www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Utdanning for et moderne barnevern | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Utdanning for.. et moderne barnevern.. Cecilie Omre og Liv Schjelderup.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 06.. 12.. 2005 kl 12:53 Oppdatert 09.. 10.. 2009 kl 15:43.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. Referanser.. Førsteamanuensis Liv Schjelderup (liv.. schjelderup@uis.. no) og universitetslektor Cecilie Omre (Cecilie.. omre@uis.. no) arbeider begge ved Universitetet i Stavanger.. For opplysninger om referanser, kontakt redaksjonen eller forfatterne.. En rapport viste nylig at for nesten 1500 barn ble undersøkelsessakene liggende uferdig i årets 6 første måneder.. Nyheten fikk store medieoppslag.. For knapt et år siden formidlet NRK at kun 17,3% av befolkningen har et godt inntrykk av barnevernet.. En etterfølgende pressemelding fra Barne-, ungdoms og familiedirektoretet ga medienes negative omtale av enkeltsaker, skylden.. For å bedre situasjonen besluttet man å gi opplæring til ansatte i å snakke med journalister og være mer åpne om ting som ikke omfattes av taushetsplikten.. Utvilsomt vil større imøtekommenhet mot media være av det gode.. Men vi vil stiller spørsmål ved om befolkningens negative inntrykk bare kan lastes media.. Det er ikke gitt at barnevernets måter å arbeide på får allmenn aksept, om flere får innsyn.. Innsyn vil også rettes mot hvilket kunnskapsgrunnlag og arbeidsmetoder som anvendes når ressurser disponeres og vedtak fattes.. Og rimeligvis vil sosialarbeiderutdanningenes rolle og ansvar bli gjenstand for diskusjoner.. Det bør etter vårt syn også innenfor utdanningene selv startes en kritisk debatt om faglig ståsted med prioriteringer og valg av teoretiske retninger og pensum.. Både utdanning og yrkesfelt preges av ulike fronter knyttet til ideologier, fag og forskning som til dels står i skarp kontrast til hverandre.. Dette gjelder synet på brukere; barn, foreldre og sosialt nettverk og på valg av arbeidsmetoder.. Nyere kunnskap og arbeidsmåter står til dels i skarp kontrast og konkurranse til eldre kunnskap.. Her er noen områder og utfordringer som sosialarbeiderutdanningene står overfor:.. FOR DET FØRSTE: Det skjer demokratiseringsprosesser skjer i samfunnet og i offentlig sektor.. Innen forvaltningen snakker en om beslutningsprosesser som demokratiske i betydning av tilgjengelighet og åpenhet, eller som udemokratiske i betydningen lite tilgjengelighet og lukket.. Nordisk forskning peker på at dagens barnevern befinner seg betydelig akterutseilt.. (Egelund og Hestebæk 2003, Järvinen 2002, og Horverak, Omre og Schjelderup 2002).. Et samfunn som refererer seg til demokratiske verdier og prinsipper, skal inkludere sine borgere i beslutningsprosesser som gjelder borgerne selv.. Skal barnevernet oppnå større grad av legitimitet, må de som i størst grad berøres, nemlig barn, unge og deres familier, inkluderes i beslutninger på en måte som gjør at de selv erfarer at de deltar som medspillere og partnere i de avgjørelser som treffes.. I utdanningene må demokrati-forståelse være et overbyggende element og forankres i all faglig forståelse og i grunnprinsippene i sosialt arbeid, slik at de ferdig utdannede sosialarbeiderne kan møte sine brukere med en demokratisk holdning og med respekt.. Vår erfaring er at det i sosialt arbeid er nærliggende å opplære studentene til en paternalistisk sosialarbeider-rolle.. Et eksempel er forståelsen av profesjonens kompetanse og ekspertrolle.. Å være en dyktig profesjonell sosialarbeider er å være faglig oppdatert og gjerne den ”beste” innen sitt felt.. Men selv den best skolerte, utdannede eller faglige oppdaterte, kan aldri ha nok med egen kunnskap.. En må se verdien og nødvendigheten av brukeres kunnskaper og kompetanse.. Alle som underviser i utdanningene vil hevde at dette er elementært.. Men hvorfor lykkes vi ikke i å lære studentene  ...   det er vanskelig å ha store deler av hennes litteratur på pensum, samtidig som man underviser i den nyere kunnskapsforståelsen.. Videre har sosialt arbeid en sterk tradisjon på viktigheten av faglig skjønn.. Faglig og moralsk dømmekraft, refleksjon over egne følelser og egen livserfaring er sentralt i utviklingen av den profesjonelle sosialarbeider.. Også i helt ny faglitteratur fremholdes at nettopp ett av særtrekkene ved barneverntjenesten som arbeidsområde, er hvordan barnevernsarbeidernes personlige egenskaper, verdier og erfaringer påvirker yrkesutøvelsen (Nordstoga 2004).. Er dette en tradisjon som bør føres videre, eller er den en hindring for inkludering av brukeres livskunnskap og livserfaringer? Vår mening er at man i et moderne barnevern bør legge mindre vekt på sosialarbeideres egne følelser og dømmekraft som en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget.. DETTE UTFORDRER UTDANNINGENE til å gi studentene grunnlag for å forankre sine beslutninger i dokumenterbar kunnskap.. Hvis en ikke kan finne et sikkert kunnskapsgrunnlag, må en sikre at beslutningsprosessen følger bestemte prosedyrer.. Disse prosedyrene må være av en slik art at alle syn kommer like godt fram.. (Eriksen 2001).. Som en konsekvens må man starte en debatt om den sentrale rollen etikk har fått i sosialt arbeid, så lenge de etiske vurderingene gjøres i så stor grad ut fra den enkeltes personlige (private) verdiforankrede konstruksjon av virkeligheten.. Videre stilles det nå krav til et evidensbasert barnevern, det vil si et barnevern som kan dokumentere at de tiltak de velger å sette inn, faktisk gir de ønskede resultater for barn.. I langt større grad enn tidligere, blir det fra sentralpolitisk hold stilt som krav at de ressurser som investeres skal bidra til et mer effektivt og legitimt barnevern.. For å finne frem til de beste arbeidsmåtene for et best mulige barnevern, må barnevernet dokumentere, systematisere og synliggjøre sine resultater.. Dette har det vært og er det mye motstand mot.. Slik er det en utfordring både for felt og utdanning.. For utdanningene betyr dette at relevansen av nyere forskning må gjøres mer synlig for studentene.. En må systematisk dokumentere den kunnskap en formidler i forelesninger og undervisning.. Presisjonsnivået i referanser må heves både på lærer-siden og i studentarbeider.. Og for de studenter som velger å orientere seg i nyere forskning gjennom nasjonale og internasjonale tidsskrift og journaler, bør dette premieres i karaktersetting.. VI SER DESSUTEN at nyere metoder som bygger broer fra idealer til utøvelse av brukerinkludering i barnevernet.. At denne typen nye arbeidsmåter skal implementeres i barnevernet, er understreket i politiske dokumenter som prioriterte satsingsområder (Horverak, Omre amp; Schjelderup 2002).. Metodene representerer alternative arbeidsmåter og en myndiggjørende praksis.. De er utviklet og presentert gjennom nasjonale prosjekter, og betydelige økonomiske midler er satt inn i opplæringsprogram for barnevernsansatte (Schjelderup, Omre amp; Marthinsen 2005).. Etterspørselen etter kursene har vært stor, men har ikke resultert i at metodene er blitt aktivt integrert som et tilbud til brukerne.. Hvordan dette henger sammen bør ikke bare interessere forskere, men også politikere, samfunnsborgere og utdanningsinstitusjonene.. Det kan ikke være opp til den enkelte barnevernsarbeider om nye arbeidsmetoder skal tas i bruk.. Nye metoder skal være en del av et moderne barnevern.. Men også disse må selvsagt tåle å bli gjenstand for kritiske blikk.. Om nye metoder som fremmer demokratiseringsprinsipper, brukermedvirkning og ressursorientering, skal kunne evalueres, må de utprøves i praksis.. Dette er i brukernes interesser og vil gi en unik anledning til nettopp samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet.. Mest lest nå..

    Original link path: /kommentar/article1857336.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Ungdommens råskap – og lærernes hjelpeløshet | fontene.no
    Descriptive info: Ungdommens råskap – og lærernes hjelpeløshet.. Kjetil Ostling, 2.. nestleder i FO.. Publisert 29.. 11.. 2005 kl 16:51 Oppdatert 09.. Det er siste skoledag for ungdomsskoleeleven Kristin som med gråtkvalt stemme henvender seg på lærerkontoret for å få snakke med sosiallærer Berit.. De finner seg et klasserom hvor de kan være i fred og setter seg ned ved en pult.. Kristin forteller at hun ikke orker å være med på skoleavslutningen senere på dagen som et resultat av at hun opplever mobbing og trusler fra andre elever.. Så oppstår følgende ordveksling:.. Berit: Hvorfor blir du mobbet?.. Kristin: Jeg har tykke lår og stor mage, ting som det.. Berit: Når jeg var yngre hadde jeg komplekser fordi jeg var tynn som en spekefjøl.. Kristin: Ja, men hvorfor skal jeg bli mobbet for hvordan jeg ser ut?.. Berit: Nei, men nå har vel du oppdaget at du har blitt ganske fin?.. Kristin: Hvorfor skal jeg si det om meg selv når alle andre sier det motsatte? Jeg gidder ikke å gi karakterer på meg selv.. Berit: Nei, men man må glede seg over de framskrittene som er.. Nå får du bort det valpefettet, så kommer du til å bli finere og finere når jeg kjørte til skolen i dag morges, sang jeg av full hals ”always look at the bright side of life”.. Det burde du også forsøke.. Forsøk å se på det positive i livet.. Klarer du å gjøre det?..  ...   skrev Drammens Tidene om at lærerne føler avmakt fordi de ikke har kompetanse til å takle disse elevene.. Det er lett å forstå lærernes frustrasjon.. Rammeplanen for 4-årig allmennlærerutdanning er ikke innrettet på å gi lærere sosialfaglig kompetanse og redskaper for å tilrettelegge et godt læringsmiljø for elever med psykiske lidelser, samspillsvansker og atferdsproblemer.. Utdannings- og forskningsdepartementets St.. meld.. nr.. 30 viser til at 15 % av den samlede elevmassen har moderate og 3 % har alvorlige atferdsvansker.. Videre påpeker meldingen at dagens skole i for liten grad klarer å leve opp til målet om at alle elever skal ha inkluderende og tilpasset opplæring.. Det er lite virkningsfullt å gjøre mer av det som ikke fungerer.. Det er derfor en stor skuffelse at Departementets fortsatt har et ensidige fokus på å styrke den spesialpedagogiske kompetansen i skolen, som løsningen for elever med behov for sosialfaglige bistand.. SUKSESSHISTORIENE fra barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleieres supplement til den pedagogiske kompetansen i skolen er mange, men disse er tydeligvis ikke nådd fram til departementet.. FO jobber derfor med strategier for å synliggjøre behovet for våre medlemmers kompetanse i skolen og med å sikre at FO medlemmer ansatt i skolen skal få ordnede arbeidsforhold og avlønnes i tråd med sin kompetanse.. FO vil utfordre vår nye kunnskapsminister Øystein Djupedal til å erkjenne at sosialfaglig kompetanse i skolen er medisinen mot hjelpeløshet, og veien til målet om en skole som også kan romme ungdommens råskap..

    Original link path: /kommentar/article1847881.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Både jobbe og fly | fontene.no
    Descriptive info: Både jobbe og fly.. Seks timers arbeidsdag gjør arbeidet billigere og mer effektivt.. Det gjør arbeidstakerne lykkeligere og mer likestilte.. Finnes det bedrifter i Norge med mot og vilje til å teste denne påstanden?.. Mia Paulsen.. Publisert 08.. 2005 kl 15:21 Oppdatert 09.. Kampen om arbeidsdagens lengde var særlig sentral for fagbevegelsen i de tidlige åra.. Og den er langt fra død.. Men fra vårt utsiktspunkt i 2005 kan vi konstatere at kampen har hatt små resultater siden tida rundt siste verdenskrig.. Åttetimersdagen har stått på stedet hvil i lange tider.. Men for sytti år siden var faktisk håpet og optimismen stor.. Mange mente at arbeidsdagene med lovmessighet måtte bli kortere og kortere etter hvert som maskinene overtok mer av arbeidet, og det resterende arbeidet måtte deles på flere.. De regnet med at arbeidsdagen til slutt ville ligge på et par timer.. I USA hadde arbeiderne fått arbeidsdagen ned til åtte timer og arbeidsuka til fem dager.. Og i 1930 fikk arbeiderne ved Kellogg-fabrikken i tettstedet Battle Creek i USA seks timers arbeidsdag.. Kostnadene ved reduksjonen ble delt mellom arbeidere og arbeidsgiver.. En slik drastisk omlegging kunne gjennomføres fordi lederne ved Kellogg-fabrikken var visjonære.. I tillegg var det et godt klima mellom de ansatte og ledelsen.. EKSPERIMENTET MED SEKS-TIMERSDAGEN.. på Kellogg-fabrikken i Battle Creek er beskrevet i boka Seks-timersdagen på Kellogg’s, som nylig er kommet ut på norsk.. Det ble satt i gang av direktøren, en engelskmann ved navn Lewis J.. Brown, i samarbeid med eieren, W.. K.. Kellogg.. Begge var interessert i ”frigjøringskapitalismen” og hadde store visjoner når det gjaldt organisering av produksjonen.. Brown hadde lært mye av sin landsmann, Lord William Hesketh Leverhulme, som hadde tjent seg rik på Sunlight-såpe.. Leverhulme argumenterte at kortere arbeidsdager ville føre til økt produktivitet og gi bedre fordeling av arbeidet.. Han mente  ...   far mer aktivt med i barneoppdragelsen.. Alle fikk de mer tid til familie og venner.. SEKSTIMERSDAGEN BLE LANSERT.. i et USA med stor arbeidsledighet, og den fikk støtte i alle leire.. Både president Hoover og president Roosevelt støttet tiltaket som et viktig bidrag til mer rettferdig deling av arbeid.. Da Kellogg-fabrikken gikk over fra tre til fire skift, måtte de jo ansatte en mengde nye arbeidere.. Også næringslivet så positivt på sekstimerdagen.. Tidsskriftet Factory skrev: ”Vi spår at den nye politikken til Kellogg Company vil gjøre mer for å stimulere ledere til handling og bidra mye mer til å løse arbeidsløshetsproblemet enn alle de midlertidige løsningene som nå faktisk blir prøvd.. ”.. En evaluering på Kellogg’s i 1935 viste at sekstimersdagen lønte seg økonomisk for bedriften.. Sterk reduksjon i faste utgifter og halvering av arbeidsulykker var blant funnene.. Hver ansatt produserte mer, og forsikringspremiene ble lavere på grunn av lavere risiko for ulykker.. Likevel sank entusiasmen i omverdenen.. Føderale myndigheter endret fokus til ”jobbskaping”.. Sekstimersdagen fikk ikke fotfeste utenfor Kellogg’s.. Kellogg’s praktiserte sekstimerdagen helt fram til 1985.. Men gradvis ble forsøket uthult og arbeiderne splittet.. Sekstimers-avdelingene sakket akterut lønnsmessig, og oppslutningen dalte.. I Norge ble det voksende interesse for sekstimersdagen i forbindelse med at kvinnebevegelsen ble radikalisert på 70-tallet.. På tross av at kravet har vært reist av kvinnebevegelse og kvinnerike fagforbund, blant annet FO, i mange år, har det likevel vært vanskelig å komme videre.. Et forsøk på 1990-tallet med sekstimersdag innenfor omsorgsfeltet i Oslo kommune ble delvis amputert og etter hvert avsluttet.. Nå er kanskje øyeblikket kommet.. Både LO og regjeringen har gitt signaler om at det nå må gjøres nye framstøt.. Vil vi endelig gå et skritt framover i århundrenes kamp for lavere daglig arbeidstid?.. Referanse:.. Benjamin Kline Hunnicutt:.. 6-timersdagen på Kellogg’s.. For 6-timersdagen 2005 (adresse: boka@6-timersdag.. net)..

    Original link path: /kommentar/article1816510.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Effektivisering koster | fontene.no
    Descriptive info: Effektivisering koster.. NAV – ny arbeids- og velferdsforvaltning – er en stor og spennende satsing.. Spørsmålet er om satsingen er stor nok.. Eller vil smålåtne bevilgninger gjøre det umulig å oppnå målene?.. Publisert 18.. 2005 kl 14:17 Oppdatert 09.. Eller vil smålåtne bevilgninger gjøre det umulig å oppnå målene? Hovedmålene for regjeringens arbeid med å samordne tjenestene i Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er:.. – Flere i arbeid og aktiv virksomhet og dermed færre på trygd og sosialhjelp.. – En brukerrettet velferdsforvaltning.. – En effektiv velferdsforvaltning.. Dette er ambisiøse mål.. Noe av utgangspunktet for å sette i gang prosjektet var at en del brukere opplevde å bli henvist fram og tilbake mellom de ulike forvaltningsenhetene uten å oppnå sine mål.. De ble kasteballer, og dette førte til at de ble for lenge i systemet i stedet for å få den hjelpen og oppfølgingen de trengte for å bli selvstendige.. For noen er det mange ting som skal på plass før de kan ta del i det vanlige arbeidslivet.. De må kanskje ha hjelp fra alle de tre etatene, og i teorien skal de slippe kasteball-opplevelsen når velferdsforvaltningen er omorganisert.. I stedet for at de må koordinere hjelpen selv, skal NAV-kontoret bistå dem på en samordnet måte.. Evaluering foretatt av Telemarksforskning viser at dette ikke er helt enkelt.. I Andre underveisevaluering skriver de:.. ”Det er tydelig at forsøkene i den første fasen hadde store ambisjoner i forhold til å overta mye av koordineringsbehovet for brukeren.. Tidligere hadde brukerne selv et ansvar for å koordinere sitt behov for tjenester i de tre etatene, men det var implisitt i både metodetenkning og organisatorisk utforming at de tre etatene skulle overta mye av koordineringsansvaret.. Dette var naturlig siden kritikken mot de tre etatene langt på vei hadde grunnlag nettopp i at brukeren ikke klarte å koordinere sitt tjenestebehov, og at tilbudet derfor ble lite brukervennlig og  ...   Forskerne setter dette i sammenheng med flere mulige årsaker, blant annet med om det er mulig å forene målet om å aktivisere flere passive stønadsmottakere med målet om en brukervennlig forvaltning.. Men det kan også stilles spørsmål ved om samordningen har ført til at brukerne slipper å koordinere sine egne tjenestebehov.. Uansett årsak er det påfallende at brukerne opplever relativt liten forbedring, og i noen tilfeller faktisk er mindre fornøyde enn før.. Forskerne skriver at velferdsforvaltningene etter hvert har måttet redusere ambisjonsnivået når det gjelder å ta på seg ansvar for å koordinere informasjon og tjenester.. ”Kort sagt kan vi si at man i forsøkene innser at å overta ansvaret for brukernes koordineringsbehov, vil medføre et stort merarbeid som man har vanskelig for å finne ressurser til.. DET ER IKKE TIL Å UNDRES over at det medfører merarbeid og dermed merkostnader, i alle fall i første fase, å gi brukeren et bedre koordinert tilbud.. Men det er oppsiktsvekkende at det som skulle være kjernen i en forbedret tjeneste for brukerne kan se ut til å måtte nedprioriteres på grunn av for dårlige ressurser.. Hva blir da igjen av reformen?.. Forskerne stiller spørsmål om hvem det er som skal bære kostnadene ved å koordinere brukerens tjenestebehov.. Skal det likevel fortsatt være brukeren, slik som før reformen? Eller er det saksbehandleren?.. Det er nødvendig at disse kostnadene legges inn i prosjektet slik at det blir rom for den nødvendige koordineringen.. Skal satsingen komme i nærheten av å holde det den lover, og færre oppleve seg som kasteballer, er dette en kostnad som ligger på det offentlige.. Ikke på brukeren, heller ikke på den enkelte saksbehandler.. Kilder:.. Geir Møller, Solveig Flermoen og Nils Asle Bergsgard:.. Evaluering av samordningsforsøkene mellom aetat, sosialtjenesten og trygdeetaten.. Andre underveisevaluering.. Telemarksforskning 2004.. Geir Møller:.. Første delrapport om brukernes erfaringer med økt samarbeid mellom aetat, sosialtjenesten og trygdeetaten.. Telemarksforskning 2005..

    Original link path: /kommentar/article1787407.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Effektivisering koster | fontene.no
    Descriptive info: Publisert 26.. 09.. 2005 kl 15:33 Oppdatert 09.. Hovedmålene for Bondevik-regjeringens arbeid med å samordne tjenestene i Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten er:.. – Flere i arbeid og aktiv virksomhet og dermed færre på trygd og sosialhjelp – En brukerrettet velferdsforvaltning.. EVALUERING foretatt av Telemarksforskning viser at dette ikke er helt enkelt.. ”.. I  ...   på å formidle informasjon mellom de tre etatene.. EN BRUKERUNDERSØKELSE i forbindelse med samordningsforsøkene viser at det er lite forskjell på brukernes tilfredshet før og etter SATS-prosjektet.. Det er ikke til å undres over at det medfører merarbeid og dermed merkostnader, i alle fall i første fase, å gi brukeren et bedre koordinert tilbud..

    Original link path: /kommentar/article1757796.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Bedre føre var enn etter snar | fontene.no
    Descriptive info: Bedre føre var enn etter snar.. Alle vet at forebyggende arbeid både er god sosialpolitikk og god samfunnsøkonomisk politikk.. Ungdomsklubber, kulturaktiviteter, idretts- og fritidstilbud kan skape positive miljøer og hindre at ungdom faller utenfor.. Likevel satses det lite på dette viktige området.. 2005 kl 13:31 Oppdatert 06.. 2009 kl 13:34.. Norske myndigheter har en plikt til å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår og forebygge sosiale problemer.. Barnekonvensjonen av 1991 er nedfelt i norsk lov og gjør dette ansvaret klart, det samme gjør barnevernloven og sosialtjenesteloven.. Likevel er det flere forhold for barn- og unge i Norge som tydelig viser at samfunnets innsats ikke strekker til.. I 2002.. var det 34 362 barn- og unge som fikk hjelp av barnevernet i Norge.. Dette tallet økte til 36 000 fram til 2003, og foreløpige tall fra SSB viser en fortsatt økning i 2004.. I tillegg til dem barnevernet hjelper er det mange barn som av ulike årsaker ikke fanges opp og som lider under den politikken som føres.. Så mye som 26 000 barn lever i dag under fattigdomsgrensa.. 25 000 barn blir slått eller har vært vitne til vold i hjemmet, og over 90 000 barn har psykisk syke foreldre.. Det er meningsløst.. at så mange barn og unge skal lide i et  ...   for barn med særlig behov for støtte og behandling.. Det er derfor ikke tilfeldig at Danmark fikk skryt, mens Norge tidligere i år ble sterkt kritisert av FNs Barnerettskomité som var bekymret over at barn med funksjonshemninger har begrenset deltagelse i kultur- og fritidsaktiviteter.. Noen gode forebyggende tiltak er heldigvis allerede initiert.. Barne- og familiedepartementet puster nå liv i Foreldreveiledningsprogrammet.. Dette har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge.. Programmet ble iverksatt for å forebygge psykososiale vansker og redusere samspillsvansker mellom foreldre og barn.. En vesentlig del av programmet innebærer tilrettelegging av møteplasser der foreldre kan ta opp spørsmål og utveksle erfaringer når det gjelder oppdragelse av egne barn.. Justis og politidepartementet presenterte nettopp sin handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.. I tillegg til 21 konkrete tiltak påpekes det i planen at bærekraftig forebygging krever samarbeidsevne og –vilje, i tillegg til strukturer som tillater og legger til rette for felles innsats mellom ulike fagfolk og etater.. Inntil en ny lov.. om forebygging er på plass, vil FO slåss for at eksisterende klubber og fritidstilbud for barn- og unge får bestå og at nye tiltak utvikles.. Forebygging kan være kostbart å finansiere i dag, men er den beste investeringen i framtiden.. Det er jo mye bedre å være føre var enn etter snar..

    Original link path: /kommentar/article1728541.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Frihet til å handle | fontene.no
    Descriptive info: Frihet til å handle.. Her om dagen måtte jeg ringe Telenor på grunn av et teknisk problem hjemme.. På forhånd forventet jeg at dette var noe som ville ta tid.. I stedet kom jeg overraskende hurtig i kontakt med en telefonautomat som ba meg gjøre en rekke valg.. Elisabeth Strøm.. Publisert 31.. 08.. 2005 kl 13:19 Oppdatert 09.. Jeg skulle ikke trykke alternative taster på telefonen, men bare svare ”ja” eller ”nei”.. Når man har et teknisk problem som man nesten ikke klarer å formulere med ord, blir man usikker.. Ikke fikk jeg problemet til å passe med de valgene jeg fikk heller.. Jeg begynte å klø meg i hodet.. ”Du svarer ikke.. Svar ja eller nei”, kommanderte den mekaniske stemmen.. Jeg fikk stotret fram et ”ja” og følte det som om jeg hoppet på en karusell i fart.. Stemmen sa ”Okey”.. Det var aldeles ikke okey.. Jeg er ikke blind.. Heller ikke bevegelseshemmet.. Jeg lider ikke av nevneverdige fobier eller har problemer med å orientere meg i det norske samfunnet.. Jeg har høyere utdanning.. Om jeg ikke er den første til å hive meg over tekniske finesser, inngår både internett og mobiltelefon som livsnødvendige arbeidsverktøy.. Jeg bestiller flybillettene på nettet, betaler regningene mine og leverer selvangivelsen der.. Jeg bruker nettet til å holde kontakten med venner og familie.. Når jeg er i utlandet holder jeg meg oppdatert på nyheter via mobiltelefonen.. Jeg er med andre ord i ferd med å bli et protesemenneske, som filosof Tore Frost kaller det.. Så lenge de teknologiske hjelpemidlene fungerer er jeg i stand til å leve et ”normalt”  ...   Narvesen.. Jeg kan betale regningene mine eller ta ut penger i minibanken når det skulle passe meg, uavhengig av åpningstider.. Med andre ord, jeg er en uavhengig forbruker som fritt kan shoppe tjenester når og hvor jeg vil – og samtidig tjene penger på det.. Men hva er så prisen.. for denne frihetsrusen? Norge er blant de land i verden med størst andel av befolkningen tilknyttet internett.. Det samme gjelder omfanget av mobiltelefoner.. Likevel vet vi at den økte friheten for noen er økt frustrasjon for andre som ikke har eller av ulike årsaker ikke klarer å betjene utstyret som trengs.. Vi er mange som i møtet med en automat kunne ha trengt en personlig assistent! Det er også besnærende å tenke at drivkraften i denne utviklingen er min frihet til å handle.. Men den underliggende drivkraften er virksomhetenes behov for å rasjonalisere og kutte i det de kaller fordyrende mellomledd for så å tilby billigste vare.. Når vaktmesteren på skolen i Buskerud, som kjenner alle elevene og som fungerer som oppdrager, sjelesørger og sosialarbeider mister jobben og blir erstattet av et elektronisk nøkkelkort blir livene våre fattigere.. Vaktmesteren deler skjebne.. med 100.. 000 andre arbeidsledige her i landet.. En sunn arbeidsledighet, som finansministeren kaller det.. Og Norge er OECDs stjerne i god økonomi og advares nå mot å få flere i arbeid.. Mange av dem som fungerer som smurning i livene våre er altså blitt rusk i maskineriet.. Kanskje verdt å reflektere litt over neste gang man klikker seg inn på nettet, bestiller teaterbilletter og peker med musa hvor i salen man ønsker å sitte?..

    Original link path: /kommentar/article1720280.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Tvang mot personer med psykisk utviklingshemning | fontene.no
    Descriptive info: Tvang mot personer med psykisk utviklingshemning.. Kommunenes praksis er slik at det fortsatt brukes tvang og makt uten at det er fattet nødvendig vedtak eller sendt melding.. Opplæring og veiledning av ansatte varierer.. Mange kommuner søker om dispensasjon fra utdanningskrav.. Slik kan vi ikke ha det.. Randi Reese.. Publisert 16.. 2005 kl 14:54 Oppdatert 09.. Åpent brev til statsrådene Høybråten og Gabrielsen:.. De strenge retningslinjene og rutinene vi har i Norge ved bruk av tvang og makt overfor mennesker med psykisk utviklingshemming er der for å ivareta rettsikkerhet og sikre åpenhet og innsyn.. Statens helsetilsyn foretar et landsomfattende tilsyn, og gjennom dette framgår det at kommunenes praksis er slik at det fortsatt brukes tvang og makt uten at det er fattet nødvendig vedtak eller sendt melding.. Hva dreier dette seg om? Lov om sosiale tjenester hjemler bruk av tvang og makt ovenfor enkelte mennesker med psykisk utviklingshemming for å hindre at de utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade.. Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig.. Det er strenge krav til vurdering og saksbehandling av vedtak.. Slik må det også være.. Mange mennesker med psykisk utviklingshemming er ikke selv i stand til å ivareta sine rettigheter, og det må være strenge retningslinjer for å sikre en human behandling.. Mennesker med utviklingshemming er, som  ...   innføre lovverket for regulering av bruk av tvang og makt.. Våre medlemmer har vært sentrale i å iverksette lovens bestemmelser, nettopp for å sikre den svakeste parten.. Nå melder flere av våre medlemmer at deres arbeidssituasjon er slik at det ikke er tid og rom for å bistå personer med utviklingshemming på en tilstrekkelig kvalitativ god måte.. På samme måte som de ikke har nok tid til opplæring av dem som arbeider innen fagfeltet som ikke har tilstrekkelig faglig kompetanse.. At det er mangel på formell fagkompetanse på flere nivå i tjenesten, er urovekkende.. FO vil gjerne bidra med vår kompetanse og erfaring for å sikre kvaliteten og godheten i tjenestene overfor mennesker med psykisk utviklingshemming i kommunene.. Vi ser behovet for en systematisk satsing fra departementets side for å sikre både tilstrekkelig kompetanse og tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere nær brukeren.. Programmer for videreutdanning og systemer for veiledning og refleksjon er spesielt viktig fordi disse jobbene er utfordrende følelsesmessig, men også fordi det i enkelte tilfeller kan ha sikkerhetsmessige implikasjoner.. Utvikling av gode sikkerhets- og verneavtaler er nødvendig, både for å forebygge bruk av tvang og makt, men også for å ivareta den ansatte.. FO ber om et møte med de to aktuelle ministrene.. Vi vil gjerne bidra i utvikling av de kommunale tjenestene ovenfor mennesker med psykisk utviklingshemming..

    Original link path: /kommentar/article1699035.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Mellom etikk og politikk | fontene.no
    Descriptive info: Mellom etikk og politikk.. Publisert 01.. 2005 kl 13:38 Oppdatert 09.. I kjølvannet av regjeringens kommunepolitikk sitter tusenvis av offentlig ansatte med stort ansvar og toer sine hender.. Det er ille både i sosialtjenesten og i omsorgen for andre svake grupper.. Det som har skjedd de siste årene er at færre ansatte skal betjene og løse flere og større problemer, med mindre ressurser.. Barneverntjenesten i mange kommuner er som en krystet sitron, der man febrilsk søker å lappe på bristeferdige demninger av problemer.. Feltet er snart utarmet både for tiltak og mulighet for faglighet.. FOS YRKESETISKE GRUNNLAG påpeker at ansatte skal si ifra når klientene ikke får hjelp.. Redaksjonen i Embla og Fontene har heiet på dette yrkesetiske prinsippet.. Nå toner vi det ned et lite øyeblikk fordi vi har  ...   lojalt varsler tjenestevei blir sett på som illojale og blir tiet i hjel.. EMBLA OG FONTENE arbeider etter Vær Varsom-plakaten og lekker ikke sine kilder.. Vi er imidlertid blitt klar over hvilke alvorlige forhold som utspinner seg ute i virkelighetens verden, og er dypt rystet.. Det er en stor fare for demokratiet når overordnede og styrende politikere har en slik holdning at problemer skal ties i hjel.. Mediene fotfølger nå feltet.. FO i Oslo har satt saken på dagsordenen og det skal nedsettes et granskningsutvalg for å se om noen ikke har fått hjelp på grunn av dårlig økonomi.. Kanskje må FO s fylkesavdelinger opprette lokale fora der for eksempel barnevernsansatte får komme fram med sine frustrasjoner under taushetsløfte – for å avdekke sovjetiske tilstander i offentlig sektor.. Eva Mona Malm..

    Original link path: /kommentar/article1650976.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Forsk på løsningene – ikke problemene | fontene.no
    Descriptive info: Forsk på løsningene.. – ikke problemene.. 2005 kl 13:31 Oppdatert 09.. Kriminalomsorg – hva er det egentlig? Er det omsorg for de kriminelle – eller er det rett og slett omsorg for at vi har en god kriminalpolitikk her i landet? Og hva slags kriminalpolitikk?.. Kriminalomsorg starter med forbygging: et godt barnevern overfor utsatte barn og unge.. Der handler det både om gode barnehagetilbud, foreldreveiledning og oppfølging, gode helsestasjoner med blikk både for fysisk og psykisk helse, god og oppfangende skole og PP-Tjeneste, gratis fritidstilbud til alle barn og stadig god oppfølging av foreldre.. Det handler om arbeid eller annen inntektssikring for foreldre, gode nettverk og stadig oppfølging av dem som strever.. En ekstragevinst vil også være mindre rusmisbruk og psykisk sykdom.. For alt henger sammen!.. TILTAK MOT FATTIGDOM er god kriminalpolitikk – kamp mot relativ deprivasjon er god kriminalpolitikk og et godt utbygd helseapparat for psykiske lidelser er det samme..  ...   tilfeldig kriminalpolitikk vi erfarer.. Det finnes gode tilløp til både behandling og ettervern, men det blir med tilløpene.. Systemet finnes ikke, de gode erfaringene settes ikke inn i en helhetlig plan, de blir bare ”prøve – og forsøksprosjekter”.. MANGE FAGFOLK vet hva som er nyttige tiltak overfor kriminalitet, men de når ikke fram.. Mange FO-medlemmer jobber i kriminalomsorgen, både i og utenfor anstaltene.. De har plikt til å melde videre hvilke erfaringer de gjør om hva som virker kriminalitetsdempende eller – fremmende.. Hvem skal koordinere deres erfaringer? Finnes det forskere der ute som vil ta en runde blant dem og gjøre en kvalitativ undersøkelse på hva som hjelper?.. Vi vet nå nok om hvem de kriminelle er, hvordan de har hatt det i livet og hva som skal til for å få dem på rett kjøl.. Hvem vil samle erfaringene om det siste? Og vil staten egentlig vite det?.. Eva Mona Malm..

    Original link path: /kommentar/article1650967.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Systra mi er kjek å grei – eg og er grei! | fontene.no
    Descriptive info: Systra mi er kjek å grei – eg og er grei!.. Som mange andre småjenter, var eg den stolte eigar av ei minnebok.. Mi hadde mørkegrønt og lysegrønt omslag, og bilete av ei tøff jente på framsida – alt i tråd med 70-talet sine rådande verdiar på både motefront og kvinnefront.. Ingri-Hanne Brænne, 3.. nestleder i FO.. Publisert 27.. 06.. 2005 kl 14:15 Oppdatert 09.. Her fikk klasseveninner og andre privilegerte formulere blomande poesi, teikne små kunstverk i margen, samt klistre inn vakre glansbilete med glitter på.. Innhaldet femna både tre ord på snei, druer er søte, kråker på taket og forglem meg ei.. Minnet med størst slagkraft for ettertida, blei imidlertid produsert av veslesyster Karen som nett hadde lært seg å skrive.. Med bokstavar som vifta i alle retningar, men med ei forståing av at ting skulle rime, kom setninga: systra mi er kjek å grei – eg og er grei! Eg huskar at orda spreidde ein glad varm klump i magen.. Karen var rett nok ikkje så himla god til å teikne og ikkje hadde ho glansbilete med glitter heller, men i ein kvardag prega av knallhard kamp og systerrivalisering var det av stor verdi for meg å få vite at eg var grei.. Ei anna viktig erkjenning var at om eg var grei så innebar ikkje dette automatisk at Karen ikkje var grei – slik regelen ofte elles var i dei familiære kampane om sanninga og tilgangen til gunstige posisjonar i det heimlege hierarkiet.. Som sosionom har eg.. også to profesjonssøsken.. Det er barnevernpedagogbroren og vernepleiarsystera.. Vi er ein spennande søskenflokk med mykje  ...   FO, var det viktig å etablere ein felles identitet.. Dette har vi lukkast godt med – og dei aller fleste trivest godt i FO-fellesskapet.. Men som veletablert organisasjon har vi no sett at vi fint kan halde fast på organisasjonsfellesskapet, og samstundes utvikle dei tre ulike profesjonsidentitetane.. Dette inneber at vi ikkje berre kan framheve felleskompetansen vår, men også særkompetansen.. FO har vidare valt ein profil dei siste åra, der vi ikkje berre viser fram grunnutdanningane våre, men også spisskompetansen.. Slik håper eg at vi skal greie å vise fram kva som er det særlege bidraget frå barnevernspedagogane, sosionomane og vernepleiarane.. At vi skal greie å formulere styrken vår på ein slik måte at arbeidsgivarar og styresmakter ser behovet for vår kompetanse.. Det handlar ikkje om å kvesse knivane i kampen om retten til å eige spesielle arbeidsfelt, men heller å vise fram korleis vi kan nytte særpreget vårt og fellesskapet vårt til å bygge tenester av høg kvalitet.. Det handlar om å seie at systra mi er kjek og grei – eg og er grei!.. Vi i FO har allereie.. starta dette arbeidet.. På sentralt hald har vi blitt samde om å sette ned ei gruppe med representantar frå dei tre ulike seksjonsråda, som skal arbeide med å formulere ut ein profil for dei tre profesjonane våre.. Vi skal vidare halde fram denne debatten i landsstyret til hausten.. Mi oppfordring er at de som FO’arar også lokalt tek fatt på denne jobben.. At vi som eit landsdekkande fellesskap skal finne fram til måtar å fremje dei glimrande merkevarene som barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleiaren faktisk er..

    Original link path: /kommentar/article1645503.ece?service=print
    Open archive


  • Archived pages: 697