www.archive-no-2012.com » NO » E » ENERGINORGE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1069 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Vindkorreksjon av nedbørdata - Energi Norge
    Descriptive info: Juridisk rådgivning.. Arbeidsliv.. Fagopplæring og rekruttering.. Kommunikasjonsverktøy.. Prosjektforslag 2012.. Pågående prosjekter.. Ferdigstilte prosjekter.. Om FoU.. Svarskjema 2012.. Nett og marked.. Energi og klima.. Smart strøm (AMS).. Vindkorreksjon av nedbørdata.. Tirsdag 20.. april 2010.. Måling av nedbør er beheftet med store feil pga vind.. Spesielt gjelder dette snønedbør.. Kontrollmålinger viser at våre vanligste måleløsninger har mer enn 50 % svikt i målt nedbør ved ca.. 6 m/s vindstyrke.. Div nasjonale og internasjonale analyser og korreksjonsformler foreligger kun for vindstyrke opp mot 6 m/s.. For sterkere vind foreligger svært lite testdata.. Dette prosjektets vil etablere et testfelt for nøyaktige målinger av nedbør og vind for situasjoner med vindstyrker vesentlig over 6 m/s for derigjennom å utvikle korreksjonsformler for store vindstyrker.. Dette  ...   nedbør, vind og div støttemålinger vil utføres over 3 vintersesonger.. Data vil lagres på server hos met.. no i sann tid med fortløpende kvalitetskontroll.. Målsettingen er bedre korreksjonsformler for svikt i nedbøroppfangingen ved de mest brukte nedbørmålere i Norge.. Korreksjonsformler vil brukes både av kraftselskapene og met.. no for større nøyaktighet i måledata.. Prosjektet er pågående og forventes avsluttet sommeren 2013.. Utførende institutt.. Meteorologisk institutt.. Partnere.. Statkraft Energi.. BKK Produksjon.. Agder Energi Produksjon.. Nord-Trøndelag Energi.. Lyse Energi.. Glommens og Laagens Brukseierforening.. E-CO Energi.. TrønderEnergi.. Norsk Hydro.. Kontaktpersoner.. Utførende: Ragnar Brækkan -.. ragnar.. brekkan@met.. - tlf: 22 96 31 91.. Energi Norge: Knut Ola Aamodt (NVE) -.. knaa@nve.. - tlf: 22 95 92 54.. Del på Facebook.. Del på Twitter..

    Original link path: /skjulte-paagaaende-prosjekter/vindkorreksjon-av-nedboerdata-article7873-560.html
    Open archive

  • Title: Miljøgevinst ved velfungerende AMS i fullskala - Energi Norge
    Descriptive info: Miljøgevinst ved velfungerende AMS i fullskala.. Søndag 1.. november 2009.. Vannbåren varme.. Foto: Anders Henriksen.. Trussel om klimaendringer har ført til et økende fokus på energiforbruk.. Blant annet har EU kommet med krav om at innen 2020 skal de spare energi tilsvarende 20 % i forhold til det en normal utvikling av energiforbruket skulle tilsi, og andel fornybar energi skal øke til 20 % av totalt energiforbruk (SET-Plan).. Gjennom Energi21 er det etablert en bred og samlende forsknings- og utviklingsstrategi for energisektoren, hvor det bl.. a.. fokuseres på energieffektivisering i bygninger og husholdninger.. I delprosjekt 1 i prosjektet Markedsbasert Forbrukstilpasning er det blitt dokumentert en energisparing på over 20 % blant husholdningskunder med kraftproduktet Fastpris med returrett.. Det er også blitt dokumentert en forbruksreduksjon blant husholdningskunder på 1 2,5 kWh/h ved utkobling av varmtvannsberedere eller elkjeler for vannbåren varme.. I Danmark er det en økende fokus på energi-effektivitet på forbrukersiden, som balansemulighet mot stadig økende vindkraftproduksjon (50 % innen 2020).. NVE kommer med en forskrift for Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) i løpet av våren 2010.. Måling av strømforbruk ved bruk av AMS i full skala vil gi et omfattende datagrunnlag som kan bidra til økt bevisstgjøring av kunder på eget energiforbruk.. Økt informasjon om eget forbruk, teknologi for lokal styring av forbruk og prissignaler som reflekterer den løpende kraftsituasjonen, er viktige faktorer for økt energieffektivitet hos kunder.. Utfordringer knyttet til dette vil være å gi kundene korrekt, forståelig og tilpasset informasjon om forbruk og konsekvenser av dette.. AMS vil også bidra med et omfattende datagrunnlag knyttet til mange av nettselskapets oppgaver.. Måling og avregning vil være sentralt, men også andre oppgaver  ...   som skal ha rett til å opprette, lese, endre og slette ulike data.. Målsettingen med prosjektet er å:.. Effektivisere datahåndteringen ved innføring av AMS i full skala.. Prosjektet skal bidra til at informasjonen håndteres mest mulig rasjonelt hos nettselskapene, samt at så mye som mulig av informasjonen utnyttes for å effektivisere nettdriften.. Effektiv datahåndtering skal igjen bidra til at det økonomiske og miljømessige potensialet ved AMS kan utnyttes.. Etablere et grunnlag for å kunne utløse ytterligere miljøgevinster ved å kombinere AMS med lokale tiltak.. Basert på lokal informasjonsoverføring, lokal styring og bruk av kundedisplay, skal kunden bevisstgjøres på eget forbruk og konsekvenser av dette.. Økt bevissthet skal gi grunnlag for redusert energi- og effektbruk.. Vurdere koblinger mellom lokal datainnhenting/styring og sentral informasjon.. Prosjektet vil ha to delaktiviteter:.. 1.. Effektivisering av nettvirksomhetens oppgaver som følge av fullskala innføring av AMS.. 2.. Realisering av miljøgevinst ved økt energieffektivitet.. Delaktivitet 1 vil være basert på bruk av ekspertgrupper (bestående av nettselskap, systemleverandører) (etter modell av Felles kravspesifikasjon for AMS ) samt eventuelt case-studier hos utvalget nettselskap.. Det er også aktuelt å vurdere erfaringer fra Sverige og Danmark, knyttet både til utbygging av AMS-teknologi og iverksettelse av økt energieffektivitet.. Delaktivitet 2 vil være basert på case hos 1 2 nettselskap, samt spørreundersøkelser mot involverte kunder.. Prosjektet er pågående og har en samlet ramme på 10 mill.. over 4 år.. SINTEF Energi AS.. Enova.. Nettselskap.. Utstyrsleverandører.. Kraftleverandører.. Utførende: Ingeborg Graabak -.. ingeborg.. graabak@sintef.. - tlf: 73 59 71 86.. Utførende: Hanne Sæle -.. hanne.. sale@sintef.. - tlf: 73 59 78 26.. Energi Norge: Audun H.. Wilberg -.. ahw@energinorge.. - tlf: 23 08 89 66.. Relaterte artikler.. Prosjektets hjemmeside..

    Original link path: /skjulte-paagaaende-prosjekter/miljoegevinst-ved-velfungerende-ams-i-fullskala-article7036-560.html
    Open archive

  • Title: Samfunnsøkonomiske kostnader ved at sluttbrukere opplever avbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering - Energi Norge
    Descriptive info: Samfunnsøkonomiske kostnader ved at sluttbrukere opplever avbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering.. Både i Norge, Norden og i resten av Europa blir leveringskvaliteten i elektrisitetsforsyningen i økende grad gjenstand for offentlig regulering, både med juridiske og økonomiske virkemidler.. I reguleringen av leveringskvalitet er det et stort behov for å kjenne de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ulike former for avbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjoneringssituasjoner.. Hittil har man både i Norge (KILE-ordningen) og i andre land som oftest lagt til grunn kostnadsanslag basert på representative spørreundersøkelser rettet mot ulike kundegrupper, der kostnadene for den enkelte sluttbruker har vært kartlagt.. I denne type undersøkelser bes respondentene om å angi sine forventede kostnader, ev.. betalingsvilje, ved ulike hypotetiske avbruddsscenarier.. Denne tilnærmingen kalles betinget verdsetting.. Fordelen med spørreundersøkelser basert på betinget verdsetting er at man kan få fram kostnadsdata som direkte kan benyttes til regulering av  ...   Etablering av individuelle kostnadsfunksjoner for avbrudd og spenningsforstyrrelser for store nettkunder.. Etablering av sektorvise kostnadsfunksjoner for avbrudd og spenningsforstyrrelser for husholdninger, offentlig sektor og private bedrifter.. Kvalitativ beskrivelse og kvantitative anslag på følgekostnadene for samfunnet ved avbrudd hos kritiske infrastrukturvirksomheter.. 4.. Identifisering av drivkrefter bak endringer i kostnadene ved avbrudd og spenningsforstyrrelser, både langsiktige trender og kortsiktige svingninger.. 5.. Grov kvantifisering av betydningen for de samfunnsøkonomiske kostnadene av hvor stort geografisk/befolkningsmessig område som rammes av et avbrudd.. 6.. Kvalitativ beskrivelse og grov kvantifisering av kostnadene ved ulike former for rasjonering.. Prosjektet er pågående og har en samlet ramme på 7,6 mill.. over 3 år.. ECON Pöyry AS.. Norges forskningsråd.. NVE.. Store sluttbrukere.. Bransjeorganisasjoner.. Utførende: Einar Bowitz -.. einar.. bowitz@poyry.. com.. - tlf: 926 94 136.. Energi Norge: Ketil Sagen -.. ks@energinorge.. - tlf: 23 08 89 65..

    Original link path: /skjulte-paagaaende-prosjekter/samfunnsoekonomiske-kostnader-ved-at-sluttbrukere-opplever-avbrudd-spenningsforstyrrelser-og-rasjonering-article7035-560.html
    Open archive
  •  

  • Title: Ferdigstilte prosjekter - Energi Norge
    Descriptive info: Mandag 6.. desember 2010.. Kunnskap er makt og evnen til å utnytte kunnskap gir konkurransekraft.. Gjennom fellesfinansiert forskning og utvikling deler man på regningen.. På den måten sparer man på utgiftssiden.. Dersom man ikke tar i bruk resultatene, svikter det på inntektssiden, og netto nårverdi blir forstatt dårlig.. Klimavennlig kraftproduksjon.. Balance of Plant (BOP) for Reliable and Efficient Offshore Wind Farms.. Miljøeffekter av småskala kraftverk.. Revegetering av steintipper i fjellet.. Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller.. Utslipp av drivhusgasser fra kraftverksmagasin.. Verdiskapende vedlikehold  ...   FoU.. 11.. 2010.. IEC 61850 ryggraden i framtidens kontrollsystem?.. 18.. Hydro2010 Europas største vannkraftkonferanse.. 20.. 09.. Sommerjobbgaranti motiverer studenter.. 30.. 08.. Professor i fornybar energi ved Universitetet i Agder.. 23.. Hva skjedde på FoU-årsmøtet?.. Møtekalender.. Prosjektutdanning.. januar 31.. desember 2012.. Meld deg på og start e-læringen allerede i dag!.. FSE e-læringskurs.. E-læring innen industri, forsyningsanlegg (lavspenning og høyspenning).. Vassdragsteknisk forum, region midt.. Modul A - Grunnleggende prosjektledelse.. Onsdag 29.. Forståelse for helheten i faget prosjektledelse!.. Elektromagnetiske felter (EMF)- Ny dato august/september kommer.. Torsdag 30..

    Original link path: /ferdigstilte-prosjekter/ferdigstilte-prosjekter-article8348-563.html
    Open archive

  • Title: Balance of Plant (BOP) for Reliable and Efficient Offshore Wind Farms - Energi Norge
    Descriptive info: Foto: EU.. Tidligere navn:.. Offshore bunnfast vindturbin.. Prosjektet Balance of Plant (BOP) for Reliable and Efficient Offshore Wind Farms utføres av Lyse, GE Energy, Statoil samt underleverandører, med Energi Norge ved EnergiAkademiet som prosjektpartner og ansvarlig overfor Norges forskningsråd.. Prosjektet er tildelt midler fra Norges forskningsråd, og løper i tre år fra 2009 til 2011.. Prosjektets mål er å utvikle designkonsepter og modelleringsverktøy for utstyr og prosesser (BOP) for pålitelige og effektive offshore vindparker.. Prosjektet har allerede presentert resultater ved Energi Norges temadag for helse, miljø og sikkerhet ved vindkraftverk, samt gitt innspill i arbeidet med Havenergiloven, og var sentralt ved GEs annonsering av at Norge var et av de land som ble valgt for deres forsterkede satsning på vind.. Vi ser frem til det videre arbeidet, og til å videreformidle interessante erfaringer gjennom EnergiAkademiets arrangementer.. EnergiAkademiet vurderer også å igangsette et tilstøtende prosjekt på HMS ved offshore vindkraft ( HOW ?).. Spørsmål til prosjektet BOP, relaterte arrangementer eller interesse for deltagelse i evt.. etablering av prosjektet HOW , kan henvende seg til Solgun Furnes, mail sf@energinorge.. no, telefon 414 31 887.. Prosjektets fremdriftsrapport 1.. 12.. 2010 til Forskningsrådet lyder (på engelsk da det er arbeidsspråket i prosjektet).. The project Balance of plant for reliable and efficient offshore wind farms was initiated Q1 2009 with a screening of the existing regulatory framework and technical requirements for an offshore wind farm.. This phase 1 study was  ...   demonstration wind park.. All requirements to an offshore wind site has been evaluated, such as seabed and soil conditions, grid capacity and local and national stakeholders and legislators.. This phase has then lead to more detailed studies on site layout plans, possible foundations, studies on the electrical systems and on the wind turbine generator (WTG) and how this interfaces to the rest of the elements in a project/park.. Prosjektets hovedmål er beskrives nærmere slik:.. The main aim of the project is to develop an electrical and mechanical Design Concept and Modelling Tools for Balance of Plant for reliable and efficient Offshore Wind Farms.. Balance of plant (BOP) is defined as all equipment in addition to the wind turbine required to build an operational offshore wind farm (e.. g.. foundations, inter-turbine cabling), as well as all equipment and procedures required to install and commission the wind farm.. With regard to on one hand harsh offshore conditions and on the other hand high requirements with regard to reliability and costs BOP is a crucial factor for the whole system as most of the components are underwater located and accessibility during operation of a wind farm is in general very difficult especially in the Norwegian Sea.. Lyse Produksjon AS.. GE Energy.. Energi Norge ved EnergiAkademiet.. Utførende inst.. : Pia Weider -.. pia.. weider@lyse.. - tlf: 475 09 086.. Energi Norge: Solgun Furnes -.. sf@energinorge.. - tlf: 414 31 887..

    Original link path: /skjulte-ferdigstilte-prosjekter/balance-of-plant-bop-for-reliable-and-efficient-offshore-wind-farms-article8338-562.html
    Open archive

  • Title: Miljøeffekter av småskala vannkraft - Energi Norge
    Descriptive info: Miljøeffekter av småskala vannkraft.. Mål.. Utvikle kostnadseffektivt system for å vurdere konsekvensene av småskala vannkraft bygd på et bedret kunnskapsgrunnlag om økologiske og miljømessige effekter.. Naturmiljø og effekter.. Småkraftutbygginger, slik som alle naturinngrep, har en effekt på naturmiljøet.. Noen av disse effektene er en direkte forutsetning for kraftproduksjonen, andre er indirekte inngrep.. I dette prosjektet har vi delt inngrepene i tre: Kraftstasjon og vanninntak, endring av vannføring i selve elveløpet og sideinngrep som veibygging og rørgate.. Vi studerer effekter på overordnet nivå, inkludert planlegging av prosjekter, gjennomføring og avbøting av tiltak.. Eksempler fra enkeltprosjekter brukes for å illustrere generelle faglige poenger.. Eksempel på tema som får fokus.. - Betydning av kraftverk for fossekall, fisk og sjeldne moser og lav.. Viktige områder for fossekall overlapper nesten fullstendig med småkraftressursen slik den er definert av NVE, men enkle og gode tiltak kan i mange tilfeller avbøte skaden.. Sjeldne moser og lav tillegges stor vekt ved konsesjons-behandling.. Manglende kunnskap om utbredelsen og tålegrenser for artene er et problem for god og konsekvent saksbehandling.. Det kan derfor oppstå tilfeldigheter som oppfattes som urettferdig fra tiltakshavers side og det er en utfordring å forbedre saksbehandlingen på dette punktet.. - Sideinngrep.. I dag har de fleste kraftverk nedgravd rørgate, men dette kan medføre naturinngrep som er vanskelig å avbøte i etterkant.. Større grad av individuell tilpasning av løsninger i det  ...   for å analysere og vurdere den samlede effekten av mange kraftverk.. Vi har tatt tak i begrepene naturkarakter og naturtyper og forsøker å finne en modell for å bestemme tålegrensen for antall kraftverk i bestemte naturtyper ut fra kunnskap om en representativ fordeling av disse.. - Samfunnseffekter.. Det er gjennomført en studie av folks holdning til utbygging av småkraftverk.. Generelt er det positiv holdning til småkraftverk både fordi kraften er fornybar og at den kan gi økonomisk lokalt tilskudd til jordbruksnæringen og bygda.. Men det er også en tydelig skepsis til miljøvirkningene som særlig omfattende utbygging kan føre med seg, spesielt lokale landskapseffekter.. Det er en utfordring å forbedre den generelle miljøprofilen i alle deler av prosjektene.. I tillegg til holdningsundersøkelsen forsøker også prosjektet å sette småkraftverk i et større miljø- og samfunnsmessig perspektiv.. - Tekniske/økonomiske effekter.. Prosjektet gir et overblikk over tekniske løsninger, og hva som er bakgrunnen for valg av tekniske løsninger forhold til miljøfaktorer og økonomi.. Administrativ info.. Prosjektet er et Forskningsråds-prosjekt med NORSKOG som prosjektansvarlig og NINA som faglig samarbeidspartner, med varighet 2007-2011.. Finansiert av: Norges forskningsråd (AREAL-programmet), Avtalepartene i jordbruksoppgjøret, Skogtiltaksfondet, NVE, Energi Norge, DN samt egenandel fra NORSKOG og NINA.. Referansegruppe med representanter fra.. Energi Norge, NVE, Norges Bondelag, Samarbeidsrådet for naturvernsaker samt repr.. fra prosjektgruppen.. Kontaktpersoner for prosjektet.. NORSKOG: Ellen Stenslie, ellen.. stenslie@norskog.. NINA: Lars Erikstad, lars.. erikstad@nina..

    Original link path: /skjulte-ferdigstilte-prosjekter/miljoeeffekter-av-smaaskala-vannkraft-article8341-562.html
    Open archive

  • Title: Revegetering av steintipper i fjellet - Energi Norge
    Descriptive info: Fredag 30.. oktober 2009.. Steintipper i høgfjellet utgjør et betydelig landskapsinngrep.. Det er ønskelig at steintippene behandles på en slik måte at vegetasjonsdekket utvikles mest mulig i retning av omgivelsenes vegetasjon.. I Norge har ulike måter for å fremme vegetasjonsetableringen på steintipper, vært forsøkt de siste tiårene, slik som tilførsel av frø og næring.. Hvorvidt dette har hatt en positiv effekt, er tvilsomt og i beste fall uklart (Skjerdal 1993; Skjerdal Odland 1995; Odland Skjerdal 1998).. Den kunnskapen vi frambringer, vil  ...   gi gode råd for hvordan steintipper bør konstrueres i framtida for at de raskere og i større grad enn i dag skal kunne utvikle seg mot den stedegne vegetasjonen.. Prosjektet er pågående og har en samlet ramme på 2,2 mill.. Høgskulen i Sogn og Fjordane.. Universitetet i Oslo.. Høgskolen i Telemark.. Vedlegg.. Informasjon om prosjektet.. Last ned fil.. Utførende: Knut Rydgren -.. knut.. rydgren@hisf.. - tlf: 57 67 62 16.. Energi Norge: Geir Taugbøl -.. gt@energinorge.. - tlf: 23 08 89 12..

    Original link path: /skjulte-ferdigstilte-prosjekter/revegetering-av-steintipper-i-fjellet-article6998-562.html
    Open archive

  • Title: Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller - Energi Norge
    Descriptive info: Værradaren på Stad.. Foto: Met.. Norge har nå syv værradarer som registrerer nedbørens fordeling i rom og tid med god oppløsning, men begrenset absolutt presisjon.. Tradisjonelle målinger har god presisjon, men svakere representativitet.. Prosjektet søker å kombinere de to datakildene best mulig for bruk i hydrologisk og meteorologisk modellering.. Kombinerte værradar- og målerdata.. gir nedbørens fordeling i rommet time for time, og kan anvendes i kalibrering og oppdatering av tilsigsmodeller, klimastudier og regionalisering.. Assimilering av de kombinerte nedbørkartene i en finskala værvarslingsmodell.. ventes  ...   kan nytte mer av informasjonen fra atmosfæremodellen, og forventes å gi bedre vannbalanseberegning.. Tilgjengeliggjøring av målt og varslet informasjon fra met.. for automatisk nedlasting gir kraftbransjen effektiv tilgang til fordelte inngangsdata både for oppdatering og prognoser.. Prosjektet er pågående og har en samlet ramme på 8,1 mill.. Cemagref (Lyon).. NTNU.. Radar reflektivitet for 19.. november 2009 kl 22:00 i en mosaikk for hele Norge.. Prosjektbeskrivelse.. Utførende: Kolbjørn Engeland -.. kolbjorn.. engeland@sintef.. - tlf: 73 55 02 40.. Energi Norge: Knut Ola Aamodt -..

    Original link path: /skjulte-ferdigstilte-prosjekter/utnyttelse-av-vaerradardata-i-vaervarslings-og-tilsigsmodeller-article7019-562.html
    Open archive

  • Title: Utslipp av drivhusgasser fra norske kraftverksmagasin - Energi Norge
    Descriptive info: Utslipp av drivhusgasser fra norske kraftverksmagasin.. Kammer under måling.. Etablering av magasin for utnyttelse til vannkraft vil endre et vassdrags livssyklus i forhold til opptak og utslipp av klimagasser.. Vannkraftbransjen har i de senere år fokusert på i hvor stor grad vannkraft bidrar til klimagassutslipp og global oppvarming, sammen-lignet med alternative energikilder.. Tidlige rapporter antyder at utslipp av CO2 og CH4 fra magasin i tropiske strøk kan ha høye utslippsverdier, men ofte er dette basert kun på målinger utført etter oppdemming (bruttomålinger).. Det er også store forskjeller i utslipp avhengig av klima, arealbruk, form og størrelse på magasin og hvordan det drives.. For å få et helhetlig bilde av utslipp fra vannkraftmagasin er det nødvendig med nettoberegninger som inkluderer en beregning av utslipp før etablering og bygging av magasinet.. Prosjektet har fokusert på norske vannkraftmagasin og har sammenlignet utslippsverdier for drivhusgasser med tilsvarende internasjonale undersøkelser.. Prosjektet har brukt data fra litteraturen sammen med gamle arealbrukskart for å beregne utslipp før neddemming av Follsjøen, som er magasin for Trollheim kraftverk  ...   av utslipp fra vannkraftmagasin.. Resultater fra prosjektet viser at netto utslipp av drivhusgasser fra et norsk vannkraftmagasin er om lag 2 g CO2-ekvivalenter pr.. kWh, noe som er langt lavere enn rapportert fra enkelte tropiske strøk.. Til sammenligning er tilsvarende tall for gasskraft om lag 300 g og for kullkraft 1 kg.. Utslippene fra Follsjø magasin viser jevne verdier for CO2 over fem år, og de ligger på samme nivå som utslipp fra naturlige resipienter (referansevann Resvatn).. Utslipp av CH4 ble påvist i en kort periode etter isgang i 2 av 5 år som hadde lav vannstand.. Utslipp fra Svartevann viste tilsvarende verdier for CO2 som i Follsjøen, men med større utslippsverdier av CH4.. En livsløpsanalyse av karbon viser at Follsjø magasin kun har medført en liten endring i karbonkretsløpet der hoveddelen av karbon fortsatt føres ut til elva nedstrøms magasinet.. De største endringene er i etablering av primærproduksjon i vann-massene (som i naturlige resipienter), sedimentering på bunnen av magasinet og utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fra magasinets overflate..

    Original link path: /skjulte-ferdigstilte-prosjekter/utslipp-av-drivhusgasser-fra-norske-kraftverksmagasin-article8340-562.html
    Open archive

  • Title: Tilknytning av ny distribuert produksjon - Energi Norge
    Descriptive info: Tilknytning av ny produksjon på distribusjonsnettsnivå skaper flere utfordringer for nettselskapene.. I dette prosjektet har det vært fokus på utfordringer av økonomisk karakter og har særlig vært knyttet til forventet avkastning på de nettinvesteringer som nettselskapene må gjennomføre for å knytte kraftverkene til nettet.. Målet har vært å få vurdert hvilken inntekt nettselskapene kan få når de knytter til distribuert produksjon med dagens regulering av selskapene og vurdere en alternativ måte å gjøre dette på.. Rapporten fokuserer på reguleringsmodellen for nettselskaper i Norge, og vurderer hvordan selskapene kompenseres økonomisk for blant annet tilknyting av distribuert kraftproduksjon.. Det eksisterende reguleringsregimet tar utgangspunkt i DEA-baserte modeller for å fastslå selskapenes effektivitet i distribusjonsnett og regionalnett.. Det benyttes en to-trinns tilnærming, hvor første trinn består av en ren DEA-modell.. I andre trinn justeres DEA-resultatet for ulike forhold, for eksempel distribuert kraftproduksjon.. Selskapenes DEA-resultat kalibreres også slik at bransjen som en helhet oppnår et  ...   svært lukrative, men at regresjonskoeffisienten for distribuert kraftproduksjon i andre trinn er følsom for generelle investeringer i distribuert kraftproduksjon på bransjenivå.. Denne effekten, sammen med kalibreringen av effektivitet, innebærer at et prosjekt som skal utføres av ett selskap, kan ha betydelige og uforutsigbare virkninger på inntektsrammen hos andre selskaper.. Inntektene, og dermed lønnsomheten, i et distribuert kraftproduksjonsprosjekt som skal utføres av et bestemt selskap, er derfor i stor grad avhengige av hva andre selskaper foretar seg.. Prosjektet har også sett på en mulig fremtidig reguleringsmodell der flere output variabler er flyttet til det andre trinnet, og det vises at denne endringen gjør distribuert kraftproduksjonsprosjekter mer lukrative.. Trinn-to koeffisientene vil imidlertid da bli mer følsomme for endringer i bransjen.. Prosjektet analyserer også effekten av å endre noen av modellparameterne (for eksempel rho - vekten på modellkostnader i målestokk formelen), og vi illustrerer inntektseffekten av anleggsbidrag hentet direkte fra eiere av distribuert kraftproduksjon..

    Original link path: /skjulte-ferdigstilte-prosjekter/tilknytning-av-ny-distribuert-produksjon-article8345-562.html
    Open archive

  • Title: Tilstandskontroll og restlevetid for nettkomponenter - Energi Norge
    Descriptive info: Dette er et fellesfinansiert brukerstyrt innovasjonsprosjekt med støtte fra Forskningsrådets Renergi-program.. Prosjektet ble startet i 2007, og hovedaktivitetene avsluttes i 2010.. En dr.. gradsstudie vil først avsluttes i 2011.. Prosjektet har hatt et totalbudsjett på 20 MNOK, hvorav Forskningsrådet har bidratt med 5 MNOK.. Øvrig finansiering gjennom direkte bidrag fra Energi Norge AS, Statnett, EdF R D (Frankrike), 16 medlemmer av Energi Norge og kabelprodusentene Nexans Norway og Draka.. Hele dokumentet lastes opp.. her..

    Original link path: /skjulte-ferdigstilte-prosjekter/tilstandskontroll-og-restlevetid-for-nettkomponenter-article8352-562.html
    Open archive



  •  


    Archived pages: 1069