www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Utfordringer i kriminalomsorgen | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Utfordringer i kriminalomsorgen.. Randi Reese, forbundsleder.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 16.. 06.. 2005 kl 15:03 Oppdatert 09.. 10.. 2009 kl 15:43.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. Forskere har i mange år slått fast at innsatte i fengsel har en opphoping av levekårsproblemer.. Seinest i 2004 slo forskningsinstitusjonen FAFO fast at mange innsatte mangler utdanning, arbeidstilknytning, inntekt og bolig.. Det er ikke slik at en innsatt har utfordringer på ett område, det er gjerne omfattende problemer på flere områder.. Fattigdom, rusavhengighet og omfattende psykiske problemer er også utfordringer mange innsatte sliter med.. Når samfunnet skal bistå den løslatte med å etablere et kriminalitetsfritt liv, må dette derfor sees i sammenheng med utdanningstilbud, arbeidsmarkedet, helse og sosialsektoren, bekjempelse av fattigdom, og ikke minst de uformelle sosiale arenaene og nettverk som gir mening, tilhørighet og sosialt fellesskap.. Det handler også om barn av innsatte som har behov for god og stabil kontakt med sin mor og far.. Vi vet at tilbud som innsatte kan benytte seg av når det gjelder arbeidstrening, utdanning og hjelp til å komme ut av rusavhengighet er mangelfullt utviklet.. Det er nødvendig å få rettet et sterkere offentlig fokus på forebygging og rehabilitering.. Den 19.. mai 2005.. har Aftenposten et oppslag der fire norske forskere feller en knallhard dom over politikernes evne og vilje til å rydde opp i kriminalomsorgen.. De innsatte får ikke god oppfølging etter soning.. Det er bra med dokumentasjon.. Men vi må få en regjering som forstår at det ikke er tilstrekkelig med gode tanker.. I stortingsmeldingen om opplæring innen kriminalomsorgen som  ...   utvikle sosialkontortjenesten og gode nasjonale normer for sosialhjelpen i tillegg til de skjønnsbaserte ytelsene, er det viktige tiltak for å forbedre dagliglivet til mange løslatte.. Likeså det kjempearbeidet mange av våre medlemmer har lagt ned i prosjekter knyttet opp mot den Nye arbeids- og velferdsforvaltningen(NAV).. FOs mangeårige arbeid for å få lovfestet det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet i kommunene kan jeg også trekke fram i denne sammenhengen.. Forebygging gir bedre livskvalitet for mange.. Vi har ikke fått gjennomslag for dette lovkravet i stortinget enda, men et riktig skritt framover var at LO-kongressen i år sluttet seg til vårt krav.. I FO har vi en utfordring i å skape felles arenaer for sosialarbeidere som i ulike tjenester skal bidra til å støtte opp om den løslatte.. Den årlige høst-konferansen som FO, Norsk fengsel og friomsorgsforbund og LO arrangerer på Sundvolden er en slik arena som dessverre i liten grad benyttes av andre enn de som arbeider i kriminalomsorgen.. Se gjerne dette innlegget som en reklame.. I år rettes fokus mot ungdom og kriminalitet.. Sosialarbeidere har i mange år.. arbeidet i kriminalomsorgen, i og utenfor fengslene.. I FO har vi en egen faggruppe for dem som arbeider i kriminalomsorgen.. FOs landsstyre har satt opp mål for FO i 2005 og 2006:.. -- Å være synlig i den kriminalpolitiske debatten.. -- Å følge med i utviklingen av kriminalomsorgen, og påpeke uheldige konsekvenser av omstruktureringer og nye tiltak.. -- Synliggjøringen av våre tre profesjoners kompetanse innenfor kriminalomsorgen er viktig.. -- Og vi må peke på faget sosialt arbeids betydning i friomsorgen og behovet for sosialfaglig utdannet personell.. Mest lest nå..

    Original link path: /kommentar/article1632986.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Etter LO-kongressen | fontene.no
    Descriptive info: Etter LO-kongressen.. Siv Karin Kjøllmoen, første nestleder i FO.. Publisert 08.. 2005 kl 10:43 Oppdatert 09.. Ja, så var den over.. Kongressen jeg har sett fram til i over ett år.. Da jeg dro ned til Folkets Hus 7.. mai om morran, hadde jeg forventninger som ei lita skolejente.. I ettertid har jeg sittet og tenkt over hva disse forventningene var.. Mange viktige saker skulle diskuteres – pensjon, pengestøtte til politiske partier, det politiske samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet, og ikke minst mange viktige saker som FO hadde fremmet.. FO hadde gått høyt på banen i forhold til pensjon, pengestøtte og samrøre på forhånd.. Før kongressen kom det en rekke reaksjoner på disse sakene fra medlemmer.. Noen begrunna utmeldinger hadde vi også fått.. Trodde jeg at vi skulle kunne snu hele kongressen?.. Jeg var rimelig klar over.. at det ikke ville la seg gjøre.. Likevel var jeg spent på hvor mange som ville støtte oss denne gangen.. FO har alltid vært motstander av at LO og Arbeiderpartiet har så tette bånd.. LO lederen gikk rett før kongressen inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, samt at den øverste ledelsen i LO og Arbeiderpartiet i mange år har hatt samarbeidsmøter.. FO har kritisert dette på alle kongresser, men har tidligere vært alene om det.. Denne gangen var det flere som støttet oss.. Jeg vil si at det nytter å kjempe.. Det var flere forbund som gikk ut, særlig mot pengestøtten.. Mange forbund mente at vi heller skulle bruke pengene på en valgkamp i forhold til alle partier som støtter våre krav: Mot privatisering av offentlig sektor, for økte  ...   andre organisasjoner.. Vi kan likevel ikke se bort fra.. at noen faktisk har meldt seg ut av FO fordi LO-lederen og Ap står tett.. Det mener jeg er å ta feil organisasjon.. FO er den organisasjonen som tydeligst har frontet dette i LO.. Ingen i LO er i tvil om hva FO mener om denne saken.. Jeg ser heller ikke at det å melde seg ut av LO er noe alternativ for FO.. Langt de fleste sakene er LO og FO enige om.. LO har stor gjennomslagskraft, og gjennom vår deltagelse vil vi kunne være med å påvirke den politiske dagsorden, slik FO alltid har gjort.. Vi vet at.. de nevnte kontroversielle sakene hindrer rekruttering til LO, og da spesielt av de langtidsutdannede.. Likevel, etter å ha deltatt på denne kongressen, øyner jeg håp for framtida.. Mine spådommer er at samrøret vil forsvinne, men ikke uten at FO er der og påvirker utviklingen.. FO blir dessuten sterkere for hvert medlem vi får – fordi det er kjøttvekta som bestemmer hvilken posisjon hvert enkelt forbund får.. Siden FO ble danna.. har vi vært med å prege velferdspolitikken i LO.. Det gjorde vi denne gangen også.. Vi vant igjennom med flere av våre krav.. Av de mange sakene vil jeg nevne en ting: LO har forpliktet seg til å arbeide for en lovfesting av et forebyggende barnevern.. Dette er en viktig sak for oss, og gjennom å forplikte LO i dette vil vi kunne få en mye større gjennomslagskraft.. Jeg gleder meg allerede.. til neste LO kongress.. Og husk – vi er alle med i påvirkningsarbeidet..

    Original link path: /kommentar/article1620166.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Tilsyn – en faglig støtte | fontene.no
    Descriptive info: Tilsyn – en faglig støtte.. Vi ønsker Helsetilsynet velkommen på alle nivåer i helse- og sosialtjenestene.. Publisert 24.. 05.. 2005 kl 12:23 Oppdatert 09.. Helsetilsynet, som også omfatter tilsyn med sosialapparatet, er en sann venn for helse- og sosialarbeidere i utøvende funksjoner.. Fordi tilsynet utføres av fylkemannsembetene, som har faglig kompetanse, er tilsynet en trygg institusjon.. Når tilsynsmyndighetene finner feil, så er det feil.. Helse- og sosialarbeidere skal ikke frykte tilsyn og kontroll, men være glade for dette medspillerapparatet.. De som skal frykte tilsyn er høyere ledere med kommunal avgjørelsesmyndighet og politikere.. Endelig blir ansvaret plassert der det hører hjemme.. Mellomledere og andre ansatte i kommunal tjenestevirksomhet har alt å vinne ved å være helt åpne og legge alle kort på bordet.. Også høyere ledere bør vise fram sine systemer i full trygghet om at tilsynet vil se på alle linjer, mandater og instrukser, sammenheng mellom ansvar og myndighet, økonomi og ressurser.. Tilsynet  ...   til gjennom tilsynsrapportene.. Det kan naturligvis irritere politikere som er fulle av velvilje, men som holder igjen på ressursene.. De kan bli fornærmet, men det får ikke hjelpe.. Det kan vi ingenlunde ta hensyn til.. Lovene skal følges, de er jo FO-ernes rettesnor, og derfor også ofte årsak til faglig lidelse når det må kompromisses på fagets og lovenes vegne.. Eva Mona Malm.. 500 - Internal server error.. Error message:.. Got exception when fetching resource: Something went wrong during expression parsing.. Cache-Control: max-age=300, groups=/componada-bravur, /mittari-grundtal, /mittari, /mittari.. pub.. 2828552, /relax-knuff, /pub2828552, /relax-blixt, /error500, /sec41668, /sec41676, /art5538497, /art6113230, /art5401425, /art6122440, /art3525547, /art6137291, /art5395453.. X-Trace-App: [componada ; bravur.. api.. kunder.. linpro.. no ; Tue Jul 17 10:44:44 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; blixt.. no ; Tue Jul 17 01:58:16 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; knuff.. no ; Mon Jul 16 18:00:31 CEST 2012] X-Trace-App: [mittari ; grundtal.. no ; Tue Jul 17 10:44:44 CEST 2012]..

    Original link path: /kommentar/article1598557.ece?service=print
    Open archive
  •  

  • Title: Kampen om virkelighetsbeskrivelsen | fontene.no
    Descriptive info: Kampen om virkelighetsbeskrivelsen.. Arbeidslivet er i endring.. Hver femte innbygger i Norge i dag har utdanning ut over videregående skole.. Omtrent halvparten av dem som jobber i offentlig sektor har sittet flere år på skolebenken.. Publisert 11.. 2005 kl 16:13 Oppdatert 06.. 11.. 2009 kl 13:34.. I hundre år har LO vært en organisasjon for industriarbeidere.. Det har vært gutta på fabrikkgulvet, i gruver, anlegg og bygg sine beskrivelser av virkeligheten som har vært gyldige.. Dette inntrykket sitter fortsatt i veggene – og det til tross for at LO har en kvinnelig leder og det faktum at nærmere halvparten av medlemsmassen er kvinner og jobber i offentlig sektor.. Når mange fortsatt tror at LO i hovedsak organiserer ufaglærte, mannlige slitere i kjeledress med stemplingskortet i hånda, så handler det ikke bare om at LO har et image-problem.. Det handler like mye om at endringer i rammebetingelsene for næringspolitikken slår helse- og sosialpolitikken på oppløpssiden når samfunnspolitikken skal utformes.. Siden 1970-tallet har det innenfor nesten alle områder vært utdanningsgruppene som har vokst på bekostning av dem med lavere formell kompetanse.. Mange av disse er kvinner.. Omtrent 100.. 000 arbeidstakere med høyere utdanning har valgt LO som sin organisasjon.. Langtidsutdannede står overfor mange av de samme utfordringene i arbeidslivet som arbeidstakere med liten eller ingen utdanning.. Likevel har de en egen stemme og en annen virkelighetsbeskrivelse.. De krever at det  ...   handling at i kampen om prioriteringer er det ikke alltid utdanningsgruppene som skal trekke det korteste strået.. Forsøk med 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon er et gammelt LO-krav.. Men de siste årene har ikke denne reformen vært i fokus.. Nå kommer kravet tilbake med full tyngde.. Til LO-kongressen er det kommet inn fire forslag, blant annet om forsøksordninger.. I LO-aktuelt kan vi lese at Gerd-Liv Valla uttrykker glede over at dette ikke lenger bare er et kvinnekrav, og hun viser til at også ledere for mannsdominerte industriforbund nå ønsker å få til forsøk i sine bransjer.. Kravet er med andre ord blitt stuerent.. I mai skal LO avholde sin 31.. ordinære kongress og legge kursen for de fire neste årene.. For første gang har LO laget en egen handlingsplan for organisasjonsarbeidet.. Her kan vi lese at LOs arbeid opp mot langtidsutdannede skal forsterkes i kommende kongressperiode.. Blant annet ved at ”handlingsplan for rekruttering av langtidsutdannede” som ble behandlet av LO-sekretariatet i september 2004 skal følges opp.. Dette er lovende og viser at organisasjonen tar innover seg at et LO uten langtidsutdannede er et svekket LO.. Men skal LO få et solid fotfeste blant disse, må LO stå fram som en tydelig organisasjon som tar deres arbeidshverdag på alvor.. For hvorfor i all verden skal langtidsutdannede gidde å vente på at kravene deres blir stuerene i de mannsdominerte industriforbundene?..

    Original link path: /kommentar/article1582671.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Få det unnagjort! | fontene.no
    Descriptive info: Få det unnagjort!.. Mia Paulsen.. Publisert 27.. 04.. 2005 kl 10:52 Oppdatert 09.. Sosialombudet i Fredrikstad, Krishna Chudasama, utfordrer sosialarbeiderne og sier at hun tror ikke det først og fremst er rammevilkårene som fører til at brukere av sosialtjenesten føler seg dårlig behandlet.. Men hva er det, og hva kan gjøres for at et flertall av brukere i sosialtjenesten skal føle seg godt behandlet?.. Svaret er sannsynligvis knyttet til et flertall av tiltak som kan omfatte både rammer, holdninger og verdier.. Sosialtjenesten fungerer ikke i et vakum, men er en del av samfunnet vårt.. Våre holdninger til mennesker med problemer er en del av det vi mottar fra våre omgivelser og gjør til vårt.. Holdningene kan være lite bevisste, og dårlig innarbeidet i vår samfunnsanalyse.. Dårlig arbeid vil kunne finnes i alle yrker, men bør får særskilt oppmerksomhet  ...   å gjøre det klarere hvilket ansvar som tilligger den enkelte yrkesutøver, og å ha en sanksjonsmulighet dersom vedkommende ikke skulle være seg sitt ansvar bevisst.. FO mener også at autorisasjon vil gi et klarere bilde av hvilken kompetanse yrkesutøverne har.. Politikere høyt opp i systemet har flere ganger bedyret at dette er en god ide.. Likevel kan det se ut som om ingenting skjer.. Denne tregheten er det vanskelig å se bakgrunnen for.. Nå har de en ny sjanse.. I forbindelse med høringsrunden om ny felles lov for helse- og sosialpersonell kan departementet gripe sjansen og hente fram forslaget om autorisasjon.. Det burde være nokså raskt unnagjort, og så får departementet frigjort litt kapasitet til de virkelig store og tunge problemene i helse- og sosialsektoren.. Som for eksempel hvordan vi kan skape et samfunn som reduserer behovet for sosialkontor..

    Original link path: /kommentar/article1561419.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Menneskesynets stortingsvalg | fontene.no
    Descriptive info: Menneskesynets stortingsvalg.. Mange FO-medlemmer dagdrømmer nå om lyse og varme sommernetter, ferieavvikling og myggstikk.. Likevel vil jeg utfordre FO-medlemmer til å skue over sommeren og begynne mobiliseringen mot høstens stortingsvalg 12.. september.. Kjetil A.. Ostling, 2.. nestleder iFO.. 2005 kl 10:39 Oppdatert 06.. Det er sterke globale økonomiske interesser som står bak den politiske og ideologiske offensiven med inntog av bedriftsøkonomisk tankegang, anbud og konkurranseutsetting av viktige samfunnsoppgaver.. Etter over 20 år med frammarsj av markedsorientert styringsideologi kan dette knapt kalles en nyhet.. Likevel er det først de senere årene jeg som barnevernpedagog har sett hvilke konsekvenser denne politikken har for brukere og for FOs profesjoner.. Markedsliberalistene dekker seg bak positivt ladede ord som modernisering, kvalitet og effektivitet.. Virkeligheten er avdemokratisering, nedbygging av offentlig sektor og dårligere kvalitet på tjenestene.. Valgfrihet for de få innskrenker valgfriheten for de mange, og sosiale forskjeller øker.. Det finnes gode argumenter for å utvikle og endre velferdspolitikken, men disse overskygges av en godt planlagt retorisk propaganda.. Mediedebatter om sosialpolitiske temaer preges oftest av tilsynelatende verdinøytral retorisk argumentasjon om årsak og virkning av ulike politiske løsninger.. Ved politiske valg velges hvilke verdier og menneskesyn som skal råde i  ...   med utviklingshemming, rusproblematikk, kriminell atferd, psykiske problemer eller mennesker som ikke makter å gi sine barn nødvendig omsorg og trygghet - for å nevne noe.. Det liberalistiske menneskesynet egenskapsforklarer og individualiserer sosial nød.. Den enkelte oppfattes som sin egen lykkes smed, eller som offer for egne destruktive handlinger.. Vi står alle fritt til å velge mellom godt eller ondt, og det er ikke noe dynamisk forhold mellom individ og samfunn.. På denne måten kan liberalistiske politikere med åpne øyne innføre reformer og samfunnsstrukturer som systematisk brutaliserer arbeidslivet og samfunnet for øvrig, uten å miste nattesøvnen eller tynges av dårlig samvittighet.. Dette menneskesynet må synliggjøres og utfordres fram mot høstens stortingsvalg.. Vi må kreve en politikk som erkjenner menneskets egenverdi og likeverdighet uansett funksjonsforskjeller, etniske ulikheter eller sosiale forskjeller.. Vi må løfte fram det kollektivistiske menneskesynet og slå fast at individ og samfunn er i et uløselig avhengighetsforhold.. Stortingsvalget avgjøres ikke bare på tv-skjermen.. I møte med venner, familie, kolleger eller politikere kan vi utfordre rendyrket markedsliberalistisk, retorisk argumentasjon.. Først da avsløres om politikken vier mennesket eller markedet størst verdi.. Kanskje blir det flere som likevel mister litt nattesøvn og setter mennesket høyest 12.. september?..

    Original link path: /kommentar/article1561386.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Historien som ballast | fontene.no
    Descriptive info: Historien som ballast.. Publisert 07.. 2005 kl 12:58 Oppdatert 06.. Det er vanlig å snakke om sosialt arbeid som en ung profesjon.. I Norge fikk vi en organisert sosionomprofesjon først i 1959, da Norsk Sosionomforbund ble stiftet.. Organisasjonen videreførte arbeidet som var igangsatt av Sykehuskuratorenes forening (SF).. Moderne sosionomer så imidlertid med skepsis på SFs ideologiske forankring i ” det borgerlige samfunns ideer om veldedighet forenet med Kirkens og religiøse organisasjoners praktiske nestekjærlighet og kallstanke.. ” Man kan hevde at den nye organisasjonen også varslet at sosialarbeidere i Norge hadde utviklet en ny bevissthet om sin funksjon i samfunnet.. Den bevisstheten omfattet også ideen om sosialt arbeid som profesjon.. De andre to FO-utdanningene kom raskt etter.. Allerede i 1992 gikk de tre organisasjonene sammen og dannet FO.. Tilknytningen de første åra ble strengt definert til å gjelde spørsmål av fagforeningsmessig og sosialpolitisk art, mens det yrkesfaglige fortsatt skulle ivaretas i egne organisasjoner.. Gradvis har FO vokst seg sammen til en felles organisasjon som ivaretar både de profesjonsfaglige og fagforeningsfaglige spørsmålene.. Organisasjonen vokste fra 10 000 til 20 000 medlemmer i åra 1994-2004.. Nå er FO moden for å inkludere en ny profesjon: velferdskandidatene, som har fått en høgskoleutdanning spesifikt rettet mot det samordnede velferdsapparatet som regjeringen har foreslått.. Spørsmålet om hva som er essensen i sosialt arbeid var en gjenganger på høgskolene på 1980-tallet, og understreket at profesjonen var opptatt av sin identitet.. Den sterke innflytelsen fra nord-amerikanske læresteder og den svake tilknytningen til det akademiske miljøet her i landet bidro også til inntrykket av at sosialt arbeid har en kort historie i  ...   perspektiv: maktens behov for å disiplinere og begrense avvik, og ønsket om å lindre og hjelpe.. Balansen mellom de to perspektivene har til tider tippet til den ene siden, og til tider til den andre.. I perioder med repressiv statlig ideologi overfor fattige og avvikere har sosialarbeidere vært myndighetenes forlengede arm i undertrykkingen.. Dette gjelder særlig der hvor sosialarbeiderne har hatt sterk tilknytning til offentlige myndigheter.. Wallin Veihe refererer en del lite flatterende eksempler på hvordan sosialarbeidere har bistått myndighetene når det gjelder undertrykking av minoriteter.. Han forteller hvordan barn fra barnehjem i Storbritannia ble eksportert til Canada, New Zealand og Australia.. I Norge har vi blant annet grelle eksempler når det gjelder behandlingen av taterne.. Fra Nazi-Tyskland har vi mange eksempler på hvordan hjelpeprofesjoner deltok i grusomheter mot svake grupper.. Mange sosialarbeidere har gjort en sterk og uegennyttig innsats for andre mennesker.. Særlig i Latin-Amerika har sosialt arbeid vært knyttet til sosial og politisk frigjøring, mens sosialarbeidere har vært utsatt for undertrykking.. En trygg profesjonsidentitet med god verdimessig forankring forutsetter et felles kunnskapsgrunnlag.. De første spesialiserte sosialarbeiderutdanningene i Norge var diakon- og diakonisseutdanningene.. Kvinnene var sentrale pådrivere i det sosiale arbeidet, og diakonissene fikk sin utdanning allerede i 1868.. Mennene kom etter i 1889.. Kreative og samfunnsengasjerte pionerer både i USA og Europa bidro til å gi det sosiale arbeidet retning og konkret innhold.. Dagens sosialarbeidere kan med stolthet påberope seg Octavia Hill, Jane Addams, Mary Richmond og mange, mange andre som sine faglige ”formødre”.. Kunnskapen om det historiske utgangspunktet gir godt grunnlag for en stødig humanistisk fundert kurs i det sosiale arbeidet..

    Original link path: /kommentar/article1528804.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Stem på bedre tjenester | fontene.no
    Descriptive info: Stem på bedre tjenester.. Eva-Mona Malm.. Publisert 04.. 2005 kl 11:23 Oppdatert 09.. I en undersøkelse foretatt av TNS Gallup om folks mening om kvaliteten på kommunale tjenester kommer tilbud til psykisk utviklingshemmede, barnevern og sosialkontor svært dårlig ut.. De to siste helt på bunnen av indeksen.. Så er syndebukkstempelet der igjen.. Aftenposten offentliggjør tallene fra TNS Gallup over to dager, 14.. mars på forsiden med jublende overskrifter i Erna Solbergs favør, for det er mye folk er fornøyd med.. 14.. mars gjengis resten av gallupen litt mindre synlig; Kommunene lytter ikke til sine innbyggere.. 62 prosent av de 15 000 som undersøkelsen omfatter er misfornøyd med kommunens evne til å lytte til, eller svare på innbyggernes henvendelser.. Så hva skal man egentlig tro?.. Selv om undersøkelser har vist gang på gang at de som har fått tjenester fra barnevernet er fornøyd, er ikke dette nok.. Den første artikkelen tar også høyde for at de som ikke har erfaring med tjenestene er mest negative.. Vi kan ikke slå oss  ...   kan godtas.. Vi har en mistanke om at det er sparehensyn bak alle tanker og ideer fra denne regjeringen.. Lovene som skulle sikre de svakestes rettigheter er uthulet gjennom ressursnedskjæringer.. Omorganiseringer sliter i stykker både systemer og ansatte.. De lovene befolkningen har forventninger til, kan ikke oppfylles.. Mandatet FOs yrkesgrupper har, kan ikke innfris, og det må innbyggerne få vite.. Det er tross alt det norske folk som har gitt mandatet.. På midten av 1990-tallet ble det diskutert hvor stort behov det ville være for FOs yrkesgrupper i framtiden.. Det ville bli stort, mente staten, og bygde ut flere utdanningsinstitusjoner rundt om i landet.. Nå går mange nyutdannede FOere rundt som arbeidsledige.. Jeg kjenner til både barnevernpedagoger og sosionomer som tar tilfeldige jobber, deriblant jobb i kassa på matvarekjeder.. De som er igjen i de offentlige tjenestene har arbeidsdager der de gråter, både for seg selv og for klientene sine.. Er det på tide å si ifra? Da må vi ut på gater og torv og fortelle det til folket..

    Original link path: /kommentar/article1524203.ece?service=print
    Open archive

  • Title: www.restplass.no | fontene.no
    Descriptive info: www.. restplass.. Ingri-Hanne Brænne, 3.. nestleder i FO.. Publisert 01.. 2005 kl 13:43 Oppdatert 09.. Med stor reiseiver, tidvis tom lommebok og klippefast tru på det fantastiske KUPPET, har mange kveldstimar av livet mitt gått med til å tråle internettet på jakt etter ei reise av svært høg kvalitet til ein svært lav pris.. Det er ei utfordrande jakt, men trua på suksess har fått stadig næring av historiene om sydenturar til femti-lappen og helgeturar til verdsmetropolane for eit par hundre kroner – der både mat, reise og overnatting er inkludert.. Startpunktet for denne jakta ligg på adressa www.. Rykta seier at eit par tastetrykk på PC’en gir tilgang til ei nærast mytisk verd, der draumar kan bli realitet og der berre fantasien set grenser for kva destinasjonar du kan nå.. Eg understrekar at desse rykta diverre ikkje samsvarar med realitetane slik eg har erfart dei.. Til tross for tolmod og arbeidsvilje, framstår reiseverda sitt prisparadis som relativt utilgjengeleg – sjølv for ein sunnmøring med gunstig genmateriale for slik verksemd.. Du kan rett nok få ein tur til ein rimeleg penge om du reiser til eksempelvis Sandefjord på ein tirsdag kl halv fire om natta, for å sette deg på eit fly som går via Helsinki til London – og som returnerer frå London til Sandefjord den same ettermiddagen kl to.. Konklusjonen er at www.. no er nett kva namnet tilseier: ein restkategori der du kan vere heldig å finne noko som passar, men der du langt oftare  ...   meir samordna ved at både den nye statlege etaten og delar av den kommunale tenesta skal etablerast under eitt tak – og bak ei dør.. Kva delar av den kommunale tenesta som skal samlokaliserast med den statlege etaten vil nok variere i både innhald og omfang frå kommune til kommune.. Proposisjonen seier at som minimum skal den økonomiske sosialhjelpa leggast samlast under same tak som den statlege etaten i alle kommuner.. Alt reformarbeid blir imøtegått både med glede og uro frå oss som skal vere faktiske iverksettarar av endringane.. Vi ser fram til å få utvikle tenestene og til å få bruke vår eigen kompetanse inn i dette nye systemet, men vi kjenner også ei uro over om endringane faktisk vil bli til beste for brukarar og samfunn på sikt.. Mi uro er denne gongen særleg knytt opp mot at eg ser tendensar til ei velferdspolitisk avstøyping av restplass.. Eg fryktar at vi i fokuset på målet om fleire i arbeid og færre på trygd, mister synet for dei som av ulike grunnar ikkje er målgrupper for den store satsinga på arbeidslinja.. Eg fryktar at mange av desse brukarane vil erfare eit system der berre restplassane er ledige – og der tilbodet difor ikkje vil vere korkje tilpassa eller tilstrekkeleg.. Mi eiga overflatiske jakt på den perfekte reisa kjennest kanskje utmattande, men den er valfri og relativt langt oppe i behovshierarkiet.. Det er ei heilt anna sak å skulle surfe gjennom restplassane på jakt etter eit verdig liv..

    Original link path: /kommentar/article1524190.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Det er den draumen... | fontene.no
    Descriptive info: Det er den draumen.. Tør vi tro på at vi står overfor en realisering av den gamle drømmen om inntektssikring for alle?.. Publisert 18.. 03.. 2005 kl 14:43 Oppdatert 09.. Det er den draumen me ber på at noko vidunderleg skal skje Olav H.. Hauges dikt, presentert som sosialarbeiderdiktet, da Ingri-Hanne Brænne åpnet Framtidsverkstedet på Sundvollen i januar, kan gå i oppfyllelse.. Det er som vi holder pusten.. Sosial- og helsedirektoratet har tenkt helhetlige tanker.. I omorganiseringen av velferdstjenestene vil sosialt arbeid kunne komme tilbake på plass med de oppgavene faget var ment å fylle.. De ansatte kan, om Stortinget vil, få lov til å jobbe med dem som virkelig trenger hjelp.. En egen statlig stønad til dem som ikke har andre rettigheter er foreslått.. – Alle har krav på inntektssikring.. Vi foreslår at inntektssikring for den enkelte bruker bør organiseres av én statlig etat for arbeid og inntekt.. Innføring av rehabiliteringsstønad og arbeidssøkerstønad bør erstatte deler av dagens økonomiske sosialhjelp.. I tillegg bør helsetjenesten involveres sterkere i det kommunale rehabiliteringsarbeidet, sier prosjektdirektør Berit Eivi Nilsen i Sosial- og helsedirektoratet , og sammenfatter dermed det viktigste budskapet i høringsdokumentet fra direktoratet til Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning.. Anstendige satser.. Den statlige rehabiliteringsstønaden foreslås rettet mot den gruppen av sosialhjelpsmottakere som ikke har rettigheter i folketrygden, men som har behov for et lengre rehabiliteringsforløp før et eventuelt arbeidsforhold kan etableres.. Både forskning, erfaring og enkeltkartlegginger viser at dette gjelder om lag 1/3 av mennesker som mottar sosialhjelp som hovedinntekt over tid.. Direktoratet mener også at arbeidssøkerstønad bør erstatte økonomisk sosialhjelp fra  ...   på å drukne i dokumentasjonskrav til økonomisk hjelp, forvaltning og byråkrati.. Mer hjelp, mindre matematikk.. Direktoratet ønsker å gi sosialtjenesten rom og kapasitet til å arbeide med å rehabilitere vanskeligstilte mennesker.. Det åket forvaltningen av hele den økonomiske sosialhjelpen (som ofte har supplert lav trygd eller manglende trygdeytelse) gjennom årene har blitt, skal minskes til å bli en mulighet for å gi dem som eventuelt trenger det, det nødvendige ekstra.. Den uverdige kanossagangen som mange har opplevd kan bli omgjort til et besøk med innfridde forventninger; Her er det hjelp å få.. Rehabiliteringsarbeid vil ikke alltid føre til arbeidsmarkedet, men de som har en arbeidsevne under alle problemene trenger hjelp over tid for å komme opp med den.. Sosialarbeiderne kan frigis for å følge opp folk, både hjemme og ute i samfunnet.. Kontorpult og regnemaskin behøver ikke lenger sperre for ”den gode samtalen” mellom sosialarbeider og klient.. Den sosiale førstelinjen skal også oppgraderes kompetansemessig, det er derfor ingen grunn til å frykte at det blir et B-lag som skal ta seg av de mest utstøtte, snarere tvert imot.. Blant langtidsklientene finner vi rusmisbrukere, psykisk syke og ressursfattige.. Med riktig hjelp: sosialt, medisinsk og utviklingsmessig vil mange kunne komme til å få et verdig og godt liv, og oppfylle Den draumen me ber på.. Direktoratet har pekt på veien dit.. Nå gjelder det bare at hele Stortinget tar del i kunnskapene og går i riktig retning, selv om Høyre fortsatt pukker på at kostnadsnivået i kommunene er forskjellige.. Et uholdbart prinsipp som i hvert fall ikke Folketrygden bygger på.. Kommunenes Sentralforbund mener heller ikke at ytelsene skal graderes geografisk..

    Original link path: /kommentar/article1510547.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Mens vi venter på analysen | fontene.no
    Descriptive info: Mens vi venter på analysen.. Vibeke Liane.. 2005 kl 10:54 Oppdatert 06.. En mett, middelaldrende forbruker; det er det jeg er.. I hvert fall hvis jeg skal tro aviser og fjernsyn.. ”Så mye er boligen din verdt!”, lyser tabloidens førsteside.. Boligprisene steg voldsomt i verdi i 2004 jubles det, som om det er en gladnyhet.. Tenk det, å kunne håve inn to millioner hvis jeg selger leiligheten i den gamle arbeidergården på Oslos østkant.. Men hvor skal jeg bo? Under trappa? Artikkelen sier ingen ting om den fortvilte situasjonen til førstegangsetablererne.. Hvordan skal de klore seg fast i et kynisk boligmarked hvor eiendomsmeglerne gir oss ti–minutters–frister i det vi er i ferd med å sette oss i milliongjeld?.. Jeg tar meg i å være gretten på Kåre Willoch.. Det er han og hans regjering som satte i gang ulykken idet de ga frislipp på prisene på borettslagsleiligheter på begynnelsen av 1980-tallet.. Vi nordmenn er på verdenstoppen i å bruke mest på å pusse opp boligen.. Derfor har da også alle fjernsynskanaler med respekt for seg selv et eget oppussingsprogram.. I et av programmene konkurrerer deltakerne om hvem som greier å forvandle en gammel rønne til den mest verdifulle boligen.. TV3 har dermed slått to fluer i et smekk; reality og oppussing.. Bedre kan det ikke bli i vår kommersielle tidsalder.. Men det er ikke bare boligen aviser og fjernsyn minner oss om at vi bør la gjennomgå en forvandling.. Også utseendet vårt bør ses på med kritisk blikk.. I serien ”Ekstrem forvandling” viser kirurgene hvordan vanlige pene jenter blir en Hollywood–stivnet utgave av seg selv.. En litt skjev nese  ...   tennene mine er gule og slitte, bihuleposene under øynene dyp blå, og ansiktet har alt for mange spor etter levd liv.. Det slår meg at programmene er gigantiske reklamekampanjer for kosmetiske industri.. En industri som tjener seg styrtrike på pådyttede komplekser.. Underbygd av såpeoperaer som ”Sex og singelliv”, som forteller at det er helt i orden å svi av kreditkortet i troen på at designerkjolen skal gi oss lykken og Mr.. Big.. Både rollefiguren ”Carrie” og vi bør vite bedre.. Likevel lokkes seerne til å delta i realityserien ”Ekstrem shopping”.. Men det er ikke bare hjemmet, skrotten og garderoben som kan gjennomgå en forandring.. Oppfører nå omgivelsene seg slik vi vil? Tabloidene vet råd.. ”Bli en kreativ forhandler - Slik får du andre til å si ja”, maner forhandlingsspesialist Sigurd Knutdzon på Dagbladets førsteside.. Han sier at de som vinner fram, er de som har et høyt ambisjonsnivå.. Så her er det bare å stå på, dere!.. Men hva med alle dem som ikke føler at de har gode forhandlingskort, de lutryggede og fattige som av en eller annen grunn faller utenfor massemedienes idealbilde av den ideelle forbruker.. Det er vel i bunn og grunn de fleste av oss.. Men er det ikke først og fremst borgere vi er?.. Nå som vi er inne i et valgår er det vel ikke for mye forlangt at i hvert fall samfunnsavdelingen i landets kanskje viktigste nyhetskanal NRK Fjernsynet gir sendetid til samfunnsanalysen? Da er det ekstra forstemmende at debattkeiseren Viggo Johansen i RedaksjonEN bruker beste sendetid til å renvaske sin gamle kollega og økonomisnusk–dømte Halvard Flatland.. Selv fjernsynsjunkier reagerer og forlanger bedre..

    Original link path: /kommentar/article1492344.ece?service=print
    Open archive



  •  


    Archived pages: 697