www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Hva er cerebral parese.. Kommunikasjon og språk.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Cerebral parese.. Kognitive vansker.. Synsproblematikk.. Epilepsi.. Spisevansker.. Smerte.. Hørsel.. Vanlige spørsmål og svar.. Årsaker.. Diagnostisering.. CP i voksen alder.. Behandling av CP.. Fagstoff på cp.. no.. Et nyfødt barns språkskole starter fra dets første minutt der det normalt tar i bruk alle sansene; syn, hørsel, lukt, smak og berøringssans.. Spedbarnet sender selv ut meldinger gjennom gråt, smil, bevegelser og lyder.. Den voksne svarer på barnets meldinger blant annet ved å sende ord og lyder tilbake, gi barnet mat og stelle det, og barnet vil dermed inneha dialogerfaring lenge før det har lært å snakke.. Denne dialogen mellom spebarnet og den voksne ses på som en forløper til en mer bevisst kommunikasjon.. Noen barn med CP har en forsinket kommunikasjons- og språkutvikling og andre barn utvikler ikke god nok tale til at dette kan fungere som deres hovedkommunikasjonsform.. I vår kultur er det å kommunisere nært knyttet til det å oppleve selvstendighet og selvrespekt.. Området språkvansker er mangfoldig og omfattende.. Språkvansker innebærer å ha problemer med å  ...   37 % av barna med CP hadde utydelig tale, meget utydelig tale eller ikke talespråk.. SE FILMENE HANNE SNAKKER MED ØYNENE PÅ YOUTUBE.. Mer om ASK:.. Kapittel 5.. 4 Alternativ kommunikasjon i Til foreldre fra foreldre.. Fra CP-foreningen til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.. VG: Disse barna er glemt i Norge.. Kilde:.. Referanseprogram for cerebral parese, Habiliteringssenteret i Vestfold 2007.. Se også:.. Behandling og tiltak.. Publisert: 08.. 11.. 2010 10:31:44.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Kommunikasjon og språk".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=38448
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Mennesker med CP har ofte cerebrale synsvansker i tillegg til øyemedisinsk problematikk.. De kan ha redusert synsskarphet, innskrenkete synsfelt, øyemotoriske vansker og de kan ha brytningsfeil.. Skaden i sentralnervesystemet kan påvirke flere synsmessige delfunksjoner og kan være knyttet til synsnervene, synsbanene, synsområdene bak i kortex og/eller hvit substans i hjernen der synsmessige inntrykk bearbeides.. I pilotprosjektet Nasjonalt CP-register fant man at 36 % hadde nedsatt syn, 5 % alvorlig nedsatt (blind eller funksjonelt blind).. Nedsatt syn var hyppigst hos de med ikkeklassifiserbar CP (60 %), sjeldnest hos de med spastisk unilateral CP (18 %).. Alvorlig nedsatt syn var hyppigst hos de med spastisk bilateral CP (8 %) (Andersen et al 2007).. Type synsskade kan kategoriseres på følgende måte:.. Synsvanskene kan være ytterst forskjellige, avhengig av skadens lokalisasjon og omfang.. Det kan finnes skader i øye og synsnerve og/eller dysfunksjoner i synsbarken og subcorticale sentre.. Det forekommer øyemotoriske vansker, blendingsproblematikk(var for sterkt lys), vansker med å se ting skarpt på nært hold og vansker med å tilpasse seg skiftende lysforhold.. Kontrastfølsomheten kan også være rammet.. Cerebral Visual Impairment (CVI) er en fellesbetegnelse for synshemning ved skader i bakre synsbaner og i synsbarken.. Fortolkning og forståelse av synsinntrykk er da ofte affisert på ulike måter.. Ulike former for CP assosieres med ulike synsvansker.. MR.. kan gi informasjon om tidspunkt og utbredelse av skaden, dette spesielt for å avklare forekomst av PVL, som igjen kan medføre CVI.. Målsetting med å utrede synsfunksjonsvansker hos personer med CP er å intervenere tidlig ut fra forståelse av den enkeltes synsfunksjon.. Nødvendig og tilpasset tilrettelegging med tanke på kompensering av vanskene kan forebygge utvikling av sekundære vansker og kan redusere funksjonsproblemene så langt det er mulig.. Dette er avgjørende for å tilrettelegge for optimal deltakelse for den enkelte.. Synsvansker hos prematurfødte barn.. Prematurfødte barn er lett utsatt for utfordringer i forhold til å se.. Barnet har ofte vansker med tolkning av visuell informasjon, f.. eks tolkning og oppfatning av form og ansikt eller ansiktsuttrykk.. Det kan være et problem å kjenne andre igjen.. Det er også vanskelig å kunne tilegne seg informasjon om omgivelsene.. Lesing og skriving kan bli problematisk.. Fargesynet er imidlertid oftest normalt.. Konsekvensene kan være:.. - Er mindre synsaktive enn forventet i tidlige barneår.. - Utvikler tidlig språk, som konsekvens av problematisk syn.. - Har ofte god auditiv hukommelse.. - Konsentrasjonsvansker.. - Har vansker med å identifisere objekter, symboler og mennesker.. - Har leseproblemer.. - Kan ha crowdingproblematikk (vansker med å skille ut symboler i rekke).. (Hyvärinen 1991).. - Er usikre i fremmede omgivelser.. - dårligere skoleprestasjoner enn forventet dersom ikke forholdene legges til rette.. Tilrettelegging for bedre visuell funksjon.. Tilrettelegging i forhold til nedsatt synsfunksjon kan være avgjørende for en del daglige aktiviteter.. orienteringshjelpemidler (eks, ledelinje, lys, andre landemerker).. markering i eller i forbindelse med ansikt (eks, øredobb, kjede, skjerf).. auditiv og taktil støtte til visuelle inntrykk.. bruk video fremfor foto (bevegelige bilder).. gode kontraster og kontrollert lysmiljø.. Synsvansker ved ulike CP-subtyper.. Spastisk bilateral.. 4 ekstremiteter (kvadriplegi/GMFCS 4 og 5):.. Ofte barn med omfattende skader.. Bør være spesielt oppmerksom på CVI problematikk og øyemotoriske vansker.. (diplegi GMFCS 1, 2 og 3):.. Vær spesielt oppmerksom på øyemotoriske vansker, CVI og PVL problematikk, samt visusforstyrrelser.. Ofte synsfeltutfall nedad.. Spastisk unilateral.. (hemiplegi):.. Vær oppmerksom på halvsidige synsfelt utfall hemianopsi og evt øyemotoriske vansker.. Dystoni:.. Øyemotoriske vansker og nedsatt visus.. Hva er CVI og PVL?.. For mennesker med CVI er det mange ulike begrensninger i forhold til å bruke synet slik andre gjør, selv om det optiske apparatet er intakt.. Lillehjernen spiller en viktig rolle i integrasjonen av sensorisk persepsjon og motorisk kontroll.. For tidlig fødsel medfører risiko for blødninger i hjernen.. Blodet ødelegger hjerneceller og følgene er mer eller mindre alvorlige.. Blødning i lillehjernen (eng.. : cerebellar hemorrhage) kan affisere abstrakt argumentering og arbeidsminne, visuospatial kognition (det å oppfatte romlige forhold) og hukommelse, lingvistiske vansker, personlighetsforstyrrelser som ubehøvlet eller ufølsom adferd, eller flat affekt og inadekvat adferd.. (Schmahmann JD, Sherman JC (1998).. Mange barn som er født mye for tidlig utvikler PVL (med eller uten CP), som igjen medfører spesiell risiko for å utvikle cerebrale synsvansker (engelsk: Cerebral visual impairment = CVI).. PVL er en skade som i høy grad er knyttet til prematur fødsel og lav fødselsvekt.. Periventrikulær leucomalacie betegner en tilstand der hvit substans omkring ventriklene (væskefylte hulrom i hjernen) er redusert og  ...   lærer med) vil den likevel ramme hele det cerebrale systemet.. [4].. Hvordan noe som er synlig blir til det å se noe , er enormt kompleks og kan både være vanskelig å forstå samt også virke paradoksalt.. Det er forståelig at mennesker med cerebrale synsvansker ofte vil ha problemer med å forstå hva de ser og vise versa vil andre mennesker være forundret over at mennesket med CVI-tilstanden ser på en annen måte enn man er vant til, og at de derfor kan ha en underlig adferd.. Da kan misforståelser oppstå om den andres intellektuelle evner.. Dersom det kommer andre utfordringer; som for eksempel vanskelig tolkbar motorikk og mimikk eller manglende talekommunikasjon, kan resultatet bli at barnets ressurser ikke blir identifisert og brukt.. Vanskelig kommunikasjon og samvær reduserer barnets tilgang til læring.. Mye av det barnet opplever, vil derfor forbli uten mening og vanskelig å innordne som sosial delbar erfaring.. Målsetningen med samværet med et barn med CVI må derfor være å bruke barnets ressurser, legge til rette lekene og samvær for tilgang til samtale og felles lek.. Da er dette synets kompleksitet også en sjanse til å finne og å få mobilisert og utviklet ressurser som tross alt er der, men som står i fare for å bli oversett.. Min påstand er at synsrehabiliteringen derfor ikke kun burde være tradisjonelt orientert med gode kontraster, riktig lys og dosering av informasjonsmengde i lekesituasjonen, men at habiliteringens fokus bør ligge på meningsdanning.. For å utvikle evnen og ferdigheter knyttet til det å se kreves det derfor at synspedagogikk går utover tradisjonell synsmessig tilrettelegging og at man tenker multimodale nettverk og systematisk bruk av andre sanseområder som fungerer godt.. Man bør også tenke habilitering gjennom sosial og emosjonell kommunikasjon i mer systematisk bevisst og uttalt grad enn det som er vanlig.. Jeg tenker at utvikling dreier seg om å ta fatt på å møte verden, å kunne kommunisere og lære sammen med andre og på den måten utvikle det å se som en bevisst ressurs.. Artikkelen er en bearbeidet versjon av kapittel 9.. 1, Syn i Referanseprogram for cerebral parese, Habiliteringssenteret i Vestfold (2007).. samt artikkelen Cerebrale synsvansker som sto på trykk i CP-bladet nr.. 3-2009 skrevet av Michael Cyrus, cand.. ed.. /syns- og mobilitetspedagog og sosialviter (MA).. NAV-Senter for IKT-hjelpemidler.. Referanser:.. Fazzi E; Bova SM, Ugetti C, o.. (2004): Visual-perceptual impairment in children with periventricular leukomalacia.. Brain Dev.. 2004; 268:506-12 (ISSN:0387-7604).. Groenfeld M (1994): Children with cortical visual impairment (handout),.. aph.. org/cvi/articles/groenveld_1.. html.. ;.. Jacobson LK, Dutton G (2000): Periventrikular leukomalacia: an important cause of visual and ocular motility dysfunctions in children.. Surv Opphtalmol.. 2000 Jul-Aug; 45 (1):1-13.. Jacobson L, Ygge J, Flodmark O, Ek U (2002): Visual and perceptual characteristics, ocular motility and strabismus in children with periventrikular leukomalacia.. Strabismus.. 2002 Jun; 10(2):179-83.. Kozeis N, o.. (2007): Visual function in cerebral palsied children.. Ophtalmic Physiol Opt.. 2007; 27(1):44-53 (ISSN0275-5408).. Liu GT, Volpe NJ, Galetta SL (2000): Neuro-Ophtalmology.. Diagnosis and Management, Saunders Philadelphia.. Porton-Deterne IF, Bloch H, Lacert P (2000): Ocular motility and visuo-spatial attention in children with periventricular leucomalacia.. Brain Cogn.. 2000; 43(1-3):362-4 (ISSN: 0278-2626).. Sans A, Boix C o.. (2002): Visuo-constructive disorders in periventricular leukomalacia.. Rev Nerol.. 2002, 34 Suppl 1: S34-7 (ISSN: 0210-0010).. Sacks O (2008) Musicophilia.. Tales of Music and the Brain, Picador GB.. Schmahmann JD, Sherman JC (1998): The cerebellar cognitive affective syndrome, Brain, 121 561-579.. Mer om syn:.. Ved mistanke om CVI kan PP-tjenesten i kommunen, habiliteringstjenesten i fylket eller øyeavdelingen henvise barnet til Huseby kompetansesenter for tverrfaglig synsfunksjonsutredning.. Det er en fordel om barnet før henvisningen er undersøkt lokalt av øyelege, eventuelt psykolog eller andre.. Ved senteret arrangeres også kurs om CVI for foreldre og lærere til barn som har vært utredet.. Her tar en opp hvordan en kan tilrettelegge i skole og hverdag slik at barnet får brukt sine ressurser og derved kan kompensere for synsproblematikken.. Kursene er annonsert i kurskatalogen som finnes på:.. www.. statped.. no/huseby/kurs.. Denne informasjonen er hentet fra brosjyren Hjernesynshemning hos barn.. Cerebral Visual Impairment (CVI).. Informasjon til familie, helsestasjon, lærere, PP-tjeneste og andre som kommer i kontakt med barn med CVI.. Mer informasjon på:.. no/huseby.. Kontaktinformasjon til Huseby kompetansesenter:.. tlf 22 02 95 00.. huseby@statped.. NAV-SIKTE har også kompetanse på visuell tilrettelegging av datautstyr.. For mer informasjonom NAV-SIKTE bruk.. nav.. no/sikte.. Publisert: 12.. 04.. 2010 10:07:52.. "Synsproblematikk"..

    Original link path: /index.asp?id=38794
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Epilepsi er en relativt vanlig nevrologisk lidelse.. Forekomsten i den generelle befolkning er på ca 1 %, mens forekomsten hos de med CP er betydelig høyere, varierende fra 22-40 %.. I pilotprosjektet Nasjonalt CP register fremkommer det at 28 % av 7-åringene har en aktiv epilepsi.. Forekomsten er høyest dersom det foreligger mental retardasjon.. Hva er epilepsi?.. Epilepsi er en samlebetegnelse på flere ulike sykdommer eller syndromer med forskjellige ytringsformer og prognoser.. Fellesnevneren er tendensen til gjentatte epileptiske anfall.. Epilepsi er en episodisk opptredende funksjonsforstyrrelse i hjernen som skyldes abnorme utladninger i noen sykelig forandrede hjerneceller, hovedsakelig i hjernebarken.. De epileptiske anfallene arter seg ulikt, avhengig av hvor i hjernen de elektriske utladningene er lokalisert, og til hvilke områder den epileptiforme aktiviteten sprer seg.. Anfallene kan ytre seg med motoriske, sensoriske, autonome eller psykiske symptomer.. Bevisstheten kan være påvirket i ulik grad, fra upåvirket bevissthet til varierende grader av bevissthetstap.. De ulike anfallstypene klassifiseres etter  ...   sosial deltagelse.. Dette kan ha konsekvenser for skolegang og begrense mulighetene i arbeidslivet.. Voksne kan risikere inndragelse av førerkort ved manglende anfallskontroll.. Hovedregelen er at man må ha minst ett års anfallsfrihet for å oppfylle helsekriteriene for innehavelse av førerkort.. Mennesker med epilepsi oppfordres til å ha en normal aktiv livsførsel, både sosialt og fysisk.. Bading alene frarådes, for øvrig er det få begrensninger når det gjelder fysisk aktivitet.. Regelmessig fysisk aktivitet kan tvert imot ha en gunstig effekt på anfallshyppighet og livskvalitet.. Flere steder finnes det god kompetanse på epilepsi:.. Epilepsisenteret - SSE.. er et nasjonalt epilepsisykehus etablert for å hjelpe de ca.. 30 prosent av epilepsipasienter som ikke oppnår anfallskontroll med medisiner.. Fra hele landet tar sykehuset imot personer med alvorlig epilepsi, eller uklare anfall av epilepsilignende karakter, til diagnostikk og behandling.. Norsk Epilepsiforbund:.. epilepsi.. Informasjonen her er hentet fra Referanseprogram for cerebral parese, Habiliteringssenteret i Vestfold (2007).. Publisert: 07.. 2010 11:27:15.. "Epilepsi"..

    Original link path: /index.asp?id=38446
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Å spise er en daglig aktivitet som for de fleste av oss ikke byr på så mange vanskeligheter.. Cerebral parese kan påvirke forutsetningene for å spise, så som tygge- og svelgevansker (dysfagi), mens andre kan oppleve smerter og ubehag når de spiser, for eksempel på grunn av mage/tarm-problematikk som hyppig oppkast (refluks fra magesekken) eller forstoppelse.. Spisevansker forekommer oftere blant barn med nevrologiske vansker enn blant andre barn, studier viser at ca 30 % av barn med CP har slike vansker.. Spisevansker hos barn vil alltid medføre en utfordring for samspillet mellom barnet og foreldrene.. Spisevansker hos barn kjennetegnes ved vansker med å spise eller drikke det som er nødvendig for å dekke barnets næringsbehov.. Vedvarende spisevansker vil gå ut over barnets trivsel og utvikling, Typiske faremomenter er når barnet ikke legger på seg, ikke blir mett, er utilpass samt at foreldrene opplever måltidene som en kamp.. Som foreldrene Inga Haddal Holten og Knut E.. Karlsen forteller:.. Vi brukte fire uker på å få ammingen godt i gang.. Munnmotorikken til Synne gjorde det vanskelig for henne å spise effektivt, og da vi dro hjem, fikk vi oppfølging av en sykepleier som skulle komme hjem til oss for å følge med på spisingen hennes.. Det gikk fint til å begynne med, men da  ...   munnen og svelget, som kan gi problemer med suging, tygging, tungens forflytning av mat i munnen, svelging og matens passasje gjennom spiserøret til magesekken.. Vanskene er ofte sammensatte og kan opptre sammmen med problemer i andre deler av fordøyelsesprosessen.. Barn som har vanskeligheter ved overgangen fra melk til moset mat, eller videre til brødmat, vil ofte ha munnmotoriske vansker og/eller svelgevansker.. Den første tiden i barnets liv følges barnets vekt og utvikling opp av helsestasjonen.. Barn med CP skal også følges opp av barnehabiliteringstjenesten, som skal ha kompetanse på spisevansker.. I tillegg finnes det et landsdekkende kompetansesenter for spising og ernæring ved Rikshospitalet i Oslo hvor man kan be om å bli henvist.. Mer informasjon om ernæring og tiltak kan du finne på:.. Nasjonalt Kompetansesenter for barnehabilitering med vekt på spise- og ernæringsproblemer.. Knappenforeningen.. er en forening for foreldre til barn med spise- og ernæringsproblemer.. KILDE:.. Utsnittet er hentet fra kapittel 8, Kartlegging og tiltak ved spise- og ernæringsvansker av Helle Schiørbeck, Kjersti Birketvedt og Ingrid B.. Helland og kapittel 20 Habilitering fra et foreldreperspektiv av Inga Haddal Holten og Knut E.. Karlsen, begge i boken.. Habilitering.. Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger.. , utgitt av Gyldendal forlag 2008.. Redaktører: Stephen von Tetzchner, Finn Hesselberg og Helle Schiørbeck.. 2010 17:07:32.. "Spisevansker"..

    Original link path: /index.asp?id=38443
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Smerte er dessverre noe som for mange med CP, følger med diagnosen.. Smerte er et varsel om at noe ikke er som det skal være.. Vi opplever smerte forskjellig, den kan ha ulike årsaker og det er vanskelig å vurdere den objektivt.. Kroniske smerter har konsekvenser for både funksjon og livskvalitet og det er viktig å behandle dem.. Smerte må derfor undersøkes og kartlegges individuelt for å kunne velge den rette behandlingen.. Det finnes lite forskning og få undersøkelser når det gjelder i hvilken grad barn med CP opplever smerter knyttet til diagnosen.. Flere studier som gjelder livskvalitet hos barn og unge med CP har vist at også disse har smerter, relatert til CPen.. Dette har ført til et større fokus på smerter og CP enn tidligere.. Multifunksjonshemmede er sannsynligvis mest utsatt for smerter siden de er hardest rammet med hensyn til spastisitet og feilstillinger (referanseprogrammet 2007).. I foredraget.. Kan måling av livskvalitet bidra til økt kunnskap om å leve med cerebral parese?.. som  ...   barnogsmerte.. Barnesykepleier Andre Grunnevig ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har funnet frem til noen verktøy som kan være til hjelp i kartleggingen av smerte hos små barn med omfattende CP:.. Det er ikke alltid de som gråter høyest som har mest smerter.. Smerte hos voksne med CP:.. CP-foreningen opplever at mange voksne får smerter i hofer, knær og rygg som følge av en skjevbelastning gjennom mange år.. Både overbelastning og feilbelastning av muskel/skjelettsystemet og kan reduseres ved å endre bevegelsesstrategier og avlaste og skjerme smertefulle strukturer.. Smerter i skulder, armer og håndledd skyldes ofte at disse leddene blir utsatt for større belastning enn de er konstruert for.. Smerter i anklene skyldes gjerne at de belastes i ugunstige stillinger.. I sin forskning på voksne med CP skriver fysioterapeut Reidun Jahnsen at både overbelastning og for lite belastning kan forårsake smerte , og at smerter bør forebygges for å unngå at de blir kroniske.. Les Reidun Jahnsen artikkel om smerte hos voksne med.. CP HER.. 2010 15:22:36.. "Smerte"..

    Original link path: /index.asp?id=38445
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Mennesker med cerebral parese har relativt sjelden medisinske komplikasjoner relatert til hørsel.. Tallene på hvor mange dette dreier seg om er usikre, Undersøkelser som er gjort viser en forekomst fra 4 - 15 % når det gjelder hørsel og andre auditive vansker.. Noen barn med store bevegelseshemninger, mye slim og nedsatt svelge- og synkefunksjon kan imidlertid utvikle gjentagende ØLI-problematikk ( øvre- luftveisinfeksjon)og gjentatte ørebetennelser.. Væske i mellomøret og nedsatt bevegelighet av trommehinnen gir forbigående hørselsproblemer.. Behandling med drensinnleggelse og eventuelt utsuging av væske, kan være nødvendig.. 8-18 % har hørselsproblemer i voksen alder som kan forverres  ...   hørsel som årsak til utviklingsforsinkelsen.. Noen barn med medfødte misdannelser og CP kan også ha utviklingsskader med nedsatt hørsel som følgetilstand.. Anbefalte tiltak.. :.. - Alle barn med CP og forsinket språkutvikling og/eller mistanke om nedsatt hørselsfunksjon skal henvises til ØNH-us hos lege, samt vurderes av audiopedagog med tanke på formelle hørselsfunksjonerstester.. - I tillegg til den formelle ØNH-polikliniske undersølelsen bør man vurdere henvisning til en mer lekepreget uformell hørselsfunksjonsundersøkelse ved audiopedagog.. - Regelmessig hørselsfunksjon ved behov.. Informasjonen er hentet fra.. referanseprogram for cerebral parese.. (2007), kapittel 9.. 2 Hørsel.. Hørselshemmedes Landsforbund, www.. hlf.. 2010 12:33:39.. "Hørsel"..

    Original link path: /index.asp?id=38441
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hvor mange får CP?.. Svar.. : 2 - 2,5 per 1000 fødte barn får diagnosen cerebral parese.. Cirka 120 barn per år får CP-diagnose.. Dette betyr at det er cirka 8000 personer med CP i Norge.. Hvorfor får man CP?.. Svar:.. I de aller fleste tilfeller har skaden inntruffet i fosterlivet og man vet da sjelden årsaken til skaden.. I noen tilfeller skjer det ved for tidlig fødsel at barnet får hjerneblødning, som igjen kan føre til en skade.. Hjernehinnebetennelse eller ulykker som nær drukning og annet som kan skade hjernen før 2 års alder kan også føre til cerebral parese.. Når får man CP?.. Svar:.. Skaden oppstår som tidligere nevnt i løpet av svangerskapet eller i løpet av de 2 første leveår.. Hva gjør jeg hvis jeg mistenker at barnet mitt har CP?.. : Be om å bli henvist til ditt fylkes barnehabiliteringstjeneste.. Enten fra helsestasjonen eller fastlege.. En undersøkelse av barnelege gjnneom samarbeid med fysioterapeut kan fastslå om barnet har CP.. Hvordan kan man vite at barnet har CP?.. Man får mistanke om  ...   som fører til skaden kan i noen tilfeller være genetisk betinget.. Blir CP verre?.. Hjerneskaden er permanent.. Noen kan oppleve at den i løpet av de første leveår blir verre enn antatt fordi det henger sammen med barnets forventede utvikling.. Noen opplever det motsatte, at barnets funksjon blir bedre enn forventet.. Selv om skaden ikke forverres er det mange som i voksen alder får belastningsskader på grunn av feilbelastning gjennom mange år.. Hva kan vi gjøre?.. Riktige tiltak og behandling i forhold til den enkeltes behov er viktig.. Når det gjelder barn er det viktigste å gi det en mest mulig normal barndom med lek og opplevelser, samtidig som man ivaretar den enkeltes behov.. Fysioterapi skal settes i gang ved mistanke om CP.. Kan man bli frisk av CP?.. : Nei, CP er ikke en sykdom man kan bli frisk av, men en livslang diagnose med store variasjoner.. Men det er viktig å tilrettelegge godt etter det enkelte barns behov.. Riktige tiltak og hjelpemidler kan forbedre barnets funksjon og livskvalitet.. 2010 13:14:28.. "Vanlige spørsmål og svar"..

    Original link path: /index.asp?id=39287
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Senfølger - trøtthet og utmattelse.. Senfølger, introduksjon.. Senfølger - Fysisk aktivitet i voksen alder.. Senfølger - å bli dårligere til beins med årene.. Senfølger - smerter i muskler og skjelett.. Kronisk trøtthet og utmattelse blir beskrevet som en av senfølgene ved det å leve med en langvarig funksjonshemming som CP, men er også et vanlig fenomen i den generelle befolkningen.. Trøtthet blir vanligvis definert som nedsatt evne til å mobilisere kraft (fysiologisk), nedsatt evne til å utføre mange oppgaver over lengre tid (psykologisk) og følelsen av å være utslitt, utmattet, trøtt, svak og uten energi.. Hvis trøttheten utvikler seg til en kronisk opplevelse av å være utmattet, vil den bli en funksjonshemning i seg selv.. Reidun Jahnsen, Seksjonsledende fysioterapeut, Barnenevrologisk seksjon, Berg gård, Rikshospitalet.. I den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP ønsket vi derfor å finne ut om det var høyere forekomst av trøtthet og utmattelse hos voksne med CP enn i den generelle befolkningen.. Vi ønsket også å identifisere og drøfte faktorer som kan ha betydning for utviklingen av kronisk trøtthet.. I likhet med en undersøkelse av trøtthet i den generell norske befolkning, ble deltakerne i CP-undersøkelsen spurt om symptomer på trøtthet den siste måneden sammenlignet med sist de følte seg bra.. Kronisk trøtthet ble definert som daglig trøtthet i 6 måneder eller mer.. Hensikten med å sammenligne forekomsten av trøtthet hos voksne med CP og den generelle befolkningen, er at de som opplever trøtthet skal få forståelse og støtte i forhold til sin situasjon.. På den annen side skal ikke situasjonen for voksne med CP svartmales.. Vi kan lett få inntrykk av at alle voksne med CP kommer til å bli kronisk trøtte.. Det viste seg at flere voksne med CP var trøtte enn hva vi finner i normalbefolkningen.. Forskjellen mellom de to gruppene gjaldt imidlertid bare for fysisk trøtthet, mens nivået av mental trøtthet var likt.. Dette kan tyde på at trøtthet hos voksne med CP primært er et fysisk symptom, eller av fysisk opprinnelse.. Forekomsten av kronisk trøtthet var størst hos  ...   i treningen for barn med CP er som oftest på funksjonelle ferdigheter uten å tenke spesielt på utholdenhet.. Det er ikke så lett å finne gode aktiviteter for å bedre kondisjonen hos personer med bevegelseshemming, men det er fullt mulig med god tilrettelegging.. Trening i vann med f.. eks wet-west er en fin måte å trene kondisjon på ved manglende muligheter til løping og sykling.. Andre alternativer er armsykkel eller trening på tredemølle med seleoppheng som kompenserer for eventuell manglende balanse.. Løsningen på å være sliten og utmattet er aldri å ikke gjøre noen ting, men å finne den gode balansen mellom aktivitet og hvile.. Våre idealer om selvstendighet tilsier at alle bør gjøre det de kan på egen hånd, og bare få hjelp til det de ikke klarer selv.. Både barn og voksne med en moderat grad av funksjonshemming kan ofte klare å utføre det meste selv hvis de bare får god nok tid.. Et viktig spørsmål er likevel om dette skal prioriteres for enhver pris? Er en slik form for selvstendighet verd omkostningene på lang sikt? Selvstendighet er ikke nødvendigvis å utføre alt selv, men å bestemme selv.. Det krever både å ha oversikt, evne til å forholde seg til alt som skal gjøres og evne til å uttrykke egne behov.. Slik jeg-styrkende mental trening er like viktig for å forebygge utmattelse på lang sikt som å bedre den fysiske utholdenheten, og dette må bygges opp fra barneårene.. Hvordan kan vi skape forhold som gir et reelt valg i forhold til bruken av energi i dagliglivet både for barn og voksne med CP? Kanskje tilrettelegging og hjelp til en del av dagliglivets gjøremål kan gi overskudd til et mer sosialt liv, til bedre læring på skolen, til jobben eller til lystbetont fysisk aktivitet som gir mer fysisk og psykisk energi på sikt.. Stadig nederlagsfølelse og ensomhet stjeler energi, mens glede, mestring, vennskap og lystbetont aktivitet gir energi som kan kompensere for mange fysiske begrensninger.. Publisert: 24.. 06.. 2004 13:16:29.. "Senfølger - trøtthet og utmattelse"..

    Original link path: /index.asp?id=25163
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Det er summen av fysiske og psykiske belastninger som har betydning for helse og funksjon.. Det er derfor viktig å tenke gjennom livssituasjonen og se på hva som stjeler energi og hva som gir energi.. Hva er det som oppleves som slit og belastninger, og hva er det som gjør godt? Dette må kartlegges individuelt, men løsningen er aldri å ikke gjøre noe.. Løsningen er å finne alternative aktivitetsformer som ikke gir smerter og stjeler energi.. Reidun Jahnsen, Seksjonsledende fysioterapeut, Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet.. Det er allmen kunnskap innen idrett at vi blir gode til det vi trener på.. På den annen side vet vi også fra idretten at kroppen kan misbrukes, skades og overbelastes.. Det siste året har det kommet flere studier om trening for unge og voksne med CP som viser at både styrke og funksjon kan bedres også i voksen alder, men treningen må være spesifikk og av en viss intensitet ut fra vanlige treningsprinsipper.. Her har voksenhabiliteringstjenesten en stor oppgave både i forhold til kartlegging og veiledning.. Når får vi treningsstudioer i Norge som er tilrettelagt for barn og voksne med funksjonshemming, og med kompetente instruktører som kan veilede ut fra individuelle forutsetninger og mål, men der trening også er en sosial aktivitet?.. Av 406 deltakere i den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP hadde nesten alle fysioterapi gjennom hele barndommen, gjennomsnittlig opp til 15 års alderen.. Fysioterapi en gang i uken var den vanligste behandlingshyppigheten.. De vanligste behandlingsformene inneholdt tøyninger, øvelser på matte og gangtrening.. Svømming og ridning var også ganske vanlig.. For mange av deltakerne var fysioterapien kombinert med operasjoner.. Noen av deltakerne hadde vært på sykehus store deler av barndommen sin.. Lengden på sykehusopphold varierte fra en uke til fire og et halvt år.. Bevegelighet, styrke og funksjonelle ferdigheter var hovedfokus i behandlingen da de som nå er voksne var barn.. Kondisjon og utholdenhet ble det lagt mindre vekt på.. En tredjedel syntes at fysioterapi hadde vært gøy, men negative erfaringer ble også rapportert av en tredjedel av deltakerne.. Noen følte at de aldri var gode nok, at de alltid skulle forbedres, og flere opplevde at treningen gikk på bekostning av sosiale aktiviteter med jevnaldrende.. Bare litt under halvparten mente at de hadde lært noe av behandlingen som de brukte på egen hånd i voksen alder.. Den sterkeste motivasjonsfaktoren for å være fysisk aktiv nå i voksen alder var å ta  ...   selvstendighet og selvfølelse, og som vektlegger forebygging av senskader gjennom læring av ansvar for egen helse og betydningen av å holde seg i form.. Sannsynligvis har helsepersonell i habiliteringstjenesten noe å lære på dette området, av dem som utvikler rehabiliteringsprogrammer for personer med ervervede skader.. Deltakerne i kartleggingsundersøkelsen fortalte at hovedingrediensene i behandlingen de fikk som barn var tøyninger og øvelser for å hindre tilstivning i leddene, og gangtrening.. De fleste ble fulgt opp gjennom hele barndommen og ungdommen, men kanskje ikke på en måte som skapte forståelse for å ta vare på egen helse og fysisk form? Mange beskrev hvordan de ble betraktet som ferdig behandlet den dagen de kunne gå.. Både vår og andre studier viser at treningsprogrammene for barn med CP fokuserer lite på kondisjon, og at funksjonshemmede er i svært dårlig fysisk form, ofte med fysisk arbeidskapasitet nede i 50 % av en person uten funksjonshemming.. Balansert bruk av kroppen innebærer derfor også å avlaste den i en del situasjoner.. Energiøkonomisering var imidlertid et ikke-eksisterende begrep i denne sammenhengen.. De som kunne gå, men valgte å bruke rullestol av og til ble betraktet som late.. Rullestolen ble sett på som den ultimate fiende.. Oppfølgingen av barna med CP innebar heller ikke nødvendigvis innlæring av lystbetonte og meningsfylte tilpassede fysiske aktiviteter som kunne brukes på egen hånd i voksen alder.. Bare litt under halvparten av deltakerne mente de opplevde oppfølgingen i barndommen som en slik læringsprosess.. For de andre foregikk behandlingene i en endeløs rekke som ble styrt av de voksne.. De fokuserte i liten grad på forståelsen av at det å ta vare på helse og fysisk form, og å forebygge belastningsskader er en livslang prosess.. I Stockholm har Voksenhabiliteringen tatt konsekvensen av dette og startet et treningsstudio (PUFFA) for ungdommer og voksne med funksjonshemming.. Der kan de trene på egen hånd i grupper med rettledning av idrettsinstruktører, og/eller få individuell fysioterapi og ergoterapi.. Treningen kan være intensiv med 3 timer daglig i 6 8 uker, eller 1 2 timer ukentlig over lenger tid.. Rommet og utstyret er godt tilpasset for rullestolbrukere, og motivasjon og dialog om målsetting for treningen blir sterkt vektlagt.. Ventelisten for deltakelse øker stadig, noe som viser behovet for flere slike treningsmuligheter.. Forhåpentligvis vil dette kunne bli et vanlig treningstilbud for barn også, gjerne på et treningsstudio hvor alle kan trene.. 2010 22:21:41.. "Senfølger - Fysisk aktivitet i voksen alder"..

    Original link path: /index.asp?id=24725
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Å kunne gå er av stor praktisk og symbolsk betydning.. Det er ikke for ingenting at dette er et av de første spørsmålene som dukker opp hos foreldre som har fått et barn med funksjonshemming.. Samfunnet er bare delvis tilrettelagt for rullestol, slik at rullestolbrukere møter mange praktiske hindringer i hverdagen.. I tillegg handler det kanskje om noe annet og mer udefinerbart, som gjør at mange er villige til å investere enorme ressurser for å oppnå selvstendig gange.. Du kan når du vil - holdningen sitter dypt, og hvor mange har ikke spurt seg selv om de gjorde nok?.. De fleste barn uten funksjonshemming lærer å gå før halvannet års alder.. Når det gjelder barn med CP er det type og alvorlighetsgrad av CP som avgjør utviklingen av selvstendig gange.. I den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP svarte deltakerne selv på når de lærte å gå.. De aller fleste som lærte å gå gjorde det i løpet av førskolealder, en tredjedel omtrent på samme alder som andre barn.. Bare 5 personer lærte å gå etter 7 års alder, men det var enkelte som lærte å gå helt opp til 14 år.. Gjennomsnittsalderen for selvstendig gange i hele gruppen var 3 år.. Over halvparten oppga at de kunne gå uten støtte, og de fleste av dem kunne gå mer enn 1 km, selv om noen hadde problemer på ujevnt og glatt underlag.. De brukte aldri rullestol, mens mange vekslet mellom å gå og bruke rullestol.. En fjerdedel kunne gå med støtte, og halvparten av dem kunne gå uten støtte innendørs.. Litt under en fjerdedel brukte alltid rullestol.. Omtrent halvparten av dem hadde aldri kunnet gå, men de andre hadde mistet gangfunksjonen i voksen alder.. En fjerdedel hadde stabil gangfunksjon, og like mange fortalte at de hadde blitt bedre med årene.. Imidlertid var nesten ingen  ...   for å bli dårligere med årene økte etter hvor gammelt barnet var da det lærte å gå.. Det vil si at de som lærte å gå sist risikerte å miste gangfunksjonen først.. Konsekvensene av en livsvarig bevegelseshemming kan være problemer med både for mye aktivitet med et høyt energiforbruk, og for lite aktivitet på grunn av manglende bevegelsesmuligheter.. Kunnskapen om forholdet mellom overbelastning på den ene siden og inaktivitet på den andre siden er fremdeles mangelfull, men vi vet mer enn nok til å iverksette både forebyggende og behandlende tiltak for både barn og voksne.. Sannsynligvis er det ulike behov for de ulike typene CP.. Personer med diplegi belaster bena i ugunstige stillinger, derfor er det ikke sikkert de alltid bør gå selv om de kan det.. Personer med quadriplegi har for lite muligheter til å bevege seg og trenger motiverende, tilpasset fysisk aktivitet som kompenserer for dette.. Dyskinesi gir mye ukontrollerte bevegelser f.. eks i nakken, og personer med hemiplegi belaster kroppen usymmetrisk, med fare for å overbelaste den gode siden.. Dette skaper grunnlag for helt ulike funksjonsproblemer som krever forskjellige tiltak, både i forhold til forebygging og behandling.. I dag har vi undersøkelsesmetoder som stiller mer presise funksjonsdiagnoser, f.. eks.. databasert bevegelsesanalyse og andre standardiserte tester.. Dette skaper bedre grunnlag for å velge ut spesifikk behandling.. Spastisiteten hos barn med CP behandles i dag ofte med Baclofen, Botox, ortoser og intensiv trening for å forebygge feilstillinger og belastningsskader.. Disse tilbudene blir stadig videreutviklet, og burde bli et like selvsagt tilbud innen voksenhabiliteringstjenesten.. Kartleggingsundersøkelsen vår understreker behovet for livslang, individuelt tilpasset oppfølging av personer med CP, en oppfølging som tar hensyn til de dokumenterte behovene og risikofaktorene.. Alle trenger både aktivitet og hvile gjennom hele livet for å vedlikeholde og videreutvikle ulike funksjonsområder.. 2010 22:20:12.. "Senfølger - å bli dårligere til beins med årene"..

    Original link path: /index.asp?id=24720
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hele 85% av den norske befolkning, inkludert voksne med CP, svarer ja, hvis de blir spurt om de har hatt smerter i muskler eller ledd i løpet av det siste året.. Muskel- og skjelettsmerter er dermed så vanlig, at det må kunne betraktes som helt normalt.. Skulle alle som av og til har vondt i muskler og ledd få behandling, ville de fleste være pasienter store deler av livet.. Det er verken nødvendig eller ønskelig.. På den annen side har intense, langvarige smerter store konsekvenser for funksjon og livskvalitet, og burde av den grunn få økt oppmerksomhet.. Det er derfor viktig å få identifisert de undergruppene som har kroniske smerter og behov for oppfølging og behandling.. I den norske kartleggingsundersøkelsen av voksne med CP ønsket vi å undersøke faktorer som kan ha betydning for utvikling av muskel- og skjelettsmerter, med tanke på mulig forebygging i tidlig alder, og eventuell behandling når smertene har oppstått.. Deltakerne ble spurt om hvor ofte de hadde vondt, om hvor sterke smertene var og i hvor stor grad smertene hadde påvirket arbeid og aktiviteter i dagliglivet de siste fire ukene.. Kronisk smerte ble definert som daglig smerte i et år eller mer.. Da voksne med CP og befolkningen for øvrig ble spurt om de hadde hatt daglige smerter det siste året eller lenger, var det 28% av de voksne med CP som svarte ja, og bare halvparten så mange (15%) i resten av befolkningen.. Når det gjelder forekomsten av kroniske smerter er det altså stor forskjell mellom voksne med CP og resten av befolkningen.. De voksne med CP som oppga at de hadde kroniske smerter ble derfor undersøkt spesielt, for å prøve å finne ut om det var noen felles trekk ved dem som kan gi oss mulige forklaringer på denne forskjellen.. Gjennomsnittsalderen da smertene begynte var 21 år, men mange oppga at de hadde hatt smerter helt siden de var barn.. Faktorer som økte smertene var anstrengelser hos tre fjerdedeler, bevegelse hos nesten halvparten, inaktivitet hos en fjerdedel og kaldt klima hos 14%.. Faktorer som lindret smertene var hvile hos over halvparten, fysioterapi hos halvparten, smertestillende midler hos en tredjedel, bevegelse hos en tredjedel og varmt klima hos 14%.. På disse spørsmålene kunne deltakerne krysse av på flere faktorer.. Rygg-, nakke-, arm- og skuldersmerter hadde klar sammenheng med økende alder, mens forekomsten av smerter i bena var høyest i ung alder.. Hode-, nakke-, skulder- og ryggsmerter var mest framtredende hos personer med mye ufrivillige bevegelser (dyskinesi, atetose).. Smerter i føtter og ankler var mest framtredende hos personer med spastisk diplegi og hofte-, og knesmerter var mest framtredende hos personer med spastisk quadriplegi, det vil si de som alltid bruker rullestol.. Personer med dyskinesi hadde størst forekomst  ...   som har lært å gå holder oftest ut å gå så lenge som mulig, men flere må til slutt gi etter for belastningssmerter og endre livsstil.. Det er uvurderlig praktisk å kunne gå litt, men mange kunne tenke på å avlaste bena på lengre strekninger for å forebygge belastningsskader.. Endringene kan være å redusere tiden på jobben, begynne å bruke hjelpemidler, for eksempel en rullestol, oppsøke en fysioterapeut igjen eller søke om økt assistanse i hjemmet.. Dette oppleves av mange som et stort nederlag, og kan være en tung psykisk påkjenning.. Likevel vil de fleste oppleve at endringene reduserer smertene, og at de får det bedre etter en stund.. Det kan oppleves svært utfordrende og truende for identiteten å måtte endre livsformen sin.. Det er som å få en ny funksjonshemming uttrykker mange.. Tidligere har kanskje funksjonshemmingen vært så liten, at identiteten har vært nærmest ikke-funksjonshemmet.. Det kan oppleves som om funksjonshemmingen oppstår sammen med behovet for synlige hjelpemidler.. En slik identitetsendring er en inngripende prosess som tar tid, men forskning viser at de fleste har funnet en ny livsorientering og har det bedre etter 3-5 år.. Smertene hos voksne med CP har altså sterk sammenheng med tap av funksjoner og det å egentlig ikke orke like mye som før.. Resultatene viser også at smertene er knyttet til muskler og ledd som har blitt overbelastet og feilbelastet i ung alder.. På den annen side har smertene også sammenheng med hvor alvorlig grad av CP man har, og mangel på sunn fysisk aktivitet.. Det er derfor viktig at de som endrer livsstil og tar i bruk rullestol sørger for å bevege kroppen på en annen måte i tilrettelagt fysisk aktivitet.. Hvis ikke er risikoen stor for inaktivitetssmerter og redusert kondisjon som gir nye problemer.. Vi må altså klare å ha to tanker i hodet samtidig og utforske denne balansen mellom bruk og overbruk, aktivitet og inaktivitet.. Smerte er en kroppslig og følelsesmessig erfaring, og vi kjenner selv hva som gjør godt og hva som gjør vondt.. Kroniske smerter har konsekvenser for funksjon og livskvalitet, og det er viktig å behandle dem.. Smertene må derfor undersøkes spesifikt for å kunne velge rett behandling, siden årsaksforholdene kan være helt forskjellige fra person til person.. De kan skyldes både overbelastning, for lite belastning eller feilbelastning.. En del av Habiliteringstjenestene for voksne i ulike fylker har begynt å jobbe med dette.. Leger med spesialistkompetanse i fysikalsk medisin og rehabilitering, samt idrettsfysioterapeuter vet mye om belastningsskader og overbruk av kroppen.. Gi dem en utfordring når dere trenger det! For dem som ikke har smerter er det viktig å tenke balansert bruk av kroppen for å forebygge utvikling av smerter.. 2010 22:20:42.. "Senfølger - smerter i muskler og skjelett"..

    Original link path: /index.asp?id=24713
    Open archive


  • Archived pages: 1221