www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Foreldreboken.. 3.. Om CP.. 2 Historie.. Til foreldre - fra foreldre.. 1.. Forord.. 2.. Foreldre forteller.. Om cerebral parese.. 1 Hva er cerebral parese?.. 3 Forekomst av cerebral parese.. 4 Årsaker.. 5 Om sentralnervesystemet.. 6.. Hjernens styring av motorikken.. 7 Motoriske forstyrrelser.. 8 Inndeling i typer.. 9 Motoriske symptomer og vansker.. 10 Ortopediske operasjoner - hvordan forberede seg.. 11 Ganganalyse.. 12 Medikamentell behandling.. 13 Ulike behandlingsmetoder.. 14 Kognitive symptomer og vansker.. 15 Ordforklaringer.. 4.. Støtteordninger og tiltak.. 5.. Hjelpemidler.. 6.. Barnehage og skole.. 7.. Å bli 18 år.. 8.. Møteplasser, fritid og ferie.. Til foreldre - fra foreldre, en nyttebok.. I 1843 beskrev den engelske legen W.. S.. Little en motorisk forstyrrelse man kunne se hos barn etter en for tidlig eller vanskelig fødsel.. Han mente at årsaken til skaden også kunne skyldes forhold før fødselen.. Tilstanden ble kalt Morbus Little, og er det som i dag kalles spastisk diplegi.. Sigmund Freud, som er mest kjent for psykoanalysen, mente at  ...   og skolevesen.. Noen måneder senere, 23.. februar 1950, ble Foreningen til bekjempelse av Cerebral Barneparese stiftet i Oslo.. I løpet av få år hadde foreningen bygd opp institusjoner som ga tilbud til barna mange steder i landet.. For mange barn betydde det at de tilbrakte store deler av barndommen i institusjoner sammen med andre barn med cerebral parese.. Fra slutten av 60-tallet endret omsorgen for funksjonshemmede barn seg.. Gradvis ble det mer vanlig at barna skulle bo hjemme og at ansvaret for tilbudene skulle desentraliseres.. Barna våre er i dag mer eller mindre integrert lokalt i skole og fritid.. Det er kommunale instanser som skal sørge for at de får dekket sine individuelle behov i samarbeid med fylkeskommunale, regionale og statlige instanser.. Som foreldre ser vi fordeler og ulemper med både lokal og sentralisert omsorg, integrering og segregering.. Ett er sikkert.. :.. Våre barn har rettigheter og muligheter som ikke fantes for bare noen år siden.. CP-foreningens historie.. Forrige side.. Neste side..

    Original link path: /index.asp?id=38720
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: I Norge har omtrent to barn per 1000 fødte cerebral parese.. Med cirka 60 000 fødsler årlig, blir det 120 som får diagnosen, og mer enn 2000 barn og unge under 20 år som har CP.. Dette antallet har vært relativt stabilt i de årene forekomst av cerebral parese er blitt registrert.. På 60- og 70-tallet var det en forbigående nedgang i forekomsten på grunn av bedret omsorg rundt svangerskap og fødsel.. Et viktig eksempel er  ...   i blodet.. Dersom de ble gravide med et barn som hadde blodtype rhesus pluss , kunne disse antistoffene skade barnet og blant annet føre til cerebral parese.. Dette blir i dag overvåket og behandlet.. Utover i 80- og 90-åra førte utviklingen av nyfødtmedisinen til at flere små, nyfødte overlevde.. Risikoen for at nyfødte skal utvikle cerebral parese, er mye større for barn som er spesielt små, enten det skyldes for tidlig fødsel eller underernæring i fosterlivet..

    Original link path: /index.asp?id=38721
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Årsakene til at barnet får cerebral parese deles i.. - prenatale årsaker, betyr før fødselen.. - perinatale årsaker, betyr under fødselen og i nyfødtperioden.. - postnatale årsaker, betyr etter fødsel og nyfødtperiode.. Prenatal.. Mer enn 60 % av alle som har cerebral parese er født til termin og har normal fødselsvekt.. De fleste av dem, rundt 80 %, har skaden før fødselen, altså prenatalt.. Årsaker kan være:.. Misdannelser i hjernen.. Feil i arvestoffet (kromosomfeil).. Infeksjoner hos mor under graviditeten som toxoplasmose, røde hunder, cytomegali-virus eller herpes.. (Men de fleste mødre som har hatt infeksjoner i svangerskapet får friske barn.. ).. Ioniserende stråler.. Ulike giftstoffer, for eksempel alkohol.. Forstyrrelser i  ...   hjernen ved en lang og hard fødsel eller på grunn av andre komplikasjoner under fødselen.. For tidlig fødsel medfører økt risiko for at barnet skal få CP.. Risikoen øker jo mindre barnet er ved fødselen.. Den umodne hjernen er mer sårbar for ugunstige påvirkninger enn hjernen hos fullbårne.. Oksygenforsyningen kan være forstyrret på grunn av umodenhet i hjerte og lunger.. Regulering av blodtrykket i hjernen er ikke ferdig utviklet, slik at det kan forekomme både for høyt og for lavt trykk.. Oksygenmangel og blødninger er de vanligste årsakene til CP hos premature.. Postnatal.. Sjeldne årsaker som forårsaker cerebral parese i de første leveårene:.. Hjernebetennelser.. Hjerneblødninger.. Blodpropper.. Ytre skader.. Nærdrukning..

    Original link path: /index.asp?id=38722
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hjernens oppbygging:.. To hemisfærer.. Hjernebark.. Grå substans = Basalgangliene.. Hvit substans = Pyramidebanen.. Thalamus.. Ventriklene.. Lillehjernen.. Den forlengede marg..

    Original link path: /index.asp?id=38723
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Alle viljestyrte bevegelser starter i hjernebarken, i det såkalte motoriske kortex.. Impulsene fra hjernebarken påvirkes og styres av signaler fra andre deler av hjernen før beskjeden om bevegelse går ut til muskelen.. Særlig tre systemer samarbeider om denne styringen.. Pyramidebanene.. Basalganglieløkken, også kalt det ekstrapyramidale system.. Lillehjerneløkken.. Disse strukturene er også viktige for oppfattelse, bearbeidelse og reaksjon på mange andre impulser, for eksempel ulike stimuli fra sanseapparatet.. Skader i disse delene av hjernen kan gi sammensatte funksjonsforstyrrelser.. Viljestyrte bevegelser har utgangspunkt i hjernebarken, og sendes gjennom pyramidebanene videre til ryggmargen.. Pyramidebanene består av lange nerveceller som danner to vifteformede bunter.. Disse nervebuntene passerer like ved hulrommene, ventriklene, midt inne i hjernen.. På fagspråket heter det at de ligger periventrikulært.. Pyramidebanens nerveceller går ikke direkte til musklene.. I ryggmargen ligger andre nerveceller som overtar signalene og fører dem videre.. I disse nervekryssene kommer signaler fra andre systemer til og regulerer impulsen før den når muskelcellen.. I pyramidebanene går det signaler både til og fra hjernen.. Impulsene fra sanseapparatet går gjennom pyramidebanene til hjernen.. Før signalene forlater hjernebarken  ...   mot musklene.. Dette kalles basalganglieløkken.. Disse kjernene påvirker muskeltonus, hastighet og rytme for bevegelsen.. De er også med og styrer igangsetting og avslutning av bevegelsen.. Basalgangliene og pyramidebanene ligger like ved hverandre, nær de væskefylte hulrommene i hjernen, ventriklene.. Svært mange nervesignaler passerer gjennom dette området på veg til og fra hjernen.. Blødninger i ventriklene og oksygenmangel kan føre til hjerneskade i dette området og gi sammensatte symptomer.. Lillehjernen mottar og bearbeider informasjon fra hud, ledd, muskler, syn og balanseorgan.. Den gir signaler videre til blant annet hjernebarken om når bevegelsen skal starte og stoppe, om retning og kraft.. En hånd som skal gripe en gjenstand, kan, uten hjelp av lillehjernen, for eksempel bevege seg mot målet og forbi, inntil det øvrige sanseapparatet registrer feilen og korrigerer bevegelsen.. En slik bevegelse krever også koordinasjon (i tid, retning og kraft) av musklene som bøyer og strekker leddene i fingre, hånd og arm i forhold til kroppens stilling og bevegelse.. (Aagaard, Cerebral parese hos barn, Torshov kompetansesenter, 1999).. Lillehjernen sørger for at bevegelsene er treffsikre, smidige, jevne og veltilpasset..

    Original link path: /index.asp?id=38724
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ved cerebral parese får musklene gal informasjon fra nervesystemet.. Det gir ulike forstyrrelser av motorikken som kan forekomme alene eller i kombinasjoner.. Spastisitet.. Spastisitet er forhøyet muskelspennig eller tonus.. Det fører til stive bevegelser og motstand hvis man for eksempel forsøker å flytte benet eller rette ut armen for barnet.. Ved spastisitet er muskelspenningen forhøyet ved (forsøk på) bevegelse, og redusert, hypoton, i hvile.. Spastisitet skyldes skade i pyramidebanene.. Rigiditet.. Rigiditet betyr stivhet, og gir økt muskelspenning både i bevegelse og hvile.. Skaden kan være i en av basalgangliene eller i lillehjernen.. Dystoni.. Ved dystoni er det også forstyrrelse av muskelspenningen, enten for høy eller for lav spenning, eller veksling mellom for høy og for lav spenning,  ...   ufrivillige bevegelser i armer, bein, ansikt, kjeve eller tunge.. Ofte har barnet også atetose, altså choreoatetose.. Skaden sitter sannsynligvis i basalgangliene.. Dyskinesi.. Dyskinesi er en samlebetegnelse.. Barn med dyskinetisk cerebral parese har dystoni, atetose eller choreatiske bevegelser, eller en kombinasjon av disse symptomene.. Ataksi.. Ataksi er en forstyrrelse i avpasningen av bevegelsen.. Unormal kraft, rytme og nøyaktighet.. Skaden sitter i lillehjernen eller i banene som fører til eller fra lillehjernen.. Tremor.. Vi finner to typer tremor, eller skjelving, posisjonstremor og intensjonstremor.. Ved posisjonstremor vil kroppsdelen, for eksempel armen, skjelve når barnet holder den i en stilling.. Skaden er i basalgangliene.. Ved intensjonstremor ser man skjelving når barnet gjør en målrettet bevegelse.. Dette skyldes en skade i lillehjernen..

    Original link path: /index.asp?id=38725
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Cerebral parese deles inn i typer etter hvilke motoriske symptomer barnet har og hvilke deler av kroppen skaden omfatter.. Det er tre hovedtyper av bevegelsesforstyrrelse: spastisk, dyskinetisk og ataktisk.. Inndelingen etter hvilke kroppsdeler som er affisert er hemiplegi, diplegi og kvadriplegi.. Ved hemiplegi er halve kroppen, enten høyre eller venstre side, berørt.. Ved diplegi viser skaden seg på begge sider av kroppen, og beina er mer hemmet enn armene.. Kvadriplegi betyr at alle kroppens lemmer er berørt, armene mer enn beina.. Spastisk cerebral parese er vanligst og mellom 70 og 85 % har denne formen.. 10-20 % har dyskinesi, og færre enn 10 % har ataksi.. Det er til en viss grad sammenheng mellom de motoriske symptomene (typen CP) og de andre funksjonsforstyrrelsene barnet har.. Den tradisjonelle måten å dele inn cerebral parese tar ikke hensyn til de øvrige symptomene hjerneskaden fører til, og den sier lite om hvordan barnet vil fungere for eksempel mentalt og sosialt.. Det at diagnosesystemet bare tar utgangspunkt i fysiske / motoriske forhold, medfører også at behandling, trening og stimulering av motoriske ferdigheter blir prioritert uforholdmessig høyt i oppfølgingen av mange barn.. Undersøkelser blant voksne med CP viser at de største hindringene for å fungere godt, er økt trettbarhet og problemer med sansebearbeidelse og andre kognitive funksjoner.. Denne nye kunnskapen må få konsekvenser for hvordan dagens og morgendagens CP-barn skal følges opp.. Spastisk diplegi.. Spastisk diplegi er den vanligste form for cerebral parese.. 40-45 % av alle med CP har denne formen.. 75 % av dem med spastisk diplegi er premature.. De for tidlig fødte er særlig utsatt for blødninger i ventriklene og ventrikkelhinnen.. Områdene ved siden av ventriklene, hvor pyramidebanen og basalgangliene ligger, kan skades av disse blødningene.. Disse områdene er også ekstra sårbare for oksygenmangel.. Det kan være vanskelig å stille diagnosen tidlig fordi mange av barna ikke utvikler spastisiteten før det har gått flere måneder, inntil et år.. Barna kan være slappe eller vekselvis slappe og stive, og har forsinket motorisk utvikling.. Ved spastisk diplegi er både armer og bein berørt, beina mer enn armene.. Ofte er en kroppshalvdel mer berørt enn den andre.. I tillegg til den økte muskelspenningen (spastisiteten) sees nedsatt tempo ved bevegelse og vansker med å koordinere de ulike delene av bevegelsen.. Gradering av spastisk diplegi.. :.. Lett: Har gangfunksjon uten hjelpemidler i dagliglivet.. Moderat: Har gangfunksjon avhengig av hjelpemidler.. Alvorlig: Rullestolbruker.. 15 % av barn med spastisk diplegi defineres som mentalt retarderte, og svært mange har såkalte skjeve evneprofiler.. De har ofte vansker knyttet til synet og bearbeidelse av syns- og andre sanseinntrykk.. Mange har svekket lengdevekst.. Noen barn med spastisk diplegi har i tillegg ataksi, epilepsi, talevansker eller hydrocefalus.. (Hydrocefalus, eller vannhode skyldes at væsken i hjernens hulrom ikke får tømt seg.. Se 3.. 9).. Spastisk hemiplegi.. Hemiplegi utgjør mellom 25 % og 40 % av alle som har CP.. Cirka en fjerdedel av barna er premature.. Spastisk hemiplegi er en skade som berører arm og bein enten på høyre eller venstre side.. Armen er oftest mer berørt enn beinet, og bevegelsesvanskene er som regel størst lengst fra kroppen (hånd, håndledd, underarm).. Noen har lammelser i halve ansiktet også.. Alle lærer å gå, noen med hjelpemidler.. Gradering.. Lett: Bruker berørte hånd relativt mye.. Moderat: Bruker berørte  ...   diplegi.. Begge armer + et bein: Kan være hemiplegi på begge sider, hvor hemiplegien ikke synes på det gode beinet.. Dyskinetisk cerebral parese utgjør mellom 10 og 20 % av all cerebral parese.. De fleste barna er fullbårne, og skaden skyldes ofte forhold under fødselen.. Skaden sitter i basalgangliene.. Det er to hovedtyper, dystoni og atetose eller choreoatetose.. Disse kan forekomme i kombinasjon, også kombinert med spastiske symptomer.. Alle muskler kan være affisert, inklusive tale og svelg.. Ved dystoni sees for høy eller for lav muskeltonus.. Noen barn er bare hypertone.. De har stramme, spente muskler hele tiden, såkalt rigid cerebral parese.. Andre barn har bare hypotoni, det vil si at de er slappe hele tiden.. Dette kalles aton cerebral parese.. Disse to tilstandene er sjeldne.. Tonusveksling, hypertoni i hvile som veksler med hypertoni ved forsøk på bevegelse, utgjør derimot cirka 10 % av all CP.. Grad av økt tonus kan påvirke prognosen, høy tonus medfører vanligvis større vansker med å utvikle viljestyrte bevegelser.. Noen har dystoni, det vil si få, stive bevegelser.. Noen har choreatiske, det vil si raske, rykkvise ufrivillige bevegelser.. Noen har atetotiske, det vil si langsomme, vridende ufrivillige bevegelser.. Noen har begge deler, det vil si choreoatetose.. Disse barna er ofte svært fysisk funksjonshemmet samtidig som de er normalt begavet.. Noen er imidlertid mentalt retarderte.. Ofte har de lite talespråk, og mange har hørseltap.. Dyskinesi forekommer i hemiplegisk form, det vil si i en kroppshalvdel.. Det kan være vanskelig å skille dyskinetisk CP og kvadriplegisk CP, men hos barn med dyskinesi ser vi tonusveksling.. Barn med dyskinesi utvikler ikke kontrakturer nettopp fordi tonusen veksler og påvirker både bøyemuskulatur og strekkemuskulatur.. Årsaker:.. Nesten dødelige fødselskomplikasjoner hos fullbårne.. Nesten dødelig drukning eller kvelning.. Arvelige tilstander.. Rhesusimmunisering (Ulik blodtype hos mor og barn, se over.. Ikke ved moderne svangerskapsovervåkning).. Blandingsformer.. Barn med dyskinetisk CP kan ha ulike kombinasjoner av disse symptomene også i kombinasjon med ulike typer spastisk og ataktisk (se under) CP.. Barna viser svært ulike typer bevegelseshemming/funksjonshemming.. Ataksi.. Barn med ataksi utgjør færre enn 10 % av alle med CP.. Skaden er knyttet til lillehjernen eller nervebaner som leder signaler til eller fra lillehjernen.. Ulike arvelig tilstander.. Misdannelser i lillehjernen eller banene knyttet til lillehjernen.. Blødning i lillehjernen hos svært små premature.. Infeksjoner.. Forgiftninger.. Bestråling.. Skader.. Barn med ataksi har alltid lav muskeltonus, nedsatt balanse, dårlig koordinasjon og tremor.. Hos noen ser man også redusert presisjon og rytme i bevegelsene.. Barna har ofte symptomer fra alle ekstremitetene.. Noen har mest symptomer fra beina, ataktisk diplegi.. Barna har forsinket motorisk utvikling, men lærer etter hvert å gå.. For mange er det mulig å lære å kontrollere bevegelsesmønsteret, men det krever mye trening og tar mye krefter.. En ser derfor ofte at symptomene er mest utpreget mens barna er små, dersom de er redusert pga av tretthet eller sykdom.. Hos voksne vil muligheten til å kontrollere bevegelsene også avta ved sykdom, under rus eller ved alderdomssvekkelse.. Andre symptomer ved ataktisk CP kan være talevansker, mental retardasjon, epilepsi og synsproblemer.. Lett: Manglende koordinering og nedsatt tempo.. Moderat: Avhengig av rullestol.. Alvorlig: Avhengig av rullestol og å bli matet.. Ved ataksi er det viktig med bred utredning for å utelukke alvorlige sykdommer som tumor i bakre skallegrop, stoffskiftesykdom og andre arvelige sykdommer..

    Original link path: /index.asp?id=38726
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Barn med cerebral parese kan ha svært mange ulike symptomer og vansker.. Flere av symptomene påvirker hverandre.. Utredning og behandling kan være svært sammensatt og kompleks og ulike fagfolk må derfor samarbeide.. Mange foreldre opplever at det kan være vanskelig å få rette instans til å ta fatt i enkelte problemstillinger.. Hvem som har ansvar for hva, og hvordan samarbeidsforholdene mellom de ulike instansene skal være, er omtalt i kapitel 4.. 2.. Erfaringsmessig fungerer ikke alltid systemet etter hensikten.. Da må foreldre bruke de enkeltpersonene de har tillit til i systemet, eller selv kontakte for eksempel 2.. eller 3.. linjetjenesten (forklaring på hva 1.. , 2.. , 3.. og 4.. linje er, se.. kapittel 4.. ).. Ved viktige avgjørelser, for eksempel før en operasjon, er det lurt å få en annen fagperson/lege/ortoped til å foreta en uavhengig vurdering.. Dette kalles second opinion og er en rettighet som er hjemlet i Lov om Pasientrettigheter 2-3.. Dersom en ber om second opinion hos spesialister i private helseinstitusjoner, må en betale selv, for eksempel på Volvat.. I det offentlige helsevesenet har en rett til èn fornyet vurdering.. For å finne aktuelle fagpersoner som kan foreta ny vurdering, er det lurt å snakke med andre foreldre.. Mange av de foreldrene vi har snakket med har gitt uttrykk for at de får forholdsvis god hjelp til utreding og oppfølging av forhold som ligger innenfor medisinen.. Når det gjelder kognitive og psykososiale forhold (som skolen og PP-tjenesten har ansvar for) er det mindre automatikk i oppfølgingen, og foreldrene må stå på mer selv for at problemstillinger blir tatt på alvor.. Forstyrrelse av muskeltonus.. Forstyrrelse i muskeltonus hindrer en god holdning i kroppen og bevegelsen, og kan føre til feilstillinger i leddene.. Ved spastisk CP er muskeltonusen høyere i noen muskelgrupper enn i andre.. Barn med spastisk CP har ofte de samme feilstillinger, slik at en ser typiske holdningsfeil hos de ulike CP-typene.. For eksempel har barn med hemiplegi mer eller mindre bøy i albu og håndledd, barn med diplegi har spissfot og ben som krysser hverandre.. Ved tonusveksling utvikler ikke barna feilstillinger fordi tonus varierer.. Feilstillinger, kontrakturer og skoliose.. Barn med CP kan utvikle feilstillinger i leddene i alle deler av kroppen.. Det er vanlig med feilstillinger i leddene i arm/hånd og hofte/bein/fot og også bekken og ryggrad.. Uten behandling vil de stramme musklene, som drar leddet ut av normal stilling, bli gradvis kortere.. Det utvikles en kontraktur, og leddet kan ikke beveges til normalstilling selv med makt.. En spesiell feilstilling kalles skoliose.. Det betyr at ryggraden får s-form, og ryggen ser skjev ut.. Ved feilstillinger i ledd og rygg, kan tilpasning av ulike skinner hjelpe.. Regelmessig kontroll hos en ortopedisk kirurg er også en viktig oppfølging.. Barn som har en gangfunksjon kan gjennomgå en ganganalyse for å kartlegge eventuelle ortopediske inngrep som kan bedre gangfunksjonen.. NB! Det er viktig å registrere røde merker ved bruk av ulike skinner.. Barnet kan ikke alltid si ifra om skinnene ikke passer.. Det er ikke lett for barnet å gi beskjed om skoene er for trange, eller om en tå ligger bøyd oppover eller nedover i skoen.. Beinlengdeforskjell.. Beinlengdeforskjell er vanligst hos barn med hemiplegi, men forekommer også ellers.. Det kan skyldes både spastisitet og nedsatt stimulering i det affiserte beinet, og forstyrret aktivitet i vekstsonene i knoklene.. Noen barn får beinlengdeforskjell etter ortopediske operasjoner.. Kortvoksthet.. Barn med CP er gjennomsnittlig kortere enn andre barn.. Det kan skyldes flere forhold.. Hjerneskaden i seg selv kan føre til redusert lengdevekst.. Manglende eller redusert gangfunksjon kan ha betydning, og spisevansker og ernæringsmessige forhold virker inn.. En eventuell kortvoksthet bør utredes ved 10 års-alderen, for å vurdere tilskudd av veksthormoner.. Ta kontakt med barnets lege, eller barnehabiliteringen, for videre undersøkelse.. Ved en undersøkelse blir det blant annet tatt røntgenbilde av venstre håndledd for bestemmelse av skjelettalder og antagelse av slutthøyde.. Foreldrenes høyde, samt eventuell mangel på veksthormoner blir også kartlagt.. Behandling med veksthormoner gir ikke en garantert økning på den endelige høyden, men for mange vil det være en god hjelp.. Trykksår.. Trykksår kan bli et problem om du ikke passer på hvordan barnet ditt sitter.. Sjekk pute i rullestol og andre sittemøbler, slik at barnet unngår å bli sår/få vondt i rompa.. Sårhet kan også forekomme hvis barnet ligger i kun én stilling hele natten.. Problemet behøver ikke være direkte trykksår, men det kan dannes sår/blemmer på grunn av dårlig blodsirkulasjon/blodomløpet i seg selv.. Problemet er ofte at barna ikke registrerer når det begynner å bli sår, fordi det ikke kjenner det.. Du  ...   sover.. Vannhode (hydrocefalus.. Årsaken til at noen får hydrocefalus er spinalvæske som hoper seg opp i hjernens hulrom (ventriklene) og ikke dreneres som den skal.. Hydrocefalus kjennetegnes de første levedagene i form av økende omkrets på hodet.. Andre kan få symptomer senere i form av hodepine og redusert oppmerksomhet.. Hydrocefalus behandles ofte med å operere inn en shunt, det vil si et rør som drenerer overflødig spinalvæske fra hodet til hjertet eller bukhulen, hvor den forsvinner av seg selv.. Enkelte kan ha den samme shunten i mange år.. Andre må stadig skifte den, fordi den går tett.. Symptomer på sviktende shunt er endring av stemningsleie, plutselig hodepine, dårligere synsfunksjon og oppkast.. Som et alternativ til shunt kan det lages et hull ut fra tredje ventrikkel.. Du kan finne ut mer om hydrocefalus på:.. ryggmargsbrokk.. org.. Syn/ hørsel.. Mange av barna med CP har syns- og hørselsforstyrrelser.. Det er vanlig at barna skjeler.. Skjeling er problemer med øynenes motorikk.. Behandling med lapp på øynene vekselvis, bruk av briller og operative inngrep er vanlige behandlingsformer.. Problemer med synet kan også skyldes forandringer i selve øyet, i synsbanene eller i bakre områder av hjernen der synsinntrykkene tolkes.. Det bør være regelmessig oppfølging hos øyespesialist.. Hørselsproblemer kan også forekomme.. Ved forsinket tale- og språkutvikling skal alltid hørselen undersøkes av spesialist.. Operative inngrep kan bedre på en hørselsproblematikk.. Du kan få solbriller med samme brillestyrke som det barnets vanlige briller har.. Tissing/bærsing.. En spastisk eller overaktiv urinblære kan være et problem for mange av barna.. Selv om barnet har blærekontroll, er det lite som skal til (ekstra full blære, fysiske anstrengelser, latter, smerte, psykisk påkjenninger) før blæra reagerer ekstra sterkt og tømmer seg spontant.. Ved store problemer med ufrivillig vannlating, kan det gjøres en måling av trykket inne i blæra (cystometri).. Ofte vil barnet bevege seg/bli urolig, og dermed vise at det må tisse selv om barnet ikke kjenner det selv.. Det blir derfor viktig å få til gode dorutiner for å avvende barnet med bleie, og for å kunne kontrollere vannlatingen.. Det kan være lurt å ta barnet med på toalettet ved faste klokkeslett eller før faste aktiviteter (i barnehage og skole).. Tisseflaske kan være kjekt å ha med på tur, ofte er det vanskelig med tilgang til tilrettelagte toaletter.. Portapotti er et toalett du kan ha med deg i bilen, båten, på hytta eller andre steder.. Dette fåes kjøpt i rørleggerforretninger.. Det finnes ulike hjelpemidler i forhold til inkontinens.. En bandasjist har ofte bedre kompetanse enn apoteket.. Husk sota glass i vinduene på trygdebilen.. Da slipper du innsyn ved personlig stell.. Ved ufrivillig vannlating kan medisinen Detrusitol hjelpe.. Medisinen finnes i flere styrker.. Mange barn med CP har hard avføring.. En årsak kan være at barna er mindre fysisk aktive enn andre barn, og at også bevegelsene i tykktarmen er mindre aktiv.. For å forhindre hard avføring bør barnet spise grovt brød og drikke rikelig med væske, særlig vann.. Barnet kan også gis Laktolose (ca.. 10 ml.. daglig) som gir større væskeinnhold i avføringen, slik at den ikke blir hard.. Har det samlet seg mye og hard avføring over tid bør det vurderes å tømmes med klyster.. Svisker, dadler, rosiner og maltekstrakt kan ha god virkning på hard avføring.. Babymassasje og massere fra navlen i sirkler, større og større i retning med sola, kan også hjelpe.. Tenner.. En del av barna får problemer med tennene.. Både tannstilling, kjeveutvikling, munnslimhinnen og spyttsekresjonen kan bli påvirket i ulik grad.. Videre vil ulike medisiner kunne føre til reaksjoner i tannkjøttet og tanndefekter.. Slapp munnmusklatur kan gi avvik i tannstillingen og problemer med å holde tennene rene.. Noen syns det er vanskelig å forholde seg til skoletannlegen, som ofte har liten erfaring med funksjonshemmede barn.. Du kan derfor bytte tannlege.. Spør andre foreldre eller CP-foreningens lokallag om tips til tannlege.. På grunn av vansker med tannpleien kan du be om oftere kontroll hos tannlegen for barnet ditt, gjerne tre - fire ganger per år.. TIPS:.. Har barnet problemer med å forholde seg rolig hos tannlegen, eller problemer med å holde munnen åpen, kan undersøkelsen gjøres i narkose.. Spør tannpleieren om råd til den daglige tannpleien.. Det finnes ulike hjelpemidler, blant annet spesielle børster, skaftfortykkere, spyleapparat med en oppløsning av klorhexidin og fluorskylling.. Elektrisk tannbørste gjør at flere av barna klarer tannpussen selv.. Ved spesielle tannproblemer kan du ta kontakt med tannhelsekompetansesenteret for sjeldne medisinske tilstander (TAKO-senteret).. De er en del av Lovisenberg Diakonale sykehus.. TAKO-senteret kan gi veiledning og råd i forhold til barnets tannpleie;.. lds.. E-post:.. tako@tako.. Telefon: 23225949..

    Original link path: /index.asp?id=38727
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ulike undersøkelser.. CT.. : Computertomografi.. En avansert form for røntgenfotografering.. I motsetning til vanlig røntgenundersøkelse, så er selve røntgenrøret og detektorer som måler røntgenstråling i kontinuerlig bevegelse rundt pasienten.. CT brukes for eksempel til undersøkelse av sentralnervesystemet for å kartlegge en eventuell hjerneskade.. Pasienten ligger på et bord og blir kjørt inn i en trommel.. EEG.. : Elektroencephalografi.. EEG brukes for å finne ut om det er noe galt med den elektriske aktiviteten i hjernen.. For eksempel ved kartlegging av epilepsi.. En EEG-prøve blir gjennomført ved at det blir festet elektroder forskjellige steder utenpå hodet.. Elektrodene fanger opp de elektriske impulsene som videreføres gjennom ledninger til en maskin der aktiviteten registreres.. MR.. : Magnetresonanstomografi.. En måte å ta bilde av kroppens organer/skjelett på.. Den kroppsdelen som skal avbildes blir lagt i et magnetfelt.. Undersøkelsen brukes spesielt ved plager fra muskler og ledd, og ulike sykdommer i hjernen og ryggmargen.. Andre ord:.. Abduktor.. : Muskel som beveger en kroppsdel ut fra kroppens midtlinje.. Abduksjon.. : Bevegelsesretning når en arm eller ben føres ut  ...   å flytte muskler på begge lårene.. Dysartri.. : Uttalevansker som skyldes perifere eller sentrale motoriske forstyrrelser i taleorganene.. Dysgenesi.. : Redusert eller avvikende dannelser av et organ eller en struktur.. Ekstensjon.. : Muskelkontraksjon som strekker/retter en kroppsdel.. Eksotropi.. : Innoverskjeling.. Epikrise.. : En skriftlig oppsummering av sykdomsstatus, sykdommens årsak, utvikling, behandling og plan for videre behandling.. En epikrise er arkivert som et dokument i en pasientjournal.. Exotropi:.. Utoverskjeling.. Femur.. : Lårbeinet.. Fleksjon.. : Muskelkontraksjon som bøyer en kroppsdel.. Grice arthrodese.. : Avstiving av fotroten.. Hoftesubluksasjon.. : Tilstand der lårbenets leddkule er delvis ute av ledd i forhold til hoftebeinet.. Kontraktur.. : Sammentrekning av muskel/sener/kapsel som fører til at leddet står i feilstilling.. Kan rettes opp til normal utgangsstilling.. Osteotomi:.. Overskjæring av knokkel for oppretting av feilstilling, eventuelt forlenge/forkorte en knokkel.. Scoliose.. : Skjevhet i ryggen til en av sidene.. Senetransposisjon.. : Seneflytting hvor den nederste enden av senen løsnes og flyttes et annet sted.. Tenotomi:.. Seneoverskjæring.. Gjøres for eksempel ved stramme hofter og knær.. Tonus.. : Spenningsgrad i musklatur.. (Hypotonus=lavere enn normalt.. Hypertous=forøket)..

    Original link path: /index.asp?id=38732
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: 1 Barnehagen.. 2 Barneskolen.. 3 Ungdomskolen.. 4 Videregående skole.. Å søke barnehageplass er for mange foreldre et stort steg å ta.. Når barnet i tillegg er funksjonshemmet, vil det surre mange spørsmål og tanker rundt oppe i hodet.. Heldigvis finnes det rettigheter slik at de fleste får barnehageplass når behovet er tilstede.. Lov om barnehager (barnehageloven) 9: Barn med funksjonshemming.. Barn med funksjonshemming skal ha prioritet ved opptak, dersom barnet etter sakkyndig vurdering er funnet å kunne ha nytte av opphold i barnehage.. Den sakkyndige vurderingen skal foretas i samarbeid med den eller de som har foreldreansvaret.. Den eller de som har foreldreansvaret avgjør endelig om barnet kan ha nytte av oppholdet.. Kommunen har ansvaret for at barn med funksjonshemming får plass i barnehage.. Hvilke rettigheter har du?.. Kommunen skal sørge for at funksjonshemmede barn får et barnehagetilbud hvis foreldrene ønsker dette.. Funksjonshemmede barn går foran andre søkere ved opptak, hvis de kan ha særlig nytte av å være i barnehage.. Barnet ditt kan også få et ekstra år i barnehagen om du ønsker utsatt skolestart.. Dette skjer da etter sakkyndig vurdering og med ditt samtykke.. Pass på at eventuelt utsatt skolestart fattes som enkeltvedtak.. Om ikke kan du oppleve at kommunen ikke vil betale for det tiende skoleåret.. For mange av barna vil det være nødvendig med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.. Retten til dette står omtalt i opplæringsloven 5.. Opplæringsloven 5-7: Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder.. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp.. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgivning.. Hjelpa kan knytas til barnehager, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak.. Hjelpa kan og givast av den pedagogisk- psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.. Som forelder kan du tilbys rådgivning.. Barnet ditt kan ha rett på spesialpedagogisk hjelp.. Denne hjelpen gis oftest i barnehage, men kan også gis i hjemmet.. Hvordan søker du?.. Når du skal søke opptak til barnehageplass, kan du ta kontakt med barnehageavdelingen i kommunen din.. Du bør få en sakkyndig til å hjelpe deg med å begrunne søknaden.. En sakkyndig er en person eller instans som har hatt med barnet å gjøre fra det ble født eller fra barnet fikk diagnosen (lege, PPT, barnehabilitering osv).. Du må søke om spesialpedagogisk hjelp på eget skjema.. En fagperson/sakkyndig hjelper deg.. Barn som får spesialpedagogisk hjelp får dette i form av et enkeltvedtak.. Du kan derfor anke vedtaket, om du mener det spesialpedagogiske tilbudet ikke er tilstrekkelig.. Erfaring fra en mamma:.. Da sønnen vår begynte i barnehagen, fikk han spesialpedagog fra første stund.. Vi hadde gjentatte ganger spurt fagfolka på sykehuset og på Berg Gård om det var sannsynlig at han hadde andre skader enn de motoriske, og aldri fått svar.. Det nærmeste vi var kommet, var et forbeholdent nei: Han har jo så godt språk.. Likevel fikk han ekstra hjelp i barnehagen med sanseøvelser og språkstimulering og annen trening.. Det synes jeg var kjempeflott.. !.. Hva koster en barnehageplass?.. Ordinære utgifter, det vil si utgifter alle familier med barn i barnehage har, må foreldrene betale selv.. Enkelte kommuner kan gi redusert betaling på medisinsk grunnlag.. Sjekk hva som gjelder på ditt bosted.. Det skal derimot ikke tas betaling for de timene barnet får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.. Har du fått barnehageplass som avlastning etter lov om sosiale tjenester 4-2, skal ikke barnehagen koste deg noe.. Hvilke barnehagetilbud finnes?.. Det finnes ulike muligheter for barnehagetilbud til funksjonshemmede barn.. Tilbudene kan variere fra sted til sted.. Ta derfor kontakt med kommunen, eventuelt barnehabiliteringen, for å avklare hva som finnes der du bor.. Mulighetene er flere:.. Vanlig barnehageavdeling med eller uten økt bemanning.. Gruppe i vanlig barnehage, hvor barnetallet er nedsatt, eventuelt bemanningen økt fordi ett eller flere barn er funksjonshemmet.. Spesialgruppe hvor alle er funksjonshemmet, lokalisert i vanlig  ...   ulike sammenhenger.. Mye stillesitting, en kald kropp og særlig kalde føtter, kan være et problem.. Det er fornuftig å få til rutiner for å sjekke dette.. Barna sier ikke ifra selv når de blir kalde, så dette blir viktig å passe på fra personalets side.. Du bør gjøre deg opp noen tanker om hvor mye av barnets dag som skal bestå av trening - og opplæringssituasjoner.. Kanskje kan det bli for mye fokus på hva barnet ikke kan? Eller at barnet ikke har overskudd igjen etter barnehagetid? Samtidig er det godt for oss foreldre å bare være foreldre når barnet kommer hjem fra barnehagen.. Dette blir en avveining.. Det er lurt å informere hele personalet om barnets funksjonshemming.. Kanskje kan du informere dem på et personalmøte? Da treffer du alle og får sagt det du vil.. Samtidig får du svart på eventuelle spørsmål.. Du kan også informere om barnet ditt på et foreldremøte, eventuelt få en fagperson til å være med deg om du ønsker det.. Informasjon kan forhindre misforståelser og usikkerhet hos dem som er involvert rundt barnet.. Sjekkliste ved start i barnehage.. Før barnet begynner i barnehagen bør du, sammen med fagpersoner som kjenner barnet og representanter fra barnehagen, gå nøye igjennom de stedene og situasjonene som barnet vil måtte forholde seg til i løpet av dagen.. Det vil sannsynligvis være noen utfordringer i forhold til praktisk tilrettelegging som bør gjøres.. Skolenettet har utarbeidet en sjekkliste for bevegelseshemmede ved start i barnehage:.. http://www2.. skolenettet.. no/sto/sintefhefter/bevegelse/6.. html#62.. Område.. Aktuelt problem.. Mulig løsning.. Uteareal.. Trappetrinn, hellende terreng, k.. an ikke gå uten støtte.. Kjørerampe Kjøreskinner Rekkverk Ganghjelpemiddel Manuell rullestol El.. rullestol Transportvogn Spesialsykkel.. Lekeplass.. Sete på huskene og andre lekeapparater gir for lite støtte Umulig å gå med ganghjelpemiddel.. Må ha støtte i sandkassen.. Sittemulighet ute.. Spesialsete.. Planering, asfaltering av stier.. Lage sandkasse på bein for å kunne sitte med beina under hjørnesete for å komme ned på bakkenivå.. Benk i riktig høyde.. Inngangsparti.. Plass utenfor når døren åpnes uten å måtte rygge.. Dørterskel.. Grep på dørhåndtak.. Døren er tung.. Plass for oppbevaring av hjelpemidler til utendørs forflytning.. Trapper.. Lokaler på flere plan.. Skråplan.. Fjerne terskelen.. Ekstra eller nytt dørhåndtak.. Ringeklokke.. Automatisk døråpner.. Rekkverk, ramper dersom trappen har få trinn.. Trappeheis, vertikalløftende heis.. Ganger og korridorer.. Lange avstander.. Kan ikke gå uten støtte.. Garderobe.. Aktuelle rom nær hverandre.. Ganghjelpemiddel.. Manuell rullestol /El.. rullestol Rekkverk.. Lav montering, hensiktsmessig utforming.. Grupperom og lekerom.. Liten plass.. Trenger spesiell stol.. Rekker ikke inn på fellesbordet.. Færre barn.. Barnestol med tilpasningsmuligheter.. Lage en utskjæring i bordet ved barnets plass.. Toalett og stellerom.. Trenger ekstra støtte på potte eller toalett.. Toalettpapir er utenfor rekkevidde Kommer ikke inntil vasken Vasken er for høy Klarer ikke å åpne/lukke kranene Håndkle henger for høyt Barnet må stelles som et spedbarn Barnet bruker kateter.. Potte med støtte, pottestol.. Spesialsete over vanlig toalett.. Toalettstol.. Støttehåndtak Frittstående papirholder.. Fleksible rør Regulerbar vask Enhåndsbatteri med lang hendel og skåldesperre Lavmontert knagg Stellebenk - helst høyderegulerbar Plass for utstyr.. Trenger mer støtte Rekker ikke opp til knagger og egen hylle.. Egen stol i riktig høyde Senkes.. Belysning.. Uegnet belysning.. Ekstra belysning.. Det kan gis to sett med hjelpemidler til barnet - ett i barnehage/skole og ett i hjemmet, dersom det ikke er hensiktsmessig å bringe hjelpemiddelet med seg.. Forslag til hjelpemidler i barnehagen.. : Arbeidsstol, hvilestol, skråpute, madrass, ståstativ, vogn, manuell - og elektrisk rullestol, sykkel.. I forhold til spisesituasjonen vil det sannsynligvis også være behov for ulike tilrettelegginger.. Se kapitel 4: Oversikt over hjelpemiddelprodusenter og produkter.. Det er viktig at hjelpemidler blir fulgt opp regelmessig, slik at de passer i størrelse og i forhold til tiltenkt situasjon.. Få barnehagen til å lage en rutine på dette.. Tips.. Hos produsenten Tress (.. tress.. )finner du flere forslag til uteleke-apparater.. Blant annet en gravemaskin som funksjonshemmede kan ha i sandkasse..

    Original link path: /index.asp?id=38699
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: 1 Fra barnehabilitering til voksenhabilitering.. 2 Oversikt over støtteordninger:.. 3 Uføretrygd og arbeidsavklaring.. 4 Tilrettelegging og hjelp på arbeidsplassen.. 5 Videre studiemuligheter.. 6 Myndiggjøring eller umyndiggjøring.. 7 Bolig.. 8 Førerkort og bil.. 9 Venner og fritid.. 10 Seksualitet.. 11 CP - en tilstand som ikke forverres?.. 12 Sunnaas sykehus - vurdering for voksne med CP.. 13 ”Du må bli normalspesiell - hører du det!!”.. Voksenhabilitering er en spesialisttjeneste for de over 18 år som har medfødte eller tidlig oppståtte skader og funksjonshemminger.. Voksne har, på lik linje som barna, behov for tverrfaglig samarbeid på spesialistnivå.. I dag finnes det ingen automatikk eller rutiner for overføring fra barnehabilitering til voksenhabilitering.. Når barnet er 18 år skrives det ut fra barnehabiliteringen.. For å kunne ivareta et livsløpsperspektiv hos funksjonshemmede bør det være et nært samarbeid mellom barne- og voksenhabilitering.. Dette vil bidra til at 18 åringen selv  ...   skole/yrke og bo hos foreldre/eget sted er å utarbeide en individuell plan.. Se kapitel 4.. 5 om rettigheter og nytteverdi av ordningen.. Hvem kan henvise til voksenhabiliteringen?.. Enhver etat eller avdeling i kommunen etter samråding fra personen selv/foreldrene.. Andre avdelinger, etater, sykehus i 2.. linjetjenesten.. Initiativet kan også komme fra foreldre eller brukeren selv.. For forklaring på de ulike linjetjenestene, se.. På bakgrunn av henvisning kan første møte med voksenhabilitering være med bare bruker og eventuelt pårørende/foreldre for å finne ut på hvilke områder det ønskes hjelp til.. Det kan også inviteres til møte med de personer, avdelinger og etater som det ønskes hjelp i fra.. Aktuelle aktører ved siden av habiliteringstjenestene kan være helse og sosialenheten i kommunen, nav og pedagogiske tjenester (skole, voksenopplæring).. Det bør på møte utarbeides en tiltaksplan, en individuell plan og etablering av ansvarsgruppe, om det ikke finnes fra før..

    Original link path: /index.asp?id=38704
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221