www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Informasjonsmateriell.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Velkommen til CP-foreningen i Norge.. Bli medlem.. Organisasjonen.. Strategi og styring.. CP-foreningen mener.. Likemannsarbeid.. Materiell til salgs.. Leirtilbud.. CP-bladet.. CP-konferansen.. Forskning og utviklingsarbeid.. Rehabiliteringsinstitusjoner.. CP-foreningen har ulike bøker, brosjyrer og hefter, både for gratis utsendelse og for salg.. Blant de siste vi har laget er «Voksen med CP».. Artikkelsamling fra CP-bladet 2004-2008".. Den koster kr.. 150 inkl porto.. Mellom barnet og verden.. HIO-rapport 2000, Anne Skumsnes.. Kr.. 200 -,.. Voksen med cerebral parese.. Reidun Jahnsen 2006.. 150 -,.. De sa at CP-en min ikke ville bli verre.. SINTEF-rapport 2000, Marit Hoem Kvam, Bjørn Lofterød, Gerd Myklebust og Terje Terjesen.. 300 -,.. De som er med i ansvarsgruppen må ha lyst.. til å gjøre noe for barnet ditt.. HIO, hovedfagsrapport 2002, Berit Eivi Nilsen.. 100 -.. Å bli gammel med cerebral parese.. 2003 Høgskolen i Oslo, Heidi Woll.. Ergoterapi for barn med cerebral parese.. 2006, Lillian Åldstedt.. 349-,.. Kroppen.. Venn eller fiende eller begge deler?..  ...   eller på faks 22 59 99 01.. Kontakt oss også om du ønsker å vite mer om hva slags informasjonsbrosjyrer vi har om.. CP, CP-foreningen og rettigheter.. Publisert: 15.. 08.. 2011 14:49:31.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Materiell til salgs".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis.. Av:.. Eva.. 29.. 03.. 11 | 15:27.. Jeg vil gjerne bestille boken: "Til foreldre-fra foreldre".. Upassende innhold?..

    Original link path: /index.asp?id=38342
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Sommerleir for barn.. Sommerleir for ungdom.. Sommerleir for voksne.. Leir- og ferietilbud for barn, unge og voksne er viktig for mange medlemmer i CP-foreningen.. Å møte andre som har cerebral parese er av stor betydning for å utvikle et positivt selvbilde.. Mange som lever med CP og er avhengig av mye hjelp i det daglige, har vanligvis ikke tilrettelagte ferietilbud.. Leir- og ferietilbud i foreningens regi er for noen det eneste ferietilbudet som er tilgjengelig i løpet av året.. CP-foreningens sommerleire er et tilbud til foreningens medlemmer.. CP-foreningen har leir for barn, unge og voksne.. For å delta  ...   året før leiren og denne teksten og søknadsskjema til leiren legges ut på.. www.. god tid før søknadsfristen.. FØLG MED! Så snart datoer for leirtilbudene i 2012 er fastsatt, finner du informasjonen på denne nettsiden!.. Vil du være hjelper på CP-foreningens Barneleir? Her finner du mer informasjon og en mailadresse!.. Cerebral Parese-foreningen mottar offentlig støtte for å gjennomføre foreningens leir- og ferietilbud.. Det gis ulike aktivitetstilbud i form av fritidsaktiviteter og kulturelle tilbud.. Det er en blanding av opplæring, erfaringsutveksling på likemannsnivå og fritidsaktiviteter.. CP-foreningens ferie og leirtilbud er for medlemmer i hele landet.. Publisert: 18.. 2011 14:43:29.. "Leirtilbud"..

    Original link path: /index.asp?id=38663
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: CP-bladet, et aktualitetsmagasin fra CP-foreningen.. Halvor Hanisch - vår faste skribent.. Annonsere i CP-bladet?.. CP-bladet kommer ut fire ganger i året, og går i 2012 inn i sin 58.. årgang.. Bladet er et aktualitetsmagasin med en blanding av reportasjer fra fylkesavdelingene og fagmiljøene, presentasjoner fra seminarer og fagkonferanser, leserinnlegg, bokomtaler og fagartikler.. Abonnér ved å bli medlem - klikk her.. CP-foreningen ønsker institusjoner som medlemmer, men det er også anledning til bare å abonnere på CP-bladet.. Dette koster kr 150,- per år, fritt tilsendt.. Bestill  ...   andre henvendelser til CP-bladet sendes til redaktør Marit Helene Gullien,.. marit@cp.. TIPS til spalten Hva skjer ?.. Send det til.. ANNONSERE I CP-BLADET?.. PDF av tidligere utgitte CP-blader: (OBS store filer).. CP-bladet 2-2012.. CP-bladet 1-2012.. CP-bladet 4-2011.. CP-bladet 3-2011.. CP-bladet 2-2011.. CP-bladet 1-2011.. CP-bladet 4-2010.. CP-bladet 3-2010.. CP-bladet 2-2010.. CP-bladet 1-2010.. Tidligere utgaver av CP-bladet kan sendes ut elektronisk eller pr post (dersom vi har) på forespørsel til CP-foreningen.. Tlf 22 59 99 00, epost: post@cp.. Publisert: 08.. 06.. 2012 12:48:51.. "CP-bladet, et aktualitetsmagasin fra CP-foreningen"..

    Original link path: /index.asp?id=38650
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: CP-konferansen 2012.. CP-konferansen 2011.. CP-konferansen 2010.. CP-konferansen 2009.. CP-konferansen 2008.. CP-konferansen 2007.. CP-konferansen 2006.. CP-konferansen er en årlig fagkonferanse arrangert av Cerebral Parese-foreningen.. Målet er først og fremst å gi fagfolk bedre kunnskap om cerebral parese og presentere nye ting innen behandling og forskning.. Dette håper vi kan bidra til at mennesker med CP blir møtt på en bedre måte i møte med behandlingsapparatet og får et best mulig tilbud.. Etter flere år med konferanse har det vist seg at konferansen fungerer som en viktig møteplass for fagfolk og brukere.. Hvert år møter fagfolk fra hele landet og deltakelsen har vært oppe i over 800.. CP-konferansen ble første gang arrangert 23.. januar 2004.. Hvert år har vi en hjelpemiddelutstilling i forbindelse med konferansen.. Her blir det vist nyheter innen hjelpemidler som er nyttige for både fagfolk og brukere.. Konferansen arrangeres alltid i Oslo og de siste årene har vi vært i Oslo Kongressenter.. De siste årene har vi arrangert konferansen i januar.. CP-KONFERANSEN 2012 BLIR ARRANGERT FREDAG 27.. JANUAR, SÅ SETT AV DATOEN ALLEREDE NÅ.. Med CP-konferansen ønsker CP-foreningen:.. - Å formidle  ...   litt dumt et men.. Som dere forstår sikkert,så har jeg cp,det er jeg født med.. Har i de siste årene fått mer og mer spasmer i venstre arm,vilket da betyr at jeg veiver med arme når det setter det i gang, så kan det være masse på en dag,det går da utover at jeg blir sliten,gjerne samme dag og dagen etter,og da har jeg funnet ut at det beste for meg er å slappe av Han jeg er sammen med,kameraten hans har også cp,når de 2 prates så blir det oftes sagt fra kameraten at jeg Tone MÅ orke mer,at jeg er lat,jeg vet med meg selv at,når jeg da går over grensen min så blir jeg så slite,og spasmene øker,og da blir sliten av de spesmene,spørsmålet mitt er da er jeg lat,hva skal jeg si,skal jeg da gå over grensen min der og da, og bli såpass dårlig"at jeg ikke orker åjobbe,ta meg ta huset,venner og familie eller hva.. jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre,er det noen som har noen tips til meg,og hva skal jeg si,slik han forstår det..

    Original link path: /index.asp?id=38662
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Pågående prosjekter.. Søke Helse og Rehabilitering?.. CP-foreningen samarbeider med ulike fagmiljøer og andre ressurspersoner.. Økonomisk støtte fra Helse og Rehabilitering bidrar vesentlig til aktiviteten på dette området.. Kontakt rådgiver Margaretha Nicolaysen 22 59 99 07 eller send oss en epost for nærmere informasjon.. Forskning og ny kunnskap om cerebral parese er viktig for Cerebral Parese-foreningen.. Foreningen arbeider for at den enkelte skal oppleve selvstendighet og tilhørighet og kunne leve et meningsfylt liv.. Cerebral Parese-foreningen skal bidra til økt forståelse for utfordringene CP-skaden innebærer for den enkelte.. Foreningen skal være en sterk pådriver slik at mennesker med cerebral parese har et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted og situasjon for øvrig.. For å lykkes i dette arbeidet trenger vi også ny kunnskap og mer forskning.. CP- diagnosen omfatter svært ulike utfordringer, og et bredt spekter tilleggsdiagnoser.. En del  ...   forskningsprosjekter og rehabiliteringstiltak i Helse og Rehabilitering.. Flere viktige studier og nye tilbud er muliggjort gjennom denne støtten.. I 2009 avsluttet Bjørn Lofterød, overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet/Radiumhospitalet sin doktorgrad, finansiert av Helse og Rehabilitering gjennom CP-foreningen.. Temaet for hans forskningsprosjekt var betydningen av ganganalyse ved valg av behandlingstiltak for barn med cerebral parese.. Dette doktorgradsarbeidet er den første studien som internasjonalt ser samlet på hva ganganalyse betyr for gående barn med CP.. Kerstin Lundberg Larsen, spesialfysioterapeut ved Sunnaas Sykehus avsluttet også sitt prosjekt i 2009.. Hun så på hvorvidt videoanalyse av gangfunksjon kan være et hensiktsmessig verktøy i kartleggingen av gangfunksjon hos voksne med CP.. Rapportene fra disse prosjektene er tilgjengelig i Cerebral Parese-foreningen.. En kortversjon (sammendrag) er i tillegg tilgjengelig i prosjektbiblioteket på.. Helse og Rehabilitering sine nettsider.. Publisert: 29.. 2010 15:58:44.. "Forskning og utviklingsarbeid"..

    Original link path: /index.asp?id=39263
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Innmeldingsskjema for enkeltmedlemmer eller familier.. Innmeldingsskjema institusjon.. For å kunne gi aldersbestemte tilbud, ønsker foreningen å registrere medlemskapet på den som har CP, og ber derfor om at vedkommendes fødselsår oppgis.. Foreldre vil stå oppført som pårørende/familiemedlemmer.. Fornavn på den som har CP.. Etternavn på den som har CP.. Fødselsår.. Fornavn  ...   2.. Adresse.. Postnummer.. Poststed.. Telefon (privat/arbeid).. Telefon mobil.. Epost.. Årskontingent familiemedlemskap kroner 350,-.. Årskontingent enkeltmedlemskap kroner 300,-.. Andre opplysninger.. Gjelder.. Nytt medlemskap.. Utmelding.. Adresseendring.. Ved adresseendring, oppgi gammel adresse i feltet nedenfor.. Medlemsnummer (dersom du har) oppgir du i skrivefeltet nedenfor.. Publisert: 07.. 09.. 2011 15:04:05.. "Innmeldingsskjema for enkeltmedlemmer eller familier"..

    Original link path: /index.asp?id=39300
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Foreldre forteller.. Hva slags liv vil barnet mitt få?.. Om løsrivelse – en mor forteller.. Søsken.. Besteforeldre.. Ferie og fritid.. Tilbud til foreldre.. Barnehage.. Skole.. Behandling og hjelpemidler.. I februar 2003 ble Sondre Stöckert født to måneder for tidlig på sentralsykehuset i Buskerud.. Et drøyt år senere fikk han diagnostisert CP.. For foreldrene Kristine og Geir Stöckert har møtet med hjelpeapparatet vært en god opplevelse.. Mange foreldre til funksjonshemmede barn opplever å måtte kjempe for sine rettigheter.. Ofte brukes mye tid og krefter på å finne riktig og nok hjelp, og mange opplever at hjelpeapparatet ikke er der når de trenger det.. Noen opplever det heldigvis annerledes.. Veldig stiv.. Ekteparet Kristine og Geir Stöckert bodde i Drammen da sønnen Sondre (nå 2 1/2) ble født.. De skjønte raskt at noe var galt med sin for tidlig fødte sønn.. - Vi hadde hele tiden en sterk følelse av at noe ikke stemte, sier Kristine og forteller at sønnen hang etter i utvikling.. Den vesle gutten var veldig stiv i beina.. Han klarte ikke å reise seg opp ved egen hjelp eller å snu seg selv om natten, og balansen var dårlig.. Som prematurbarn var det naturlig at han skulle ligge etter de andre barna, men foreldrene mente det var for mye.. Fra legen og helsesøster fikk de likevel gjentatte beskjeder om å ikke bekymre seg uten at de klarte å slå seg til ro med det.. Mistenkte CP.. Da Sondre var 10 måneder flyttet familien over kommunegrensen til Solbergelva i Nedre Eiker.. Da begynte ting å skje.. Sondres papirer ble oversendt til den nye helsestasjonen, og kort tid etter ble Stöckert kontaktet av helsesøster.. - Hun fortalte at de hadde et program for premature barn og lurte på om vi ville at Sondre skulle bli med, sier Kristine - som takket ja.. Prematurprogrammet betydde blant annet et besøk hos kommunefysioterapeuten, som henviste videre til fysioterapeut Kari Hodt.. På den tiden hadde Kristine og Geir for alvor begynt å mistenke CP.. - Jeg leste om CP på nettet og fikk regelrett panikk fordi det var som å lese om Sondre.. Derfor var det godt å snakke med både kommunefysioterapeuten og Kari.. Der ble bekymringen vår tatt på alvor, forteller Kristine.. Kari Hodt er spesialist i barnefysioterapi og har jobbet med CP-barn i over tjue år.. - Da jeg så Sondre tenkte jeg at dette måtte bli min jobb.. Han burde helt klart vært plukket ut tidligere, sier Kari Hodt.. Kunne senke skuldrene.. På hennes oppfordring ble Stöckert kontaktet av legen ved helsestasjonen.. Hun anbefalte et utredningsprogram ved sentralsykehuset Buskerud.. Kristine og Geir ble lettet, men også bekymret.. - Vi fikk jo på en måte bekreftelsen på at det var noe med Sondre, sier Kristine.. På habiliteringstjenesten i Buskerud fikk Sondre diagnosen CP- spastisk diplegi.. - Vi var lettet og lei oss på samme tid, men faktisk også beroliget.. Legen tok oss på alvor.. Han avdramatiserte, men tok seg tid til å snakke alvorlig med oss.. At han var optimistisk på Sondres vegne betydde veldig mye der og da, forteller Kristine.. Kort tid etter ble Sondre innkalt til MR, og den viste at hjerneskaden hadde oppstått tidlig i svangerskapet.. - På det tidspunktet følte jeg at jeg kunne senke skuldrene for både kommunen, habiliteringsteamet og helsestasjonen var involvert og vi følte at de brydde seg, sier Kristine.. Spesielt roser hun fysioterapeut Kari Hodts innsats.. Kari Hodt ønsket å begynne å jobbe med Sondre umiddelbart da hun traff ham til tross for at han ennå ikke hadde fått diagnosen.. I Stenseth barnehage startet hun et samarbeid med barne- og ungdomsarbeider Nina Neprud.. - Jeg ble møtt positivt i barnehagen, og de var også selv interesserte i å ta tak i det.. Jeg oppfattet dem som svært villige etter å lære, sier Kari Hodt.. Nina Neprud fikk og har fremdeles det daglige ansvaret for Sondre, og mener selv at hun har lært mye av å være tilstede de to gangene i uken Kari Hodt kommer for å trene med Sondre.. - Jeg synes det er spennende og lærerikt å være med Kari når hun trener med ham.. Når vi er her alene ser jeg små ting at han utvikler seg på flere områder, sier Nina Neprud.. Hun synes også resten av barnehagen er flinke til å bry seg om Sondres behov.. - På avdelingsmøter orienterer jeg etter  ...   se at Sondre gir uttrykk for at han trives i barnehagen.. - Mange morgener henter han bilnøklene og spør om vi snart skal dra?, ler Kristine.. De synes også sønnen er blitt en mer aktiv gutt etter at han begynte i barnehagen.. - Han er mer ute og vil gjerne bruke spesialsykkelen.. Det er også fint at han ikke forbinder mamma med trening.. Er han sliten en ettermiddag og bare vil slappe av så lar vi ham få lov til det akkurat som andre barn, sier mamma.. I dag består familien Stöckert også av lillebror Stian på 10 måneder.. De fire er en aktiv familie som har overskudd til å finne på aktiviteter spesielt godt liker de turer i skog og mark.. - Det er klart at de personlige følelsene som foreldre til barn med CP har kan være tunge.. Vi har også slike stunder.. Men det at vi i det minste har sluppet kampen om rettigheter og mot systemet har gjort at vi heller har kunnet bruke energien vår på Sondre og Stian på å finne på morsomme ting å gjøre.. Ja, rett og slett å finne på ting som andre foreldre kan gjøre, avslutter Kristine Stöckert.. - Erfaring, samarbeid og system.. Hva er så grunnen til at familien Stöckert er så godt fornøyd med tilbudet de har fått til sin sønn Sondre?.. Privatpraktiserende fysioterapeut Kari Hodt er blant dem som trekkes frem av Kristine Stöckert som en ildsjel.. Hun har over tjue års erfaring med CP-barn og har jobbet i flere kommuner.. Hun mener forklaringen er mer enn at det bare er ildsjeler.. - Jeg tror halvparten handler om systemets oppbygging her i kommunen og halvparten om en velvilje og brukerperspektiv, ståpåvilje og medmenneskelighet fra de som følger oss opp.. Systemet må være på plass, men når man så får ildsjeler på toppen av det blir det gjerne bra, sier Hodt.. Hun mener Nedre Eiker kommune fortjener ros.. - Det er klart at dette har med kommunens organisering å gjøre.. Ved å ha et pedagogisk team som kobles inn i bildet overfor barn med spesielle behov øker kompetansen på alle plan og i mange tilfeller strekker vi i teamet oss også langt overfor brukerne våre, sier Hodt og fortsetter:.. - Vi vil at det skal være helhetlig slik at alle som er rundt barna drar i samme retning.. Dette betyr for eksempel et samarbeid mellom hjem, barnehage, fysioterapeut og andre som er med barnet til daglig.. Ikke minst er vi som fysioterapeuter faktisk behandlere, ikke bare kartleggere, og vi jobber tett med spesialpedagogene.. Vi jobber også i forhold til hjelpemidler, sier Hodt.. Fagteamet for førskolebarn består av 4 spesialpedagoger og en halv logopedstilling.. Teamet er lagt inn under PP-tjenesten, og Grete Oshaug er leder.. - Jo, jeg tror vi har gode systemer i forhold til å ivareta spesialpedagogiske behov, både i hjemmet og i barnehagene.. Det tror jeg kan forklares med at vi har stabile fagfolk med mye erfaring som jobber i et godt system, sier Oshaug.. Fagteamet jobber tett med fysioterapeutene og samarbeider også med privatpraktiserende fysioterapeut, helsestasjonen og habiliteringstjenesten ved behov.. Den private fysioterapeuten deltar på jevnlige møter.. I tillegg tror Oshaug at de har et bra system i forhold til å fange opp barn med særskilte behov.. - Vi har jobbet mye med kompetanseheving av grunnbemanningen i barnehagene våre.. Fagteamet har hatt opplæring av personellet, og vi gjennomfører en språktest (TRAS) av alle 4-åringer i barnehagene.. Dermed tror jeg vi fanger opp mange barn på et tidlig tidspunkt, sier Oshaug.. Kari Hodt påpeker at det aldri kan bli nok ressurser.. - Det er viktig å påpeke at ikke alt er rosenrødt i Nedre Eiker heller.. Blant annet er det fremdeles barn som ikke fanges opp på helsestasjonen, og det kan heller aldri bli nok ressurser.. Men i tilfellet med Sondre har nok ting fungert som de skulle, sier Kari Hodt.. Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag.. Artikkelen sto på trykk i CP-bladet nr.. 3-2005.. Publisert: 14.. 2010 10:33:56.. "Det gode møtet med systemet ".. Lisbeth.. 07.. 11 | 23:47.. Kari Hodt er en helt fantastisk fysioterapeut og dame! Har selv en liten gutt som er forsinket i utviklingen som idag har fått bekreftet cp.. Kari har fått til utrolig mye med han på kort tid, og jeg er overbevist at hun vil få til så mye mye mer!..

    Original link path: /index.asp?id=38388
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: - Å bli sett er det aller viktigste.. Råd til foreldre.. Barn og ungdoms egne råd.. Fagpersonene Bente Andersen, Toril Øverli Kvan og Anne Stuve har snakket med mange søsken til funksjonshemmede barn, ungdom og voksne.. Deres erfaring er at det aller viktigste er at søsken trenger å bli sett av foreldrene.. Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag, CP-bladet nr.. 2-2005.. Forskning viser at søsken til funksjonshemmede som gruppe fungerer like godt eller noe bedre enn ungdommer generelt.. Det viser seg imidlertid at dette avhenger av hvilken støtte den funksjonsfriske søsken får fra sin familie.. Det er spesialpedagogene Bente M.. Andersen, Toril Øverli Kvan og psykolog Anne Stuve enige i.. De har alle lang og variert erfaring fra søskenarbeid.. I tillegg til temakurs for habiliteringstjenester, skoler og for foreldre over hele landet, har de egne søskensamtaler og søsken som tema for foreldre som er på samlinger på Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger.. - Når jeg snakker med søsken så ber jeg dem fortelle om seg selv.. Mange ganger blir de overrasket fordi de skal snakke om seg, og ikke deres funksjonshemmede søster eller bror, forteller Anne Stuve.. Søskenfokus som tema kan pirke borti dårlig samvittighet hos foreldre.. - Vi vil ikke gi foreldre dårlig samvittighet, men heller gjøre dem bedre rustet.. Det er ikke alltid så mye som skal til, sier Toril Øverli Kvan.. - Ja, foreldre spør oss gjerne hva de skal gjøre for søsknene, men det handler ikke om å gjøre store og omfattende ting.. Det handler mest om å se dem.. For eksempel var det en jente som fortalte meg at moren hennes ikke engang visste hvilket instrument hun spilte i korpset.. Sånne ting er viktige for barn, sier Bente M.. Andersen og fortsetter:.. - Ikke sett lupe på søsken, men vær opptatt av dem.. Kanskje trengs det ikke mer enn at du setter deg ned på sengekanten deres og spør; hvordan har din dag vært?.. Erfaringen på Frambu er at søsken ofte setter stor pris på å møte andre i samme situasjon.. Men at det ikke alltid er nødvendig med en samtale.. Noen kommuniserer like gjerne gjennom lek og praktiske gjøremål som i en organisert samtale.. I forhold til alder og modenhet kan spørsmål fra barn komme spontant, og da er det viktig å ta dem på alvor.. Barn tilpasser seg virkeligheten så sant de gis muligheten til det.. - Hvis barn ser at foreldre ikke snakker om de vanskelige tingene så tenker barn at dette ikke er noe man snakker om.. Da blir de i stedet gående og gruble på ting for seg selv, noe som kan være ensomt, sier Anne Stuve.. Generelt viser det seg at søsken til funksjonshemmede har en tendens til å lære seg omsorg, toleranse og medfølelse tidlig.. Også overfor andre enn sin bror eller søster.. Dette tidlige ansvaret er stort sett positivt, men kan bli for mye for noen.. - For eksempel fortalte ei jente at hun på skolen pleide å gjemme seg bort fordi læreren brukte henne som hjelper for sin funksjonshemmede søsken.. Det  ...   Andersen og Kvan har snakket med har opplevd at besteforeldre og andre familiemedlemmer overser dem når det kommer funksjonshemmede barn i familien.. Noen har til og med opplevd at bursdagen deres overses til fordel for den funksjonshemmede, mens andre har opplevd at gamle damer har kommet bort til dem på gaten og gitt penger til deres funksjonshemmede søsken ut fra medlidenhet.. Noen besteforeldre har også gitt finere gaver til funksjonshemmede søsken.. Slik urettferdighet reagerer barn sterkt på.. I faglitteratur vises det til spesielle faretegn hos søsken.. Eksempler er unormal utagering/kontaktsøking, det å være innadvent eller så oppofrende overfor sin bror eller søster at de ikke har tid til å ha et eget liv utenfor familien.. Andre tegn kan være søvnproblemer over tid eller når søsken melder seg ut, tilbringer nesten all tid utenfor familien og viser liten interesse for å engasjere seg i det som skjer i familien.. Det kan også være ved at søsken får psykosomatiske problemer og får vondt ulike steder uten at man finner noen årsak til smertene.. Andre tegn kan være neglisjering av skolearbeid eller at de går veldig opp i skolearbeidet.. Men disse faretegnene må i følge fagfolkene tas med en klype salt.. - Alle barns væremåter endrer seg over tid.. Slike endringer er avhengig av personlighet, alder og andre faktorer.. For eksempel vet jo alle at tenåringen kan ha flere av disse symptomene uten at det er unormalt, sier Bente Andersen.. Rådet hennes er å bruke fornuften.. - Det man skal se etter er langvarige endringer, og så snakke med noen dersom du er bekymret, sier Bente Andersen.. Snakk gjerne med venner eller familie i lik situasjon, eller få hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), psykolog eller andre personer eller instanser.. Psykolog Anne Stuve og spesialpedagogene Bente Andersen og Toril Øverli Kvan har snakket med mange foreldre og søsken til funksjonshemmede barn.. Kursene de holder rundt i kommunene etterspørres både av foreldre og av fagfolk i kommunenes hjelpeapparat.. Likevel mener de ikke alle søsken og familier trenger noe eget kurs.. - Nei, men alle bør få muligheten, sier Bente Andersen.. De tre anbefaler foreldre som føler behov for hjelp til å bruke følgende kanaler:.. - Private nettverk (venner, familie, noen man kjenner i samme situasjon.. Vær åpen om det dere opplever.. ).. - Medlems- og interesseforeninger (her kan du treffe andre i lignende situasjon som deg).. - 1.. linjetjenesten, bestående av skole, PPT og barnevernet.. - 2.. linjetjenesten, bestående av habiliteringsteamet og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).. Kilder:.. Eirik Tjessem: Søsken til funksjonshemmede.. Hovedoppgave ved Psykologisk Fakultet, UIB 1993.. Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmedes barn , Småskrift nr.. 24 fra Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger.. Tove Marit Skara: Søskensamtalen et verktøy i arbeid med søsken til funksjonshemmede barn og ungdom.. Boktips for barn.. :.. Merete Holmsen: Marte har fødselsdag.. Sansebøkene, jeg ser, jeg føler, jeg beveger meg.. Gunnel Lunde; hvordan kroppen fungerer.. Boktips for voksne:.. Holmsen, Merethe og Ulseth Brit: Barn med funksjonshemmede søsken (ad Notam, Gyldendal).. Publisert: 11.. 04.. 2010 15:39:00.. "- Å bli sett er det aller viktigste"..

    Original link path: /index.asp?id=38390
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Besteforeldre - ressurs eller plage?.. Råd.. Rettigheter for besteforeldre.. Bestemor og bestefar.. Familier med funksjonshemmede barn lever og strever med mange av de samme gledene og sorgene som andre.. Men psykolog Bjørn Lerdal forteller at i familier med funksjonshemmede barn blir disse sorgene og gledene ofte forsterket og kan ta en annen form.. Hans medisin er åpenhet og kommunikasjon.. I diskusjoner om dagens familieliv er det ofte den ganske isolerte kjernefamilien og svekket kontakt mellom generasjonene som trekkes fram.. Mye tyder på at dette bildet må nyanseres.. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser at kontakt ansikt til ansikt med nære slektninger har vært uforandret eller faktisk svakt økende de siste 20-25 årene.. Flere nordiske barndomshistorieforskere hevder at dagens barn sannsynligvis har mer regelmessig kontakt med foreldre og andre slektninger enn noensinne.. Dette kommer av den radikalt økede livslengde, redusert barnedødelighet, nedsatt arbeidstid og bedre og billigere kommunikasjoner som muliggjør raske telefonkontakter og besøk over lange strekninger.. Blant dem som bekrefter et slikt bilde er professor Gunhild O.. Hagestad ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA.. I 2006 fullførte hun forskningsprosjektet Besteforeldre og barns oppvekstvilkår: Et tregenerasjonsperspektiv.. Hovedfunnene hennes er at de fleste norske barn i dag har besteforeldre tilgjengelige.. Blant barn i alderen 10-12 år har 40 % alle fire besteforeldre.. Ni av ti har mormor i live.. Kontakten er også hyppig for mange barn.. En tredjedel ser minst en av besteforeldrene ukentlig, en tredjedel månedlig, og den siste tredjedelen et par ganger i året.. Gunhild Hagestad punkterer dermed myten om den isolerte kjernefamilien.. - En vanlig myte er at i gamle dager hadde barn lett tilgang til besteforeldre, mens dagens besteforeldre er for opptatte.. Men helt inn på 1900-tallet var dødeligheten så høy at mange barn ikke fikk kjenne sine besteforeldre.. I dag har norske kvinner en levealder på over 80, og blir bestemødre når de er vel 50, sier Hagestad.. Hovedinntrykket fra studien hennes er at dagens besteforeldre står sentralt i mange barns nettverk.. De deltar i aktiviteter med barnebarna og gir støtte, både materielt og emosjonelt.. Videre støtter de opp om barnas foreldre.. Besteforeldre utgjør en form for heimevern, som står parat til å hjelpe når det trengs.. Forsterking av utfordringene.. Hagestads forskning er generell og ikke spesifikk for familier som har et barn med funksjonshemning.. Men Bjørn Lerdal, som er psykologspesialist og leder for barnehabiliteringstjenesten på Agder (HABU), er blant dem som møter mange familier med funksjonshemmede barn, og mange foreldre til barn med CP.. HABU ved Sørlandet sykehus dekker begge Agderfylkene og yter årlig habiliteringsbistand til rundt 1300 barn og unge.. Bjørn Lerdal har i flere år arbeidet med mestringskurs for foreldre til barn med CP og han har også hatt egne kurs bare for besteforeldre.. Han forteller at det ikke er uvanlig at besteforeldrerollen blir et tema i samtaler med foreldre til barn med CP.. Psykologens utgangspunkt er at familier som får barn med funksjonsnedsettelser er som andre familier, men at det oppstår det han beskriver som en forsterking av utfordringer knyttet til omsorg og oppdragelse.. - Alle dilemmaene som oppstår i relasjonen barn/foreldre oppstår også i familier med barn som har funksjonshemninger.. Utfordringene er mange av de samme, men de opptrer i forsterket og noen ganger litt annerledes form, sier Lerdal og utdyper: - Tilknytningen mellom små barn og foreldre bygges opp og utvikles over tid.. Dette skjer i den nære, følelsesmessige og praktiske samhandlingen mellom barn og foreldre.. Besteforeldre utvikler sin tilknytning til barnebarna på samme måte, men de trenger også tid og anledning.. Mange besteforeldre blir i starten usikre på hvordan de skal møte barnet best mulig og de opplever at tilknytningen blir mer komplisert når barnebarnet har en funksjonshemning, forteller Bjørn Lerdal.. Psykologen forteller at de fleste besteforeldre omstiller seg og mestrer denne situasjonen.. De henter frem andre omsorgsferdigheter og mange opplever at tilknytningen til barnebarnet blir sterkere og fylt med et annet og dypere innhold.. - Denne utviklingen kjenner vi også fra forholdet mellom foreldrene.. Noen opplever å ha fått et sterkere og dypere forhold etter å ha fått et barn med funksjonsnedsettelse.. Mens andre opplever at vanskeligheter forsterkes.. Mye av det samme gjelder altså besteforeldre, sier Lerdal.. Det betyr at i familier hvor foreldre og (kommende) besteforeldre allerede har et tett, åpent og godt forhold kan man oppleve å komme styrket ut av å få et barn som er funksjonshemmet, mens der hvor forholdet ikke er så bra fra før - kan det oppleves eller bli enda vanskeligere.. - Jeg har snakket med mange foreldre, og majoriteten opplever besteforeldre som en lykke både for barnebarna og for dem selv som foreldre.. For andre familier betyr besteforeldrene lite verken positivt eller negativt, mens noen få foreldre beskriver forholdet til besteforeldre som en belastning og et stort tilleggsproblem.. Her som i andre familier finner vi alle varianter, sier psykologen.. Han forteller at noen besteforeldre sier Vi må ta oss av de som ikke har en funksjonshemning og så glemmer de det barnet som har en funksjonsnedsettelse.. Noe som kan oppleves som sårt og urettferdig av foreldrene.. Men at de fleste besteforeldrene er kloke, innsiktfulle og ressurssterke mennesker som gir foreldrene mye støtte og avlastning, og som forstår hva det er klokt å overlate til foreldrene.. Mur av taushet.. Men noen besteforeldre kan være usikre på sin rolle og hva de kan bidra med, noe som.. kan gi seg utslag på mange måter.. Noen foreldre kan synes det er vanskelig at f.. eks.. besteforeldre ikke tør passe på barnet som har funksjonsnedsettelse, at besteforeldre har vansker med å akseptere barnet eller støtte foreldrene i deres omsorgssituasjon.. Det hender også at noen foreldre føler seg sviktet av sine egne (beste)foreldre mht til å få hjelp i det daglige.. En annen årsak til en problematisk relasjon kan være at foreldre vegrer seg for å åpne opp.. - Vår tidsånd preges av at hele samfunnet har idealer knyttet til bl.. a.. uavhengighet, økonomisk og karrieremessig suksess.. Vi skal være tynne, pene og ha god helse, og barna våre skal lykkes med utdannelse og ha mange venner.. Og vi vil jo alle gjerne klare oss selv og leve et liv uten hjelp, ikke sant?, spør Bjørn Lerdal retorisk.. Men får man et funksjonshemmet barn blir man på en annen måte  ...   Lerdal snakket med mange foreldre om hvordan de opplever sitt eget stressnivå.. - PSI (parenting stress Index) er et kartleggingsinstrument som etter min mening fungerer godt når det gjelder å fortelle oss hvordan foreldrene opplever sin egen situasjon og belastning.. Tallene våre viser at rundt 1/3 av foreldrene opplever så store utfordringer og belastninger i hverdagen sin at de er i faresonen for å få redusert sin egen livskvalitet og sine omsorgsferdigheter.. Det vil si at disse foreldrene har så høy hverdagslig belastning at det er økt sannsynlighet for at deres egne samspillferdigheter i forhold til barna kan være redusert.. Det er et høyere nivå enn hos normalbefolkningen.. Her har besteforeldre en nøkkelrolle og kan bidra med en uvurderlig innsats, for å bidra til å redusere foreldrenes belastning, sier Lerdal og utdyper:.. - De fleste av oss gleder seg til helgen, for da skal vi slappe av.. Veldig mange foreldre til funksjonshemmede barn har det motsatt.. Belastningskurven viser at de gruer seg til helgen og ferier.. I hverdagen har familiene en økt avlastning, og kan hvile seg på barnehage- eller skoletilbud.. Men når barnehagen/skolen stenger og hverdagsrutinene endres, så øker belastningen i mange familier, og vi snakker om toppbelastning for foreldrene.. Det er viktig at omgivelsene ser og har innsikt i hvordan belastningsutfordringene for en familie endrer seg over tid, sier Lerdal.. Dersom foreldre har innsiktsfulle besteforeldre så kan de avhjelpe nettopp i periodene med toppbelastning.. Foreldrene kan få muligheten til å sove ut, hente seg inn og til å dyrke parforholdet.. Psykologen betegner parforholdet som et lim i familien som trengs å pleies og vedlikeholdes.. - Men foreldre kan ikke forvente at alle besteforeldre og andre skal skjønne hvordan man har det, om man ikke snakker om det.. Vegringen for å fortelle andre hvor sliten man er, er kjent fra andre typer forhold.. For eksempel skilsmissen som kom som et sjokk på omgivelsene som trodde paret var så lykkelig.. En slik situasjon kan snus.. - Det hender at besteforeldre får en aha-opplevelse.. Kanskje har de ikke forstått hvordan barna virkelig har det.. For eksempel i familien der mor ble så utslitt til slutt at far satte seg ned med svigerforeldrene og fortalte hvor tøff situasjonen egentlig var.. Moren hadde villet skåne dem og unngå klaging, sier Lerdal.. Hans oppfordring er å la besteforeldrene velge selv hva de kan bidra med i avlastning, fordi det å skåne noen er bygget på antagelser og gjetting.. - Dessuten er mitt unisone inntrykk at de fleste besteforeldre ønsker å få bidra, men jeg tror en del kan være litt passive og redde for å tilby seg.. De vil gjerne bli spurt, og ville bidratt om de fikk muligheten, men man bør huske på at det også er lov å tilby hjelp og støtte.. På samme måte som det er lov å si at det ikke passer.. Overbeskyttelse et vanlig problem.. Noe som også gjerne forsterkes i familier med funksjonshemmede barn er overbeskyttelse.. I Benedichte Rappana Olsens CP-undersøkelse fra 2001 svarte 275 foreldre på spørsmål om det var lett å overbeskytte barnet.. Svarene viste at 4 av 5 foreldre opplevde nettopp det.. Temaet opptar Bjørn Lerdal, fordi han ser at det er et tilbakevendende tema i familier med barn med funksjonshemminger.. - Alle vanlige dilemmaer som oppstår i relasjonen barn/foreldre oppstår også når det fødes funksjonshemmede barn.. Det kan være overinvolvering, overbeskyttelse, sjalusi, forskjellsbehandling, utslitthet, overkontroll, pessimisme, ulike kjønnsspesifikke reaksjoner, etc.. Men også her skjer det en forsterking, og spesielt i forhold til overbeskyttelse.. Det ligger på en måte i besteforeldrerollen at man kan få skjemme bort.. Da er det lett å unnlate å sette krav til barnet, noe både barn (søsken) og foreldre kan oppleve som vanskelig.. Enkelte besteforeldre faller inn i en rolle hvor de behandler det funksjonshemmede barnet som unødvendig hjelpeløst og hjelpetrengende, sier Bjørn Lerdal og begrunner det problematiske i dette.. - Overbeskyttelse er et tveegget sverd for barnet.. Barn med funksjonsnedsettelser trenger at nærpersonene ser styrken og mulighetene deres, og utfordrer dem til å strekke seg.. Det gjelder å klare å unngå offertenkning.. Å se barnet som et handlende subjekt som har og må gripe muligheter i sitt eget liv.. Selvfølelsen blir god når vi opplever å bli verdsatt og elsket.. Selvtilliten utvikles når vi mestrer utfordringer og får støtte på dette fra de som betyr noe for oss.. Besteforeldrene har en unik posisjon i forhold til å bistå at barnebarna utvikler en god selvfølelse og god selvtillit, sier han.. Nettverk.. Til tross for at de familiære sorgene og gledene ofte kan bli forsterket og få en litt annen karakter enn i andre familier, understreker psykologen at ingen familier er like, og at det selvsagt ikke er slik at foreldre til funksjonshemmede barn er en homogen gruppe.. Hvor hyppig og tett kontakt generasjonene har med hverandre påvirkes som hos alle andre av en rekke ulike forhold, som for eksempel geografisk nærhet.. - Mange besteforeldre har barnebarna i andre byer, andre land eller har redusert kontakten på grunn av opprivende skilsmisser.. Andre har dem i samme hus, like borti gata eller på nabogården.. Slike forhold påvirker hvilken betydning besteforeldre spiller i barns liv, sier psykologen.. Hans oppsummerende oppfordring til besteforeldre er å involvere seg og å bruke tid og energi i den involveringen.. - Det er ingen tvil om at besteforeldre kan være til en helt uvurderlig hjelp og støtte både til barn og barnebarn, men det avhenger jo av at de både ønsker og prioriterer en slik involvering.. Søsken og foreldre er generelt våre viktigste støtte- og drøftingspartnere når man står overfor store og langvarige utfordringer i vårt eget voksenliv.. Det er en annen kontinuitet og tilknytning med familie enn venner, det er de som følger oss lengst i livet.. Forskningen støtter den helt sentrale betydningen av familienettverket sammenliknet med venne- og evt kolleger.. Har du en god dialog og hjelp fra den nære familien, stiller du sterkt, avslutter Bjørn Lerdal.. Artikkelen er hentet fra CP-bladet nr.. 4-2007.. Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag.. Mer om besteforeldre:.. På.. dinbaby.. com.. og.. barnetmitt.. er det opprettet et eget forum hvor man kan diskutere besteforelderproblematikk med andre.. besteforeldre.. , et uavhengig nettsted.. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA,.. nova.. 2010 15:44:02.. "Besteforeldre - ressurs eller plage?"..

    Original link path: /index.asp?id=38389
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ferie i Norge.. Ferie i utlandet.. Idrettstilbud.. Tips for reiselystne.. Foreldre til barn med cerebral parese, og andre funksjonshemninger, har omfattende kunnskaper og erfaringer.. Denne kunnskapen er en ressurs som kan utnyttes bedre både av andre foreldre og av fagfolk.. Dette var utgangspunktet for Til foreldre - fra foreldre som er skrevet av foreldre som har barn med funksjonshemninger.. Hensikten var blant annet å gi konkrete tips og informasjon.. Derfor ble det en nyttebok, fra foreldre til foreldre.. Boka ble utgitt av CP-foreningen, og gjort tilgjengelig på cp.. no i 2010.. I  ...   mange forventninger og forestillinger om et familieliv.. Den første tiden etter barnet har fått en diagnose vil oppleves som sjokkartet og uvirkelig.. Dette er en krisetid for hele familien.. Behovet for informasjon og et ønske om å treffe andre i samme situasjon vil dukke opp.. Da melder også spørsmålene seg:.. Hvor kan man finne informasjon om diagnosen?.. Hvor kan man treffe noen i samme situasjon?.. Hva finnes av møteplasser der vi bor?.. Hvilke ferie- og fritidsmuligheter finnes?.. LES MER I KAPITTEL 8, MØTEPLASSER, FERIE OG FRITID.. Publisert: 12.. 2010 15:22:52.. "Ferie og fritid"..

    Original link path: /index.asp?id=38393
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Likemannssamling ”nye” foreldre.. Snakke med andre?.. CP-foreningen planlegger kurs for " nye foreldre" også i 2010.. Målgruppen for samlingen vil være foreldre som har barn i alderen 2-6 år med CP.. CP-foreningen vet at mange foreldre ønsker å møte andre i samme situasjon.. Å dele erfaringer, få nye innspill og få en mulighet til å bearbeide opplevelser er noe av det samlingen gir mulighet til.. Å lære noe nytt vil også de fleste ha nytte av.. Det vil være erfarne foreldre  ...   noe var galt.. Gleder og utfordringer i hverdagen.. Familie, søsken og oppdragelse.. Samlingen gir også plass for enkelt temaer som fagfolk vil ta opp.. Eksempler på slike tema er:.. Hva er cerebral parese og hvilke behandlingsmuligheter finnes?.. Kurs for nye foreldre vil trolig bli gjennomført høsten 2010.. Kurset vil være en helgesamling og deltakere fra hele landet vil kunne søke om å delta.. Følg med på.. og i CP- bladet for utlysning.. MER OM CP-FORENINGENS LIKEMANNSTILBUD.. 2010 14:40:48.. "Likemannssamling ”nye” foreldre"..

    Original link path: /index.asp?id=39533
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221