt.. Du kan derfor få til en ordning hvor klassekamerater får reise på omgang med barnet ditt.. Tillater ikke drosjesentralen dette, så ta det opp med ansvarlig for skolekjøringen.. Det sosiale aspekt er viktig, samt at medelever kan hjelpe til med bæring av sekk.. Opplæringsloven gir også elevene rett til reisefølge og tilsyn om dette er nødvendig ( 7-4).. Hva med spesialskole.. Noen foreldre velger at barnet skal gå i en spesialklasse eller på spesialskole.. Før skolestart bør du undersøke hva som finnes av ulike skoletilbud der du bor, og eventuelt diskutere alternativene med fagpersoner.. Kanskje vil en spesialklasse eller spesialskole være det beste alternativet for barnet ditt og deg.. Du har også muligheten til å velge en kombinasjon; Barnet ditt kan noen dager i uka være i klassen og skolen det sokner til, og resten av dagene være i en spesialgruppe/skole.. Hvis kommunen avgjør at barnet ditt skal overføres til spesialskole uten ditt samtykke, kan du anke dette (se klagerett).. Far til barn på spesialskole:.. Vi valgte å la barnet gå de første tre årene på spesialskole.. Dette skyldtes hovedsakelig at skolen barnet tilhørte ikke var tilpasset.. Det var allerede utarbeidet planer for oppussing og tilrettelegging av skolen.. Det ble besluttet å vente til 4.. klasse før man tok beslutning om å fortsette på spesialskole eller integrasjon i lokal skole.. I de første årene var vi fast bestemt på integrering.. Ettersom tiden for endelig beslutning nærmet seg kom usikkerheten.. Vi valgte spesialskole av følgende årsaker:.. 1 Mindre klasser og bedre og mer stabile assistenter.. 2 Lærere som ønsker å arbeide med handikappede barn.. 3 Roligere innlæring og mer tilpasset læring.. 4 Vanskelig å få venner i en vanlig skole på grunn av manglende språk kommunikasjon hos vårt barn.. 5 Barn i denne aldersgruppen har trolig ikke nødvendig sosiale ferdigheter.. 6 Enklere med behandling da forskjellige terapeuter er en allerede integrert del av spesialskolen.. 7 Mer tilpasset SFO og motiverte assistenter.. Skolefritidsordningen (SFO).. For funksjonshemmede barn vil skolefritidsordningen kunne være en viktig arena hvor de kan være sammen med jevnaldrende.. Den vil også kunne avlaste deg som foreldre og gjøre at du kan opprettholde en yrkesaktivitet.. Skolefritidsordningen er lovfestet i Opplæringsloven kapitel 13.. Opplæringslovens 13-7: Skolefritidsordningen.. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.. -4.. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.. - 7.. klassetrinn.. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna.. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn.. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår.. Areala, både ute og inne, skal være eigna for formålet.. Barnet ditt har rett til å være på en skolefritidsordning til og med syvende klassetrinn.. For mange av barna vil det fra fjerde klasse ikke være en god løsning, da andre jevnaldrende ikke bruker SFO.. En mulighet er da å ta med assistenten hjem for å gjøre lekser.. Ta kontakt med kommunen din om denne muligheten (se også kapitel 4 om avlastning, støttekontakt og personlig assistanse).. Hvordan gjøre SFO til en god fritidsordning?.. Du bør informere om ønsker og behov.. Kurs og veiledning for ansatte fra både deg og fagpersoner kan være nyttig.. Skolefritidsordningen kan også være et tiltak i den individuelle planen (se kapitel 4.. 5).. På den måten vil både innhold, mål og ansvar i SFO bli synliggjort og evaluert.. Enkelte velger å putte inn fysioterapitimer, ridetimer, svømmetilbud eller lignende i SFO-tiden..

    Original link path: /index.asp?id=38700
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: For oppstart til ungdomskolen gjelder de samme tipsene om å si ifra i god tid om behovene for pedagogisk og fysisk tilrettelegging.. Retten til å gå på nærskolen, spesialundervisning, IOP, og skoleskyss er nevnt under avsnittet om barneskolen.. Karakterer.. Overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet kan for mange være en tøff overgang, særlig med henblikk på karaktersettingen.. Både vurdering med karakterer og uten karakterer kan brukes på ungdomskolen.. Karakterer settes på bakgrunn av kompetanse i forhold til det som er målene i læreplanen.. Vurdering uten karakterer skal si noe om de individuelle forutsetningene til barnet ditt.. Forskrift til opplæringslova: 3-8: Fritak for vurdering med karakter i faga.. Når eleven får opplæring etter individuell opplæringsplan, tek foreldra avgjerd om eleven skal ha vurdering med karakter eller berre vurdering uten karakter.. Valretten gjeld berre i fag der eleven får opplæring etter slik plan.. Skoleeigaren skal sørgje for at foreldra får nødvendig rettleiing om kva dette valet inneber for vurderinga av eleven.. Du kan avgjøre om barnet ditt skal fritas for karakterer.. Dette bør du diskutere med skolen og PPT, og sannsynligvis har ungdommen din selv noen meninger om dette.. Karakterer blir, som sagt, satt i forhold til oppnådd kompetanse.. Unntaket er kroppsøving, orden og oppførsel der forutsetninger skal legges til grunn sammen med kompetanse (forskrift til opplæringsloven 3-6 og 3-7).. Er barnet ditt fritatt fra karakter i et fag, slipper han/henne å ta avgangseksamen i det faget.. Karakterutskriften vil vise om man har karakter i faget, fulgt undervisningen eller er fritatt.. Mamma til gutt:.. Både jeg som mamma og gutten min hadde litt blandede følelser i forhold til karakterer.. Vi ble enige med skolen om å la det første halve året på ungdomskolen være en prøvetid, for å se hvor vi skulle legge lista i forhold til fag, innhold i fagene og spørsmål om karakterer eller ikke.. De muntlige fagene mestret han bra, men matte gikk dårlig.. Dette var noe vi på forhånd var klar over.. Han har derfor blitt fritatt for karakter i noen fag- blant annet matte, men følger undervisningen i de fleste  ...   på noen fag, hvor han jobber med minimal praktisk hjelp.. Det vil si, jeg hjelper mye til med lekser og leser med han før prøver.. Og de karakterene han får er jammen gode! Så for han har konsentrasjonen rundt noen fag med karakter vært en bra løsning.. Assistent på ungdomskolen.. For mange kan det oppleves ukult å ha en assistent hengende rundt seg hele tiden.. Kom tidlig i dialog med skolen om hva slags person som vil passe for oppgaven og hva assistenten skal brukes til.. Et tips fra en mor:.. Sønnen min orket ikke tanken på å begynne på ungdomskolen med en gammel tante hengende rundt seg.. Han ville være like kul som de andre Jeg tok derfor kontakt med skolen på et tidlig tidspunkt, og spurte om det var mulig å få en sivilarbeider til assistentoppgaven.. Det var en ny tanke for skolen, men den fikset det! Ulempen med ordningen har vært å måtte forholde seg til ny sivilarbeider hvert år.. Men med åpenhet og informasjon har det vært en god løsning.. Dette året fungerer sivilarbeideren også som støttekontakt, da kjemien og interesser var helt topp mellom han og sønnen min.. Ting tar tid.. Mange med CP har behov for ekstra tid i prøvesituasjoner på skolen.. Ta kontakt med skolen for å finne løsninger på dette.. Både ekstra tid til oppgavene og pauser ved heldagsprøver kan være nødvendig da mange arbeider sent, og blir fortere slitne enn andre.. Av- og påkledning i forkant og etterkant av timer blir det også brukt mye tid på.. Mange skoler har slått sammen timer for å få færre, men lengre friminutt.. Se om dette er en mulighet hos dere.. I forbindelse med gymtimer, tenk klær som er lette å åpne/løsne, samt prøv å unngå gymtimer midt på dagen.. Undervisning ved langvarig sykdom.. I forbindelse med langvarig sykdom og opphold på sykehus eller andre institusjoner, har barnet ditt rett til opplæring tilsvarende den som gis i grunnskolen.. Barnet ditt har også rett til hjemmeundervisning ved langtidsfravær.. Dette er lovfestet i Pasientrettighetsloven 6-4 og Opplæringsloven 2-1..

    Original link path: /index.asp?id=38701
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Det er fylket som har ansvaret for de videregående skolene.. For å ha rett til tre års videregående opplæring må du begynne opplæringen senest to år etter ungdomskolen.. Den videregående opplæringen skiller mellom studieforberedende og yrkesfaglig opplæring.. Disse fører frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå.. Barnet ditt har samme rett til skoleskyss, assistent, IOP og spesialundervisning som på grunnskolen.. I de fleste fylkene tilbys det spesielle kurs for tilrettelagt opplæring, hvor man kombinerer skole og utplassering i arbeidslivet (APO-kurs).. Barn med CP, og som har rett på spesialundervisning, kan søke om inntil to år ekstra på videregående skole.. De kan også søke inntak på særskilt prioritert grunnkurs.. Dette er lovfestet i Opplæringsloven kapitel 3.. Opplæringsloven 3-1:Rett til videregående opplæring.. Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett på spesialundervisning, skal så langt som mogleg få vidaregåande opplæring i ytterlegare 2 år når eleven etter sakkynnig vurdering treng det.. Søkjarer som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for et særskilt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innafor ein kvote fastsett av departementet ved forskrift.. Etter sakkyndig vurdering fra PPT kan barnet ditt få videregående opplæring i fem år.. Sjansen for å komme inn på det grunnkurset han/hun ønsker seg er også større på grunn av funksjonshemmingen.. Det kan imidlertid oppstå problemer dersom fylkeskommunen ikke har tilstrekkelig antall plasser i særskilt prioritert grunnkurs.. Du bør derfor huske å si ifra et til to år i forveien, slik at fylkeskommunen ikke kan unnskylde seg med at de ikke hadde tid til å planlegge.. Du bør tidlig ta kontakt med rådgiver på skolen, PPT for videregående opplæring og eventuelt fagopplæringskontoret for å få oversikt over ulike muligheter som finnes.. Ofte er barna våre mye borte på grunn av undersøkelser, sykehusinnleggelse, treningsopphold eller annet.. Når du vet at sannsynligheten for høyt  ...   bedrifter.. Skal det søkes på høyskole/universitet kan det søkes etter spesiell vurdering.. Det er derfor mulig å søke dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse.. Det sosiale:.. Det er høyt tempo i den videregående skole.. Det gjør det ikke enklere å integrere elever med funksjonshemming.. Selve undervisningen har også en vanskelighetsgrad som er en utfordring.. Dessuten: En 17-åring i dag er ofte veldig opptatt med sine ting som fotballtrening, musikk eller andre fritidssysler.. Det kan derfor være vanskelig å bli en del av gjengen dersom du ikke holder tempo og har de samme interessene som klassekameratene.. Det er også den viktige endringen at skolens ledelse har/tar et mindre ansvar utenom det rent faglig - sett i forhold til barne- og ungdomsskole.. Dermed blir elevene mer overlat til seg selv og sine egne initiativ.. Funksjonshemmede elever som har en assistent vil i stor grad - kanskje for stor grad - være avhengig av at assistenten virkelig skjønner elevens situasjon og opptrer i forhold til dette.. Eleven, og foreldre, bør derfor være med i prosessen når skolen ansetter assistent.. Her kan det lønne seg å stå hardt på!.. Ulike rådgivningsinstanser:.. PPT: Pedagogisk- psykologisk tjeneste.. Skal gi råd om tilpasset opplæring for enkeltelever.. Ordner med undersøkelse og behandling hos spesialister.. Gir direkte hjelp til ungdom som ikke har arbeid eller ikke tar videregående opplæring etter avsluttende grunnskole.. Skal legge vekt på forebyggende arbeid blant barn og ungdom.. Skal sørge for at det utarbeides sakkyndig vurdering.. SPT: Spesialpedagogisk tjeneste.. Skal hjelpe elever med å finne seg til rette, løse problemer de har på.. skolen, orientere dem om videregående opplæring og valg av yrker.. OT: Oppfølgingstjenesten.. Alle fylkeskommuner har en oppfølgingstjeneste.. Skal hjelpe ungdom som.. har rett til videregående opplæring med å finne tilbud om opplæring eller.. arbeid.. Disse kan også hjelpe deg.. Statens utdanningskontor som finnes i hvert fylke.. FUG (Foreldreutvalget i grunnskolen).. De ulike interesseorganisasjonene (for eksempel: CP-foreningen, Hbf, Handikapforbundet)..

    Original link path: /index.asp?id=38702
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Cerebral Parese Oppfølgingsprogram.. Behandling av barn med CP.. Intensiverte tilbud for barn og unge.. Barn og hjelpemidler.. Linker.. Fra 2005 har et systematisk oppfølgingsprogram for barn med CP (CPOP) vært gjennomført som et prosjekt i Helse Sør-Øst i regi av Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og med forankring i barnehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten.. Fra 2009 er CPOP etablert som et permanent oppfølgingsprogram i Helse Sør-Øst.. I 2010 skal det bli landsdekkende.. Cerebral parese registeret i Norge (CPRN) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister opprettet av Sosial og helsedirektoratet i 2006.. Hensikten med CPOP oppfølgingsprogrammet er:.. - Å tilby barn med CP systematisk og forutsigbar oppfølging av motorisk funksjon.. - Å tilstrebe likeverdig behandling for barn med CP uavhengig av bosted.. - Å øke kunnskapen om barn med CP; evaluere ulike behandlingstiltak, som fysio- og ergoterapi, spastisitetsreduserende metoder, ortopedisk kirurgi og ortopediske hjelpemidler.. - Sikre rett behandling til rett barn til rett tid.. I løpet av 2009 ble  ...   gjennom førskolealder, vil en kunne identifisere faktorer som sammen kan forklare endringer i barnet funksjon og barnets og familiens opplevelse av sin situasjon.. Hva undersøkes ved en CPOP-kontroll?.. Oppfølgingen består i at alle barn med CP undersøkes på samme måte hvert halvår (under 6 år) og hvert år (over 6 år) frem til fylte 18 år.. Undersøkelsen gjøres av lege, fysioterapeut og ergoterapeut i Habiliteringstjenesten i samarbeid med kommunehelsetjenesten.. Opplysninger som registreres er; diagnose, håndfunksjon, grovmotorisk funksjon, leddstatus, spastisitet og hvilken behandling barnet får.. Hofter og rygg følges med røntgenkontroller.. Opplysninger og røntgenbilder oversendes koordinator for CPOP ved Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet og samles i en database.. Habiliteringstjenesten får tilbakemelding om barnets motoriske utvikling over tid og anbefalinger om tiltak.. Foreløpig er det kun motorikk som inkluderes i CPOP.. Målet med CPOP er best mulig funksjon og færrest mulig operative inngrep.. Mer om CPOP på Rikshospitalets hjemmeside.. Publisert: 08.. 2010 23:07:51.. "Cerebral Parese Oppfølgingsprogram"..

    Original link path: /index.asp?id=38897
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Internasjonalt har mange forskere i de senere årene pekt på at trening må være tilstrekkelig intensiv for at den skal bli effektiv og ha den ønskede effekt.. I Norge satte Sosial- og helsedepartementet i 2004 fokus på intensiv trening og habilitering ved å pålegge habiliteringstjenestene å utvikle intensive tiltaksprogrammer som egner seg for barn med ulike hjerneskader (Helsedepartementet, 2004).. Mange habiliteringstjenester har utviklet modeller for intensiv trening og habilitering, og modellene tar stort sett utgangspunkt i en familiesentrert praksis.. De siste årene har det vært gjennomført mange ulike prosjekter med vekt på intensiv trening for barn med hjerneskade.. Sluttrapporter fra alle prosjektene finner du på.. www.. shdir.. no/habilitering.. og rehabilitering.. Steder som tilbyr intensivert habilitering for barn med CP er:.. Barnas Fysioterapisenter i Bergen.. var de første i Norge som startet med intensiv motorisk trening i gruppe for barn med CP.. Stedet har drevet med behandling av barn siden 1999.. Program Intensivert Habilitering (PIH) ved HABU,  ...   Ullevål Universitetssykehus innen Helse Sør Øst.. om undervisning, kartlegging og intensiv trening/habilitering til foreldre med små barn med alvorlige funksjonsnedsettelser.. PITH ble.. omtalt i CP-bladet nr.. 4-2006.. Mer informasjon HER.. Buskerud Intensive Program (BIP).. er et tibud om intensiv trening til grupper av førskolebarn og deres nærmeste.. Barna kommer inn i prosjektet når de er 1-2 år og skal følges opp av habiliteringstjenesten til de er i tenårene.. BIP ble omtalt i CP-bladet nr.. 1-2006.. Avdeling Barnehabilitering Østerlide er Helse Stavanger HF sitt habiliteringstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.. Avdelingen gir spesialiserte tjenester til barn og unge i alderen 0-16 år, til deres foreldre og fagpersoner.. CP-bladet nr.. 1-2008: Intensivprosjekter blir permanente tilbud.. I tillegg til disse offentlig drevne habiliteringsprogrammene finnes det tilbud om PTØ-trening i Hamar, Stavanger og Tromsø.. Se foreldreboka:.. Ulike behandlingsmetoder.. eller.. pto-norge.. for mer informasjon.. Bildet er tatt ved HABU, Sørlandet sykehus.. 2010 15:51:49.. "Intensiverte tilbud for barn og unge"..

    Original link path: /index.asp?id=39085
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Barn vokser og behovene endrer seg.. Barn er i en kontinuerlig endringsprosess.. Dette gjelder selvfølgelig også barn med cerebral parese.. Når det gjelder hjelpemidler er det stor variasjon innenfor gruppen hvilket behov den enkelte har.. Rask og fleksibel oppfølging er viktig, slik at hjelpemidlene følger barnets utvikling.. Dette stiller krav til dialog og samarbeid.. Ingen kjenner barn bedre enn foreldrene, og deres kunnskap og barnets ønsker sammen med fagfolks vurderinger er viktige faktorer når valg og utforming av hjelpemidlene skal gjøres.. For en felles oversikt over hjelpemidler kan nettstedet.. ergostart.. være nyttig.. I tillegg har NAV utarbeidet fine og informative søkesider for hjelpemidler for barn og unge hvor du kan søke etter hjelpemiddel etter hvilken situasjon barnet trenger det til..  ...   foreldre har uttrykt et ønske om en håndbok, samtidig som de ønsket å komme med bidrag for å realisere den.. I Til foreldre - fra foreldre , som ble gjort elektronisk i 2010, skriver forfatter Hilde Løberg i kapittel 5, Hjelpemidler:.. Det å være foreldre til barn med CP (og/eller andre funksjonshemminger) byr ofte på utfordringer i forhold til tilrettelegging av dagliglivet.. Du kan derfor få støtte til hjelpemidler som bedrer funksjonsevnen eller selvhjulpenheten hos barnet.. Informasjon fra foreldreboka om hjelpemidler.. HJELPEMIDLER INNLEDNING.. 1.. Tekniske hjelpemidler og hjelpemidler til aktivisering og trening.. Eksempler på noen produsenter som har hjelpemidler for barn.. Datautstyr.. Alternativ kommunikasjon.. Gode eksempler og tips innenfor alternativ kommunikasjon.. Ortopediske hjelpemidler.. Publisert: 12.. 2010 15:22:13.. "Barn og hjelpemidler"..

    Original link path: /index.asp?id=23528
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: fritidforalle.. er ide- og kunnskapsbank for alle som har interesse for, eller som arbeider med å tilrettelegge fritid for andre, mye informasjon om støttekontakt-ordningen.. Klær for funksjonshemmede barn, skal utvides etterhvert:.. epla.. no/shops/kompis/.. Rackety`s Norge: Nettbutikk som tilbyr klær for funksjonshemmede barn og voksne.. Se.. racketys.. Det nordiske nettstedet.. spillehula.. skal imøtekomme behovet for informasjon og veiledning om underholdende programvare.. Gir også mulighet for å laste ned materiale som bilder, lyd og video og gir tips om hvordan finne ønsket informasjon.. NAVs nettside for hjelpemidler.. God og nyttig nettside som gir informasjon om alle hjelpemiddelområder for barn og unge, individuelle ordninger samt lovverk.. Hjelpemiddeldatabasen.. - Finn  ...   internasjonale nettsider innen helse, medisin, sykdom, skade, lover og regler mm.. Mye reklmae, men også nyttig informasjon.. Eies av aksjeselskapet Handicapsiden.. no AS.. Blissymbolics Communication International.. Barkley Memorial Augmentativ Alternative Communication centers.. - Hjelpemiddelportal på nett.. cognita.. abilia.. mikrodaisy.. gewa.. krabat.. normedia.. , NorMedia markedsfører pedagogisk baserte opplæringsprogrammer for hjem og skole.. rolltalk.. com.. Heidilines.. er et norsk forlag som blant annet lager lettleste bøker med bruk av Bliss.. eof.. mic-key.. og.. spisehjelp.. no.. om handler begge deler om enteral ernæring og gastronomi.. Firmaet Meda AS tilrettelegger og produserer informasjonsmateriell til bruk for fagpersonell, brukere og pårørende til personer med spisevansker.. Publisert: 09.. 03.. 2011 15:08:24.. "Linker"..

    Original link path: /index.asp?id=38950
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: 10 Ortopediske operasjoner - hvordan forberede seg.. Om cerebral parese.. 1 Hva er cerebral parese?.. 2 Historie.. 3 Forekomst av cerebral parese.. 4 Årsaker.. 5 Om sentralnervesystemet.. 6.. Hjernens styring av motorikken.. 7 Motoriske forstyrrelser.. 8 Inndeling i typer.. 9 Motoriske symptomer og vansker.. 11 Ganganalyse.. 12 Medikamentell behandling.. 13 Ulike behandlingsmetoder.. 14 Kognitive symptomer og vansker.. 15 Ordforklaringer.. Diagnosen CP kan føre til kontrakturer og feilstillinger i ulike ledd.. Når fysioterapi og ortoser ikke er tilstrekkelig, er operasjon aktuelt.. Mange opplever å måtte ta flere ortopediske inngrep i løpet av oppveksten.. For å ta avgjørelsen om å gjennomføre en operasjon, er det viktig at du som forelder og barnet ditt har de nødvendige kunnskaper på forhånd.. En god hjelp kan være å snakke med andre foreldre og barn som har gjennomgått tilsvarende operasjon.. Både de medisinske, praktiske og emosjonelle aspekter ved en operasjon bør diskuteres.. Hva du bør tenke på før en operasjon:.. Hvor mye er barnet ditt i stand til å skjønne konsekvensene av å opereres/ ikke opereres? Det er viktig å prate med barnet om hva som skal skje, selv om det er du som forelder som tar hovedbeslutningen.. Få konsekvensene belyst fra både ortoped, lege og fysioterapeut.. En operasjonsbeskrivelse med latinske begreper er vanskelig å skjønne.. Be legen/fysioterapeuten vise eksakt hva som er tenkt gjort under operasjonen.. Hvordan er det ventede forløpet før, under og etter operasjonen?.. Hva vil barnet trenge hjelp til i den post-operative perioden (etter operasjonen) og hvor lenge vil den vare? Dette er viktig å vite for foreldre som må planlegge en periode borte fra jobben.. Må det tilpasses med hjelpemidler og mer hjelp i hjemmet i denne perioden?.. Avklar og planlegg mengden, formen, hvor trening skal foregå og ansvarsforhold i den postoperative perioden.. Inkluder barnehagen/skolens oppgave i dette.. Hvem følger opp barnet mellom hjemsendelse og neste kontroll?.. Trenger barnet tilpassede klær på grunn av gips, skinner og  ...   overskudd i denne perioden.. Behovet for assistanse og oppfølging ved hjemkomst bør presiseres i en epikrise.. (Forklaring på epikrise, se ordforklaringer sist i kapitlet) Be om å få det detaljert, da dette legges til grunn for å få hjelp i hjemmet.. Be sykehuset kontakte lokal fysioterapeut, om hva som skal følges opp av trening.. Ta med lydbøker, kosedyr eller annet som barnet ditt liker.. Sykehusene har også lydbøker, bøker, spill og filmer til utlån.. Hva du bør tenke på når du kommer hjem:.. Informer barnehagen/skolen om begrensninger, smerter og behov for pauser.. Avklar med lokal fysioterapeut hvordan du som forelder skal delta i den postoperative treningen.. Ikke vær redd for å ta kontakt med fysioterapeut, lege eller sykehuset om spørsmål som dukker opp underveis!.. Det kan være lurt å snakke med andre barn og foreldre om deres erfaringer i den postoperative perioden.. Hvor raskt du vil se resultater av behandlingen og opptreningen varierer fra barn til barn.. Ta kontakt med oppfølgende lege om du er usikker på om alt går som det skal.. Rehabilitering av opererte barn/ungdom etter multilevelkirurgi.. Barn og ungdom som gjennomfører multilevelkirurgi (operativ behandling på flere nivåer samtidig) på Rikshospitalet, kan få opptrening ved Kysthospitalet, Stavern.. Tilbudet er beregnet på barn og ungdom med gangfunksjon (med eller uten hjelpemidler), og som har behov for behandling og rehabilitering i en periode.. Tilbudet er tverrfaglig.. Både fysioterapeut, ergoterapeut, idrettspedagog, lege og pleiere bidrar i opptreningen.. Barna kan få opphold i perioden seks til tolv uker etter operasjonen.. Lengden på oppholdet er vanligvis to til fire uker.. Opptrening i denne perioden er spesielt viktig for å få et godt resultat.. Du kan også søke om re-opphold.. Re-oppholdene er i noen tilfeller kombinert med sommeropphold som legger stor vekt på mestringstrening gjennom idretts- og friluftsaktiviteter.. Ønsker du nærmere opplysninger om tilbudet, ta kontakt med Sykehuset Vestfold (SIV): www.. siv.. no/.. rehabs.. Telefon:33 13 40 00.. E-mail:.. post@rehabilitering.. net..

    Original link path: /index.asp?id=38728
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: En ganganalyse er en databasert bevegelsesanalyse som blir tatt i bruk i klinisk vurdering av barn med CP (og andre bevegelsesproblemer).. En ganganalyse foregår ved at barnet får festet små reflekskuler på seg etter et bestemt system.. Deretter går det i en oppmerket bane, hvor kameraer langs veggene sender ut infrarøde lys og registrerer reflekser fra de små kulene.. På den måten kan en datamaskin regne ut kroppens posisjoner i tre plan (3D).. Kraftplater i gulvet registrerer også kreftene som  ...   behandlingstiltak, om det skal vurderes operasjon, hva slags trening som er riktig, baklofen eller botox-behandling.. Etter ganganalyse blir ofte både type og antall operative inngrep endret.. Etter en operasjon vil ny ganganalyse foretas et år etter inngrepet.. Dette for å evaluere behandlingsresultatet og eventuelt justere tiltak.. Henvisning til ganglaboratoriet må skje fra spesialisthelsetjenesten i hjemfylket ditt.. Ta kontakt med barnehabiliteringen om du ønsker dette.. Du kan også ta direkte kontakt med Oslo universitetssykehus, ortopedisk avdeling, telefon: 23 07 00 00.. oslo-universitetssykehus..

    Original link path: /index.asp?id=38729
    Open archive


  • Archived pages: 1221