www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Ikke bare helse | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Ikke bare helse.. Margareta G.. Hamrin (red.. ):.. Mot til forandring.. Forpliktende relasjoner og rusbehandling.. Stiftelsen Fossumkollektivet 2010.. Mia Paulsen, Fontene.. Profil.. E-post.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 18.. 01.. 2011 kl 14:51 Oppdatert 18.. 2011 kl 14:52.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. Foto: Fossumkollektivet.. De ønsket å bidra til et bedre samfunn, et mer kollektivt innrettet samfunn med mindre rusproblemer.. Fossumkollektivet i Spydeberg åpnet dørene høsten 1983 som del av en motkultur, blant annet inspirert fra Sverige.. Det fantes ikke håpløse ungdommer; derimot fantes det vanskelige situasjoner, og ungdommene måtte hjelpes ut av dem, om nødvendig med bruk  ...   intervjuer fra mange hold.. Blant annet leser vi et intervju med sosiallege Olaf Gjerløw Aasland, som nå arbeider i Legeforeningen.. Han mener kollektivene har altfor liten plass i dagens tenking og politikk på rusområdet.. Å lage en familielignende situasjon som fungerer som en komprimert oppvekstperiode, legger grunnlaget for å tilegne seg ferdigheter og sosial kompetanse som man ikke får på annen måte, mener han.. Unge rusavhengige kan ofte ha helseproblemer, men rusavhengigheten bør ikke gjøres til et helsespørsmål, etter hans mening.. Boka er rikt illustrert med bilder fra Fossumkollektivets historie, og hensikten er å gi leserne god innføring i behandlingsideologi, pedagogikk og resultater.. Mest lest nå..

    Original link path: /b_ker/article5456369.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Å kunne kultur | fontene.no
    Descriptive info: Å kunne kultur.. Cecilie Javo:.. Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer.. Universitetsforlaget 2010.. Publisert 12.. 11.. 2010 kl 14:39 Oppdatert 12.. 2010 kl 14:40.. Foto: Forlaget.. Forfatteren vil gjerne tilføre kulturkompetanse og kultursensitivitet til de som leser boka.. Hun mener det er nødvendige kvalifikasjoner for hjelpere som arbeider med mennesker fra andre kulturer enn majoritetskulturen.. Javo mener at et kritisk blikk på arbeidet er nødvendig.. Blant annet  ...   på at voksne med minoritetsbakgrunn deltar i slik arbeid, mener hun.. De ansvarlige bør også etter hennes mening trekke inn minoritetenes egne organisasjoner i større grad.. Boka gir bakgrunnskunnskp om kultur og etnisitet, om barneoppdragelse i ulike kulturer og om atferdsproblemer hos barn sett i et kulturelt perspektiv.. Cecilie Javo tar utgangspunkt i sitt eget doktorgradsarbeid om barneoppdragelse og atferdsproblemer hos barn i samisk og norsk befolkning..

    Original link path: /b_ker/article5380988.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Morsom og sårbar | fontene.no
    Descriptive info: Morsom og sårbar.. Rigmor Galtung:.. Fullt lys og stummende mørke.. Cappelen Damm 2010.. Publisert 02.. 2010 kl 10:37 Oppdatert 02.. 2010 kl 10:44.. Foto: forlaget.. Rigmor Galtungs Gro Harlem Brundtland var kostelig og morsom.. Men selv om Galtung gleder andre gjennom jobben som komiker, plages hun av depresjoner.. I denne boka forteller hun om det.. Ifølge reklamen for boka har Galtung en bipolar  ...   angsten ble utløst da foreldrene skulle skilles.. Galtung er uvanlig åpen om sine psykiske problemer.. Hun har vært sterkt plaget av depresjon, og hun har vært psykotisk.. I boka beskriver hun hvordan det har vært, og hva som har hjulpet.. Psykiater Tormod Huseby, som har vært hennes terapeut, skriver om å hjelpe mennesker med psykiske lidelser, og psykiater John Berg skriver om akuttpsykiatrien..

    Original link path: /b_ker/article5368609.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Møte med døden | fontene.no
    Descriptive info: Møte med døden.. Per Fugelli:.. Døden, skal vi danse?.. Publisert 13.. 09.. 2010 kl 15:17 Oppdatert 13.. 2010 kl 15:25.. Professor Per Fugelli ble syk da han var på reise i Kalahari-ørkenen for å studere forholdet til døden i andre kulturer.. Det viste seg at han var dødssyk.. Dermed ble han selv det sentrale omdreiningspunktet  ...   og skulle dø.. I sykerollen møter han mange som har lønn for å yte hjelp til dødssyke mennesker, men ikke alle møter situasjonen med visdom.. Pasientene er derimot etter forfatterens mening et raust folkeferd.. Forlaget skriver at boka dypest sett handler om hvordan både mennesket og samfunnet kan tjene på et ærligere samliv med døden..

    Original link path: /b_ker/article5308106.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Mange slags sykdom | fontene.no
    Descriptive info: Mange slags sykdom.. Eli Berg:.. Sammenhenger.. Om erfaring, sykdom og medisinsk praksis.. 10.. 2010 kl 12:43 Oppdatert 12.. 2010 kl 12:49.. Kropp og sjel henger sammen.. Det som skjer med dem, virker på hele mennesket.. Vår livshistorie og vår biologi er et integrert hele.. Psykiske påkjenninger kan gjøre oss syke.. Eli Berg beskriver mange pasienterfaringer fra sin egen legepraksis.. Mange av dem handler om å ikke bli hørt og sett.. Hvorfor er det noen pasienter som kommer igjen og igjen, med  ...   de er ikke friske.. Berg velger av og til utradisjonelle løsninger, som å snakke med pasienten sammen med psykolog.. En av pasientene blir et nytt menneske når hun får bearbeidet den sorgen hun bærer på.. Mange blir til og med kvitt plager som urinveisinfeksjon og høyt blodtrykk.. Forfatteren ønsker seg at fastlegene nærmer seg pasienten biologisk og biografisk.. Primærhelsetjenesten bør styrkes for å kunne gjøre dette bedre, mener hun.. Hun ønsker ikke at psykologene skal overta.. Det handler om legekunst, mener hun..

    Original link path: /b_ker/article5343662.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Fri oss fra angiveri | fontene.no
    Descriptive info: Fri oss fra angiveri.. I omsorgssentrene skal de ansatte fungere som foreldre.. Hvordan kan foreldre fungere som angivere for sine barn?.. Publisert 05.. 2009 kl 14:51 Oppdatert 09.. 2009 kl 15:43.. I valgkampen ble vi igjen vitne til at Arbeidepartiet aktivt gikk inn for å presentere seg som strenge i asylpolitikken.. Og i skrivende stund avsluttes en høringsrunde om å ytterligere innskrenke asylsøkeres menneskerettigheter mens de venter på avgjørelse om asyl.. Departementet vil at asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere skal videreformidle opplysninger om beboerne som hittil har vært omfattet av taushetsplikten.. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker at de ansatte på mottakene skal informere utlendingsmyndighetene om for eksempel hvilke(t) språk beboeren snakker, hvem han/hun omgås, om de er på samme alder og eventuelt fra samme land.. De ansatte skal også kunne henvende seg til utlendingsmyndigheten på eget initiativ med slike opplysninger.. Organisering av mottak og omsorgssentre varierer.. Noen har privat, andre kommunal driftsoperatør.. Kommunale driftsoperatører må følge forvaltningslovens bestemmelser, som også omfatter taushetsplikt.. I de private mottakene og sentrene gjelder ikke forvaltningsloven.. Der har de også taushetsplikt, men det er gjort noen unntak fra den.. Departementet ønsker å «harmonisere» regelverkene på minste felles multiplum.. Justisdepartementet applauderer forslaget.. Det legges med andre ord opp til  ...   eventuelle nye opplysninger.. Flere høringsinstanser mener forslagene er i strid med viktige menneskerettighetskonvensjoner.. Både FO og Barneombudet er blant de som er sterkt kritiske til forslaget, og særlig den delen som gjelder barna.. De påpeker blant annet at ansatte med en slik dobbeltrolle vil få problemer med tillitsforholdet til beboerne.. Det vil også gjøre det vanskelig å gi beboerne den hjelpen de skal ha.. Som FO skriver: «Det er ikke sosial- og helsefaglig personale sin oppgave å sørge for behandling av beboernes søknad.. » Nei, la utlendingsmyndigheten klare dette uten helse- og sosialarbeidernes hjelp.. Da George Orwell i 1948 skrev på boka 1984, fortonte historien seg som sterkt pessimistisk og utslag av en paranoid og overdreven fantasi: Et framtidssamfunn hvor myndighetene mer eller mindre tar patent på informasjon på vegne av sine innbyggere, og skruppelløst manipulerer den for egne formål.. Hvor dine bevegelser registreres mange ganger i døgnet, og borgernes rett til privatliv har mistet sin verdi og krenkes ustanselig.. I slike samfunn er angiveri en sentral verdi.. Orwell bruker sterke bilder.. Romanen hans er likevel en nyttig advarsel mot å gå på tvers av sentrale menneskerettighetsprinsipper.. Det fører lett til differensierte rettigheter – altså diskriminering hvor noen menneskers rettigheter har mer verdi enn andre..

    Original link path: /kommentar/article4625961.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Troen på tall | fontene.no
    Descriptive info: Troen på tall.. Fagfolk vet selvsagt at lek, vennskap og livskvalitet ikke kan tallfestes.. Og de hadde fortjent å ha overordnede i direktorater og departementer som forstod dette.. Solfrid Rød, Fontene.. Publisert 31.. 03.. 2009 kl 10:30 Oppdatert 09.. Siste nytt fra tall- og målefundamentalistene er karakterer til barnehagebarn, i første omgang som et prøveprosjekt i enkelte bydeler i Oslo.. Fordi karakterer jo er omstridt også i skolen og fordi det er en utbredt oppfatning at barn skal få lov til å være barn, kalles det ikke karakterer, men evaluering.. De ansatte i barnehagen skal vurdere hvert barn ut fra 48 spørsmål i fire kategorier: Motoriske, sosiale, matematiske og norskspråklige ferdigheter.. Vurderingen skal så oversendes til den skolen barna skal begynne på og omregnes til en tallvurdering.. Hvert barn får en total score og en score for hvert felt.. Barn som får 26 poeng eller mer anses å ha ”aldersadekvate ferdigheter”, mens de som scorer lavere enn 15 skal følges med mer bekymrede blikk.. Besettelsen av måling og rangering har for lengst trengt inn i helse- og omsorgssektoren.. Gjennom det nasjonale IPLOS (individuell pleie og omsorgsstatistikk)-registeret har alle som mottar slike tjenester fått bordskikken og intimhygienen sin rangert på en skala fra en til fem.. Hensikten med slik rangering og evaluering er å frambringe mer kunnskap om brukerne av tjenestene, for på sikt å kunne tilby bedre tjenester.. Med  ...   Dette strider mot forskriften til barnehageloven, som sier at det som hovedregel ikke skal sette mål på og vurdere enkeltbarn.. Trolig strider det også mot både ansattes og foreldres syn på hva barnehagen skal bidra med i barns liv.. Slike registre uttrykker en voldsom mistillit til fagfolk.. I stedet for å stole på faglige vurderinger av behov og potensial, skal observasjoner sirlig tallfestes, minutter nøye tilmåles.. Verken kartlegging av tjenestebehov eller observasjon av barns utvikling er noe nytt.. Mye av den kunnskapen som etterspørres finnes allerede, enten den brukes i daglige møter mellom ansatte og tjenestemottakere, eller den utveksles i gode samarbeidsrutiner mellom barnehage og skole.. Når den skal oversettes til scorer på en skala, blir den bare tallmessige uttrykk for normalitet og avvik.. I beste fall intetsigende informasjon.. I verste fall grunnlag for utforming av tjenester og plassering i et klasserom.. Bortenfor byråkratiet, i den kommunale hverdagen, der kapasiteten for lengst er sprengt, skal altså fagfolk med kompetanse på mennesker og relasjoner bruke arbeidstiden sin til å fylle ut skjemaer som underminerer den jobben de gjør hver dag.. De vet selvsagt at lek, vennskap og livskvalitet ikke kan tallfestes.. Når så ikke er tilfelle, kan vi bare håpe at de har ork til ordrenekt og opprør, at de kanskje allierer seg med foreldre, fagmiljøer og brukerorganisasjoner og roper et høyt og tydelig nei til et menneskesyn basert på tall..

    Original link path: /kommentar/article4233282.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Nav Club Social | fontene.no
    Descriptive info: Nav Club Social.. Snu Nav-trakten, og den blir en ropert.. Klagesangen får mangedoblet kraft.. Eirik Dahl Viggen, Fontene.. 2009 kl 10:28 Oppdatert 09.. Søknadstiden for dagpenger er firedoblet i de store byene – fra tre uker til opptil tre måneder.. Ramaskriket sprenger spaltene.. De som mister jobben under finanskrisen får beskjed om å søke stønad til livsopphold isteden, altså å «gå på sosialen» mens de venter.. Godt voksne menn og kvinner som har stått på norske fabrikkgulv siden 1970-tallet, bygd eneboliger på 80-tallet og dobbelgarasje til 4xWD og SUV-en på 90- og 00-tallet må gni seg i øynene: Kan det være sant? Skal jeg inn i køen sammen med rusavhengige, trygdemottakere, alenemødre? Her i det åpne Nav-landskapet av bjørkefinér og sildrende vannkjølere skal jeg, fagorganisert sosialdemokrat og samvittighetsfull forbruker, måtte menge meg med hele filleproletariatet? Pinlig.. Men se, der borte i sofagruppen sitter en akademiker og fyller ut attføringssøknad, og der borte i kaffebaren snakker en tidligere eiendomsmegler med sosialkuratoren.. Hele klassen samlet, med andre ord.. Rettere sagt: klassene samlet.. Nav, the great Unifier.. En forenende kraft.. Med sin «én dør inn»-metafor, har Nav konstruert en kjempetrakt.. Der det før var mange veier til de offentlige goder, er det fra nå én inngang, én kø.. Det er  ...   arbeidere og en laptop-armert middelklasse som nå er livredd for å rykke ned i folkedypet.. Mange med journalistvenner.. Slikt blir det spaltemeter av.. Siden Nav bare har én dør, fortsetter de malmfulle tonene å slå mellom veggene.. «Æ hate Nav», messet LO-leder i Trondheim Arne Byrkjeflot fra talerstolen under fjorårets Trondheimskonferanse.. Han har mange bak seg, men er det så konstruktivt? En klasseanalyse, som 68-ere som ham er så glade i, er kanskje bedre enn å si «Æ hate Nav».. For selv om Nav samler folket til én nasjon, én stemme, har samfunnet aldri blitt klasseløst.. En slik 1800-tallsutopi ville uansett være håpløst uegnet til å løse opp køen på Nav.. Men det finnes andre, velprøvde løsninger.. Hvor? Innen luftfarten.. I et velsmurt transportmarked får kunden kjøpt plastkort til å passere køen ved gate’n.. Flere medlemsfordeler gir flere medlemmer, selv i politiske og solidariske LO.. Hvorfor ikke utstede et Nav Gold Express-kort til egne medlemmer? Fabrikkarbeideren drar kort, trykker kode, og rykker rett fram til pengekassa.. Ikke-organiserte Nav-kunder, filleproletariat og sosialklienter, kunne få et Nav Club Social.. Med dette kortet rykker de ikke fram i kø, men får et oppvarmet lokale med designersofa, gratis kaffe og internett de kan tilbringe timene i.. Men slik er det jo allerede..

    Original link path: /kommentar/article4233271.ece?service=print
    Open archive

  • Title: De dynamiske somalierne | fontene.no
    Descriptive info: De dynamiske somalierne.. Hva er det som gjør at somaliere i USA regnes som dynamiske og arbeidssomme, mens de her har et helt annet omdømme? Er det noe ved dem – eller noe ved alle oss andre?.. 2009 kl 10:25 Oppdatert 09.. Jeg vokste opp i Kristiansand på 50-tallet.. Om utlendinger og min barndoms Kristiansand husker jeg to ting.. Det ene: enkle brakker i et industriområde.. Der bodde en liten gruppe ungarske flyktninger.. Det andre var de to svarte søstrene.. De kom plutselig en dag gående bortover gata, hånd i hånd, i pastellfarger og lange fletter.. I dag er om lag ti prosent av befolkningen i Norge innvandrere.. På noen skoler i Oslo Øst er det vanskelig å finne et hvitt ansikt blant elevene.. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at arbeidsledigheten blant innvandrere var 4.. 7 prosent mens ledigheten blant resten av befolkningen lå på 1.. 5 prosent.. Innbyggere fra afrikanske land hadde en ledighetsprosent på 10.. 6.. Etniske minoriteter sliter med å skaffe seg en plass i arbeidslivet i de fleste europeiske land.. Slik er det ikke i USA.. Ta  ...   Somalierne flyttet inn i sentrum, der kriminaliteten var høy og forfallet stort.. Snart kom det flere somaliere.. Det kom også folk fra andre afrikanske land.. I dag bor det ca.. 4000 nye innvandrere i den lille byen.. Nå er kriminaliteten i sentrum erstattet med småbarn i barnevogner og nye butikker og restauranter.. Inntekt pr.. innbygger har økt kraftig, og det har blitt sterk etterspørsel etter språkopplæring i byen.. Plutselig kommer det langt flere søknader til Universitetet der.. Lewistons blomstring begeistrer lokalpolitikerne.. Karen Jacobsen ved Tufts University sier til Newsweek: «Flyktninger og innvandrere som kommer til en by gir generelt en innsprøyting av energi.. Særlig somaliere.. De har et svært godt nettverk med sterke handelskontakter, og nye økonomiske aktiviteter som de tar med seg.. ».. Statistisk sentralbyrå forteller om økt velvilje til innvandrere her i landet.. Tre av fire mener innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.. Det er en god økning fra året før.. I Norge er det likevel slik at mange somaliere finner det svært vanskelig å skaffe seg jobb.. Som gruppe er de stigmatisert og plassert på bakerste benk..

    Original link path: /kommentar/article4233257.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Prisen for politiske signaler | fontene.no
    Descriptive info: Prisen for politiske signaler.. Fattiges organisasjoner har lykkes med å synliggjøre fattigdommen i Norge.. De får penger av staten for å gjøre det.. Burde det ikke da bli lettere å være fattig?.. Publisert 15.. 2008 kl 09:51 Oppdatert 09.. Fredag ettermiddag, mens mange inntok den siste utepilsen og fylte bæreposene på vei hjem fra jobben, feiret Velferdsalliansen sitt 10-årsjubileum med pulverkaffe og kjeks i et telt på Youngstorget.. Det var glissent.. i teltet og bursdagsarrangementet ”Fattigdomshøring 2008” skapte ikke de store overskriftene.. Likevel er det ingen tvil om at egenorganiseringen blant fattige i Norge har mye av æren for at vi nå erkjenner at det finnes fattigdom her i landet.. Løse nettverk av fattige og vanskeligstilte har røsket opp i våre forestillinger om at fattigdom bare finnes i fattige land.. De har gitt oss historiene om barn som ikke drar på leirskole og lar være å fortelle mor at de er invitert i bursdag, fordi de vet at hun ikke har penger til gave.. De har til og med kjempet seg inn på statsbudsjettet og etter hvert fått en anselig pott penger å drive organisasjons- og påvirkningsarbeid for.. I takt med.. synliggjøringen av fattigdom i et av verdens rikeste land skulle man jo tro at livet hadde blitt lettere for fattige.. Slik har det ikke gått.. Kanskje har det snarere  ...   står langt fra arbeidslivet, har betydelig større problemer enn manglende motivasjon og vil aldri kunne lykkes i de løpene som har arbeid som eneste suksessfaktor.. Det er de som betaler prisen for de politiske signalene om at arbeid skal lønne seg.. Som i asylpolitikken.. er de politiske signalene viktigere enn de menneskene det gjelder: For å signalisere at det lønner seg å jobbe, skal det virkelig straffe seg ikke å gjøre det.. Og utenforskap straffer seg ikke bare for de som er fattige i dag, men også for barna deres.. De vokser opp med økt risiko for opphopning av de samme levekårsproblemene som sine foreldre og går på en skole som reproduserer, heller enn å utjevne, sosiale forskjeller.. At arbeid er.. hovedveien ut av fattigdom kan ikke brukes til å gjøre livet enda mer marginalt for dem som står utenfor ut fra ideen om at folk sikkert skjerper seg hvis de bare blir fattige nok.. Fattigdomsbekjempelse krever helhetlig tenkning og tiltak på de fleste politikkområder.. Det krever også en erkjennelse av at folk skal kunne leve et anstendig liv selv om de står utenfor arbeidslivet.. Og for å minne oss alle om livet på marginen og utfordre bildet av fattigdom som konsekvens av latskap og udugelighet, trenger vi fattiges egne historier.. Vi trenger Velferdsalliansen også de neste ti åra.. Lykke til!..

    Original link path: /kommentar/article3786399.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Trusselen nedenfra | fontene.no
    Descriptive info: Trusselen nedenfra.. Fellesforbundet frykter kvinnepotten.. Hvorfor det?.. 2008 kl 09:48 Oppdatert 09.. Hvis vi ser bort fra helseforetakene, var 796 000 personer i fjor ansatt i offentlig sektor.. Rundt 70 prosent av dem kvinner.. La oss si at de fordeler seg jevnt på yrkesgruppene i offentlig sektor.. I en slik tenkt situasjon fyller alle yrkesgruppene Likelønnskommisjonens definisjon av kvinnedominerte yrker: at to tredjedeler av ansatte er kvinner.. Hvis vi nå.. deler den foreslåtte «kvinnepotten» (3 milliarder kroner) på ansatte i offentlig sektor, altså unntatt helseforetakene, tilsvarer det et lønnsløft på rundt 3 770 kroner per ansatt i offentlig sektor, eller litt mer enn et barns månedlige kontantstøtte.. Teller vi med arbeidsplasser i helsevesenet styrt etter foretaksmodellen, som omfatter blant annet landets sykepleiere, blir dette «kvinneløftet» langt mindre.. LOs største forbund, Fagforbundet, krever at kvinnepotten fordeles på alle kvinnedominerte arbeidsplasser i offentlig sektor.. Forbundet har ikke spesifisert om de regner med helseforetakene, men uansett blir det ikke store penger å snakke om.. Likevel har.. forslaget om offentlig kvinnepott satt sinnene i kok i Fellesforbundet, som organiserer 160 000 arbeidstakere hovedsakelig innen norsk industri.. De frykter at kvinnepotten skal bli lønnsdrivende og svekke konkurranseevnen til norske bedrifter.. Er dette reellt? Frykter Fellesforbundet virkelig at et «lønnsløft» på et par tusenlapper i offentlig sektor skal tvinge norsk industri i kne?.. I fjor tjente..  ...   spiller ut denne gangen.. Hva har skjedd med de norske industriarbeiderne?.. Istedenfor å øke.. lønna noe i offentlig sektor, har Fellesforbundet et alternativt forslag: Holdningsskapende arbeid.. Det skal få unge kvinner til å velge tradisjonelt mannsdominerte yrker, hvor lønna allerede er stabilt høy.. Fint for industriarbeiderne, forresten, som i så fall tjener nok.. Det får bli opp til enkeltindividet å velge seg et yrke hvor en tjener bra, mener forbundet.. Er du misfornøyd med det du tjener på sykehjemmet, er det jo bare å ta et fagbrev i sveising og bygge torpedobåter.. La jentene velge med lommeboka.. For Fellesforbundet betyr det i beste fall flere medlemmer.. Lærdommen for kvinnene er som følger: Vær frisk og sterk, gå inn i et mannsyrke.. For all del unngå å føde barn som gjør at du må ut i permisjon og jobbe deltid i nærheten av barnepassere (besteforeldre) og ikke kan ta skiftarbeid.. Forhandlingssystemet har.. ikke jevnet ut ulikheten mellom manne- og kvinnelønn.. I fjor var kvinners lønn 84 prosent av menns.. Det er ikke sikkert en lusen kvinnepott er veien å gå for å heve lønna i «kvinneyrkene».. Men å argumentere overfor resten av fagbevegelsen med at du må finne deg noe annet å gjøre hvis du er misfornøyd med lønna, er lite egnet til å heve noe som helst, annet enn øyenbryn..

    Original link path: /kommentar/article3786389.ece?service=print
    Open archive


  • Archived pages: 697