www.archive-no-2012.com » NO » C » CP

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1221 . Archive date: 2012-07.

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: /.. Barnehage.. CP-kalenderen.. Grillfest.. Trøndelag.. Første møte etter sommerferien.. Østfold.. Hva slags liv vil barnet mitt få?.. Foreldre forteller.. Søsken.. Besteforeldre.. Ferie og fritid.. Tilbud til foreldre.. Skole.. Behandling og hjelpemidler.. Barn med cerebral parese har fortrinnsrett ved opptak i barnehage etter § 9 i Barnehageloven.. Når barnet kommer i barnehagealder kan det ha rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 i Opplæringsloven.. Behovet utredes av PP-tjenesten i samarbeid med foreldre.. Foreldre til funksjonshemmede barn har ulike opplevelser rundt integrering og inkludering av barna i barnehage, skole og skolefritidsordning.. Barn med spesielle behov vil gi utfordringer både når det gjelder organisering, faglig kompetanse, samarbeidsevne, kreativitet og holdninger.. Skal barnehage og skole lykkes i å ivareta funksjonshemmede barn, er ikke kunnskap og informasjon alene nok.. Barn med CP er også enkeltindivider med individuelle interesser og behov.. Et godt samarbeid mellom foreldre,  ...   - fra foreldre , som ble gjort elektronisk tilgjengelig i 2010.. MER OM BARNEHAGE I NYTTEBOKEN TIL FORELDRE - FRA FORELDRE.. Publisert: 12.. 04.. 2010 15:22:38.. |.. Mer.. Diskutér denne artikkelen.. Du kommenterer.. "Barnehage".. CP-foreningens moderator forbeholder seg muligheten til å slette kommentarer og innlegg som er upassende.. Navn.. Email (vises ikke).. Kommentar.. Hjelp til formateringskoder, legge inn bilder etc.. For å gjøre innlegget mer fiffig kan du bruke formateringskodene under.. Før teksten som skal formateres setter du inn [X], hvor X byttes ut med tegn for ønsket formatering.. Avslutt formateringen med [/X].. Dette gjelder ikke bilde og lenke.. Noen smileys blir og automatisk byttet ut med bilder.. Eksempel.. Resultat.. Fet.. [b]tekst[/b].. tekst.. Kursiv.. [i]tekst[/i].. Understreket.. [u]tekst[/u].. Bilde.. [bilde=http://www.. cp.. no/gfx/cp_logo.. gif].. Lenke.. [lenke=http://www.. no].. http://www.. no.. Farger.. [farge=red]tekst[/farge].. [farge=blue]tekst[/farge].. [farge=green]tekst[/farge].. [farge=yellow]tekst[/farge].. [farge=magenta]tekst[/farge].. Smilefjes.. :).. :(.. :D.. :P.. :o.. Forhåndsvis..

    Original link path: /index.asp?id=38757
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: I følge Opplæringsloven (§ 2-1) har alle barn rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det året de fyller 6 år.. Dersom det etter sakkyndig vurdering er tvil om at barnet har kommet langt nok i sin utvikling til å starte i skolen, har barnet rett til ett års utsatt skolestart dersom foreldrene krever det.. Retten og plikten til opplæring varer til eleven har fullført 10.. skoleår.. Alle grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen de sokner til og de skal ha tilhørighet i en klasse.. Dette medfører at kommunen har plikt til å gjøre skolen tilgjengelig for alle elever.. Valg av skole.. Hvilken skole en elev tilhører er regulert i opplæringsloven 8-1.. I noen kommuner finnes såkalte forsterkede skoler og/eller avdelinger.. Tilpasset opplæring eller spesialundervisning?.. Av opplæringsloven 1-2 femte ledd, fremgår det at formålet med opplæringen er at den skal tilpasses elevene og elevens forutsetninger (tilpasset opplæring).. Eksempel på tilrettelegging uten vedtak kan for eksempel være at barnet får større skrift på PCèn.. Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning ( 5-1)  ...   og timene skal øremerkes den eleven det gjelder.. Men undervisningen kan organiseres på flere måter.. Med ekstra lærer i klasse, som enetimer eller i mindre gruppe med flere elever.. Det er viktig å være klar over at til tross for at eleven har fått innvilget spesialundervisning ved bruk av en ekstra lærer, betyr ikke det nødvendigvis at eleven skal ut av klassen.. Men her bør elevens - ikke skolens behov styre hvordan undervisningen organiseres.. Når spesialundervisning er innvilget, har skolen etter 5-5 i opplæringsloven, plikt til å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP).. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringa og hvordan den skal gjennomføres.. Denne planen skal godkjennes av foreldrene.. Det er en sakkyndig vurdering som ligger til grunn for enkeltvedtaket om hvor mye spesialpedagogisk hjelp barnet får.. Praktisk assistanse vil komme i tillegg, men du kan be om å få dette inkludert i vurderingen.. SE OGSÅ:.. 6.. 2 BARNESKOLEN (Nytteboken Til foreldre - fra foreldre ).. 3 UNGDOMSSKOLEN (Nytteboken Til foreldre - fra foreldre ).. 4 VIDEREGÅENDE SKOLE (Nytteboken Til foreldre - fra foreldre ).. Publisert: 08.. 2010 22:55:50.. "Skole"..

    Original link path: /index.asp?id=38758
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Behandling av barn med CP.. Cerebral Parese Oppfølgingsprogram.. Intensiverte tilbud for barn og unge.. Barn og hjelpemidler.. Linker.. Når man får et barn med cerebral parese er det mange spørsmål som dukker opp.. Familien får endret livssituasjonen sin og det kan ta lang tid å orientere seg i alt det nye.. Barn vokser og utvikler seg.. Dette gjelder selvfølgelig også barn med funksjonshemming.. De aller fleste barn med cerebral parese vil ha behov for fysioterapi fra tidlig alder.. I tillegg til den kommunale tjenesten som skal gi et helsemessig forsvarlig tilbud, har barn med en alvorlig grad av CP rett til 3 mnd.. intensivbehandling pr.. år (Rundskriv til 5.. 8 i Folketrygdloven, Kapittel 1).. Denne behandlingen må utføres av spesialist i barnefysioterapi i samarbeid med sykehusbasert spesialenhet.. Det er kommunen som er ansvarlig for det kontinuerlige behandlingstilbudet av barn med CP, mens fylkets barnehabilitering står for oppfølging årlig eller oftere.. Barnehabiliteringstjenesten skal også rådgi kommunene i forhold til behandling.. Det er vanlig at diagnosen stilles på barnehabiliteringen.. Dersom dette ikke har skjedd i deres tilfelle, bør dere sikre at barnet blir fulgt opp videre  ...   ikke har tale, da musklene i munnen hennes ikke kan gi lyd til ordene, kan Hanne gjennom ASK, Alternativ og supplerende kommunikasjon, snakke ved hjelp av en datamaskin som hun styrer med øynene sine.. Begge filmene ligger på.. YOU TUBE (link til del 1),.. og er laget av.. NAV SIKTE.. av Eirin Brænde og Wenche Ruud i samarbeid med Marianne Semner.. Til foreldre - fra foreldre :.. Foreldre til barn med cerebral parese og andre funksjonshemninger har omfattende kunnskaper og erfaringer.. Mange foreldre uttrykte ønske om en håndbok, samtidig som de ønsket å komme med bidrag for å realisere den.. I boken, som ble gjort elektronisk tilgjengelig i 2010, skriver forfatter Hilde Løberg i kapittel 3, om cerebral parese: Veldig mange foreldre lurer på hva slags behandlingstilbud som finnes for barn som har CP.. Det tilbudet barna får i hjemkommunen varierer etter hvor du bor, og hvem du får kontakt med.. Følg linkene nedenfor til det du vil lese mer om:.. Ortopediske operasjoner - hvordan forberede seg.. Ganganalyse.. Medikamentell behandling.. Ulike behandlingsmetoder.. Kognitive symptomer og vansker.. Publisert: 24.. 2012 14:08:32.. "Behandling av barn med CP"..

    Original link path: /index.asp?id=38759
    Open archive
  •  

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Venner og kjæresteri.. Har du CP eller?.. Unge forteller.. Ung i CP-foreningen.. Hva kan unge med CP lære oss om vennskap?.. Fritid.. Skole og utdanning.. Ta lappen?.. Flytte hjemmefra.. Det er mange ting som kan lede til vennskap, både tilfeldige og mindre tilfeldige, både grunner man er klar over og grunner man ikke er like klar over.. Dette gjelder antallet venner, hvem man er venner med, og hva slags vennskap man har.. Her skal jeg bare prøve å si noe om forholdet mellom ungdomstid, vennskap og CP.. Av sosiolog Halvor Hanisch, som selv har CP.. Alt man sier om dette er selvsagt forenklinger – ingen funksjonshemmede lever slik som ”de funksjonshemmede” lever, men derimot sine egne liv.. Det er likevel én generell trend, som både manges erfaringer og mye forskning viser: Mange, men ikke alle, funksjonshemmede ungdommer har færre venner enn mange av sine jevnaldrende.. Mange funksjonshemmede ungdommer møter en god del sosial utestenging, alt fra usikkerhet og fordommer til direkte mobbing.. Dette er det, selvfølgelig, mange forskjellige grunner til.. Mitt forslag – så uoriginalt som det kan høres ut – er at mye av dette handler om speiling.. Gjennom hele livet, fra spedbarns herming av mimikk og fremover, er vi opptatt å likne.. Svaret på spørsmålet ”hvem er jeg?” (altså det bildet vi har av oss selv) kalles ikke identitet uten grunn.. Å kjenne seg selv er ikke minst å gjenkjenne seg selv i andre, og å gjenkjenne andre i seg selv.. Å identifisere noe vil nettopp ikke si å kjenne eller forstå noe, men bokstavelig talt å gjenkjenne det.. Det å likne blir dermed grunnleggende for alle relasjoner, og ikke minst for hvem vi liker, hvem vi forstår oss selv ut fra, altså for hvem vi blir venner med.. I dette ligger frøet til et slags dobbelt press.. På den ene siden presser man de man identifiserer seg med ”hitover”, for at de skal bli så like som mulig.. På den annen side presser man også de man ikke identifiserer seg med ”utover” eller ”bort”, for at de skal bli så ulike som mulig.. Dette presset gjelder hele livet, men ikke minst i tenårene.. Ikke bare er det da jakten på ”identiteten” (og dermed på hvem man likner) er på klimaks, men det er også en livsfase hvor kropp, kroppsbilder og kroppslikhet er viktigere enn det noensinne blir igjen.. At folk med annerledes kropper (som for eksempel de fleste folk med CP) ikke pleier å ha sin gullalder i de årene er sånn sett ikke så overraskende.. Et kjedelig, men klassisk eksempel, er tenåringsjenters arbeid for å lage ytre likhet rundt den indre likheten de prøver å skape.. Disse jentene i klassen ”lager seg selv” likere og likere,  ...   i dette, hvorav minst to har med funksjonshemming å gjøre.. For det første kan ekskludering og fordommer – som man til vanlig føler seg fri fra – plutselig våkne til live, selv i de sterkeste vennerelasjoner.. En samforståelse brister lett, og særlig hvis den ikke kan støtte seg på det ”alle mener”: plutselig kan man føle avstand og usikkerhet, også usikkerhet begge parter trodde det ikke lenger var grunnlag for.. For det andre er annerledeshet – uansett om det indirekte kan legge grunnlag for nære relasjoner – også grunnlag for vanskelige og uunngåelige kommunikasjonsproblemer.. Det er spesifikke erfaringer i livet med CP, så spesifikke at de faktisk er nesten helt individuelle.. Dette er ikke egentlig et problem man kan kommunisere seg ut av, mer en større eller mindre sorg som alle bærer med seg takket være sin annerledeshet.. For det tredje gjør selve strukturen – det at man har en eller få venner, og at de relasjonene er etablert på tross av litt av hvert – at unge med CP ofte er ganske avhengige av de vennerelasjonene de har.. Dette er selvsagt utfordrende, i forhold til det å kommunisere: Det at man har nært forhold til noen – for eksempel en bestevenninne – betyr jo ikke at ingenting faller utenfor: Alle som kan snakke om mye har også noe de ikke kan snakke om.. Dels viser det seg også som risiko; faren for ”ingen venner” er langt større enn den mer eller mindre ønskede muligheten for ”bare mange nye venner”.. Nesten alt det som er sagt her – om livet som ung med CP – kunne vært sagt om det å være ung generelt.. Også andre ungdommer har bestevenner, også andre ungdommer kommer nærmere på venner de ikke bare speiler seg i.. Alle ungdommers vennerelasjoner er i stadig fare og utsatt for forandring, og nesten alle kommer i situasjoner hvor de med rette eller urette føler at ingen forstår dem.. Som kjent, hvor smertefullt det enn er: Hjernen er alene.. I mine øyne betyr det først og fremst at CP kan gjøre det samme med vennskap som det gjør med mange aspekter i livet: Det setter det på spissen.. Alle ungdommer baler med det å likne, men funksjonshemmede ungdommer gjør det oftere.. Alle ungdommer er avhengige av venner og familie rundt seg, men funksjonshemmede kan leve nærmere på den avhengigheten, tydeligere, mer konkret, og vanskeligere å tilsløre.. Og så videre.. Det er på denne måten at CP viser seg som en av livets kontrastvæsker.. Publisert: 14.. 07.. 2010 20:50:31.. "Hva kan unge med CP lære oss om vennskap?".. Av:.. Mona.. 22.. 09.. 10 | 16:19.. Spennende tanker om vennskap og i disse alle er venner med alle tider.. Upassende innhold?..

    Original link path: /index.asp?id=38401
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Kan jeg ta lappen?.. Den lange veien til førerkortet.. Ungdom med cerebral parese drømmer om å ta lappen som alle andre.. Lurer du på om CP-en gjør at du ikke kan kjøre bil? I så fall bør du kontakte fastlegen din, og få henvisning til vurdering ved Sunnaas sykehus som har spesialisert seg på slik vurdering.. Ann Kristin Skogli er en av dem som har opplevd veien til førerkortet som lang.. Ved Sunnaas sykehus på Nesodden tilbyr de vurdering av egnethet for å inneha førerkort.. Varighet: 2-5 dager.. Dette inneholder:..  ...   av adferd i praktisk bilkjøring.. Mer informasjon på.. www.. sunnaas.. (diagnoser og deretter vurderingsopphold).. I nytteboken Til foreldre - fra foreldre er det et fyldig kapittel om rettigheter i.. forhold til bil og transport.. , som også kan være relevant for deg som både skal ta lappen og evt tenker på å skaffe deg en egen bil.. Du kan også finne ut mer på.. NAVs nettsider om bil og transport.. Har du noen tips til andre?.. Skriv inn i kommentarfeltet under saken!.. Publisert: 09.. 2010 11:47:30.. "Kan jeg ta lappen?"..

    Original link path: /index.asp?id=38397
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Ute av redet – nesten berre lekkert.. Løsrivelse og helhet.. - Om jeg kunne tenkt meg å bo hjemme hos mor? Ikke tale om! Thomas Mittet (23) fra Trondheim ler høyt av tanken, og trives i livet som voksen.. Selv om alle naboene er pensjonister og han har en krevende vår foran seg; tilbake til mors trygge rede vil han aldri.. Det er tirsdag og tidlig ettermiddag.. Rushtiden har så vidt startet i Trondheim sentrum, men Thomas Mittet og hans personlige assistent, Vegard Stavne Anda unngår den verste køen idet de kjører fra musikkskolen i Olavskvartalet og ut av byen.. Personlige tekster.. Thomas har akkurat avsluttet en av sine privattimer med sang- og musikklærer Bjørn Sigurd.. Flesteparten av sangene har han skrevet selv.. Blant dem er On a saturday , This is your song og den litt mer rocka You are playing with my heart For ikke å snakke om Spanish Nights , som ble sendt inn til Melodi Grand Prix i fjor, men som ikke nådde opp.. - Der gjorde utvelgerne en stor feil, gliser Thomas.. Han får hjelp av musikklæreren til å sette melodi til, men tekstene er selvlagde og han karakteriserer dem som svært personlige.. Nå har han et mål om at tekstene heretter skal bli litt mer generelle , og akkurat denne tirsdagen jobber Thomas og Bjørn Sigurd med sangen om Mary Jane.. Sangen dukket opp i Thomas`hode, og i neste time med læreren tok de opp sangen og jobbet videre.. Akkurat hvem og hva Mary Jane er og gjør, er litt uklart ennå, men målet er at sangen om henne skal bli klar i løpet av kort tid.. Thomas har nemlig en stor drøm i livet; han vil gi ut CD.. Siden han som liten gutt satt utkledd som Jonny Logan i sofaen til bestemor og sang med da Logan i 1987 vant Grand Prix har musikk vært lidenskap nummer én.. Og derfor har han ikke latt CPén sin stå i veien.. Tre assistenter.. Nå skal det sies at historien om Thomas også er historien om et hjelpeapparat som har skjønt behovene hans, i tillegg til en familie som alltid har stilt opp.. Spesielt mamma, da.. Inntil han var 20 år bodde han hjemme hos mor.. I dag bor han i en 71 kvadratmeter stor leilighet i Lade bydel.. Selv om leiligheten er en del av et omsorgsboligkompleks med kun pensjonister til naboer, har han trivdes fra den dagen han flyttet inn for to år siden.. - Jeg bor inne i leiligheten min, og har egentlig lite med miljøet ellers å gjøre, og jeg var klar på at jeg ikke ville bo et sted som var mer institusjonalisert, sier han bestemt.. Så lenge han bodde hjemme var det mor som hjalp ham i det meste.. - Ja, morsan har jaggu gjort sitt opp igjennom årene, det ser jeg mer og mer, sier Thomas.. Selv om han nå bor for seg selv er fremdeles moren en viktig støttespiller.. - Nå lever jeg mitt liv og morsan lever sitt.. Likevel besøker vi jo hverandre, men det er mer på likefot, sier Thomas.. De to siste årene han bodde hjemme, var han svært bevisst i ønsket om å kunne bidra.. - Det var en utrolig bra følelse å en gang i blant kunne få hjelp av assistentene til å ha ferdig middag til henne en gang innimellom og på den måten kunne få gi noe tilbake, forklarer Thomas.. Han er derfor glad for å ikke måtte bry henne mer enn absolutt nødvendig i sin nye hverdag ute av redet, og setter derfor stor pris på at han har fått innvilget personlig assistanse 59 timer i uken.. Bortsett fra ett år på Lundheim folkehøyskole hvor skolen stilte med egne ansatte, har han hatt personlig assistanse siden han var 18 år, også de to siste årene han bodde hjemme.. I dag har han tre assistenter som jobber skift på dag og kveldstid.. Om natten klarer han seg selv, men har alarm for nødstilfeller.. - Jeg har det jeg trenger av assistanse, og i forhold til mange andre har jeg nok vært heldig.. Men  ...   å ikke fokusere for mye på det som er vanskelig.. - Det gjør ingen noe godt å dvele ved det, sier han.. Det samme positive fokuset har medført at han i mange sammenhenger har holdt foredrag ved en rekke anledninger, både i habiliteringstjenester og for fagfolk i kommunen.. Thomas snakker rett fra levra og bruker humor og ærlighet.. - Før foredraget tenker jeg at jeg ikke skal vektlegge det negative.. Jeg som person er jo veldig positiv, og jeg synes det er viktig å fremstå som det, sier han.. Han mener likevel ikke å bagatellisere de problemene mange opplever og å rosemale virkeligheten.. - Nei, jeg snakker selvsagt også om negative ting ved systemet der det trengs.. Men jeg prøver alltid å ha en positiv stemning som ligger under i det jeg sier, fordi jeg vil unngå en svartmaling, sier han og mener det er ingen vits å ha et foredrag med tørrprat.. Thomas forteller at han alltid får masse spørsmål når han snakker om seg selv og CP.. Noen ganger kan han bli forbløffet over hvor lite folk vet, men setter pris på spørsmål.. - Noen ganger kan det bli slitsomt når noen som vet så utrolig lite spør så mye, men jeg liker jo å prate og er en åpen fyr, så jeg svarer stort sett så godt jeg kan.. Jeg liker å gå på kino, på kafé, fotballkamper og på konserter, og da treffer man jo mange folk, sier Thomas.. Spesialavtale artist.. Det er ofte hans personlige assistenter som muliggjør hans aktive deltagelse i det sosiale liv, men det er ikke bare dem som får Thomas liv til å gå opp.. Siden 1997 har han tatt timer hos Bjørn Sigurd tre ganger i uken, og i fjor inngikk de en spesialavtale med Aetat.. Der defineres målet for Thomas som artist , noe både musikklærer og elev er strålende fornøyd med.. Nå har de mange mindre mål på veien dit.. Ett av dem er at Thomas skal gi ut CD i løpet av våren.. I dag har han ti sanger som kan brukes, men han jobber stadig med å perfeksjonere dem.. Bjørn Sigurd mener Thomas er et klart talent.. - Det spesielle er jo ikke bare at han har CP og bruker rullestol, men det at han skriver egne sanger.. Han har en varm og god stemme med masse volum, sier Bjørn Sigurd.. Ved siden av musikklæreren sitter Thomas og takker for all skryt.. Han ler også.. - En av legene mine syntes det var rart at jeg kunne synge slik jeg gjør, men hvis det var ubehagelig hadde jeg jo ikke gjort det, sier han og avslutter slik bare en ekte trønder kan;.. - Det er jo berre lekkert!.. 23-åringen har alltid likt å synge, men er opptatt av å ikke skrive for skrivebordskuffen.. - Det er helt klart viktig for meg å komme ut til folk og synge.. Ikke bare sitte for meg selv, sier han.. Han har både vunnet lokale talentiader og opptrådt på ulike tilstelninger, og stiller opp hver gang han har sjansen.. Siste skikkelige opptreden var da han gikk på folkehøyskole.. Planen hans nå er å ta musikk grunnfag på høyskolen fra høsten, og å satse videre på sang og musikk.. - Det å synge er en god måte å formidle ting på, og det er min måte, forklarer han.. Thomas og Bjørn Sigurd er et godt team, og Thomas mener han ikke ville ha vært så nær CD-drømmen uten musikklærerens hjelp.. Tilbake igjen i bilen etter dagens musikktime settes kursen mot leiligheten hjemme i bydelen Lade.. Assistent Vegard kjører, Thomas planlegger ettermiddagen.. Han takker ja til Vegards forslag om kylling til middag, og regner med å slappe av foran en god film på TV.. Så legger han til:.. - Å bo hjemme ennå hadde jo faktisk vært helt tragisk.. Jeg er jo ikke en fyr som kan sitte hjemme og sture.. Og du? Kan du ikke få med at jeg er single, men alltid på damejakt?!.. Artikkelen sto på trykk i CP-bladet nr.. 1-2005.. Publisert: 29.. 03.. 2010 13:25:07.. "Ute av redet – nesten berre lekkert"..

    Original link path: /index.asp?id=38398
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Voksne forteller.. CP? Jeg?!.. Om hender og følelser.. Vi utvikler meg.. Mamma koker hodet.. De andres blikk.. Fra Birkebeinerritt til rullestol.. Forbilder i det fjerne.. En farlig pappa.. Mange nederlag på veien mot aksept.. Arbeidslivet.. Bil og transport.. Hjelpebehov og tilbud.. CP i et livsløp.. Jo da, jeg har CP.. Jeg valgte bare ikke å fokusere på det.. Det var irriterende, ikke mer.. Jeg følte ikke at jeg hadde noe særlig felles med andre som hadde CP.. Derfor så jeg heller ikke vitsen med å være medlem av CP-foreningen.. Det var liten plass til CP’en i livet mitt.. Jeg vil fortelle om hvordan jeg som voksen etter hvert måtte forholde meg til at jeg har CP, på en helt annen måte enn da jeg var yngre.. Jeg vil fortelle om hvordan jeg opplevde å bli dårligere og hvor vanskelig det var å takle og akseptere.. Jeg vil fortelle om sjokk, sinne, redsel og sorg.. Og, til slutt, motvillig aksept.. Av Jann Rygh Sivertsen.. Først må jeg kort fortelle om min bakgrunn og min opplevelse av og innstilling til det å ha CP.. Jeg ble født for tidlig på begynnelsen av syttitallet.. Jeg har en moderat grad av CP og fikk diagnosen i toårsalderen.. Opp gjennom åra har jeg hatt fem ortopediske operasjoner, den siste da jeg var omtrent fjorten år.. Jeg begynte å gå med krykker i fireårsalderen og tok mine første skritt uten krykker i seksårsalderen.. Jeg bruker ikke krykker inne, bare ute.. Jeg bruker ikke rullestol.. Fungerte bra på skolen.. Jeg vokste opp i Sandefjord.. Omtrent da jeg var tre år begynte jeg i Solvang barnehage.. Det var en spesialbarnehage i Tønsberg for barn med CP.. Som guttunge tenkte jeg ikke noe særlig over at jeg hadde fysiske utfordringer.. Alle ungene på Solvang hadde jo det.. Jeg fikk mye fysioterapi og trente hver dag for å lære å gå.. Først med krykker, så uten.. Jeg ble på Solvang fram til jeg skulle begynne på skolen.. Jeg gikk på barneskole, ungdomsskole og gymnas i Sandefjord.. Jeg fungerte bra på skolen.. Jeg hadde nesten ikke kontakt med andre barn og ungdommer med CP lenger, det var ikke naturlig for meg.. Jeg hadde CP og gikk med krykker, ja vel, men det var ikke viktig.. Foreldrene mine fokuserte aldri på at jeg hadde CP, men var opptatt av å legge forholda til rette slik at jeg kunne fungere godt i hverdagen og bli så sjølhjulpen som mulig.. Ingen av vennene mine brydde seg om at jeg hadde CP.. Jeg tok sertifikat og fikk tilrettelagt bil omtrent da jeg fylte atten.. Fram til jeg da var jeg blitt fulgt opp av Solvang med årlige fysiske kontroller.. Etter at jeg fylte atten var det slutt på oppfølginga.. Jeg fungerte bra og syntes det var like greit.. Jeg måtte sjøl passe på å holde funksjonsnivået ved like.. I tenåra var jeg veldig bevisst på at jeg ikke ville assosieres med andre som hadde CP.. Jeg hadde faktisk fordommer mot folk med CP! Hvis jeg gikk i byen og det kom noen i rullestol trillende mot meg kryssa jeg gata slik at ingen skulle tro at vi gikk sammen.. For å være helt ærlig er jeg nok ikke helt kvitt alle fordommene ennå, men jeg jobber med det!.. Ville klare meg sjøl.. Etter gymnaset tok jeg en sju års universitetsutdannelse.. Jeg bodde aleine på hybel og i kollektiv.. Jeg flytta til Storbritannia og bodde der i to år.. Etter å ha tatt en mastergrad i engelsk litteratur og praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo flytta jeg hjem til Sandefjord og inn i egen leilighet.. Den var ikke særlig tilrettelagt.. Jeg syntes ikke at jeg hadde behov for tilrettelegging.. Jeg ville klare meg sjøl og hadde ikke hjemmehjelp.. Jeg begynte å jobbe som engelsklærer ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik.. Jeg skrev ikke at jeg hadde CP i jobbsøknaden min.. Jeg ble intervjuet før jeg fikk jobben.. Da intervjuet var over sa avdelingslederen som hadde intervjuet meg:.. Jeg ser du går med krykker, har du brukket beinet?.. Nei.. Jeg har CP.. Svarte jeg.. Jeg fikk jobben.. At jeg hadde CP var ikke relevant.. Jeg jobba på Thor Heyerdahl i seks år og trivdes veldig godt der.. Det var ikke behov for mye tilrettelegging i jobben.. Jeg hadde såpass sjølinnsikt at jeg skjønte at jeg ikke hadde kapasitet  ...   prakke på meg rullestoler.. I ettertid skjønner jeg at det var godt ment.. Jeg skjønner til og med at jeg antagelig burde avlaste kroppen ved å sitte i rullestol, men jeg er ikke klar for det.. Ikke i det hele tatt.. Å begynne å bruke rullestol er vanskelig for mange av oss som går sjøl eller bruker krykker til vanlig.. Jeg har sittet nok i rullestol i forbindelse med operasjoner til å vite hva det gjør med meg: Jeg føler meg som en helt annet menneske; nesten hjelpeløs.. Det er ingen god følelse når du, bokstavlig talt, er vant til å stå på egne bein! Jeg skulle ønske at ansatte i helsevesen og hjelpeapparat hadde større forståelse for dette.. Sorgprosess.. Apropos forståelse: I løpet av alle utredningene de siste åra fikk jeg flere ganger høre av ymse ansatte i helsevesenet og hjelpeapparatet at jeg fornekta at jeg hadde CP, fordi jeg hele tida insisterte på å ville leve et så vanlig liv som mulig.. Det er en så arrogant holdning at jeg ikke finner ord for det.. Jeg prøvde meg i aktiv sykemelding i min gamle jobb våren 08, men ble fort så dårlig at jeg ikke kunne fortsette.. Slik som det er nå kan jeg ikke fungere i en annen jobb heller.. Jeg var absolutt ikke forberedt på at jeg kunne bli dårlig pga seinfølger av CP en.. Jeg var i sjokk.. Jeg var helt slått ut.. Jeg klarte ikke å konsentrere meg.. Jeg følte meg mislykka.. Ubrukelig.. Utafor.. Alt jeg hadde gjort, alt jeg hadde fått til, hele livet mitt var bortkasta.. Det var ikke slik det skulle bli! Jeg var forbanna på meg sjøl fordi jeg var blitt dårlig.. Jeg stressa veldig med at jeg måtte bli bra så fort som mulig slik at jeg kunne begynne å jobbe igjen.. Så ble jeg redd.. Veldig redd.. Tenk om jeg aldri ville fungere like bra som før? Tenk om livet mitt ville bli slik som det var nå, for alltid? Jeg gikk igjennom en sorgprosess.. Jeg var trist fordi kroppen min ikke fungerte like bra som før.. Det tok lang tid før jeg ble tilnærma lik meg sjøl igjen.. Nå er det oktober 2009.. Det er tre år siden jeg ble sykemeldt.. Jeg er fortsatt ikke tilbake i jobb.. Jeg har lært meg en medikamentfri metode for å takle søvnproblemene og det fungerer bra.. Jeg tar magestabiliserende og smertestillende medisiner.. Jeg har lært å takle panikkangstanfallene og de kommer sjeldnere og sjeldnere.. Jeg flytta til en bedre tilrettelagt leilighet ved påsketider i fjor og jeg får hjemmehjelp hver fjortende dag.. Jeg får fysioterapi fire ganger i uka.. Jeg har meldt meg inn i CP-foreningen og truffet igjen flere av dem jeg gikk i barnehage sammen med! Det er godt å ha noen å dele erfaringer med og å få nye perspektiver på tilværelsen.. Jeg har vært på flere foredrag for å lære mer om CP.. Jeg har hatt opphold på Kysthospitalet i Stavern for å lære energiøkonomisering.. Jeg har vært på kurs, både på Sunnaas og Steffensrud, hvor tema var Å være voksen med CP.. Jeg har ikke gitt opp håpet om å bli like bra som før, men er usikker på framtida.. Jeg forbereder meg mentalt på å søke uførepensjon, i hvert fall for en periode.. Jeg tar en dag av gangen og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.. Publisert: 20.. 05.. 2010 15:08:32.. "CP? Jeg?!".. Åse Ranum.. 14.. 11.. 11 | 11:36.. kjempe bra innlegg det der, kjenner meg igjen ubeskrivelig mye, har sjøl lett grad av cp og dem fant d ut når jeg var ca 3-4 år.. er pr dags dato 32 år.. Birthe Larsen.. 29.. 11 | 11:32.. Veldig bra innlegg, Jeg har en mild grad av cp sjøl, jeg har aldri fokusert og akseptert cpen min har vært veldig bra fungerende pga systematisk opptrening.. fikk diagnosen ikke før jeg var 6 år før det kunne jeg ikke gå uten å stupe, gripe en ball el sykle på en trehjulsykkel.. men stivheten i kroppen har alltid hvert der, men nå i det siste har jeg merket at kroppen ikke er slik den var mer stivhet og smerter.. jobber 69% men er veldig sliten etter en arbeidsdag, Jobber endel ekstra men kjenner at det blir litt for mye.. jeg står på så godt jeg kan..

    Original link path: /index.asp?id=38402
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Bil.. Parkeringstillatelse.. Transporttjenesten - TT-ordningen.. Personer som har gangvansker eller er fysisk funksjonshemmede kan søke om støtte til bil.. Kriterier for å søke kan være: - Behovet for transport er betydelig - Det er vanskelig å benytte kollektive transportmidler - En bil kan avlaste familien.. Reglene for bilstønad endres stadig.. Ta derfor kontakt med NAV for å finne ut om du fyller vilkårene for bilstønad.. Bilstønad sees på ut fra en helhetsvurdering rundt hver enkelt.. Det vil derfor forekomme ulikheter i stønaden fra en person til en annen.. Søknadsskjema finner du hos nav og på nav sin nettside:.. nav.. Det kan være lurt å ta kontakt med en ergoterapeut, fysioterapeut, lege eller en annen fagperson du samarbeider/har god kontakt med, for å få hjelp til å skrive søknaden.. Nav kan eventuelt hjelpe deg med dette.. Be om en veiledningssamtale.. I tillegg til faglig uttalelse (legeattast) og søknadsskjemaet, bør du også selv beskrive hvorfor bil er viktig.. Det er lurt  ...   kjøp av bil.. Hva du må betale selv, er avhengig av inntekt.. For å finne de til enhver tid gjeldene bestemmelser, ta kontakt med NAV.. CP-foreningen er opptatt av at offfentlig transport skal være tilrettelagt og at TT-kjøring for funksjonshemmede er nødvendig for.. mange med cerebral parese.. For de som ikke kan benytte offentlig transport, er det.. mulig å søke om stønad til bil via NAV.. CP-foreningen vil arbeide for at:.. Offentlig transport blir gjort tilgjengelig for funksjonshemmede.. Innbyttetiden for bil settes ned til 8 år, slik at utgifter til høye.. reparasjonskostnader reduseres.. Reglene for stønad til bil utformes og praktiseres på en slik måte at.. individuelle behov og krav kan tilfredsstilles bedre enn nå.. (Strategisk plan 2009-2011).. CP-foreningen jobber for at dagens bilordning skal bli bedre:.. Brev til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, 2006.. Vito uten veto; Innslag på TV2 hjelper deg høsten 2008 hvor Chris-Arne Olsen spør: Hvorfor kan ikke jeg få ny bil ?.. NAV, bilstønad.. 2010 13:26:32.. "Bil"..

    Original link path: /index.asp?id=38403
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Hjelpebehov.. Tilbud til voksne med CP.. Sunnaas Sykehus.. Steffensrud Rehabiliteringssenter.. Å ha cerebral parese handler om å leve med cerebral parese hele livsløpet.. Den som selv har CP kan trenge ulike former for bistand.. CP-foreningen arbeider for at det etableres god oppfølging og tiltak som er tilgjengelig når behovet oppstår.. Selv om hjerneskaden er stabil, vil konsekvensene av den forandre seg.. Mange vil oppleve både leddsmerter, muskelsmerter og skjevheter med alderen.. Flere opplever at funksjonsevnen forsvinner.. Det vil ta lengre tid å utføre lærte ferdigheter, man blir mer avhengig av hjelp, vanlige hverdagslige ferdigheter blir vanskelig å opprettholde, koordinasjonsvanskene blir større og man får behov for mer hvile.. Dette kan igjen påvirke den psykiske personligheten.. Det vil derfor være behov for oppfølging på de ulike alderstrinnene for å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse.. Denne oppfølgingen kan bestå av kommunale ordninger som hjemmehjelp og hjemmesykepleie, i tillegg til støttekontakt eller bruk av ledsager.. BPA.. En ordning mange beskriver som kan gi økt selvstendighet er Brukerstyrt  ...   med for eksempel hjemmesykepleie eller fysioterapeut, kan også disse hjelpe deg med å søke.. Søknadsskjema fås hos ditt lokale NAV-kontor eller på NAVs hjemmeside.. Mer om hjelpemidler på NAVs nettsted.. Hva er et Brukerpass.. ?.. Et brukerpass er en fullmakt som gir deg større innflytelse på valg av hjelpemidler.. Passet gir deg tilgang til utprøving, utskifting, service og reparasjon.. Du kan ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen i forbindelse med valg av nytt hjelpemiddel, og du kan også bestille produkter fra bestillingsordningen selv.. Du får også velge hvilke samarbeidspartnere (kommunen, leverandør eller hjelpemiddelsentralen) du ønsker bistand fra i prosessen fra hjelpemiddelbehovet oppstår og til du har fått et hjelpemiddel du er fornøyd med.. Et brukerpass erstatter vedtak for de områdene passet gjelder for.. Passet gjelder ikke for bytte av hjelpemiddel fra en hjelpemiddelgruppe til en annen, f eks fra manuell til elektrisk rullestol.. I slike tilfeller må det fattes nytt vedtak og formidler må involveres.. Mer om Brukerpass på NAVs nettsted.. Publisert: 11.. 2010 16:06:47.. "Hjelpebehov"..

    Original link path: /index.asp?id=38433
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: Norske feriesteder.. Feriere utenlands.. Idrett og aktivitet.. Hoteller:.. CP-foreningens fylkesavdelinger i Vestfold, Buskerud og Telemark har i flere år valgt Quality Hotel Resort Skjærgården i Langesund (bildet) som reisemål for sine årlige helgetreff.. Der finnes et badeanlegg på 4000m2 med både innen- og utendørspark som inkluderer svømmebasseng, boblebad, dampbad, badstuer og solarier.. Det garanteres 31 grader i vannet.. Puls skjærgården, som ligger like ved, tilbyr fysioterapi og trening.. Mer informasjon på www.. qualityhotels.. Har du vært på et hotell du gjerne anbefaler andre å dra til?.. Skriv inn din kommentar under!.. Firmaet OPtravel markedsfører seg med at de har flere tilrettelagte boliger til utleie ulike steder i Norge, blant annet en stor enebolig på Rødtangen i Hurum kommune med inkludert leie av egen båt, fiske og badeutstyr.. omsorgspartner.. eller.. optravel.. Norges Røde kors har tre feriesteder; Haraldvigen utenfor Kristiansand, Eidene senter på Tjøme i Vestfold og Merket på høyfjellet i Valdres.. Flere av stedene er blitt brukt av CP-foreningen, blant annet arrangeres ungdomsleiren og voksenleiren i CP-foreningen på Eidene.. rodekors.. (om røde kors/røde kors-sentrene).. Haraldvangen.. ligger ved Hurdalsjøen i Akerhus, ca 1 times kjøring fra Oslo og 20 minutter fra Gardermoen.. Både uteområdet og bygningene er tilpasset alle typer funksjonshemninger.. Stedet har en total sengekapasitet 170 plasser.. Disse er fordelt på både eneboliger, hytter, enkeltrom og dobbeltrom.. Haraldvangen har en stor, lys spisestue med god plass, peisestue, solarium, lavvo, diskotek og bar med alle rettigheter.. De har også robåter, kanoer, seilbåter, speedbåt, snekke, snøscootere, karaokeanlegg og mye annet.. Aktivitetstilbudet er variert og tilpasses årstidene og funksjonsnivået til gjestene.. Det arrangeres også egne tilbud, som sommerukene , junioruke for de mellom 9 og 15 år og vannaktivitetsuke.. Haraldvangen tar imot både grupper og enkeltgjester.. For mer informasjon om Haraldvangen, se.. haraldvangen.. , tlf 63 98 81 00, epost:.. booking@haraldvangen.. Camping og hytter i Gurvika:.. Gurvika ved Nevlunghavn utenfor Larvik er et feriested med funksjonshemmede som målgruppe.. I sommerhalvåret tilbyr de hytteferie for funksjonshemmede enten sammen med familie eller andre ledsagere.. Feriestedet har 22 hytter samt et større bygg beregnet for grupper og institusjoner.. Hyttene er beregnet og utstyrt for funksjonshemmede, og alle forhold er tilrettelagt.. Hver hytte har fire soveplasser og enkelte av hyttene har sykeseng..  ...   de er på tur.. Ta kontakt med hytteansvarlig Roar Spjøtvold, tlf.. 72559746, mobil: 99606912, treffes på telefon etter kl.. 17.. 00 på hverdager.. mail:.. rospjo@broadpark.. Tilsvarende har Hordaland og Sogn og Fjordane sitt eget feriested;.. Furuneset.. Men per i dag er pågangen så stor i sommerukene at kun medlemmer av fylkesavdelingen prioriteres.. Mer informasjon og søknadsskjema finner du på nettsiden til Hordaland og Sogn og Fjordane.. Hytter til leie gjennom Handikapforbundet.. Flere lokallag i Norges Handikapforbund har hytter.. Disse leies ut til medlemmer til en gunstig pris.. Noen av hyttene ligger i nærheten av fjellet, mens andre ligger i nærheten av vannet.. NHF har også informasjon om tilgjengelighet på andre reisemål i inn - og utland.. Blant annet har de på sin Internettside.. nhf.. en informativ og innholdsrik side som kalles ferie og fritid , og her kan du blant annet få tips om konkrete hytter, vandrerhjem og spesielle hoteller i utlandet som har god tilgjengelighet for rullestolbrukere.. De gir også generelle tips for deg som planlegger ferieturen.. Til fjells.. Kommunikasjonssjef i Den norske turistforening, Merethe Habberstad opplyser at Preikestolhytta og eventuelt Finse og Fondsbu er fine hytter med vei helt frem.. Mer informasjon på:.. turistforeningen.. Kristiansand Dyrepark.. Dyreparken i Kristiansand har mye moro for liten og stor, med både Kaptein Sabeltanns rike, tivoli, Kardemomme By for ikke å snakke om de mange dyrene man kan klappe og kikke på.. Hver sommer arrangeres ulike festivaler, se.. dyreparken.. com.. for mer informasjon.. Hunderfossen familiepark utenfor Lillehammer.. Har mange pakketilbud og ulike pass.. Noen attraksjoner i parken har terskel/lav trapp ved inngangen.. På enkelte av attraksjonene er det behov for assistent ved påstigning.. hunderfossen.. NORGE.. Eidene senter.. - feriested på Tjøme.. Tusenfryd.. - tilrettelegging for funksjonshemmede.. Andøy friluftssenter.. er en godt tilrettelagt campingplass og med velutstyrte villmarksstuer.. Som FFO-medlem får du rabatt på overnattinger flere ulike hoteller.. Les mer på.. FFOs nettsted.. På.. access-magazine.. kan du blant annet søke på kart for å finne hoteller med god tilgjengelighet i hele Europa.. Nettstedet spesialiserer seg på reise og aktivitet, og er laget av funksjonshemmede - for funksjonshemmede.. Firmaet Norsk SAMSON tilbyr avlastning og ferieturer rettet mot funksjonshemmede og utviklingshemmede i Norge og i utlandet.. norsk-samson.. 2010 14:03:54.. "Norske feriesteder"..

    Original link path: /index.asp?id=38923
    Open archive

  • Title: CP-foreningen
    Descriptive info: CP og psykisk helse.. Senfølger, introduksjon.. Senfølger - trøtthet og utmattelse.. Senfølger - å bli dårligere til beins med årene.. Senfølger - smerter i muskler og skjelett.. Senfølger - Fysisk aktivitet i voksen alder.. Jeg har ofte undret meg over at jeg som barn var mer glad i regnværsdager enn dager med strålende sol, men jeg har funnet en naturlig årsak.. På dager med regn fikk jeg lov til å ha venninner inne hos meg.. Vi kunne sitte i timevis ved kjøkkenbordet og tegne, male eller lage klær til papirdukkene.. Dette var ting jeg var flink til i motsetning til mange av de lekene som foregikk ute i sol og varmt vær.. Jeg kunne ikke slå ball, sykle eller dra langt av gårde på tur og ble stadig minnet på de begrensingene kroppen satte for meg.. Den oppmerksomheten som ble rettet mot meg fordi jeg ikke klarte det samme som mine venner vet jeg har satt spor i livet mitt.. Hvem er jeg?.. Jeg kjenner meg ydmyk over det å skulle snakke om CP og psykisk helse fordi jeg opplever min skade som begrenset i forhold til andre med CP.. Jeg har sluppet å streve med talevansker eller funksjonsproblemer i armer og hender, og er klar over at min situasjon må ha vært enklere å takle enn for mange andre.. Selv om diagnosen er den samme har vi ulikt funksjonsnivå og ulike behov, forutsetninger, oppvekst og erfaringsbakgrunn.. Det jeg kan gi dere her i dag er først og fremst et glimt av tanker og refleksjoner sett ut fra mitt ståsted.. Jeg er født og oppvokst i et bymiljø i Oslo.. Jeg har to barn og to barnebarn.. Jeg har vært i arbeidslivet siden 1969, avbrutt av noen års etterutdannelse i 80-årene.. De siste 30 årene har jeg vært ansatt hos samme arbeidsgiver som vet å ta vare på sine medarbeidere.. I dette siste året har jeg vært nødt til å gå den tunge veien frem til å innse at jeg ikke lenger kan jobbe 100%.. Belastningsplager og slitasje tar for mye krefter.. Jeg har nå en 50% stilling, 50% trygd, og overgangen har vært strevsom og frustrerende.. Det tar tid å finne sin plass som halv medarbeider i et hektisk miljø.. Mange voksne med CP er eller har vært i jobb, men enda flere har aldri vært i arbeidslivet.. Unge mennesker med CP har i dag store problemer med å få lønnet arbeid, - selv om mange har både utdannelse og evner som tilsier at de skulle klare det.. Hva er psykisk helse?.. Jeg leste for en tid tilbake en kronikk i Aftenposten hvor professor i psykiatri Per Høglend hevdet at de færreste med psykiske lidelser får hjelp.. Regjeringen satser på nordmenns psykiske helse, men hvem har oversikten over dette tåkelagte landskapet? Hva slags psykisk helse har vi med CP? Det er så vidt jeg vet ingen forskningsresultater som fastslår at mennesker som er født med en CP-skade verken har noen større eller mindre risiko for å få psykiske lidelser enn andre.. Allikevel vet vi etter hvert mye om at det å daglig møte begrensninger på grunn av nedsatt funksjonsevne, gir psykiske utfordringer og belastninger i større eller mindre grad.. En utvidet definisjon av CP har også gitt oss en nyttig påminnelse om at sanseapparatet hos oss kan være berørt på andre måter enn det vi har vektlagt tidligere.. Mange vil si at det ikke er noe mer spesielt med det å leve med CP enn andre former for fysiske funksjonshemninger, men jeg vil hevde at det er det for mange av oss.. Jeg tror at en spastiker med talevansker ofte blir møtt annerledes av andre enn en med ryggmargsskade eller en reumatiker! Mennesker med CP blir ofte møtt med forutbestemte holdninger.. Selv i år 2005 er det lite kunnskap blant folk flest om hva Cerebral Parese egentlig er.. Mange oppfatter oss som mentalt og psykisk tilbakestående fordi ufrivillige bevegelser og talevansker gir et førsteinntrykk som kan være skremmende og gjør den vi møter både utrygg i situasjonen og usikker på egne reaksjoner.. Ordet helse er forsøkt definert på mange vis.. For meg betyr det en sammensatt tilstand av en fysisk og psykisk balanse som jeg kan leve godt med, - selvsagt med opp-og-nedturer, sorger og gleder som alle mennesker må leve med.. Det betyr blant annet å slippe konstante smerter, indre uro eller å kjenne på en lengsel etter det uoppnåelige, og det å kunne være alene uten å føle meg ensom og føle meg trygg i samvær med andre.. Vi vet at mange mennesker, også uten noen form for fysiske handikap, strever med livet sitt.. Det er sikkert vanskelig å tenke seg en annen situasjon enn den man selv er i.. Men, hva skjer med oss som aldri kan bestemme oss for å dra til et sted uten alltid å måtte tenke praktiske løsninger; Kan jeg få parkert bilen i rimelig nærhet til inngangen, kommer jeg meg inn døren eller til den etasjen jeg skal til, må jeg ordne noen til å hjelpe meg? Vi møter problemstillinger som; Klarer jeg å gjøre meg forstått, er maten enkel å spise, får vi maten servert eller må vi forsyne oss selv? Har noen funnet på aktiviteter som jeg ikke vil kunne delta i? Hva skjer med deg når du har tenkt ferdig alle disse tankene? Jo, du har brukt en masse energi før noe i det hele tatt skjer! Gleden over å delta i samfunnslivet og i sosiale sammenhenger blir ofte overskygget av frykten for det ukjente, det du ikke mestrer.. Så hører du fra omgivelsene: Det er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det! eller Det er jo bare sunt med noen utfordringer her i livet! Ja, men, vi møter dem alltid, hver dag hele livet igjennom, ikke bare i korte perioder! Ingen stiller opp med krisepsykiater når det er en med CP møter en vanskelig situasjon midt i livet, eller føler at livet faktisk er en sammenhengende lenke av større og mindre utfordringer og krisetilstander!.. Barndomserindringer om å bli sett!.. Når jeg var barn dro min mor og jeg tre ganger i uken til fysikalsk behandling.. En gang vi gikk bortover gaten og flere voksne mennesker snudde seg og stirret på meg spurte jeg: Mamma, hvorfor ser de sånn på meg? Det er sikkert fordi du har så fin sløyfe i håret! svarte min mor.. Jeg vet jo litt mer om hvorfor folk stirrer i dag, men jeg tror aldri jeg kommer til å venne meg til det å bli sett på, det å være annerledes! Jeg gikk på vanlig skole, En  ...   for å finne metoder og behandling og en hverdag som gir oss optimal livskvalitet.. Jeg hører kollegaer eller andre uten funksjonshemninger fortelle om ulike plager og hva som gjøres for å lindre eller reparere.. Kommer en med CP eller en annen kronisk funksjonshemning med en bekymring eller en smertetilstand trekker legen ofte på skuldrene og svarer at dette har jeg ikke noe greie på, - det er nok noe du bare må leve med! Det er sikkert en senskade! Vi blir ikke alltid sendt videre til nye undersøkelser.. Det kan se ut til at mange leger har problemer med å forholde seg til at vi med CP har mer enn en diagnose!.. En person jeg har stor respekt for er Finn Carling som nå er borte.. Han snakket om denne kroppen han var nødt til å leve i.. For mange år siden holdt han et foredrag som han kalte Når kroppen blir en fiende hvor han tok frem smerten i det å erkjenne at han ikke klarte å være helt venn med seg selv.. Samtidig viste han en indre styrke og en verdighet som menneske som forbløffet og inspirerte meg.. Selv når han i sine siste leveår satt i sitt lille dikterhus og så på den sorte skjermen på PC n og ikke lenger klarte å skrive ordene ned på tastaturet, brukte han fantasien og drømmene sine til å få laget en bok, - sin siste bok: Reiser i et lukket rom.. Jeg tenker at ethvert liv, uansett funksjonsnivå, oppleves innenfra, -i det lukkede rommet der ingen andre har innsyn.. Selvfølelsen min blir preget av to viktige forhold; de tankene jeg tenker om meg selv og de tanker som skapes av de opplevelsene jeg får i møte med andre.. Det er en daglig utfordring for meg å takle det siste i tillegg til å finne balansen mellom å bruke kroppen så mye at den holder seg sterk, men lite nok til at den ikke slites ut for fort.. Dette tapper krefter og det er smertene og plagene som jeg i perioder sliter med som ofte avgjør om dagene blir gode eller dårlige, om humøret og sinnsstemningen blir lys eller mørk.. Særlig gjelder dette når hodet vil mer enn hva kroppen klarer å henge med på!.. Et godt liv med og uten CP?.. Men hvordan skal man møte mennesker som har det vanskelig, enten man er en fagperson eller et alminnelig medmenneske? Prest og psykoterapeut Bent Falk sier at det beste er å møte mennesker med sannheten fordi virkeligheten er vår beste venn.. Han beskriver dette på følgende måte: Den gamle damen sier: Jeg er så rynkete og skral! Hva skal du svare da? Du kan prøve med: Neida, det er du da aldeles ikke, - eller: Ja, det er du, og jeg vil gjerne være her sammen med deg.. Bent Falk anbefaler det siste.. Han anbefaler sannheten.. Dessuten har han en teori om hva som foregår oppe i hodet til den gamle damen.. Hun er ikke lei seg fordi hun er rynkete og skral, men fordi hun tror at rynkene betyr at hun får mindre kontakt med andre mennesker.. Kontakt er det som kan trøste henne, sier Falk.. Regjeringen har altså sagt at den ønsker å styrke psykisk helsevern i Norge.. I følge professor Per Høglend, som jeg har nevnt tidligere, er det bare en av tre personer med angst og to av tre med depresjon som tar kontakt med helsevesenet for sine lidelser.. Da kan vi jo spørre: Hvor mange med angst, depresjon og CP tar da kontakt? Han sier videre at åpenhet og tilgjengelighet bør gjelde hele helsetjenesten, men er særlig viktig innen psykisk helsevern.. Altfor mange lar være å søke hjelp fordi de skammer seg, tror ikke det er mulig, eller regner med at behandlingsressursene er for små.. Hvor havner vår gruppe i dette bildet? Kanskje er det, fysioterapeutene, andre fagpersoner vi møter på vår vei som får jobben med å være samtalepartnere på godt og vondt, - i tillegg til familie eller venner.. Blir det disse som må ta imot våre frustrerte tanker over daglige følelser av nederlag, våre traumer, vår lengsel og vårt håp fordi vi ikke vet hvor vi ellers skal gjøre av det?.. Ansatte som jobber i omsorgsboliger for funksjonshemmede kan fortelle historier om tidligere beboere som har flyttet ut i egen bolig, men som føler seg til de grader ensomme.. Flere ringer og ber gråtende om kontakt, om å få besøk, for de sitter der alene i sine leiligheter store deler av tiden.. Hadde noen av disse hatt det bedre dersom de hadde en bolig integrert med felles oppholdsrom der de kunne velge om og når de ville være alene eller sammen med andre?.. Vi vet også at barn og unge med CP kan være integrert i skolemiljøet, men at mange slett ikke kjenner seg inkludert i fellesskapet.. Teknisk og praktisk kan hverdagen tilrettelegges med kunnskap, vilje og penger, men den gode opplevelsen av å være en del av et sosialt samspill blant venner, i barnehage, skole og arbeidsliv, - den er det få som kan hjelpe oss med.. Kjell Arild Pollestad, en kjent katolsk pater, har sagt at vi ikke kan trives i vår situasjon før vi har tatt plass i den.. Det er nettopp dette mange av oss trenger hjelp til, - å ta plass i og akseptere oss selv akkurat slik vi er hver enkelt av oss.. Da vil både den ryggsekken vi bærer og de motbakkene vi møter oppleves litt lettere.. CP og psykisk helse refleksjoner over et livsløp er basert på et innlegg som ble holdt av Ewy Halseth på CP-konferansen 2005.. Ewy Halseth er tidligere sentralstyreleder i CP-foreningen og bor i Oslo.. 2010 16:18:08.. "CP og psykisk helse".. Ragnhild Anita G.. Bjørklund.. 31.. 08.. 10 | 21:40.. Hei Ewy!.. Takk for en flott artikkel/leserinnlegg der du tar frem det positive og der du priser deg lykkelig.. for at du ikke har ufrivillige bevegelser og talevansker.. Selvfølgelig forstår jeg det, men føler.. meg også litt såret, ettersom jeg både har ufrivillige bevegelser og noe talevansker.. Likevel føler meg ganske ressursterk ettersom jeg er utdannet Cand.. mag, er gift og tro det.. eller ei forfatter av to bøker -.. en roman og en diktsamling.. HÅPER at du vil skjønne dette, at selv om vi har fått en litt annen type CP, har vi alle våre.. evner og interesser, sterke og svake sider, gleder, men også angst.. Vi må tro at vi er verdt noe.. Med vennlig hilsen.. Ragnhild Anita G Bjørklund.. Torill Årving.. 26.. 10 | 12:48.. utrolig bra artikkel,og veldig bra det kom på nettet..

    Original link path: /index.asp?id=38434
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1221