www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Behandling av CP.. Medikamentell spasmebehandling.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Hva er cerebral parese.. Årsaker.. Diagnostisering.. CP i voksen alder.. Hva er CPOP?.. Linker.. Fagstoff på cp.. no.. I løpet av det siste tiåret har det skjedd en betydelig utvikling innen medikamentell behandling av spastisk muskulatur.. Det vil i praksis si behandling med medikamentene Botox eller Baklofen.. Begge medikamentene har såkalt spasmedempende effekt, men er ellers forskjellige både i forhold til hvordan de gis og hvordan de virker.. Av Bjørn Lofterød og Finn Sommer.. Overleger ved Rikshospitalet, Barnenevrologisk seksjon.. Omkring 90% av alle med CP har spastisk muskulatur (økt muskelspenning).. Medikamenter er ett av flere behandlingstiltak og Botox eller Baklofen kan være aktuelt for mange.. Behandling med medikamenter kan gi bedre funksjon, mindre smerter og færre operasjoner.. Botox brukes til å redusere spastisiteten i enkeltmuskler, og har først og fremst god effekt hos barn opp til åtte-ti år.. Baklofen er aktuell for en større aldersgruppe og gis slik at hele muskelgrupper blir mindre spastiske.. Det er i moderne CP behandling bred enighet om at kirurgi bør utsettes lengst mulig.. For barn som oppnår gange er operasjon sjelden aktuelt før åtte-tiås alder.. Utredning og oppfølging.. Grad og type CP er avgjørende for hvilket medikament som egner seg.. Hver enkelt må utredes nøye for å finne ut om det er riktig å prøve behandling med medikamenter, og hvordan behandlingen eventuelt skal legges opp.. Behandling med medisiner skal ses i sammenheng med annen behandling.. Den spasmedempende virkningen må følges opp gjennom aktiv bruk av fysioterapi og ergonomisk tilrettelegging.. Gjennom flere ulike tiltak som forsterker hverandre, kan en negativ utvikling begrenses, og man kan oppnå et mer funksjonelt bevegelsesmønster.. Botox.. Spasmer hindrer barn i å lære nye bevegelser.. Behandling med Botox kan derfor gi bedre muligheter for slik læring.. Behandlingsformen kan være et godt alternativ ved en rekke symptomer.. Noen eksempler er: Barn som har problemer med å rette ut knærne for å komme opp i stående, barn som går på tå eller barn som har vanskelig for å gå, fordi bena krysser seg.. Behandlingsmetoden er også i den senere tid blitt mer vanlig for å bedre hånd- og armfunksjonen.. Botox nedsetter spastisiteten via en tynn nål direkte inn i muskelen.. For å få ønsket virkning, må riktig muskel injiseres og rett dose gies.. Effekten inntrer etter noen få dager, og varer i tre-fem måneder.. Behandlingen må derfor ofte gjentas flere ganger for å oppnå et godt resultat.. Kanskje må også flere muskler injiseres.. En behandlingssekvens betyr med andre ord gjerne flere injeksjoner og det er ikke uvanlig med opp mot ti sprøytestikk.. Botox virker bare på såkalte dynamiske kontrakturer.. Der hvor musklene reelt er for korte, er ortopedisk kirurgi mer aktuelt.. Vanligvis er muskulaturen dynamisk frem mot åtte-ti års alder.. Av og til ser vi imidlertid at Botox også kan ha god effekt i langt høyere alder.. En grundig undersøkelse av den enkelte vil avdekke om Botox er egnet eller ikke.. Siden Botox må injiseres direkte i muskulaturen, er behandlingsformen først og fremst aktuell der få muskelgrupper er involvert.. Det vil si ved spastisk hemiplegi (en kroppshalvdel) eller spastisk diplegi (armer og ben affisert, men ben mer enn armer).. For å finne de rette musklene for injeksjon, og for å sikre at injeksjonene blir utført på riktig er det nødvendig med en grundig, tverrfaglig vurdering av barnet på forhånd.. Vår erfaring er at de aller fleste barn aksepterer behandlingen godt.. For å redusere smerten får barna overflatebedøvelse (emlakrem) der sprøytene skal settes.. De kan også få et valiumliknende medikament i klysterform som gir en lett rus mens behandlingen foregår.. Rusen gjør først og fremst at de  ...   på fem til sju år.. Ved god effekt tenkes gjerne baklofen som en livsvarig behandling, og er derfor krevende i forhold til oppfølging over tid.. Siden Baklofen virker på alle muskelgrupper, er målgruppen først og fremst de som har diagnosene spastisk kvadriplegi eller dyskinesi.. Behandlingen er aktuell for alle aldersgrupper.. Hos personer i førstnevnte diagnosegruppe er både armer og ben spastiske.. Ved dyskinesi er også ofte hele kroppen affisert, men bildet preges av mye ufrivillige bevegelser og muskelspenningen er vekslende (tonusveksling).. Typiske indikasjoner er smerter, uttalte spasmer, vanskelig stell og av- og påkledning samt dårlig søvnmønster.. Ved en kombinasjon av to eller flere av disse symptomene kan det være fornuftig å prøve ut en testdose.. Behandlingsformen kan også bedre motoriske funksjoner, først og fremst i forhold til håndfunksjon med tanke på kontroll av joystick for å manøvrering av elektrisk rullestol.. Hos enkelte med spastisk diplegi kan baklofen også være aktuell behandling i et opplegg der man arbeider for å bedre gangfunksjonen.. Utenom såkalte operajonstekniske bivirkninger er behandlingen ikke forbundet med alvorlige bivirkninger.. Oppsummering.. Medikamentell spasmebehandling er aktuelt når spastisk muskulatur hemmer den motoriske utviklingen, eller nedsetter personens livskvalitet.. Både Botox- og Baklofenbehandling er reversibelt i motsetning til ortopedisk kirurgi som er irreversibelt.. Det vil si at man kan slutte med behandlingen uten å ha gjort skade hvis det viser seg at den ikke har den ønskede effekt.. Dette er et viktig argument for at barn bør få tilbud om å prøve ut medikamentell behandling av spasmer før man tar stilling til eventuelle kirurgiske inngrep.. Mange barn kan ha behov for flere behandlingsformer.. Det viktigste er å gi barnet rett behandling til rett tid.. For å oppnå et godt resultat er all medikamentell spasmebehandling avhengig av en tverrfaglig funksjonsvurdering og god oppfølging i hjemmemiljøet.. Andre medisiner.. som kan ha spasmedempende effekt er for eksempel en del epilepsimedisiner.. Dette kan man tenke på hvis en person både har epilepsi og spasmer.. Felles for alle spasmedempende medisiner man tar gjennom munnen er at de har langt flere virkninger enn den spasmedempende, slik at bivirkninger og uønskede effekter oftest gjør det lite hensiktsmessig å bruke dem.. Aktuelll litteratur.. Westbom L et al.. Samlat grepp ger goda resultat.. Läkartidningen 2003; 3: 125-130.. Yassar A et al.. Functional assessment following intratethecal baclofen therapy in children with spastic cerebral palsy.. Journal of Child Neurology 2003; 18: 26-34.. Boyd RN et al.. Clinical considerations for the therapeutic use of botulinum toxin type A in cerebral palsy: An evidence-based examination.. European journal of neurology 2001; 8: suppl 5.. Cans C.. Surveillance of cerebral palsy in Europe: a collaboration of cerebral palsy surveys and registers.. Developmental Medicine and Child Neurology 2000; 42: 816-824.. Lofterød, B.. Cerebral parese, definisjon og klassifisering.. SINTEF rapport 2000; 00521: 16-21.. Ramstad, K.. , Bergsjø Karstensen, A.. , Risberg, K.. , Begsaker, D.. K.. , Sommer, F.. F.. (2006).. Erfaringer med botulinumtoksininjeksjoner mot spastisitet hos barn,.. Tidsskrift for den Norske Lægeforening (126) s 450-2.. Publisert: 24.. 02.. 2010 13:55:42.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Medikamentell spasmebehandling".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=24901
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Fra 2005 har et systematisk oppfølgingsprogram for barn med CP (CPOP) vært gjennomført som et prosjekt i Helse Sør-Øst i regi av Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og med forankring i barnehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten.. Fra 2009 er CPOP etablert som et permanent oppfølgingsprogram i Helse Sør-Øst, og i 2010 skal det bli landsdekkende.. Hensikten med CPOP oppfølgingsprogrammet er:.. - Å tilby barn med CP systematisk og forutsigbar oppfølging av motorisk funksjon.. - Å tilstrebe likeverdig behandling for barn med CP uavhengig av bosted.. - Å øke kunnskapen om barn med CP; evaluere ulike behandlingstiltak, som fysio- og ergoterapi, spastisitetsreduserende metoder, ortopedisk kirurgi og ortopediske hjelpemidler.. - Sikre rett behandling til rett barn til rett tid.. Cerebral parese registeret i Norge (CPRN).. er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister opprettet av Sosial og helsedirektoratet i 2006,  ...   når barn blir registrert i CPRN og følge barna i første omgang gjennom førskolealder, vil en kunne identifisere faktorer som sammen kan forklare endringer i barnet funksjon og barnets og familiens opplevelse av sin situasjon.. Foreløpig er det kun motorikk som inkluderes i CPOP.. Målet med CPOP er best mulig funksjon og færrest mulig operative inngrep, utsette dem lengst mulig.. Hva som undersøkes ved en CPOP-kontroll kan du lese mer om på temasidene om barn med CP.. CP-foreningen har i strategisk plan 2009-2011 gått inn for at CPOP også bør innføres for voksne.. Bakgrunnen for innføringen av CPOP er å iverksette riktige tiltak på rett tid.. Et viktig verktøy de siste årene er databasert tredimensjonal ganganalyse.. Artikkel fra CP-bladet om tredimensjonal databasert ganganalyse.. Publisert: 07.. 04.. 2010 13:06:43.. "Hva er CPOP?"..

    Original link path: /index.asp?id=39618
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Sykehus med landsomfattende tilbud.. Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet.. er et av landets fremste fagmiljøer for barn med CP.. De er en del av Barneklinikken på Rikshospitalet- Radiumhospitalet og er lokalisert på Gaustad.. Kompetansesenter for barnerehabilitering med vekt på bevegelse.. Landsdekkende kompetansesenterfunksjon knyttet til bevegelsesvansker hos barn og unge.. Sunnaas sykehus.. som tilbyr blant annet rehabilitering og førerkortvurdering.. Har også et landsdekkende 5-dagers vurderingstilbud for voksne med CP (Avdeling VSR).. Har kun kapasitet til å ta imot selvhjulpne.. Ligger på Nesodden utenfor Oslo.. Statlige kompetansesentre og råd.. Bredtvet kompetansesenter.. - Yter tjenester til barn, unge og voksne med store spesifikke språk- og talevansker som hovedvanske.. Deltasenteret.. - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.. Fire innsatsområdene: Transport - Bygninger og uteområder - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - Opplæring og arbeid.. Statlig pedagogisk støttesystem.. ,(Statped) gir veiledning og støtte til opplæringsansvarlige instanser i kommuner og fylkeskommuner.. Statens råd for funksjonshemmede.. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.. ble åpnet 6.. april 2006 og skal dokumentere diskriminering av funksjonshemmede.. Nedlagt 31.. desember 2008, men fremdeles ligger mye informasjon ute.. www.. familienettet.. Nettportal for alle familier som har barn med nedsatt funksjonsevne.. Hensikten med nettportalen er at familier skal ha én kanal for å finne informasjon og hjelp.. Nordiska samarbetsorganet för handikapppfrågor.. Ligger under Nordisk ministerråd.. Driver bla.. nordiske prosjekt innen  ...   seg mot samliv i familier med barn som har funksjonshemninger.. Private helsesportssentre.. Beitostølen helsesportsenter.. Valnesfjord helsesportssenter.. (for Nord-Norge og Nord-Trøndelag).. Generelt:.. Sosial og helsedirektoratet.. -temaside for habilitering og rehabilitering.. SeR - Sentral enhet Rehabilitering.. Siden er en nettside for deg som kan ha behov for rehabiliteringstjenester i Helse-Øst og for helsepersonell.. Veileder for individuell plan.. (pdf).. Habiliteringssenteret i Vestfold har utarbeidet.. et referanseprogram om cerebral parese.. Programmet henvender seg primært til ansatte i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men kan også være interessant for personer med CP og andre interesserte.. Heftet koster kr.. 100 og kan bestilles på.. habilitering@siv.. Beitostølen Helseportsenter.. Frittstående helseinstitusjon (offentlig stiftelse) som har rehabilitering av barn, unge og voksne med fysiske funksjonshemninger som arbeidsområde og fagfelt.. Valnesfjord Helsesportsenter.. er en landsdekkende rehabiliteringsinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten.. Institusjonen har 72 døgnplasser som tar inn pasienter/brukere fra hele Norge, men har et spesielt ansvar for befolkningen i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.. Tilbud/tjenester for barn:.. Barnehabilitering.. net.. - Side med delvis landsoversikt over habiliteringstjenester for barn.. Linker til nyttige paragrafer og retningslinjer.. PTØ-senteret på Hamar.. (landsdekkende senter som driver trening etter Petø-metoden).. Juniorlekene.. er landets største idrettsarrangement for fysisk funksjonshemmede og arrangeres på vårparten hvert år.. Barnehabiliteringstjenester i Norge.. (Organisert etter helseforetak).. Spesielt for voksne:.. Steffensrud.. Cato-senteret.. Sunnaas.. Lærings- og mestringssentre?.. Muritunet.. Publisert: 23.. 2010 19:18:01.. "Linker"..

    Original link path: /index.asp?id=23444
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Behandling og hjelpemidler.. Fysioterapi for barn og unge.. Hva slags liv vil barnet mitt få?.. Foreldre forteller.. Søsken.. Besteforeldre.. Ferie og fritid.. Tilbud til foreldre.. Barnehage.. Skole.. Behandling av barn med CP.. Cerebral Parese Oppfølgingsprogram.. Intensiverte tilbud for barn og unge.. Barn og hjelpemidler.. Fysioterapi er behandling for barn og ungdommer som har som mål å bevare eller bedre deres fungering.. Behandlingen skal gi dem velvære og livskvalitet, og i den grad det er mulig kompensere for deres funksjonssvikt.. Utsnitt fra kapittel 11 Fysioterapi , skrevet av fysioterapeutene Hanne Langeland og Ingvil Øien i boken Habilitering.. Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger, utgitt av Gyldendal forlag 2008.. Redaktører: Stephen von Tetzchner, Finn Hesselberg og Helle Schiørbeck.. Artikkelen er redigert for cp.. Bevegelse inngår i all menneskelig fungering; det kan være så lite som et pust eller så stort som et maratonløp.. Disse ytterpunktene gjenspeiler ulike dimensjoner ved bevegelsesutvikling og motorisk læring, fra det som kommer av seg selv, til det som må læres gjennom mange gjentakelser over tid.. Et barn som viser atypisk eller avvikende utvikling, har ofte andre forutsetninger for læring.. De kan trenge flere gjentakelser eller spesiell tilrettelegging av læringssituasjoner.. I fysioterapi er utredning og tiltak basert på kunnskap om beveglsesutvikling og motorisk læring.. Det er bred enighet om at tjenester og tiltak for barn bør forankres i en familiesentrert praksis (King, Teplicky, King og Rosenbaum; 2004; Law og flere, 1998).. En slik praksis innebærer at fagfolk tar utgangspunkt i hele familiens behov når de planlegger tiltak for et funksjonshemmet barn.. Foreldrene og barna tar selv del så aktivt som de selv ønsker i utarbeidingen av målsettingen, utformingen og implementeringen av tjenestene og tiltakene.. Forskning viser blant annet at familieorientert praksis fører til mer engasjement og mer målrettet aktivitet rundt barnet (King, McDougall, Palisano, Gritzan og Tucker, 1999; Mastos, Miller, Eliasson og Imms, 2006).. Familieorientert praksis stiller imidlertid også nye krav til både foreldre og fagfolk når det gjelder samarbeid og arbeidsmåter.. Det endrer den fysioterapeutiske praksisen ved at tiltakene i støre grad blir gjennomført i barnehagen, på skolen og i hjemmet, og søker å utnytte aktiviteter som barnet selv er opptatt av.. Eksemplet nedenfor illustrerer det.. Lasse er fem år gammel og har i forhold til alderen vanskeligheter med å forflytte seg selvstendig.. Han kan krabbe, men vil gjerne kunne gå opp trappen til rommet i annen etasje.. Fysioterapeutens utredning viser at han har (kroppslige) forutsetninger for å klare det.. Målet for den kommende treningsperioden er at Lasse skal gå opp trappen ved å støtte seg i gelenderet.. Fysioterapeuten, foreldrene og barnehagen samarbeider om å finne frem  ...   pekt på at trening må være tilstrekkelig.. intensiv.. for at den skal bli effektiv og ha den ønskede effekt.. I Norge satte Sosial- og helsedepartementet i 2004 fokus på intensiv trening og habilitering ved å pålegge habiliteringstjenestene å utvikle intensive tiltaksprogrammer som egner seg for barn med ulike hjerneskader (Helsedepartementet, 2004).. Mange habiliteringstjenester har utviklet modeller for intensiv trening og habilitering, og modellene tar stort sett utgangspunkt i en familiesentrert praksis (Helsedirektoratet 2008).. Fysioterapi og aktiviteter i barns og ungdommers dagligliv.. For at barn skal lære egnede bevegelser i forhold til en bestemt aktivitet må de være engasjert i aktiviteten, og den må foregå noenlunde regelmessig over tid (Bronfenbrenner, 1999; Dunst, Triviette, Humpbries, Raab og Roper, 2001; Shumway-Cook og Wollacott, 2001).. Barnas læring blir dessuten fremmet når deres omsorgspersoner støtter opp under og viser at de verdsetter barnas nye ferdigheter.. Sammen med kunnskapen om bevegelser og aktiviteter har ny kunnskap om nervesystemets plastisitet gitt grunnlag gitt grunnlag for en tilnærming til bevegelsesrettet habilitering av barn med hjerneskader som blir kalt intensivert aktivitet gjennom repeterende praksis knyttet til dagliglivets aktiviteter (Valvano, 2004).. En måte å intensivere aktiviteter på er å sette konkrete mål og implementere dem i aktiviteter som barnet tar daglig del i.. Tiltak som er satt i gang, kan imidlertid være vanskelig å avslutte.. Derfor må man overveie nøye om de er berettigede, før man setter dem i gang.. Fysioterapeutens rolle i en familiesentrert tilnærming vil omfatte en utredning av barnets motoriske forutsetninger for å ta del i ulike aktiviteter og utføre de handlingene som aktivitetene innebærer, finne frem til egnede treningsoppgaver og legge til rette for de valgte aktivitetene.. I det første møtet med barn og familie er samtalen alltid sentral.. Hensikten med samtalen (anamnesen) er å etablere et godt samarbeid med barnet selv og familien, og få informasjon om kroppsfunksjoner: om eventuelle smerter, skjevheter i ryggen, lungekapasiteten, feilstillinger i føttene, syn og hørsel.. Dersom fysioterapeuten arbeider i team, vil han eller hun bare søke informasjon som ikke er beskrevet av andre i teamet.. En foreløpig oversikt over de aktivitetene barnet tar del i, inngår også i anamnesen.. Det er nyttig å få vite hvordan barnet leker, spiser, kler på seg, står og går.. Noen barn med cerebral parese kan ikke spise selv fordi de ikke kan holde skjeen.. Andre barn er avhengige av hjelp fordi de ikke kan snu seg selv i sengen.. Informasjon om interesser og mestring av dagliglivets aktiviteter inngår også i anamnesen, sammen med informasjon om eventuell tilrettelegging i hjemmet, tilgjengelighet til lekearenaer, skoledagen og fritiden.. Publisert: 11.. 2010 15:55:28.. "Fysioterapi for barn og unge"..

    Original link path: /index.asp?id=24128
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Foreldreboken.. 3.. Om CP.. 13 Ulike behandlingsmetoder.. Til foreldre - fra foreldre.. 1.. Forord.. 2.. Om cerebral parese.. 1 Hva er cerebral parese?.. 2 Historie.. 3 Forekomst av cerebral parese.. 4 Årsaker.. 5 Om sentralnervesystemet.. 6.. Hjernens styring av motorikken.. 7 Motoriske forstyrrelser.. 8 Inndeling i typer.. 9 Motoriske symptomer og vansker.. 10 Ortopediske operasjoner - hvordan forberede seg.. 11 Ganganalyse.. 12 Medikamentell behandling.. 14 Kognitive symptomer og vansker.. 15 Ordforklaringer.. 4.. Støtteordninger og tiltak.. 5.. Hjelpemidler.. 6.. Barnehage og skole.. 7.. Å bli 18 år.. 8.. Møteplasser, fritid og ferie.. Til foreldre - fra foreldre, en nyttebok.. Veldig mange foreldre lurer på hva slags behandlingstilbud som finnes for barn som har CP.. Det tilbudet barna får i hjemkommunen varierer etter hvor du bor, og hvem du får kontakt med.. Mange av foreldre til CP-barn er utilfredse med det offentlige tilbudet, og ønsker å gjøre mer.. De behandlingsmetodene vi nevner her, er metoder enkelte familier har prøvd og/eller jobber fast etter.. Verken CP-foreningen eller forfatterne anbefaler en metode framfor en annen.. Men foreldre vi har snakket med ønsker å få kunnskaper om hva som finnes, slik at de selv kan velge blant flere muligheter.. Dette er ikke en komplett oversikt, men metoder som foreldre har bedt oss formidle.. Vi mener at det ikke finnes èn riktig metode å jobbe etter.. Hva hver enkelt vektlegger er individuelt.. Det er avhengig hvordan barna fungerer og hva de har interesse for, og også hvilke verdier og prioriteringer den enkelte familie gjør.. Det er viktig å huske på at det som kjennes riktig for meg, ikke behøver å være det som er riktig for deg!.. Tradisjonell fysioterapi.. Tradisjonell fysioterapi vektlegger et ønske om å oppnå mest mulig normalisering av stilling, bevegelser og funksjon.. Fysioterapeuten jobber med avvikende muskelspenninger og bevegelsesmønstre.. I dag blir det mer og mer vanlig at fysioterapeuten jobber mer helhetlig enn tidligere og integrerer flere forskjellige behandlings/treningsformer.. Barna får som regel kontakt med en kommunal fysioterapeut når det er i barnehagen.. De fleste vi har snakket med får cirka to halvtimer med behandling i uka.. Hva timene inneholder varierer med fysioterapeutens bakgrunn og hva som er viktig å prioritere hos barnet.. De fleste får til en fin dialog med fysioterapeuten om hva som er viktig å fokusere på i behandlingstiden og dagen for øvrig.. Den kommunale fysioterapeuten kan også følge barnet når det begynner på skolen.. Fordelen med en kommunal fysioterapeut er at denne har muligheten til å komme dit barnet er, enten i barnehage eller skole.. Den har også muligheten til å delta på ansvarsgruppemøter og andre oppfølginger som er viktig for barnet.. Ulempen med kommunal fysioterapeut er at disse kan være en ustabil kontakt i forhold til skifte av jobb/endringer internt i kommunen.. Hvis du opplever dårlig kjemi eller dialog med fysioterapeuten, kan det være vanskelig å få tak i en ny.. Dette er særlig et problem i de nordligste fylkene, hvor det ofte er langt mellom tettsteder og fagfolk.. Et godt alternativ til en kommunal fysioterapeut er å finne en som driver privat praksis.. (Du får rekvisisjon til dette) Da har du muligheten til å velge selv, og de er mer stabile i jobben sin.. Ulempen er at det er vanskelig for disse å delta på ulike møter i barnehage/skole.. Du kan eventuelt prøve å få til møter der fysioterapeuten har sin praksis.. En del kommuner tilbyr også bassengtrening og terapiridning.. Vojta.. Vojtametoden er utviklet av en tjekkisk barne- og voksennevrolog, Prof.. Dr.. med Vàclav Vojta.. Det er menneskets normale bevegelsesutvikling i det første leveåret som er basis for behandlingen.. Metoden går ut på at barnet plasseres i bestemte stillinger og samtidig gis trykkstimulering på muskler,  ...   finne strategier og måter å løse mange av dagliglivets utfordringer på.. Metoden er helhetlig fordi man ser både på de motoriske, sosiale, kognitive og språklige funksjoner hos den funksjonshemmede.. Innlæringen skjer i en positiv dialog mellom konduktor og barnet.. En viktig del av metoden er å få barnet opp i stående og gående posisjon.. Metoden er sammensatt av nevrologi, psykologi og pedagogikk.. Prinsippet er at barna jobber sammen i en gruppe, og gruppen blir ledet av en konduktor som har en tverrfaglig utdanning.. Petø-metoden har fem grunnelementer.. Omgivelsene: Positiv atmosfære, det samme programmet hver dag, enkelt inventar/utstyr.. Gruppen: Viktig med det sosiale og motivasjonen gruppedynamikken gir.. Konduktoren: Den som trener/dirigerer gruppen.. Rytmisk intensjon: Et redskap for å sikre barnets kognitive bevissthet.. Barnet sier høyt hvilke bevegelser det gjør.. Innlæringsprogrammet: Treningen/innlæringen bygges opp rundt dagligdagse funksjoner.. I Norge kan man få tilbud om behandling etter metoden på PTØ-senteret, Hamar, Stavanger, Ski, Trondheim og i regi av Universitetssykehuset (barnehabiliteringen) i Tromsø (gjelder helse Nord).. En behandlingsperiode er gjerne på tre uker, hvor barna jobber sammen i gruppe flere timer per dag.. Det offentlige (de ulike helseregionene) dekker utgiftene.. For nærmere opplysninger: PTØ-senteret, telefon: 62 54 42 33.. pto-norge.. Du kan også ta kontakt med barnehabiliteringen i Tromsø: telefon: 77 66 96 50.. unn.. no/buk.. Doman.. Domanmetoden er amerikansk og utviklet av Glenn Doman.. Tanken er at man kan omprogrammere frisk hjerneceller til å ta over oppgavene til de hjernecellene som er skadet.. Barna som deltar stimuleres flere timer per dag etter et nevrologisk program som er satt sammen spesielt for den enkelte.. Det legges opp til mange gjentakelser av hver bevegelse.. Domanmetoden er derfor en krevende metode.. Barna trener mellom syv og tolv timer per dag.. En viktig del av programmet er patterning.. Det er et sensorisk program hvor hode, armer og ben beveges passivt og rytmisk i spesielle mønstre (det ligner normal krabbe/krype bevegelse).. Det må tre til fem personer til samtidig for å gjøre dette.. Det blir også fokusert mye på forflytningsaktiviteter i programmet.. Et annet av prinsippene er å inhalere kulldioksyd for å bedre blodgjennomstrømning til hjernen.. Systematisk trening i å gjenkjenne ord og bilder er også viktig.. Det er ingen institusjoner i Norge som driver etter metoden.. Metoden praktiseres i Philadelphia i USA og noen andre steder.. Ønsker du flere opplysninger, samt lese historier om barn som trener etter domanmetoden:.. domansiden.. Trykkammer for hyperbar oksygenbehandling.. Ideen bak behandling i trykktank, slik den drives i Ålesund, er at det rundt den skadde delen i hjernen ligger celler som i realiteten er hvilende hjerneceller.. Når disse utsettes for overtrykk, kan de begynne å virke igjen.. Trykktanken sørger for overtrykket.. Noen foreldre som har prøvd dette på barna sine forteller blant annet om bedring av balansen og taleevnen hos barna.. For nærmere opplysninger om tilbudet og/eller bestilling av behandling, ta kontakt med Kirsten Haugerud, Haugveien 17, 6270 Brattvåg.. NRT.. Nevro Respiratory Therapy (NRT) er en behandling som går ut på å øve et svakt trykk mot mellomgulvet og lungene.. Slik søker man å oppnå bedre blodgjennomstrømning og gi signaler til hjernen om økt aktivitet.. CP vil gi en svekkelse av mellomgulvet og dermed redusert blodtilførsel til hele organismen.. Man mener at utviklingen av skjelletmusklaturesystemet og stoffskiftesystemet er avhengig av utviklingen av pustemekanismen.. Ved å skape større tilstrømning av blod til pustemusklaturen, vil det føre til økt stoffskifte og sterkere muskler.. Dette er særlig viktig når barnet øker i vekst og høyde.. Målet er mindre spasmer og bedre bevegelse.. Behandlingen foregår ved at barnet ligger stille på rygg og mage, og en behandler/forelder foretar trykkene.. For nærmere opplysninger: The Advance Centre for the Scotson Technique,.. scotsontechnique.. com.. Forrige side.. Neste side..

    Original link path: /index.asp?id=38731
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Tannhelse.. Baklofen: Spasmedemperen i magen.. Faglige ressurser.. Informasjonshefte om dyskinesi.. Et pent smil med feilfrie hvite tenner er ett av skjønnhetsidealene i dag.. For funksjonshemmede er dette minst like viktig som for funksjonsfriske.. For å oppnå dette er daglig tannstell og kosthold svært viktig.. Tove Wigen er overtannlege ved Spesialavdelingen, Tannhelsetjenesten Oslo Kommunalt Foretak og Sissel Koller Sundnes er klinikksjef ved samme avdeling.. Her gir de noen tips.. Er det så noen spesielle ting rundt tannhelse hos personer med cerebral parese?.. Vi vet at personer med CP er ulike og at symptomene kan variere svært fra person til person.. De motoriske forstyrrelsene varierer i utbredelse og styrke.. Over halvparten av alle barn med CP har lett motorisk funksjonshemming, ca har moderat motorisk funksjonshemming, og trenger hjelp til daglige gjøremål og de resterende er totalt avhengig av hjelp fra andre.. Noen har tilleggshandikap som epilepsi og psykisk utviklingshemming.. Måten det daglige tannstell utføres på varierer derfor med grad av funksjonshemming.. Hva er daglig tannstell.. :.. Tannpuss morgen og kveld med fluortannkrem, tillegg av fluortabletter der det er nødvendig samt et sunt kosthold med regelmessige måltider og få mellommåltider.. Dette høres jo greit ut, men vi vet alle at dette ikke alltid er enkelt å gjennomføre.. De aller fleste med CP er spastikere.. De har vanskeligheter med å styre den viljestyrte muskulaturen i ben og armer.. Ofte er det også kraftig hypertoni (økt muskeltonus) med ufrivillige bevegelser i kjevemusklene.. Den muskulære selvrensingen i munnen er nedsatt.. Noen av barna reagerer med muskeltonus-forandringer hvis noe puttes i munnen (f eks tannbørste, speil, sonde) eller lager lyd.. Til sammen kan dette redusere muligheten til god tannhygiene.. Vanlig tannbørste, gjerne en liten barnetannbørste er fin å bruke selv når barnet blir litt eldre.. For noen kan det være vanskelig å holde børsten, men det finnes mange typer skaftfortykkere som kan tres på tannbørsteskaftet.. Biter barnet sammen, kan bitekloss av plast eller gummi være fin å bruke.. Noen foreldre har hatt god erfaring med en gummifinger med små knotter på, som tres innpå en finger og brukes som børste i en periode.. Det finnes også en tannbørste som pusser på tre sider på en gang (superbrush).. For mange er elektrisk tannbørste til stor hjelp, den har et tykkere grep og kan være lettere å holde enn en vanlig tannbørste.. Den vibrerer (noen barn synes det er kjempegøy) og pusser godt på kort tid, men den må beveges over alle tennene for å ha effekt.. Selv om den lager lyd klarer de fleste å få den inn i munnen etter en tilvenningsperiode.. Er det vanskelig å få pusset om morgenen, husk at kveldspussen er den viktigste.. Om natten er barna i ro, det produseres mindre spytt og det som ikke er pusset bort av matrester omdannes til syre og blir mer konsentrert fordi det ikke fortynnes.. Det er også kjempeviktig at barna ikke får i seg annet enn vann etter siste tannpuss.. Husk at tannpuss ikke nødvendigvis må utføres på badet, det kan gå like greit å pusse i sofaen, foran TV n, på gulvet eller et annet sted.. Bare fantasien setter grenser.. Hos de personene som ikke selv kan pusse og/eller har vansker med kooperasjon er det økt forekomst av tannkjøttsykdommer.. Her er det viktig at pasienten får individuelt tilpasset råd og veiledning samt profesjonell tannrengjøring.. Fluor:.. Alle som har tenner trenger fluor for å beskytte tannemaljen mot syreangrep fra bakterier (utvikling av hull).. Basisanbefalingene i dag er tannpuss med fluortannkrem morgen og kveld.. Bruk små mengder (ertestor) fluortannkrem på de yngste (under 5-6 år).. De som har problemer med å få til tannpuss 2 ganger per dag, eller er i risiko for å utvikle nye hull på grunn av nedsatt spyttsekresjon, spesielt kosthold eller andre forhold, vil trenge ekstra tilskudd av fluor i form av fluortabletter eller fluor skylling.. Spør på tannklinikken om det er nødvendig med ekstra fluortilskudd ut over bruk av fluortannkrem.. Tannslitasje:.. Noen barn og voksne med CP gnisser tenner unormalt mye.. Det er svært viktig for dem at konsumet av saft, brus og juice er på et lavt nivå, det vil si at syreholdige drikker skal inntas sjelden og bare til måltider.. Sure drikker i form av brus, juice og saft som inntas hyppig vil tære på tannemaljen, slik at emaljen gradvis blir tynnere og forsvinner.. Ungdom har i dag et stort bruskonsum og sammen med tanngnissing kan dette føre med seg tap av tannsubstans.. Tannhelsepersonell kan komme med  ...   kombinert med sittestilling.. Spyttet vil renne fremover i stedet for bakover i munnen mot svelget.. Spytt er viktig for tenner og for fordøyelse.. Tenner skal være i vann/spytt så mye som mulig.. Spyttet er med å rense munnen etter måltid slik at tannsykdom unngås.. Sikling er et lite problem ved tannbehandling, det er et større problem dersom pasienten har for lite spytt (er munntørr), for da øker kariesrisikoen.. Hos noen vil operasjon av spyttkjertler bli utført pga sikling.. Ved å flytte utførselsgangen til spyttkjertler eller fjerne spyttkjertelmasse vil det bli mindre spytt i munnen og derved mindre sikling.. Lite spytt gir økt fare for utvikling av hull i tennene, slik at de som opereres bør passes ekstra på med det daglige tannstell og få tettere oppfølging av tannhelsetjenesten.. Tannbehandling:.. Vi i tannhelsetjenesten får av og til spørsmål om det kan være problematisk for personer med cerebral parese å få gjennomført tannbehandling på grunn av spasmer.. Erfaring viser at de aller fleste vil greie å få gjennomført tannbehandling på vanlig måte ved at behandlingen planlegges godt i samarbeid med pasient og pårørende.. Tannhelsepersonellet må bruke tid til å bli kjent med pasienten og ta hensyn til dagsformen.. For barn er det viktig at de får tilvenning tidlig slik at de lærer å mestre tannbehandlingssituasjonen og at utvikling av tannbehandlingsangst unngås.. Barn som får diagnose CP bør henvises til den offentlige tannhelsetjenesten så tidlig som mulig år.. Da kan tannhelsepersonell tidlig gi råd og hjelp slik at problemer med tennene kan unngås.. Gode vaner er også lettere å få til når barnet er lite.. Foreldre har også mange spørsmål om tenner og tannutvikling som tannhelsepersonalet kan besvare.. For noen kan det være nyttig med spasmedempende medikamenter før behandling slik at tannbehandlingen lettere lar seg gjennomføre.. Andre igjen kan behandles under lystgass-sedasjon av tannlege med spesiell utdanning.. Lystgass gis via en nesemaske som pasienten puster gjennom.. Lysgassen virker angstdempende og spasmedempende og pasienten er våken under behandlingen, men metoden krever at han/hun kan samarbeide og ikke er munnpuster.. Hos noen få må tannbehandlingen måtte gjøres i generell anestesi (narkose) på sykehus.. Dette kan først gjøres etter at undersøkelse med kartlegging av behandlingsbehov er gjennomført på den lokale tannklinikken.. Hvis tannlegen er usikker på behandling blir barnet henvist videre for vurdering hos annen tannlege.. Trygderefusjon.. Rettigheter til fri tannbehandling i Den Offentlige Tannhelsetjenesten (DOT) er avhengig av alder og funksjonsnivå.. DOT gir tilbud til følgende grupper av befolkningen:.. a) Barn fra 0-18 år.. b) Psykisk utviklingshemmede i institusjon og hjemmeboende.. c) Grupper av eldre, syke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.. d) Ungdom som fyller 19 og 20 år i behandlingsåret.. Disse betaler 25 % av offentlig takst fastsatt av departementet.. e) Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere.. Disse betaler egenandel bestemt av den enkelte fylkeskommune.. Avhengig av alder og funksjonsnivå vil mange med diagnosen cerebral parese komme inn under disse gruppene.. For de som ikke har et tilbud i Den offentlige tannhelsetjenesten kan det søkes om bidrag til tannbehandling når det er sannsynlig at grunnlidelsen (cerebral parese) har forårsaket skade eller forringelse av tannhelsen.. Rikstrygdeverket kan yte bidrag til tannbehandling når:.. medfødt eller ervervet defekt eller annen sykdom, eller behandling av slik defekt/sykdom, har medført skade eller sykdom på tenner eller støttevev med vesentlig forringelse av tannhelsen, og/eller.. behandling antas å ville føre til en vesentlig funksjonsbedring etter svekkelse som skyldes medfødt eller ervervet somatisk defekt/sykdom.. Diagnosen alene er ikke bestemmende for om det kan bevilges bidrag.. Det er et vilkår at det er årsakssammenheng mellom den nedsatte tannhelsen og defekten/sykdommen.. For eksempel vil tannskade som følge av epilepsianfall eller fall pga cerebral parese komme inn her.. Når ikke annet er bestemt, kan det ytes bidrag til dekning av 90 % av de utgiftene som overstiger 1500 kroner.. Spør tannlegen din om muligheter til trygderefusjon eller ta kontakt med trygdekontoret på hjemstedet.. (Tove Wigen, overtannlege ved Spesialavdelingen, Tannhelsetjenesten Oslo KF og Sissel Koller Sundnes, klinikksjef ved Spesialavdelingen, Tannhelsetjenesten Oslo KF.. Voksen dame med CP og alvorlig motorisk handikap.. Feilfrie tenner bortsett fra tannskade på venstre fortann i overkjeven.. To tenner er trukket i underkjevens front pga trangstilling (som enkel regulering).. Overkjeve med høy gane og u-formet tannbue.. Det er plassmangel i sidesegmenter.. I fronten lett gingivitt (tannkjøttsbetennelse) som følge av munnpusting.. Typisk tannskade hos et barn med CP.. Venstre fortann er brukket etter fall.. ).. Artikkelen har tidligere vært på trykk i CP-bladet.. Publisert: 26.. 11.. 2009 14:34:37.. "Tannhelse"..

    Original link path: /index.asp?id=39069
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: For deg som vil vite mer:.. Linker til fagtidsskrifter:.. Tidsskriftene for sykepleiere, lærere, leger, ergoeterapeuter og fysioterapeuter har nettsider med artikler og informasjon som kan være interessante også for dem som ikke selv hører til profesjonen.. Fysioterapeuten.. - tidsskrift for fysioterapeuter.. Ergoterapeuten.. - oversiktsside med informasjon om innholdet i Ergoterapeuten tilbake til 1998.. Desverre  ...   Tidsskrift for Den norske legeforening.. - Den norske legeforenings tidsskrift.. Felleskatalogen.. - Oppslagsverk over alle tillatte og registrerte legemidler i Norge.. Boken er først og fremst beregnet på personell med medisinsk/farmakologisk kompetanse.. Med litt hjelp fra slikt fagpersonell kan man her lære om egne medisiner.. Søk på medikamentnavn.. Publisert: 17.. 03.. 2010 10:26:22.. "Faglige ressurser"..

    Original link path: /index.asp?id=23549
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Familiesenteret Ågrenska sør for Gøteborg arrangerer ukesopphold for familier som har barn med dyskinetisk cerebral parese.. Senteret har laget et innholdsrikt hefte som forteller om ulike sider ved det å leve med en dyskinesi.. Ågrenska konsentrerer seg om sjeldne funksjonshemninger , og kan best sammenlignes med Frambu i Norge.. De kaller informasjonsheftene sine for nyhetsbrev.. Nedenfor finner du innholdsfortegnelsen fra nyhetsbrevet som heter Cerebral Pares-dyskinetisk :.. Dyskinetisk cerebral pares, allmänt 3.. Elin har dyskinetisk CP 5.. Orsaker till dyskinetisk CP  ...   8.. Handkirurgi 9.. Neurokirurgisk behandling 10.. Elin får botulinumtoxinbehandling 12.. Sjukgymnastik 12.. Arbetsterapi 14.. Alternativ kommunikation 17.. Elin får lära sig alternativ kommunikation 20.. Aspekter i och kring munnen 21.. Nutrition 23.. Elin idag 24.. Syskonrollen 26.. Information från Ågrenskas barnteam 28.. Samhällets stöd 29.. Information från försäkringskassan 31.. Här kan man få mer information 32.. Adresser och telefonnummer till föreläsarna 33 -.. Heftet kan lastes ned som PDF her.. Les mer om Ågrenska her.. 09.. 2010 11:09:07.. "Informasjonshefte om dyskinesi"..

    Original link path: /index.asp?id=24732
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Kalender.. 02.. 06.. Dugnad på hytta vår Golia på Oppdal.. 04.. Sang og drama.. Kalender - Trøndelag.. JUNI 2012.. Forrige måned.. Neste måned.. 06.. 2012 02.. 2012.. Les hele invitasjonen her: http://www.. no/novus/upload/file/Dugnad Golia 2012.. doc For at Golia hytta vår på Oppdal skal være i best murlig stand og at ute områd.. 2012 04.. Trondsletten.. Vi møtes på Trondsletten kl 17,30 til pizza.. Kr 50 pr barn, ledsager betaler CP-foreningen for.. Vi fortsetter å øve på stykket vårt.. Vi avslutter kl 19.. 30 Påmelding til liseloekkeberg@hotmail.. com Ny ønskes  ...   drama gruppa.. 2012 06.. Bading.. Les mer her: http://cp.. no/index.. asp?id=40492.. 11.. 2012 11.. 12.. 2012 12.. Ungdomsgruppa.. Sommeravsluttning.. Egon Tårnet.. Les mer her: http://www.. asp?id=43091.. 13.. 2012 13.. asp?id=40492 Dette er siste onsdagsbading før sommerferien.. Oppstart igjen når skolen har begynt i august.. 17.. 2012 17.. Bading Søndag.. Sommerfest med Sang og Drama gruppa.. Sang og Drama gruppa inviterer til sommerfest på Trondsletten kl 14.. 00.. De vil vise frem sin flotte forestilling Folk og røvere i Kardemomme by.. asp?id=38507 Påmelding innen 14.. Juni til liseloekkeberg@hotmail.. com eller tlf/sms 90147929..

    Original link path: /index.asp?id=38512&m=6&y=2012
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: AUGUST 2012.. 08.. 2012 19.. Cerebral Parese Foreningen Trøndelag inviterer også i år alle medlemmer med familie til Grillfest.. Sted: Trondsletten Når: Søndag 19.. August 2012 kl 14.. 00..

    Original link path: /index.asp?id=38512&m=8&y=2012
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: 07.. MEDLEMSMØTE TORSDAG 7 JUNI.. 16.. Båttur med CP-Østfold.. Kalender - Østfold.. 2012 07.. Kantina på NAV Østfold.. Se egen infolink på hjemmesiden vår.. 2012 16.. Hei Lørdag 16.. juni 2012 blir det tur med Strømstad Sandefjord.. Avreise fra Strømstad kl.. 1400 Oppmøte senest 13.. 15 Det er bindende påmelding til cpostfold@masters1.. net innen 1.. juni I påmeldingen må det opplyses om: Fullt navn Alder br..

    Original link path: /index.asp?id=38632&m=6&y=2012
    Open archive


  • Archived pages: 1221