www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Voksne forteller.. Mange nederlag på veien mot aksept.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. CP? Jeg?!.. Om hender og følelser.. Vi utvikler meg.. Mamma koker hodet.. De andres blikk.. Fra Birkebeinerritt til rullestol.. Forbilder i det fjerne.. En farlig pappa.. Arbeidslivet.. Bil og transport.. Hjelpebehov og tilbud.. Ferie og fritid.. CP i et livsløp.. ”En dag kom det et brev i posten hvor jeg fikk spørsmål om å delta i en undersøkelse som omhandlet hvordan det var å være voksen med CP.. Litt av et sjokk; jeg som nesten hadde glemt at jeg hadde CP”!.. Av: Pål Gabrielsen.. Foto: Privat.. Jeg er en mann på 41 år med en høyresidig hemiplegi, lett grad.. Diagnosen ble bekreftet av leger på daværende barnenevrologisk avdeling på Berg Gård da jeg var fire år.. På Sophies Minde ble det gjennomført en akillesseneforlengelse da jeg var fem.. Konklusjonen etter denne operasjonen var at jeg skulle leve et normalt liv og ikke tenke på at jeg hadde en funksjonshemming.. Lett å si, men ikke så enkelt å gjennomføre da ganglag og balanse ikke var optimalt.. Fotballtrener og fotballdommer.. I barndommen gikk jeg konkurranselangrenn, men ble alltid sist.. Jeg spilte fotball, og ble alltid valgt sist på laget.. I slutten av tenårene begynte de fysiske smertene å komme i den friske kroppshalvdelen min, uten at noen den gang relaterte det til min medfødte CP.. Etter hvert forsto jeg at fotballkunnskapen satt i hodet, og jeg startet som fotballtrener og fotballdommer.. Vi måtte løpe 3000 meter på under tolv minutter.. Jeg klarte til slutt løpetesten, men dagen etter kom jeg ikke ut av senga.. Med mange nederlag i barne- og ungdomsår ble det likevel viktigst at løpetesten ble bestått og at jeg hadde blitt plukket ut i en talentgruppe for unge lovende dommere.. Etter å ha gjennomført videregående skole og lærerhøyskolen begynte jeg å arbeide som barneskolelærer.. Samtidig arbeidet jeg som fotballtrener i barne- og ungdomsfotballen på kveldstid.. Etter hvert ble jeg utnevnt til kretslagstrener og ble plukket ut til å være trener på landslagsuttak for unge fotballspillere i Norge.. Det var en flott følelse, og selvtilliten økte.. I en periode var jeg lærer på dagtid, fotballtrener på kveldstid og i tillegg var jeg støttekontakt for en gutt med Downs Syndrom.. Alt var perfekt, bortsett fra smertene som aldri ga seg og ble verre og verre med årene.. Nedlatende kommentarer.. Èn dag kom det et brev i posten hvor jeg ble spurt om å delta i en undersøkelse som omhandlet hvordan det var å være voksen med CP.. Litt av et sjokk; jeg som nesten hadde glemt at jeg hadde CP.. Jeg var jo bare han som alltid gikk på krykker fordi jeg hadde så vondt i det venstre benet mitt.. Etter å ha deltatt i disse kartleggingene av voksne med Cerebral Parese, dro jeg på et møte i regi av Cerebral Parese-foreningen.. Temaet for møtet var CP og senskader.. Jeg gråt da jeg kom hjem den kvelden.. Maken til utfrysing og nedlatende kommentarer fra de andre fremmøtte har jeg aldri opplevd noen gang; verken før eller senere.. Konklusjonen er vel trolig at jeg ble oppfattet som for frisk til å kunne delta på slike møter.. Igjen sto jeg alene og smertene økte i omfang.. Nå var det ikke bare venstre ben som var vondt, mitt høyre ben hadde begynt å svikte ved gange over en viss distanse.. I tillegg virket det som om kroppen min gikk til streik i perioder.. Største ønske: en smertefri kropp.. Vinteren 2001 ble jeg tilnærmet tvangsinnlagt på Sunnaas sykehus av fastlegen min.. Etter et par dager ble jeg tilbudt en rullestol.. Da ville jeg bare hjem.. Jeg var negativ til det meste som ble foreslått og kranglet med leger og fysioterapeuter, det var  ...   det var mulig å finne.. De to og mine foreldre er min trygge ballast, for jeg skal innrømme at jeg fortsatt sliter med å finne balansen mellom aktivitet og hvile i en utrolig aktiv og herlig hverdag.. Kan likevel ikke klage, det er slik jeg ønsker å leve.. På grunn av senskadene som er oppstått på grunn av CP-en min er jeg nødt til å bruke rullestol for å komme meg fra et sted til et annet.. Mange vil kanskje ikke tro meg, men i dag ser jeg faktisk på rullestolen som en god venn fordi den hjelper meg til å leve det livet jeg ønsker (kan garantere at det ikke alltid har vært slik).. Jeg blir fort sliten og må være flink til å lytte til kroppens signaler.. Jeg går jevnlig til fysioterapi, akupunktur og varmtvannstrening.. Dette er kjedelige elementer å bruke tid på, men jeg har skjønt at det hjelper meg til å kunne leve det livet jeg ønsker.. Sønnen min bor hos meg og min samboer annenhver uke.. Det å være pappa til gutten min er det aller viktigste.. Følge ham opp på skole og fritidsaktiviteter, samt å være tilstede i hverdagen hans.. Jeg er med i trenerteamet til et av Norges beste kvinnefotballag, jeg deltar der når jeg har overskudd og kroppen sier ja.. Respekt for hverandre.. Jeg har nå meldt meg inn igjen i CP-foreningen og opplever en helt annen mottagelse enn skrekkopplevelsen jeg refererte til tidligere.. Vi deltok blant annet på høstturen til Beitostølen i 2009 i regi av fylkesavdelingen i Oslo/Akershus, og det er en tur jeg vil anbefale for andre voksne med CP neste år.. Takk for en særdeles god opplevelse til alle barn og voksne som deltok på denne weekendsamlingen.. Cerebral Parese er en diagnose.. Innenfor diagnosen finnes det mange personer med funksjonsnedsettelser av veldig ulik grad.. Jeg oppfatter at en del funksjonsfriske mennesker har dannet seg et bilde av hvordan en person med CP ser ut.. Derfor har jeg lært meg ulike strategier for hva jeg forteller til hvem.. Hvis en drosjesjåfør spør om jeg har ødelagt korsbåndet eller brukket benet er det veldig enkelt og befriende å svare bekreftende på dette.. Det betyr ikke at jeg skammer meg over å ha Cerebral Parese, det handler om at jeg beholder min egen integritet og forteller det jeg vil ut fra situasjon, tid og sted.. For å komme dit jeg er i dag har jeg vært gjennom en lang prosess med veldig mange nedturer.. Til slutt fant jeg veien som passet for meg.. Jeg har prøvd og prøvd og feilet og feilet.. Noe av det viktigste er å se på seg selv som et unikt individ og gjøre grep og forandringer når en er klar for det selv og ikke når andre sier at du skal gjøre det.. Jeg ønsker ikke å ta stilling til om det å distansere seg fra CP-diagnosen er riktig eller feil.. Jeg håper bare at alle individer blir møtt med respekt for sine avgjørelser og valg.. Publisert: 19.. 03.. 2010 14:03:11.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Mange nederlag på veien mot aksept".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=39067
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Parkeringstillatelse.. Bil.. Transporttjenesten - TT-ordningen.. Parkeringstillatelse er et kort som gir deg mulighet til å parkere på plasser som er reservert bevegelseshemmede.. Det gjelder også på parkeringsplasser som er avgiftbelagt uten at avgift betales.. Parkeringstillatelsen er knyttet til personen, ikke bilen.. Hvordan søker du om parkeringstillatelse?.. Søknad sendes kommunen du bor i.. Søknadsskjema fås ved henvendelse til parkeringsetaten eller servicesenteret i kommunen (Hvem som har ansvaret vil variere litt fra kommune til kommune).. Legen må skrive en medisinsk begrunnelse for søknaden og konkretisere hvilken betydning en parkeringstillatelse vil ha for deg.. Hvor kan du bruke parkeringskortet.. ?.. På avgiftbelagte  ...   På reserverte parkeringsplasser for bevegelseshemmede.. NB! Vær oppmerksom på at avgiftsfritak bare gjelder på offentlige parkeringsområder (det vil si: Ikke EuroPark).. Der det er innført boligsoneparkering.. Gjelder i hele Norge, samt store deler av Europa.. Bomringene: Du kan få fritak for avgift i byer med bomringer.. Enkelte av bomringene har automatisk passering.. Du må derfor be om fritak på forhånd.. NB! Vær oppmerksom på at det bare gjelder bomringer, ikke bomstasjoner!.. NB! Hvis du ofte reiser igjennom en bomring, kan du få fri abonnementsbrikke.. Du er også fritatt fra piggdekk-avgift der det er innført.. Publisert: 29.. 2010 14:57:51.. "Parkeringstillatelse"..

    Original link path: /index.asp?id=39577
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen) er et tilbud til de som ikke kan bruke ordinært kollektivt rutetilbud.. Formålet med tjenesten er å kunne ha et sosialt liv på lik linje med andre.. TT-ordningen er en dør til dør tjeneste med drosje.. Hvem som fastsetter retningslinjene for bruken av TT-kort kan variere med hvor i landet du bor (fylkeskommune, kommunen eller bydelen).. Ulikheter i ordningen kan være alder på de som blir tilgodesett, antall reiser i året og egenandelen.. Ta kontakt med bydelen eller kommunen din for å finne ut hva som gjelder der DU bor.. 2010 14:56:07.. "Transporttjenesten - TT-ordningen"..

    Original link path: /index.asp?id=39578
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Feriere utenlands.. Norske feriesteder.. Idrett og aktivitet.. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan gå god for at alle stedene er tilrettelagt for alle.. Stedene vi forteller om er basert på tips fra medlemmer og hva stedene selv opplyser.. Vi anbefaler alle å ta direkte kontakt med det aktuelle reisemål, slik at du er sikker på at dine behov blir ivaretatt.. Del gjerne din reiseopplevelse med andre i kommentarfeltet under artikkelen!.. Danmark:.. Musholm Bugt Feriecenter, Korsør, Sjælland:.. Musholm Bugt Feriecenter er et ferie- og kurssted som ligger ved Korsør og som er et av de best tilrettelagte steder i Europa.. Stedet er oppført i samarbeid med danske Muskelsvindfonden, som har som mål å forbedre vilkårene for mennesker med muskelsvinn.. Musholm kan tilby både ferie-, rekreasjon og aktiviteter for enkeltreisende, familier og større grupper.. Man kan blant annet få låne en rekke hjelpemidler, som for eksempel elektrisk seng, badestol, mobil toalettstol og ståheis med seil.. På området finnes en stor naturlekeplass, gynger og sandkasse, samt andre muligheter for sportsaktiviteter.. Ligger rett i nærheten av stranden, som blant annet har en bred badebro.. Feriesenteret er beliggende ut mot Musholm Bukt, og med få minutters gange fra Korsør Stasjon og et par kilometer til motorveien.. Mer om Musholm Bugt Feriecenter på:.. www.. musholm.. dk.. Telefon +45 70 13 77 00.. Dronningens Ferieby, Grenå, Øst-Jylland:.. Dronningens Ferieby består av 44 hus som er spesielt innrettet og tilrettelagt for funksjonshemmede.. Blant annet er alle innvendige dører skyvedører, og vask og kjøkkenbord kan senkes.. På området finnes også et felleshus med bl.. a.. kjøkken og møtelokaler, et aktivitetshus og en møtesal med plass til 150 gjester.. De har mange hjelpemidler til utlån og bruk, og uteområdet er svært godt tilrettelagt for rullestoler.. Her har man også en badebro som er bred og tåler mange stoler på en gang.. Det finnes også et spennende aktivitetshus for barn.. Stedet har mange ulike former for opphold, og både priser og konkrete tips for hvordan du skal komme deg dit og hva du kan finne på kan du lese om på:.. dronningensferieby.. Telefon + 45 87 58 36 50.. Hou Søsportcenter, Odder 30 km fra Århus:.. Hou Søsportcenter har i alt elleve feriehus, som hver har soveplass til åtte personer.. Hvert hus er på 100 kvadratmeter og har fullt utstyrt kjøkken, stue, to soverom, stort bad og entre med vaskemaskiner og tørketrommel.. Radio og tv og peis, samt terrasse er standardutstyr.. Senteret er svært god tilrettelagt.. Husene har dører som åpnes og lukkes automatisk, kjøkkenbordene kan justeres i høyden, og ulike hjelpemidler finnes bl.. a på seng og på badene.. På uteområdet er det asfaltert helt ned til vannet, og det finnes en 150 meter lang badebro med en type løftekran som sikrer at rullestolbrukere kommer seg opp av vannet.. Broen er også så bred at det er plass til mange rullestoler samtidig.. Det er også båter og joller som har spesielle handikapinnretninger.. Mer informasjon på.. hou-seasport.. Telefon: + 45 87 81 79 99.. Feriecenter Slettestrand, Nord- Jylland:.. Feriesenteret ligger rett ved havet og flere av leilighetene har havutsikt.. Det er full tilgjengelighet i leiligheter og på området for øvrig.. Feriecenter Slettestrand har i dag status som et av Danmarks mest velegnede feriesteder for funksjonshemmede, blant annet fordi de har gode tilgjengelige hjelpemidler både inne og ute, og fordi man har flere fine fasiliteter som er tilrettelagt for alle.. Stedet har mange heiser, samt flere ulike løftekraner, blant annet ved det 12X6 meter store innendørs bassenget.. Det finnes flere leger ved stedet og det er et bredt aktivitetsnivå for alle - uansett funksjonsnivå.. Stedet kan også skreddersy både korttids- og langtidsopphold for grupper som vil på tur hit.. slettestrand.. Tlf.. +45 98 21 70 44.. Andre steder i Danmark.. :.. For mer informasjon om stedene eller andre tilrettelagte steder i Danmark kan du kontakte Spastikerforeningen for tips, eller Danmarks Turistråd i Oslo.. Spastikerforeningen: epost: spastikpastik.. dk telefon: +45 38 88 45 75.. Danmarks Turistråd i Oslo: Tlf 22 00 76 46, epost:.. danmarkt@dt.. Andre nyttige nettsteder om Danmark:.. visitdenmark.. com/tilgaengelighed.. visithandicapguide.. com.. (her kan du også bestille en rekke brosjyrer, blant annet informasjonsguiden Handicapferie i Vest-Jylland tilgængelig for alle.. Ferie: Visithandicapguide.. com - et nyttig dansk nettsted.. På dette nettstedet kan du søke deg frem til overnattingssteder, restauranter, muséer og andre turistmål som er tilrettelagt for ulike typer funksjonshemning.. Nettstedet dekker hele Danmark - det  ...   både fra Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand, med mulighet for tilslutning med SAS fra andre steder i Norge.. Mer informasjon fra Travelnet Helsereiser 22 79 92 00, Internett:.. helsereiser.. noVi.. har.. Tips fra familien Grieg fra Bergen:.. - Vi har vært der i fire påskeferier på rad og trives godt.. Det er godt tilrettelagt og en veldig proff betjening.. For oss er det et pluss med mulighet til trening med fysioterapeut, men husk å bestille på forhånd og ta med rekvisisjon hjemmefra signert fra NAV.. Vi leier bil fra.. alicante-carhire.. som vi har fått vite er blant de billigste.. Men etterhvert som datter vokser skulle vi gjerne hatt mulighet å ta med elektrisk rullestol.. Vi kjøper billetter gjennom helsereiser.. no, og synes de er veldig hjelpsomme.. Det eneste vi kunne tenke oss er at CP- foreningen burde søke å få billigere opphold.. Vi har også vært på Valle Marina på Gran Canaria.. Der er det også fint, men det er litt lengre flyreise og litt lavere standard.. Så vi foretrekker solkysten og Reuma Sol.. Det er fint å kunne reise direkte fra Bergen, så det begrenser mulighetene våre noe, sier Kai Grieg fra Bergen.. Valle Marina.. er Astma og Allergiforeningens helsesenter på Gran Canaria, men er også velkjent og godt tilrettelagt for personer med CP.. Stedet har 70 leiligheter i 49 bungalower omkranset av to svømmebasseng.. Området innbefatter også helsesenter, restaurant, nærbutikk og snackbar.. Stranden og havet ligger 5 minutter unna.. Alle som jobber der snakker norsk, og boligområdet ligger godt avskjermet fra biltrafikk og annen støy.. Ved siden av vanlig fysioterapi kan du få hydroterapi (behandling i varmt saltvannsbasseng), aromaterapi.. Massasje, ultralyd og laserbehandling.. Helsesenteret har også eget treningsstudio med sauna.. De som jobber der kan også tilrettelegge behandling i samarbeid med den lege eller institusjon du eventuelt bruker i Norge.. Travelnet Helsereiser arrangerer turer til Valle Marina, flypriser og mer informasjon om oppholdet kan du få på.. , telefon 22 79 92 00.. Behandlingssenteret Casas Heddy på Lanzarote.. er et velkjent sted for mange med CP:.. Casas Heddy drives av Oslo Røde Kors og ligger i byen Puerto del Carmen på Lanzarote, og personer med CP er en uttalt prioritert pasientgruppe.. På Casas Heddy er det blant annet et stort utendørs svømmebasseng, en fysikalsk avdeling med et lite innendørs basseng, skolestue, 58 dobbelt- og enkeltrom, samt et par 2- og 3-roms leiligheter som er tilpasset rullestolbrukere.. Det finnes også to treningssaler og seks individuelle behandlingsrom.. På Casas Heddy finnes også minigolf- og bocciabane, bordtennisbord, basketballkurv, sjakk og dartskiver, og utendørsbassenget holder en behagelig varme året rundt.. Hele Casas Heddy er godt tilrettelagt for bevegelseshemmede og rullestolbrukere.. Det arrangeres også en rekke utflukter fra stedet.. Pasienter med rekvisisjon fra Norge får dekket fysioterapi på Casas Heddy.. casasheddy.. eller telefon 33 39 88 88.. |.. Tenerife:.. Kurhotel Marysol på Tenerife var det første hotellet i Europa, og lenge det eneste som er fullstendig utstyrt for rullestolbrukere.. Stedet markedsfører seg spesielt mot funksjonshemmede og tilbyr en lang rekke behandlinger og spesialtilpassede aktiviteter.. Alle studio og leiligheter skal være tilrettelagt rullestolbrukere.. Arrangerer blant annet egne dykkekurs for funksjonshemmede.. Finn ut mer på:.. marysol.. org.. Magnolia Parque Residencial på Tenerife er et ferie og behandlingshjem på nordsiden av Tenerife.. På nettsiden.. residencialmagnolia.. es.. kan du lese norsk informasjon om stedet.. DANMARK.. Musholm Bugt feriesenter i Danmark.. Tilrettelagt for funksjonshemmede.. Visithandicapguide.. - På dette danske nettstedet kan du søke deg frem til overnattingssteder, restauranter, muséer og andre turistmål som er tilrettelagt for ulike typer funksjonshemning.. Nettstedet dekker hele Danmark.. På.. godadgang.. kan du finne detaljerte og konkrete opplysninger om danske turistvirksomheter.. For hvert sted finner du et faktaark om stedet som forteller hvor store avstander, nivåforskjeller etc det finnes - så kan du selv vurdere om stedet er godt nok tilrettelagt for deg.. Nettstedet har den begrensing at det kun innbefatter de bedriftene som frivillig deltar i en merkeordning som har som mål å gi eldre og handikappede hjelp i planleggingen av danmarksferien.. Dronningens Ferieby.. , godt tilrettelagt feriested med utleiehus på Jyllands østkyst i Danmark.. Feriecenter Slettestrand.. - Dansk feriested ved Vesterhavet, tilrettelagt for.. rullestolbrukere.. Hou Søsportssenter.. - ferie og fritidstilbud for funksjonshemmede.. SVERIGE.. Furuboda folkhögskola och feriesenter.. ANDRE:.. reuma-sol.. , Norsk Revmatikerforbunds behandlings- og rekreasjonssenter som er tilpasset funksjonshemmede (Spania).. , Oslo Røde Kors sitt populære rekreasjons-, habilitering og rehabiliteringssted på Lanzarote.. Publisert: 12.. 2010 14:07:27.. "Feriere utenlands"..

    Original link path: /index.asp?id=39536
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Beitostølen Helsesportssenter (BHSS) er en frittstående helseinstitusjon (stiftelse) som har rehabilitering av barn, unge og voksne med temporære og kroniske funksjonsnedsettelser som arbeidsområde og fagfelt.. Se mer under Tilbud til voksne med CP for å lese om de spesifikke tilbudene for personer med CP.. Men BSHH har også andre tilbud, se.. bhss.. for mer informasjon.. Tilsvarende gir Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) tilbud med et spesielt ansvar for befolkningen i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.. Se www.. vhss.. Idrett for funksjonshemmede:.. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har enheten idrett for funksjonshemmede - med ansatte både regionalt og sentralt.. Denne enheten bistår særforbundene i arbeidet med blant annet rekruttering og kompetanseheving.. Regionalt ansatte i denne enheten finner du på.. idrett.. , (se under funksjonshemmede ).. Disse har gjerne oversikten over hvilke idrettstilbud som finnes der du bor.. De har.. også oversikt over hvilke leire og aktivitetstilbud som skjer i din region.. For oversikt over større arrangement, se på.. , Funksjonshemmede, og deretter Kurs, konferanse, tema og arrangementer.. Mange steder.. steder i landet finnes det dessuten egne handicapidrettslag, hvor det ofte kan være mulighet for mange ulike type idretter.. De ansatte i enheten overfor har gjerne oversikten for sin region, eller du kan prøve å  ...   forskjellig funksjonshemning kan delta.. Seksjon Boccia og Teppecurling har ca 1700 medlemmer med aktivitet i hele landet.. Petanque ble ved stiftelsen av forbundet i 2007 for første gang en del av norsk idrett.. De er et miljø på ca 550 spillere der de fleste holder til på østlandsområdet.. Petanque spilles ute på grus om våren, sommeren og høsten.. I Norge spilles det vinterserie inne, men mangel på nok innendørs anlegg begrenser aktiviteten på vinterstid.. Kilde og for mer informasjon:.. fleridrett.. Vinteraktiviteter for funksjonshemmede:.. Departementet ønsker å motivere flere til å ta i bruk de mulighetene som vinter og snø gir til et mangfold av aktiviteter.. Publikasjonen inneholder derfor mange flotte bilder og fargerike illustrasjoner, i tillegg til at den altså gir masse nyttig informasjon når det gjelder aktuelle aktiviteter på vinterføre.. Målet er å gi inspirasjon og kunnskap til personer som arbeider med idrett og fysiske aktivitet for funksjonshemmede, men kan også være aktuell for andre interesserte å ta en titt på.. Til tross for at brosjyren ikke omtaler CP spesielt, får synshemminger, lammelser og hørselshemminger bred omtale, og brosjyren kan derfor være nyttig også for mennesker med CP.. Rapporten Vinteraktiviteter for funksjonshemmede finner du her.. Publisert: 11.. 04.. 2010 16:17:14.. "Idrett og aktivitet"..

    Original link path: /index.asp?id=24620
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Senfølger, introduksjon.. CP og psykisk helse.. Senfølger - trøtthet og utmattelse.. Senfølger - å bli dårligere til beins med årene.. Senfølger - smerter i muskler og skjelett.. Senfølger - Fysisk aktivitet i voksen alder.. Reidun Jahnsen, Seksjonsledende fysioterapeut, Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet.. CP er en livsvarig funskjonshemming.. Likevel er det ingen systematisk oppfølging av personer med CP etter 18 års alderen.. Forestillingen om at CP er en ikke-progressiv tilstand har nok bidratt til at CP i stor grad har blitt betraktet som en barnesykdom.. Verken fagfolk eller personer med CP og deres familier har vært forberedt på å takle de endringene i funksjon som mange voksne med CP opplever med alderen.. Selv om hjerneskaden i seg selv er stabil, vil konsekvensene av den forandre seg gjennom årenes løp, og dette gir ulike behov for oppfølging på ulike alderstrinn gjennom hele livet.. Forskning i Norge og internasjonalt de siste 10 årene har beskrevet at mange voksne med CP opplever nye funksjonsproblemer i form av muskel-skjelettsmerter, trøtthet og reduksjon av ferdigheter de hadde før.. Disse senfølgene av å leve med en livsvarig funksjonshemming har kommet som en overraskelse på mange på grunn av forestillingen om at CP ikke forverrer seg.. Fra 1999 til 2003 finansierte CP-foreningen og Sunnaas sykehus en stor kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge.. Over 400 voksne med CP besvarte et omfattende spørreskjema som har gitt oss en mengde kunnskap om det å være voksen med CP.. Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med en gruppe voksne med CP.. En del av spørreskjemaet var internasjonale standardiserte undersøkelsesverktøy.. Bruken av dem gjorde det mulig å sammenligne voksne med CP i Norge med voksne med CP i andre land, med andre diagnosegrupper og med resten av befolkningen.. Etter at CP-foreningen og norske forskere satte denne problematikken på dagsorden har Habiliteringstjenestene både for barn og voksne i en del fylker begynt å vise interesse for voksne med CP.. De nye norske forskningsresultatene er blitt formidlet på kursdager for Habiliteringstjenestene for barn og voksne i 13 av 19 fylker.. Det er også gjort presentasjoner på landskonferanser for fysioterapeuter og sykepleiere i Habiliteringstjenestene og på seminarer og leirer i CP-foreningens regi.. Dette har ført til at Habiliteringstjenestene for barn og voksne i større grad har begynt å samarbeide om systematiske overføringsprosedyrer, og Voksenhabiliteringstjenesten i flere fylker har begynt å tilby oppfølging av voksne med CP.. I denne forbindelse er det viktig at  ...   de var misfornøyde med tilbudet fra helsevesenet, over en tredjedel var nøytrale og resten var fornøyd.. En tredjedel ga uttrykk for at de ikke trengte noen spesiell oppfølging, en tredjedel hadde fått en utredning i voksen alder, mens en tredjedel hadde ønsket en utredning uten å få det.. Over halvparten av utredningene hadde blitt utført etter 1997, det vil si etter at den første artikkelsamlingen om voksne med CP var gitt ut av CP-foreningen i 1996.. Nesten halvparten av deltakerne oppga at de opplevde senfølger av CP i form av smerter, trøtthet og forverring av funksjonen i voksen alder.. Disse senfølgene blir beskrevet i hvert sitt kapittel på denne nettsiden.. Den norske kartleggingsstudien er publisert i form av fem artikler i internasjonale fagtidsskrifter, og seks artikler i CP-bladet.. Jahnsen R, Villien L, Stanghelle JK, Holm I.. Coping potential and disability Sense of Coherence in adults with cerebral palsy.. Disability and Rehabilitation 2002; 24: 511-18.. Fatigue in adults with cerebral palsy in.. Norway.. compared with the general population.. Developmental Medicine Child Neurology 2003; 45: 296-303.. Jahnsen R, Villien L, Aamodt G, Stanghelle JK, Holm I.. Physiotherapy and Physical activity experiences of adults with cerebral palsy with implications for children.. Advances in Physiotherapy 2003; 5: 21-32.. Jahnsen R, Villien L, Egeland T, Stanghelle JK, Holm I.. Locomotion skills in adults with cerebral palsy.. Clinical Rehabilitation 2003; In press.. Jahnsen R, Villien L, Aamodt G, Stanghelle JK,.. Holm.. I.. Musculo-skeletal pain in adults with cerebral palsy compared with the general population.. Journal of Rehabilitation Medicine 2003; 35: 1-7.. Jahnsen R, Villien L, Stanghelle JK, Holm I: Å være voksen med en barnesykdom en kartleggingsundersøkelse av voksne med CP.. CP-bladet nr 1/2002.. Jahnsen R, Villien L, Stanghelle JK, Holm I: Mestringspotensiale og funksjonshemming følelse av sammenheng hos voksne med cerebral parese.. Jahnsen R, Villien L, Stanghelle JK, Holm I: Fysisk trøtthet et problem for voksne med CP med konsekvenser for barn? CP-bladet nr 2/2002.. Jahnsen R, Villien L, Stanghelle JK, Geir Aamodt, Holm I: Smerter hos voksne med CP med implikasjoner for barn? CP-bladet nr 4/2002.. Jahnsen R, Haugen L, Villien L, Egeland T, Stanghelle JK, Holm I:Kommer hun til å kunne gå? CP-bladet nr 1/2003.. Jahnsen R, Haugen L, Villien L, Stanghelle JK, Geir Aamodt, Holm I: Hva kan voksne med CP lære oss om fysioterapi og fysisk aktivitet for barn med CP? CP-bladet nr 2/2003.. 2010 16:18:18.. "Senfølger, introduksjon"..

    Original link path: /index.asp?id=39586
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Kronisk trøtthet og utmattelse blir beskrevet som en av senfølgene ved det å leve med en langvarig funksjonshemming som CP, men er også et vanlig fenomen i den generelle befolkningen.. Trøtthet blir vanligvis definert som nedsatt evne til å mobilisere kraft (fysiologisk), nedsatt evne til å utføre mange oppgaver over lengre tid (psykologisk) og følelsen av å være utslitt, utmattet, trøtt, svak og uten energi.. Hvis trøttheten utvikler seg til en kronisk opplevelse av å være utmattet, vil den bli en funksjonshemning i seg selv.. Reidun Jahnsen, Seksjonsledende fysioterapeut, Barnenevrologisk seksjon, Oslo Universitetssykehus.. I den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP ønsket vi derfor å finne ut om det var høyere forekomst av trøtthet og utmattelse hos voksne med CP enn i den generelle befolkningen.. Vi ønsket også å identifisere og drøfte faktorer som kan ha betydning for utviklingen av kronisk trøtthet.. I likhet med en undersøkelse av trøtthet i den generell norske befolkning, ble deltakerne i CP-undersøkelsen spurt om symptomer på trøtthet den siste måneden sammenlignet med sist de følte seg bra.. Kronisk trøtthet ble definert som daglig trøtthet i 6 måneder eller mer.. Hensikten med å sammenligne forekomsten av trøtthet hos voksne med CP og den generelle befolkningen, er at de som opplever trøtthet skal få forståelse og støtte i forhold til sin situasjon.. På den annen side skal ikke situasjonen for voksne med CP svartmales.. Vi kan lett få inntrykk av at alle voksne med CP kommer til å bli kronisk trøtte.. Det viste seg at flere voksne med CP var trøtte enn hva vi finner i normalbefolkningen.. Forskjellen mellom de to gruppene gjaldt imidlertid bare for fysisk trøtthet, mens nivået av mental trøtthet var likt.. Dette kan tyde på at trøtthet hos voksne med CP primært er et fysisk symptom, eller av fysisk opprinnelse.. Forekomsten av kronisk trøtthet var størst hos dem som har moderat ( middels ) grad av CP.. En mulig forklaring på dette kan være at  ...   uten å tenke spesielt på utholdenhet.. Det er ikke så lett å finne gode aktiviteter for å bedre kondisjonen hos personer med bevegelseshemming, men det er fullt mulig med god tilrettelegging.. Trening i vann med f.. eks wet-west er en fin måte å trene kondisjon på ved manglende muligheter til løping og sykling.. Andre alternativer er armsykkel eller trening på tredemølle med seleoppheng som kompenserer for eventuell manglende balanse.. Løsningen på å være sliten og utmattet er aldri å ikke gjøre noen ting, men å finne den gode balansen mellom aktivitet og hvile.. Våre idealer om selvstendighet tilsier at alle bør gjøre det de kan på egen hånd, og bare få hjelp til det de ikke klarer selv.. Både barn og voksne med en moderat grad av funksjonshemming kan ofte klare å utføre det meste selv hvis de bare får god nok tid.. Et viktig spørsmål er likevel om dette skal prioriteres for enhver pris? Er en slik form for selvstendighet verd omkostningene på lang sikt? Selvstendighet er ikke nødvendigvis å utføre alt selv, men å bestemme selv.. Det krever både å ha oversikt, evne til å forholde seg til alt som skal gjøres og evne til å uttrykke egne behov.. Slik jeg-styrkende mental trening er like viktig for å forebygge utmattelse på lang sikt som å bedre den fysiske utholdenheten, og dette må bygges opp fra barneårene.. Hvordan kan vi skape forhold som gir et reelt valg i forhold til bruken av energi i dagliglivet både for barn og voksne med CP? Kanskje tilrettelegging og hjelp til en del av dagliglivets gjøremål kan gi overskudd til et mer sosialt liv, til bedre læring på skolen, til jobben eller til lystbetont fysisk aktivitet som gir mer fysisk og psykisk energi på sikt.. Stadig nederlagsfølelse og ensomhet stjeler energi, mens glede, mestring, vennskap og lystbetont aktivitet gir energi som kan kompensere for mange fysiske begrensninger.. Publisert: 08.. 2010 22:19:39.. "Senfølger - trøtthet og utmattelse"..

    Original link path: /index.asp?id=39587
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Å kunne gå er av stor praktisk og symbolsk betydning.. Det er ikke for ingenting at dette er et av de første spørsmålene som dukker opp hos foreldre som har fått et barn med funksjonshemming.. Samfunnet er bare delvis tilrettelagt for rullestol, slik at rullestolbrukere møter mange praktiske hindringer i hverdagen.. I tillegg handler det kanskje om noe annet og mer udefinerbart, som gjør at mange er villige til å investere enorme ressurser for å oppnå selvstendig gange.. Du kan når du vil - holdningen sitter dypt, og hvor mange har ikke spurt seg selv om de gjorde nok?.. De fleste barn uten funksjonshemming lærer å gå før halvannet års alder.. Når det gjelder barn med CP er det type og alvorlighetsgrad av CP som avgjør utviklingen av selvstendig gange.. I den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP svarte deltakerne selv på når de lærte å gå.. De aller fleste som lærte å gå gjorde det i løpet av førskolealder, en tredjedel omtrent på samme alder som andre barn.. Bare 5 personer lærte å gå etter 7 års alder, men det var enkelte som lærte å gå helt opp til 14 år.. Gjennomsnittsalderen for selvstendig gange i hele gruppen var 3 år.. Over halvparten oppga at de kunne gå uten støtte, og de fleste av dem kunne gå mer enn 1 km, selv om noen hadde problemer på ujevnt og glatt underlag.. De brukte aldri rullestol, mens mange vekslet mellom å gå og bruke rullestol.. En fjerdedel kunne gå med støtte, og halvparten av dem kunne gå uten støtte innendørs.. Litt under en fjerdedel brukte alltid rullestol.. Omtrent halvparten av dem hadde aldri kunnet gå, men de andre hadde mistet gangfunksjonen i voksen alder.. En fjerdedel hadde stabil gangfunksjon, og like mange fortalte at de hadde blitt bedre med årene.. Imidlertid var nesten ingen  ...   for å bli dårligere med årene økte etter hvor gammelt barnet var da det lærte å gå.. Det vil si at de som lærte å gå sist risikerte å miste gangfunksjonen først.. Konsekvensene av en livsvarig bevegelseshemming kan være problemer med både for mye aktivitet med et høyt energiforbruk, og for lite aktivitet på grunn av manglende bevegelsesmuligheter.. Kunnskapen om forholdet mellom overbelastning på den ene siden og inaktivitet på den andre siden er fremdeles mangelfull, men vi vet mer enn nok til å iverksette både forebyggende og behandlende tiltak for både barn og voksne.. Sannsynligvis er det ulike behov for de ulike typene CP.. Personer med diplegi belaster bena i ugunstige stillinger, derfor er det ikke sikkert de alltid bør gå selv om de kan det.. Personer med quadriplegi har for lite muligheter til å bevege seg og trenger motiverende, tilpasset fysisk aktivitet som kompenserer for dette.. Dyskinesi gir mye ukontrollerte bevegelser f.. eks i nakken, og personer med hemiplegi belaster kroppen usymmetrisk, med fare for å overbelaste den gode siden.. Dette skaper grunnlag for helt ulike funksjonsproblemer som krever forskjellige tiltak, både i forhold til forebygging og behandling.. I dag har vi undersøkelsesmetoder som stiller mer presise funksjonsdiagnoser, f.. eks.. databasert bevegelsesanalyse og andre standardiserte tester.. Dette skaper bedre grunnlag for å velge ut spesifikk behandling.. Spastisiteten hos barn med CP behandles i dag ofte med Baclofen, Botox, ortoser og intensiv trening for å forebygge feilstillinger og belastningsskader.. Disse tilbudene blir stadig videreutviklet, og burde bli et like selvsagt tilbud innen voksenhabiliteringstjenesten.. Kartleggingsundersøkelsen vår understreker behovet for livslang, individuelt tilpasset oppfølging av personer med CP, en oppfølging som tar hensyn til de dokumenterte behovene og risikofaktorene.. Alle trenger både aktivitet og hvile gjennom hele livet for å vedlikeholde og videreutvikle ulike funksjonsområder.. 2010 22:20:12.. "Senfølger - å bli dårligere til beins med årene"..

    Original link path: /index.asp?id=39589
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hele 85% av den norske befolkning, inkludert voksne med CP, svarer ja, hvis de blir spurt om de har hatt smerter i muskler eller ledd i løpet av det siste året.. Muskel- og skjelettsmerter er dermed så vanlig, at det må kunne betraktes som helt normalt.. Skulle alle som av og til har vondt i muskler og ledd få behandling, ville de fleste være pasienter store deler av livet.. Det er verken nødvendig eller ønskelig.. På den annen side har intense, langvarige smerter store konsekvenser for funksjon og livskvalitet, og burde av den grunn få økt oppmerksomhet.. Det er derfor viktig å få identifisert de undergruppene som har kroniske smerter og behov for oppfølging og behandling.. I den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP ønsket vi å undersøke faktorer som kan ha betydning for utvikling av muskel- og skjelettsmerter, med tanke på mulig forebygging i tidlig alder, og eventuell behandling når smertene har oppstått.. Deltakerne ble spurt om hvor ofte de hadde vondt, om hvor sterke smertene var og i hvor stor grad smertene hadde påvirket arbeid og aktiviteter i dagliglivet de siste fire ukene.. Kronisk smerte ble definert som daglig smerte i et år eller mer.. Da voksne med CP og befolkningen for øvrig ble spurt om de hadde hatt daglige smerter det siste året eller lenger, var det 28% av de voksne med CP som svarte ja, og bare halvparten så mange (15%) i resten av befolkningen.. Når det gjelder forekomsten av kroniske smerter er det altså stor forskjell mellom voksne med CP og resten av befolkningen.. De voksne med CP som oppga at de hadde kroniske smerter ble derfor undersøkt spesielt, for å prøve å finne ut om det var noen felles trekk ved dem som kan gi oss mulige forklaringer på denne forskjellen.. Gjennomsnittsalderen da smertene begynte var 21 år, men mange oppga at de hadde hatt smerter helt siden de var barn.. Faktorer som økte smertene var anstrengelser hos tre fjerdedeler, bevegelse hos nesten halvparten, inaktivitet hos en fjerdedel og kaldt klima hos 14%.. Faktorer som lindret smertene var hvile hos over halvparten, fysioterapi hos halvparten, smertestillende midler hos en tredjedel, bevegelse hos en tredjedel og varmt klima hos 14%.. På disse spørsmålene kunne deltakerne krysse av på flere faktorer.. Rygg-, nakke-, arm- og skuldersmerter hadde klar sammenheng med økende alder, mens forekomsten av smerter i bena var høyest i ung alder.. Hode-, nakke-, skulder- og ryggsmerter var mest framtredende hos personer med mye ufrivillige bevegelser (dyskinesi, atetose).. Smerter i føtter og ankler var mest framtredende hos personer med spastisk diplegi og hofte-, og knesmerter var mest framtredende hos personer med spastisk quadriplegi, det vil si de som alltid bruker rullestol.. Personer med dyskinesi hadde størst forekomst  ...   som har lært å gå holder oftest ut å gå så lenge som mulig, men flere må til slutt gi etter for belastningssmerter og endre livsstil.. Det er uvurderlig praktisk å kunne gå litt, men mange kunne tenke på å avlaste bena på lengre strekninger for å forebygge belastningsskader.. Endringene kan være å redusere tiden på jobben, begynne å bruke hjelpemidler, for eksempel en rullestol, oppsøke en fysioterapeut igjen eller søke om økt assistanse i hjemmet.. Dette oppleves av mange som et stort nederlag, og kan være en tung psykisk påkjenning.. Likevel vil de fleste oppleve at endringene reduserer smertene, og at de får det bedre etter en stund.. Det kan oppleves svært utfordrende og truende for identiteten å måtte endre livsformen sin.. Det er som å få en ny funksjonshemming uttrykker mange.. Tidligere har kanskje funksjonshemmingen vært så liten, at identiteten har vært nærmest ikke-funksjonshemmet.. Det kan oppleves som om funksjonshemmingen oppstår sammen med behovet for synlige hjelpemidler.. En slik identitetsendring er en inngripende prosess som tar tid, men forskning viser at de fleste har funnet en ny livsorientering og har det bedre etter 3-5 år.. Smertene hos voksne med CP har altså sterk sammenheng med tap av funksjoner og det å egentlig ikke orke like mye som før.. Resultatene viser også at smertene er knyttet til muskler og ledd som har blitt overbelastet og feilbelastet i ung alder.. På den annen side har smertene også sammenheng med hvor alvorlig grad av CP man har, og mangel på sunn fysisk aktivitet.. Det er derfor viktig at de som endrer livsstil og tar i bruk rullestol sørger for å bevege kroppen på en annen måte i tilrettelagt fysisk aktivitet.. Hvis ikke er risikoen stor for inaktivitetssmerter og redusert kondisjon som gir nye problemer.. Vi må altså klare å ha to tanker i hodet samtidig og utforske denne balansen mellom bruk og overbruk, aktivitet og inaktivitet.. Smerte er en kroppslig og følelsesmessig erfaring, og vi kjenner selv hva som gjør godt og hva som gjør vondt.. Kroniske smerter har konsekvenser for funksjon og livskvalitet, og det er viktig å behandle dem.. Smertene må derfor undersøkes spesifikt for å kunne velge rett behandling, siden årsaksforholdene kan være helt forskjellige fra person til person.. De kan skyldes både overbelastning, for lite belastning eller feilbelastning.. En del av Habiliteringstjenestene for voksne i ulike fylker har begynt å jobbe med dette.. Leger med spesialistkompetanse i fysikalsk medisin og rehabilitering, samt idrettsfysioterapeuter vet mye om belastningsskader og overbruk av kroppen.. Gi dem en utfordring når dere trenger det! For dem som ikke har smerter er det viktig å tenke balansert bruk av kroppen for å forebygge utvikling av smerter.. 2010 22:20:42.. "Senfølger - smerter i muskler og skjelett"..

    Original link path: /index.asp?id=39590
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Det er summen av fysiske og psykiske belastninger som har betydning for helse og funksjon.. Det er derfor viktig å tenke gjennom livssituasjonen og se på hva som stjeler energi og hva som gir energi.. Hva er det som oppleves som slit og belastninger, og hva er det som gjør godt? Dette må kartlegges individuelt, men løsningen er aldri å ikke gjøre noe.. Løsningen er å finne alternative aktivitetsformer som ikke gir smerter og stjeler energi.. Det er allmen kunnskap innen idrett at vi blir gode til det vi trener på.. På den annen side vet vi også fra idretten at kroppen kan misbrukes, skades og overbelastes.. Det siste året har det kommet flere studier om trening for unge og voksne med CP som viser at både styrke og funksjon kan bedres også i voksen alder, men treningen må være spesifikk og av en viss intensitet ut fra vanlige treningsprinsipper.. Her har voksenhabiliteringstjenesten en stor oppgave både i forhold til kartlegging og veiledning.. Når får vi treningsstudioer i Norge som er tilrettelagt for barn og voksne med funksjonshemming, og med kompetente instruktører som kan veilede ut fra individuelle forutsetninger og mål, men der trening også er en sosial aktivitet?.. Av 406 deltakere i den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP hadde nesten alle fysioterapi gjennom hele barndommen, gjennomsnittlig opp til 15 års alderen.. Fysioterapi en gang i uken var den vanligste behandlingshyppigheten.. De vanligste behandlingsformene inneholdt tøyninger, øvelser på matte og gangtrening.. Svømming og ridning var også ganske vanlig.. For mange av deltakerne var fysioterapien kombinert med operasjoner.. Noen av deltakerne hadde vært på sykehus store deler av barndommen sin.. Lengden på sykehusopphold varierte fra en uke til fire og et halvt år.. Bevegelighet, styrke og funksjonelle ferdigheter var hovedfokus i behandlingen da de som nå er voksne var barn.. Kondisjon og utholdenhet ble det lagt mindre vekt på.. En tredjedel syntes at fysioterapi hadde vært gøy, men negative erfaringer ble også rapportert av en tredjedel av deltakerne.. Noen følte at de aldri var gode nok, at de alltid skulle forbedres, og flere opplevde at treningen gikk på bekostning av sosiale aktiviteter med jevnaldrende.. Bare litt under halvparten mente at de hadde lært noe av behandlingen som de brukte på egen hånd i voksen alder.. Den sterkeste motivasjonsfaktoren for å være fysisk aktiv nå i voksen alder var å ta vare på helsa, mens den  ...   og som vektlegger forebygging av senskader gjennom læring av ansvar for egen helse og betydningen av å holde seg i form.. Sannsynligvis har helsepersonell i habiliteringstjenesten noe å lære på dette området, av dem som utvikler rehabiliteringsprogrammer for personer med ervervede skader.. Deltakerne i kartleggingsundersøkelsen fortalte at hovedingrediensene i behandlingen de fikk som barn var tøyninger og øvelser for å hindre tilstivning i leddene, og gangtrening.. De fleste ble fulgt opp gjennom hele barndommen og ungdommen, men kanskje ikke på en måte som skapte forståelse for å ta vare på egen helse og fysisk form? Mange beskrev hvordan de ble betraktet som ferdig behandlet den dagen de kunne gå.. Både vår og andre studier viser at treningsprogrammene for barn med CP fokuserer lite på kondisjon, og at funksjonshemmede er i svært dårlig fysisk form, ofte med fysisk arbeidskapasitet nede i 50 % av en person uten funksjonshemming.. Balansert bruk av kroppen innebærer derfor også å avlaste den i en del situasjoner.. Energiøkonomisering var imidlertid et ikke-eksisterende begrep i denne sammenhengen.. De som kunne gå, men valgte å bruke rullestol av og til ble betraktet som late.. Rullestolen ble sett på som den ultimate fiende.. Oppfølgingen av barna med CP innebar heller ikke nødvendigvis innlæring av lystbetonte og meningsfylte tilpassede fysiske aktiviteter som kunne brukes på egen hånd i voksen alder.. Bare litt under halvparten av deltakerne mente de opplevde oppfølgingen i barndommen som en slik læringsprosess.. For de andre foregikk behandlingene i en endeløs rekke som ble styrt av de voksne.. De fokuserte i liten grad på forståelsen av at det å ta vare på helse og fysisk form, og å forebygge belastningsskader er en livslang prosess.. I Stockholm har Voksenhabiliteringen tatt konsekvensen av dette og startet et treningsstudio (PUFFA) for ungdommer og voksne med funksjonshemming.. Der kan de trene på egen hånd i grupper med rettledning av idrettsinstruktører, og/eller få individuell fysioterapi og ergoterapi.. Treningen kan være intensiv med 3 timer daglig i 6 8 uker, eller 1 2 timer ukentlig over lenger tid.. Rommet og utstyret er godt tilpasset for rullestolbrukere, og motivasjon og dialog om målsetting for treningen blir sterkt vektlagt.. Ventelisten for deltakelse øker stadig, noe som viser behovet for flere slike treningsmuligheter.. Forhåpentligvis vil dette kunne bli et vanlig treningstilbud for barn også, gjerne på et treningsstudio hvor alle kan trene.. 2010 22:21:41.. "Senfølger - Fysisk aktivitet i voksen alder"..

    Original link path: /index.asp?id=39588
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hva er cerebral parese.. Kognitive vansker.. Cerebral parese.. Kommunikasjon og språk.. Synsproblematikk.. Epilepsi.. Spisevansker.. Smerte.. Hørsel.. Vanlige spørsmål og svar.. Årsaker.. Diagnostisering.. CP i voksen alder.. Behandling av CP.. Fagstoff på cp.. Kognitive funksjoner er komplekse mentale prosesser.. Hjernens funksjon er å tolke informasjon, styre kroppens funksjoner og samordne det hele.. Organisering og bearbeiding av informasjon går via nevrale nettverk som omfatter store deler av hjernen.. Skade i ett område kan påvirke denne prosessen.. Varierende grad av kognitive vansker forekommer derfor hos mange med cerebral parese.. Cirka 30 % av personer med CP er psykisk utviklingshemmet.. Norsk forbund for utviklingshemmede.. Innenfor de resterende cirka 70 % er det mange som  ...   funksjon.. - Visuomotorisk funksjon.. - Eksekutivfunksjoner i form av planlegging, fleksibilitet, impulshemning og initiering av aktivitet.. Ovennevnte funksjoner er ofte affisert hos mennesker med CP.. Vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon medfører f.. eks manglende evne til å fastholde oppmerksomhet over tid, ikke klare å holde tråden i en oppgave, samtale eller treningsøkt.. På CP-konferansen 2010 holdt Nevropsykolog Torhild Berntsen fra Oslo Universitetssykehus foredraget Hva er kognitive vansker og.. hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?.. LAST NED FOREDRAGET HER.. Informasjon er hentet fra referanseprogram for cerebral parese, habiliteringssenteret i Vestfold (2007) samt brosjyren Når det kognitive svikter, usynlig, undervurdert , utgitt av blant andre CP-foreningen.. 2010 15:22:36.. "Kognitive vansker"..

    Original link path: /index.asp?id=38442
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221