www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Gale kriterier i anbudsrundene | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Gale kriterier i anbudsrundene.. Anbud i barnevernet har ført til et uforståelig A- og B-lag: De som tilfeldigvis kommer til en statlig institusjon møter voksne som har bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn de som blir plassert i en privat institusjon.. Brit Munthe, leder Dreieskjevå barneverninstitusjon.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 05.. 10.. 2009 kl 15:03 Oppdatert 09.. 2009 kl 15:44.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. Dreieskjevå, som eies av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland, deltok i fjor høst i en anbudskonkurranse utlyst av Barne- ungdoms og familieetaten (Bufetat), administrert av Bufdir.. Den konkurransen tapte vi.. Begrunnelsen var, slik vi har forstått den, at vi hadde for dårlig kvalitet og for høy pris.. Når en deltar i en konkurranse må en være innstilt på å tape.. Hvorfor er vi da etter et halvt år fortsatt like sjokkerte, vantro og skuffet over utfallet?.. NOU «Tiltak for ungdom med atferdsvansker» (1985) førte til opprettelse av nye institusjoner for denne målgruppen over hele landet.. Rogaland Fylkeskommune (RFK) tok i 1992 kontakt med bymisjonen med spørsmål om vi kunne etablere og drive en slik institusjon.. Kravet var at vi skulle tilby samme faglige standard, arbeidstidsordninger og ansettelsesforhold som i tilsvarende fylkeskommunale institusjoner.. Institusjonen åpnet i 1992 på Sandnes, hadde fire plasser og kunne ta i mot ungdom på alle paragrafer, også tvangsplasseringer.. Dreieskjevå har fram til 2008 vært den eneste institusjonen i sør-fylket for ungdom med alvorlige atferdsvansker.. Avtalen med fylkeskommunen ble i alle år praktisert som et partnerskap.. Vi deltok i ledermøter og fagutviklingsprogram på lik linje med de offentlige.. I 2004 overtok staten ansvaret for barnevernet.. Vår driftsavtale ble videreført i Bufetat, region vest, og det gode samarbeidet fortsatte.. Statens overtakelse var varslet som en kvalitetsreform og det ble umiddelbart utarbeidet planverk og iverksatt mange gode tiltak som skulle heve kvaliteten og sikre likebehandling uansett bosted.. Vi fikk en etterlengtet forskrift om kvalitet i barneverninstitusjoner og en godkjenningsordning for disse.. Fylkesmannens tilsyn ble også utvidet med årlig systemtilsyn i tillegg til individtilsyn.. Arbeidet med godkjenning og kontroller ved systemtilsyn har utvilsomt hevet Dreieskjevå sin kvalitet.. Bufetat region vest ønsket å overføre eksisterende driftsavtaler uten foregående anbud, men fikk ikke gjennomslag for dette.. I 2007 ble det utlyst et lukket anbud i regionen for ni institusjoner med driftsavtale.. Dette ble i stor grad oppfattet som en formalitet for å bringe avtaler i lovlige former.. Anbudet ble stoppet på grunn av politiske diskusjoner  ...   avtale.. Halvparten av alle institusjonsplasser drives i dag av private.. Bufetat er altså i lang tid framover avhengig av hjelp fra andre til å gi lovpålagte institusjonsplasser.. Dersom de ikke får private til å gjøre det, må de bygge nye institusjoner selv.. På tross av denne avhengigheten synes det som Bufdir har utviklet en vrangforestilling og forventning om at private organisasjoner kan utføre dobbelt så godt arbeid som staten, til mye lavere pris.. Ungdommene på Dreieskjevå har i alle år hatt likeverdige livsbetingelser som ungdommer i statlige institusjoner.. I anbudene med de nye rammebetingelsene innfører Bufdir et uforståelig og urettferdig A- og B-lag mellom barna: De som tilfeldigvis kommer til en statlig institusjon vil blant annet møte voksne som har bedre lønns- og arbeidsbetingelser enn de som blir plassert i en privat institusjon.. På sikt vil staten også derfor kunne rekruttere de best kvalifiserte fagfolkene.. Dreieskjevå har alltid hatt ungdommenes beste og høy faglig standard som vårt viktigste anliggende.. Dette vil også i framtiden være hensyn vi ikke kan fire på.. Bufetat er 5 år.. I disse årene er økonomien i både de statlige og «ideelle» institusjonene blitt stadig mer anstrengt.. Fokus på pengebruk i arbeidet med barna har vært stort.. Vi har vært underlagt innsparinger hvert år.. Dette har vært til å leve med, fordi det før konkurranseutsettingen ikke har gått direkte ut over tilbudet til ungdommene, verken ved levestandard, eller i antall omsorgspersoner.. Parallelt med denne utviklingen har antall stillinger i Bufetat vokst.. Veksten i direktoratet og de ulike regionkontorene har vært formidabel.. For å serve dette voksende byråkratiet har vi måttet omprioritere våre begrensede ressurser fra faglig arbeid med ungdommene, til enormt mye kontorarbeid.. Det har i mange år vært rettet et kritisk søkelys på forholdet mellom hjelpearbeid og administrative kostnader i de humanitære hjelpeorganisasjonene.. Det samme søkelyset bør nå rettes mot hjelpen som gis i offentlig regi.. Mest lest nå.. 500 - Internal server error.. Error message:.. Got exception when fetching resource: Something went wrong during expression parsing.. Cache-Control: max-age=300, groups=/componada-bravur, /mittari-grundtal, /mittari, /mittari.. pub.. 2828552, /relax-knuff, /pub2828552, /relax-blixt, /error500, /sec41668, /sec41676, /art5538497, /art6113230, /art5401425, /art6122440, /art3525547, /art6137291, /art5395453.. X-Trace-App: [componada ; bravur.. api.. kunder.. linpro.. no ; Tue Jul 17 10:44:44 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; blixt.. no ; Tue Jul 17 01:58:16 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; knuff.. no ; Mon Jul 16 18:00:31 CEST 2012] X-Trace-App: [mittari ; grundtal.. no ; Tue Jul 17 10:44:44 CEST 2012]..

    Original link path: /kronikker/article4625988.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Forenklingens rus | fontene.no
    Descriptive info: Forenklingens rus.. Barnevernfeltet preges av tunge maktbaser, der visse tenkemåter drives gjennom og mangfoldet ikke etterspørres.. I et felt der språket spiller så stor rolle i fagutøvelsen, er definisjonsmakten en sentral faktor.. Hvem utgjør maktbasen i offentlig sektor, og dermed også i barnevernet i dag? I økende grad er det mellomsjiktet, mellom politikerne og de faglige utøverne med direkte klientkontakt.. Jan Storø, førstelektor ved Høgskolen i Oslo.. Publisert 04.. 2008 kl 11:04 Oppdatert 09.. For ganske mange år siden, da jeg var barnevernstudent, strevde jeg med å skjønne det jeg leste i pensumbøkene.. På ett tidspunkt syntes jeg at jeg hadde funnet en løsning på å systematisere kunnskapen i hodet.. Jeg fant ut at jeg skulle formulere forenklede versjoner av teoriene.. Det måtte jo være bedre enn å bli så boklærd at man ikke så opp og ned på en klient, mente jeg.. Jeg gikk til en av lærerne mine med min nyvunne innsikt, og spurte om han ikke var enig; at forenkling er den rette veien å gå.. Læreren fikk et litt dradd uttrykk i ansiktet, og la det etter et millisekunds tenkepause i noe som så mer ut som nei-folder enn ja-rynker.. Han svarte ikke så mye mer på det (jeg husker at nei-ordet kom over hans lepper), men jeg tok heldigvis budskapet; det var tydelig nok.. Jeg hadde dummet meg ut.. Problemstillingen ble aldri nevnt senere.. DET ENKLE er en besnærende ide.. Vårt strev etter å begripe det vi holder på med, leder oss ganske ofte i retning av å systematisere, kategorisere, gå forbi det som synes vanskelig – ja etter å forenkle.. Mitt forenklingsfeilgrep kommer opp i hukommelsen når jeg blir bedt om å skrive en kronikk om utfordringer i dagens barnevern.. Hva har så forenkling med utvikling av barnevernet å gjøre? La oss se på hva som er dagens situasjon i dette fagfeltet.. Er det barnevernet vi har fått de siste årene, det barnevernet vi har ønsket oss? Noen svært gode utviklingslinjer kan spores: kunnskapsbaserte avgjørelser, økt refleksjon, langt større grad av fagutdanning, og ikke minst videreutdanning.. Vi har fått metodeutvikling som er bedre beskrevet enn tidligere.. Det arbeides mindre etter «innfallsmetoden».. Men, jeg undres om det ikke finnes en annen sannhet også.. Hvorfor finner jeg så mye misnøye og undertrykt opposisjon når jeg snakker med folk ute i feltet? Hvorfor sukkes det mer enn det jubles? Hvorfor er det så lite faglig debatt? Mitt bilde preges av at jeg ofte hører at fagfolk mener at det ofte er umulig å arbeide godt med det enkelte barn i «det nye barnevernet».. En gammel kollega sa til meg for noen dager siden: «Jeg synes nå at de kan alle ha disse nye metodene for seg selv, jeg er overbevist om at godt, gammeldags relasjonsarbeid er det beste».. Når jeg hører slike utsagn, er det som oftest i kaffepausen, eller ute på «røykehjørnet».. Det er i de samtalene der folk ikke strever med å framstå som «faglig riktig», at den underliggende frustrasjonen kommer fram.. Samtidig synes jeg at møter mye mer enn før av holdningen: «Ja, ja, jeg få jo lønn for dette her, så greit nok,  ...   etisk standard.. Men vi vet også at byråkratiene raskt begynner å leve sine egne liv.. De utvikler sine egne interesser.. De arbeider etter sin egen teori.. Weber, Arendt, Baumann har hjulpet oss til å se dette.. I dagens byråkratier i norsk offentlighet er mellomsjiktet annerledes enn det var tidligere.. Det er høyt utdannet.. Det bygger, mer eller mindre uttalt, en del av sin virksomhet på teorier som er utviklet i næringslivet, i organisasjoner som driver med varehandel.. Hva slags hovedideologi er det som er rådende i den type organisasjoner? Det er forenklingens ideologi.. ETTER AT MIN lærer for mange år siden lot meg forstå at det enkle ikke er det beste, har jeg skjønt at jeg måtte gå motsatt vei.. Det er i de komplekse forståelsene jeg kan finne glede og inspirasjon til å jobbe med vanskelige problemer.. Det er her jeg kan ha håp om å skjønne hvilke forhold og hvilke prosesser som skaper klienter, og hvilke prosesser som kan hjelpe folk videre.. Det er i kompleksiteten jeg kan søke å utforme min praksis.. Når jeg snakker med folk som arbeider med direkte klientkontakt i dagens barnevern, både de erfarne og de ferske, hører jeg ofte at det legges begrensninger og føringer på hva som kan gjøres og ikke kan gjøres – med begrunnelser hentet helt andre steder enn i faglig refleksjon, og faglige teorier.. Mellomsjiktet taler med ord som kan forveksles med et faglig språk, men som ikke må tas for å være det.. Det er når disse menneskene snakker at det gjøres umulig å utøve det komplekse.. MANGE AV DE nye metodene vi har fått de siste årene har forenklende trekk.. MST og PMTO konsentrerer seg om atferd.. Ikke om andre sider ved barna og ungdommene.. Disse metodene er på det beste kraftfulle redskaper for å arbeide med nettopp det de er utformet for.. Mellomsjiktet snakker om dem som om de skal kunne brukes som universelle metoder, for alle barn og ungdommer med alle typer problemer.. Mellomsjiktets løsning er forenkling.. Politikerne har bestemt at vi skal arbeide familieorientert i barnevernet.. På idèplanet er det enighet om dette, også blant de som utøver barnevernarbeidet, de som møter den enkelte klient.. Men nettopp disse utøverne ser også situasjoner der denne ideen ikke kan være den førende ideen.. Barnevernet kan ikke arbeide familieorientert i alle situasjoner.. Noen ganger skal barn og ungdom ut av hjemmet.. Og noen av dem som blir flyttet, skal ikke bo i det familieliknende tiltaket fosterhjem (som selvsagt er et svært viktig tiltak), men i institusjon.. Mellomsjiktet forsøker å forenkle ved å strømlinjeforme faglig utøvelse.. Familiebasert er bra.. Omsorgsovertagelse, og særlig institusjonsplassering er ikke bra.. FORENKLING ER besnærende, men også farlig.. Det er nettopp fordi den forfører oss til å tro at vi kan behandle mennesker, personer, individer på forhåndsbestemte måter, at forenklingen er farlig.. Et langt viktigere prinsipp enn prinsippet om familieorientering, er prinsippet om at praksis må utformes lokalt, med tanke på den enkelte klient, i samarbeid med den enkelte klient.. Men et slikt prinsipp går ikke forenklingens vei, det søker heller løsninger som er komplekse.. Dermed blir det farlig for et mellomsjikt med forenklingsmakt..

    Original link path: /kronikker/article3650097.ece?service=print
    Open archive

  • Title: BPA - retten til et fritt liv | fontene.no
    Descriptive info: BPA - retten til et fritt liv.. Retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) handler om frihet til å bestemme over sitt eget liv.. Denne retten er grunnleggende og ukrenkelig for alle mennesker.. Eilin Reinaas, Forbundsleder, Norges Handikapforbund.. 2008 kl 10:58 Oppdatert 09.. Norges Handikapforbund (NHF) mener at personer som er avhengig av assistanse for å leve et likestilt liv, må få rettskrav på BPA.. Dette uavhengig av styringsevne.. Å frata personer eller enkelte grupper retten til å styre sin egen hverdag, er etter NHFs mening diskriminering.. Det er også i strid med sosialfaglige yrkesetiske prinsipper.. NHF mener at enkelte grupper med assistansebehov, ikke kan holdes utenfor retten til selvbestemmelse, slik enkelte fagmiljøer mener.. Optimal selvbestemmelse for hvert enkelt menneske må alltid være hovedmålet, og det er dette BPA handler om.. BPA fremmer derfor likestilling.. Positive BPA-erfaringer for voksne og barn som ikke selv kan være arbeidsledere, beviser også det.. På bakgrunn av ovennevnte mener NHF at avgjørelsen om hvem som vil få retten til BPA, ikke kan overlates til kommunal skjønnsutøving.. Funksjonshemmedes rett til full deltakelse og likestilling har vært et erklært politisk mål i nærmere 30 år i Norge.. Kommunene har likevel hatt lov til å nekte funksjonshemmede med assistansebehov retten til et fritt og selvstendig liv.. Muligheten til å leve på egne premisser, som alle andre, har vært prisgitt kommunal økonomi og saksbehandlernes skjønn.. Forslag om rett til BPA.. Erkjennelsen om at nåværende regelverk kommer til kort for å stoppe diskrimineringen av funksjonshemmede, gjør at regjeringen foreslår en individuell rett til BPA.. Lovforslaget slik det er lagt fram, sikrer likevel ikke på samme måte denne muligheten for de som har et assistansebehov som er mindre enn 20 timer.. Tatt i betraktning kommunenes restriktiv BPA- praksis, kan det fortsatt bli en håpløs kamp for denne gruppen å få tildelt BPA.. En så høy terskel for retten til BPA, vil gå ut over svært mange funksjonshemmede  ...   at BPA kostnadene ikke blir nye kostnader for kommunen.. En BPA-time koster i flere tilfeller mindre enn en hjemmehjelpstime fordi arbeidskraften her er ofte ufaglært personell og fordi det ikke blir reisetid mellom oppdrag.. Personer med assistansebehov trenger heller ikke fagutdannet personell.. Selvstyringen i BPA handler om at de som trenger assistanse blir arbeidsledere for sine assistenter, står for rekruttering og opplæring.. Mange kommunen bruker dyr fagpersonell (for eksempel hjemmesykepleie) til praktisk bistand.. Disse blir overflødige med BPA og kan brukes der hvor de virkelig trenges.. BPA sparer samtidige kommunene på administrasjonsutgifter og ressurser som går til den daglige organiseringen/oppfølgingen av tradisjonelle tjenester når disse blir omgjort til BPA.. Gode lønn- og ansettelsesforhold til assistentene er også en forutsetning.. Det bidrar også til et tryggere og stabil arbeidsforhold som alle tjener på (arbeidslederen, kommunen og assistentene).. Kommunene sparer ressurser på å ansette hele tiden nye personer.. Assistentjobben blir mer attraktiv og arbeidsledere slipper til stadighet å rekruttere nye assistenter.. Kommunalt selvstyre.. NHF mener at det kommunale selvstyret ikke kan settes opp mot funksjonshemmedes rett til et likestilt liv.. Det kommunale selvstyrets fremste oppgave er å utvide lokaldemokratiet.. Dette handler om å styrke borgernes selvbestemmelse og deltakelse.. Dette er det funksjonshemmede krever, og nettopp dette er BPAs målsetting.. Et kommunalt selvstyre som innebærer diskriminering og overstyring av borgere med funksjonsnedsettelser, er i strid med nasjonal og internasjonal menneskerettslovgivning.. Manneråkutvalget, NOU 2001:22 som utredet funksjonshemmedes status i samfunnet sa det slik: «Politikk for funksjonshemmede er i ytterste konsekvens et spørsmål om demokrati.. Det handler om retten til å delta i samfunnslivet, og om at alle mennesker har det samme menneskeverd.. ».. Vi har registrert at fagmiljøene støtter funksjonshemmedes kamp for et aktivt og likestilt liv, også når det gjelder BPA.. På grunnlag av dette inviterer NHF kommuneansatte til en felles innsats for å sikre en best mulig BPA-ordning, for å få bukt med overformynderiet og diskrimineringen av funksjonshemmede..

    Original link path: /kronikker/article3650068.ece?service=print
    Open archive
  •  

  • Title: Delt omsorg ikke best for alle barn | fontene.no
    Descriptive info: Delt omsorg ikke best for alle barn.. «Barnets beste» er en overordnet verdi både i FN-konvensjonen om barnets rettigheter og i norsk lovverk (barnevernloven og barnelova).. Hvordan denne verdien skal operasjonaliseres og legges til grunn for beslutninger er et komplisert spørsmål.. Hva som er «barnets beste» er ikke entydig gitt.. Det er tvert imot et stridsspørsmål der forskjellige fagfolk har ulike vurderinger.. Av Inge Kvaran, 1.. amanuensis og barnevernpedagog, Høgskolen i Sør-Trøndelag.. Publisert 08.. 05.. 2008 kl 09:31 Oppdatert 09.. Det som gjør dette komplisert er først og fremst at hvert enkelt barn og hver familie er unik, og at barnets beste forandrer seg over tid.. I tillegg er det vanskelig å kombinere ”barnets beste” med rettferdighet mellom foreldrene.. Det finnes ingen faglig viten eller undersøkelser som kan vise at delt daglig omsorg er en best mulig ordning for barna.. Ingen har, så vidt jeg kjenner til, kommet frem til et bedre alternativ enn at de som har hatt daglig omsorg før samlivsbruddet også skal ha det etterpå.. Dette standpunktet bygger på at det er best for barnet at omsorgspraksisen blir mest mulig lik det den var før foreldrene skilte lag.. Jeg mener at delt omsorg er den beste ordningen når foreldrene har hatt en tilnærmet likt ansvar, er enige og samarbeider om gjennomføringen.. BARNELOVUTVALGET SKAL vurdere endringer i barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær.. Noen fakta: I 2004 bodde 14 prosent av barn med enslige foreldre hos far.. Ca halvparten av disse bor like mye hos mor.. Barn som lever med delt bosted, utgjør ca.. 8 prosent.. Fortsatt er det altså mor som i all hovedsak (ca.. 90 prosent) får omsorgen.. Når en følger med på oppslag i media, hører Foreningen 2 foreldres argumentasjon og Mannspanelets forslag om at barneloven må endres slik at likeverdig foreldreskap blir hovedregelen, er det fire påstander som ofte settes fram.. Det ene er at delt omsorg er til «barnets beste», det andre er at dagens ordning fungerer dårlig fordi foreldresamarbeidet etter samlivsbrudd ofte er konfliktfylt, det tredje er at barna trenger tilknytting til en far som identifikasjon og mannlig forbilde, og at dette spørsmålet dreier seg om likestilling.. Først noen ord om samlivsbruddprosessen og begreper.. Samlivsbrudd er en ”gjør det selv” prosess i Norge.. Det gjelder spørsmål om foreldreansvar, daglig omsorg, samvær og barnebidrag.. De aller fleste foreldre har delt juridisk foreldreansvar.. Så lenge foreldrene holder seg innenfor lovens rammer og barna blir sikret barnebidrag og kontakt med begge foreldrene, står foreldrene fritt til å avtale hvordan foreldreoppgavene skal deles og omfanget av denne delingen.. I dag er det innført obligatorisk mekling for foreldre med mindreårige barn, uansett om de har vært gift eller samboende.. Hvis foreldrene ikke greier å bli enige om hvordan dette ansvaret og oppgavene skal fordeles, kan de overlate til fylkesmannen å treffe disse avgjørelsene eller de kan bringe sin sak inn for domstolen.. I UNDERSØKELSEN «Familieforandringer og konsekvenser for barn og ungdoms oppvekstvilkår» (Moxnes  ...   jeg antok har hatt det vanskeligst i forbindelse med skilsmisse.. Disse familiene er preget av rus, psykiske problemer og mishandling.. Barna uttrykker også at foreldre har vært lite til stede i den daglige omsorgen og at kontakten mellom dem har vært dårlig.. De problemene disse barna har, er ikke knyttet direkte til samlivsbruddet eller skilsmisseprosessen, men har startet og utviklet seg tidligere i foreldrenes samliv.. Det er en stor fare for at de barna som har vokst opp med disse problemene ved en delt omsorgsordning vil bli påtvunget å fortsette å leve tett på disse.. Ingen av barna eller foreldrene som vi antar har hatt det vanskeligst sier at de ønsker ordningen med delt omsorg.. Noen barn sier at de synes synd på foreldrene ved skilsmisse, og de bekymrer seg for den av foreldrene som blir alene.. Samtidig gir mange uttrykk for at skilsmissen har reddet dem ut av et ødeleggende forhold til den samme forelderen.. Denne gruppen barn vil komme i svært vanskelig valgsituasjon hvis forslaget om delt omsorg skulle bli vedtatt.. Dilemmaet mellom å bekymre seg for foreldrene isteden for å ta vare på egne behov, vil være særdeles vanskelig for barn og ungdom å håndtere.. BARNEVERNSBARN kommer langt oftere enn andre barn fra familier med samlivsbrudd.. For de vanskeligstilte barna er det sannsynligvis ikke best for dem at de får mer kontakt med fedrene sine (bare unntaksvis gjelder det mødre).. Delt omsorg vil være en ytterligere belastning, kanskje helt ødeleggende, for de fleste av de vanskeligstilte barna.. Den nylig publiserte forskningsrapporten, «Delt bosted for barn» (Skjørten, Barlindhaug og Liden, 2007) gir ikke noe svar på om delt bosted er mer konfliktdempende enn andre samværsordninger.. Det finnes imidlertid en mindre gruppe i undersøkelsen som har inngått avtale om delt bosted gjennom rettsforhandlinger.. Denne gruppen preges av høyt konfliktnivå og skiller seg ut ved en rekke negative kjennetegn.. Det antydes også at disse foreldrene kan ha inngått delt bosted som et kompromiss for å unngå videre rettskonflikter.. Delt bosted skal heller ikke fordeles ut fra hva som er rettferdig sett fra foreldrene synspunkt eller som et tiltak i likestillingsarbeidet, men barn skal bo der forholden ligger best til rette for dem.. DET ER NOEN rammebetingelser som synes å være nødvendig for at delt bosted skal fungere.. For det første at ordningen ikke er påtvunget baret eller en av foreldrene, og at foreldrene har et godt samarbeid.. Det er viktig at foreldrene bor i samme skolekrets slik at kontinuitet i forhold til nabolag og venner sikres.. Videre at foreldrene opprettholder tilnærmet fullt heltidsarbeid og slik sikrer en stabil økonomi, og at ordningen gir rom for fleksibilitet og justeringer.. De praktiske sidene ved delt bosted er slitsomme og gode hverdagsrutiner er derfor viktige.. Delt omsorg/bosted er krevende for de som velger det, og den må tilrettelegges slik at kvaliteten av omsorgen for barna blir ivaretatt.. Derfor vil jeg sterkt advare i mot å innføre delt omsorg/delt bosted som hovedordning..

    Original link path: /kronikker/article3525547.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Felles målsetting for barnevernet | fontene.no
    Descriptive info: Felles målsetting for barnevernet.. Arbeidsgivers kommunikasjonsstrategi ”Et åpnere barnevern” og fagboken ”Barnevern-medier og juss” har felles målsetting om større åpenhet i barnevernet, skriver forfatterne av boken, Wenche Figenschow, Erik Ringberg, Merethe Ekanger i et tilsvar til Buf-direktør Ann- Marit Sæbønes.. Publisert 07.. 08.. 2006 kl 14:25 Oppdatert 06.. 11.. 2009 kl 13:34.. Boken har som intensjon å sette Kvænangen-saken inn i en politisk og samfunnsmessig sammenheng og slik bidra til refleksjon og debatt.. Kommunikasjonsstrategien har fokus på skolering og forankring av gode strategier for et åpnere barnevern.. Vi viser til informativ artikkel ”Åpenhet mulig – hvis barnevernet vil” ved direktør Ann-Marit Sæbønes, Bufdir, Fontene nr 4/2006, hvor omfattende tiltak for å sikre et åpnere barnevern profileres og boken ”Barnevern-medier og juss” kommenteres.. Forfatterne valgte Kvænangen-saken som case for å vise hvordan ulike aktører i ulike systemer tenker og handler ulikt.. Systemer med ulike krav til sine aktører og hvordan dette kan skape konfliktfylte møter for eksempel mellom barnevernledere og journalister.. Sæbønes sier blant annet sitat:.. Med Kvænangen-saken som eneste eksempel på hvordan taushetsplikten ”hindrer” barnvernet i å informere nærmeste slekt, eller svare på spørsmål i media, får ikke barnevernpedagoger noen konkrete eksempler på hvordan de kunne jobbet annerledes”.. Kvænangen-saken er ikke plukket ut som modell-sak til etterfølgelse for barnevernsarbeidere, journalister eller advokater, men fordi den problematiserer barnevernets bruk av sakkyndige og barnevernets taushetsplikt.. Også i andre barnevernsaker kan taushetsplikten være et  ...   til barnevernet om større åpenhet og det som skjer i praksis”.. Vi har avgrenset oss til å referere til kommunikasjonsstrategien, altså ikke gjort rede for den.. Sæbønes viser til erfaringer via kurs og undersøkelser at barnevernsarbeidere er positive til større åpenhet, men sier at, sitat: ”dette står i motsetning til forfatternes påstand (kapitel 2, side 57) om at det er en utfordring å få oppslutning blant kommunale barnevernsledere om et åpnere barnevern”.. Det som står på side 57 er følgende; ”Den politiske intensjonen om et åpnere barnevern for å oppnå sterkere normativ støtte i befolkningen, er noe vi ikke tror alle aktørene i barnevernet uten videre vi si seg enig i.. Utfordringen er å få enighet blant alle kommunale barnevernsledere om både intensjon og gode former for samhandling med samarbeidspartnere så vel som aktører i media om et åpnere barnevern”.. Poenget er at det er en distinksjon mellom politiske intensjoner og beslutninger og fagfolkene sine handlinger som budbringere og utøvere av denne politikken.. Vi tar derfor ikke for gitt at alle ansatte i barnevernet i utgangspunktet har en felles forståelse og definisjon av ”et åpnere barnevern” for eksempel hvor mye åpenhet, når, hvor og hvordan og hvorfor være åpen? Poenget vårt er at en kan ikke forvente å endre praksisfeltets ”taushet” over natten og dette må ikke oppfattes å være noe kritikk av arbeidsgivers tiltak og innsats i form av kommunikasjonsstrategi..

    Original link path: /kronikker/article2227100.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Åpenhet mulig – hvis barnevernet vil! | fontene.no
    Descriptive info: Åpenhet mulig – hvis barnevernet vil!.. Barnevernet trenger mange medhjelpere for å nå målet om et åpnere barnevern - til barnets beste.. I boken ”Barnevern – medier og juss” (Figenschow, Ringberg og Ekanger, Gyldendal 2006), settes åpenhet på dagsorden.. Men boken tar i for liten grad inn over seg de føringer som er gitt til barnevernet om større åpenhet, og det som skjer i praksis.. Ann-Marit Sæbønes, direktør, Barne-, ungdoms – og familiedirektoratet.. Publisert 11.. 2006 kl 15:11 Oppdatert 06.. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har siden 2005 kurset 900 medarbeidere i kommunalt og statlig barnevern i kommunikasjonsstrategien for barnevernet.. Både på kursene, og gjennom undersøkelser i forkant av arbeidet med kommunikasjonsstrategien, erfarer vi at barnevernsarbeidere er positive til større åpenhet, både i forhold til samarbeidspartnere og til media.. Dette står i motsetning til forfatternes påstand (kapittel 2, side 57) om at det er en utfordring å få oppslutning blant kommunale barnevernsledere om et åpnere barnevern.. Utfordringene består kanskje vel så mye i at ansatte i barnevernet har manglet verktøy og støtte i hvordan de kan praktisere åpenhet i hverdagen.. Ansatte i barnevernet ønsker åpenhet.. Målet med kommunikasjonsstrategien er å skape et åpnere barnevern til barnets beste.. Dersom barnevernet skal oppfattes som en moderne, utviklingsorientert organisasjon, må det tilstrebes åpenhet i all kommunikasjon og i alle relasjoner hvor det er mulig.. Barnevernet skal synliggjøres som en positiv ressurs som hjelper barn og unge i vanskelige situasjoner, og barnevernet skal forbindes med hensynet til barnets beste.. Informasjon om barnevernets rolle i samfunnet skal være en naturlig del av hverdagen, på linje med informasjon fra yrkesgrupper som helsepersonell og politi.. Barnevernet kan, som andre yrkesgrupper, informere jevnlig om sitt arbeid, gjennom fakta og dokumentasjon.. Informasjonen skal vise betydningen av barnevernets arbeid i familier, nettverk og nære relasjoner.. Barnets perspektiv må belyses.. Det er barnevernets jobb å ivareta barnets helhetlige behov, og sørge for at barnets omsorgssituasjon settes i fokus.. Forfatterne peker på viktigheten av at barnevernet må begrunne sine handlinger slik at de blir forstått av allmenheten (kapittel 2), men de praktiske anbefalingene for å sette barnets perspektiv inn i enkeltsaker der det er interessekonflikt mellom foreldre og barn, kunne vært tydeligere fokusert i boken.. Å sette fokus på barnets livssituasjon og omsorgssituasjon er en grunnleggende premiss i barnevernloven og i kommunikasjonsstrategien for barnevernet.. I vanskelige mediesaker er det ofte foreldrenes perspektiv som kommer til uttrykk.. Barnevernet fremstilles nærmest som ”overgriper”, og foreldre som ofre.. Årsaken til slike vinklinger er at barnets perspektiv er fraværende.. Barnets omsorgssituasjon blir usynlig når ansatte i barnevernet er usikre på hva de kan si.. Uten å gå på akkord med taushetsplikten er det faktisk en god del barnevernet kan informere om, også i saker med alvorlig omsorgssvikt.. Hva kan barnevernet si?.. Barnevernet har på samme måte som andre offentlige og private instanser, behov for å kunne imøtegå uberettiget kritikk og feilaktig og negativ omtale av sitt arbeid.. Dette  ...   gi informasjon, enten til slekt og nærmeste pårørende, eller barnehage, skole og helsestasjon.. Med Kvænangen-saken som eneste eksempel på hvordan taushetsplikten ”hindrer” barnevernet i å informere nærmeste slekt, eller svare på spørsmål i media, får ikke barnevernpedagoger noen konkrete eksempler på hvordan de kunne jobbet annerledes.. Vi får liten informasjon om de mulighetene barnevernet har gjennom åpenhet i dialog med brukere, samarbeidspartnere og media.. Foruten å problematisere samarbeid med politiet, omtaler boken ikke barnevernets plikt til å finne gode løsninger for barnet gjennom konstruktivt samarbeid med for eksempel barnehager, skoler og helsestasjoner.. Det viktige samarbeidet.. I de aller fleste saker får barnevernet samtykke fra foreldre til å gi informasjon slik at flere ressurser kan mobiliseres i barnets og familiens nettverk.. I rundskriv Q-24, fra BLD, gir departementet klare retningslinjer for hvordan barnevernet kan formidle opplysninger og samarbeide med andre instanser og tjenester, når målet er å hjelpe barn og deres familier.. Barnevernet skal hindre unødig spredning av personopplysninger, men videreformidle opplysninger for å sikre barnet best mulig oppfølging.. Barnevernet er gitt en opplysningsrett avgrenset til det som er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver.. Det skal foretas selvstendige vurderinger i hver enkelt sak, og barnevernet skal søke å oppnå samarbeid med partene om behovet for å videreformidle opplysninger, for å involvere andre instanser og tjenester.. Det skal legges avgjørende vekt på hva som er nødvendig av hensyn til barnet.. Barnevernet er forpliktet til å være mulighets- og løsningsorienterte i enhver sak.. I de fleste sakene er det ikke mulig å jobbe for barnets beste, uten et åpent og tillitsfullt samarbeid med andre instanser.. I Barne og familiedepartementets rundskriv Q-25/2005, ”Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier”, tydeliggjøres at barnevernet har et lovpålagt samarbeidsansvar.. Det er viktig at de ulike instansene samarbeider for å oppnå best mulig resultater av felles innsats.. I rundskrivet tydeliggjøres at Barne-, ungdoms- og familieetaten gjennom fagteamene, er viktige støttespillere i det kommunale barnevernets ansvar for å forebygge problemer blant barn og unge og deres familier.. Også familievernkontorene gir verdifull støtte og veiledning i dette arbeidet.. Rundskrivet gir viktige føringer for barnevernets samarbeid med andre.. For å styrke barnets omsorgssituasjon og yte effektiv og god hjelp, er det nødvendig å mobilisere alle gode krefter i barnets nettverk.. Dette, helt avgjørende arbeidet, er ikke belyst i boka.. Åpenhet og dialog gir legitimitet.. Muligheten til et slikt samarbeid er til stede selv uten samtykke fra foreldre.. Samtidig opplever barneverntjenester som arbeider åpent, at foreldre i de fleste tilfeller gir samtykke til samarbeid med andre.. Det er barnevernets holdninger og praksis i hverdagen som er avgjørende for barnevernets legitimitet når de vanskelige sakene kommer.. Barnevernet må bruke mulighetene til å informere i fredstid, på foreldremøter, skoler, barnehager, idrettslag og andre møteplasser der barn og foreldre er.. Når det er etablert gode samarbeidsrelasjoner i hverdagen, vil samarbeidspartnerne ha forståelse for, og kunne bidra positivt, også når det stormer..

    Original link path: /kronikker/article2093356.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Hvem har ansvaret for asylsøkende barn? | fontene.no
    Descriptive info: Hvem har ansvaret for asylsøkende barn?.. De uklare ansvarsforholdet for de enslige, mindreårige flyktningene på akuttmottaket Vårli skaper mye uro.. Konflikten går mellom Staten, UDI og Vårli på den ene siden og barneverntjenesten i Moss på den andre siden.. Elisabeth Hammer og Ketil Torstenson, barnevernskonsulenter.. Publisert 19.. 04.. 2006 kl 14:34 Oppdatert 06.. De siste par årene har det oppstått en rekke uoverensstemmelser mellom Vårli og barneverntjenesten i Moss.. Disse konfliktene har også gått mellom barneverntjenesten og folk som har meldt bekymring for atferds-, og omsorgssituasjonen for unger på Vårli.. Konfliktene har blant annet hatt utgangspunkt i disse problemstillingene:.. Hva utløserer egentlig barneverntjenestens undersøkelses- og hjelpeplikt?.. Hvem har ansvaret hvis et barns omsorgssituasjon på Vårli ikke er tilstrekkelig ivaretat.. Hvem har ansvaret hvis et barns atferd er slik at Vårli mener de ikke har kompetanse og bemanning til å ta ansvaret for situasjonen?.. På hvilken måte kan barneverntjenesten jobbe for ” barnets beste” overfor flyktningbarn på Vårli.. Da Vårli asylmottak ble etablert, ble det gjort avtale mellom Staten og Moss Kommune om at barna på Vårli skulle få sin skolegang og sine helsetjenester gjennom det ordinære tjenestetilbudet i Moss Kommune mot en viss kompensasjon.. Ellers ble det lovet at plasseringen av mottaket ikke skulle belaste Moss kommune på andre måter.. Staten ved UDI satte drift av mottaket ut på anbud og konkurransen ble vunnet av det private selskapet bak Vårli.. Gjennom denne måten å organisere det på er det staten som har omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne, i det daglige delegert til Vårli.. Dette i motsetning til den ordinære offentlige omsorgen for barnevernets barn, som alltid er kommunal.. Den kommunale barneverntjenestens lovverk gjelder i utgangspunktet alle barn som oppholder seg i kommunen, uavhengig av nasjonalitet eller hvor foreldrene bor eller er registrert.. Innfallsporten til et hjelpetilbud (og i noen tilfeller pålagte eller tvangsmessige tiltak) er en søknad eller en melding om bekymring for et barn.. Kriterier som utløser muligheter for tiltak fra barneverntjenestens side er.. 1) sviktende omsorg for et barn eller.. 2) barn/ungdoms alvorlige atferdsproblemer.. Sviktende omsorg.. Staten har tatt omsorgen for alle de barn som måtte komme til Norge som flyktninger eller enslige mindreårige asylsøkere.. Til å utøve denne omsorgen har de engasjert det private driftsselskapet bak Vårli.. Vi kjenner ikke avtalen mellom Staten og Vårli.. Men vi må anta at disse barnas bakgrunn, deres traumatiske opplevelser og de psykiske belastningene som generelt følger barn med slike historier, er et av premissene for hvilken bemanning og kompetanse man forlangte i et slikt mottak.. Vi er ikke kjent med hvilke kompetansekrav Staten har stilt til de ansatte ved Vårli.. Vi kan likevel registrere at i alle fall bemanningsfaktoren og størrelsen på barnegruppene på Vårli avviker ganske sterkt fra tilsvarende i en norsk barnevernsinstitusjon.. Begrunnelsen for dette kjenner vi ikke, men det kan neppe være ansvaret til barneverntjenesten i Moss å utligne dette misforholdet.. Vårli har selv meldt bekymring til barneverntjenesten i Moss for mange av barna de har ansvaret for.. De har da faktisk ment at den omsorgen de tilbyr på vegne av Staten, ikke er tilstrekkelig, og foreslår selv at barnet får sin omsorg i mindre og tryggere omgivelser, med Moss Kommune som faglig og økonomisk ansvarlig.. Dette vil i tilfelle si fosterhjem eller barneverninstitusjoner.. Utenforstående (verger, advokater og andre) har også meldt slik bekymring i flere tilfeller.. Disse meldingene setter Barneverntjenesten i en vanskelig situasjon.. Det skyldes at den/de som i dette tilfellet ikke yter tilstrekkelig god omsorg, ikke er en privat part, familie eller foreldre.. Det er tvert imot den institusjonen som Staten har engasjert nettopp for å gi slik omsorg, som svikter.. Etter loven skal ingen omsorgsovertakelse vedtas før forebyggende tiltak har vært prøvd (unntaket er hvis dette åpenbart er uten hensikt).. Staten/Vårli må møte barnas behov.. Hvilke forebyggende tiltak kan tenkes å fungere,  ...   i psykisk krise, på grunn av sin historie eller fordi de har fått avslag på sine asyl/oppholdssøknader.. Det kan vel ikke være noen overraskelse verken for UDI, Vårli eller andre at noen av disse barna er traumatiserte eller i krise? Barneverntjenesten er uansett ikke rette adressat, verken for klager til UDI eller for psykiske kriser, som uten tvil sorterer under helsevesenet.. Hvis det er slik at Staten svikter omsorgen for de barna de har valgt å ta omsorgen for, synes det nokså opplagt for oss at oppgaven med å rette på dette, vanskelig kan legges til en presset og lavt bemannet kommunal barneverntjeneste i den kommunen der dette mottaket tilfeldigvis befinner seg.. Dette er vel et viktig organisatorisk og politisk spørsmål, som bare ville blitt tildekket hvis barneverntjenesten i Moss skulle forsøke å flikke på det? Formelt og juridisk ville dette også skapt store problemer.. Hvem er parter i foreldrenes sted for disse barna, og hvem kan da i tilfelle samtykke eller nekte samtykke på vegne av dem? Vergene, Staten eller Vårli? Hvem bestemmer faktisk over disse barnas skjebne hvis Moss kommune skulle overta omsorgen for dem? UDI?.. Formelt, praktisk og økonomisk ville det altså by på enorme problemer for Barneverntjenesten i Moss å arbeide for ”barnas beste” ved å overta omsorgen for barna på Vårli.. Dette på tross av at Staten svikter i omsorgen for disse barna og ofte selv nekter å sette inn de rette hjelptiltakene!.. Alvorlige atferdssproblemer.. Barneverntjenestens andre selvstendige inntakskriterium, alvorlige atferdsproblemer, er noe lettere å tenke seg benyttet.. Vi må imidlertid gjøre spesielt oppmerksom på at det her ikke kan dreie seg om et hvilket som helst atferdsproblem.. For det første snakker vi her om sosialiserte atferdsproblemer.. Det vil si atferdsproblemer som barna kan antas å ha pådratt seg i sin oppvekst som følge av sviktende omsorg, manglende grenser, dårlige miljøpåvirkninger og lignende.. Det gjelder altså ikke i utgangspunktet atferdsproblemer som følge av for eksempel medfødte lidelser, syndromer, psykisk utviklingshemming eller alvorlige psykiske lidelser.. For slike problemer er det andre hjelpeinstanser som primært kommer inn i bildet, for eksempel Sosialtjenesten, Habiliteringstjenesten, Barne- og ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP) og helsevesenet generelt.. For det andre stiller Lov om barneverntjenester strenge kriterier til alvorlighetsgraden av atferdsproblemene, hvis tvang eventuelt skal benyttes (noe som ofte har vært ønsket av dem som har meldt bekymring for barna på Vårli).. Det må da være snakk om alvorlig kriminalitet, misbruk av rusmidler over tid, eller for eksempel prostitusjon.. Det skal selvsagt ikke stikkes under en stol at årsakssammenhengene bak atferdproblemer ofte kan være vanskelige å skille, og at vi derfor i mange tilfeller er avhengige av nærmere undersøkelser og bruk av sakkyndige for å tolke dette.. Atferdsparagrafene i Lov om barneverntjenester har enkelte ganger blitt brukt midlertidig overfor barn og ungdom fra Vårli, der det har handlet om alvorlige atferdsproblemer som har satt ungdommen sjøl og andre barn i en klar og alvorlig risikosituasjon.. Hvorfor så stille?.. Staten tar i en del andre situasjoner også ansvaret for barn som bor utenfor hjemmet og uten foreldre i kortere eller lengre tid.. Dette kan dreie seg om barnevernsinstitusjoner, sjukehus eller barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner.. Hvis omsorgsforholdene i disse institusjonene til stadighet viser seg uholdbare for de barna som trenger disse tilbudene, blir dette slett ikke meldt til barneverntjenesten.. Da blir institusjonens ledere og eiere (statsråden!) gjerne stilt offentlig til ansvar for at institusjonene svikter sin oppgave.. Mediene henger på saken og slår på stortromma.. Redd Barna prøvde med sin rapport for en tid tilbake, men bølgene la seg raskt.. Både SV og Aps Karita Bekkemellom har profilert seg på at forholdene skal bedres for disse aller mest utsatte barna.. Men Vårli består som før og prøver stadig å få Moss kommune til kompensere sin dårlige bemanning.. Hvorfor? Vi lar det stå som et åpent spørsmål..

    Original link path: /kronikker/article2051600.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Et spørsmål om prioritering? | fontene.no
    Descriptive info: Et spørsmål om prioritering?.. Det knytter seg gode erfaringer til Parent Management Training (PMT) og foreldreveiledning etter Webster Stratton-metoden.. Mange barn med atferdsproblemer kan få hjelp.. Men hvorfor er det så stor motvilje blant ledere og ansatte mot å tilegne seg metodene?.. Laila G.. Aamodt, klinisk sosionom.. Publisert 27.. 06.. 2005 kl 14:06 Oppdatert 09.. I barnepsykiatrien oppfattes barn med atferdsproblemer som en særdeles vanskelig gruppe å hjelpe.. Det henger ikke minst sammen med at barna har hatt problemene i mange år før de henvises for behandling.. I 1970-80 årene var tilbudet gjerne miljøbehandling i institusjoner tilknyttet spesialskoler eller i barnepsykiatriske avdelinger med tilhørende skoletilbud.. I dag blir barna gjerne tilbudt poliklinisk behandling i form av leketerapi og rådgivningssamtaler til foreldrene.. Noen ganger blir de utredet nevropsykologisk med tanke på eventuell medikamentell behandling.. I tillegg har de ofte behov for spesialpedagogiske tiltak i skolen.. Dessverre har ingen av disse behandlingsformene vist spesielt gode resultater.. En mor jeg hadde kontakt med, uttrykte følgende etter at sønnen hadde hatt kontakt med barnepsykiatrien over flere år: ”Er dette alt dere har å tilby sønnen min av hjelp etter alle disse år?” Gutten hadde da blitt kastet ut av barneskolen på grunn av dårlig oppførsel.. Atferdsforstyrrelser er i dag.. den hyppigst forekommende psykiatriske lidelse hos barn.. I USA utgjør disse barna omkring 40 prosent av henvisningene til hjelpeapparatet.. I Norge ble i 1999 26,9 prosent av guttene henvist til barne- og ungdomspsykiatrien for atferdsforstyrrelser og 12 prosent av pikene.. Hvis man supplerer tallene med hyperaktivitet (ADHD), blir tallene atskillig større.. Forskning har dessuten vist at barn under fire år med atferdsforstyrrelser, gjerne fortsetter å ha atferdsproblemer gjennom hele oppveksten.. I ungdomsårene er det ikke sjelden at disse barna kommer inn i kriminelle gjenger og begår alvorlig kriminalitet.. På denne bakgrunn er det oppløftende å høre om de gode resultatene bak Webster Strattons behandlings- og forebyggingsprogram, ”De utrolige årene”.. Dette er et program som er rettet mot familier med barn som har alvorlige atferdsproblemer.. Evalueringsresultatene viser at familiene har langt færre konflikter i forhold til barnet etter at foreldrene har gått på kurs og lært hvordan de kan håndtere barnet.. Videre meldte de om færre konflikter generelt, mindre aggressivitet og større trivsel.. Carolyn Webster-Strattons.. behandlingsprogram er blitt utviklet i USA og prøvd ut i flere land før det ble etablert her i landet som et samarbeidsprosjekt mellom NTNU i Trondheim og Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri i Tromsø rundt 1998.. Programmet er rettet mot barn mellom fire og åtte år.. Barna det her er tale om, framtrer gjerne som sinte, urolige, ukonsentrerte og vanskelig å oppdra.. Veiledningsprogrammet handler i hovedsak om å hjelpe foreldrene til å gjenvinne troen på seg selv som foreldre og styrke deres foreldreautoritet.. Grunnleggende for Webster-Strattons foreldreveiledning er at man anser foreldrene som de viktigste personene for sine barn, og derfor de nærmeste til å lære dem annen atferd.. Gjennom veiledning, lek, utveksling av erfaringer, hjemmelekser, og konkrete øvelser lærer foreldrene å være sammen med barna på en annen og ny måte.. Programmet for de seks første gruppemøtene handler om å styrke relasjonen mellom foreldre og barn gjennom lek og positiv oppmerksomhet.. Videre lærer foreldrene hvordan de skal gi barna positive beskjeder på en effektiv måte og hvordan de skal sette klare og tydelige grenser..  ...   møte andre foreldre som sliter, noe som i seg selv kan være en avlastning.. Men framfor alt gir programmet dem en opplevelse av å mestre barna på en annen måte enn tidligere.. De forteller at de gjennom kurset har fått et bedre forhold til barnet sitt, de legger mer merke til det positive som barnet gjør og de roser mer.. De sier at de har fått det mer hyggelig hjemme.. Dette er tilbakemeldinger jeg sjelden har hørt fra foreldre til barn med atferdsvansker.. Med denne erfaringen.. har jeg vært opptatt av å invitere kolleger i kommunetjenesten så vel som i barne- og ungdomspsykiatrien til kurs for å tilegne seg metoden.. Men jeg møter meg selv i døren.. Den skepsis som jeg tidligere har hatt til disse programmene, møter jeg nå hos mine kolleger.. Ikke bare at de er negative til å lære seg metoden, men de får heller ikke den nødvendige støtte eller oppmuntring fra sine ledere til å frigjøre tid og ressurser til denne typen arbeid.. Når jeg har snakket med ledere i kommuneadministrasjonen om betydningen av at fagfolk i for eksempel barneverntjenesten eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) lærer seg metoden, har jeg fått høre at dette handler om prioritering.. Å gi permisjon til ansatte som ønsker å ta grunnkurset over tre dager med tanke på å starte foreldreveiledningsgrupper med løpende veiledning, blir for ressurskrevende.. Dette står for meg.. som et stort paradoks.. Er det slik at det ikke er tid og ressurser å avsette til å forebygge alvorlige atferdsvansker hos barn og unge, samtidig som det brukes omfattende ressurser på de samme barna når de kommer i ungdomsårene? Det gjelder så vel spesialpedagogiske tiltak i skolen som miljømessige og sosiale tilbud utenfor skolen.. Siden vet vi at mange havner i fengslene eller i rusmiljøer med de personlige og samfunnsmessige konsekvenser det har.. Jeg stiller spørsmål ved en politikk der man på den ene siden klager over å ikke ha nok ressurser til å ta seg av de økende problemene som viser seg i hjem og skole, og på den andre siden avslår å lære seg forskningsbaserte behandlingsprogrammer som har vist seg effektive i nettopp å forebygge slike problemer.. Jeg lurer dessuten på hvor lenge vi helse – og sosialarbeidere kan opprettholde en praksis der vi selv kan bestemme hva vi vil lære av nyere behandlingsmetoder og teorier.. Samtidig som jeg innser hvilke utfordringer en arbeidsgiver står overfor dersom hun pålegger oss å arbeide etter bestemte prosedyrer i forhold til spesifikke problemer, tenker jeg at det er et lederansvar å sørge for at en organisasjon, institusjon eller klinikk råder over forskjellige tilnærmingsmåter.. Et hjelpeapparat må råde over de nyeste behandlingsmetodene for å imøtekomme klientenes behov og interesser.. I denne sammenhengen er det fristende å sammenligne med somatikken.. Jeg som pasient ville neppe godta at sykehuspersonalet sa at de ikke hadde kjøpt inn nødvendig utstyr fordi sykehuset ikke hadde personale som var villige til å lære å bruke dette utstyret.. Men det kan se ut som at vi regner med at foreldre til atferdsvanskelige barn skal akseptere tilsvarende begrunnelse.. Tiden er inne til at sosialarbeidere må være villige til å bruke tid på å holde seg oppdatert i forhold til nyere forskningslitteratur for på den måten kunne tilby brukerne av våre tjenester den beste hjelpen..

    Original link path: /kronikker/article1645485.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Introduksjonsloven svekket | fontene.no
    Descriptive info: Introduksjonsloven svekket.. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere trådte i kraft 1.. januar i år.. Loven har fått flere begrensninger i hvem som kan få tilbud om opplæring og kvalifisering.. I stedet for å inkludere alle nye innvandrere er den blitt ekskluderende for en rekke grupper.. Maria Elia Otero, rådgiver ved Flyktninge- og innvandrerkontoret i Bærum kommune.. Publisert 15.. 2005 kl 13:21 Oppdatert 09.. Bærum Kommune er kjent for å ha gode resultater og erfaringer i arbeidet med integrasjon av nyankomne flyktninger i kommunen.. Kommunen har ofte vært invitert til å utveksle erfaringer vi har opparbeidet gjennom mange år.. Bærum ble valgt ut som en av 16 kommuner som skulle legge grunnlaget for det som nå er blitt introduksjonsloven, og som bygger på prinsippet "heltids- og helårskvalifisering for skattepliktig stønad".. Fram til loven trådte i kraft, arbeidet flyktninge- og innvandrerkontoret med alle nyankomne personer, uansett alder og bakgrunn.. Jeg hadde store forventinger.. til introduksjonsloven.. Loven skulle øke rettssikkerheten for målgruppen, med bl.. a.. adgang til å klage.. Loven skulle sikre kontakt med a-intro.. A-intro er en avdeling ved aetat i Oslo som har ansvar for introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere.. Dette skulle sikre bedre kontinuitet i tjenestene, og med dette øke sjansene for at flest mulig flyktninger kom i alminnelig arbeid og/eller utdanning, som er flyktningenes og lovens formål.. Vi har fått mange erfaringer, positive og negative, i forhold til implementering av ny lov hittil.. En del mennesker har nå rett og plikt til å få den type støtte som introduksjonsloven omfatter.. Det er personer som har fått innvilget oppholdstillatelse og status som flyktninger av Utledningsdirektoratet (UDI) og som det er avtale med UDI om å bosette for første gang her i landet.. Dette gjelder også de som kommer med status som flyktninger direkte fra utlandet (FNs kvoteflyktninger).. Staten lar det være opp til kommunene selv å vurdere andre som kan delta i programmet, uavhengig av deres status for opphold og uavhengig av om dette medfører statlig tilskudd til kommunen, eller ikke.. En av gruppene som pr.. i dag.. tilhører kategorien ”kan-gruppa” er voksne personer som deltar i grunnskoleundervisning.. Disse er unge mennesker som av  ...   om familiegjenforening.. Problemet er at i noen tilfeller kan mannens inntekter være nok til å forsørge seg selv og familien uten sosialhjelp, men ikke nok til å betale barnehage eller dagmamma, slik at kvinnene kan delta i norskundervisningen.. For øvrig er det nå pålagt å ta norskundervisning for å kunne få innvilget bosettingstillatelse.. Selv om de skulle kunne ordne.. barnepass selv, har ikke kvinnene rett til introduksjonsprogrammet, kun til norskundervisningen.. Derfor blir deres muligheter til å skaffe seg praksis og arbeidsrelaterte tiltak igjen overlatt til det lokale arbeidskontoret.. Arbeidskontoret satser på de nyankomne flyktningene som er i introduksjonsprogrammet.. Derfor er det grunn til å tro at kvinnene ikke vil bli prioritert av a-etat.. Ved å utestenge kvinnene fra introduksjonsprogrammet overlater staten alt ansvar til mannen i familien, også ansvar for evt.. å søke om supplerende sosialhjelp.. Derfor blir det veldig tilfeldig hvem av disse kvinnene som får det de trenger for å bli godt integrert i Norge.. Dette vil også variere fra kommune til kommune, avhengig av hvordan den enkelte kommune velger å støtte denne gruppen.. Hvis mannen i familien klarer seg økonomisk, risikerer kvinner og barn å være hjemme i flere år.. Dette kan bidra til isolasjon, mangel på trivsel, evt.. helseproblemer på sikt.. I tillegg kan dette forsterke en familiestruktur der mannen dominerer, og kvinner ikke har samme rettigheter som menn.. Jeg har sett mange flyktninger.. støtte kvinnene i å delta på introduksjonsprogrammet før endringer i loven i januar 2005.. Jeg har også hatt glede av å se unge voksne fullføre grunnskole og med dette kommet videre på videregående skole, eller økt sjansene for å få seg bedre og mer forutsigbare jobber.. Det er helt utrolig hvordan voksenopplæring har klart å hjelpe så mange mennesker, på tross av de svært få midler disse menneskene har til disposisjon.. Jeg håper derfor at myndighetene revurderer målgruppa for introduksjonsstønaden og endrer loven enda en gang.. I mellomtiden håper jeg at de lokale politikere i min kommune velger å gi alle nyankomme flyktninger; menn og kvinner, unge og voksne, det de trenger for å bli selvhjulpne på kortest mulig tid.. Det er også det de selv ønsker..

    Original link path: /kronikker/article1631014.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Barnas Hus – samarbeid til barnas beste | fontene.no
    Descriptive info: Barnas Hus – samarbeid til barnas beste.. Redd Barna har utredet den islandske modellen Barnas Hus med tanke på å få etablert et tilsvarende tilbud i Norge.. Barnas Hus skal være et tiltak for barn som har opplevd vold og overgrep, der alle involverte fagfolk samarbeider om barnets beste.. Zoê Øiestad, Redd Barna.. Publisert 20.. 2005 kl 09:28 Oppdatert 09.. Stortinget behandlet rett før påske et dok.. 8 forslag om etablering av en ny modell for avhør av barn som har opplevd overgrep eller andre traumatiserende hendelser.. Forslaget ble bifalt av alle som gikk på talerstolen, og er nå oversendt til Justisdepartementet for videre utredning.. Redd Barna har forventninger til at departementet raskt vil komme med konkrete forslag til praktisk oppfølging, og at det vil ligge midler i revidert nasjonalbudsjett til sommeren som sikrer etableringen av et pilotprosjekt ”Barnas Hus”.. Et Barnas Hus.. er et sted hvor alle har fokus på barnet og eventuelle hindringer for samarbeid bevisst bygges ned.. På Barnas Hus skal barn kunne føle seg helt trygge på at de vil få hjelp.. Kanskje må de gjennom noen ubehagelige situasjoner og undersøkelser, men alt foregår i en barnevennlig atmosfære, og de slipper å møte opp på en rekke steder som sykehus, politistasjoner og andre offentlige kontorer.. Barnet blir avhørt av spesialutdannede fagfolk og får tilbud om oppfølging og behandling.. Foreldrene kan også få veiledning hvis de har behov for dette.. Fagfolk utenfor Barnas Hus kan få veiledning og annen faglig assistanse i sitt arbeid med avdekking og oppfølging av saker.. Dette fører til at barn og foreldre får den hjelpen de trenger, og at fagfolk får assistanse som gjør at de utvikler sin kompetanse og dermed evnen til å håndtere fremtidige saker.. Barnas Hus er et tiltak som samfunnet vil være tjent med.. Vi vet at vold.. og overgrep mot barn svært ofte fører til store og alvorlige plager for ofrene.. Vi vet også at barn som utsettes for seksuelle overgrep ofte ikke får hjelp og behandling for traumene de har blitt påført.. På Island har de tatt konsekvensene av det man nå vet om traumatiserte barn og deres behov for rask avlastning og oppfølging.. De har etablert et tiltak der fokus er på barnet, og de har gjort mange positive erfaringer med tiltaket.. I disse dager debatteres.. både omsorgen for rusmisbrukere og psykiatriske pasienter i media, og begge gruppene sliter, dels med at de kan være en fare for seg selv og omgivelsene, og dels med at tilbudet om behandlingsplasser er mangelfullt.. I begge grupper finnes mange barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep..  ...   fra foreldre og andre pårørende til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.. Felles for alle disse henvendelsene er at de kommer fra fortvilede vitner til at barn ikke får den hjelpen de trenger, og som selv ikke vet hva de skal eller kan gjøre for å hjelpe.. Dette handler blant annet om at de ikke mottar informasjon om hvilke rettigheter barn og foreldre har i en slik situasjon, de vet ikke hva slags assistanse de har muligheter for å få, hvor eller til hvem de kan henvende seg med sine spørsmål, om de har ankemuligheter eller krav på informasjon om utvikling i saken osv.. De får heller ikke vite om barna har rett til oppfølging eller behandling fra helsevesenet eller når de eventuelt kan få det.. Noen forteller om gjentatte henvendelser (både til det offentlige og til advokater) som aldri blir besvart, og i noen tilfeller kan det hende at fristen for ankebehandling overskrides fordi barnets pårørende ikke er informert om den.. Det er ille nok å frykte eller vite at ens barn har vært utsatt for overgrep, om en ikke i tillegg skal måtte famle seg fram i retts- og hjelpeapparatet.. Redd Barnas mange samarbeidspartnere innen feltet kan bekrefte dette bildet av situasjonen.. Redd Barna har.. i en årrekke arbeidet for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn.. Gjennom ulike tiltak har organisasjonen satt fokus på problematikken, og arbeidet for at kompetansen til de som skal bistå barna skal bli bedre og hjelpen til barna bli mer målrettet.. Dette er et komplisert felt, og det er mye motstand og benekting.. Det er et møysommelig arbeid som skal til for å oppnå de ønskede resultatene for barna.. Noen positive endringer har imidlertid skjedd.. Politihøyskolen har etablert en tretrinns spesialutdanning for politifolk som vil arbeide med avhør av barn.. Dette har gitt resultater i form av flere kompetente politifolk.. Det er en klar forbedring og et skritt i riktig retning.. På andre felter innen omsorgen for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, gjenstår det imidlertid mye arbeid.. Det er behov for en klar satsing og en prioritering av dette området dersom det skal skje noen fremskritt av betydning til beste for barn.. Redd Barna mener.. at tiden nå er moden for at Norge også etablerer et tiltak som kan ivareta seksuelt misbrukte barn på en barnevennlig og faglig forsvarlig måte.. Vi har dokumentasjon på at det finnes gode modeller og metoder for å gjøre et godt arbeid for barn i en spesielt vanskelig situasjon.. Nå er det på tide at ansvarlige myndigheter kommer på banen med konkrete tiltak..

    Original link path: /kronikker/article1592766.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Intensiverer ved å legge ned | fontene.no
    Descriptive info: Intensiverer ved å legge ned.. Bokollektivet for kvinner med innvandrerbakgrunn som utsettes for tvang og vold er nedlagt.. Søknad om midler til gjenopprettelse er avslått, og familieminister Dåvøy uttaler at tilbudet må utredes nærmere.. Jorun Marie Thon (jorunmarie@mac.. com) og Lene Østby (ostby@diakonhjemmet.. no).. Publisert 31.. 03.. 2005 kl 10:43 Oppdatert 06.. Samtidig skriver Regjeringen i sine handlingsplaner at de skal arbeide mot tvangsekteskap, og ulike departementer gir inntrykk av at dette er et prioritert område.. Vi spør oss hvordan det er mulig å prioritere dette uten å ha et sosialfaglig oppfølgningstilbud til kvinnene etter at de har brutt med familien.. Bokollektivet var et tilbud til kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn som hadde flyktet fra et tvangsekteskap eller var forsøkt tvangsgiftet.. Noen flyktet fra en fastsatt dato for ekteskapsinngåelse, mens for andre var tvangsekteskap en av mange konflikter knyttet til ønsker og planer for livet.. Bokollektivet var også et tilbud til kvinner som hadde kommet til Norge på familiegjenforening og brutt ut fra et samliv med mishandling og vold.. Målet med Bokollektivet var at kvinnene skulle bli i stand til å mestre en selvstendig tilværelse i det norske samfunn etter et brudd med familien.. I perioden fra juni 2000 til desember 2004 bodde til sammen 48 kvinner på Bokollektivet.. Kollektivet hadde syv plasser og var drevet av Oslo Krisesenter.. Krisesenteret valgte å legge ned på grunn av manglende statlige og kommunale bevilgninger.. Bokollektivet var ikke et behandlingstilbud, men et støttetilbud i en overgangsfase.. De fleste kvinnene ble henvist fra Krisesenteret, men noen kom også direkte etter å ha hatt kontaktet med barnevern, sosialkontor og andre instanser.. Et opphold på Bokollektivet var i første omgang rettet mot å skape trygghet og stabilitet i en situasjon preget av kaos og krise.. Bokollektivets oppgave var å vurdere og håndtere sikkerhetsrisikoer sammen med kvinnen, ettersom hun gradvis skulle lære seg å mestre det offentlige rom.. Et sentralt punkt i Bokollektivets arbeid var at kvinnen så langt det var mulig skulle få hjelp til å etablere en tilværelse uten trusler og vold.. Hvor lang tid kvinnen trengte på Bokollektivet varierte, botiden var i gjennomsnitt seks måneder.. De aller fleste beholdt kontakten med Bokollektivet etter utflytting og levde da i en situasjon uten tvang og vold.. For de aller fleste innebar det gjenopptatt kontakt med familien, for andre vedvarende brudd.. Kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn som bryter med familien på grunn av tvang eller vold, opplever å miste mesteparten av sitt sosiale nettverk.. Etter et brudd vil mange oppleve at de ikke kan ha kontakt med hele eller deler av familien for en lang periode.. Mange vil slite med følelser av skam og skyld  ...   mange som 20 forskjellige personer i ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet.. Et byråkratisk hjelpeapparat kan være komplisert nok for en ressurssterk person oppvokst i Norge.. For en som har lite kunnskap om det norske samfunn og er psykisk og fysisk nedkjørt, kan dette virke uoverstigelig og forsterke følelsen av avmakt.. Ansatte og beboere opplevde at det var tilfeldig hva slags tilbud den enkelte kommune og bydel kunne gi kvinnene.. Som regel var det ingen instans som kunne koordinere oppfølgingen av hjelpeapparatet.. At det mangler organiserte offentlige oppfølgingstilbud til disse kvinnene er et svik mot en av samfunnets mest sårbare grupper.. Bokollektivet var det første botilbudet for kvinner utsatt for tvang og vold i Norden.. Sverige og Danmark har siden opprettet liknende tiltak, mens her i Norge legges dette ned.. Vi spør oss hvordan det er mulig når tiltaket er grundig og godt evaluert og dokumentert.. Det er påfallende at den store politiske viljen til å hjelpe kvinner som er utsatt for tvangsekteskap, synes å være knyttet til akuttfasen og til å få kvinnene vekk fra familien.. Dette er kvinner som er marginaliserte både i forhold til majoritetssamfunnet og minoritetsbefolkningen, og som trenger støtte til å mestre tilværelsen i det norske samfunn.. Vi som har møtt disse kvinnene, vet at målet om å klare seg på egenhånd etter brudd med familien er en lang prosess som starter i det hun flykter fra familien og fortsetter lenge etterpå.. Kvinner som står i fare for å måtte inngå et ekteskap mot sin vilje vil ha omfattende behov for bistand.. Et oppfølgningstilbud må derfor opprettes.. Her må det være en tilstrekkelig stor stab slik at kvinnene med sammensatte hjelpebehov kan få nødvendig oppfølgning.. Det vil være et skritt i retning av likeverdig behandling av minoritetsbefolkningen, som er et uttalt politisk mål.. Hvis det ikke gis nødvendig oppfølgning kan kvinnene enten gå tilbake til en situasjon med vold og tvang, eller de vil kunne oppleve ensomhet, isolasjon, selvskading og i verste fall begå selvmord.. Regjeringen har nylig opprettet et myndighetsbasert kompetanseteam relatert til tvangsekteskap.. Teamet skal blant annet bidra til å gjøre hjelpeapparatet mer tilgjengelig.. Teamet skal ikke drive saksbehandling, men være et drøftingsorgan.. Dette er flott, men det er ikke nok.. I dag finnes det verken noe bo- og oppfølgningstilbud innen barnevernet eller under andre etater til disse kvinnene.. Når Røde Kors og Kirkens Bymisjon har gått sammen og sagt at de vil gjenopprette og videreføre Bokollektivet, bør myndighetene støtte dette.. De bør bevilge tilstrekkelige midler til disse organisasjonene for å nå målet om å redusere antall tvangsekteskap.. no ; Tue Jul 17 10:47:00 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; blixt..

    Original link path: /kronikker/article1521478.ece?service=print
    Open archive



  •  


    Archived pages: 697