www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Skole og utdanning.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Har du CP eller?.. Unge forteller.. Ung i CP-foreningen.. Venner og kjæresteri.. Fritid.. Hva vil jeg, hva kan jeg?.. Sommerjobb 2011?.. Ferdig utdannet - hva nå?.. Folkehøgskole som attføringstiltak.. - Snakk til klassen om CPén din.. Om å gå på folkehøgskole.. Ta lappen?.. Flytte hjemmefra.. Personer som har cerebral parese har ulike utfordringer knyttet til tema arbeid og utdanning.. Cerebral parese kan for noen personer innebære å velge utdanning innenfor et smalere register.. Er du usikker, kan det være lurt å gjøre bruk av veiledningstilbud som finnes i skolen og i NAV.. Ofte vil en veiledningssamtale starte med noen spørsmål til deg: Hva er det du liker å gjøre? Hva er det du har lyst til?.. Før du velger utdanningsvei.. Generelt er det lurt å satse på utdanning.. Sett deg gjerne inn i hva slags kompetanse som er etterspurt på arbeidsmarkedet, men det viktigste er å velge noe du er interessert i og har anlegg for.. Er du usikker på hva du bør velge, kan du be om å få snakke med studieveileder på høyskole, universitet eller annen skole som er aktuell for deg.. Du kan også søke veiledning hos NAV.. NAV kan hjelpe deg med å vurdere dine kvalifikasjoner i forhold til arbeidsmarkedet, informere om muligheter og veilede deg i forhold til yrkes- og utdanningsvalg.. Inngangen til arbeidsmarkedet er viktig for mange.. Mennesker som har cerebral parese har særskilte utfordringer som følge av det.. Mange kan likevel jobbe, heltid eller deltidsstilling.. Kanskje trenger du bare en sjanse til å få vist deg fram for en  ...   med å følge vanlig studieprogresjon, for eksempel slik at du må bruke lengre tid på studiene, kan du søke om arbeidsavklaringspenger hos NAV.. Avhengig av situasjonen din kan du også få tilskudd til studieavgift, studiemateriell, reiseutgifter, boligutgifter o.. a.. Studenter som kan følge vanlig studieprogresjon er berettiget til studielån og stipend fra.. Statens Lånekasse.. på vanlig måte.. Vær oppmerksom på reglene som gir deg betalingsutsettelse eller eventuelt fritak for å betale lånet tilbake.. Dette gjelder for eksempel dersom du ikke kommer i jobb som planlagt.. Ung ufør.. Den som er født ufør, eller blir 50 % ufør før fylte 26 år har rett til tilleggspensjon dersom det søkes om uføretrygd før fylte 36 år.. Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp rettigheter med egen inntekt, skal sikres en garantert minsteytelse.. Mer informasjon på.. NAVs nettsted.. Publisert: 11.. 04.. 2010 15:26:21.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Hva vil jeg, hva kan jeg?".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=38396
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Foreldreboken.. 4.. Støtteordninger og tiltak.. 9 Grunnstønad og hjelpestønad.. Til foreldre - fra foreldre.. 1.. Forord.. 2.. Foreldre forteller.. 3.. Om CP.. 1 Oversikt over støtteordninger.. 2 Rehabilitering/habilitering.. 3 Tips når du søker.. 4 Ansvarsgruppe.. 5 Individuell plan.. 6 Støttekontakt og avlastning.. 7 Borgerstyrt personlig assistanse.. 8 Ledsagerbevis.. 10 Omsorgslønn.. 11 Godskriving av pensjonspoeng.. 12 Omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger.. 13 Fysikalsk behandling.. 14 Refusjon av reiseutgifter til undersøkelse og behandling.. 15 Særfradrag på skatten.. 16 Bil og transport.. 17 Bolig.. Referanser og linker:.. 5.. Hjelpemidler.. 6.. Barnehage og skole.. 7.. Å bli 18 år.. 8.. Møteplasser, fritid og ferie.. Til foreldre - fra foreldre, en nyttebok.. Hensikten med grunn- og hjelpestønad er å gi en økonomisk kompensasjon for utgifter og ekstra tilsyn/ pleie som er forårsaket av funksjonshemming, sykdom eller skade.. Lovteksten finner du i kapitel 6 i Folketrygdloven.. GRUNNSTØNAD.. Folketrygdloven 6-3: Grunnstønad.. Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter.. a) til drift av tekniske hjelpemidler.. b) til transport, herunder drift av medlemmets bil.. c) til hold av førerhund.. d) til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon.. e) ved bruk av proteser, støttebandasje og lignende.. f) på grunn av fordyret kosthold og diett.. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.. g) som følge av slitasje på klær og sengetøy.. Hvilke rettigheter har du?.. Grunnstønaden skal være en kompensasjon for ekstrautgifter pga.. av funksjonshemmingen.. Det vil si ekstrautgifter som funksjonsfriske i ellers samme situasjon ikke har.. Barn med cerebral parese har som regel rett på grunnstønad.. Grunnstønaden er skattefri og utbetales en gang per måned.. Hvilke behov for ekstrautgifter får du dekket?.. Aktuelle ekstrautgifter i forbindelse med barn med cerebral parese:.. Drift av tekniske hjelpemidler.. Klesslitasje og sengetøyslitasje.. Ekstrautgifter i forbindelse med bil og transport til barn:.. Når NAV vurderer om et barn har et nødvendig behov for særskilt transport, ser man på hvilken reisemåte det er nødvendig at barnet benytter for å dekke reisebehovet nå, sammenlignet med hva han/hun gjorde tidligere.. Dersom dette ikke lar seg gjøre, sammenligner man med den billigste reisemåten som det er rimelig å forvente at et friskt barn på samme alder og bosted benytter, for å dekke det samme reisebehovet.. Fyller man vilkårene for å få bil gjennom folketrygden så får man ikke lenger automatisk grunnstønad til drift av bilen.. NAV må vurdere om bruk av egen bil faktisk medfører en ekstrautgift for deg og familien, eller om familien også tidligere har hatt samme utgifter til drift av bil.. Det har betydning om barnets bil vil bli benyttet som familiens bil eller om bilen kun benyttes til barnet.. Se for øvrig opplysninger som fremkommer på baksiden av Tilleggskjema for grunnstønad til transport.. Dette skjemaet fremkommer i NAVs skjemaveileder når du skal søke om grunnstønad.. Tips:.. Når du skal søke om grunnstønad bør du synliggjøre, så godt som mulig, hvilke ekstrautgifter du har.. Det er omfanget av disse behovene som avgjør om du får innvilget grunnstønad og hvilken sats du havner på (hvor mye du får utbetalt hver måned).. Drift av tekniske hjelpemidler: Strøm til elektriske hjelpemidler som er installert  ...   dersom denne stønaden gir medlemmet bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet.. Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad for tilsyn og pleie.. Ved avgjørelsen av om det skal ytes forhøyet hjelpestønad, og i tilfelle hvilken sats stønaden skal ytes etter, legges det vekt på:.. o Hvor mye medlemmets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt.. o Hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er.. o Hvor stort behov medlemmet har for stimulering, opplæring og trening.. o Hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet.. Barn med cerebral parese har et større behov for tilsyn og pleie enn det som er normalt for funksjonsfriske barn i samme alder.. Forhøyet hjelpestønad kan gis hvis barnet er under 18 år.. Når barnet fyller 18 år opphører hjelpestønaden.. Er det fremdeles behov for særskilt tilsyn og pleie kan det søkes om ordinær hjelpestønad.. Tre år etter at det har blitt innvilget forhøyet hjelpestønad, blir det igjen vurdert hvordan behovet er.. Ofte øker behovet for tilsyn og pleie, om du sammenligner med hva behovet til funksjonsfriske barn i samme alder er.. Hjelpestønaden er skattefri og utbetales en gang per måned.. Hvilke behov bør du synliggjøre i en søknad?.. Det bør komme frem hvilke behov barnet har for hjelp inne, ute, dag og natt.. Hvilken hjelp som må ytes til personlig stell/hygiene, samt spisesituasjon.. Og hvilke behov som er til stede i forhold til stimulering, opplæring og trening.. I søknadsskjema skal du beskrive hjelpebehovet om morgenen, dagen, kvelden og natten, hvem som gjør hva og antall timer brukt på dette.. Det skal også legges ved en bekreftelse om hjelpebehovet fra en lege.. Tips.. For å beskrive hvilke behov barnet har - gå igjennom en vanlig dag:.. Morgenen: Når våkner barnet? Når og hvordan kommer det ut av senga? Er barnet stivt, slapt, urolig? Hvor mange bleieskift per dag? Potte/dotrening? Kan det gå på do selv? Har barnet diaré eller forstoppelse? Hva slags hjelp til vask/dusj/bad? Påkledning og tannpuss? Hvor lang tid tar morgenstellet?.. Måltider: Hva slags mat spiser barnet? Spiser barnet alene/ blir matet? Sondemating? Spiser det lite? Kaster opp?.. Formiddagen: Er barnet i barnehage, dagmamma eller hjemme? Spesielle forhold i hente/bringe situasjoner? Kan du gjøre husarbeid/ærend når du er alene med barnet? Leker barnet med seg selv?.. Ettermiddagen: Gjøremål? Bringe/hente til aktiviteter? Hjemmearbeid/lekser?.. Kveldsstell/natt: Se morgenstell.. Innsovningsvansker? Søvnforstyrrelser? Oppvåkning om natten? Må du snu barnet om natten?.. Andre forhold: Hvor mye tid går til trening, opplæring og stimulering i forhold til den psykiske og fysiske funksjonsevnen? Spesielle behov for hensyn til innredning/møblering av huset? Hvor mye tid og hvordan foregår uteaktiviteter og inneaktiviteter? Hvor mye binder pleieoppgaven den som gjør arbeidet?.. Beløp pr.. 2011:.. Hjelpestønad.. 0.. 12.. 420 1035.. til hjelp i huset.. 13.. 356 1113.. tilsyn og pleie.. Forhøyet hjelpestønad.. 26.. 712 2226.. 53.. 424 4452.. 80.. 136 6678.. Hvordan søker du?.. (Gjelder både grunn - og hjelpestønad).. Søknadsskjema finner du på nav eller nav sin nettside:.. www.. nav.. De til enhver tid gjeldene reglene og satsene finner du på internettsiden.. Hvilke krav blir stilt til deg?.. Den som mottar ytelsen, plikter å underrette nav om endringer som kan være avgjørende i forhold til ytelsen.. Forrige side.. Neste side..

    Original link path: /index.asp?id=38682
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Omsorgslønn er en kommunal betaling til omsorgsytere som har ansvar for personer med stort omsorgsbehov på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming.. Tjenesten er omtalt i kapitel 4 i Lov om sosiale tjenester.. Sosialtjenesteloven 4-2: Tjenester.. De sosiale tjenestene skal omfatte:.. e) lønn til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid.. Du som har ansvar for et funksjonshemmet barn kan søke om omsorgslønn for den omsorgen du yter.. En forutsetning er at omsorgsarbeidet foregår i eget hjem.. Omsorgslønn kan også kombineres med hjelp fra hjemmesykepleien og avlastning.. Omsorgslønn tildeles uavhengig av familiens økonomi.. Imidlertid kan kommunen kreve at du søker hjelpestønad først (hvis du ikke allerede har det) og kan redusere omsorgslønnen med hjelpestønadens beløp.. Sosialdepartementet har i et rundskriv om retningslinjer for omsorgslønn uttalt: Kommunen bør ikke avkorte omsorgslønnen med mindre omsorgslønn og hjelpestønad til sammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet.. Det er som oftest vanlig å gi omsorgslønn i 12 måneder, istedenfor feriepenger.. Du skal sikres ferie ved at kommunen tilbyr avlastning.. Hvilke behov bør du synliggjøre i  ...   barn i samme alder?.. Er arbeidet fysisk og psykisk belastende for deg?.. Hvordan sover du om natten - må du opp for å hjelpe barnet ditt?.. Er omsorgen og arbeidet det samme hele tiden, eller er enkelte perioder verre enn andre?.. Vil det være et omsorgsbehov fra deg i lang tid fremover?.. Medfører omsorgsarbeidet at du blir sosialt isolert og ikke får fritid/ferie?.. Har omsorgsarbeidet medført at du har inntektstap, jobber mindre eller har måttet slutte i jobben?.. Hva slags omsorgsoppgaver: Se hjelpestønad, tips til synliggjøring av behov.. ( 4.. 9).. Hvordan søker du?.. Søknaden sendes til kommunen.. Kommunen skal foreta en individuell vurdering og treffe et enkeltvedtak.. Du har derfor rett til å se saksdokumentene.. Du kan få hjelp til å skrive søknaden av en du har tillit til i kommunen eller i barnehabiliteringen.. Omsorgslønn blir sett på som inntekt.. Du må derfor betale skatt av lønnen du mottar.. Timelønnen er den samme som for hjemmehjelp (den laveste satsen).. Du kan søke høyere lønn hvis du mener du er spesielt kvalifisert for oppgaven..

    Original link path: /index.asp?id=38683
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Kapittel 9 i Folketrygdloven omhandler hva slags stønad du kan få når barnet ditt er syk.. Hensikten er å gi økonomisk kompensasjon for tapt inntekt når du må være borte fra jobb på grunn av barnet.. Omsorgspenger.. Folketrygdloven 9-5: Stønadssituasjoner for omsorgspenger.. Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.. a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon, eller.. b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.. c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år.. Du som har et funksjonshemmet barn får omsorgspenger i 20 dager per kalenderår.. Er man alene om omsorgen for et sykt eller funksjonshemmet barn, får man 40 dager per kalenderår.. Den som mottar omsorgspenger må ha rett til sykepenger.. Omsorgspenger utbetales av arbeidsgiver og arbeidsgiver dekker de ti første dagene.. For å få retten til 20 (eller 40) dager med omsorgspenger, må nav forhåndsgodkjenne dette.. Legen sender en søknad på forespørsel fra deg.. Du må derfor selv ta initiativet overfor legen.. Pleiepenger.. Folketrygdloven 9-10: Pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon.. Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen.. Det kan ytes pleiepenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger  ...   tilsyn, har du rett på pleiepenger.. Du kan få pleiepenger etter 9-10 og 9-11, så lenge dette er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av barnet ditt.. Pleiepenger er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom.. Pleiepenger bergenes etter samme regler som når du som foreldre selv er syk.. Pleiepengene kan også deles mellom foreldre, slik at man mottar 100 prosent pleiepenger annenhver uke.. For å få pleiepenger må helseinstitusjonen som har ansvaret for barnet legge frem legeerklæring om nødvendigheten av tilsynet/pleien.. Du bør selv passe på at du får denne.. Opplæringspenger.. Folketrygdloven 9-13:Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn.. Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemming eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter.. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.. Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år.. Når du har et funksjonshemmet barn har du rett på opplæringspenger når du er med barnet på en helseinstitusjon, kompetansesentre eller lignende (eksempel: barnehabilitering, PTØ-senteret) Det er ingen aldersgrense for opplæringspenger og det ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn.. Det er heller ikke et vilkår at barnet må være med, men opplæringen må være nødvendig for at du skal kunne ta deg av barnet ditt.. Andre enn foreldre (besteforeldre, søsken, annen familie) kan også få opplæringspenger hvis de tar del i den daglige omsorgen.. Det må legges frem legeerklæring på eget skjema om at opplæringspenger er.. nødvendig.. Du må selv spørre om dette på helseinstitusjonen.. Eventuelle reise- og oppholdsutgifter (kvitteringer) sendes nav..

    Original link path: /index.asp?id=38685
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Trening og fysikalsk behandling er en vesentlig del av hverdagen til funksjonshemmede barn.. Du kan få dekket utgifter til fysioterapi.. Dette er lovfestet i folketrygdloven kapitel 5.. Folketrygdloven: 5-8: Fysioterapi.. Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut.. Forskriften til denne loven sier at diagnosen cerebral parese vil gi full refusjon til fysioterapi.. Barnet ditt kan også få dekket utgifter til terapiridning.. Ridningen må foregå i en rideskole under ledelse av fysioterapeut eller mensendiecker med ridelærerkompetanse.. Får du dekket utgifter til alternativ trening/behandling?.. Doman-metoden: Du kan nå  ...   Du kan også få bidrag til reise og opphold når Doman- instituttet arrangerer kurs i Skandinavia og Italia.. For nærmere informasjon:.. domansiden.. Petø-metoden: Du kan få opplæringspenger og refusjon av reiseutgifter for behandling/trening på PTØ-senteret i Hamar, samt på regionale kurs i Trondheim, Stavanger og Ski.. Det regionale helseforetaket ditt dekker utgifter ved oppholdet.. pto-norge.. Barnehabiliteringen i Tromsø (Universitetssykehuset i Nord Norge) har petø-samlinger for barn i Helse Nord.. For ytterligere opplysninger, ta kontakt med seksjon for barnehabilitering i Tromsø.. Telefon: 77 66 96 50.. Se også kapittelet om CP, alternative behandlingsmetoder..

    Original link path: /index.asp?id=38686
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Lov om spesialisthelsetjenesten 2-1a: De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester:.. De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjonen, herunder.. transport til undersøkelse eller behandling i kommune - og spesialisthelsetjenesten.. Du kan få dekket kjøreutgifter til behandling hos fysioterapeut, lege, sykehus med egen bil, om bil er nødvendig av helsemessige grunner (vanskelig med offentlig transportmiddel).. Hvis det er nødvendig med drosjetransport, må du huske å få rekvisisjon utstedt før du reiser.. Skal du reise tur/retur med drosje, må du ha to rekvisisjoner.. Drosjene kan samordne turer, dvs.. kjøring med andre.. Hvis du ønsker å slippe samordning, må det stå på rekvisisjonen.. Det må også så stå  ...   skrive av småturer som særfradrag på selvangivelsen, se 4.. 15).. Hvor mye får du refundert?.. Egenandelen per tur (uansett reiseavstand) er 130 kr.. (260 kr tur/ retur).. Hvis du velger fritt sykehusvalg er egenandelen hver vei 400 kroner (800 kr tur/ retur).. Når reisens totale kostnad ikke overstiger 130 kroner en vei (eller 400 kr ved fritt sykehusvalg) skal du betale alt reisen koster.. Barn under 16 år, nødvendig ledsager og personer med frikort skal ikke betale egenandel og får dermed refundert alt.. Pasienter som benytter privat bil til behandling, kan ha krav på å få dekket parkeringsutgifter, bompenger, piggdekkavgift og kr.. 2,10 per kilometer.. Gå inn på:.. pasientreiser.. for mer informasjon om reiseutgifter og hva du får refundert..

    Original link path: /index.asp?id=38687
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hjelpemidler, innledning.. 1 Tekniske hjelpemidler og hjelpemidler til aktivisering og trening.. 2 Eksempler på noen produsenter som har hjelpemidler for barn:.. 3 Datautstyr.. 4 Alternativ kommunikasjon.. 5 Gode eksempler og tips.. 6 Ortopediske hjelpemidler.. Det å være foreldre til barn med CP (og/eller andre funksjonshemminger) byr ofte på utfordringer i forhold til tilrettelegging av dagliglivet.. Du kan du derfor få støtte til hjelpemidler som bedrer funksjonsevnen eller selvhjulpenheten hos barnet.. Eksempler på noen produsenter som har hjelpemidler for barn.. Datautstyr.. Alternativ kommunikasjon.. Gode eksempler og tips innenfor alternativ kommunikasjon.. Ortopediske hjelpemidler.. Lovverket sier følgende om retten til støtte:.. Folketrygdloven 10-6: Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet.. Når et  ...   ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.. 10-7: Stønadsformer.. Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 (stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet) eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott eller lån til.. a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler.. b) høreapparat.. c) grunnmønster til søm av klær.. d) førerhund.. e) lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte.. f) tolkehjelp for hørselshemmede.. g) tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde.. h) motorkjøretøy eller annet transportmiddel.. i) anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler..

    Original link path: /index.asp?id=38646
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: En tilrettelagt bil er viktig for å gjøre hverdagen så enkel som mulig med et funksjonshemmet barn.. Du kan få tilskudd eller lån til dette av NAV hvis du fyller vilkårene for stønad etter folketrygdloven kapitel 10.. Kommunen kan gi deg parkeringstillatelse i form av et kort.. Det gir deg muligheter til å parkere på plasser reservert bevegelseshemmede.. Dør til dør-ordning med drosje (TT) er også et tilbud kommunen kan gi til bevegelseshemmede som har behov for transport.. BEHOV FOR BIL.. Folketrygdloven 10-7: Stønadsformer.. Et medlem som fyller vilkårene i 10 -6 (se innledning til kapitel om hjelpemidler) kan få stønad i form av utlån av, tilskott eller lån til.. Til et medlem som fyller vilkårene i 10-6, kan det også ytes tilskott til opplæringstiltak.. (les: kjøreopplæring).. Personer som har gangvansker eller er fysisk funksjonshemmede kan søke om støtte til bil.. Kriterier for å søke kan være:.. En bil vil avlaste familien.. Behovet for transport er betydelig.. Det er vanskelig å benytte kollektive transportmidler.. Du som har barn med CP (eller lignende) kan komme inn under disse kriteriene.. En bil vil kunne avlaste familien ved at dere kommer ut av hjemmet og kan være med på sosiale aktiviteter og opplevelser.. Stønaden ytes til ordinær personbil eller spesielt tilrettelagt kassebil.. Det gis imidlertid ikke støtte til bil, hvis noen i familien kan dekke transportbehovet.. Det vil si, har dere kjøpt egen bil som er tilpasset for rullestol, gis det ikke noen støtte.. Reglene for bilstønad endres stadig.. Ta derfor kontakt med NAV for å finne ut om dere/barnet fyller vilkårene for bilstønad.. Bilstønad sees på ut fra en helhetsvurdering rundt hver enkelt.. Det vil derfor forekomme ulikheter i stønaden fra en familie til en annen.. Søknadsskjema finner du hos NAV og deres nettsted.. Det er lurt å ta kontakt med en ergoterapeut, fysioterapeut, lege eller en annen fagperson du samarbeider/har god kontakt med, for å få hjelp til å skrive søknaden.. Nav kan eventuelt hjelpe deg med dette.. Be om en veiledningssamtale.. I tillegg til faglig uttalelse (legeattast) og søknadsskjemaet, bør du også selv beskrive hvorfor bil er viktig for dere.. Det er lurt å begrunne søknaden med de ord og kriterier som står i forskriften til folketrygdloven og selve folketrygdloven.. Videre bør både du og legen skrive/påpeke hva som er nødvendig, ikke bare hensiktsmessig.. Vår erfaring er at enkelte saksbehandlere er paragrafryttere.. Så for å unngå unødvendige klager og anker, vær oppmerksom på ordvalget i begrunnelsene dine.. Er søkeren under 18 år legges foreldrenes inntekt til grunn for en behovsprøving.. Men når søkeren har fylt 18 år går det på søkerens inntekt.. Hvor mye må du selv betale?.. Bilstønad er et rente- og avdragsfritt lån til kjøp av bil.. Hva du må betale selv, er avhengig av inntekt.. For å finne de til enhver tid gjeldene bestemmelser, ta kontakt med NAV eller sjekk NAV sin nettside.. Beløp per 2009:.. Ordinær personbil (gruppe 1): Behovsprøvd tilskudd opp til 149.. 230 kr.. Kassebil (gruppe 2): Rente og avdragsfritt lån.. Du vil få dekket den delen som overstiger kroner 150 000.. De 150 000 kronene er behovsprøvd etter inntekt.. Er inntekten over 6 G gis det ikke tilskudd.. (1 G pr 1.. 5.. 2010= 75 641 kroner) Størrelsen på grunnbeløpet endres hver 1.. mai).. Ombygging og tilpasning av bil.. Spesialutstyr og tilpasning av bilen, som er nødvendig på grunn av funksjonshemmingen, gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving og uavhengig av biltype.. Ved fjerning/bytte av spesialutstyr tilbakestiller firmaet bilen til det som var normalt (så godt det lar seg gjøre).. Folketrygden yter stønad til dekning av nødvendig reise og oppholdsutgifter i forbindelse med utprøving av bil og utstyr.. Hvilke behov har du?.. Det finnes ulike biltyper å velge imellom.. Du bør kartlegge de ulike behovene dere har for bruk av bilen, før det velges type, modell og tilpasninger.. Hvilke behov har.. du.. Hvordan skal barnet komme inn/ut av bilen?.. Gå selv, løftes, seteheis, kjøres inn med rullestol? Avgjørelsene har betydning for valg av bil (gruppe 1 eller gruppe 2), seteplassering og valg av heis/rampe bak i bilen.. For enkelte vil ekstra påmontert trinn og ekstra håndtak være nok til å komme inn/ut av bilen.. Rampe eller heis?.. En rampe er rask å trekke ut og har ingen elektronikk som kan gå i stykker.. En ulempe er at den krever større plass bak bilen når den trekkes ut, i motsetning til heis.. Det er også tyngre å skyve manuelle hjelpemidler og/eller den funksjonshemmede inn i bilen via rampe, enn ved å bruke heis.. Hva slags sete?.. Vanlig sete, ekstra barnesete, bilpute, ordinært sete påsatt armlener, spesialsete med tilpasninger.. Stell i bilen?.. Må barnet stelles i bilen, kan det lages til et stellebord (Da bør takhøyden også være stor).. Bruker barnet tisseflaske? Ved alle behov for stell/hygiene kan det være fordelaktig å få satt inn sotede vinduer i bilen for å gi mindre innsyn.. Ferieturer og fritid: Hva skal bilen brukes til og hvor ofte skal den brukes? Fritidsaktiviteter krever for mange et ekstra behov for hjelpemidler; Ulike rullestoler, tilpasset skiutstyr, aktiviteter til sommerbruk.. Lang bil og/eller tilhengerfeste kan være nødvendig.. (NB! Pass på at hengerfeste ikke kommer i veien for heis/rampe).. Det kan være lurt å ta kontakt med  ...   kommune).. Når du har et funksjonshemmet barn gis det parkeringstillatelse til passasjer/barnet.. Legen må skrive en medisinsk begrunnelse for søknaden og konkretisere hvilken betydning en parkeringstillatelse vil ha for deg som foreldre:.. Avlastende å parkere i nærheten av stoppested, da man ofte har med seg rullestol og andre ting (varer, treningsutstyr).. Tungt å trille rullestol.. Trenger stor parkeringsplass for å få ut hjelpemidler.. Kan barnet forflytte seg selv, vil det være slitsomt å måtte forflytte seg langt.. Hvor kan du bruke parkeringskortet?.. På avgiftbelagte parkeringsplasser uten at du trenger å betale.. Du kan også stå over lengste tillate parkeringstid (om ikke annet er fastsatt).. På reserverte parkeringsplasser for bevegelseshemmede.. NB! Vær oppmerksom på at avgiftsfritak bare gjelder på offentlige parkeringsområder (det vil si: Ikke EuroPark).. Der det er innført boligsoneparkering.. Gjelder i hele Norge, samt store deler av Europa.. Bomringene: Du kan få fritak for avgift i byer med bomringer.. Enkelte av bomringene har automatisk passering.. Du må derfor be om fritak på forhånd.. NB! Vær oppmerksom på at det bare gjelder bomringer, ikke bomstasjoner!.. NB! Hvis du ofte reiser igjennom en bomring, kan du få fri abonnementsbrikke.. Du er også fritatt fra piggdekk-avgift der det er innført.. TRANSPORTTJENESTEN (TT-ORDNING).. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen) er et tilbud til de som ikke kan bruke ordinært kollektivt rutetilbud.. Formålet med tjenesten er å kunne ha et sosialt liv på lik linje med andre.. TT-ordningen er en dør til dør tjeneste med drosje.. Hvem som fastsetter retningslinjene for bruken av TT-kort kan variere med hvor i landet du bor (fylkeskommune, kommunen eller bydelen).. Ulikheter i ordningen kan være alder på de som blir tilgodesett, antall reiser i året og egenandelen.. Ta kontakt med bydelen eller kommunen din for å finne ut hva som gjelder hos dere.. De fleste steder opererer med en nedre aldersgrense på brukeren på 12-14 år for å motta tilbudet.. Det står også i retningslinjene at personer med trygdfinansiert bil ikke kan godkjennes som bruker av individuell transport.. Du kan søke likevel, fordi den funksjonshemmede/barnet ikke kan kjøre bilen selv!.. Du kan søke om TT-kort selv om dere har trygdfinansiert bil:.. Trenger TT-kort hvis barnet er med på aktiviteter sammen med andre som ikke har førerkort eller er under 18 år.. Selvstendiggjøre ungdommen - kan reise på egenhånd uten foreldre.. Vanskelig alltid å være tilgjengelig for hente/bringe situasjoner pga.. øvrige familie/familiesituasjon.. I Sosialtjenesteloven 4-4 står det:.. De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden.. Et tiltak for å lette omsorgsbyrden kan være tildeling av TT - kort.. KJØREOPPLÆRING FOR FUNKSJONSHEMMEDE.. I de fleste tilfellene er det nødvendig med en avklaring for å finne ut om ungdommen/ den funksjonshemmede innehar ferdigheter til å ta lappen.. Hvor kan du henvende deg for å få hjelp?.. Ta kontakt med primærlegen eller en lege du forholder deg til i habiliteringstjenesten, for å få en bekreftelse på at det ikke er tvil om kjøreferdighetene til ungdommen.. Denne erklæringen legges ved søknaden til trafikkskolen.. I de fleste tifeller blir man henvist fra legen til videre avklaring og undersøkelser.. Hvordan foregår testingen?.. Den funksjonshemmede ungdommen blir gjerne henvist til Sunnaas sykehus, (.. sunnaas.. ) for utredning og videre testing.. På Sunnaas gjennomføres en nevropsykologisk test (for blant annet å teste konsentrasjon og oppfattelse), en medisinsk test og en kjøretest.. Oppholdet varer cirka en uke.. Hvis man får klarsignal etter disse testene, er neste fase å finne ut hvilken type bil som passer og hvilke tilpasninger som må gjøres.. Dette gjøres også på Sunnaas.. Kjøreopplæringen skjer i egen tilpasset bil og i kjøreskole på hjemstedet.. Kan det gis tilskudd til kjøreopplæring?.. Det kan gis tilskudd til nødvendig kjøreopplæring når vilkårene for stønad til anskaffelse av kjøretøy er oppfylt (se lovteksten foran i kapittelet).. Tilskuddet er behovsprøvd etter hvor stor inntekt den funksjonshemmede har.. Det kan gis tilskudd til full dekning av utgifter til installasjon og demontering av ekstra utstyr for kjørelærer der dette anses som hensiktsmessig.. Utgifter til førerkortvurdering dekkes fullt ut som tilskudd.. Ungdommene har et ulikt modningsnivå.. Det vil si for enkelte vil det kanskje være for tidlig å ta en kjøretest når han/hun er 16/17 år.. Det kan kanskje være lurt å vente litt?.. Vær oppmerksom på at det tar tid å søke/tilpasse egen bil for kjøreopplæring.. Søkes det om bil og stønad til førerkort før ungdommen er fylte 18 år, blir dette behovsprøvd ut ifra foreldrenes inntekt.. Venter du til ungdommen er 18 år, går det på han/hennes inntekt, og det er dermed lettere å få maksimal støtte, siden ordningen er behovsprøvd etter inntekt.. Hvis ungdommen ikke kan oppnå førerkort - hva da?.. Dersom den funksjonshemmede ungdommen ikke kan få førerkort, kan det likevel søkes om støtte til bil.. Den som skal føre bilen må gi erklæring om at han/hun er villig til å ta på seg ansvaret for kjøringen og nødvendig vedlikehold.. Du som foreldre kan for eksempel ta ansvaret for driften, mens både du og andre kan ha ansvaret for kjøringen.. TT - kort er også en løsning.. Trygdekontoret vil vurdere om transport kan dekkes tilfredsstillende ut fra vedkommendes familie (bil fra før?), så ta kontakt for å sjekke din situasjon..

    Original link path: /index.asp?id=38689
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: En av oppgavene til en ansvarsgruppe bør være å utarbeide, samt følge opp en individuell plan.. En individuell plan (også kalt habiliteringsplan) er en helhetlig og oversiktlig plan for tilbud, tiltak og tjenester rundt den funksjonshemmede.. Planen skal ha både kortsiktige og langsiktige perspektiver.. Den bør inneholde overganger mellom barnehage/skole, skole/yrke, bo hos foreldre/eget hjem.. Hvor detaljert man ønsker å gjøre planen er avhengig av barnets funksjon og behov.. Noen vil vektlegge mange områder og mye detaljer, andre har behov for få mål uten for mange detaljer.. For å få til en god grunnstruktur i planen bør den inneholde en situasjonsbeskrivelse, ønsker og mål, tiltak og tjenester, koordinering og status og evaluering.. Sosialtjenesteloven 4-3a: Rett til individuell plan:.. Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren j.. f.. 8- 4 (plikt til å rådføre seg med brukeren).. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.. Kommunen er ansvarlig for utarbeiding av individuelle planer.. Retten til individuell plan er lovfestet i sosialtjenesteloven (se teksten over), lov om helsetjenester i kommunen 6-2 a og lov om pasientrettigheter 2-5.. En individuell plan skal sikre brukermedvirkning i forhold til den bistand  ...   du mener barnet ditt vil ha glede av å lære (språk, sosiale regler, forflytte seg, selvstendiggjøring).. Hva du vektlegger vil avhenge av barnets alder og funksjonsnivå når du starter opp.. Tenk også igjennom totalsituasjonen: Behov i fremtiden? Hvilke forandringer ønskes på kort eller lengre sikt (barnehage/skole, fritid, avlastning, botilbud, hjelpemidler, transport/bil, stønader)? Det bør fokuseres på hva som er et godt liv for ditt barn og deg/dere som familie.. Det bør også tenkes på hvordan ulike instanser kan involveres for å tilrettelegge for at hele familien skal ha et godt liv.. Hvilken nytteverdi har en individuell plan?.. Hvor nyttig planen blir, avhenger av hvordan de ulike instansene bruker planen.. Den kan være et nyttig redskap for å:.. Sikre et tilbud som er optimalt og helhetlig.. Sikre brukermedvirkning.. Sikre kontinuitet i tilbud og tiltak ved overganger mellom livsfaser og arenaer.. Sikre at barnet ditt får en meningsfull og god hverdag.. Sikre en god prosess gjennom planlegging mot voksenlivet.. Sikre samordning av tiltak og tjenester.. Sikre ansvarliggjøring av aktuelle etater og instanser.. Den individuelle planen bør revideres jevnlig, for eksempel to ganger i året.. Ansvar og tiltak avtales og skrives ned slik:.. Status i dag - Målsetting - Delmål - Evaluering - Ansvar.. Gå inn på.. helsedirektoratet.. og skriv individuell plan i søkefelt.. Da vil du få ulike tips..

    Original link path: /index.asp?id=38678
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Støttekontakt og avlastning er tilbud kommunen kan gi til familier som har barn med funksjonshemming.. Dette er omtalt i sosialtjenesteloven 4-2 b og c.. STØTTEKONTAKT.. De sosiale tjenestene skal omfatte.. c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer.. Du kan søke om støttekontakt til barnet ditt, når barnet trenger hjelp for å være med på fritidsaktiviteter og hjelp og støtte i ulike situasjoner.. Støttekontakten mottar lønn fra kommunen.. Du betaler ikke for tjenesten, men du må betale for de utgifter barnet ditt selv har når det er sammen med støttekontakten (kinobillett, inngangspenger, mat osv).. Søknadsskjema fåes ved henvendelse til helse og sosialetaten i kommunen din.. Kommunen kan fatte vedtak om antall timer.. Hvis barnet ditt er med på en spesiell aktivitet som det trengs støttekontakt til, husk å skrive omfanget/antall timer per måned i søknaden.. AVLASTNING.. b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.. Når du har ansvar for et funksjonshemmet barn, er dette et omfattende omsorgsarbeid for deg/familien.. Du kan derfor søke kommunen om avlastning.. Kommunen betaler for en eller flere personer til å ta seg av barnet ditt til avtalte tider.. Tjenesten kan være på dagtid, natten eller på døgnbasis.. Avlastningen kan vare fra noen timer til flere dager i strekk.. Hensikten med avlastning  ...   har jo ikke vi som foreldre det godt heller.. For mange foreldre føles det som et nederlag å søke avlastning.. Mange foreldre får dårlig samvittighet av å sende bort barnet, eller føler at de ikke strekker til når de søker om avlastning.. Noen kan også oppleve uvettige kommentarer fra andre, om hvor heldig og deilig det må være å ha barnefri.. Det er tungt og sårende alltid å skulle forsvare seg mot utenforståendes uvitenhet.. For de aller fleste som prøver avlastning, blir dette en positiv opplevelse for både barn og foreldre.. Tenk å få muligheten til å lese en bok/en avis i fred? Eller drikke kaffen mens den ennå er varm? Tenk å kunne gå en tur alene? Eller sove en hel natt? Tenk for barnet å møte en blid og uthvilt mamma/pappa?.. Avlastning kan foregå ulike steder:.. Hjemme hos deg/familien.. I et annet privat hjem.. I avlastningsbolig.. Andre måter: Se kapittel om møteplasser.. Hva med avlastning i forhold til andre tjenester/støtte?.. Avlastning - hjelpestønad: Hjelpestønaden kan bli redusert hvis du mottar.. mye avlastning.. Avlastning - støttekontakt: Disse ordningene utfyller hverandre.. Støttekontakt.. er for barnet, mens avlastning er for foreldre.. Avlastning - omsorgslønn: Disse ordningene kombineres.. Det kan tas hensyn til.. omfanget på avlastning når du søker omsorgslønn.. Avlastning - BPA: Disse ordningene kan også kombineres.. Det tas individuelle hensyn ved tildeling..

    Original link path: /index.asp?id=38679
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk og personlig hjelp rundt den som er funksjonshemmet.. BPA er en mer fleksibel ordning enn tradisjonelle hjemmetjenester, fordi den skal fungere etter den funksjonshemmedes premisser.. Tjenesten er omtalt i kapittel 4 i sosialtjenesteloven.. a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.. Funksjonshemmede med stort hjelpebehov kan søke om BPA.. Det er en ordning hvor den funksjonshemmede selv (eller i samarbeid med foreldre for de som er under 18 år) er arbeidsleder for sine egne personlige assistenter.. Det vil si at du/dere kan selv styre hvem som skal være assistent, hva assistenten skal gjøre og hvor ofte og til hvilke tider assistansen skal gis.. Hensikten er at den funksjonshemmede skal kunne organisere sin egen hverdag etter egne behov, samt føle forutsigbarhet i forhold til den hjelp som mottas og hvem den mottas av.. Med BPA kan tildelte timer disponeres slik arbeidsleder selv ønsker gjennom året.. Hvis det mottas hjelp fra hjemmesykepleie/hjemmehjelp, støttekontakt og avlastning, kan du  ...   Du søker til kommunen du bor i.. Kommunen vil sannsynligvis foreta et hjemmebesøk for å kartlegge hvilken hjelp barnet ditt trenger.. For å finne ut hvilket timebehov som er til stede, må du tenke gjennom ukentlige og månedlige behov; hvilke oppgaver det trengs hjelp til og hvor lang tid disse oppgavene tar (personlig pleie, fritidsaktiviteter, ferie, leksehjelp, hjelp i huset ) Det er ikke bare de fysiske behovene som skal dekkes.. Vel så viktig er den psykologiske og sosiale biten.. Timerammen som blir tildelt er derfor avgjørende for kvaliteten av tjenesten.. Hvordan er BPA organisert?.. BPA kan organiseres på tre måter:.. Den funksjonshemmede (og eventuelt foreldrene) er både arbeidsleder og arbeidsgiver.. Den funksjonshemmede (og eventuelt foreldrene) er arbeidsleder.. Kommunen er arbeidsgiver.. Et andelslag (for eksempel Uloba) er arbeidsgiver.. Uloba er et andelslag for funksjonshemmede som har BPA.. Andelslaget eies og drives av funksjonshemmede selv.. For mer info:.. uloba.. Du kan også få ytterligere informasjon om BPA ved å lese rundskriv 1-20/2000 som omhandler denne tjenesten:.. http://odin.. dep.. no/sos/norsk/publ/rundskriv/030001-990057/index-dok000-b-n-ahtml.. Du finner mer om BPA ved å gå inn på.. regjeringen.. og skrive BPA i søkefeltet..

    Original link path: /index.asp?id=38680
    Open archive


  • Archived pages: 1221