www.archive-no-2012.com » NO » E » ENERGINORGE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1069 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Aktiv spenningsregulering i D-nett med lokal produksjon - Energi Norge
    Descriptive info: Juridisk rådgivning.. Arbeidsliv.. Fagopplæring og rekruttering.. Kommunikasjonsverktøy.. Prosjektforslag 2012.. Pågående prosjekter.. Ferdigstilte prosjekter.. Om FoU.. Svarskjema 2012.. Nett og marked.. Energi og klima.. Smart strøm (AMS).. Aktiv spenningsregulering i D-nett med lokal produksjon.. Fredag 21.. oktober 2011.. Prosjektet skal utvikle og demonstrere reguleringsstrategier for spenning og reaktiv effekt i D-nett med småkraft og vindkraft med sikte på å øke D-nettets kapasitet uten tradisjonell nettforsterkning.. Bakgrunn.. Det er et faktum at i mange nett øker flyten av reaktiv effekt ut på en avgang med økende produksjon av effekt.. Stor flyt av reaktiv effekt medfører tap i nettet og legger beslag på kapasitet som kunne vært brukt til å transportere aktiv effekt ut av området.. I mange områder med stort potensial for små vannkraftverk er nettets kapasitet til å ta imot og transportere ut kraft begrenset.. I slike områder er det ofte lite forbruk, og utnyttelse av forbrukerfleksibilitet har begrenset effekt.. Smartgrid i et slikt område kan være som foreslått i dette prosjektet å utnytte generatorenes iboende egenskap til å kunne regulere reaktiv effekt for å øke nettets kapasitet til å ta imot lokal produksjon uten å foreta forsterkning av linjer.. Med tilknytningsplikt er dette viktig.. Distribuert vindkraft har andre egenskaper og dermed nettutfordringer enn småkraft, og  ...   transformatorstasjon, styring av settpunkt til ulike DG enheter, styring av last osv.. ).. Bruk av kondensatorbatteri for spenningsregulering og tapsreduksjon.. Kraftelektronikk omformer(e) for spenningskorrigering og regulering av reaktiv effekt.. Strategiene vil bli fysisk testet i NTNU/SINTEFs Smart Grid Renewable EnergyLaboratory og i HelgelandsKraft sitt distribusjonsnett i Røvassdalen et nett med flere små vannkraftverk.. Ambisjonen for 2012 er å utvikle et prosjekt i samarbeid med The Norwegian Smart Grid Center, nettselskap, småkraftprodusenter og utstyrsleverandører med sikte på en søknad om offentlig støtte fra Norges forskningsråd fra 2013.. Sluttresultat.. I prosjektet vil det bli utviklet et opplegg for evaluering og verifikasjon av de ulike strategier i forhold til definerte kriterier.. Dette gir utbygger og nettkonsesjonær et grunnlag for optimale tekniske krav til installasjoner i samspill med nettet og leverandørindustri et grunnlag for utvikling av de riktige tekniske løsningene.. Budsjett.. (1000 kr).. 2012: 300.. Totalt: 3000 (frivillige konstantbidrag ved eventuell støtte fra Forskningsrådet).. Finansieringsmodell.. 100 % frivillige bidrag i 2012.. Deretter 60 % frivillige bidrag + 40 % fra Norges forskningsråd.. Prosjektperiode.. 2012 2015.. Utførende institutt.. SINTEF Energi AS.. Partnere.. REN AS.. HelgelandsKraft AS.. Andre nettselskap.. Leverandørindustri.. Småkraftprodusenter.. Kontaktpersoner.. Energi Norge AS: Ketil Sagen -.. ks@energinorge.. - tlf: 23 08 89 65.. Del på Facebook.. Del på Twitter..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/aktiv-spenningsregulering-i-d-nett-med-lokal-produksjon-article8859-586.html
    Open archive

  • Title: Komposittmasters pålitelighet og miljøpåvirkning - Energi Norge
    Descriptive info: Komposittmasters pålitelighet og miljøpåvirkning.. Komposittmaster kan bli et reelt og fremtidsrettet alternativ til kreosotimpregnerte tremaster.. Utfordringen er å definere nøyaktige krav og lage en spesifikasjon, som reduserer sannsynligheten for framtidige drifts- og miljøproblemer relatert til master av komposittmaterialer.. Det må forventes at det etter hvert kan bli forbud mot bruk av kresotimpregnerte kraftledningsmaster for nye kraftledninger og eventuelt ved utskifting av gamle master.. Komposittmaster har kommet på markedet og forventes å kunne bli et reelt alternativ.. Sentrale utfordringer da er å finne metoder som kan identifisere aktuelle aldringsmekanismer og fastlegge aldringsmekanismenes angrepspunkt som grunnlag for design av gode standard mastekonstruksjoner i kompositt.. Prosjektets hovedmål er å utarbeide kravspesifikasjoner, som ivaretar  ...   fra forskjellige horisontale, vertikale og vridningskrefter identifiseres.. aldringsmekanismer med indikatorer for de dominerende mekanismene identifiseres.. det estimeres levetid avhengig av påkjenning fra ulike type miljøfaktorer og systemfaktorer (innfesting av andre systemkomponenter).. klarlegges konsekvenser for levetid av klatring med stolpesko.. dokumenteres hvordan komposittstolpen påvirker miljøet der den blir satt opp og ved destruksjon.. Videre vil det i samarbeid med REN:.. vurderes standard masteløsninger.. utvikles spesifikasjoner som skal anvendes ved bestilling av komposittstolper.. vurderes kostnadseffektivitet sammenlignet med tradisjonelle stolper.. Prosjektet vil gi REN AS grunnlag for design av standard masteløsninger.. 2012: 1600.. Totalt: 4500.. 60 % frivillige bidrag fra bransje og industri + 40 % omsøkt Norges forskningsråd.. 2012 2014.. Nettselskap.. Konsulentselskap..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/komposittmasters-paalitelighet-og-miljoepaavirkning-article8857-586.html
    Open archive

  • Title: Optimalt design av lineoppheng i kraftledninger - Energi Norge
    Descriptive info: Optimalt design av lineoppheng i kraftledninger.. Tirsdag 1.. november 2011.. Med målsetting om å øke kraftledningenes driftssikkerhet er det nødvendig å forbedre opphengsystemenes og klemmenes design og videreutvikle kriterier for tilstandsfastsettelse med dagens anvendte opphengssystemer.. Hovedtrusselen fra vanskelig tilgjengelige lineskader i og nær opphengsklemmer, avspenningsklemmer, skjøter, klemmer for avstandsholdere, vibrasjonsdempere og flymarkører, er at beslutningstagerne i nettselskapene ikke er oppmerksomme på linenes tilstand i disse punktene og de potensielle følgeskadene, som svikt kan føre til utover i nettet.. Det er registrert at skader på liner i oppheng, ofte skyldes slitasje, gnidningskorrosjon (fretting) og utmatting, som ofte forsterkes i korrosive miljø.. Termofotografering og visuell inspeksjon er lite egnede metoder for tilstandskontroll av begynnende lineskader i klemmer og skjøter.. Utarbeide anbefalinger for optimalt design av lineoppheng, som kan forlenge liners levetid i et erfaringsmessig sårbart punkt i en kraftledning samt videreutvikle kriterier for tilstandsfastsettelse.. Angrepsmåte  ...   delsystemer for å klarlegge dempekarakteristikker og effekten av design.. Analyse av slitasjehastighet og slitasjeegenskaper for liner i ulike opphengsystem skal bl.. a.. baseres på prøving av ulike materialer, slitasjebelegg, klima og lastkombinasjoner.. Gjennomføre multifysikkmodellering og strukturmekaniske analyser av 2D- eller 3D-geometrier og analysere koblede fysiske fenomener, som strukturelle svingninger, fretting og utmatting.. Utarbeide forslag og anbefalinger til optimalt design av lineoppheng for å forlenge komponentenes levetid.. Ambisjonen for 2012 er å videreutvikle prosjektet i samarbeid med bransjen med sikte på en søknad om offentlig støtte fra Norges forskningsråd fra 2013.. Forslag eller anbefaling til design av lineoppheng, videreutviklede kriterier for tilstandsfastsettelse av liner under oppheng i Tilstandskontrollhåndbok for kraftledninger samt bedre retningslinjer og muligheter til å gjennomføre modellberegninger av 2D- eller 3D-geometrier av lineoppheng hos prosjekterende konsulenter og entreprenører.. Totalt: 3.. 000 (frivillige konstantbidrag ved ev.. støtte fra Forskningsrådet).. 2012 - 2015.. REN.. Konsulenter..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/optimalt-design-av-lineoppheng-i-kraftledninger-article8910-586.html
    Open archive

  • Title: SPESNETT - Spenningskvalitet i smarte nett - Energi Norge
    Descriptive info: SPESNETT - Spenningskvalitet i smarte nett.. Prosjektet skal bidra til et kraftnett med riktig spenningskvalitet i et samfunn med økende bruk av større elektriske motorer, plusshus og elektriske biler.. Nye forbrukerapparater og elektrisk utstyr som større varmepumper, plusshus og ladeapparater for elektriske biler utfordrer spenningskvaliteten og driver frem et behov for uakseptabelt økte investeringer i høyere kostslutningsytelse.. Beregninger utført av Energi Norge ved hjelp av en gruppe medlemmer viser et investeringsbehov i form av økt kortslutningsytelse i lavspenningsnettet på mellom 15 og 100 milliarder kroner.. Frekvensen og kompleksiteten på kundeklager forventes å stige og vil utfordre nettselskapenes analyser av årsakssammenhenger og identifisering av eventuelle utbedringspliktige.. Prosjektets hovedmål er å utnytte ny informasjonen som Smartgrids innebærer til smartere styring, smartere planlegging og smartere måling av spenningskvalitet, for å redusere behovene for tradisjonelle forsterkninger av nettet samt rasjonell håndtering av kundeklager med riktig kvalitet.. Prosjektet skal i en tidlig  ...   ladepunkter for elbiler skal utplasseres i prosjektets første år.. Dataverktøy, metodikk, veiledere og anbefalinger som resultater fra prosjektet skal utvikles gjennom hele prosjektets varighet.. Forhold rundt kortslutningsytelse i nettet skal vurderes og det skal undersøkes om gruppering av vanlige normale apparater og spesielt utfordrende (vanskelige) apparater er en farbar vei og et middel i arbeidet med hvordan å håndtere tilkobling av utfordrende elektriske apparater.. Installasjon av måleteknisk utstyr (pilotforsøk) skal effektueres i prosjektets første år for størst mulig nytteeffekt for flere av aktivitetene i prosjektet.. Verktøy for lettere å identifisere årsaksforhold og sted til observerte forstyrrelser i spenningen.. Veiledere (anbefalinger) for nettselskap og industri med hensyn håndtering av utfordrende lastapparater.. Pilotforsøk med spenningskvalitetsdata fra AMS-system som grunnlag for riktige valg av utstyr i god tid før AMS skal være implementert i 2017.. 2012: 2825.. Totalt: 6500.. 60 % bransjefinansiering + 40 % omsøkt Norges forskningsråd.. Myndigheter.. Industri..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/spesnett-spenningskvalitet-i-smarte-nett-article8860-586.html
    Open archive

  • Title: Tilstandskriterier for kritiske distribusjonskabler - Energi Norge
    Descriptive info: Tilstandskriterier for kritiske distribusjonskabler.. Etablering av pålitelige tilstandsindikatorer og evalueringskriterier for kritiske aldringsmekanismer i distribusjonskabelsystemer, hensyntatt større last- og temperatursykluser, er nødvendig for forvaltning av et stadig økende kabelnett både med og uten aktive sluttbrukere.. I Norge er det installert over 30.. 000 km 12 og 24 kV kabel i distribusjonsnettet.. Dette innbefatter massekabler (olje-papirisolasjon) som ble installert frem til begynnelsen av 70-tallet, og plastkabler med hovedsakelig kryssbundet polyetylen som isolasjon.. Økningen (akkumulert) av installert volum har nærmest økt lineært fra midten av 70-tallet.. Den forventede levetiden til kabelsystemene er 40 50 år.. Dette betyr at det er en stadig større del av kabelnettet som når en kritisk alder samtidig, og dermed  ...   optimalt vedlikehold og fornyelse av det lokale nettsystemet.. Metodene som skal inngå i dette prosjektet, baserer seg hovedsakelig på måling av elektriske delutladninger fra defekter og svakheter i kabelisolasjonssystemet.. Prosjektet skal deles inn i 5 sentrale arbeidspakker:.. WP 1: Evaluering av kommersielle evalueringskriterier ift.. norske kabelsystemer.. WP 2: Utvikling og anvendelse av lavfrekvens målemetode.. WP 3: Disseksjon og analyse av kritiske kabelsystem.. WP 4: Tilstandsindikatorer for kabel og kabelutstyr.. WP 5: Innvirkning av aktivt nett.. Nye ikke-destruktive tilstandskontrollmetoder, videreutvikling av Tilstandskontroll-håndbøker for kabelsystemer.. (i 1000 kr).. 2012: 3.. 500.. Totalt: 12.. 250.. 60 % frivillig bidrag fra bransje (inkl.. egeninnsats) + 40 % omsøkt Norges forskningsråd.. Dansk Energi.. Hydro Quebec (Canada).. IREQ (Canada)..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/tilstandskriterier-for-kritiske-distribusjonskabler-article8909-586.html
    Open archive

  • Title: Forprosjekt Samspill fjernvarme og elnett - Energi Norge
    Descriptive info: Forprosjekt Samspill fjernvarme og elnett.. Onsdag 16.. Norges har forpliktelser om fornybar energi iht.. Fornybardirektivet som innebærer satsing på fornybar kraft, varme og energieffektivisering.. Et av tiltakene for fornybar kraft er Elsertifikatordningen, som vil føre til økt produksjon av vindkraft og småkraft inn i det norske kraftsystemet.. Dette er uregulert kraft, som reduserer fleksibiliteten i systemet og gjør det mer sårbart for svingninger i temperatur og tilsig.. Statnett har gjort to studier av fleksibiliteten i energisystemet, og konkludert med at mer termisk energi vil gi et mer robust og fleksibelt system.. Fornybar varme i det nasjonale systemet har fordeler fremfor fossil gasskraft og importert strøm.. Fjernvarme kan også på gunstige steder gi mindre tap og økt sikkerhet i lokal nett, øke verdien av vannkraften.. Det er nødvendig med flere studier som kan skape økt forståelse for samspillet mellom kraft og varme i energisystemet, både på nasjonalt og lokalt nivå.. Det kan gi både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske gevinster gjennom et bedre samspill mellom planlegging av fjernvarme som forbrukertiltak og nettinvesteringer.. Dette kan videre være et redskap til en mer konkret behandling av forbrukersiden i regionale kraftsystemplaner.. Vi er inne i en periode med massiv offentlig støtte til omlegging  ...   en oversikt over alle problemstillinger innenfor området, og prioritere områder for videre prosjektarbeid.. Basert på denne forstudien vil vi gå videre med prosjekter som kan identifisere problemstillinger av samfunnsøkonomisk og teknisk art knyttet til introduksjon av fjernvarme og elektrisitetssystemet.. Hovedmålet er å fremskaffe kvantitativ kunnskap til bruk i konkrete vurderinger for investeringer i fjernvarme og lokalt elnett, samt på regionalt nivå.. Delmål kan være å utvide studien til å omfatte lokal fornybar varme.. Målrettet møte mellom aktørene i bransjen fra nett og fjernvarmesiden, samt aktuelle myndigheter, som Statnett, Enova, NVE.. Forprosjekt: Indentifisere ett til flere hovedprosjekter, forslag til finansiering og prosjektutførende.. Hovedprosjekt: Rapporter og planleggingsverktøy/modeller til bruk for bransjen og myndighetene.. Analyse og planleggingsmetoder som simulerer fjernvarme som et dynamisk element i et helhetlig energisystem.. Budsjett.. Forprosjekt 2012: 50.. Hovedprosjekter 2012: tentativt 400.. Ex: 70 % frivilling bidrag fra selskap og andre aktører (Statnett) + 30 % Norges forskningsråd.. Forprosjekt: Energi Norge og Norsk Fjernvarme avholder møte.. Hovedprosjekt: avklares i forprosjektet.. Statnett.. Enova.. NVE.. Energikonsern med kraftproduksjon, fjernvarmeproduksjon og elnett.. Norges forskningsråd.. Energi Norge AS: Solgun Furnes -.. sf@energinorge.. - tlf: 23 08 89 59.. Norsk Fjernvarme: Heidi M.. Juhler -.. hmjuhler@energinorge.. - tlf: 23 08 89 09..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/forprosjekt-samspill-fjernvarme-og-elnett-article8947-586.html
    Open archive

  • Title: Koordinering nett og ny produksjon. Flere småkraftverk hurtigere på nett - Energi Norge
    Descriptive info: Koordinering nett og ny produksjon.. Flere småkraftverk hurtigere på nett.. Torsdag 20.. Køen av kraftverk som venter på avtale om nettilknytning, synes fortsatt å vokse.. Selv om nettselskap har tilknytningsplikt for ny produksjon, gis det normalt ikke konsesjon til nye kraftverk dersom det i overskuelig framtid ikke kommer til å være nok kapasitet i nettet for å få kraften ut.. Spørsmålet om kapasitet er imidlertid ikke trivielt og uavhengig av kraftverkets utrustning, design og eventuelle drift.. Avtaler mellom eiere av småkraftverk og etablerte magasinkraftverk om vannbytte , og ikke minst erfaringene slike avtalepartnere har gjort seg, tyder på at kapasitetsspørsmålet behandles vel strengt i flere tilfeller.. Forklaringen kan blant annet være at nettselskap i praksis har få muligheter til å påvirke driften av et kraftverk tilknyttet D-nettet etter at det er tatt i bruk.. Dette står i kontrast til kraftverk tilknyttet sentral- og regionalnett, hvor systemansvarlig regelmessig setter krav om mulighet for fjernstyring, krav til regulerstyrke og annet.. Manglende eller svak innflytelse på driften av kraftverk i eget nett kan enkelt føre til meget konservative kapasitetsgrenser og relativt mye distribusjonsnett pr.. kraftverk.. Et annet problem er knyttet til usikkerhet hos både nettselskap og potensielle utbygger av små kraftverk, som gjør at de to sidene nærmest venter på hverandre.. For kraftverkseiere er det usikkerhet rundt lønnsomhet, om hvorvidt NVE gir konsesjon og om hvilke vilkår konsesjonen eventuelt har.. Da blir det vanskelig for utbyggere å gi et forpliktende signal til nettselskapet om behovet for nettilknytning.. Nettselskapet på sin side er usikker på om kraftverkene faktisk blir bygget, og dermed hvor stort behovet for nettkapasitet faktisk kan tenkes å bli.. I tillegg betyr delbarhetsproblemer at det kan være vanskelig å bygge ut nettet med passe kapasitet.. Slike koordineringsproblemer er krevende, og det finnes neppe noen måte å fjerne problemet.. Derimot kan det finnes metoder for å forbedre koordineringen og dialogen mellom partene.. På kort sikt er det nok et større problem at saksbehandlingstiden for konsesjoner og eventuelle klager er svært lang, og at kapasiteten synes å være mindre enn pågangen av nye søknader.. Prosjektet har imidlertid ikke fokus på tiltak for å korte ned tiden for konsesjonsbehandling, men på mulige årsaker til lite tilfredsstillende koordinering mellom investeringer i nett og produksjon.. Dette prosjektet vil vurdere mulige tiltak for å redusere problemene knyttet til koordinering av nett og ny produksjon..  ...   bedret forståelse for hva som kunne gitt grunnlag for tilknytning, om dette kan være endret produksjonsmønster i andre kraftverk eller bedre reguleringsmuligheter eller fjernstyring av kraftverk for nettselskapene.. Dette krever et teknisk fokus.. En annen viktig oppgave i prosjektet er å kartlegge arbeidsprosesser i nettselskap og hos utbyggere, og utvikle og teste ut idéer til endring av disse.. Siktemålet her vil være å lete etter prosesser som kan redusere usikkerheten for begge sider i disse sakene.. Samtidig må koordineringsbehovet mellom ulike nettnivå og mellom ulike netteiere også ivaretas.. En vesentlig utfordring her er ansvarsfordeling mellom DSB og NVE for krav til anlegg og selskapenes tilsynsansvar og ansvar for drifts- og personellsikkerhet.. Et tredje tema er regelverksutviklingen i EU og Norge.. Dette gjelder spesielt spørsmålet om en systemansvarsrolle for distribusjonsnett, som i noen grad kan minne om Statnetts ansvar, men på et lavere nettnivå og som et supplement til Statnetts ansvar og oppgaver.. Det første spørsmålet da er hvordan behov identifisert i de to første delene av prosjektet passer med den faktiske utvikling av regelverket.. I den grad regelverket ikke synes å tilfredsstille disse behovene, er spørsmålet om det kan foreslås nye regler som imøtekommer behovene uten at det går på bekostning av det overordnede systemansvaret.. Arbeidet med prosjektet vil måtte foregå i tett dialog med nettselskap som har eller kan få stort påtrykk av små kraftverk som eventuelt etterspør tilknytning til distribusjonsnettet.. Prosjektet fordrer også dialog med Statnett, spesielt Statnetts driftssentraler, og med eksperter på regelverksutviklingen i EU.. Prosjektet vil ha to typer sluttresultat.. Det ene blir en rapport, og eventuelt et avsluttende seminar, som bringer videre idéer og konkrete forslag til tiltak til bedre koordinering og til nytt regelverk.. Konkrete forslag til avtaleløsninger vil være en del av dette.. Det andre blir bedre kunnskap om så vel usikkerheter for beslutningstagere på begge sider, muligheter for å redusere usikkerhet og om hvordan kraftverk lettere kan tilpasses nettselskapenes behov for kontroll med tilstanden i og driften av eget nett.. Totalbudsjettet vil avhengig av brukermedvirkningen og ambisjonsnivået.. Det antas at et budsjett mellom kr 500.. 000 og 750.. 000 i løpet av 2012 vil sikre et hensiktsmessig omfang og nødvendig dybde.. Vi satser her på 100 % finansiering fra selskaper.. 1/2 - 30/11 2012.. ECgroup.. Teknisk miljø.. Energi Norge: Trond Svartsund -.. ts@energinorge.. - tlf: 23 08 89 15..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/koordinering-nett-og-ny-produksjon-flere-smaakraftverk-hurtigere-paa-nett-article8850-586.html
    Open archive

  • Title: Potensial for økt sluttbrukerfleksibilitet med AMS og smarte nett - Energi Norge
    Descriptive info: Potensial for økt sluttbrukerfleksibilitet med AMS og smarte nett.. Alle nettselskaper skal i løpet av de neste fem årene investere i infrastruktur for AMS.. Mange selskaper ser samtidig dette som startskudd for utvikling mot smarte nett, nye tjenesteområder og forretningsmodeller.. Gjennomgående er det mye fokus på hvilke muligheter ny teknologi gir, men kunnskapsnivået om hva slags tjenester og forretningsmodeller som faktisk kan forventes å gi reelle gevinster for nettselskapet, er begrenset.. Sluttbrukerfleksibilitet ( demand reponse ) er et sentralt begrep i diskusjonen rundt smarte nett.. Et viktig premiss for å utløse nye forretningsmuligheter og nytteverdier, er hvilke tilpasningsmuligheter som faktisk finnes hos sluttbrukerne, og hvordan de kan forventes å utvikle seg fremover.. Dette gjelder både for elbruk i boliger, i næringsbygg og i transport i form av elbiler.. For boliger og næringsbygg gir stadig skjerpede byggforskrifter en vesentlig reduksjon i energibruk i nye og rehabiliterte bygg.. Videre gir nye energiløsninger og -teknologier et helt annet mulighetsrom for hvordan sluttbruker bruker energi.. For transport gir vekst i elbiler økt energibehov, og avhengig av valg av ladesystemer potensielt betydelig økt effektbehov.. Samtidig med at det skjer omfattende endringer i underliggende elbruk, gir ny teknologi nye muligheter for overvåking, styring og måling av elforbruk til ulike formål.. Introduksjon av ny teknologi krever imidlertid betydelige investeringer både i infrastruktur og systemer.. Det sentrale spørsmålet som søkes besvart i dette prosjektet, er dermed hva det vil koste å øke sluttbrukerfleksibiliteten, sett fra nettselskapets ståsted.. Hovedmålet med prosjektet er å:.. Kvantifisere potensialet for økt sluttbrukerfleksibilitet på mellomlang og lang sikt.. Konkretisere og kvantifisere hvilke krav som stilles til nye systemer og infrastruktur i nettselskapet og hos sluttbruker for å tilgjengeliggjøre potensialet.. Knytte sammen potensialer og investeringsbehov i nettselskapet i en tiltakskostnadskurve for økt sluttbrukerfleksibilitet.. Prosjektet vil organiseres rundt tre arbeidspakker:.. Potensial for sluttbrukerfleksibilitet.. Nødvendig teknologi, systemer og infrastruktur for å utløse potensialer.. Tiltakskostnader for økt sluttbrukerfleksibilitet.. Delprosjekt 1: Potensialer.. Prosjektet vil fokusere på tre store sektorer hvor sluttbrukerfleksibilitet i dag i liten grad utnyttes, nemlig boligbygg, næringsbygg og el i veitransport.. Den metodiske tilnærmingen vil være basert på bottom-up analyser av hver sektor.. For bygg vil utgangspunktet for analysene være formålsfordelt fremskrivning av energibehov.. Vi vil skille på elbehov og behov som dekkes av andre energibærere.. Disse fremskrivningene er i stor grad allerede gjennomført og dokumentert i arbeid utført for Enova SF, men vil bli oppdatert med nytt informasjon som en del av prosjektet.. Hoveddelen av potensialet for bygg vil være analyser av effektbehov og potensialet for lastflytting og lastreduksjon i bygg.. Det vil bli foretatt en systematisk gjennomgang av utvikling i forventet effektbehov for hovedgruppene av formål i bygg, slik som elbasert oppvaring, ventilasjon, belysning m.. v.. Det vil videre bli kvantifisert og aggregert hva slags potensialer man over tid kan snakke om, fordeling på segmenter og sektorer, på mellomlang og lang sikt (typisk 2020- og 2030-perspektiv).. Videre vil det foretas analyser av betydningen av underliggende drivere, for best mulig å bygge opp forståelse om hvilke ytre forhold som legger til rette for økt potensial for sluttbrukerfleksibilitet..  ...   Hovedfokus i dette delprosjektet er på å beskrive mulighetsrommet for teknologi- og systemløsninger som kan bidra til økt sluttbrukerfleksibilitet, og hvilke kostnader som er forbundet med ulike løsninger.. Utgangspunktet vil være grunnfunksjonaliteten som allerede er definert i forbindelse med innføring av AMS, og hvilke muligheter dette gir.. Deretter vil vi gå gjennom hvilke muligheter for utvidet funksjonalitet som finnes, og hvilke egenskaper dette vil ha i forhold til potensialet for økt sluttbrukerfleksibilitet.. For å oppnå en hensiktsmessig kobling mellom tiltak og potensialer er det viktig å klargjøre hvilke systemegenskaper som skal oppnås.. Hovedkategoriene av systemegenskaper vil knyttes til hvorvidt man snakker om mulighet for direkte styring eller styring gjennom prissignaler, og hvilken detaljeringsgrad systemene trenger.. Delprosjekt 3: Tiltakskostnader for realisering av økt sluttbrukerfleksibilitet.. Hovedformålet med dette delprosjektet er å etablere en tiltakskostnadskurve for økt sluttbrukerfleksibilitet.. Startpunktet for analysen er resultatene fra delprosjekt 1 og 2, hvor henholdsvis det tekniske potensialet og systemkostnadene er kvantifisert.. Tiltakskostnadene vil deles inn i to hoveddimensjoner.. For det første vil vi skille mellom tiltak knyttet til langsiktig tilpasning gjennom prissignaler og kortsiktige tiltak knyttet til direkte styring i en kritisk situasjon.. For det andre må vi skille mellom tiltakskostnader over tid.. Vi tenker her ikke primært på utvikling i teknologikostnader, men på hvordan utviklingen i underliggende elforbruk endrer det tilgjengelige potensialet over tid.. Et viktig spørsmål å adressere er hvorvidt potensialet vil øke eller reduseres over tid, og dermed om investeringer som foretas i tiltak de nærmeste årene, kan forventes å ha langsiktig nytteverdi eller ikke.. Prosjektet vil bli dokumentert med tre delprosjektrapporter og en sluttrapport.. Vi vil også legge opp til et sluttseminar hvor interessenter fra bransjen inviteres til å delta.. Delprosjekt.. Potensialer.. Kvantifisering av potensial for sluttbrukerpotensial i 2020 og 2030, segmentert etter relevante inndelinger.. Analyse av viktige drivere, og sensitivitet for ulike scenarioer for fremtidig teknologiutvikling, markedsutvikling og regulatoriske valg.. Teknologi, syste-mer og infrastruktur.. Mulighetsområde for valg av teknologi, systemer og infrastruktur, og kobling mellom ulike valg og konsekvenser for hva slags elementer av sluttbrukerfleksibilitet i potensialet for sluttbrukerfleksibilitet som kan utløses.. Overordnet kostnadssetting av ulike valg.. Tiltakskostnader.. Tiltakskostnadskurver for økt sluttbrukerfleksibilitet, med vurderinger knyttet til type tiltak og utvikling over tid.. 4.. Sluttrapport.. Sammendragsrapport for delprosjekt 1-3.. Konklusjoner med relevans for nettselskapene og for utvikling av rammevilkår som legger til rette for gode løsninger for smarte nett.. 5.. Sluttseminar.. Presentasjon, diskusjon og tilgjengeliggjøring av resultater fra prosjektet for eksterne interessenter.. Det etableres ett felles prosjekt med tre arbeidspakker, og ett felles kjerneteam med deltagere fra begge de utførende instituttene.. Prosjektet gjennomføres i sin helhet i 2012, for å sikre best mulig relevans av resultatene i forhold til planlegging og gjennomføring av AMS-investeringer og smarte nett.. Prosjektet er fleksibelt i ressursramme, og kan justeres i ambisjonsnivå.. Minimum ressursramme for å kunne levere substansielle resultater på alle delprosjekterer er kr 800.. 000 eks.. mva.. Anbefalt ressursramme for å sikre et rimelig ambisjonsnivå på alle delprosjekter er kr 1.. 400.. Prosjektet påbegynnes i januar 2012 og sluttføres i løpet av desember 2012.. Xrgia AS.. EDB ErgoGroup..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/potensial-for-oekt-sluttbrukerfleksibilitet-med-ams-og-smarte-nett-article8862-586.html
    Open archive

  • Title: Senskader ved strømgjennomgang (Late cardiac damage after electrical injuries) - Energi Norge
    Descriptive info: Senskader ved strømgjennomgang (Late cardiac damage after electrical injuries).. Onsdag 7.. desember 2011.. Undersøke sammenheng mellom forstyrrelser i hjertefunksjon og alvorlige el.. ulykker blant montører.. Rapporter om mulige langsiktige skader på hjertet blant overlevende etter alvorlig elektrisk skade har i hovedsak vært basert på enkelttilfeller eller små serier av 4 10 pasienter.. Så langt har det ikke vært gjort systematisk søk etter indikasjoner på utvikling av hjertesykdommer i en omfattende database.. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Norge har et register over yrkesskader pga.. strømgjennomgang blant elektrofagfolk.. Dette registeret inneholder de som har rapportert en alvorlig skade, samt en klassifisering av alvorlighetsgrad.. Vurdere mulig utvikling av forstyrret hjertefunksjon, arytmier eller prematur koronar hjertesykdom hos elektrikere som har rapportert eksponering for alvorlige elektriske skader innenfor de siste 13 årene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norge.. Alvorlig skade er definert som eksponering for høyspenning ( 1000 V) eller til lavspenning der den enkelte ble sittende fast til strømkilden og måtte dras ut.. Økt kunnskap  ...   kliniske evaluering med vekt på skade og medisinsk historie.. En annen, uavhengig lege vil deretter gjennomføre 3-dimensjonal EKG under høy belastning med vurdering av fysisk kapasitet og mulig anstrengelsesutløst forstyrrelser i hjerterytme.. Til sammenlikning eksisterer det normale referanseverdier for alle 4 hjerte kammer for 3-dimensjonal EKG under tilsvarende tester for begge kjønn i alderen 20 80 år.. En dokumentasjon av sammenheng mellom ulykker og senskader kan gi verdifull informasjon for å utvikle forebyggende tiltak.. Hovedresultatet av arbeidet vil være 3 vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrift.. Resultatene vil også bli presentert på nasjonale og internasjonale konferanser.. Resultatene vil også gi myndighet, helsevesen og foretak økt kunnskap om senskader grunnet strømgjennomgang, noe som også vil være viktig i forebyggende HMS-arbeid.. 2 000 kNOK (2012) + 6 000 kNOK (totalt).. Finansiering fra DSB, kraft- og nettselskap.. Sykehuset i Vestfold.. DSB.. STAMI.. NELFO.. Energi Norge AS: Bjørnar Brattbakk -.. bbr@energinorge.. - tlf: 23 08 89 52.. Energi Norge AS: Bjarne Børresen -.. bbo@energinorge.. - tlf: 23 08 89 54..

    Original link path: /skjulte-prosjektforslag-2012/senskader-ved-stroemgjennomgang-late-cardiac-damage-after-electrical-injuries-article9041-586.html
    Open archive

  • Title: Pågående prosjekter - Energi Norge
    Descriptive info: Torsdag 2.. desember 2010.. Klimavennlig kraftproduksjon.. Bransjefinansiering til stillinger og forskning ved Institutt for vann- og miljøteknikk, inkludert Vassdragslaben.. CEDREN.. FoU/PhD ved Vannkraftlaboratoriet (NTNU).. Framtidens analysemiljø for vedlikeholds- og reinvesteringsbeslutninger (FRAM).. JUNCUS - Er problemvekst av krypsiv i vassdrag forårsaket av økt nitrogentilførsel?.. Korttids produksjonsplanlegging - beslutningsstøttemodell for daglig drift.. Miljøvirkninger av effektkjøring og balanseregulering.. Pk2.. 0 - pumpekraft demoanlegg - forprosjekt.. System for tilstands- og levetidsrelaterte data for kraftsystemkomponenter (SysLife).. Verdien av fleksibel vannkraft i et marked med kortsiktig prisvariasjon.. Videreutvikling av prinsipper, metoder og kunnskap for fremtidig samfunnsoptimal damsikkerhet..  ...   opplever avbrudd, spennings-forstyrrelser og rasjonering.. Nyheter om FoU.. 11.. 2010.. IEC 61850 ryggraden i framtidens kontrollsystem?.. 18.. Hydro2010 Europas største vannkraftkonferanse.. 20.. 09.. Sommerjobbgaranti motiverer studenter.. 30.. 08.. Professor i fornybar energi ved Universitetet i Agder.. 23.. Hva skjedde på FoU-årsmøtet?.. Møtekalender.. Prosjektutdanning.. januar 31.. desember 2012.. Meld deg på og start e-læringen allerede i dag!.. FSE e-læringskurs.. E-læring innen industri, forsyningsanlegg (lavspenning og høyspenning).. Vassdragsteknisk forum, region midt.. Modul A - Grunnleggende prosjektledelse.. Onsdag 29.. Forståelse for helheten i faget prosjektledelse!.. Elektromagnetiske felter (EMF)- Ny dato august/september kommer.. Torsdag 30..

    Original link path: /paagaaende-prosjekter/paagaaende-prosjekter-article8327-557.html
    Open archive

  • Title: Bransjefinansiering til stillinger og forskning ved Institutt for vann- og miljøteknikk, inkludert Vassdragslaben - Energi Norge
    Descriptive info: Energi Norge og medlemmene har i flere år engasjert seg for å øke aktiviteten og attraktiviteten til vannkraftfag, da særlig ved NTNU.. Rekrutteringsundersøkelser gjennomført blant Energi Norges medlemmer, viser et årlig behov for 20 25 nye sivilingeniører pr.. år, innen byggingeniør med spesialisering vannkraft og vassdragsteknikk.. Vanskeligheten med å rekruttere nok personell med riktig kompetanse, har vist seg å være ekstra stor for denne spesielle faggruppen.. Årsakene er flere, men noe av forklaringen ligger i at dam- og vassdragsanlegg har svært lang teknisk levetid, i kombinasjon med svært liten nybygging i Norge.. Når den tekniske levetida til de ferdige anleggene nærmer seg slutten, er fagpersonene som engang prosjekterte og bygde anleggene pensjonister.. Prosjektet viderefører engasjementet mot Institutt for vann- og miljøteknikk ved NTNU og Vassdagslaben.. Vassdragslaben og instituttet er det eneste fagmiljøet i Norge som driver forsknings- og labbasert undervisning for bygg-og vannkraftfag.. Energi Norge med sine medlemmer anser det som strategisk viktig og riktig å opprettholde denne kompetansen i Norge.. Vi har inngått en rammeavtale med NTNU, for å bidra til å bemanne opp og initiere forskning innen dette faget.. Bransjemidlene fullfinansierer en professor (pt.. professor Leif Lia) ved instituttet.. For øvrig skal midlene, etter nærmere avtale, brukes f.. eks.. til PhD-stipender, tilleggslønn for spesielt kvalifiserte kandidater, vit.. ass.. -støtte, støtte til spesielle forskningsprosjekt og lignende.. Bransjefinansieringen er planlagt å vare i 5 år, men i løpet av prosjektperioden tas det sikte på å finne løsninger som gjør dette til en opprettholdbar, varig satsing.. Hovedmålsetting.. Hovedmålet med satsingen er å utdanne 20 25 sivilingeniører med fagretning bygg- og vannkraft/vassdragsteknikk ved NTNU pr.. år.. Gruppen med kandidater skal møte behovene  ...   for inntak Viddal i Hjørundfjorden (Tussa Kraft/Norconsult), Bygging av kraftverksmagasin i Nepal, Kraftverk Sefi, Nepal.. Pre feasibility study (NVE m.. fl.. Modellering av flomløp Innerdal, Orkla (TrønderEnergi), fjellbolter i betongdammar (Norconsult), pumpekraftverk i Kvænangen, Troms (Kvænangen Kraft), is i vassdrag (Cedren).. I tillegg er det nå 2 stk.. kvinnelige, norsktalende PhD-studenter i gang med sine studier innen vannkraftrelaterte problemstillinger (inntakshydraulikk, samt hydraulikk og belastninger i vannveien ved ikke-stasjonær kjøring).. Brukergruppe.. Prosjektet er organisert med en egen styringsgruppe bestående av en gruppe fra bevilgende bedrifter.. Styringsgruppens medlemmer er for tiden: Svein Ove Slinde, Statkraft; Gaute Tjørom, Sira-Kvina; Wenche Teigland, BKK; Dagfinn Vatne, SKL; Morten Røssæg, Hydro; Siri Stokseth, Energi Norge, Geir Walsø, instituttstyrer, er med som observatør, og professor Leif Lia er sekretær i styringsgruppen.. Styringsgruppen har utarbeidet sitt eget mandat som blant annet definerer prosjektets mål.. Finansiering.. Prosjektet er organisert som et fellesfinansiert FoU-prosjekt i regi av Energi Norge.. For 2010 var prosjektets budsjett på om lag 3 mill NOK som i sin helhet var bidrag fra medlemmene til Energi Norge.. De fleste av bidragsyterne har forpliktet seg på en tilsvarende støtte for de kommende 4 år.. Det tas sikte på å øke budsjettet gjennom prosjektperioden, slik tabellen under antyder.. Dette skal både skje ved å invitere flere energiselskaper og andre interessenter inn i satsingen og ved henvendelser og søknader til Norges forskningsråd, NVE, OED/andre departementer.. År/.. Finansieringskilde.. 2010.. 2011.. 2012.. 2013.. 2014.. Brukere:.. Energiselskaper o.. l.. 3,0 mill.. 4 mill.. 5 mill.. 0,5 mill.. 1,6 mill.. Andre offentlige.. 1 mill.. NTNU, Institutt for vann- og miljøteknikk.. Energi Norge: Hans Erik Horn -.. heh@energinorge.. - tlf: 23 08 89 33..

    Original link path: /skjulte-paagaaende-prosjekter/bransjefinansiering-til-stillinger-og-forskning-ved-institutt-for-vann-og-miljoeteknikk-inkludert-vassdragslaben-article8315-560.html
    Open archive


  • Archived pages: 1069