www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Foreldreboken.. 7.. Å bli 18 år.. 13 ”Du må bli normalspesiell - hører du det!!”.. Til foreldre - fra foreldre.. 1.. Forord.. 2.. Foreldre forteller.. 3.. Om CP.. 4.. Støtteordninger og tiltak.. 5.. Hjelpemidler.. 6.. Barnehage og skole.. 1 Fra barnehabilitering til voksenhabilitering.. 2 Oversikt over støtteordninger:.. 3 Uføretrygd og arbeidsavklaring.. 4 Tilrettelegging og hjelp på arbeidsplassen.. 5 Videre studiemuligheter.. 6 Myndiggjøring eller umyndiggjøring.. 7 Bolig.. 8 Førerkort og bil.. 9 Venner og fritid.. 10 Seksualitet.. 11 CP - en tilstand som ikke forverres?.. 12 Sunnaas sykehus - vurdering for voksne med CP.. 8.. Møteplasser, fritid og ferie.. Til foreldre - fra foreldre, en nyttebok.. Funksjonshemmede har på lik linje med andre tanker og forventninger til det å bli 18 år.. Men de vil møte på helt andre utfordringer enn funksjonsfriske på sin vei fra barndom til voksenlivet.. Hvordan skal vi som foreldre kunne forberede dem på det? Hvilke tanker har egentlig unge voksne som sitt liv? Som foreldre har vi ikke muligheten til fullstendig å sette oss inn i livet og tankene til barna våre.. Det blir derfor viktig å videreformidle tanker og erfaringer om dette fra funksjonshemmede selv.. Mari Liljenstrøm, 28 år, forteller:.. Da jeg var liten, skulle jeg bli sykepleier, som mamma, ingen protesterte.. Dermed lærte jeg som barn at jeg kunne klare alt jeg satte meg fore.. En kan kanskje si at det er dumt å innprente et funksjonshemmet barn at det kan klare alt, fordi funksjonsnedsettelser tross alt innebærer en del begrensninger.. Men, la meg snu på flisa.. Hva hvis jeg ble oppdratt med altfor stort fokus på mine begrensninger, og så skulle møte voksenlivet med mye skepsis og langt fra noen tro på at alt er mulig.. Ville det gjøre meg bedre rusta til møtet med livets strabaser? Jeg har mine tvil.. Ikke det at den veien jeg har gått har vært lett.. Jeg har blitt kasta ut på dypt vann mer enn en gang, noe som har gjort meg både sint og lei meg.. Foreldrene mine har behandla meg tøft, og jeg vet at mer enn en person har rista på hodet over at jeg fikk både skjenn og straff som andre barn.. Men nettopp dette har fått meg dit jeg er i dag; som 28-åring bor jeg 15 mil fra foreldrene mine og kaller stedet for hjem.. Jeg ser familien mellom fem-seks ganger i året, noe jeg vil tro er ganske vanlig for folk på min alder hvis de ikke bor i umiddelbar nærhet av dem.. Jeg er arbeidsleder for mine egne personlige assistenter, og lever et like selvstendig liv som de fleste andre på dette stadiet i livet.. Barndommen og barneskoleårene husker jeg som gode.. Jeg hadde støttende folk rundt meg, og husker at jeg opplevde tilværelsen min som ganske trygg.. Da jeg gikk i tredje klasse, lærte jeg å gå.. Det var spennende å slå egne rekorder i antall skritt gang på gang.. Jeg har mange ganger tenkt på det som et slags privilegium å ha minner om å lære å gå.. Jeg gikk på barneskolen et sted vest i Oslo, med egen skoleassistent som var stabil gjennom seks år.. Til tross for at klassen hele tida sleit med mobbeproblematikk, var jeg ganske skåna fra det, etter det jeg kan huske.. Kanskje var det fordi mine klassekammerater så at jeg hadde folk rundt meg, og dermed ikke ble et lett mobbeoffer.. Nå i etterkant vet jeg at mamma sto i ganske harde kamper med både hjelpeapparatet og seg selv som ung mor til et sterkt funksjonshemmet barn.. Men det forsto ikke jeg da.. Det var ikke meninga heller.. Søsken.. Som 11-åring ble jeg storesøster for første gang.. Broren min, som nå er 16 år, og jeg har et godt forhold.. Det å ha ei funksjonshemma storesøster, har imidlertid prega han på godt og vondt.. Fram til han var seks år, bodde jeg hjemme, og det var ikke alltid like lett.. Han hadde kammerater som syntes det var skummelt å komme hjem til oss, på grunn av mitt språk og mine ufrivillige bevegelser.. Dette hadde sosiale konsekvenser for han.. Likevel vet jeg at han også har forsvart søstera si ute blant kammerater.. At det har kosta han litt, er ikke mye å lure på.. På en annen side har det vært en del morsomme opplevelser som vi har ledd av, og lært av, opp i gjennom oppveksten hans.. Da han var liten satt han en periode og holdt høyre handa med venstre når han spiste med bestikk mens han lot som om han skalv på samme måte som meg.. Det lo vi av, og det tror jeg var med på å lære han at mine problemer var noe han ikke måtte ta for alvorlig.. Det var en måte å ufarliggjøre hele situasjonen på.. Jeg tror at han har lært vel så mye om respekt av det, som han hadde gjort hvis han hadde blitt møtt med skjenn.. Han har fått erfare at det er mulig å både få til og oppleve mye på tross av at en har klare begrensninger, og at det er lov å spøke med det meste så lenge det ikke ligger noe ondskapsfullt bak.. Det er det viktigste jeg kan gi han, også i forhold til hans liv uavhengig av meg.. I dag gir han uttrykk for å ha et avslappa forhold til min funksjonshemming, og faller jeg eller velter noe, går han ikke av veien for å si: Å, Mari!! Ikke vær så hemma, da.. Han er blitt oppdratt med at jeg ikke skal tas altfor høytidelig, og det tror jeg vi har tjent på begge to.. Å bli tenåring.. For noen år siden fikk jeg en gjennomillustrert humorbok om en nevrotisk, usikker ung kvinne som skal starte sin karriere.. Hun føler seg veldig liten, og langt fra klar til å ta fatt i en stor og skremmende verden.. Den v har en prolog, der leseren føres tilbake til hovedpersonens barndom.. En busy far sender sin lille datter, foreløpig kun utstyrt med bamse og smokk, ut i livet mens han selv har en karriere å ta vare på.. Jenta løper hysterisk til sin mor: Mamma! Mamma! Han reiste fra meg! og mora reagerer med å bli like hysterisk: Du må ikke være så overfølsom! Du må bli normalspesiell! Hører du det?!.. Prologen minner ganske mye om de fire åra som gikk fra jeg var 13 til jeg var 17.. Det er en lang og kronglete vei fra det å føle at en bare er spesiell, til å mestre balansegangen så godt at en blir normalspesiell.. Det er ikke alltid like lett å balansere mellom det vanlige og det unike, og denne balansegangen har prega mye av livet mitt.. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan en skal opptre og leve så normalt som mulig og samtidig kjenne at en tar nok hensyn til de spesielle behovene en funksjonshemming medfører.. Mer enn en gang har denne balansegangen medført dilemmaer som kan bli ganske følelsesladde, og den berømte gyllne middelveien kunne føles ganske langt unna mange ganger.. Kanskje var det derfor jeg lo så jeg grein første gang jeg åpna denne boka: fordi dette muligens har vært målet mitt hele tida - å bli normalspesiell.. Jeg har imidlertid ikke alltid klart denne balansegangen like godt, og jeg har felt mange tårer og ropt mange ukvemsord på veien mot en voksen tilværelse.. Som tenåring kunne jeg mange ganger være sint så lenge at jeg til slutt glemte hva jeg var sint for.. Men jeg tror mye av det handla om oppgittheten over å ikke kontrollere situasjonen, en oppgitthet som enhver tenåring nok føler på kroppen i større eller mindre grad, men som jeg kanskje fikk en ganske stor dose av.. Jeg klarte sjelden eller aldri helt å tøyle følelsene mine.. Det ble mye bråk, og mye tårer, både hjemme og ute.. Det å skulle takle gryende tanker om at tilværelsen min alltid ville komme til å bli noe annerledes, i tillegg til det vanlige tenåringsopprøret, var tøft.. Jeg fikk ikke mange venner, og følte at verdenen min var knøttliten uten armslag i noen retning.. Mye venting på hva som skulle skje i en mye bedre framtid skapte stress.. Da jeg var 17, ble dette mønsteret brutt.. Jeg dro på folkehøgskole som integrerte funksjonshemmede og funksjonsfriske omtrent fifty-fifty.. Det var så godt å være på et sted der jeg ikke skilte meg ut.. De to åra på Lundheim var tidvis tøffe på sin måte de også, men jeg fikk i alle fall to år å utvikle meg på, der annerledeshet på grunn av funksjonshemming ble satt i bakgrunnen til fordel for tilhørighet og felles aktiviteter.. Der begynte min vei ut av redet , og starten på en kronglete, men begivenhetsrik, vei mot voksenlivet.. Etter enda to år, som var de resterende jeg hadde igjen på videregående i Skien, dro jeg til Oslo for å starte studenttilværelsen der.. Jeg var 21 år og trodde jeg hadde forsona meg med situasjonen som funksjonshemma.. Radikal hadde jeg også lyst til å være, så jeg kom fram til at det å ha blitt funksjonshemma var det beste som kunne hendt meg.. Lykkelig og funksjonshemma sto det i opp til flere intervjuer jeg fikk være med på.. Jeg trodde på det selv også.. Det var en slags befriende protest i det.. Jeg kunne føle medlidende blikk fra velmenende folk som ikke kjente meg, og tenkte søren heller.. Jeg er faktisk glad for å være som jeg er.. Da har de ingenting å synes synd på meg for.. Jeg tror jeg lærte mye av denne perioden, men selvsagt varte den ikke.. Å flytte aleine til Oslo er tøft for en hver 21-åring, og jeg var ikke noe unntak.. Jeg flytta inn på et studenthjem like ved universitetet, og det hadde sine fordeler.. Kort vei til forelesninger og tre måltider om dagen var en god løsning når jeg skulle fokusere på studier.. I tillegg var det kort avstand til et sosialt miljø.. Men etter hvert begynte jeg å føle meg mer og mer synlig.. På studenthjemmet fant jeg et miljø som jeg oppfattet som opptatt av mote og litt for stilfulle fester, og i sånne sammenhenger følte jeg ofte at min ustøe gange og mine ukontrollerte bevegelser ble tydeliggjort.. I tillegg var dette et miljø jeg aldri følte meg hjemme i kulturelt sett.. På sett og vis gjenoppdaga jeg min egen funksjonshemming, som ble mer og mer synlig ettersom jeg i større og større grad sto på egne bein.. Etter hvert ble det flere og flere kvelder da jeg valgte å være på rommet mitt i stedet for å gå på fest.. Jeg har derfor aldri angra på at jeg etter fire og et halvt år flytta til min egen leilighet i Oslo sentrum.. Den er ikke så stor.. Likevel, etter ni semester med tynne vegger inn til utallige nachschpiel og alle måltider i en stor matsal, lærte jeg fort verdien av å ha eget bad og kjøleskap, og ikke minst at det var stille om natta.. Å være  ...   og uventede lyder, noe som er en del av min cp og som hun utfordret daglig.. Hun plasserte de elevene hun likte først i klasserommet og de hun ikke likte bak.. Jeg ble selvfølgelig sittende bak og uten briller så jeg jo ingenting.. Jeg kunne ikke lese når jeg gikk ut av 6.. klasse, men lærte dette på ungdomskoletrinnet.. Assistenten min ble også så mentalt utkjørt at hun ikke fulgte med meg videre over til ungdomskoletrinnet, men ble sykemeldt etter at vi var ferdige med barneskolen.. Mine foreldre hadde også mye å stå i med meg på barneskolen.. De måtte nemlig prate med meg hver dag for å få meg til å gå på skolen og for å bearbeide tingene som skjedde slik at jeg orket å gå på skolen hver dag.. Jeg var full av nerver og dessuten sengeveter.. Noe som gjorde at jeg også tisset på meg hver dag på barneskolen.. De årene var et sant helvete for meg, men det skulle heldigvis bli mye bedre.. Ungdomskoletiden kom og jeg ble elev på Menstad ungdomskole.. Mine foreldre informerte skolen tidlig om hva som var nødvendig for å legge forholdne til rette.. Skolen viste et enormt pågangsmot og vilje for å legge ting og tang til rette for meg.. Det varte i alle ungdomskoleårene.. Jeg fikk en klasseforstander som hadde empati for hvem jeg var og ikke minst så mitt potensial for læring.. Jeg fikk lov å være inne i de små friminuttene, men var ute i det store.. Jeg fikk ekstraundervisning i de fagene jeg slet med og det betydde nesten alle fagene utenom muntlige.. Jeg fikk sitte på første pult og jeg fikk en klasse som jeg ubønnhørlig ble presentert for, slik at mine klassekammerater fikk vite hvilken funksjonshemming jeg hadde.. Og jeg fikk briller.. Kampen fortsatte om å få være som de andre.. Jeg fikk også muntlige eksamen i de fleste fag.. Jeg klarte etter mye hardt arbeid å ta igjen alle barneskoleårene.. Nå var jeg faglig klar til å begynne på videregående skole på samme tid som de andre.. Det er jeg den dag i dag meget stolt av å ha oppnådd.. Og jeg viste også meg selv at jeg kan hvis jeg bare vil.. Tross en dårlig start på barneskolen.. Det at skolen hadde tro på meg betydde også mye.. Mentalt var jeg derimot så sliten etter ungdomskolen at jeg måtte ha et hvileår.. Jeg tok et år på Lundheim folkehøgskole.. Noe som skulle forandre mitt liv, og som er et år jeg aldri glemmer.. Der fant jeg meg selv og lærte å leve med mitt handikap.. Skolen ligger på Moi og har såkalt omvendt integrering med mest funksjonshemmede.. 60/40 med funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede.. Skolen var et fantastisk sted å være og det var en meget lærerik tid for meg.. I begynnelsen lengtet jeg veldig hjem, men her var det også mine foreldre som gjorde jobben.. De sa nemlig at jeg ikke fikk lov å komme hjem, og dermed måtte jeg være der.. Jeg lærte å ta vare på meg selv og lærte hva livet er på godt og vondt.. Der fikk jeg venner som både var funksjonshemmet og funksjonsfriske.. Og der ble jeg forelsket for første gang.. Kort sagt ble jeg kjent med meg selv og andre.. Et år på folkehøgskole er noe jeg anbefaler alle.. Lundheim er en skole som er kjent for mange funksjonshemmede som Et hjem for alle.. Og en skole for livet uten fordommer og diskriminering.. Etter at det året var over var jeg klar både fysisk og mentalt til å fortsette min skolegang og utdanning.. I forkant av videregående skole gikk vi fram på samme måte som på ungdomskoletrinnet.. Denne gangen var jeg mer aktiv og gikk selv ut og sjekket tilgjengelige skoler som jeg kunne gå på.. Jeg endte opp på Porsgrunn vid.. skole på allmennfag, fordi jeg den gang ikke visste hva jeg ville bli.. Og alle som ikke visste det gikk allmennfag i den tiden.. Skolen var også den eneste i Grenland, på den tiden, som hadde heis.. Så valget var jo enkelt.. På grunn av faren for mobbing, ble jeg plassert i en klasse med mest jenter.. Vi var 4 gutter og resten jenter i klassen.. Det gjorde at miljøet ble mindre tøft og mer omsorgsfullt enn hvis det hadde vært mer gutter der, trodde skolen, noe jeg kan være enig i dag.. Jeg opplevde mindre mobbing og mer forståelse enn på barneskolen.. Men kampen om å være som de andre ble tøffere og tøffere fra år til år.. Jeg fullførte videregående skole i 93, og var russ med de andre.. Men jeg kjørte bil i russetiden og deltok sjelden i morrohetene , fordi jeg var redd og engstelig.. Jeg fulgte et kjent mønster fra barneskolen som innebar at når jeg ble redd, dro jeg hjem i leiligheten min og satt der til jeg ikke var redd lenger.. I leiligheten satt jeg mer eller mindre i 10 år, uten å oppleve å være ungdom og ung voksen.. Mine venner, de få jeg hadde, kom alltid hjem til meg og det var alltid jeg som kjørte.. Jeg hadde også strøket i norskfaget på videregående - og i 94 tok jeg dette faget om igjen med en lærer som vi betalte selv.. Dette året viste jeg igjen at hardt arbeid gir resultater, og gikk opp 4 karakterer i norsk takket være hardt arbeid.. Nå hadde jeg endelig generell studiekompetanse som de andre.. Hurra!.. Stolt og glad gikk jeg videre på skole og tok Ex.. phil i kombinasjon med sosiologi grunnfag.. Ex.. phil gikk bra med 2.. 5 som felleskarakter.. Men da eksamen i sosiologi nærmet seg, fikk jeg nerver og stilte ikke opp på eksamensdagen.. Jeg fullførte studiet, men mangler eksamen i faget.. Og dermed de vekttallene jeg trengte for å være som de andre og for å få meg en jobb.. Jeg måtte derfor videre.. Og ved hjelp av Aetat (som for øvrig har vært med meg fram til i dag) fant vi barnevernspedagog studiet som en mulighet for å få jobb.. Der møtte jeg et felt og en type mennesker som var fulle av fordommer og lite interessert i meg som funksjonshemmet.. Personlig var jeg da tilbake på barneskolestadiet.. Jeg fullførte kun et år og oppnådde 20 vekttall.. Skolen la forholdene til rette, men feltet var ikke klart for meg.. Jeg mistet dermed motet og ble heller ikke klar for feltet.. De sa blant annet at fordi jeg hadde en funksjonshemming, kunne jeg ikke hjelpe andre med en funksjonshemming.. Dette er jeg er helt uenig i den dag i dag.. Noe jeg også har bevist til fulle.. For i dag er jeg støttekontakt for en ung mann med CP, og trives veldig godt med det.. Jeg måtte enda en gang videre og ga ikke opp.. Nå fant vi en edb-utdannelse ved Næringsakademiet i Skien.. Jeg fullførte og bestod ved hjelp av muntlig eksamen og hardt arbeid.. Det er jeg veldig stolt av i dag.. Jeg fant ganske fort ut at noen jobb innenfor det jeg hadde utdanning til fantes ikke.. Det ble å jobbe som sekretær og lignende tenkte jeg, men jobbmarkedet var rimelig nede.. Når jeg prøvde å søke, og skrev i søknaden at jeg er rullestolbruker, ble jeg ikke engang tatt inn til intervju.. Det eneste jeg fikk av jobber var reine telefonjobber som telefonselgere og lignende.. Dette var reine bijobber, og gir ikke lønn man kan leve av alene uten å jobbe 8-10 timer hver dag.. Dermed var det å ta turen til Aetat igjen for å høre hva de kunne hjelpe meg med.. Her gjaldt det å ha et godt humør og en stor grad av pågangsmot og stå-på-vilje for å prøve om det fantes noe til meg der ute! Og det gjorde det.. De hadde noe som het arbeidsmarkedstiltak og det ble jeg med på i flere år, både i det offentlige og i private bedrifter.. Da tiltaksperioden var slutt var også mitt arbeidsforhold i bedriften slutt.. For meg, som hele tiden gikk og håpet på at det skulle ende med en fast stilling, var det meget frustrerende og demotiverende å oppleve det motsatte.. Når forskjellige arbeidsgivere på toppen av dette, ca.. en gang i året, sa til meg at Du burde søke uføretrygd du, Preben for å slappe av å ta det med ro , så sier det noe om hvilke holdninger samfunnet har til funksjonshemmede anno 2005.. Aetat har gjort hva de kan innenfor sitt regelverk.. Men det burde vært endret slik at arbeidsgivere som tok folk inn på tiltak, og som kunne bruke vedkommende i en stilling til å utføre en type jobb i bedriften også forpliktet seg til å ansette denne personen i bedriften på fast stilling.. Dette mener jeg er noe av all den diskrimineringen og forskjellsbehandlingen vi opplever som funksjonshemmede i 2005.. Mitt privatliv er i dag preget av glede.. Jeg gikk lenge rundt og trodde at bare jeg finner den dama som er funksjonsfrisk, så vil mitt liv få mening.. Men jeg fant etter hvert ut at like barn leker best, og fant meg ei nydelig jente med ryggmargsbrokk som jeg forhåpentligvis kommer til å dele livet mitt med.. Jeg har erstattet de kommunale hjelperne med BPA (borgerstyrt personlig assistanse) gjennom Uloba.. Og det er noe jeg anbefaler alle med et hjelpebehov å søke på!.. Jeg havnet etter hvert i elektrisk rullestol, i kombinasjon med krykker, etter anbefaling fra Sunnaas sykehus i 1996.. Da hadde jeg så mange slitasjeskader at de mente jeg ville ende permanent i rullestol før jeg fylte 30.. Men jeg kan fortsatt gå, om noe mindre enn da jeg var 20.. Nå er jeg 33 år.. Jeg måtte også noe motvillig søke uføretrygd etter at alle mulighetene innenfor tiltak er prøvd ut.. Nå vil jeg bruke tiden min i diverse frivillige organisasjoner.. Jeg vil jobbe for at andre funksjonshemmede som kommer etter meg skal få oppleve et samfunn som er tilrettelagt for alle og som er uten diskriminering.. Den forandringen mener jeg vi kan få til bare vi står sammen!.. Til dere som får eller har fått et funksjonshemmet barn vil jeg si:.. Stå på! Gi aldri opp! Forandring er mulig bare vi står sammen!.. Barnet deres trenger dere! Lykke til med jobben som foreldre!.. Referanser.. Dyrendal, Guri: Rettigheter for funksjonshemmede Universitetsforlaget 1994.. Holck, Gidske og Kvernvik Arild: Habilitering.. Tverrfaglig tjeneste for barn og unge med funksjonshemninger Kommuneforlaget 1999.. CP-foreningen: Kompendium fra CP-konferansen 2005, Voksne med CP:.. På tvers.. Hva skal vi samarbeide om og hvordan? Ellen Munthe-.. Kaas.. Fysioterapeutspesialist, Voksenhabiliteringen i Molde.. Kroppen.. Venn eller fiende - eller begge deler? Artikkelsamling.. av voksengruppa i Oslo og Akershus.. FFO: Jungelhåndboka 2004 , Tove Eikrem Mork.. NHFU: Funksjonshemmede og seksualitet - en veileder.. Sosial - og helsedirektoratet: Snart student? Informasjon om høyere utdanning og funksjonsnedsettelse.. www.. nav.. no.. cp.. husbanken.. lovdata.. nhf.. ro.. Stengte dører,.. høye kanter.. Jeg husker godt vi var små.. Fra det nederste trinn,.. De sa let og finn.. Sånn er det når du ikke kan gå.. Forrige side.. Neste side..

    Original link path: /index.asp?id=38716
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: 1 Møteplasser i offentlig regi.. 2 Møteplasser i regi av frivillige organisasjoner.. 3 Eksempler på ulike møteplasser for foreldre/familien.. 4 Eksempler på møteplasser som du også kan sette i gang med selv.. 5 Hvordan få til god fritid for barnet?.. 6 Hva finnes av støttetiltak for organisering av fritida?.. 7 Hvordan få hjelp og hva finnes av lokale tilbud?.. 8 Hva slags type organiserte fritidsaktiviteter/tiltak finnes der du bor?.. 9 Ferie.. Samlinger i regi av barnehabiliteringstjenesten.. Habiliteringstjenesten for barn og unge vil av og til arrangere ulike temasamlinger for enkelte grupper.. Sjekk ut med habiliteringstjenesten der du bor, om hvilke kurser og samlinger de arrangerer.. Du kan også selv ytre ønske om at du har behov for å komme i kontakt med andre som er i samme situasjon som deg.. De vil være behjelpelige med dette.. Det kan også være en ide å få navnene på dem som sitter som brukerrepresentanter i barnehabiliteringen.. Kanskje er det lettere å komme med forslag gjennom dem.. Lærings- og mestringssentre (LMS).. Et lærings- og mestringssenter er et kompetansesenter og en tilgjengelig møteplass for personer med kronisk sykdom og/eller funksjonshemming, familie, venner og fagpersonell som jobber med dette.. I dag finnes det lærings- og mestringssentre rundt i hele landet.. Kompetansesentrenes grunntanke er at god opplæring og mestring av sykdom er like viktig som medisinsk behandling.. Et lærings- og mestringssenter skal være en nøytral møteplass  ...   lag som finnes i nærheten der du bor.. Du kan også komme med forslag til temasamlinger du ønsker å lære noe om.. Kanskje ulike organisasjoner/lag for funksjonshemmede barn kan få til en fast møtedag, slik at du har muligheten til å treffe andre foreldre.. Selv om barna har ulik diagnose, vil mye av hverdagsopplevelsene være de samme.. Trenings og behandlingsteder.. Når du deltar i ulike trenings- og behandlingsgrupper, er dette også en unik mulighet for gode samtaler, erfaringsutveksling og sosialt samvær.. Se.. kapittel 3.. 13.. for hva som finnes av alternativ behandlingsgrupper og hvem du kan kontakte.. Beitostølen Helsesportsenter (BHSS).. Beitostølen Helsesportsenter er et rehabiliteringstilbud til mennesker med ulike funksjonshemninger.. Målgruppen er fra seks år og oppover.. Stedet kombinerer bruk av tilrettelagt fysisk aktivitet med medisinsk og pedagogisk veiledning og oppfølging.. Dette er en god møteplass for å treffe andre familier med funksjonshemmede barn.. Et opphold har en varighet på tre uker for barn.. Legen til barnet søker og oppholdet blir i sin helhet dekket over folketrygden.. For nærmere opplysninger, se.. bhss.. Spesialskoler.. Har du barnet ditt på spesialskole, vil det også være en naturlig arena for å treffe andre.. Samlingene kan være for bare foreldre (temakvelder og samtalegrupper) eller for hele familien (aktiviteter, fester, middagssamling og felles basseng/treningsstund).. Temasamlinger.. Temasamlinger hvor ulike aktører samarbeider.. Eksempel: Barnehabiliteringen, hjelpemiddelsentralen, helsesportsentre og fylkesavdelingen til CP-foreningen kan i samarbeid lage ulike aktivitetstilbud..

    Original link path: /index.asp?id=38738
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Det finnes mange frivillige interesseorganisasjoner for funksjonshemmede som du kan melde deg inn i.. De fleste organisasjoner har fylkeslag/lokallag hvor du kan delta på ulike temamøter og samlinger.. Lokalsamlingene er en arena hvor du kan treffe familier i samme situasjon.. Den sosiale biten i disse samlingene er viktig.. Du får snakke med andre som er og har vært igjennom noe tilsvarende som deg selv.. Du finner gjenkjennelse på tanker og følelser, og får normalisert tilværelsen til en viss grad.. Samlingene er også en arena hvor viktig erfaringsutveksling foregår.. Det finnes mange ulike organisasjoner, basert på ulike diagnoser og målsettinger.. Flere av diagnosegruppene kan også gå sammen om å lage felles arrangementer.. En del temaer og aktiviteter er nokså like uavhengig av diagnose.. Derfor er  ...   egne nettsider.. Fylkeslaget til FFO der du bor, vil også kunne være behjelpelig med å videreformidle møteplasser for deg.. Her er et par eksempler på organisasjoner som kan være aktuelle for deg:.. Cerebral Parese-foreningen (CP-foreningen).. CP-foreningen har fylkesavdelinger rundt i Norge.. Hver.. fylkesavdeling.. har sin egen side hvor du blant annet vil finne en oversikt over styret og hvilke aktiviteter avdelingen har.. Handikappede Barns Foreldreforening (HBF).. Hbf er en organisasjon hvor barna har ulike funksjonshemninger.. Du vil finne en oversikt over lokallag, aktiviteter og møteplasser på.. hbf.. TIPS.. Ved å melde deg inn i organisasjoner, vil du motta medlemsblader flere ganger i året.. Bladene gir nyttig informasjon om hva som skjer i de ulike lagene, eksempler på samlinger, tips og tar opp ulike temaer..

    Original link path: /index.asp?id=38739
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Mammasamlinger.. Flere steder har en gruppe mammaer gått sammen og laget seg sin fristund.. Noen samles rundt et kafebord en gang i uken på dagtid.. Andre går ut og spiser på restaurant en gang i måneden.. Pappasamlinger.. Noen pappaer har laget sin guttehelg, hvor de drar av gårde på felles tur.. Ulike idrettsaktiviteter er også satt i gang flere steder, blant annet ballaktiviteter i gymsal.. Søskensamlinger.. Å være søsken til en som er funksjonshemmet kan være ganske tøft.. Det kan være vanskelig å vite hva man skal svare på spørsmål fra venner om hvorfor broren eller søsteren ikke kan gå, snakke eller komme ut å leke.. Mange søsken opplever også sterke forventninger fra oss foreldre om at de skal være flinke og klare seg bra.. Det kan også virke for dem at vi foreldre liker det funksjonshemmede barnet mer, fordi det alltid står i sentrum for familiens interesse og engasjement.. Mange søsken ønsker derfor at det funksjonshemmede barnet ikke hadde vært til.. Samtidig skaper en slik tanke mye skyldfølelse.. Søskens opplevelse av vår tristhet og fortvilelse kan også føre til at de ikke viser sin egen sorg og fortvilelse.. Søsken trenger egen informasjon om funksjonshemmingen tilpasset sitt utviklingsnivå.. Søsken trenger også å treffe andre barn som vokser opp i familier med funksjonshemmet barn.. Ta kontakt med barnehabiliteringstjenesten, Lærings- og mestringssenter og lokal CP-forening, for å se hva slags tilbud som finnes for søsken der du bor.. Kanskje kan du komme med noen innspill og få laget et treff.. Dette kan også gjøres i samarbeid med ulike diagnosegrupper.. Tips:.. Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger (.. frambu.. no).. har gitt ut et hefte om søsken til funksjonshemmede barn: Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn.. Småskrift nr.. 24.. Ta kontakt med Frambu på telefon: 64 85 60 00 eller E-mail:.. info@frambu.. Organisasjonen Voksne for barn (.. vfb.. ) har laget små brosjyrer over ulike temaer, blant annet Søsken til en funksjonshemmet serienummer 12.. Det kan fås ved henvendelse på telefon: 23 10 06 10 eller E-mail:.. vfb@vfb.. Sabeltann-gym.. I en gymsal på idrettshøyskolen i Oslo samles barn og voksne for å ha gymaktiviteter sammen.. Dette foregår hver søndag ettermiddag.. Barna som deltar må ha med seg en voksen.. Og søsken kan også delta.. Alle aktivitetene som skjer er tilrettelagt for barn med CP, og tilbudet er også utviklet andre steder i landet.. Litt om Sabeltanngymmen.. En pappa forteller:.. Det hele startet for et par år siden da jeg merket at Olav begynte å bli lei seg fordi han ikke fikk være med gutta i gata å spille fotball.. Særlig trist ble det de dagene da gutta stilte i fotballdrakter klare til å dra på fotballtrening.. Vi kontaktet den lokale fotballklubben og fikk vite at Olav var velkommen til å bli med på treningene.. Olav elsker fotball, men på grunn av hans hjerneskade har han verken så god balanse eller motorikk som jevnaldrende.. Selv om barn med cerebral parese ofte ønskes velkommene til diverse organiserte opplegg kommer de som regel til kort i konkurransen med både jevnaldrende og yngre funksjonsfriske barn.. Det er ofte få, unge og uerfarne instruktører som får ansvaret for treningen av de yngste.. Barn er barn og har som regel nok med seg selv, enten de har cerebral parese eller ikke.. Jeg synes derfor ikke det er riktig å kritisere noen for at dette ikke fungerer.. Jeg tror vi må innse at slike opplegg svært ofte ikke fungerer for våre barn og at funksjonshemmede barn faller utenfor i større eller mindre grad.. Slik tror jeg det bare blir når rammebetingelsene er som de er.. Jeg fikk derfor ideen til å arrangere en gymgruppe der aktivitetene skulle legges opp på premissene til barn med cerebral parese.. Jeg ønsket at alle skulle føle de mestret noe, og på den måten få bedre tro på seg selv.. Jeg fikk styret i Oslo og Akershus Fylkesavdeling (CP-foreningen) med på å støtte opplegget.. Det er nå fjerde året vi holder på med Sabeltanngymmen.. Det er fantastisk moro å se hvor stor glede ungene har av dette opplegget.. Opplegget er lagt opp for barn med cerebral parese, men det er også lov å ha med søsken eller gode venner.. Alle er inneforstått med at dette er et opplegg først og fremst for barna med cerebral parese.. Hvor mange som møter kan variere.. Vanligvis er vi et sted mellom 20 og 30 personer.. Det kommer stadig nye familier til.. Når de minste ennå ikke har fylt 2 år og de eldste er 12 år, kan aldersspredningen ofte være en like stor utfordring som variasjoner i funksjonsnivå.. Det er en fast kjerne som kommer stort sett hver gang, mens andre kommer når de får kabalen til å gå opp på hjemmebane.. Det jeg ikke var klar over da jeg startet med dette opplegget var at det også har en viktig sosial funksjon familiene i mellom.. Vi ser at mange familier, som treffes på Sabeltanngymmen, etter hvert også har kontakt utenom gymmen.. Det er flere eksempler på at familier som har møttes på Sabeltanngymmen har reist på ferie sammen, feirer bursdager sammen eller møtes i andre sammenhenger på fritiden.. Vi har det også artig sammen på andre fellesarrangementer vi arrangerer i CP-foreningen, som sommertreff, nyttårstreff eller fammilieweekender, for å nevne noen eksempler.. Vi leier gymsalen fra kl.. 16.. 00 til 17.. 30 hver søndag bortsett fra i skoleferier.. Jeg deler normalt tiden inn i tre bolker.. Først lager vi en stor hinderløype med utfordringer alle kan bryne seg på.. Noen kan løpe, andre kan ikke gå.. Det er derfor en utfordring å finne aktiviteter som motiverer alle.. Etter første drikkepause har vi en bolk der jeg legger vekt på at barna skal bli sett og styrke selvbildet sitt.. En populær aktivitet her er mime leiken der alle sitter i en ring og ser.. En og en går inn i ringen og mimer en aktivitet eller et  ...   organisasjoner.. Heftet kan bestilles hos arbeids- og inkluderingsdepartementet, telefon: 22 24 90 90,.. postmottak@aid.. dep.. eller lastes ned på siden til arbeids- og inkluderingsdepartementets nettside.. Diskusjonsforum.. Det finnes ulike diskusjonsforum på nettet, hvor du kan sende inn spørsmål og få svar.. Hensikten er å gjøre informasjon, tips og ideer tilgjengelig for alle som er interessert.. Både CP-foreningen og Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) har diskusjonsforum.. En foreldres tanker:.. Noe av det som har gjort mest vondt og vært en sår klump i alle år, er når tankene omkring barnet mitt sitt sosiale liv trenger seg frem.. Selv hadde jeg mange venner og var alltid på farten.. Alle de erfaringene jeg gjorde meg i vennegjengen og i fritidsaktiviteter - hvordan skal barnet mitt få de erfaringene? Tanker om alt det positive jeg deltok på, og som barnet mitt ikke vil få oppleve.. Det gjør vondt.. Det har gjort vondt å oppleve andre unger som springer av gårde, mens mitt barn blir sittende igjen.. Det har gjort vondt å både se og høre om fritidsaktiviteter som klassekamerater og andre foreldre har deltatt på, men ikke vi.. På dette området har jeg hatt mye sorg.. Det er klart jeg ser at barnet mitt har vært mye alene og sikkert vært ensom mange ganger.. Men jeg har innsett at det sannsynligvis er jeg som til tider har hatt det verst med disse tankene.. Barnet mitt har ikke opplevd det jeg har opplevd - og har heller ingen referanser til det.. Min virkelighet er ikke mitt barns virkelighet.. Mine erfaringer skal ikke bli mitt barns erfaringer.. Jeg tror nok at mange av barna og ungdommene våre vil få sorgperioder i forhold til identifisering og vennskap.. Men jeg tror, at for å hjelpe barna våre, må vi bearbeide noen av våre egne tanker og sorg rundt dette.. Dessverre er ikke dette en sorg og en utfordring som kommer en gang i løpet av oppveksten.. Jeg har erfart at i ulike overganger og faser så dukker dette opp.. En ting er når barnet er i barnehagealder.. Da trenger jo alle tilsyn og voksenkontakt.. Men i overgangene fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomskole, fra ungdomskole til videregående skole, da har jeg kjent på sårbarheten min rundt dette.. Sånn vil det sikkert bli videre også, dessverre.. For å prøve å lage en så god fritid som mulig for barna, er det i alle fall viktig å vite hva som finnes av muligheter og rettigheter for å tilrettelegge best mulig.. Jeg tror at de aller beste tipsene og rådene får du ved å snakke med andre foreldre om dette.. Det er i alle fall min erfaring.. Eksempler på møteplasser for barn/ungdommer:.. Leire.. Sommerleirer er for barn og ungdom med CP en flott måte å bli kjent med jevnaldrende, skape nye nettverk og samtidig gjøre noe aktivt.. Eksempler på leirer:.. CP-foreningens sommerleirer.. Kontakt CP-foreningen.. Idrettsleir for barn og ungdom med fysisk funksjonshemninger.. Kontakt Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund, eller en integreringskonsulent der du bor.. Norges Røde kors har ferie og aktivitetssamlinger for funksjonshemmede flere steder i landet.. rodekors.. Idrett.. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har ansatte både regionalt og sentralt som jobber med idrett for funksjonshemmede.. På.. idrett.. kan du lese mer og se hvilke arrangementer som foregår i nærheten av deg.. Alpint: Det er blitt utviklet hjelpemidler (se kapitel 5, hjelpemidler) som gjør at de fleste bevegelseshemmede også kan ha glede av aktiviteten.. For eksempel: sit-ski, skicart og ski bob.. skiforbundet.. Boccia: De som ikke kan kaste eller trille kulen, kan benytte en renne hvor kulen puffes ned.. fleridrett.. Bowling: rullestolbrukere med nedsatt armfunksjon kan bruke rampe.. bowling.. Bueskyting: Det finnes spesialutstyr, for eksempel hanske med hake på langefingeren for de som ikke har nok fingerstyrke til å trekke opp strengen.. bueskyting.. Ispigging: Utstyret er en kjelke med smale stålmeier.. Det kan også bygges opp med ryggstø om nødvendig.. Ridning: Dette kan være effektivt for sittebalansen.. Folketrygden gir tilskudd til denne type trening hvis den ledes av fysioterapeut.. rytter.. Andre idretter som kan tilrettelegges: Basketball, bordtennis, curling, dans, friidrett, kampsport, langrenn (piggkjelke), orientering, seiling, sykling (tandemsykler, trehjulsykler, parsykler, handsykler), svømming, styrkeløft,.. For å finne ut mer om ulike idrettstilbud for funksjonshemmede der du bor, ta kontakt med NIF på telefon: 21 02 90 00 eller send en mail til.. nif-post@idrettsforbundet.. eller se en oversikt over alle særforbundenes nettsider på.. Dykking.. Dykking kan være en spennende aktivitet for bevegelseshemmede.. Det er ingen hindring å ha CP, men du må ha godkjent legeerklæring fra en dykkelege.. Forskjellen mellom bevegelseshemmede og friske, er at av sikkerhetsmessige grunner må den bevegelseshemmede dykke sammen med to meddykkere, ikke bare en.. Det må selvsagt også gjennomføres en teoridel med eksamen, samt bassengdykk og sjødykk for å bli sertifisert.. Foreningen Norges Handikapfellesskap arrangerer dykketurer for bevegelseshemmede til utlandet.. handicap.. Juniorlekene.. Dette er Norges største idrettsstevne for fysisk funksjonshemmede, hørselshemmede eller synshemmede gutter og jenter i alderen 7-20 år.. Stevnet avvikles i Oslo på Norges Idrettshøyskole i mai måned.. Arrangør er Oslo handicapidrettslag.. ohil.. org/jrlekene.. Selv om barnet ditt ikke er medlem av en idrettsklubb, kan dere melde dere på.. Kontakt andre foreldre og barn du kjenner, og lag deres egen gruppe til dette arrangementet.. Barnas Ridderuke.. Dette er et vinterarrangement på Beitostølen Helsesportsenter.. Aldersgruppen er 10-15 år.. Sosial og helsedirektoratet har gitt ut en rapport som gir råd og anbefalinger for bruk av fysisk aktivitet som ressurs i behandling og habilitering/rehabilitering ved ulike typer funksjonsnedsettelser: Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser.. Anbefalinger.. Den kan bestilles hos Sosial- og helsedirektoratet ved trykksakekspedisjonen.. E-mail:.. trykksak@shdir.. Ved bestilling oppgi bestillingsnummer: IS-1160.. Beitostølen Helsesportsenter har utarbeidet en oversikt over aktivitetshjelpemidler: Aktivitetshjelpemidler for funksjonshemmede.. For nærmere informasjon, ta kontakt med Beitostølen Helsesportsenter.. Frambu (Senter for sjeldne funksjonshemninger) har laget et hefte om funksjonshemming og fritid, med blant annet forslag til aktiviteter og hjelpemidler.. Heftet er nr.. 37 i serien Småskrift.. handicapsiden.. Der finner du ulike utstyrsleverandører av sport og fritid..

    Original link path: /index.asp?id=38740
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Bluesgutta.. : Dette er tre gutter med CP fra Bergen.. Etter å ha møttes på Vestlund habiliteringssenter, ønsket både foreldre og guttene fortsatt kontakt.. Foreldrene fant tre venninner som ønsket å være støttekontakt for guttene.. Guttene begynte sammen på kulturskolen, og slik oppstod Bluesgutta.. De har opptrådt flere steder.. Menstad-gjengen : Er en gjeng på fire tenåringer; To gutter med CP og to jenter med ryggmargsbrokk.. To av foreldrene ønsket å få til en avlastningsløsning, samtidig som det skulle være hyggelig for tenåringene.. Resultatet ble fire ungdommer (fra tre fylker) som har med seg hver sin avlaster, og samles en helg i måneden.. De samarbeider med Habilitering for Barn og Unge om lån av lokaler de aktuelle helgene og har også tilgang til basseng.. Utgiftene (mat, ulike arrangementer, rengjøring av lokalene) dekkes gjennom en liten  ...   ingen funksjonshemninger synlige.. Man deltar på like premisser som funksjonsfriske.. Datahjelpemidler kan du søke på via folketrygden.. Se kapitel 5.. 3, om hvordan du går frem for å søke, og hva som finnes av rettigheter og plikter.. Mange av barna trenger spesialtilrettelagt data og er avhengig av alternativ kommunikasjon.. 4 om dette.. MSN.. Med MSN Messenger kan du chatte elektronisk med tekst-, lyd eller til og med videosamtale med venner og familie.. Mange funksjonshemmede barn og ungdommer blir sittende mye hjemme alene.. Hvis du kobler deg opp til MSN Messenger og får venner til å gjøre det samme, vil du hele tiden kunne se om vennene er tilkoblet.. Når de er det, kan du chatte med dem.. Du kan chatte med flere samtidig.. Dette er en veldig fin måte for barna/ungdommene å holde kontakt på..

    Original link path: /index.asp?id=38741
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Barn og unge med funksjonshemming bør også få bruke fritiden til annet enn bare ferdighetstrening.. En utfordring til oss foreldre er å la barna få velge selv.. Sannsynligvis (og dessverre) er det ikke så mange valgmuligheter i nærmiljøet.. Men funksjonshemmede kan være mindre vant med å velge selv, og kan kanskje komme til å si ja til ting selv om de egentlig ikke har  ...   samvittighet fordi barnet ikke blir trenet nok.. Barna våre er også slitne når de kommer fra barnehage og skole.. Kanskje mer enn funksjonsfriske unger! Både de, og vi som foreldre, har behov for å gjøre ingenting innimellom.. Men når man ønsker å gjøre noe, da er det sannsynligvis viktig med et godt fungerende støtteapparat som kan sette inn tiltak som virker integrerende, sosialiserende og aktiverende..

    Original link path: /index.asp?id=38742
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: For å få til en god organisering av fritiden til barnet ditt, bør fritidsaktiviteter være et eget punkt i individuell plan.. Punktet bør inneholde opplysninger om hvilke organiserte tiltak barnet deltar på, interesser og ønsker om nye tilbud, informasjon om støttebehov i forhold til fritidsaktiviteter.. Hvordan du kan få til en individuell plan og hvem som har ansvaret for det, se kapitel 4.. 5.. Støttekontakter.. : Når barnet ditt trenger assistanse og hjelp for å delta/ være med på fritidsaktiviteter og sosialt samvær, er støttekontakt et bra tiltak.. Se kapitel 4.. 6 om rettigheter og hvordan du går frem for å søke på støttekontaktordningen.. Fritidsassistenter.. : Fritidsassistenter er et supplement til støttekontaktordningen.. Fritidsassistenter skal legge til rette for at en forening eller organisasjon kan ta imot en funksjonshemmet i laget sitt.. Assistenten skal hjelpe til med informasjon og tilrettelegging for at barnet ditt skal kunne delta i en aktivitet.. Når barnet  ...   med funksjonshemmede barn som ønsker at barna skal være med i en aktivitet i kommunen? Gå sammen og sjekk ut om fritidsassistenter er en ordning der du bor, og hvordan dere eventuelt kan bruke den.. Avlastere:.. Avlastning er et tiltak rettet mot deg som forelder.. Det er du som skal få tid og rom til å gjøre ting du har lyst til.. Hvordan avlastningen organiseres er avhengig av hva slags tilbud som finnes der du bor, og hvilket behov du som forelder har.. 6 om hva avlastning er og hvordan du kan søke.. Personlig assistenter.. : Hensikten med personlig assistent er at barnet ditt (og du) skal kunne styre hverdagen etter eget behov.. Både du som forelder og barnet ditt vil føle en forutsigbarhet i forhold til den hjelpen som mottas, når den er organisert etter BPA-ordningen (borgerstyrt personlig assistanse).. 7 for informasjon om BPA, om rettigheter og hvordan du søker..

    Original link path: /index.asp?id=38743
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Det er kommunen som har ansvaret for å forvalte disse ordningene.. Det betyr at kommunen også skal hjelpe til med å finne egnede personer.. Erfaringene til flere foreldre er at det er best å finne noen selv.. Bruk det nettverket du har rundt deg, og forhør deg om noen kjenner noen.. Støttekontakter og avlastere må godkjennes av kommunen..  ...   hvor det behøves flere støttekontakter eller avlastere, kan en mulighet være å kontakte en høyskole.. Kanskje er det en vennegjeng der som ønsker en slik jobb.. Når det gjelder BPA ordningen er du som forelder med på å intervjue den/de som skal ansettes.. Personer kan søkes etter via annonse i avisa der du bor.. kapittel 4.. 7 om dette..

    Original link path: /index.asp?id=38744
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Fritidsklubber.. : Det finnes både kommunale og private fritidsklubber rundt i landet.. Det finnes noen klubber som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede.. Selv om det er ulike funksjonshemninger på slike klubber, vil mange av barna og ungdommene våre føle at det er godt å være sammen med andre med liknende diagnoser.. Idrett:.. Se avsnittet over om organisering av idrett for funksjonshemmede.. Det finnes også ulike måter å integrere funksjonshemmede i tradisjonelle idrettsorganisasjoner:.. De kan delta på ordinære tilbud, men ha en ekstra trener eller assistent.. Av og til kan en ha forskjellige regler for ulike funksjonshemninger, slik at det blir reell konkurranse mellom deltakerne.. Ungdom med funksjonshemming kan ha andre oppgaver enn de andre på laget.. På et fotballag kan det være mange funksjoner ut over det å spille ball; ansvar for drikke, drakter, heialeder.. Det kan opprettes egne grupper for ungdom med funksjonshemminger i vanlige idrettslag.. Det er vesentlig at alle medlemmer i idrettslaget blir forventet å delta på dugnader og sosiale arrangementer.. Ofte vil integrering i ordinære idrettsforeninger kreve at du som forelder står litt ekstra på for å få det til.. Usikkerhet og holdninger blant lederne og andre foreldre i idrettslag kan være utfordringer du møter.. Ved å informere, komme med forslag og bistå med råd og litt hjelp, vil det bli lettere å få til en integrering.. Speideren.. : For mange funksjonshemmede barn, er det ikke så mye som skal tilpasses i speidingen før de kan delta.. Men både foreldre og ledere må tørre å tenke nye løsninger.. Det er selvsagt ikke alt barnet ditt kan delta på.. Det er viktig å informere om at både du og barnet ditt er inneforstått med at alle aktiviteter ikke kan tilrettelegges.. Ved å møtes på halvveien når det gjelder løsninger og integrering, vil det være lettere å få til et tilbud.. Ta kontakt med ulike speiderforeninger der du bor, og undersøk hvilke erfaringer de har.. Musikk:.. Musikk er ofte noe funksjonshemmede barn setter stor pris på.. Noen er med i barne- og ungdomskor, korps og musikkskoler.. For å integrere funksjonshemmede, kan aktiviteter for eksempel organiseres på følgende måter:.. Noen unge med funksjonshemninger kan ha et eget kor som har konserter med andre kor.. Mange kan delta i vanlige kor, men trenger litt assistanse i forhold til det praktiske.. Kanskje kan du bruke støttekontaktordningen til dette.. Det behøver ikke være vanskelig å finne en i et kor, som vil bistå som støttekontakt.. Barn og unge som er integrert i musikkorps behøver ikke spille sammen med resten av korpset på alle melodiene.. De kan få særlig opplæring i enkelte melodier.. Ved å ha med en som skyver rullestolen, kan barnet også være med på å marsjere.. I enkelte kommuner er det opprettet egne band eller musikkgrupper for funksjonshemmede.. En mamma forteller om sønnen deltakelse i ungdomsaktiviteter i kirken:.. Sønnen min er med i ulike ungdomsaktiviteter i Baptistkirken i byen her vi bor.. Da han var liten var han en liten periode med i barnekoret, men det var først på ungdomskoletrinnet at han virkelig ble aktivt med.. Han synger blant annet i ungdomskor en gang i uken.. Tidligere hadde han en støttekontakt i koret, men nå hjelper alle til om det er noe.. I høst var de på kortur til Skottland.. Jeg som mamma var veldig spent på hvordan de hadde tenkt turplanlegging i forhold til sønnen min.. Det var ikke noe problem! En av ungdommene tilbød seg å ha hovedansvaret for han på turen - før jeg fikk spurt! Jeg kunne søkt om ekstra avlastningsmidler fra kommunen til dette, men valgte denne gangen å betale reisen til han det gjaldt fra egen lomme.. Vi hadde en samtale i forkant om hva hjelpebehovet var, og jeg utvekslet mobiltelefonnummer med flere av de som reiste, i tilfelle noe skulle skje.. Turen var kjempe vellykket for både sønnen min og de andre.. (Til tross for at rullestolen knakk sammen en av de første dagene.. Men de hadde visst teipet den sammen så godt de kunne.. ).. Ungdomsgjengen i kirken drar også på andre turer i løpet av året.. Av og til blir det for tungvindt for sønnen min å være med pga.. tilgjengeligheten.. Men de aller fleste gangene er han med, og alle rundt tar sin turn for å hjelpe til.. Jeg tilbyr de selvsagt bilen vår på slike helger, og prøver å være behjelpelig der jeg kan.. Men jeg er aldri selv med som hjelper.. Det ville ikke sønnen min godtatt heller.. I  ...   som blir gjort og sag.. Men reaksjonen min er litt saktere.. Som tenåring er jeg som de fleste andre, men ulempen er at alt må planlegges.. Jeg kan ikke slenge meg på bussen som andre, eller ta en kjapp tur til Årnes.. Mine ønsker er som andres; Gå på kino, fest, besøke kamerater, gutteturer, mekking og jenter.. Jeg må nok jobbe litt mer for å få meg en kjæreste fordi jeg er nok ganske skummel for andre når jeg sitter i rullestol og har CP.. Men kjærester har jeg hatt flere av.. HJEMME HOS MEG:.. Kl.. 00 begynner min assistent hjemme på jobb.. halv sju blir jeg vekket, og deretter vasket og påkledd.. Så blir jeg heist opp i innestolen hjemme, og så er det frokost sammen med resten av familien og assistenten min.. Bussen til skolen kommer kvart på åtte.. Hjemme hos meg er det rullestolrampe ute og døråpner til ytterdøren.. Det er lite terskler i huset mitt, men noen dører.. Jeg har soverom med eget bad.. Jeg har en hund som heter Tutta.. Det er en liten terrier.. En av jobbene mine er å gå tur med Tutta.. Jeg har assistent hjemme, med på turer, og gjør de tingene jeg ikke klarer praktisk.. For eksempel: Jeg har oppgaver hjemme som alle andre.. Vaske klær, ta ut av oppvaskemaskinen, lading av stol, barnepass, middagslaging, hente søstera mi på trening, ha ansvar for eget rom m.. m.. Alt dette klarer ikke jeg selv praktisk, assistenten gjør det jeg ikke klarer.. Men det er min plikt å huske på det, sette i gang assistenten og hjelpe til underveis.. Jeg har 60 timer med assistent i uka.. Når jeg kommer fra skolen er det tur med hunden hvis jeg orker.. Jeg slapper av litt og har fysioterapi 2 ganger per.. uke.. Dette fordi muskulaturen ikke skal stivne.. Jeg har også fotballtrening fire ganger i uken.. Der er jeg ballhenter, og psykisk og sosial støtte.. Assistenten min jobber fra kl 15.. 00 - 23.. 00, og jeg må legge meg før de går.. Hjemmesykepleien kommer kl.. 01.. 00 og kl 03.. 00 for å snu meg.. Jeg stivner om natten fordi jeg ikke kan snu meg selv.. Det er også fare for liggesår, når man ikke snur seg og belaster kroppsdelene forskjellig.. FØR OG NÅ:.. Da jeg var ca.. 3 år klarte jeg ikke å holde hodet oppe selv.. Men med god trening ble dette bedre.. Jeg kunne heller ikke prate.. Foreldrene mine fikk beskjed fra fagpersoner om at de skulle snakke mye med meg, så ville språket komme etter hvert.. Da jeg var cirka 2 år gammel fikk jeg min første elektriske rullestol.. Hodet mitt lå inntil nakkestøtta og jeg styrte stolen med hånda på en joystick.. Treningsopplegget mitt foregikk blant annet i Budapest.. Mye reising ble det, men resultatene ble bra!.. Jeg har tatt en del operasjoner: I øynene på grunn av skjeling, i nesa på grunn av at den ble knekt, da jeg datt.. Jeg har tatt hofteoperasjon da hofta var på vei ut av ledd, og operert akillessenen da den var for kort, og begge føttene på grunn av kuler.. Jeg tror jeg til sammen har hatt 13 operasjoner.. JEG VIL GJØRE DET ANDRE GJØR.. Da jeg var ca 10 år gikk det opp for meg at jeg ikke var som alle andre.. Plutselig forstod jeg hvor avhengig jeg var av andre, og hvor mye hjelp jeg trengte.. Det ble litt mørkt i tilværelsen en stund.. Det å komme seg ovenpå igjen ble en kamp.. Sånn som jeg er sånn er Simen! Men det å akseptere seg selv og andre kan være vanskelig noen ganger fordi det er mange fordommer ute.. I dag har jeg venner som både er funksjonsfriske og handikappede.. Skal jeg bli med noen andre ut må jeg ha med meg assistenten min.. Denne blir ofte et femte hjul på vogna , men det fungerer jo.. Jeg opplever ofte at funksjonsfriske har kommentarer som helt sikkert er godt ment, men som stikker dypt.. Jeg er også usikker på hvor mye de mener og legger i det de sier og gjør.. For eksempel: Skal du ta heisen igjen nå da???.. VANSKELIG Å GJØRE NOE GALT MED ASSISTENT.. Assistent er topp, men med en assistent ved siden av seg hele tiden er det ikke lett å gjøre noe ugang.. Man blir oppdaget i enhver situasjon og med assistenten i klasserommet er det den som hele tiden er den nærmeste..

    Original link path: /index.asp?id=39501
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ferietid skal være en hyggelig tid for hele familien.. Ofte erfarer vi at ferier kan være et problem for mange familier med funksjonshemmede barn.. Feietid stiller store krav til foreldre om planlegging.. Hva finnes av ferieavlastning og ferietilbud for et funksjonshemmet barn? Hvordan skape gode ferieopplevelser for både barn og foreldre?.. Å dra på ferie sammen med, eller som en funksjonshemmet, kan by på en del utfordringer.. Det kreves litt mer forberedelser for å få til en ferie som skal være vellykket, både for rullestolbrukere og gående.. Mange foreldre kvier seg for å reise til ukjente steder med funksjonshemmede barn.. Hvordan skal man som foreldre slippe å slite seg ut i ferien? Hvilke steder er tilrettelagte? Hva finnes av tilbud? Hva bør du tenke gjennom og planlegge på forhånd?.. Hva bør du tenke på når du har med deg manuell rullestol på ferie:.. Før du drar bør du få en service på rullestolen.. Ta kontakt med hjelpemiddelsentralen eller vaktmestertjenesten der du bor, for å sjekke bremser, forbrett og skru til løse deler.. Det er lurt å ta med verktøy på tur, slik at du kan feste deler som eventuelt løsner underveis.. Ta med et ekstra sett med dekk, hvis rullestolen har dekk med luft.. Skift til kompakte dekk før du drar, så slipper du sjansen for punktering.. (Du kan søke om å få begge deler når du bestiller rullestol).. Det finnes også sammenleggbare rullestoler, som er enkle å ta med seg.. Ved flyreiser kan du beholde rullestolen din helt frem til gate.. Gi beskjed om dette ved innsjekking.. Du kan ta med deg stolputen inn på flyet.. Hva bør du tenke på når du har med deg elektrisk rullestol på ferie?.. Det kan være vanskelig tilgjengelig med elektrisk rullestol enkelte steder.. Forhør deg om dette på forhånd, ta eventuelt kun med deg manuell stol, om du har mulighet til det.. Reiser du på chartertur, så gi beskjed om at du har med elektrisk stol når du bestiller reisen.. Du bør ta mål av rullestolen, slik at du vet dette ved eventuelle spørsmål.. Skal du reise med fly, må du ha godkjente gelebatterier (ikke syrebatterier).. Spør nav hjelpemiddelsentralen om hva slags batterier stolen har.. Husk å ta med bruksanvisning til stolen.. (Særlig viktig ved flyreiser, i tilfelle stolen må demonteres).. Husk batterilader.. Andre ferietips:.. Tisseflaske: Flytoaletter og andre toaletter kan være vanskelig og utilgjengelig for rullestolbrukere.. Ta derfor med en tisseflaske på turen.. Tisseflasker finnes både for gutter og jenter.. Oppblåsbar nakkestøtte: En nakkestøtte avlaster nakken ved soving i bil, fly og lignende.. Du får kjøpt det på bensinstasjoner eller forretninger som selger bilutstyr.. Håndtak: På feriesteder kan det være vanskelig med tilrettelagte bad og dusjmuligheter.. Et håndtak til å feste på vegg, badekar eller i dusj kan gjøre denne situasjonen enklere.. Biltema selger vindusløftere som kan brukes til dette.. De festes på flat vegg ved hjelp av vakumlås.. De er små og enkle å ta med i kofferten.. Bleier: Vanlige babybleier kan være vanskelig å få tak i flere steder i utlandet.. Ta derfor med det du trenger.. Personløftere: Det finnes små elektroniske personløftere som kan legges sammen og tas med som spesialbagasje.. Lydbøker: Skal du på lang kjøretur, kan lydbøker gjøre reisen mer behaglig for både barn og foreldre.. Pottaporti-toalett: Toalett du kan ta med deg i bilen, båten, på hytta.. Hvordan finne reisemål som er tilrettelagt for funksjonshemmede?.. Det har blitt laget flere tilgjengelighetsguider og informasjonssteder du kan bruke i planleggingen av ferien din.. På nettsiden til Norges handikapforbund (.. ) vil du finne mye nyttig informasjon og linker under ferie og fritid.. Blant annet praktiske råd, hvordan ulike transportmidler er tilrettelagt, reisemål i Norge og andre land, friluftsliv og reiseskildringer.. Eksempler på hytte/feriesteder:.. Tomma hytteutleie: På øya Tomme på Helgelandskysten kan du leie hytte som er tilrettelagt for rullestolbrukere.. Hytta har plass til 12 personer.. Det følger med båt til hytta og egen fiskebrygge.. Les mer på:.. tomma.. Noggarn Aktivitetssenter: Aktivitetssenter med hytteutleie.. Både hytter og aktiviteter er tilrettelagt for funksjonshemmede.. Det drives aktiviteter her hele året.. Stedet ligger inntil Nøklevatnet i Akershus.. noggarn.. Stiftelsen Gurvika: Gurvika ved Nevlunghavn utenfor Larvik er et feriested for funksjonshemmede.. Det ligger idyllisk til ved sjøen.. Gurvika har 22 hytter, et større bygg beregnet for grupper og institusjoner, badebasseng med oppvarmet sjøvann og et eget hus for sosialt samvær.. gurvika.. Ferietilbud for barn og ungdom med funksjonshemming:.. Det finnes ulike leirer og feriesteder for barna (se blant annet 8.. 4.. ) Enkelte steder er assistent og hjelper med i tilbudet, andre steder må man ha med egen hjelper.. Du kan søke kommunen om ekstra avlastningsdøgn til ferien.. Får du ikke leirtilbud, kan du selv ta initiativet til å lage en samling for flere unger og avlastere.. Finn ut hvilke steder som er tilrettelagt for bevegelseshemmede.. Ofte har både kommunene og fylkeskommunene feriesteder som kan leies ut, og som er tilrettelagt.. 14 Reisearrangørenes anbefalinger.. CP-foreningen har på bakgrunn av ulike kriterier (dører, terskler, tilgjengelighet til terrasse, bad, uteareal, sentrumsnært, transportmuligheter og aktiviteter/utflukter) spurt reiseselskaper om tilrettelagte feriesteder.. Vings egen rangering:.. 1 Kypros: Sunwing Resort Sandy Bay.. 2 Mallorca: Sunwing Resort Cala Bona.. 3 Tenerife: Sunwing Resort Fanabè.. 4 Rhodos: Sunwing Resort Kallithea.. 5 Grand Canaria: Sunwing Resort Arguineguin.. Star Tours egen rangering:.. 1 Kypros: Blue Village Nausicaa Beach, Blue star Maistrali og Blue Village Callisto.. 2 Tyrkia: Blue Village Pascha Bay og Blue Star Flower Garden.. 3 Kanariøyene, Lanzarote: Blue Village Hotell Orquidea.. 4 Thailand, Khao Lak: Blue Village Pakarang, Blue Star Orchid Resort, Kata Beach Resort, South Sea Resort, Hotell Royal Wing.. SAGA:.. Selskapet mener Mallorca og Gran Canaria er steder som er best tilrettelagt, men anbefaler ingen spesielle hoteller.. Oversikt over feriesteder:.. har oversikt over feriesteder som er tilrettelagt for bevegelseshemmede både i Norge og i utlandet.. Der finner du også eksempler på aktivitetsferie for funksjonshemmede.. Casas Heddy er et  ...   og som er tilgjengelig om du har varslet din ankomst via reiseselskapet.. Flyets toaletter er ikke tilpasset funksjonshemmede, så gå på toalettet før du går om bord.. Drikk minst mulig.. Tisseflaske kan være nyttig på en lengre turer.. Det neste punktet du må klarere er transporten til og fra flyplassen på feriemålet.. Å komme inn i de vanlige transferbussene kan by på problemer dersom du er stor og tung, og det kan være de ikke tar med rullestolen.. Så avtal på forhånd hvordan transporten til og fra hotellet skal skje.. Reiser du alene med rullestol trenger du å avtale hjelp hele vegen til hotellet.. Et alternativ til transferbuss er taxi, men ikke alle taxiene får inn en rullestol, spesielt om den ikke kan slås sammen.. Et annet alternativ er en egnet leiebil.. Den kan også bestilles på forhånd, og det er mulig å be om at baksetet tas ut i en minivan for eksempel.. Da kan man vurdere å sitte i rullestolen, men husk hjelp til å bli løftet inn i bilen.. Husk stropper til å feste rullestolen, og ditt Europeiske parkeringskort utstedt av hjemkommunen.. Skal du på lengre biltur, så sikre deg et godt kart og sjekk opp hvor det finnes ulike fasiliteter som er tilgjengelig med rullestol.. Husk tisseflaska.. Reiseselskapenes utflukter er sjelden tilgjengelig for rullestolbrukere, så sjekk ut tilgjengeligheten med reiselederne for dine behov.. Får du nok hjelp, så er det utrolig hva som går, men det må være vilje til det.. Utflukter på egen hånd krever gode hjelpere.. Å ta bussen kan være et sjansespill selv om bussen har plass for rullestol.. Du kan risikere å bli stående igjen på holdeplassen, spesielt om den ligger langs vegen.. Sjekk dette startstedet, så du ikke bare blir stående langs vegen.. Servicen er ikke alltid som i Norge.. Barcelona kan være et eksempel på hvordan det kan gjøres.. Der er transportmidlene og fortauene tilpasset funksjonshemmede.. Et engelsk par på ferie i Barcelona i hver sin rullestol fortalte at det var første gangen de hadde kunnet ta bussen sammen alene uten hjelpere.. En ny frihet.. Ønsker du å bade, så bør du sjekke ut hvilke muligheter som finnes for bading i basseng og sjø.. Heis finnes vanligvis ikke i tilknytning til basseng annet enn på spesielle feriesteder.. Er du rullestolbruker vil du som regel trenge hjelp både ut i et basseng og i sjø.. Sjekk ut om det er greit å komme ned på stranda med rullestol om du bruker det.. Er det trelemmer å trille på for eksempel? Lei solseng om du skal på stranda, da får du mer ut av solbadingen, og kroppen får mer vitaminer.. Det er ikke vanlig at det er så mange restauranter som er tilpasset rullestolbrukere eller personer med gangproblemer, så sjekk ut hvilke restauranter som fungerer best for deg.. Er du i syden er det som regel best å sitte utendørs.. Har du behov for toalettbesøk, så sjekk ut hvordan det er før du setter deg ned på restauranten.. Det samme gjelder fornøyelsessteder.. I god tid før ferien må du sjekke passet ditt.. Skal du utenfor Europa bør det være gyldig minst ett halvt år etter tenkt hjemreise.. Det er ikke krav om pass innenfor Schengen-området som omfatter det meste av EØS-området, men vi har ikke andre godkjente identifikasjonspapirer i Norge.. Det kan føre til problemer ved alvorlige hendelse som alvorlig sykdom/skade og død.. Så ta alltid med deg gyldig pass.. Reiseforsikring og eventuelt medlemskap i Norsk luftambulanse bør være obligatorisk for funksjonshemmede på ferie i utlandet.. Husk også å få med deg trygdeetatens helsetrygdkort som kan bestilles på internett.. Når det gjelder medisiner, så er det restriksjoner i mange land, særlig på reseptpliktige medisiner.. Ta ikke med mer enn for inntil en måned eller for feriens lengde.. For sterke medisiner kan det være behov for legeattest på engelsk eller landets språk.. Sjekk med apoteket eller WEB-sidene til tollvesenet i bestemmelseslandet om hvilke regler som gjelder.. Tollreglene i andre land er ikke lik de norsk, så det kan være lurt å sjekke om andre ting også om du har tenkt å ta med deg annet enn klær og toalettsaker.. Å bevege seg gjennom flere land, og særlig inn og ut av EØS-området krever god oversikt over hva som er regelverket om man er i handlehjørnet.. EU-land har som regel langt lavere verdigrenser enn Norge på hva du kan ha med fra land utenfor EU.. Skal du på bilferie, så husk vognkort, grønt kort for forsikringen og parkeringskort.. Ønsker du å sende en liten hilsen hjem, så sørg for at du har med deg telefonnummer og eller adresser til familie og venner.. Glem heller ikke å ordne alle forhold i hjemmet før du reiser.. Her er en huskeliste for dette for deg som skal på ferie:.. Avbestill eller omadresser aviser.. Omadresser post eller få den oppbevart av Posten Norge BA.. Sørg for noen til å vanne blomster, slå gress og ha tilsyn med boligen.. Har du ingen til å vanne, setter du plantene på vått avispapir, handkle eller filt i oppvaskkummen slik at de kan trekke til seg fuktighet.. Kjæledyr må omplasseres.. Skal du ha med kjæledyr ut av Norge, så sørg for nødvendige vaksiner.. Mangel på det kan bli dyrt.. Viderekoble telefonen eller abonner på telefonsvartjeneste.. Sjekk at alle dører og vinduer er forvarlig lukket og låst.. Sett gjerne inn noen timere så lys slås på og av på kveldene.. Fjern all søppel og korttidsholdbar mat fra huset.. 9.. Steng vannkraner til vaskemaskiner o.. l.. 10.. Trekk støpsler fra kaffetrakter og lignende maskiner som ikke behøver å stå i.. God tur!.. (Av Frank Robert Hübenbecker).. Referanser:.. Frambu.. Senter for sjeldne funksjonshemninger: Funksjonshemming og fritid.. Forslag til aktiviteter og hjelpemidler.. 37 2004.. Smågruppesenteret - Rikshospitalet: Fri tid? Funksjonshemmet ungdom og fritid.. 1998.. Sosial- og helsedirektoratet: Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser.. Anbefalinger 2004.. bufetat/hvamedoss.. org/jrlekene/..

    Original link path: /index.asp?id=38745
    Open archive

  • Title: CP-foreningen: Kommentarer til Statsbudsjettet fra FFO
    Descriptive info: Arkiv.. 2011.. Kommentarer til Statsbudsjettet fra FFO.. Tilbake til 2011.. oktober ble forslag til statsbudsjett for 2012 lagt fram for Stortinget.. FFO har vært på flere høringer i forbindelse med Statsbudsjettet, og har i den forbindelse levert en rekke merknader til budsjettet, adressert til de ulike komiteene på Stortinget.. Klikk deg inn og les FFOs merknader til de ulike komiteene.. no/no/Sidemeny/FFO-mener/Krav-til-statsbudsjettet/.. Publisert: 26.. 10.. 2011 15:24:18.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Kommentarer til Statsbudsjettet fra FFO".. CP-foreningens moderator forbeholder  ...   formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=42275
    Open archive


  • Archived pages: 1221