www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Rådmann overtar Bufetat Øst | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Nyheter.. BYTTER BEITE: Mangeårig rådmann Trond Stenhaug ser fram til nye ufordringer som direktør i Bufetat Region Øst.. Foto: Harald Strømnæs/Tønsbergs Blad.. Rådmann overtar Bufetat Øst.. Frimurer og mangeårig rådmann Trond Stenhaug blir ny direktør i statens barnevern på Østlandet.. Eirik Dahl Viggen, Fontene.. E-post.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 27.. 02.. 2012 kl 15:56 Oppdatert 29.. 2012 kl 11:04.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. LES OGSÅ.. Bufetats regionsjef går av.. Direktør i Bufetat Region øst, Pernille Pettersen Smith, går av etter turbulensen rundt kutt i tjenestene.. 19.. 10.. 11 - 10:34.. Tidligere rådmann Trond Stenhaug starter i ny jobb som direktør i Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Region Øst fra 10.. april.. Den mangeårige rådmannen kommer opprinnelig fra Bodø og er kjent for å sette økonomistyringen i høysetet.. Som rådmann i Sortland bestemte Stenhaug i 2002 å bruke 250.. 000 kroner avsatt til reparasjoner på barneskolen, til å male ”Blåbyens” brannstasjon blå.. Mangel på håndverkere til skolearbeidet var rådmannens forklaring.. Også hans senere arbeidsgiver, Tønsberg, fikk merke bodøværingens.. hands-on.. lederstil som rådmann.. – Vi hadde noen sammenstøt i løpet av årene han var rådmann her.. Jeg oppfatter ham som en pådriver for.. New Public Management.. Jeg synes nok han ble litt for mye konge, sier gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre, Lars Egeland.. Stenhaug hadde fram til i fjor vært ansatt som rådmann i Tønsberg i sju år, da han søkte og fikk innvilget en 11 måneder lang permisjon for  ...   det første gang et losjemedlem innehar en toppjobb i barnevernet.. Ble rådmann som 28-åring.. Stenhaug er født 1965.. Han er utdannet.. Master of Science in Business.. og.. Master of Business Administration.. Bare 28 år gammel fikk han jobben som rådmann i Storfjord kommune.. Siden har han vært rådmann i Balsfjord, Sortland og Tønsberg.. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet opplyser at Stenhaug er i Brussel og venter med å kommentere ansettelsen til han har kommet på plass i direktørstolen i Bufetat Region Øst.. Stenhaug sier på Bufetats hjemmeside følgende om sitt nye oppdrag:.. ”Jeg ser på stillingen som direktør i Bufetat region øst som et svært viktig samfunnsoppdrag, og gleder meg til å møte de ansatte i regionen.. Jeg ser frem til å ta fatt på oppgavene både regionalt og opp mot det nasjonale nivå, og I fellesskap med de ansatte og ledelsen arbeide for å løse det viktige samfunnsoppdraget Bufetat har på en best mulig måte.. ”.. Mest lest nå.. 500 - Internal server error.. Error message:.. Got exception when fetching resource: Something went wrong during expression parsing.. Cache-Control: max-age=300, groups=/componada-bravur, /mittari-grundtal, /mittari, /mittari.. pub.. 2828552, /relax-knuff, /pub2828552, /relax-blixt, /error500, /sec41668, /sec41676, /art5538497, /art6113230, /art5401425, /art6122440, /art3525547, /art6137291, /art5395453.. X-Trace-App: [componada ; bravur.. api.. kunder.. linpro.. no ; Tue Jul 17 10:51:29 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; blixt.. no ; Tue Jul 17 01:58:16 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; knuff.. no ; Mon Jul 16 18:00:31 CEST 2012] X-Trace-App: [mittari ; grundtal.. no ; Tue Jul 17 10:49:45 CEST 2012]..

    Original link path: /nyheter/article5947764.ece
    Open archive

  • Title: 8. mars-bråk i Oslo | fontene.no
    Descriptive info: PAROLE-KUPP: Kvinnegruppa Ottar beskyldes for å ha kuppet Kvinnedagen med parolen "Legg ned Pro Sentret".. (Illustrasjonsfoto).. Foto: OLIVIER BOITET BERTRAND BECHARD / colourbox.. com.. 8.. mars-bråk i Oslo.. mars-komiteen vil ha parolen «Legg ned Pro Sentret».. Anna-Sabina Soggiu i FO-ledelsen mener vedtaket er i strid med folkemeningen.. Vibeke Liane, Fontene.. Publisert 24.. 2012 kl 14:18 Oppdatert 24.. 2012 kl 14:47.. Pro Sentret er Oslo kommunes hjelpetilbud til kvinner og menn som prostituerer seg.. – Parolen er respektløs overfor kompetente fagpersoner.. Det å legge til rette for skadeforebyggende arbeid er ikke det samme som å akseptere prostitusjon.. Som sosialarbeider kan du ikke tvinge folk til å endre seg, sier Soggiu, som mener det er hårreisende hvis parolen blir stående.. Ottar-kupp.. Bak 8.. mars-toget i Oslo står blant annet LO i Oslo, Fellesforbundet, Nei til EU, Sykepleierforbundet, Kvinnefronten, Sosialistisk Ungdom, Dixie-Sentret mot voldtekt, Amnesty og Mira- Sentret.. Kvinnegruppa Ottar beskyldes for å ha kuppet paroleavstemningen under 8.. marskomiteens møte 8.. februar.. Ifølge Dagsavisen var svært få tilstede på møtet i Sykepleierforbundets lokaler.. Kvinnegruppa Ottar hadde mobilisert deltakere i forkant.. Ikke teselskap.. Sinnene er i kok etter det omstridte vedtaket for arrangementet i Oslo.. Nå har både Sykepleierforbundet, partiet Rødt og Kvinnefronten bedt om at parolen fjernes fra 8.. mars-toget.. Hanne Størset forsvarer vedtaket.. Hun er presseansvarlig i 8.. marskomiteen og styremedlem i Kvinnegruppa  ...   rot i virkeligheten, mener Kikvik.. Usolidarisk feminisme.. Flere kvinneaktivister truer med å boikotte årets 8.. mars tog.. – Parolen om å legge ned Pro Sentret var dråpen.. Det er usolidarisk feminisme, sier feministen Anne Bitsch.. Anna-Sabina Soggiu sier til Fontene at hun vil gå i toget.. – Men det er med en bismak i munnen, sier hun.. Kritisk til organiseringen.. Kvinnegruppa Ottar er kritisk til måten Pro Sentret er organisert på ved at kompetansesentret og hjelpesentret er organisert sammen.. – Vi vil ha et kompetansesenter som er mot prostitusjon, ikke et som er for.. Det er en kobling vi ikke finner i andre land, sier Størset.. Andreas Kikvik er uenig med Størset.. – Det er en styrke at kompetansesenteret har en nærhet til de prostituerte og til oss som jobber med dem, sier Kikvik.. Fredelig i Trondheim.. Planleggingen av 8.. mars-arrangementet i Trondheim er uten konflikter, ifølge koordinator Heidi Klokkervold, som leder FO Sør-Trøndelag.. Hun stiller seg uforstående til parole-vedtaket i hovedstaden.. – Pro Sentret i Oslo gjør en veldig viktig jobb.. Jeg var skeptisk til lovforbudet mot å kjøpe sex, fordi jeg var redd det ville bli en sovepute, sier Klokkervold, som beklager at det ikke er et slikt tilbud i Trondheim.. Klokkervold etterlyser gjennomføringen av tiltakene som ble bebudet i forbindelse med at det ble straffbart å kjøpe sex..

    Original link path: /nyheter/article5944221.ece
    Open archive

  • Title: 8. mars bråk i Oslo | fontene.no
    Descriptive info: PAROLEKUPP: Kvinnegruppa Ottar har kuppet Kvinnedagen med parolen "Legg ned Pro Sentret".. Foto: OLIVIER BOITET BERTRAND BECHARD BERTRAND BECHARD BERTRAND BECHAR.. mars bråk i Oslo.. AU-medlem Anna-Sabina Soggiu i FO mener vedtaket er i strid med folkemeningen.. 2012 kl 14:00 Oppdatert 24.. 2012 kl 14:11..  ...   parolen fjernes fra 8.. Andreas Kikvik er tillitsvalgt for ti FOere ved Pro Sentret forteller om en voldsom støtte etter at parolevedtaket ble kjent.. – Det er en styrke at kompetansesenteret har en nærhet til de prostituerte og til oss som jobber med dem, sier Kikvik..

    Original link path: /nyheter/article5944193.ece
    Open archive
  •  

  • Title: Frelsesarmeen vokser | fontene.no
    Descriptive info: URBAN LIVBØYE: Slumstasjonene og matutdelingen hos Frelsesarmeen opplever betydelig større pågang, særlig av utenlandske jobbsøkere strandet i Norge.. Foto: (ill.. ) Eirik Dahl Viggen.. Frelsesarmeen vokser.. Frelsesarmeen har nesten doblet inntektene sine på ti år.. 2012 kl 11:43 Oppdatert 24.. 2012 kl 14:30.. Lindis Evja, sosialsjef i Frelsesarmeen.. Foto: Frelsesarmeen.. Hvor store er de ideelle? (driftsinntekter 2010).. Norges Røde Kors: 1,3 mrd.. kroner.. Frelsesarmeen: 1,1 mrd.. Kirkens Bymisjon Oslo: 884 mill.. Blå Kors Norge: 798 mill.. Norsk Folkehjelp: 797 mill.. I 2001 hadde Frelsesarmeen 605 millioner kroner i driftsinntekter.. I 2010 passerte inntektene 1,1 milliarder kroner.. Det er en økning på 87 prosent.. Mer aktivitet, mer arv.. Veksten skyldes i hovedsak at Frelsesarmeen har hatt en stor økning i testamentariske gaver.. Det har også vært en økning i tjenester organisasjonen utfører på oppdrag fra helseforetak, staten og kommunene, bekrefter leder for Frelsesarmeens sosialtjenester, Lindis Evja.. Den økte aktiviteten skjer blant annet innen rusomsorg, barnevern og eldreomsorg.. Innen rustiltakene har det skjedd en dreining over mot langtidsopphold, som koster mer og dermed driver opp regnskapstallene.. – Frelsesarmeen hadde i 2010 et årsresultat på 35 millioner kroner, hva brukes pengene til?.. – Testamentariske gaver er svært uforutsigbare, derfor er vi glad for årsresultatet i 2010.. Som arbeidsgivere har vi forpliktelser overfor ansatte gjennom lønn og pensjon.. Det gir oss en buffer for fremtiden og til å utføre vårt oppdrag.. Flere av tiltakene vi driver får delvis eller ikke støtte fra det offentlige.. Det gjelder utdeling av mat til fattige, arbeid blant eldre, fengselsarbeid, ettersøkelsesarbeid samt arbeid blant rusavhengige  ...   kan kjenne på pulsen hva som skjer ute i samfunnet.. Vi kan lage tiltak raskt etter hvert som vi ser problemene.. Mange av dem vi møter synes det er veldig ålreit å få hjelp av frivillige.. De kan knytte kontakt på en annen måte, sier Herikstad.. –Har folk en terskel mot å gå til det offentlige?.. – Det er ganske mange som faller utenfor de offentlige tilbudene fordi de ikke klarer å ta opp telefonen og ringe Nav.. De fleste som henvender seg sliter med både bolig, helse og arbeid.. Da kommer man ikke utenom Nav, mener Herikstad.. Frelsesarmeens veiledningstjeneste bistår hvert år mennesker med å forholde seg til den offentlige sosialtjenesten.. – Mange er i konflikt med Nav.. En del har brukt opp mulighetene sine der eller har et dårlig forhold til saksbehandleren sin.. Da kan vi være en brobygger.. Mer rus.. Også innen rusarbeidet har armeen flere hjul gående enn før.. Siden 2009 har de doblet antall behandlingsplasser på Vestlandet.. Etter nedturen.. da Håpets dør med sine 28 behandlingsplasser tapte anbudet i Helse Sør-Øst og måtte stenge.. , satser armeen på ny kontrakt i årets runde.. Det forteller seksjonsleder for Frelsesarmeens rusomsorg, kaptein Knut Haugsvær.. For tre år siden åpnet Gatehospitalet i Oslo, som fungerer som en forberedelse for de mest utslitte før de kan legges inn på sykehus.. Også Feltpleien er bygget ut flere steder på Østlandet og i Nord-Norge.. Flere kommuner bruker Frelsesarmeens dagsverk, et lavterskeltiltak for rusavhengige.. Også Bosatt, som er Frelsesarmeens botilbud med oppfølging for rusavhengige, opplever økt pågang fra kommunene..

    Original link path: /nyheter/article5943843.ece
    Open archive

  • Title: Boligmangel punkterer rusbehandling | fontene.no
    Descriptive info: SPERRE: Langvarig og dyr rusbehandling kan være fåfengt når pasientene skrives ut til hjemløshet.. Foto: Eirik Dahl Viggen.. Boligmangel punkterer rusbehandling.. Sandnes har ikke bolig til sine rusavhengige.. Da kan hele sykehusbehandlingen være bortkastet.. Publisert 21.. 2012 kl 15:32 Oppdatert 24.. 2012 kl 11:49.. Av de 247 brukerne som rustjenesten i Sandnes hadde kontakt med i fjor, var 94 hjemløse.. Hjemløsheten er et skudd for baugen på rusbehandlingen.. – Det er ikke sikkert at behandlingen de får hos oss har effekt når de skrives ut uten bolig og uten oppfølging.. En risikerer at hele behandlingsløpet er bortkastet, sier leder Randi Mobæk i Seksjon Unge Voksne ved psykiatrien i Helse Stavanger.. Bolig først, så behandling.. Hvert år behandler helseforetaket 800 rus- og psykiatripasienter.. I fjor kom 45 av dem fra Sandnes.. – For oss er bolig en naturlig del av den lange endringsprosessen som et behandlingsforløp er.. Vi ser helst at bolig er på plass før vi starter, sier Mobæk.. Faren for tilbakefall er merkbart større når den rusavhengige ikke har et sted å bo.. Risikoen for overdose øker 16 ganger rett etter avrusning og utskriving.. Da er det direkte farlig å ikke ha bolig med oppfølging ventende, advarer Mobæk.. – Alle får tilbud  ...   står på bar bakke etter endt behandling, alle tilbys ettervern i kommunen.. At de mangler bolig er et stort fokus for ansvarsgruppa rundt dem.. Av de rusavhengige kommunen sendte til behandling i fjor, har 12 fullført.. Bare én av disse ble utskrevet til hospits, forteller Lyse.. Resten bor i ettervernstiltak eller private boliger.. Fagteamet bistår dem i kontakten med Nav og med å lete etter bolig på Finn.. Gjør en kost-nyttevurdering.. Sykehuset fastholder likevel at boligmankoen legger et faglig hinder.. – Hender det at dere avviser hjemløse fra Sandnes?.. – Når vi gjør en kost-nyttevurdering på om det har noen hensikt å starte med behandling, er det klart at bolig, oppfølging og meningsfull aktivitet etter behandlingen er et tema.. Vi har ikke sagt nei til disse pasientene, men det er altså et tema, sier Randi Mobæk.. Sykehuset krever boliggaranti.. Spesialisthelsetjenesten i Rogaland jobber nå med å få på plass en garanti om bolig inn i kontraktene de gjør med kommunene om ruspasienter.. – Klarer vi det, blir resultatene våre vanvittig mye bedre, sier Mobæk.. De seneste årene har Sandnes kommune laget en boligsosial handlingsplan for å bygge flere kommunalboliger.. Men barnefamilier får plass først mens rusavhengige havner bakerst i køen, skriver Rogalands Avis..

    Original link path: /nyheter/article5939137.ece
    Open archive

  • Title: 76 vil bli barneombud | fontene.no
    Descriptive info: FORNØYD: Det er mange bra søkere til stilingen som barneombud, mener Ellen Galaasen fra FOs ledelse.. Foto: Arash Nejad, nyebilder.. 76 vil bli barneombud.. Flott med så mange søkere, synes Ellen Galaasen fra FO-ledelsen.. Mia Paulsen, Fontene.. Profil.. 2012 kl 13:52 Oppdatert 21.. 2012 kl 13:54.. – Her er en enorm bredde i kompetanse.. Det er supermorsomt at så mange vil jobbe med barns rettigheter, synes hun.. Blant de 76 søkerne finner vi blant annet barnevernpedagoger, sosialarbeidere, pedagoger, psykologer, leger, advokater, miljøarbeidere, forskere, sykepleiere, journalister og mennesker i lederstillinger på mange felt.. – Lista gir et sterkt grunnlag for å finne et godt barneombud, mener Galaasen.. Reidun Follesø står sterkt.. Forsker Reidun Follesø er blant søkere som har fått favorittstempel.. Hun har blant annet vært forskningsleder for prosjektet Ungdom i Svevet i fire år og har samarbeidet mye med barnevernsbarn.. I et intervju med Fontene Forskning nr.. 2/2011 tok hun til orde for et fast barnevernpanel hvor myndigheter  ...   Hun jobber nå som miljøarbeider og familieveileder.. – Rygg har en status og et ansikt knyttet til barn og unge.. Hun er også en spennende søker, sier Galaasen.. Også Marit Sanner fra Forandringsfabrikken står på søkerlista.. Galaasen sier at Sanner har mye erfaring med å lytte til barn og unges erfaringer og systematisk formidle det videre.. Det er en viktig egenskap hos et kommende barneombud ifølge Ellen Galaasen.. Bør sette barn på dagsorden.. – Et barneombud bør ha evne til å se og formidle barns plass i samfunnet og sette barn på dagsorden, sier hun.. Galaasen mener Reidar Hjermann har vært god på å få barn og unge i tale og på den måten få opp barnespørsmål på dagsorden.. Ingen favoritter.. Galaasen vil ikke avsløre noen «FO-favoritter» til stillingen.. – Men det er veldig bra at departementet vil involvere barn og unge sjøl når de skal ansette barneombud.. De har en god bredde å velge fra, sier hun..

    Original link path: /nyheter/article5938916.ece
    Open archive

  • Title: Tettere på arbeidslivet | fontene.no
    Descriptive info: MImmi Kvisvik (t.. v.. ), Anna-Sabina Soggiu og Rigmor Hogstad er glade for at studentene også i framtida kan utdanne seg til å bli barnevernpedagog, sosionom og vernepleier.. Tettere på arbeidslivet.. Barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen overlever.. FO etterlyser velferdsviterne og autorisasjon, men er ellers godt fornøyd med utdanningsmeldingen.. Solfrid Rød, Fontene.. Publisert 17.. 2012 kl 17:35 Oppdatert 17.. 2012 kl 17:50.. Tora Aasland presenterte stortingsmeldingen på Høgskolen i Oslo og Akershus.. Mer praksis og mer felles innhold i utdanningene er regjeringens grep for å gjøre utdanningene bedre.. Studentene skal formes mer etter arbeidslivets behov, og de skal samarbeide på tvers av profesjonene fra dag én.. Det er her de svikter i dag, ifølge høyere utdanningsminister Tora Aasland.. – I dag blir pasienter og klienter kasteballer i systemet.. Det er ikke nok at hver profesjon gjør en god jobb, de må spille sammen, sa Aasland da hun i dag presenterte stortingsmeldingen om framtidens utdanning til velferdstjenestene.. Gikk hardt ut.. Da det først ble varslet en stortingsmelding om utdanningene, gikk Kunnskapsdepartementet offensivt ut og mente at det var for mange utdanninger til velferdsstaten.. Sykepleierutdanningen ble pekt på som et forbilde.. Den gir en bred felles grunnutdanning til studentene, som så velger å spesialisere seg på nokså ulike felt.. I tråd med denne tenkningen forelå det en stund skisser til en felles grunnutdanning for sosialarbeidere, noe FO protesterte kraftig mot.. Departementet gkk tilbake på fusjonsplanene, og bekreftet altså i dag at barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene skal bestå som selvstendige utdanninger.. Aasland har tidligere sagt at alle utdanningene må være forberedt på å endre seg.. Det kommer hun tilbake til.. Stortingsmeldingen angir en retning for videre arbeid.. Arbeidslivet mer ansvar.. Regjeringen vil at helse- og velferdstjenestene skal påvirke utdanningene mer enn i dag.. Arbeidsfeltenes kompetansebehov skal styre utdanningene mer.. Studentene skal ha mer praksis, og arbeidslivet må belage seg på et større ansvar også etter endt utdanningene.. Ingen går ferdig utlært ut av høgskolen, ferdigkvalifiseringen må skje i arbeidslivet, mener Aasland.. Meldingen, som har fått navnet Utdanning for velferd, samspill i praksis,  ...   – Konkrete tiltak og alt som angår den enkelte utdanning kommer vi tilbake til.. Men jeg vil tro at velferdsviterutdanningen lar seg integrere i de andre.. Den er jo veldig liten, og den oppstod som resultat av at de andre utdanningene ikke tok opp i seg nye behov i feltet.. Det er det vi ønsker å unngå i framtida, med utdanninger som tilpasser seg endrede behov.. – En seier for FO.. – Med tanke på hva som var utgangspunket, er dette en stor lettelse, sier FO-leder Rigmor Hogstad.. Hun mener FO har vunnet fram med sin argumentasjon om at det er viktig å styrke den samlede sosialfaglige kompetansen gjennom å videreutvikle dagens tre hovedutdanninger.. Dermed styrkes både den profesjonsspesifikke og den felles sosialfaglig kompetansen, mener Hogstad.. – Det er veldig gledelig å høre en representant for regjeringen snakke om viktigheten av sosialfaglige perspektiver.. Det er lenge siden sist.. Viktig signal.. Regjeringen vil gi Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd i oppdrag å foreta en samlet evaluering av de sosialfaglige grunnutdanningene og forskningene i de aktuelle fagmiljøene.. Dette er FO svært fornøyd med.. Mer praksis faller også i god jord.. Aasland understreket i sin innledning at hele regjeringen, kommunalministeren inkludert, står bak meldingen.. Det oppfatter Rigmor Hogstad som et viktig signal om at kommunene vil bli pålagt ansvar for å gi framtidas yrkesutøvere praksis i førstelinja.. Dette er et i dag et stort problem på mange høgskoler.. Savner autorisasjon.. Den største skuffelsen, sett med FO-øyne, er at meldingen ikke sier noe om autorisasjon for barnevernpedagoger og sosionomer.. Et krav FO har hatt i årevis, og som blir viktigere og viktigere, ifølge Hogstad.. FO opplever at medlemmer blir skjøvet til side til fordel for yrkesutøvere med autorisasjon.. FO er også bekymret for velferdsviterne, og vil se nærmere på departementets begrunnelse for på sikt å slå sammen sosionom og velferdsviterutdanningen.. Meldingen sier heller ikke noe om finansiering av utdanningene, og FO minner i en pressemelding om at penger må til hvis regjeringen skal lykkes med å styrke utdanningene..

    Original link path: /nyheter/article5934372.ece
    Open archive

  • Title: Faugli kan bli FO-topp | fontene.no
    Descriptive info: AKTIV: Tone Faugli i aksjon på landsstyremøtet i FO i desember 2011.. Foto: Mia Paulsen.. Faugli kan bli FO-topp.. Vernepleier Tone Faugli er kandidat til å bli valgt inn i FO-ledelsen.. Publisert 16.. 2012 kl 14:16 Oppdatert 16.. 2012 kl 14:34.. LEDER VALGKOMITEEN: Solveig Nysether.. Foto: Fontene.. Flere avdelinger har foreslått Faugli som nytt medlem av arbeidsutvalget (AU) i FO.. Hun er i øyeblikket leder for FO Akershus og sitter i landsstyret.. Faugli har vært aktiv i FO siden hun var student.. Men det ligger også fire andre navn til vurdering, og alle vil bli gjennomgått grundig før valgkomiteen innstiller, forteller valgkomiteens leder Solveig Nysether.. Ikke nødvendigvis mann.. Etter at vernepleier Cato B.. Ellingsen frasa seg sitt verv med øyeblikkelig virkning etter nyttår er valgkomiteen nå på jakt etter noen til å fylle hans plass.. FO har tidligere lagt vekt på at det bør være minst en mann i ledelsen.. Men selv om de fire resterende i AU er kvinner, stiller ikke valgkomiteen som noen forutsetning at den som velges må være mann.. – Det viktigste er å finne en som kan fylle posisjonen på en god måte.. Når det er sagt, er vi også interessert i å vite hvorfor noen av de mennene som har vært valgt ikke har blitt værende i FO-ledelsen.. Dette vil vi ta opp i intervju med AU, og  ...   rollen.. Personen bør være innforstått med grunnlaget for FO som fagforbund og sammenhengen mellom fag og fagforening.. FO er et resultat av at tre enheter gikk sammen og dannet en organisasjon, som nå også inkluderer velferdsviterne.. Vedkommende bør kjenne de prosessene som går i en organisasjon som vår, sier Nysether.. Både fag og fellesskap.. Hun mener en ny vernepleier-leder bør kunne jobbe med faginteresser innenfor fellesskapet i FO.. – Ellingsen sa også at FO-ledelsen er preget av fløyer.. Hvordan vil valgkomiteen forholde seg til det?.. – Vi ser etter et menneske som forholder seg konstruktivt til organisasjonen.. Det vil til enhver tid kunne danne seg grupper i forhold til saker som er oppe, sier Nysether.. Prioriterer prosess.. Vervet som nytt AU-medlem og representant for vernepleierne blir sannsynligvis besatt av landsstyrets møte i juni.. Solveig Nysether sier at det er viktigere er å få en grundig og god prosess enn at valget skjer raskt.. – Vi vil gjøre det vi kan for at FO ikke skal komme i en lignende situasjon, sier hun.. I den forbindelse vil valgkomiteen også drøfte om det er noe de kunne gjort annerledes knyttet til valgene i FO.. – Dette er naturlig å se på når en relativt nyvalgt person trekker seg etter så kort tid, sier hun.. Nysether inviterer alle FOs medlemmer til å komme med konstruktive innspill til valgkomiteen..

    Original link path: /nyheter/article5932119.ece
    Open archive

  • Title: Amerikansk disiplin for norske barn | fontene.no
    Descriptive info: KULTURFORSKJELL: Vi har et mer avslappet forhold til hva som er normal atferd for barn i Norge enn de har i USA, mener professor Lars Wichstrøm ved NTNU.. Det kan forklare at opptil 25 prosent av førskolebarn viser tegn til psykisk sykdom i studier gjort i USA mens andelen er 7 prosent i en undersøkelse fra Trondheim.. Foto: Ingrid Aas.. Amerikansk disiplin for norske barn.. Atferdsbehandling basert på disiplin og belønning er ikke nødvendigvis best for norske barn, mener forsker ved NTNU.. Publisert 14.. 2012 kl 14:24 Oppdatert 15.. 2012 kl 12:24.. Amerikanske behandlingsmetoder for barn med atferdsvansker vektlegger kontroll, disiplin og belønning.. Passer det med vårt syn på barndom og oppdragelse?.. Psykologiprofessor Lars Wichstrøm ved NTNU er ikke helt sikker på det.. Sammen med kollega Turid Suzanne Berg-Nielsen har han gjennomført forskningsprosjektet.. Tidlig Trygg i Trondheim.. Snevrere normalitet.. Av barna som deltok i undersøkelsen viste 7,1 prosent tegn til psykiske problemer.. Problemene som viste seg hyppigst var ADHD, alvorlige atferdsvansker, angst og depresjon.. Tilsvarende tall fra undersøkelser i USA ligger mellom 14 og 24 prosent.. Er det virkelig så mye bedre å vokse opp i Norge?.. – Forskjellen kan henge sammen med ulike samfunnsforhold og synet på hva som er normalt og ikke, sier Wichstrøm.. – De skandinaviske landene er kjent for et mer tillatende og tilbakelent syn på hva som er normalt for barn.. Noe av forklaringen kan også komme av at vansker og symptomer i mindre grad har innvirkning på dagliglivet til barn og foreldre i Norge.. Slik funksjonsnedsettelse er en nødvendighet for å få en diagnose.. Kanskje takler foreldre og barnehagen slike  ...   metodene er patentert og må derfor følge standardene utviklet i USA.. – Kan amerikanske oppleggene, som PMTO (Parental managenent training Oregon), virke direkte uheldig i norsk sammenheng?.. – Ikke i og for seg, men vi trenger å undersøke hvor godt de er tilpasset norske forhold.. Det meste av forskning som er gjort på det i Norge tyder på at det har noenlunde god effekt.. Men jeg skulle gjerne sett at vi kunne prøve ut egenutviklede tiltak som ikke bare var en kopi av de amerikanske.. Belønningssystemer.. Wichstrøm peker spesielt på at de fleste amerikanske metodene bygger på at barna får belønning når de oppfører seg.. – Disse belønningssystemene sitter litt lenger inne for oss skandinaver.. Men jeg utelukker ikke at vi kan ha noe å lære.. Kanskje vi ikke er så gode som vi kunne være til å gi barna ros helt fra starten.. Kanskje være mer konsekvente i forhold til de reglene vi setter.. For en del kan det komme som en overraskelse at 7 prosent av førskolebarna sliter med psykiske problemer.. Forekomsten er dobbelt så høy blant skilsmissebarn som for barn som bor sammen med begge foreldrene sine.. Forkningen gir ikke grunnlag for å si at skilsmisse er årsak til problemene.. Trolig bunner de i bakenforliggende forhold, som mangel på intimitet, dårlig samspill og konflikt, forhold som så kan føre til skilsmisse, mener psykologene i Trondheim.. En del barn er også genetisk sårbare for å utvikle tidlige psykiske plager.. Les om prosjektet:.. Wichstrøm, Berg-Nielsen m.. fl.. :.. Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers.. , Journal of Child Psychology and Psychiatry, published online Dec 29 2011..

    Original link path: /nyheter/article5928751.ece
    Open archive

  • Title: Synger for asylbarna | fontene.no
    Descriptive info: Tooji med låten "Stay".. Foto: Vidar Ruud, ANB.. Synger for asylbarna.. Popsangeren Tooji Keshtkar ble barnevernpedagog for å gi asylbarna en stemme.. Lørdag akter han å vinne den norske finalen i Melodi Grand Prix.. Publisert 10.. 2012 kl 09:55 Oppdatert 11.. 2012 kl 23:29.. TAR ANSVAR: - Folk hører på kjendiser.. Flere artister burde bruke den innflytelsen de har til å snakke om grupper som sliter, sier den Grand Prix aktuelle barnevernpedagogen Tooji Keshtkar.. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.. – Hvis jeg vinner i Norge har jeg store sjanser til å vinne finalen.. Låta er som meg, norsk og med krydrede røtter.. Det slår an.. Serbisk fanklubb.. 24-åringen mener hans melodi passer godt til folkelynnet i Baku i Aserbajdsjan der den internasjonale finalen arrangeres.. Tooji forteller at «Stay», som han har laget sammen med de svenske hitmakerne Peter og Figge Boström, allerede er lagt merke til land som Tyrkia, Hellas og Serbia.. – De pleier å stemme på hverandre.. Nå har jeg fått en fanklubb i Serbia, ler Tooji på telefon i pausen mellom prøvene før finalen.. Tøft møte med Norge.. Tootji kom til Norge fra Iran som ettåring sammen med moren og storebrødrene.. I starten bodde familien på asylmottak.. –  ...   Kontrasten mellom pensum og praksisen, og den røde løperen var påtakelig.. Nå bruker Tooji musikken for å gi tyngde til budskapet han formidler.. – Jeg har jobbet i barnevernet i Oslo, blant annet med ettervern og trafficing.. Jeg har også jobbet med rus, og i psykiatrien.. Men aller viktigst er asylbarna og deres situasjon.. Jeg kan ikke gape over for mye, så jeg konsentrerer meg om å snakke om dem og situasjonen de møter i Norge.. For Tooji gir popmusikken og barnevernet livet mening.. – Musikken er viktig for meg.. Der får jeg kreativt utløp.. I jobben i barnevernet er jeg med og tar samfunnsansvar.. Bruker innflytelsen.. Tooji mener flere musikere burde bruke innflytelsen de har.. – Folk hører på politikere og kjendiser.. Vi når ut, det gir oss et ansvar.. Han håper at han ikke virker for Bono-aktig.. – Det er ikke sånn at jeg vil redde hele verden.. Tooji tok ikke utdannelsen for å ha noe å falle tilbake på hvis musikkarieren ikke tar av.. – Jeg har ikke blitt barnevernpedagog for å bli rik.. Hvis det var det som var viktig for meg ville jeg utdannet meg til eiendomsmegler, sier Tooji før han løper tilbake til prøvene..

    Original link path: /nyheter/article5922549.ece
    Open archive

  • Title: Frustrasjon blant ansatte | fontene.no
    Descriptive info: FÅR DET TIL: Coca-cola i Lørenskog har en arbeidsstokk fra mange nasjoner.. Foto: Tri Nguyen Dinh.. Frustrasjon blant ansatte.. Kvalifiseringsprogrammet trenger mer ressurser hvis de skal klare å få flere minoritetsdeltakere i jobb.. Publisert 07.. 2012 kl 13:11 Oppdatert 07.. 2012 kl 16:08.. FORSKER: Anne Britt Djuve.. Foto: Pål Andreassen.. FORSKER: Miriam Latif Sandbæk, Fafo.. Foto: Fafo.. Er du analfabet, ikke kan norsk, har helseproblemer eller eventuelt store omsorgsoppgaver, er to år ikke nok til å skaffe deg jobb, mener ansatte i Kvalifiseringsprogrammet.. En ny Fafo-undersøkelse.. slår fast at de ansatte har en stor og krevende oppgave som de ikke har gode nok rammer for.. Frustrasjon.. Rapporten viser også at det er frustrasjon blant de ansatte over styringsinstrumentene i kvalifiseringsprogrammet.. Hva er viktig: Hvor mange som har vært gjennom programmet, eller hvor mange som har kommet i jobb?.. – Den betydelige frustrasjonen hos bakkebyråkratene må tas på alvor, de har stor kompetanse.. Det bør finnes arenaer for at de kan gi tilbakemeldinger til politisk nivå, sa forsker Anne Britt Djuve da hun la fram rapporten.. Hun mente også det er viktig å arbeide for å skape mindre forskjeller mellom tjenestene fra sted til sted.. Store språkproblemer.. Litt norsk må folk kunne, skal de få et tilbud fra Kvalifiseringsprogrammet.. Men i mange tilfeller er språkproblemene så store at de ansatte må bruke tolk for  ...   lageret.. Selv ønsket han å være ute i butikken og ha mulighet for kontakt med kunder, nettopp for å få praktisert norsken.. Sandbæk mener det kan være aktuelt å se på hvordan stat og kommuner fordeler ansvaret for å lære innvandrere norsk.. Mye å lære.. Mange har lav formell utdanning og dårlig kjennskap til reglene i yrkeslivet.. De har mye å lære for å komme over terskelen til et arbeidsliv som legger stor vekt på dette.. Men svært få ansatte mente at kulturelle preferanser som for eksempel fotside klesdrakter var et stort hinder.. Skal hjelpe de som trenger det mest.. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe mennesker som står langt fra arbeidsmarkedet til å komme i jobb.. Mange med minoritetsbakgrunn havner i den gruppa.. Som Fontene har.. skrevet tidligere.. , er det likevel få som kommer over i jobb.. etter to år på Kvalifiseringsprogram.. Under førti prosent av en gruppe ansatte mener at Kvalifiseringsprogrammet i stor grad egner seg for å få minoritetsdeltakere i jobb, viser undersøkelsen.. Undersøkelsen er basert på intervjuer med 71 ansatte i Oslo, Kristiansand og Stavanger.. Likeverd?.. Rapporten tar også for seg barnehagene og hjemmetjenesten, og spør i hvilken grad det er mulig å gi likeverdige tjenester til alle i en etnisk mangfoldig befolkning.. Heidi Wyller fra Likestillings- og diskrimineringsombudet sier:.. – Manglende likeverd handler om diskriminering.. Vi godtar ikke diskriminering i Norge..

    Original link path: /nyheter/article5917925.ece
    Open archive



  •  


    Archived pages: 697