www.archive-no-2012.com » NO » E » ENERGINORGE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1069 . Archive date: 2012-07.

  • Title: KORT SAGT: 2007 - Energi Norge
    Descriptive info: Juridisk rådgivning.. Arbeidsliv.. Arbeidsrett.. Inkluderende arbeidsliv.. Helse miljø og sikkerhet (HMS).. Lønn og tariff.. Pensjon.. Fagopplæring og rekruttering.. Verktøy.. Regelverk.. Energi Norge mener.. Kommunikasjonsverktøy.. Prosjektforslag 2012.. Pågående prosjekter.. Ferdigstilte prosjekter.. Om FoU.. Svarskjema 2012.. Nett og marked.. Energi og klima.. En grønn tråd.. Smart strøm (AMS).. Informasjon for energibransjen..  ...   og formål.. For energibransjen.. Relaterte nyhetssaker.. KORT SAGT: 2007.. Torsdag 12.. april 2007.. KORT SAGT: 2007 inneholder fakta og argumenter spesielt knyttet opp til den aktuelle kraftsituasjonen, og er ment brukt i energibedriftenes kontakt med medier og strømkunder.. Vedlegg.. pdf.. Last ned fil.. Del på Facebook.. Del på Twitter..

    Original link path: /kommunikasjonsverktoey-for-energibransjen/kort-sagt-2007-article5444-271.html
    Open archive

  • Title: Verdt å vite om strøm - Energi Norge
    Descriptive info: Verdt å vite om strøm.. Informasjonsfolderen, Verdt å vite om strøm, er myntet på strømkundene.. Folderen er laget slik at den kan benyttes som vedlegg til fakturautsendelser fra selskapene.. Vi håper flest mulig medlemsbedrifter vil bruke den i sin informasjon til kundene.. Verdt å vite om straum..

    Original link path: /kommunikasjonsverktoey-for-energibransjen/verdt-aa-vite-om-stroem-article5443-271.html
    Open archive

  • Title: Prosjektforslag 2012 - Energi Norge
    Descriptive info: Torsdag 2.. desember 2010.. Fellesfinansiert forskning og utvikling.. Fellesfinansiert forskning og utvikling er et viktig instrument for kraft- og nettselskapene.. Gjennom denne skaper bransjen ny kunnskap og nye verktøy og kan besvare konkrete spørsmål som er viktige og relevante for bransjen.. De største selskapene har egen forsknings- og innovasjonsaktivitet, og kunne ha finansiert noen av prosjektene bilateralt.. Gjennom deltagelse i fellesfinansiert FoU vil flere dele på utgiftene, og man kan aktivere en større forskningsportefølje.. Selv i et sterkt konkurranseutsatt marked vil evnen til å ta i bruk forskningsresultatene i de aller fleste tilfeller være viktigere enn eksklusiv tilgang.. Vinneren vil være de selskaper som er best til å anvende FoU-resultatene.. Forskningen er med på å opprettholde og styrke fagmiljøene.. Den forskningsbaserte undervisningen ved universiteter og høyskoler er viktig for å opprettholde et levende fagmiljø og utdanne fagpersonale til selskapene.. De nye prosjektforslagene for neste år er utviklet i samarbeid med medlemmene, fagfora og forskningsinstitusjonene.. Klimavennlig kraftproduksjon.. Fare- og  ...   and Maintenance Network.. Kraftsystem for fremtiden.. Aktiv spenningsregulering i D-nett med lokal produksjon.. Komposittmasters pålitelighet og miljøpåvirkning.. Optimalt design av lineoppheng i kraftledninger.. SPESNETT - Spenningskvalitet i smarte nett.. Tilstandsindikatorer for kritiske distribusjonskabler.. Klimavennlig varme.. Forprosjekt Samspill fjernvarme og elnett.. Rammer og samfunnsanalyse.. Koordinering nett og ny produksjon.. Flere småkraftverk hurtigere på nett.. Potensial for økt sluttbrukerfleksibilitet med AMS og smarte nett.. HMS.. Senskader ved strømgjennomgang (Late cardiac damage after electrical injuries).. Nyheter om FoU.. 11.. 2010.. IEC 61850 ryggraden i framtidens kontrollsystem?.. 18.. Hydro2010 Europas største vannkraftkonferanse.. 20.. 09.. Sommerjobbgaranti motiverer studenter.. 30.. 08.. Professor i fornybar energi ved Universitetet i Agder.. 23.. Hva skjedde på FoU-årsmøtet?.. Møtekalender.. Prosjektutdanning.. 1.. januar 31.. desember 2012.. Meld deg på og start e-læringen allerede i dag!.. FSE e-læringskurs.. E-læring innen industri, forsyningsanlegg (lavspenning og høyspenning).. Vassdragsteknisk forum, region midt.. Modul A - Grunnleggende prosjektledelse.. Onsdag 29.. Forståelse for helheten i faget prosjektledelse!.. Elektromagnetiske felter (EMF)- Ny dato august/september kommer.. Torsdag 30..

    Original link path: /prosjektforslag-2012/prosjektforslag-2012-article8329-556.html
    Open archive

  • Title: Fare- og risikovurdering for fjellskred og flodbølger i innsjøer og magasiner - Energi Norge
    Descriptive info: Fredag 21.. oktober 2011.. Nyere kartlegging har avdekket en rekke steder i Norge med mulig fare for fjellskred og resulterende flodbølger i innsjøer og vannkraftsmagasiner.. Eksisterende GIS-verktøy utviklet i samarbeid mellom NGI/ICG og CICERO rangerer faren for fjellskred og flodbølger i alle innsjøer, magasiner eller fjordarmer i en region ut fra topografi og ut fra sannsynlighet for og utløpsdistanse av fjellskred som funksjon av volum (Romstad et al.. 2009: Harbitz et al.. 2010).. Det eksisterende GIS-verktøyet utpeker imidlertid bare hvilke områder bør undersøkes nærmere, det sier ikke at et område nødvendigvis er utsatt.. Verktøyet har bidratt til at man ut fra anslagsvis 200.. 000 norske innsjøer og magasiner har kommet ned til et håndterlig antall innsjøer og magasiner som bør undersøkes nærmere, mens de øvrige kan anses som trygge med tanke på fjellskred og flodbølger.. NGIs ekspertise i og lange erfaring med numerisk modellering og risikovurdering knyttet til flodbølger som følge av skred og jordskjelv vil være til stor nytte i prosjektet (se f.. eks.. Harbitz et al.. 2009).. Det vil bli lagt vekt på at deltagerne får være delaktige i prosjektet.. Hovedmål.. Målet er å ytterligere redusere antall mulig utsatte objekter som bør undersøkes nærmere.. Dette kan oppnås ved å videreutvikle eksisterende GIS-verktøy som beregner fare for fjellskred/flodbølger i innsjøer og magasiner.. Vi ønsker å:.. nyansere kriteriene for at et område er bratt nok/stort nok til at skred kan utløses.. inkludere kriterier for bølgeutbredelse og for geologi (blant annet ved å inkludere resultater fra den statlige kartleggingen av fjellskredfare som utføres av NGU/NVE).. inkludere fareklasser, fribord, utsatt befolkning og objekter, og derved bevege oss fra en ren farevurdering til vurdering av konsekvenser og risiko.. kombinere med eksisterende GIS-verktøy utviklet ved NGI for analyse av flodbølge-sårbarhet og -risiko.. Som et biprodukt kan man også få kartlagt skred i strandsonen (for eksempel som følge av varierende vannstand i pumpekraftverk).. Hvilke punkter som gjennomføres, vil avhenge av deltagernes ønsker og den samlede finansieringen.. Framgangsmåte.. Metoden har et lite antall parametre som det ikke kreves  ...   bedre bilde av fare og risiko knyttet til hver innsjø/magasin, og derved redusere antall objekter som bør undersøkes nærmere.. Metoden er også velegnet til å produsere aktsomhetskart for fjellskred og flodbølger for NVE.. Dersom kartlegging av skred i strandsonen inngår, vil dette kunne benyttes i vurdering av skredfare (og flodbølger) som følge av varierende reservoarvannstand i pumpekraftverk.. Budsjett.. 500.. 000 kr avhengig av hvor mye av forslaget som deltagerne ønsker inkludert i prosjektet.. Finansieringsmodell.. Det vil bli søkt om kr 100.. 000 fra interne FoU-midler på NGI.. Søknad om midler for 2012 er sendt til NVE.. Resten søkes dekket gjennom Energi Norge.. Om søknaden innvilges, fordeles midlene mellom CICERO og NGI, avhengig av arbeidsomfanget hos hver av partene.. Prosjektet er ellers nært knyttet til andre FoU-prosjekter ved både NGI og CICERO.. Dersom prosjektet får finansiering, vil det derfor kunne dra nytte av andre pågående aktiviteter.. Prosjektperiode.. Januar desember 2012.. Referanser.. Harbitz, C.. B.. , Glimsdal, S.. , Løvholt, F.. , Pedersen, G.. K.. , Vanneste, M.. , Eidsvig, U.. M.. K, and Bungum, H.. (2009).. Tsunami hazard assessment and early warning systems for the North East Atlantic.. Proceedings of the DEWS Midterm Conference 2009, Potsdam, Germany, 7-8 July 2009.. http://www.. dews-online.. org/documents/10156/11194/Proceedings-DMC_23-06-2010.. , Romstad, B.. , Domaas, U.. , and Løvholt, F.. (2010).. Hazard and risk assessment of rock slide tsunamis in lakes and fjords.. In: Malet, J.. -P.. , Glade, T.. , and Casagli, N.. (eds.. ).. Proceedings of the International Conference Mountain Risks: Bringing Science to Society , Firenze, Italy, 24-26 November 2010, 576 pp, ISBN 2-9518317-1-5.. Romstad, B.. , Harbitz, C.. , and Domaas, U.. A GIS method for assessment of rock slide tsunami hazard in all Norwegian lakes and reservoirs.. Nat.. Hazards Earth Syst.. Sci.. , 9, 1-13.. nat-hazards-earth-syst-sci.. net/9/353/2009/nhess-9-353-2009.. html.. Utførende institutt.. NGI Norwegian Geotechnical Institute.. ICG International Centre for Geohazards.. CICERO Center for International Climate and Environmental Research.. Partnere.. Energi Norge/dameiere/kraftprodusenter.. NVE.. Kontaktpersoner.. Energi Norge: Hans Erik Horn -.. heh@energinorge.. - tlf: 23 08 89 33..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/fare-og-risikovurdering-for-fjellskred-og-flodboelger-i-innsjoeer-og-magasiner-article8849-586.html
    Open archive

  • Title: Forbedret nedbørsprodukter for tilsigsprognoser - Energi Norge
    Descriptive info: Lørdag 22.. Tilsigsprognoser fra hydrologiske modeller brukes som grunnlag for planlegging av hydroelektrisk produksjon på kort sikt (1 10 døgn).. Både observasjoner og numeriske varsler av nedbør er viktige inngangsdata for de hydrologiske modellene.. I et pågående prosjekt er det demonstrert at bruk av værradardata for å estimere bakkenedbør kan gi bedre tilsigsberegninger, og at radardata kan assimileres inn i numeriske varslingsmodeller for nedbør.. Prosjektet har også identifisert potensialer for videreutvikling som vil være tema i dette nye prosjektet.. Forbedret estimat av bakkenedbør og dens iboende usikkerhet med høy romlig (1 km-skala) og temporær (10 min-skala) oppløsning ved bruk av radarobservasjoner, bakkeobservasjoner og numeriske værvarslingsmodeller.. Forbedringen i nedbørsestimat har til hensikt å gi mer presise tilsigsprognoser.. Korreksjon av systematiske og tidsvarierende feil i radardata.. 2.. Estimering av bakkenedbør ved å bruke  ...   av nedbørs- og tilsigsestimat ved statistiske metoder tilpasset høy romlig og temporær oppløsning (fordelingskurver).. Evalueringen vil ha brukermedvirkning for å oppnå best mulig tilpassede produkter for hydroelektriske produksjonsplanlegging.. I både 2.. og 3.. kvantifiseres usikkerheten ved en konsistent og sømløs behandling av den iboende usikkerheten i observasjoner og varsler.. Operasjonelt fungerende system for hurtig oppdaterte observasjoner og varsler, tilgjengeliggjort gjennom met.. no sin web-portal.. Både observasjons- og varslingsprodukter utvikles i samråd med brukerne.. Resultater og rutiner dokumenteres gjennom rapporter og publikasjoner i internasjonale tidsskrifter.. 1,8 MNOK i 2012, totalbudsjett 5,4 MNOK.. ca.. 50 % bidrag fra selskap + ca.. 50 % Norges forskningsråd.. Januar 2012 til desember 2014.. SINTEF Energi AS.. Meteorologisk institutt.. LTHE (Grenoble).. Powel.. Energi Norge AS: Knut Ola Aamodt (NVE) -.. knaa@nve.. - tlf: 22 95 92 54..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/forbedret-nedboersprodukter-for-tilsigsprognoser-article8874-586.html
    Open archive

  • Title: Miljøvennlige steinbrudd - Energi Norge
    Descriptive info: Torsdag 10.. november 2011.. Prosjektet søker å gi svar på hvordan man kan etablere steinbrudd som etter anleggsfasen kan gi gode vilkår for fiskebestander og ferskvannsbiologi, og være et positivt innslag i landskapet.. Bakgrunn.. Det vil i tiden framover bli gjennomført en rekke damrestaureringsprosjekter i Norge.. I forbindelse med dette vil det være behov for å ta ut steinmasser til bruk i steinfyllingsdammer.. Praksis hittil har ofte vært at en tar ut masser under HRV i magasinet, eller på egnede steder på land, for så å dekke dagbruddet til med masser.. Uttak av stein fra dagbrudd framfor uttak under HRV i magasiner, har flere fordeler.. Det er praktisk enklere, en reduserer tap av kraftproduksjon for regulanten ved nedtapping av magasinet, og man unngår dessuten de miljømessige ulempene nedtappingen medfører.. En løsning som er benyttet i en del saker er at steinbrudd etter avsluttet anleggsperiode fylles med vann.. Så langt vi kjenner til finnes det imidlertid bare ett eksempel på at ferskvannsbiologiske premisser er lagt til grunn under etableringen for å oppnå en kunstig sjø med gode forutsetninger for framvekst av et levedyktig økosystem.. Denne løsningen ble valgt av E-CO Vannkraft i forbindelse med bygging av ny steinfyllingsdam, Stolsvassdammen i Hol kommune i Buskerud.. Det ble under anleggsfasen tatt hensyn til at bruddet i ettertid skulle omdannes til en innsjø med ørret til glede for grunneiere og andre.. Denne kunstige dammen, Bruddtjern, er nå ca.. 1 år gammel og vil egne seg godt som case for denne studien.. Hovedmålet.. med prosjektet vil være å få dokumentert hva som skal til for at landbaserte steinbrudd kan utvikles til gode fiskevann med naturlig reproduksjon etter anleggsgjennomføring.. Hvordan bør bruddet utformes, hvordan legge til grunn biologiske premisser ved utforming i fra start til slutt og hva kreves av istandsettings- og skjøtseltiltak etter avsluttet anleggsperiode.. Nytteverdien av prosjektet.. vil være et kunnskapsgrunnlag som kan anvendes når steinbrudd skal etableres i framtidige rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter.. Bruddtjern benyttes som case.. Bruddtjern ved Stolsvassdammen benyttes som case.. Den nye sjøen har et areal på ca.. 35 dekar.. Innsjøen har sitt utspring i to små nedslagsfelt og mottar vann fra to eksisterende bekker som er ledet inn på nord- og sydsiden av  ...   arter av bunndyr som finnes og hvordan fiskebestanden i tilløpsbekkene har respondert på etableringen av innsjøen.. Videre foreslår vi at det igangsettes et prøvetakningsopplegg for vannprøver, med hensikt i å beskrive innsjøen i et limnologisk perspektiv.. Følgende momenter kan det være aktuelt å ta rede på:.. Ørretens habitatbruk, eventuelle endrede vekstforhold som følge av etablering av innsjøen og om ørreten vil overleve i innsjøen på sikt.. Om det foregår reproduksjon i tilknytning til innsjøen.. Hvilke bunndyrgrupper som har etablert seg i bekkene og i innsjøen.. Eventuell forekomst av krepsdyr.. I hvilken grad partikler fra bruddflater og vrakstein, og stoffer fra det utlagte organiske materialet har påvirket vannkvaliteten i sjøen og leveforhold for fisk.. Hvordan vannkjemien i den nyanlagte innsjøen er i dag.. Etablering av vannplanter i innsjøen.. Dette vil gi grunnlag for å se hvordan innsjøen utvikler seg over tid og for om noen år å trekke konklusjoner om hvorvidt innsjøens utforming og tiltak under og etter anleggelsen har fungert etter sin hensikt.. Underveis i prosessen vil det produseres fagnotater ved noen utvalgte milepæler.. Det vil til slutt leveres en samlerapport som oppsummerer de viktigste resultatene fra prosjektet.. Funnene vil presenteres i et egnet forum etter endt prosjekt.. År.. Budsjett*.. 2012.. 438.. 2013.. 2014.. Totalt.. 314.. * Budsjettkroner oppgitt uten mva.. Vi vil søke midler til prosjektet fra NVE og Energi Norge, og aktuelle aktører i vannkraftbransjen.. Vi foreslår en kostnadsdeling mellom partene.. Prosjektstart er planlagt i 2012.. Deretter to år til med studier, og prosjektet ferdigstilles innen utgangen av 2014.. Det er likevel ønskelig å komme i gang med dokumentasjonen allerede innværende år for å få dokumentert de tidlige fasene av en suksesjonsprosess.. Utgifter knyttet til dette anslås til ca.. 160.. 000,- men inngår ikke i denne søknaden.. Det er på søkers eget initiativ gjort sparkeprøver og analysert på noen kjemiske parametere sommeren 2011, og disse undersøkelsene er bekostet av E-CO Energi AS.. Ask Rådgivning AS.. Norconsult.. Aktuelle aktører i vannkraftbransjen.. Universitetsmiljøet ved UMB, ev.. UiO, gjerne i form av masteroppgave og veiledning.. Ev.. andre aktuelle fagmiljøer.. Ask Rådgivning AS: Lars Bendixby -.. lars.. bendixby@askradgivning.. - tlf: 957 80 855.. Energi Norge AS: Bjarne Børresen -.. bbo@energinorge.. - tlf: 23 08 89 54..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/miljoevennlige-steinbrudd-article8928-586.html
    Open archive

  • Title: Numerisk modellering av overløp - Energi Norge
    Descriptive info: Øke erfaring og aksept for bruk av tredimensjonale numeriske beregningsverktøy i bestemmelse av overløpskoeffisienter og kapasitetskurver for overløp.. I de siste årene er det utviklet flere tredimensjonale dataprogrammer som kan brukes til å beregne overløpskoeffisienter og kapasitetskurver for overløp.. Disse programmene kan brukes i stedet for fysiske modeller der overløpsgeometriene er for komplekse til at en kan bruke standard metoder.. Konseptet er testet ut på en rekke overløp, og en har fått gode resultater sammenlignet med laboratoriemodeller.. Imidlertid har ikke vannkraftbransjen i Norge nok kompetanse på bruk av disse modellene, inkludert NVE.. Det er ønskelig å øke kompetansen i Norge på dette fagfeltet.. Prosjektet ønske å gjøre flere tester av tredimensjonale numeriske dataprogrammer for beregning av strømning over overløp.. Hovedmålet er å vise at programmene gir gode nok resultater til at de kan brukes til praktiske beregninger av konsulentfirmaer, NVE og andre.. Et delmål vil være å forbedre modellene, spesielt med hensyn på luftmedrivning og luftinnblanding der dette er aktuelt.. Overløpskonstruksjoner med dykkede sjakter og tunneler vil kunne være påvirket av luftinnblanding.. Et annet delmål vil være å teste gratisprogrammet OpenFOAM for å se om dette kan være aktuelt å bruke i stedet for kommersielle programmer som kan være dyre  ...   vil påvirke kapasiteten ved at luftlommer forårsaker singulærtap.. Det er derfor ønskelig å forbedre metodene for luftinnblanding i de numeriske modellene.. Dette skjer ved at en innfører ligninger for hvor mye luft som blandes inn i overflaten som funksjon av vannhastighet og turbulens.. Resultatene sammenlignes med målinger av luftkonsentrasjoner i laboratoriemodeller.. Mye av arbeidet i prosjektet vil bli gjort av en doktorstudent.. For å få gjennomført prosjektet, er det nødvendig å finne en interessert kandidat til oppgaven, som er interessert i programmering og numerisk modellering.. Siden mesteparten av midlene vil komme fra Forskningsrådet, vil den aktuelle søknadsfristen være august 2012.. Prosjektet vil da starte opp i 2013.. Det er imidlertid nødvendig å få tilsagnet om støtte fra bransjen før søknaden til Forskningsrådet sendes inn.. Resultatet vil være en rapport som gir konklusjonene fra testingen.. En vil også publisere i internasjonale vitenskaplige tidsskrift, samt på bransjeseminarer som PTK etc.. En videreutvikling av programmet OpenFOAM med luftinnblanding vil være gratis tilgjengelig.. 2013: 1 million NOK.. Totalbudsjett: 4 millioner NOK.. 20 % frivilling bidrag fra selskap + 80 % Norges forskningsråd.. Start: sommeren 2013.. Slutt: sommeren 2017.. Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU.. Interesserte dameiere - bidrag med feltmålinger av overløpskapasiteter.. Interesserte konsulentfirmaer..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/numerisk-modellering-av-overloep-article8855-586.html
    Open archive

  • Title: Pilot Study on Monitoring Dams and Reservoir Slopes with Remote Sensing Techniques - Energi Norge
    Descriptive info: Onsdag 26.. Monitoring of dams and their reservoirs is important to ensure the safety of adjacent and surrounding areas, especially in view of the increased age of many of such structures.. In Norway, the Licensing and Supervision Department, Section for Dam Safety at the Norwegian Water and Energy Directorate (NVE) is the governmental authority on dam safety.. The main goal of the public supervision is to ensure a uniform high level of safety on Norwegian dams and appurtenant structures, and thereby to ensure that these structures are not posing a threat to life, property or the environment.. NVE gives the highest priority to the dams in the highest consequence classes, i.. e.. consequence class 3 and 2.. The number of dams subject to public supervision, and thereby included in the dam register held by NVE, are approximately 2600.. More than 290 of these dams are classified as class 3 dams, and 335 are large dams with a height of more than 15 m.. To ensure early recognition of problem areas at the dam and/or at the slopes around the reservoir, frequent deformation measurements are necessary.. Traditionally, geodetic deformation measurements have been carried out, but these are time consuming and thus expensive.. Monitoring reservoir slopes in this manner isn t feasible due to the large area that has to be covered.. This is all the more important considering the age of infrastructure, differing standards and difficulties in operation and maintenance in parts of the developing world.. In view of the large number of dams under supervision, we propose to conduct a pilot study in order to investigate the feasibility of using remote sensing techniques for monitoring dams and reservoir slopes.. In principle a variety of remote sensing measurement techniques are capable of providing high precision deformation/displacement measurements.. The most prominent examples are InSAR (Interferometric Synthetic Aperture Radar) and LIDAR (LIght Detection And Ranging).. Most remote sensing techniques provide one or more of the following advantages compared to geodetic measurements:.. Coverage of large areas.. High spatial resolution.. Data can be acquired frequently and at moderate costs.. Satellite based measurements provide up to 18 years long records of historic measurements (The ESA archive of ERS data, 1991-present).. By using satellite imagery (SAR) it is potentially possible to monitor dams at all locations in the world.. Depending on dam location, several dams and reservoirs can be analyzed concurrently.. Depending on location, satellites have a repeat cycle of 4-46 days, enabling regular deformation updates.. Utilities and governments can thus be provided with updated deformation results at low costs.. The InSAR processing will be performed using the Generic Synthetic Aperture Radar (GSAR) software, developed by the Northern Research Institute Tromsø (Norut).. The goal of this study will be to investigate the feasibility of the most promising remote sensing techniques to dam monitoring.. The main focus will, hereby, be on the InSAR technique, as earlier studies already indicated its high potential for dam monitoring.. Due to the large area that is covered by a single image, this technique is particularly interesting for monitoring reservoir  ...   potentially detect very small surface features.. The Lidar-measurement will complement the InSAR-measurements as very local, very large changes could be observed, e.. g.. when a single rock (around 1m3) has moved several decimeters.. Also the look angle of the Lidar is different and therefore allows to measure displacements which might not be detectable from InSAR and vice versa.. Framgangsmåte og Utførende.. The work related to this study will be performed by Norut, NGI and Globesar AS.. Norut and NGI will perform the scientific work, meaning process and interpret measurements using satellite imagery and while Globesar will co-ordinate and manage the project.. The total work of this study is divided into 3 different Work Packages (WP).. Costs related to each WP are presented in the following section.. Work connected to each work package and corresponding deliverables are described in below;.. Work Package 1 (WP1):.. InSAR analysis of available SAR scenes using the GSAR-software.. Processing of data will be performed by Norut.. 1.. st.. Lidar measurement.. Deliverables.. : For each stack of SAR scenes from the various satellite sensors the following deliverables will be provided;.. Average measurements that illustrate the mean deformation velocity (mm/year) for all detected points within the relevant area.. Time series for all point measurements.. Short report that describes the processing, including uncertainty assessment.. Work Package 2 (WP2):.. 2nd Lidar measurement, interpretation and comparison of InSAR and Lidar results with available in-situ measurements (geodetic and/or GPS measurements).. In-situ data will be provided by the dam owner, Troms Kraft AS.. Work related to WP2 will mainly be performed by NGI.. : Interpretation of InSAR - and Lidar-data and comparison with the available in situ measurements.. Work Package 3 (WP3):.. Presentation of project results and project report will summarize the results in the pilot study.. Work related to WP3 will be performed by Norut, NGI and Globesar.. : Presentation and project report which summarizes the project results and outcome.. Presentation and project report will summarize the project results and outcome.. The costs presented in Table 1 below do not include Value Added Tax (VAT).. All costs are provided in NOK.. Table 1.. Project Budget.. *including expenses connected to Lidar measurements.. Time Schedule.. The estimated length of project is 12 months from project start.. Estimated project start is 1st quarter 2012.. Table 3 below illustrates the different milestones.. Table 3.. Time Schedule and Milestones.. Appendix 1 InSAR results Svartevann dam.. Figure 4.. Deformation of the Svartevann dam area which also shows the estimated deformation time series for a point on the dam.. Only the red areas in the left panel correspond to statistically significant movement.. The yellow and cyan areas are within the noise level of 1-2 mm/year and should not be interpreted as deformation.. 45 % Innovasjon Norge + 55 % frivillig bidrag fra selskap.. Start 2012 - Slutt 2012.. Norut.. NGI.. Globesar AS.. Norut: Yngve Larsen -.. yngvar.. larsen@norut.. - tlf: 934 18 294.. NGI: Malte Vöge -.. malte.. voege@ngi.. - tlf: 22 02 30 31.. Globesar: Frano Cetinic -.. frano@globesar.. com.. - tlf: 918 44 083..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/pilot-study-on-monitoring-dams-and-reservoir-slopes-with-remote-sensing-techniques-article8852-586.html
    Open archive

  • Title: Ruhet og friksjonstap i tunneler - Energi Norge
    Descriptive info: Undersøke friksjonstap i tunneler med forskjellige typer ruhet, og hvordan dette fører til forskjellige friksjonsfaktorer i formler for falltap.. Falltap i vannkrafttunneler kan være betydelige.. Forskjellige drivingsmetoder vil gi varierende størrelse på ruheten i råsprengte tunneler.. Bruk av sprøytebetong vil også påvirke ruheten og friksjonstapet.. Når en skal beregne optimal økonomisk konstruksjon av tunnelene, er det nødvendig å vite hvor mye friksjonstap som oppstår ved de forskjellige ruhetsgeometriene.. Økonomisk optimalisering av tunneltverrsnitt og drivemetode vil være mest aktuelt ved bygging av nye anlegg.. Ved gamle anlegg vil mer nøyaktige verdier for friksjonstapskoeffisientene gi en indikasjon på om energitapet skyldes friksjon, eller om det i tillegg har kommet singulærtap pga.. ras i tunnelene.. I så fall kan en planlegge utbedringer ved driftsstans.. Falltap i en tunnel er tilnærmet proporsjonalt med vannhastigheten i andre potens.. Hvis en dobler vannhastigheten, vil en få en firedobling av falltapet.. Prosjektet vil derfor være spesielt nyttig ved vurderinger av effektkjøring der en får økt vannhastighet i kraftverkstunnelene.. Prosjektet vil være spesielt nyttig ved beregning av kapasitet for flomløpstunneler.. Ved høye vannføringer vil kapasiteten av tunnelene være begrensende for systemet.. Friksjonstapet i en flomløpstunnel vil en vanligvis ikke kunne måle, fordi de dimensjonerende  ...   scanning av aktuelle tunnelvegger med landmålerutstyr basert på mikrobølger eller infrarødt lys.. Dette vil gi punktskyer som vil bli behandlet med statistiske metoder for å finne tilsvarende ruhetsparametre.. Tunnelene vil så bli bygd i en nedskalert geometri i vårt hydrauliske laboratorium.. I modellene vil en måle profiler av hastighet og turbulens.. En vil også måle falltapet.. Fra disse resultatene vil en lage formler for friksjonsfaktorer som funksjon av ruhetsparametrene.. For å få stor andel finansiering fra Norges forskningsråd, må en ha et høyt vitenskaplig nivå i prosjektet.. En vil derfor gjøre avanserte statiskiske undersøkelser av ruheten og turbulensen i tunnelene, slik at en kan publisere resultatene i internasjonale vitenskaplige tidsskrift.. Siden mesteparten av midlene vil komme fra Forskningsrådet, og den aktuelle søknadsfristen vil være august 2012, vil prosjektet starte opp i 2013.. Resultatet vil være en rapport som gir konklusjonene fra prosjektet, inkludert.. De nye metodene og formlene vil kunne brukes til å beregne friksjonstap i råsprengte tunneler.. Dette vil muliggjøre økonomisk optimale valg mht.. drivemetoder for tuneller, inkludert virkningen av sprøytebetong på falltapet.. Totalbudsjett: 5 millioner NOK.. Start: våren 2013.. Slutt: våren 2017.. Interesserte eiere av vannkrafttunneler - bidrag med feltmålinger av ruhet og falltap..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/ruhet-og-friksjonstap-i-tunneler-article8856-586.html
    Open archive

  • Title: Tidlig varsling av skredgenererte flodbølger i innsjøer og magasiner med fare for oppskylling og overtopping - Energi Norge
    Descriptive info: Feltstudier og kartlegging har avdekket en rekke steder i Norge med mulig fare for snø- og fjellskred som kan skape flodbølger i innsjøer og vannkraftsmagasiner.. I historisk tid har det vært 2 3 katastrofale flodbølgehendelser i Norge hvert hundreår.. Bare noen få utvalgte fjellsider overvåkes, enda færre har et varslingssystem.. De eksisterende systemene er kostbare og sårbare siden de kan være utsatt for snø og snøskred, steinsprang, frost og tining.. Flodbølger har karakteristika (høyde, lengde, periode) som skiller dem fra andre bølgetyper (vindbølger, hekkbølger, osv.. Dette kan utnyttes til å overvåke flodbølger vha.. trykksensorer på sjøbunnen.. Egnede trykksensorer er allerede utviklet.. Ved å analysere signalene fra trykksensorene kan man umiddelbart avgjøre om flodbølgen representerer en fare for dammen eller for områdene rundt/nedstrøms og om det således bør sendes ut et varsel.. Varslingstiden blir kort (fra noen få og opptil noen titalls minutter), men for de som kan bli berørt, er dette likevel svært mye bedre enn intet varsel.. Dersom man implementerer en serie av trykksensorer langs sjøbunnen, vil man få en tidligst mulig første registrering og samtidig få en bedre mulighet til å analysere bølgens utvikling og derved vurdere faregraden.. Det er vesentlig å få prøvd ut konseptet i full skala for å verifisere at sensorene kan registrere nødvendige bølgedata med de dyp og bølgelengder det her er snakk om (samplingsraten til sensorene er for lav for en tilstrekkelig test av sensorene i laboratorieskala).. Det vil også være viktig å finne ut om man kan forutsi bølgehøyder såpass raskt og presist at man kan varsle oppskyllingshøyden eller fare for overtopping av en dam.. NGIs ekspertise i og lange erfaring med numerisk modellering av flodbølger som følge av skred og jordskjelv vil være til stor nytte i prosjektet (se f.. eks.. 2009; 2011).. Målet er å utvikle et system for registrering  ...   et kostnadseffektivt system.. Norske innsjøer kan fungere godt til fullskala utprøving av denne type varsling.. Systemet kan testes ved en prototyp installasjon i en innsjø der flodbølger genereres relativt hyppig, for eksempel ved snøskred.. Tverrfagligheten med ulike skredtyper, flodbølger, instrumentering, datakommunikasjon, fare- og risikovurdering samt bruken av både laboratorie- og fullskalatester muliggjør utforming av master- eller doktorgradsoppgaver.. Sluttresultatet vil være et system som kan registrere en flodbølge og samtidig avgjøre om flodbølgen kan skade eller føre til overtopping av en dam.. Tidlig varsel kan sendes ut til personer på dammen og nedstrøms.. Prosjektet vil videre gi ny kunnskap innen både instrumenteringsteknikker og datakommunikasjon, i tillegg til potensielt å gi verdifulle datasett til validering og videre utvikling av numeriske modeller for fjellskred/snøskred og flodbølger.. Programvare for analyse og kommunikasjon av data for overvåkning av flodbølger vil bli utviklet.. Kostnadsoverslag viser at et pilotprosjekt over 1-2 år vil koste 2 millioner kroner (avhengig av deltagernes ønsker om hvor mange sensorer og målesteder som etableres, hvor mye av datakommunikasjonen som inkluderes, hvor pilotprosjektet gjennomføres, og hvor lenge pilotprosjektet varer).. SLF - Statens Naturskadefond har alt bevilget kr 400.. Det vil bli søkt om kr 200.. Resten søkes dekket av deltagere beskrevet nedenfor.. April 2012 desember 2013.. , and Glimsdal, S.. (2011).. Hazard and risk assessment of rock slide tsunamis in lakes and reservoirs.. Proceedings of the 79th ICOLD Annual Meeting, Lucerne, Switzerland, 29 May 3 June 2011.. Energi Norge/dameiere/kraftprodusenter som kan ha et problem med fjellskred/snøskred inn i vannkraftsmagasiner.. Kommuner der fjellskred/snøskred i fjorder og innsjøer kan være et problem.. SLF - Statens Naturskadefond.. Fylkesberedskapssjefer (der fjellskred/snøskred i fjorder og innsjøer kan være et problem) og Beredskapssentre, interkommunale selskap kan ikke selv tildele midler, men kan bidra med faglige innspill om bruksområde, forhold til regelverk, forhold til beredskapsorganisasjoner og beredskapsordninger (lokalt og regionalt)..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/tidlig-varsling-av-skredgenererte-flodboelger-i-innsjoeer-og-magasiner-med-fare-for-oppskylling-og-overtopping-article8854-586.html
    Open archive

  • Title: Nordic Windpower Operation and Maintenance Network - Energi Norge
    Descriptive info: Onsdag 9.. The main objective of the network is to facilitate cooperation and transfer of windpower experience, knowledge and research tasks and results between the participants in the Nordic countries.. The network is envisioned as a collaborative effort, also relying on external funding for the first 3 year period to establish the network.. Some external funding has already been granted the project from Norden (Nordisk Energiforskning), through application and grant mid 2011.. The listed network participants in this application represent well-connected players in the wind power industry, as companies and research-institutions respectively.. They have to date an existing level of cooperation,  ...   the effort to establish a formal Nordic network for operation and maintenance issues regarding wind power plants.. Therefore, the objective is to collaboratively develop a design for such a network, and subsequently invite the other active players in the field as network members, gradually growing the network in members and activities.. Activities will be conducted in all the network member countries.. Work has been started Q4 2011, on formally establishing this Nordic windpower network.. The network is now opened for other interested parties as network members and co-financers.. Energi Norge AS: Solgun Furnes -.. sf@energinorge.. - tlf: 23 08 89 59..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/nordic-windpower-operation-and-maintenance-network-article8923-586.html
    Open archive


  • Archived pages: 1069