www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Sterkt savnet under streiken | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Nyheter.. STREIKEKLARE: Lise Ramsøe Rekdal, Ragnhild Julnes Hesthol, May Kristin Nerland og Anna Lossius Meisingseth er blant de 17 FO-erne ved Barne- og familieenheten som er tatt ut.. Foto: Eirik Dahl Viggen.. Sterkt savnet under streiken.. De 63 FO-medlemmene som streiker i Molde får klapp og vink fra brukere på gata.. Eirik Dahl Viggen.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 25.. 05.. 2012 kl 15:45 Oppdatert 29.. 2012 kl 15:35.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. IHERDIG: Vernepleier Guro Fiskergård Werner måtte la rus være rus i dag, men har med seg datteren Fride (6) på stand.. STRATEGISK: FO-leder Rigmor Hogstad (t.. v.. ) og hovedtillitsvalgt i Molde, Anne Merethe Ræstad Karlsen, konfererer etter pep-talken.. STAND PÅ STAND: FO hadde stands en rekke steder, også ved inngangspartiet til Romsdals Budstikke.. – Det viktigste for oss er likelønn mellom ansatte med høgskoleutdanning, sier Anna Lossius Meisingseth.. Hun er ansatt ved Barne- og familieenheten og en av de 63 FO-erne som streiker i Molde.. De jobber til daglig i Ressurstjenesten (for rusavhengige), Barne- og familieenheten, tiltak for utviklingshemmede og Nav.. Oppildnet troppene.. FO-leder Rigmor Hogstad tok turen innom fredag for å fyre opp stemninga.. Det verserer mange tolkninger i media om hvem som har regnet rett på  ...   for eksempel ansatte i helsevesenet er at vi ikke har noen sterke pressgrupper blant våre brukere som står på krava for bedre tjenester med høy kompetanse, sier Ann Helen Ulvstad, ansatt i Ressursteamet.. – Brukerne våre var ikke kjempehappy da de fikk høre om streiken, for det betød at aktivitetstilbudet i møbelbutikken måtte redueres fra fem til tre dager i uka under streiken.. Men det er jo et godt tegn at ungdommene savner det!.. Støtte fra rusavhengige.. De streikende ved Ressursenheten merker god støtte fra brukerne av tjenesten, til tross for at noen av tilbudene trappes ned under streiken.. – Vi har fått breie smil og vinking, forteller vernepleier Guro Fiskergård Werner, ansatt i ambulant rusteam.. Så steile som frontene er nå i KS-området, kan det se ut til at streiken vil vare utover sommeren.. – Men vi kan holde på en god stund i finværet, vi, sier Ann Helen Ulvstad.. – Hvis dette holder på lenge, må vi ta et lønnshopp med paraglider, felle ut banneren for likelønna over Molde!.. Datteren til Guro, Fride på seks år har vært med FO-erne i hele dag, servert kaffe på stand og delt ut flyere til nysgjerrige forbipasserende.. Utpå ettermiddagen begynte det å bli nok, og streikevesten fikk hvile.. Mest lest nå..

    Original link path: /nyheter/article6076918.ece
    Open archive

  • Title: Streiker i boblebukser | fontene.no
    Descriptive info: HOLDER KRAVENE VARME: Silje Pettersen (t.. ) og Gøril Madsen (t.. h.. ) sammen med streikende FOere i Harstad.. Foto: Odd Leif Andreassen.. Streiker i boblebukser.. Værbitte FOere i Harstad er klare til å streike så lenge det trengs.. Mia Paulsen, Fontene.. Profil.. E-post.. Publisert 29.. 2012 kl 13:05 Oppdatert 06.. 06.. 2012 kl 14:18.. Relaterte Linker.. Her er facebook-sida til de FO-streikende i Harstad.. LES OGSÅ.. 25.. 12 - 15:45.. FO viser muskler.. 24.. 12 - 12:27.. – En rettferdig streik.. 12 - 12:58.. Byen har hatt sitt sedvanlige avskrekkende pinsevær, og streikevaktene må tåle vind, regn og sludd.. Blant streikeutstyret er boblebukser, regntøy, lue og votter.. Stemningen er på topp, og det har ikke vært signaler om at noen av de 33 streikende måtte slepes vekk fra arbeidsplassen, forteller FOs fylkesleder Gøril Madsen.. I Harstad har FO tatt ut barne- og ungdomstjenesten og Nav.. Vil ha bort forskjeller.. – Alle sier at de gjerne vil streike.. De vil ha bort forskjellene på opp til 40 000 kroner mellom oss og lærerne, sier streikeleder Silje Pettersen, som er hovedtillitsvalgt for FO i Harstad.. Lærerne har nemlig en lønnsstige på 16 år, mens andre kommuneansatte når topplønn etter bare 10 år.. – Dette skaper store lønnsforskjeller, og betyr ganske mye i løpet av et vanlig liv, sier Silje Pettersen.. Hun synes det er urimelig at folk med  ...   stund planlegger de streikende hvordan de kan skape show og fellesskap.. Et av punktene er sykkeltog, siden mange av de streikende er svorne jobbsyklister.. – Dessuten har vi snakket om streiketog til Gangåstoppen, forteller streikegeneralen.. Gangåstoppen ligger mer eller mindre midt i Harstad og er et yndet utfartssted.. Fra toppen er det utsikt over by, land og hav.. Silje Pettersen jobber til daglig med ungdom som har funksjonshemninger.. De var nysgjerrige på streiken da hun snakket med dem i pinsehelga.. – De synes ikke om urettferdighet, forteller Silje.. Hun har hittil bare fått positive reaksjoner på streiken.. Positive KrFere.. – Folk ber oss stå på, og sier at dette er en god og demokratisk måte å få fram kravene våre på, sier hun.. Gøril Madsen har hatt kontakt med partikolleger i KrF.. De var positive, forteller hun.. På vei inn på FO-kontoret kan hun konstatere at hjulene er igangsatt.. Streikekomiteer og vaktlister er klare.. Allerede fredag var det forberedende møte i streikekomiteen.. FO Troms fikk verdifull streikeerfaring under forrige streik for to år siden i Tromsø.. – Å gi god informasjon er himla viktig.. Der svikta vi litt under forrige streik.. Nå har vi opprettet en facebookside for streiken i FO Harstad, og vi henger opp lapper med løpende informasjon på kontordøra til FO Troms.. Vi jobber også med en SMS-tjeneste for de streikende, sier Gøril Madsen..

    Original link path: /nyheter/article6080959.ece
    Open archive

  • Title: FO streiker i Oslo | fontene.no
    Descriptive info: LO-leder Roar Flåthen og FO-leder Rigmor Hogstad på streikemarkeringen på Youngstorget onsdag ettermiddag.. Foto: Kristian Brustad.. FO streiker i Oslo.. 84 FO-ere i Oslo streiker fra i morgen tidlig i tre bydeler.. FO, Musikernes fellesorganisasjon (MFO) og Skolenes Landsforbund (SL) forkastet i kveld meklingsresultatet i Oslo kommune.. Solfrid Rød, Fontene.. Publisert 30.. 2012 kl 23:04 Oppdatert 02.. 2012 kl 12:22.. Bremsene er av.. Nav Frogner er rammet av streik.. Med sosionom Britt Mognes og kollegene hennes på gata, må bydelen belage seg på store akuttutbetalinger til klientene.. 31.. 12 - 13:46.. Fagforbundet og Akademikerne godtok meklingsresultatet, en uke på overtid.. FO, MFO og SL sa altså nei.. De tre LO-forbundene er i streik  ...   som frontfaget gir grunnlag for, understreker de tre.. - Våre medlemmer i Oslo kommune har krav på samme lønnsutvikling som andre grupper i arbeidslivet, sier FO-leder Rigmor Hogstad, MFO-leder, Renée K.. Rasmussen og SL-leder Stein Grøtting.. Bjerke, Frogner og St.. Hanshaugen.. - Når vi holder igjen i dårlige tider, forventer vi at vi får vår andel når det går bra i den konkurranseutsatte industrien.. Vi er forundret over at arbeidsgiverne nå bryter med tradisjonen om at det er oppgjøret i frontfagene som skal ligge til grunn for forhandlingene i offentlig sektor, uttaler de tre forbundslederne.. FO tar ut 84 medlemmer i barnevernet og kommunedelen av Nav i bydelene Bjerke, Frogner og St.. Hanshaugen..

    Original link path: /nyheter/article6083750.ece
    Open archive

  • Title: - Et rimelig godt resultat | fontene.no
    Descriptive info: Det er slutt på streikepølser for FO-ere i staten.. For kommunalt ansatte er det foreløpig ikke noe nytt, de streiker videre.. Her ser vi forbundsleder Rigmor Hogstad og nestleder Mimmi Kvisvik under et streikearrangement denne uka.. Publisert 02.. 2012 kl 12:02 Oppdatert 05.. 2012 kl 12:23.. Streiken over for LO og YS.. Etter lang natts mekling.. sa LO Stat i morges ja.. til en ramme på 4,1.. - Vi har fått et rimelig godt økonomisk tilbud etter streiken i staten.. Tilbudet viser at den første streiken i staten på 28 år var nødvendig, heter det i en pressemelding fra FO.. Riksmeklerens skisse til løsning vil gi alle medlemmer i statsområdet minimum et generelt tillegg på 12.. 000 kroner.. Det gis i tillegg ett lønnstrinn på topp for alle lønnsrammer.. Likelønn.. I skissen ligger sentrale tiltak og justeringer som har en likelønnsprofil.. I tillegg er det satt av en pott på 1 prosent til lokale forhandlinger.. FO er fornøyd med at det ligger føringer for likelønn i lokale forhandlinger, samt at kompetanse og ansvar skal ivaretas i den lokale lønnspolitikken.. - Det er av stor verdi for FO-ere at ansiennitetsstigen i staten forlenges, fastslår FO-leder Rigmor  ...   våre medlemmer et rimelig godt resultat.. Dessuten er det viktig for oss at likelønn er ivaretatt både i sentrale justeringer og på lokal pott.. Jeg tror det er det jeg kan si om det, sier Hogstad.. Nødvendig og vellykket.. Hun skulle gjerne vært streiken foruten, men mener den var nødvendig.. Og svært vellykket, både når det gjelder oppslutning i egne rekker og støtte fra opinionen.. - Streiken har slått fast prinsippet om at offentlig sektor skal følge lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri, og vi har fått innfridd mange av våre krav, sier Hogstad.. Det er avtalt en reforhandlingsklausul som sier at resultatet fra industrien i år, arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter, skal sammenlignes med de statsansatte, og skal inngå som grunnlaget for mellomoppgjøret i 2013.. - Vi har vist at streikevåpenet er sterkt, vi har vist at det er viktig å være organisert, og vi har vist at vi er sterke når vi står sammen, sier en litt trøtt forbundsleder, som vurderer et par timers søvn mens hun venter på beskjed om hva som skjer i kommunesektoren.. Her har det foreløpig ikke vært kontakt mellom partene.. Mer om detaljene i resultatet for statsansatte finner du.. her..

    Original link path: /nyheter/article6087854.ece?service=print
    Open archive

  • Title: En ganske kjedelig samtale | fontene.no
    Descriptive info: En ganske kjedelig samtale.. Første dag på jobb.. Etter tre år på høgskolen skulle jeg nå ut i jobb.. Nå er det ikke akkurat slik at man føler seg kompetent eller klar for noe som helst etter tre år på skolen.. Eller, det kommer vel kanskje an på hva på man har studert.. I mitt tilfelle; sosialt arbeid.. Sosionom som det heter.. Publisert 22.. 03.. 2011 kl 10:16 Oppdatert 22.. 2011 kl 10:40.. Dette var første gang jeg møtte denne mannen, men det ble ikke siste.. Likevel er det denne gangen som er verdt å nevne, da de fremtidige møtene skulle vise seg ganske så kjedelige og intetsigende.. Mannen, han var narkoman.. Nå er ikke jeg den som i hytt og vær kaller folk for narkoman, men det var nå det han titulerte seg selv som.. Hei, jeg er narkoman, hva er du? Sosionom svarte jeg.. Men det var ikke det han spurte om, det forstod jeg på måten han mottok svaret, eller heller lot være å ta i mot svaret.. Det er litt vanskelig å forklare, men når man har gitt et svar på noe så opplever man som oftest å få en form for tilbakemelding som viser at vedkommende har forstått at man faktisk har gitt et svar.. Det fikk jeg ikke.. Han viste heller tegn på at han fortsatt ventet, noe som var ganske plagsomt for å  ...   på sin plass.. Det var helt på slutten at han så på meg og spurte; lurer du ikke på hvorfor jeg er narkoman? I utgangspunktet så gjorde jeg ikke det.. Misforstå meg rett, jeg har alltid vært interessert i forklaringer og sammenhenger når det gjelder rusmiddelmisbruk, men ikke der og da.. Jeg nikket likevel og sa; joda, jeg lurer jo på det.. Er dette livet det beste for meg, spurte han.. Mest sannsynlig ikke, svarte jeg.. Selv om man ikke alltid vet sitt eget beste så gjør man tross alt det man tror er til sitt eget beste sa han.. Jeg etterspurte noe mer konkret, men det kunne han ikke gi meg.. Siden ble det pinlig taushet, i alle fall for meg.. Jeg begynte å se meg rundt i rommet.. Spesielt veggen gjorde meg oppmerksom.. Veggen var grå, noe jeg anså som noe merkelig, da den var helt nymalt, hvit.. Han så på meg og spurte hva jeg så på, og jeg fortalte hva jeg hadde tenkt.. Han forklarte meg at det var på grunn av lyset, at den var hvit, men så ut som den var grå.. Jeg forstod at dette kanskje hadde sammenheng med det han hadde sagt tidligere.. At det kommer an på omstendighetene og sin egen tilgang på preferanser og hjelpemidler.. Her; lys, eller mangel på lys.. Andre ganger; erfaringer, men mangel på gode erfaringer.. ZL, sosionom..

    Original link path: /nyheter/article5537218.ece
    Open archive

  • Title: Har FO utspilt sin rolle? | fontene.no
    Descriptive info: Debatt.. Utdanningsdebatt.. Har FO utspilt sin rolle?.. Som barnevernpedagog applauderte eg da sosionomene var på frammarsj på 90-tallet.. Jeg forventer tilsvarende holdning fra sosionomene nå, skriver Jan Storø i dette innlegget.. Publisert 01.. 09.. 2011 kl 08:45 Oppdatert 01.. 2011 kl 09:46.. Jeg har fulgt utviklingen i FO det siste året.. Ikke fra innsiden, men som betrakter.. Jeg har kjent en stigende uro.. Og denne deler jeg sikkert med flere.. Hva er det som skjer med min fagorganisasjon?.. FO av i dag virker på meg som et sted for krangler, et sted for negative interne kamper om makt – og ikke minst- et sted hvor man ikke får utrettet noe.. Den evige diskusjonen om utdanningene som aldri ser ut til å føre til vedtak kan vise seg å være katastrofal for våre profesjoner.. Det er ikke alltid så lett å forstå alt som sies og skrives om de tekniske sidene av saken.. For meg er heller ikke disse sidene av saken de viktigste.. Det er mitt inntrykk at det som skjer i FO er mer ødeleggende kiving enn rimelig kniving.. I dette ligger at jeg oppfatter diskusjoner, gjerne skarpe diskusjoner, som potensielt utviklende.. Men da må de også føres i et godt klima og alle må høres.. Hva er det som gjør at klimaet er FO er så stramt? Man kan ikke unngå å legge merke til det.. Når man møter FOs tillitsvalgte spør man gjerne hvordan det går.. I det siste året er svarene farget av stramme fjes og harde rynker.. Smilet er mer sjeldent.. Noe er endret.. Jeg husker tilbake til da FO ble stiftet.. Jeg hadde lenge vært i tvil om jeg skulle organisere meg i Norsk Barnevernpedagogforbund.. Jeg var ikke så bekvem med at barnevernpedagogene, som for øvrig på den tiden var en relativt liten gruppe, skulle være organisert for seg selv.. Jeg var redd det kunne bli snakk om organisasjonssekterisme.. At vi kun snakket med hverandre.. Det var viktig for meg å være åpen for det flerfaglige.. For dialoger på tvers.. Jeg ville være organisert sammen med dem jeg arbeidet sammen med, ikke kun de jeg hadde samme utdannelse som.. Derfor ble FO, da den kom, et riktig svar på mine spørsmål.. Tre utdanninger.. Tre profesjoner.. Tverrfaglighet i selve grunnmuren i organisasjonen.. Jeg ble medlem fra første stund.. Selve ideen med FO ligger i navnet.. Fellesorganisasjonen.. Fellesorganisasjonen for.. Her samles tre (etter hvert fire) profesjonsgrupper som finner det samlende prosjektet i å arbeide for sine – og hverandres – faglige og yrkesfaglige interesser.. Det er lite tvil om at styrke er et sentralt element.. Felles styrke.. Men Felles og For er forpliktende.. De peker i retning av at man legger sine krefter sammen for å skape noe den enkelte ikke kan utrette alene.. Som medlem forventer jeg at alle, eller iallfall de aller fleste, signalene jeg får fra organisasjonens ledelse  ...   å komme med barnevernutspill.. Det er nå framtidens saker skal vedtas.. Da må fagorganisasjonen være på banen, høyt oppe på banen.. I lys av dette er barnevernpedagogenes forhold til de andre i FO sentralt.. Det er vel særlig søskenforholdet til sosionomene som er i søkelyset her.. Sosionomene har alltid vært storesøster i FO.. Det er det vel ikke noen særlig tvil om.. Men hva skjer når lillesøster blir større og baner seg vei? Her ser det ut til at storesøster kun føler seg truet.. Det er synd.. Når jeg snakker med sosionomer om disse temaene for tiden, utrykker de enten likegyldighet til barnevernpedagogenes frammarsj, eller de forteller at de er redd for å miste sine domener og derfor vil kjempe imot.. Det første skuffende.. Det siste er skremmende.. I en felles organisasjon bør balansen mellom de som driver den være dynamisk.. På 90-tallet var det sosionomene som var på frammarsj med sitt hovedfag i sosialt arbeid og med sin sterke økning av teoriutvikling og forskning.. Som barnevernpedagog applauderte jeg.. Jeg forventer tilsvarende holdning fra sosionomene nå.. Jeg forventer at en periode med styrking av barnevernpedagogene og barnevernfeltet skal møtes med applaus fra sosionomer, og fra vernepleiere.. Alt annet vil jeg forstå som tung konservatisme, profesjonskviving og maktbruk.. For meg er det ellers en gåte at sosionomene ikke legger alle sine krefter inn på å erobre mest mulig av andre av velferdsstatens utviklingsområder i vår tid; Nav, eldrebølgen, asylsøkerområdet osv.. Dette må da være langt viktigere enn å søke å disiplinere uartige lillesøstre? Den dagen sosionomene proaktivt setter kreftene inn på disse områdene skal jeg være den første til å heie dem fram.. Barnevernpedagogenes styrking av egen posisjon bør selvsagt ikke gå på bekostning av våre yrkesfeller i FO.. Og bare for å være helt tydelig: Selvfølgelig skal vi ha gode sosionomer i barneverntjenesten, like selvfølgelig som de gode vernepleierne har en plass i barneverninstitusjonene.. Utviklingen av sosialpedagogikken er ikke ment å skape problemer for sosialt arbeid.. Heller ikke for atferdsteoriene.. Men et livskraftig alternativ som våre kolleger tar hensyn til, det krever vi at den blir forstått som.. Jeg ønsker å dele ut en konkret og tydelig støtte.. For meg er Ellen Galaasen min viktigste tillitsvalgte.. Hun holder tungen rett i munnen i det smule farvannet det skal manøvreres i.. Det står det respekt av.. Har FO utspilt sin rolle? Vi er, så vidt jeg skjønner, vitne til den mest turbulente tiden i organisasjonens historie.. Derfor er dette en prøvetid for FO.. Jeg spent på hva den fører til.. Det er samarbeidsprosjektet som er selve det konstituerende elementet i dette organisasjonsbyggverket.. Dets navn forplikter.. For egen del vil jeg dessuten særlig følge hva som skjer på barnevernfronten.. Kanskje vil vi kunne lese at FO ikke er mot, men for? I så fall har den vist sin eksistensberettigelse.. Jan Storø, førstelektor ved barnevernpedagogutdanningen, Høgskolen i Oslo..

    Original link path: /debatt/utdanningsdebatt/article5718694.ece
    Open archive

  • Title: Skivebom med endimensjonalt profesjonshegemoni | fontene.no
    Descriptive info: Skivebom med endimensjonalt profesjonshegemoni.. Nedleggelse av profesjonene står som motsetning til tverrfaligheten og leder til en endimensjonalt profesjonshegemoni, skriver Kjetil A.. Ostling i dette innlegget.. 2011 kl 08:42 Oppdatert 01.. 2011 kl 08:42.. Kåre Heggen og Jorunn Vindegg har overfor Kunnskapsdepartementet foreslått å legge ned FOs profesjoner, med unntak av sosionomutdanningen.. Det drastiske forslaget innebærer å skape et endimensjonalt profesjonshegemoni, uten å forklare hvordan ensrettingen skal løse kompetansebehovet i framtidens velferdstjenester.. I innspillet framstilles utdanningene av barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere, som utdanninger for en annen tid, som ikke har vært gjenstand for utvikling de siste 40 – 50 årene.. Selv om utdanningene må rustes opp, for bedre å svare til nye faglige behov, har selvsagt utdanningene utviklet seg siden de ble etablert.. Heggen og Vindegg er selv knyttet til høgskoler, og dermed medansvarlige for å sikre at studieplaner og pedagogisk opplegg ruster studentene til å møte dagens praksisutfordringer.. Overfor departementet framstilles det som om utdanningene til velferdstjenestene i alt for stort grad overlapper hverandre i faglig innhold og rekruttering.. Heggen og Vindegg har rett i at noen av de små høgskolene, som har lave søkertall og er lite økonomisk robuste, eksperimenterer med økt andel felles undervisning.. Et drastisk forslag om å legge ned flere profesjonsutdanninger, har ikke gyldighet når det generaliseres med utgangspunkt i behovet til noen av de små høgskolene.. I forslaget om reduksjon til kun en utdanning, hevdes at studentene ikke har behov for å rette seg mot fagfeltet og målgrupper før i sluttfasen av et 3-årig program.. Forslaget mangler støtte i sentrale utredninger som beskriver kompetansebehov i sentrale arbeidsfelt for barnevernpedagoger, sosionomer, vernpleiere og velferdsarbeidere.. Heggen har selv gjennom egne undersøkelser for StudData (2006) funnet at det er vesentlige forskjeller på motivet for studentenes  ...   inneholde kunnskap om virkemidler innenfor NAV.. St.. melding 40, NOU 2009:8 og Rambøll 2010 er kun et lite utvalg av sentral praksisrettet kunnskap som konkluderer med behovet for mer og ikke mindre spesialisering i utdanningene.. Heggen og Vindeggs innlegg mister sin kraft når sentrale utredninger ikke kommenteres.. I innspillet vises det til at tanken om en felles grunnutdanning som bygger ensidig på sosionomenes metodefag, ikke er original.. Det er helt riktig at enkelte sosionommiljøer tidligere har fremmet tilsvarende forslag.. Det synliggjøres ikke at tilsvarende forslag aldri er fremmet av sentrale fagmiljøer for barnevernpedagoger, vernepleiere og velferdsarbeidere, og at forslaget heller ikke har støtte i FO, der landets sosionomer er organisert.. Når Heggen og Vindegg som begge er knyttet til studier som bygger på sosionomenes metodefag, tar til orde for å sette strek over metodefagene i andre profesjonsutdanningene, uten å drøfte konsekvensene av dette, kan det fremstå som om de først og fremst fremmer profesjonsinteresser og er aktører i en profesjonskamp.. Tjenester som skal løse komplekse arbeidsoppgaver har behov for profesjonsutøvere med høy og spesialisert kunnskap på flere områder.. Løsningen på dagens og morgendagens kompetansebehov ligger ikke i nedleggelse av de profesjonene som i dag rekrutterer engasjerte studenter, og som utdanner profesjoner det er stor etterspørsel etter i fagfeltene.. Fagfeltene generelt og barnevernet som jeg selv representerer har behov for tverrfaglige miljøer.. Nedleggelser av profesjonene står som motsetning til tverrfagligheten og leder til et endimensjonalt profesjonshegemoni.. Det er bred enighet om behovet for både barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere.. Det er også bred enighet om at disse utdanningene må styrkes kraftig for å møte dagens og fremtidens utfordringer.. Men styrkningen skal bygge videre på det gode i dagens fire ulike profesjoner.. Kjetil Andreas Ostling, medlem av Barne- og likestillingsdepartementets barnevernpanel..

    Original link path: /debatt/utdanningsdebatt/article5718688.ece
    Open archive

  • Title: Er det ikke snart på tide å gå videre? | fontene.no
    Descriptive info: Er det ikke snart på tide å gå videre?.. Nå er det nok kritikk av FOs håndtering av utdanningssaken, skriver vernepleier Gry Olsen i dette innlegget.. Publisert 13.. 2011 kl 09:04 Oppdatert 13.. 2011 kl 09:04.. Nå tror jeg begeret mitt akkurat rant over.. Jeg legger fra meg nok en utgave av Fontene, nr.. 05/11 for å være presis.. Der har jeg lest ikke mindre enn tre-fire ulike innlegg som omhandler kritikk av FOs håndtering av utdanningssaken.. Jeg har mistet tallet på hvor mange lignende innlegg jeg har lest det siste året på nettet eller i papirutgaven.. Og lignende er de, for ikke å si helt like: de preges alle av en mot to.. Det er en profesjon som kjemper mot to andre, og beskyldningene flagrer.. Bakstreversk, følger ikke med i tiden, manglende anerkjennelse for den enes autonomi, manglende støtte, illojalitet mot kongressvedtak, ikke i tråd med samfunnsmandat og ikke minst beskyldninger om ikke å ha sterkt nok brukerfokus.. Jeg må bare si at dersom vi skal være de sterke, reflekterte, nyanserte, og forsvarlige helse- og sosialarbeidere vi er utdannet til å være, så undrer jeg meg sterkt over at ikke flere setter spørsmålstegn over den ensidige innfallsvinkel denne saken har fått.. Jeg undrer meg over at ikke  ...   så langt er emosjoner og synsing ut fra et fåtall sine uttalelser? Vi sitter med manglende utredninger, manglende breddeinnsikt, og ikke minst en skjevhet i fremstillingen av saken.. I dette har alle et ansvar, både representanter for alle profesjonene, FOs ledelse, Fontene og sikkert flere.. Ved å skrive dette setter jeg meg selv i glasshus, for her vil de som har deltatt i debatten så langt, si at dette er nok et sett med emosjoner og bebreidelser.. Det kan være riktig, frustrasjon er stor.. Men mitt ønske er å få belyst det jeg mener er ensidighet og manglende fakta om konsekvenser.. Uansett hvilken vei vi går og hvilke valg vi tar, får dette konsekvenser for FO.. Hva det vil innebære er det ingen som snakker om.. Vi må ha en presisering av hvilke utfordringer og spørsmål vi må ta stilling til.. Med utgangspunkt i de ulike ståstedene profesjonene har.. Jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å jobbe godt med to så viktige saker samtidig.. Alle fellesfaglige, profesjonsspesifikke og politiske vedtak FO allerede har som styringsverktøy gjør den jobben mulig.. Samtidig må det interne arbeidet med å videreutvikle profesjonsspesifikk politikk fortsette.. Eventuelle konsekvenser vil da kunne behandles på en ryddig og verdig måte.. Gry Olsen, vernepleier..

    Original link path: /debatt/utdanningsdebatt/article5604004.ece
    Open archive

  • Title: Ikke alle sosionomer tenker likt! | fontene.no
    Descriptive info: Ikke alle sosionomer tenker likt!.. Jeg er skuffet over mine sosionomkollegaer som ser det som sin viktigste oppgave å bekjempe barnevernpedagogene, skriver høgskolelektor Helga Johannesdottir i dette innlegget.. 04.. 2011 kl 09:28 Oppdatert 13.. 2011 kl 09:28.. En splittelse innad i en fagforening som FO er svært uheldig hvis en ønsker innflytelse.. Inger Jacobsen påpeker i et debattinnlegg på Fontenes nettsider hvor sørgelig det er at mens vi krangler innad, kan byråkrater og politikere slippe å ta hensyn til hva sosialarbeidere mener.. Ingen er tjent med at utdanningsdebatten fortsetter innad i FO, aller minst klientene i barnevernet.. Jeg er skuffet over mine sosionomkollegaer som ser det som sin viktigste oppgave å bekjempe barnevernpedagogene.. Det virker som det er det dette handler om.. Er det ikke mulig å se at samfunnet har endret seg siden 1980-tallet? Den gangen var det vi sosionomene som var den yrkesgruppen som var den dominerende profesjonsgruppen i barnevernet.. Den gangen så vi også ned på barnevernpedagogene og mente at de ikke var kvalifisert til å jobbe i barneverntjenesten.. De kunne få lov til å være hjemmekonsulenter, men helst skulle de holde seg på institusjonene og drive miljøterapi.. Hva har skjedd de siste 25-30 årene? Barnevernpedagogene endret innholdet i sin utdanning i takt med behov i samfunnet.. På 1990-tallet skjedde det store endringer i barneverntjenesten.. Vi fikk flere stillinger i kommunene og kravene til faglige arbeidet ble skjerpet.. Barnevernpedagogutdanningene endret sin utdanning for å møte disse kravene.. Barnevernet er blitt et viktig forskningsfelt som mange yrkesgrupper interesserer seg for.. Sosionomene utgjør i dag 33 % av de ansatte i barnevernet, mens barnevernpedagogene er 46 % ifølge Statiske Sentralbyrå.. Antall sosionomer i barnevernet har gått merkbart ned.. Etter min mening  ...   gjøre et kvalitativt godt arbeid og dermed øke barnevernets legitimitet.. Til slutt vil jeg minne om hva som skjer i andre utdanninger, mens vi bare er opptatt av vår egen navle.. Lærerutdanningene og førskolelærerutdanningene er ut fra Kunnskapsdepartementets finanskategorier oppjustert til kategori D.. Barnevernpedagog- og sosionomutdanningen er fortsatt i kategori F (laveste trinn!).. Lærerutdanningene er 4 år og det forhandles i disse tider om veiledning det første året både for nyutdannede lærere og førskolelærere.. Det betyr mindre arbeidsbyrde for både den nyutdannede og den erfarne som skal veilede.. Dette er en avtale mellom arbeidsgivere (KS) og fagforeningene.. Begrunnelsen er å hindre at de ferske lærerne forlater yrket.. Jeg har selv jobbet i barneskolen og vet at det er krevende.. Derfor synes jeg det er bra at lærere får god utdanning og god oppfølging.. Etter min mening er det å jobbe i barnevernet verdens viktigste og vanskeligste yrke.. Det henger ikke på greip at vi som sosialarbeidere godtar at både sosionomer og barnevernspedagoger som har verdens mest krevende yrke får samfunnets korteste og minst påkostede utdanning.. At nyutdannede barnevernsarbeidere heller ikke har krav på oppfølging eller veiledning er også oppsiktsvekkende.. En billig utdanning betyr at mye av undervisningen foregår i store auditorium.. Hvem tror at våre studenter kan lære seg å håndtere kompliserte barnevernssaker på den måten?.. Barnevernsklientene klager ofte over skiftende saksbehandlere.. Det er stor gjennomtrekk i barnevernet.. Mange nyutdannete klager over alt for stor saksmengde og forlater feltet.. Sosionomer og barnevernspedagoger må stå sammen for å sikre at utsatte barn og unge som er sårbare brukergrupper, får den hjelpen som de har krav på.. Da nytter det ikke å krangle innbyrdes og være usynlige der vi trengs.. Helga Johannesdottir, sosionom og høgskolelektor..

    Original link path: /debatt/utdanningsdebatt/article5565690.ece
    Open archive

  • Title: Hva er galt med å arbeide i tråd med samfunnsoppdraget? | fontene.no
    Descriptive info: Hva er galt med å arbeide i tråd med samfunnsoppdraget?.. Den utdanningspolitiske debatten må handle mer om barnevernets samfunnsmandat og mindre om den virkeligheten som er blitt skapt gjennom faglige interesser og tilgjengelige ressurser, skriver studieleder Inger Jacobsen i dette innlegget.. Publisert 21.. 2011 kl 14:55 Oppdatert 21.. 2011 kl 14:57.. Jeg håper overskriften gjorde deg nysgjerrig! Jeg skal ikke holde deg på pinebenken.. Dette innlegget handler nok en gang om barnevernpedagogutdanningen og kampen for anerkjennelse.. Og trist nok, så er kampen for anerkjennelse vanskeligst i egne rekker – innad i FO.. På utsiden står politikere og byråkrater, eller skal jeg si at de står på sidelinja, og betrakter den interne striden.. Kanskje har de bestemt seg for å la oss krangle, kanskje har de bestemt seg for endringer i utdanningspolitikken eller venter de på at vi skal bestemme oss? Med vi mener jeg alle oss som forvalter det profesjonelle sosialfaglige området, i utdanning, i forskning og i praksisfeltet.. I fortsettelsen av dette innlegget vil fokuset være på bachelorutdanningene i sosialfaglig arbeid – barnevernpedagog- og sosionomutdanningen.. Mens vi venter på stortingsmeldingen om velferdsutdanningene, pågår det mange diskusjoner og meningsbrytninger.. Utgangspunktet for noen av oss er det gitte samfunnsoppdraget, mens utgangspunktet for andre er den virkeligheten som er blitt  ...   yrkesutøvelse.. Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge er det største emnet i bachelorutdanningen med et omfang på 75 studiepoeng.. Barnevernpedagogutdanningen var i utgangspunktet rettet mot omsorg, oppdragelse og behandling i institusjoner.. Samfunnsendringer har ført til endrede arbeidsoppgaver for barnevernpedagogene.. Utdanningenes innhold har også endret seg i tråd med denne utviklingen.. Hvor er vi i dag? Gjeldende rammeplan (2005) uttrykker: Barnevernpedagogenes arbeid dreier seg om å tilrettelegge for optimale oppvekstvilkår gjennom omsorg og oppdragelse i vid betydning, og behandling i spesielle sammenhenger.. Målgruppen er utsatte barn og unge samt deres foresatte, og konteksten for yrkesutøvelsen kan være barnehjem, ungdomsklubb, barneverntjenesten, hjemmet, barnevernsinstitusjonen, skolen, fosterhjemmet, barnepsykiatriske institusjoner, behandlingskollektiver.. Barnevernpedagoger arbeider med utviklingsbetingelser hos vanskeligstilte barn og unge.. Kompetent yrkesutøvelse skal blant annet sikres gjennom kvalitet i grunnutdanning, og kvalitetskravene kan leses i NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet.. Nå er det opp til myndighetene å ta skrittet for å sikre gode utdanningsløp for kvalifisering til arbeid med utsatte barn og unge.. Vi har en stolt tradisjon i Norge med verdens første barneombud, egen barnevernlovgivning og egen profesjonsutdanning rettet mot utsatte barn og unge.. Alle andre aktører i denne debatten anmodes om å reflektere over den manglende anerkjennelsen som kommer til uttrykk i den interne utdanningsdebatten.. Inger Jacobsen, studieleder for barnevernpedagogutdanningen ved HIST..

    Original link path: /debatt/utdanningsdebatt/article5536294.ece
    Open archive

  • Title: Utdanningspolitikk med logisk brist | fontene.no
    Descriptive info: Utdanningspolitikk med logisk brist.. Den utdanningspolitiske debatten har logiske brister.. FO kan bare vinne fram ved å slå fast at dagens utdanninger ikke uteksaminerer gode nok yrkesutøvere, mener barnevernpedagog Beate Schei.. 2010 kl 14:58 Oppdatert 01.. 2010 kl 15:07.. Sosionomer, vernepleiere og barnevernpedagoger må holde tritt med ny kunnskap, forskning og endringer i fagfeltene.. Det er viktig for kvaliteten i tjenestene og for brukernes rettsikkerhet.. Men tjenestene og brukergruppene er i stadig endring.. Derfor er det en forutsetning at utdanningene er i kontinuerlig utvikling og sikrer at det uteksamineres yrkesutøvere med en god teoretisk og praktisk basiskompetanse.. Det er interessant å følge Fontenes dekning av debatten om utdanningene og utdanningenes lengde.. Meningsbrytningen får frem spenninger mellom utdanningsgruppene, men også innsikt i betydningen av gode og ulike utdanninger, som skal svare til kompetansebehov i et bredt spekter av tjenester.. Debatten går nå på tomgang, og en av debattantene i landsstyret sier at hun opplever å være mer forvirret enn før.. Det er lett å forstå.. For det ser ikke ut til at det trekkes linjer mellom ulike slutninger.. Debatten fremstår stykkevis  ...   forbedringsområder i utdanningene.. Her avdekkes både en logisk brist og et håpløst politisk prosjekt.. Økning av høgskolenes finansieringskategori er et spørsmål om økte midler over statsbudsjettet.. De rødgrønne politikerne på stortinget har fått i oppdrag å kutte minimum 4 prosent i statsbudsjettet for 2011, og det sier seg selv at det blir kamp om midlene.. I denne situasjonen kan ikke FO forvente å nå frem med krav om penger som ikke skal brukes til å løse alvorlige utfordringer.. Den eneste måten å vinne frem med økonomiske krav til høgskolene, er at FO slår fast at dagens utdanninger ikke uteksaminerer gode nok yrkesutøvere, at det rammer brukerne, og at et treffsikkert virkemiddel er å styrke innholdet i utdanningene.. Først når politikerne er overbevist om dette, kan FO lansere at dette vil koste penger og at finansieringskategorien må økes.. Alt taler for at innholdet i utdanningene bør utvikles.. Dersom utdanningene blir lengre, gis det økt rom for læringsprosesser og øker anseelsen i yrkesfeltene.. Debatten må ut av tomgangen og sikre at det skapes logisk sammenheng mellom mange gode innspill.. Beate Schei, barnevernpedagog..

    Original link path: /debatt/utdanningsdebatt/article5140622.ece
    Open archive


  • Archived pages: 697