www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Tilknytning trumfer blodsbånd | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Nyheter.. Iben Schier van den Berg (t.. v.. ) og Erna Bakken synes de er heldige som får lov til å påvirke framtidas barnevern.. De ønsker seg et barnevern der barnets rett til god omsorg veier tyngre enn foreldrenes rettssikkerhet.. Foto: Eirik Dahl Viggen.. Tilknytning trumfer blodsbånd.. Små barn har ikke tid til å vente på at foreldrene forbedrer sin omsorgsevne, konkluderer Raundalen-utvalget.. Og anbefaler å senke terskelen for barnevernets inngripen.. Solfrid Rød, Fontene.. Profil.. E-post.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 06.. 02.. 2012 kl 14:35 Oppdatert 07.. 2012 kl 09:51.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. Forskningen støtter ikke opp under forestillingen om at det å vokse opp i sin biologiske familie har en egenverdi uansett, sier Magne Raundalen.. Tidlig vurdering av adopsjon vil bidra til stabilitet for de mest utsatte barna, mener Ellen Galaasen.. Tiltak i hjemmet må kunne settes inn uten foreldrenes samtykke, mener utvalget, som har vært ledet av barnepsykolog Magne Raundalen.. For de minste barna, under 18 måneder, vil utvalget at adopsjon vurderes seinest ett år etter omsorgsovertakelse.. For barn mellom halvannet og fire år bør adopsjon vurderes seinest to år etter omsorgsovertakelse.. Skader barnet.. Forslagene begrunnes med at utrygg tilknytning hemmer barnets utvikling.. Langvarig stress og angst hos små barn kan skape nevrobiologiske og psykologiske skader, forklarte den profilerte barnepsykologen da han i formiddag overrakte utvalgets anbefalinger til barneminister Audun Lysbakken.. Det bærende prinsippet i utredningen er at barns tilknytning og relasjoner skal ha forrang foran det biologiske prinsippet, det vil si ideen om at biologisk tilknytning har en egenverdi selv om omsorgen svikter.. Det nye kalles prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning.. Samtykke til besvær.. De to FO-erne Erna Bakken og Iben Schier van den Berg, som er barnevernledere i henholdsvis Finnmark og Oslo, har representert førstelinja i et ellers nokså topptungt utvalg.. Det er riktig og viktig å avskaffe dagens ordning med at foreldre samtykker til tiltak i hjemmet, mener de to.. Det har lenge vært et prinsipp at barnevernet skal gripe inn tidlig.. Forskning viser at det går bedre med barna da.. Men tidlig inngripen kan i dag stanses av foreldre som ikke samtykker.. – Vi har veldig mange saker i grenseland mellom tiltak hjemme og omsorgsovertakelse, der vi skal prøve tiltak hjemme først.. Så opplever vi at foreldrene trekker samtykket tilbake, og da må vi begynne på nytt igjen, forklarer Bakken.. Skaper uro.. Dersom utvalgets anbefalinger gjennomføres, vil adopsjon bli hyppigere brukt som barneverntiltak..  ...   medfører en helt spesiell form for sorg og tap, påpeker utvalgsleder Raundalen.. Han vil ha egne støttepersoner som skal ivareta dem som opplever dette.. Familiedomstol.. Utvalget støtter Barnevernpanelets forslag om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov.. For bedre og raskere saksbehandling foreslår utvalget å opprette en familiedomstol etter amerikanske modell.. – Opptil 30 prosent av sakene i norske rettssaler handler om barn, uten at det stilles krav til barnefaglig kompetanse, sier Inge Kvaran, den tredje FO-eren i utvalget, til daglig førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.. Riktig retning.. Ellen Galaasen, AU-medlem i FO, mener ekspertutvalget staker ut riktig kurs for framtidas barnevern.. – Tilknytning og relasjon, det er begreper vi sosialarbeidere bruker mye.. Det er veldig bra at det legges til grunn for hvordan barnevernet skal agere.. Dette er viktig kunnskap som kommer på rett tid, sier Galaasen.. Ideen om en egen familiedomstol er spennende, synes hun.. Forslagene om tidlig vurdering av adopsjon vil bidra til stabilitet, noe det er stort behov for, påpeker barnevernpedagogen.. En annen debatt i dag.. Utvalget som har utredet det biologiske prinsippet føyer seg inn i rekken av utvalg, rapporter og forskning bestilt av Audun Lysbakken.. FO-erne som var til stede på dagens pressekonferanse frykter ikke at utredning vil støve bort i departementets skuffer.. Lysbakken har satt i sving så mye at han er nødt til å følge opp med handling, mener de.. Selv forsikret Lysbakken at all kunnskapen som nå er hentet inn vil sette sitt preg på framtidas barnevern.. Han roste utvalget for å ha svart på de vanskelige spørsmålene han ga dem.. – Dette er et av de vanskeligste og mest kontroversielle spørsmålene vi kan diskutere i vårt samfunn.. Dere har gitt klare svar.. Vi som er politikere må tørre å følge opp.. Det skylder vi disse barna, sa Lysbakken.. Han tror debatten blir annerledes nå enn for noen år siden, fordi holdningene til barnevernet har endret seg.. Mest lest nå.. 500 - Internal server error.. Error message:.. Got exception when fetching resource: Something went wrong during expression parsing.. Cache-Control: max-age=300, groups=/componada-bravur, /mittari-grundtal, /mittari, /mittari.. pub.. 2828552, /relax-knuff, /pub2828552, /relax-blixt, /error500, /sec41668, /sec41676, /art5538497, /art6113230, /art5401425, /art6122440, /art3525547, /art6137291, /art5395453.. X-Trace-App: [componada ; bravur.. api.. kunder.. linpro.. no ; Tue Jul 17 10:51:29 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; blixt.. no ; Tue Jul 17 01:58:16 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; knuff.. no ; Mon Jul 16 18:00:31 CEST 2012] X-Trace-App: [mittari ; grundtal.. no ; Tue Jul 17 10:49:45 CEST 2012]..

    Original link path: /nyheter/article5916647.ece
    Open archive

  • Title: FO verver med app | fontene.no
    Descriptive info: BLI MED: FO-leder Rigmor Hogstad inviterer til vervekampanje.. Foto: nyebilder.. FO verver med app.. FO tar i bruk ny verveteknologi.. En app for smarttelefon skal være med og sørge for at det blir minst 500 flere yrkesaktive medlemmer i løpet av kommende halvår.. Mia Paulsen, Fontene.. Publisert 01.. 2012 kl 10:04 Oppdatert 10.. 2012 kl 10:36.. Relaterte Linker.. Mer om kampanjen.. I appen – eller applikasjonen – ligger også et innmeldingsskjema som er lett tilgjengelig så lenge telefonen virker.. Nå skal det bli fort gjort å verve!.. I dag går startskuddet for FOs vervekampanje.. Den er rettet mot yrkesaktive barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.. På FOs nettside ligger kampanjefanen.. fo.. no/finn500.. Kampkraft.. – Flere yrkesaktive medlemmer gir oss mer kampkraft i tariffoppgjøret, sier FO-leder Rigmor Hogstad.. Hun understreker at barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere som melder seg inn i FO, får et tilbud som er spesifikt rettet mot dem, også i lønnspolitikken.. – I andre forbund er våre yrkesgrupper en del av en bredere sammensatt gruppe, sier Hogstad.. 50-60 000 mer i lønn.. FO-gruppene med begynnerlønn har fått en lønnsøkning på mer enn 50 000 kroner de siste fire åra.. For de med lang ansiennitet har økningen vært opp mot 60 000.. – Dessuten har vi fått inn et nytt lønnsnivå for Mastergrad i kommunal sektor, og vi har vært med og jobbet for å likestille skift og turnus, forteller Rigmor Hogstad.. FO forhandler gjennom LO kommune, som er et samarbeid mellom flere LO-forbund, i de sentrale oppgjørene  ...   forvaltning av yrkesetiske prinsipper.. – Vi holder yrkesetikken høyt, og det er viktig å ha høy etisk bevissthet i møter med brukere og klienter, sier Rigmor Hogstad.. Forbundet ivaretar også en rekke godkjenningsordninger på vegne av Helsetilsynet.. Det gjelder godkjenning av veilederkompetanse og videreutdanninger av ulike slag.. Lavere andel FO-organiserte.. FO har nå 26 000 medlemmer, men organisasjonsprosenten i FO blant yrkesaktive barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere har gått ned de siste 20 åra.. Den ligger nå på 55-60 prosent mot 80 prosent i 1992.. Forbundsleder Hogstad håper at avdelingene og lokale tillitsvalgte nå går offensivt ut for å verve yrkesaktive medlemmer.. Hun oppfordrer også studenter, som nå er i praksis, til å verve yrkesaktive medlemmer.. Kan komme på besøk.. Rigmor Hogstad tar gjerne imot invitasjoner til avdelinger som planlegger vervetiltak.. – Det er stadig større konkurranse om medlemmene.. Men det viser seg at der vi klarer å ha et sterkt lokalt apparat med aktive og oppsøkende tillitsvalgte, der velger folk FO.. Har kunnskaper om sektoren.. Ifølge Hogstad blir FO-medlemmenes kunnskaper om forholdene i helse- og sosialsektoren satt pris på av arbeidsgiver.. – Der FO har oppslutning, blir vi hørt og tatt med på råd, og vi får tilbakemeldinger om at FO-medlemmene har en samarbeidsholdning som vi kommer langt med, sier Rigmor Hogstad.. Vervepremier.. Ververe får premier i form av gavekort – jo flere nye medlemmer, jo høyere verdi på kortene.. – Husk bare å skrive på innmeldingsskjema hvem som verver, sier Rigmor Hogstad.. Kampanjen varer til 1.. juli..

    Original link path: /nyheter/article5908730.ece
    Open archive

  • Title: Kunsten å tenke positivt | fontene.no
    Descriptive info: INGEN GRUNN TIL BEGEISTRING: Leder i Norsk forbund for utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, har som jobb å påpeke svikt og mangler.. Hva med litt positiv tenking, ymter en fylkessekretær i FO.. Kunsten å tenke positivt.. Gode eller dårlige utsikter for utviklingshemmede og deres ansatte? Derom strides Jens Petter Gitlesen og vernepleierne.. Eirik Dahl Viggen, Fontene.. Publisert 27.. 01.. 2012 kl 15:11 Oppdatert 27.. 2012 kl 16:07.. TETT MATERIE: Forvokste boliger, gettobygging, ulovlig tvang, faglig ensomhet.. Mange tunge tema preget gruppearbeidet.. VRI FOKUS: Fylkessekretær i FO Telemark, Ragnar Sande, våger påstanden at det er lystbetont å jobbe med utviklingshemmede.. Vernepleierne avholdt torsdag sin yrkesfaglige konferanse på Hotel 33 på Økern i Oslo.. I konferansesal K2 nede i hotellets kjeller diskuterte de fagets framtidsutsikter i etterdønningene av fortidens reformer og i møte med nye.. Gjesteinnlederen kastet sitt dunkle utsyn over salen.. Tenk negativt.. Jobben som leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) består i stor grad i å finne feil og løfte fram alt ved det offentlige tilbudet som ikke fungerer.. Altså å tenke negativt, innrømmet NFU-leder Jens Petter Gitlesen.. Innledningen hans hadde som tema samhandlingsreformen.. Et emne som ikke har vakt den største begeistring, heller ikke hos Gitlesen.. – Alt som skal gjennom den statlige kverna er vanligvis topp kvalitetssikret.. Men dessverre ikke samhandlingsreformen.. Reformen er en storskala outsourcing av oppgaver, fra sykehusene til kommunehelsetjenestene.. Kommunene skal forebygge så godt at folk flest ikke blir så syke at de må på sykehus.. Men her finnes verken plan eller penger, ifølge Gitlesen.. Stjeler fokus fra utviklingshemmede.. NFU-lederen frykter effekten for utviklingshemmede av det som beskrives som den største omlegging av velferdsstaten siden krigen.. – Reformen vil beslaglegge veldig  ...   diskuterte flere vektige temaer på yrkeskonferansen: Makt og tvang, omsorgsgettoer, lovbrudd, faglig ensomhet, samhandlingsreformen, manglende kompetanse.. Men må alt FO befatter seg med være så tungt og vanskelig? undret en av deltakerne.. For å få flere kompetente yrkesutøvere inn i tjenestene for utviklingshemmede, er et utelukkende fokus på alt som er vondt og vanskelig helt feil vei å gå, advarte fylkessekretær i FO Telemark, Ragnar Sande.. – Det har nok blitt litt for mye syte og bære når vi beskriver hvordan det er å arbeide i boligene.. Ingen får lyst til å jobbe på steder som virker så vonde og tunge.. Som nyutdannet vernepleier på 1980-tallet jobbet han selv i bolig.. Det er den mest verdifulle og givende tiden han har hatt som yrkesutøver, fortalte han.. – Du møter ingen som er så åpne og ærlige og som verdsetter de gode opplevelsene så godt som utviklingshemmede.. Vi må heve opp det positive med dette yrket istedenfor å syte.. Studentflukt fra boligene.. Ifølge en undersøkelse utført av FO for to år siden, ønsker brorparten av vernepleierstudentene seg inn i barnevern, fengsel, skole, psykiatri og rus.. På spørsmål fra Fontene, svarte flere av studentene ved Høgskolen i Akershus at arbeid i bolig var altfor tungt, med for mye preg av fysiske løft og husarbeid.. – På skolen lærer studentene hva som er optimalt.. Så møter de virkeligheten.. Ute fungerer ikke alt optimalt, men kampen må ikke slutte der.. Det handler om å se de små skrittene som er mulig å få til, sier Ragnar Sande.. Han ønsker seg gjerne tilbake til jobb i bolig etter endt FO-karriere.. no ; Tue Jul 17 10:52:30 CEST 2012] X-Trace-App: [relax ; blixt..

    Original link path: /nyheter/article5902594.ece
    Open archive
  •  

  • Title: – Ta plass | fontene.no
    Descriptive info: En profesjonsnøytral lov gir kommunene frihet til å velge en sosionom framfor en fysioterapeut.. Den friheten må FO-ere utnytte, mener Lotte Grepp Knutsen, fersk statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.. Foto: Solfrid Rød.. – Ta plass.. Det er ingen grunn til å sørge over at ”sosial” er borte.. Den nye helse- og omsorgsloven gir sosialarbeidere større spillerom enn noen gang, mener statssekretær Lotte Grepp Knutsen.. Publisert 26.. 2012 kl 11:19 Oppdatert 06.. 2012 kl 14:41.. Til kamp mot helsefokus.. – Dette er en helselov med sosialt perspektiv.. Er ikke det bra da? spurte Grepp Knutsen da hun innledet om samhandlingsreformen på FOs yrkesfaglige konferanse i går.. Redusert til somatikk.. Hun er fersk statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, men er godt kjent med FOs frykt for at sosialbegrepet har falt ut, først fra departementet og direktoratet, nå også fra lovens navn.. Forbundet er bekymret for.. ensidig helsefokus.. Det er det ingen grunn til å engste seg for, mener statssekretæren.. – Tvert imot, sosial trygghet er viktig i WHOs definisjon av helse.. Den nye loven omfatter alle, og mennesker med sosiale problemer er særlig nevnt, sa Grepp Knutsen.. – Bruk friheten.. Den nye loven er profesjonsnøytral.. Det vil si at den ikke stiller krav til bestemte profesjoner inn i tjenestene, men kun slår fast at tjenesten skal være forsvarlig.. Der den gamle loven krevde en jordmor, krever den nye ”forsvarlig barselomsorg”.. Planen er at mange profesjoner, flere enn i dag, skal bidra til bedre folkehelse.. Regjeringen er overbevist om at kommunene selv vet best hvilken kompetanse de trenger å ansette.. Den økte kommunale friheten må sosialarbeidere benytte seg av, mener Grepp Knutsen.. Når lovkravet er en forsvarlig rehabiliteringstjeneste kan for eksempel en kommune velge seg en sosionom der den tidligere måtte ansette en fysioterapeut, forklarer statssekretæren.. – Det er min utfordring til dere: Vær relevante! Utnytt samhandlingsreformens fokus på helhet! Ta plass!.. Frigjør penger.. –Jo  ...   prosjektleder for kommunehelsessamarbeidet i Vestre viken.. Her er reformarbeidet forankret hos ordførere og rådmenn i alle 26 kommunene.. Det er et godt grep, fordi det da blir viktig for dem å lykkes, mener Kaasa.. Deler på ekspertisen.. Befolkningen bor i hovedsak i de folketette områdene rundt Oslo, men Vestre Viken dekker også Hallingdalen og Numedalen.. For de små kommunene oppover i dalene innebærer reformen tilgang på kompetanse de tidligere har vært for små til å tilby, som for eksempel logoped, forklarte Kaasa.. Noen av de store kommunene har IKT-kompetanse som prosjektlederen mener kan frigjøre et hav av tid i det offentlige apparatet.. – Ansatte i helsevesenet bruker veldig mye tid på å sitte i telefonen for å gi beskjeder som på alle andre samfunnsområder ville blitt gitt i en sikker melding, fordi vi har så dårlige IKT-løsninger.. En ny måte å tenke på.. Kaasa irriterer seg over at betalingsordningene har fått så mye oppmerksomhet.. – Det er bar virkemidler.. Samhandlingsreformen handler om hvordan vi som fagpersoner skal gjøre jobben vår.. Å få alle til å spørre seg selv: Hvordan kan jeg i min yrkesutøvelse bidra til en tydeligere pasientrolle og en tydeligere prioritering.. – Pass på!.. Allis Aresdatter, fagkonsulent i FO, appellerte til FO-ere i alle kommuner om å følge med på hvordan reformen utvikler seg.. For eksempel har mer enn 100 kommuner etablert frisklivssentraler.. Disse skal tilby individuell veiledning og gruppetilbud med tanke på endringsprosesser og mestring.. Aresdatter har.. – Her må vi være på vakt hele tiden og passe på at sosialfaget ikke faller ut, påminnet Aresdatter forsamlingen.. – Vær synlige!.. I likhet med Grepp Knutsen, oppfordrer Aresdatter barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere til å ta plass.. – Samhandlingsreformen trenger vår kompetanse.. Hvis det ikke er klart for de som planlegger, må vi sørge for at det blir klart.. Vi må være synlige.. Søk gjerne jobber utenfor de typiske områdene, oppfordret Aresdatter..

    Original link path: /nyheter/article5900065.ece
    Open archive

  • Title: Krever bedre finansiering | fontene.no
    Descriptive info: Eva Berthling Herberg (f.. ), Marianne N.. Ranger og Karen Engeland driver noen av de billigste utdanningene her i landet.. Det vil de ha slutt på.. Krever bedre finansiering.. Elendig finansiering og mangel på praksisplasser er de største utfordringene, sier studieledere.. De grugleder seg til utdanningsmeldingen.. 2012 kl 11:05 Oppdatert 27.. 2012 kl 15:19.. Vil vekk fra uniprofesjoner.. Forkaster fusjonsplan.. Eva Berthling Herberg, Marianne N.. Ranger og Karen Engeland er studieledere for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie på Høgskolen i Oslo og Akershus.. De har fulgt Kunnskapsdepartementets arbeid med.. stortingsmeldingen om utdanning til velferdsstaten.. , protestert mot.. nedlegging.. og gledet seg over signaler om å vie praksisdelen større oppmerksomhet.. I går var de invitert til FOs yrkesfaglige konferanse for å snakke om utfordringer sett fra høgskolene.. Billige utdanninger.. FO-utdanningene er plassert i de laveste finansieringskategoriene.. Høgskolen får ikke mer penger for å utdanne en barnevernpedagog enn en økonom.. Dermed blir det dårlig med sårt tiltrengt smågruppeundervisning, veiledning og ferdighetstrening, forklarte studielederne.. Beredt på endring.. De er forberedt på å endre seg i kjølvannet av meldingen og er enige i at det er nødvendig å ruste opp definerte kompetanseområder, som for eksempel seksuelle overgrep, vold, rus og arbeidsliv.. Engeland påpekte at vernepleierutdanningen alltid har vært både nedleggingstruet og tilpasningsdyktig.. Berthling Herberg og Ranger har allerede fordypningsmuligheter på noen  ...   på en konferanse i fjor høst.. En strategi studielederne ikke har helt sansen for.. – Vi har gode utdanninger.. Kanskje de skulle komme med de pengene nå.. Da kan vi finpusse studiene, foreslo Ranger.. Hun oppfordrer også FO til å jobbe med finansieringskategoriene.. Mangler praksisplasser.. – Min andre henstilling til FO gjelder praksisplasser.. Det er et stort problem.. Nav svarer nesten ikke når vi spør.. Yrkesfeltet har en lovpålagt plikt til å ta imot studenter, men gjør det ikke, sa Ranger.. Glede og forventning.. Karen Engeland protesterte mildt mot oppgaven: Å snakke om utfordringer.. – At meldingen skal omfatte rammebetingelser og tydeligere ansvars- og oppgavefordeling, det ser jeg ikke som en utfordring.. Det er helt nødvendig.. Det er noe vi forventer og gleder oss til, sa Engeland.. Tydeligere på helsefag.. Hun presiserte at hun og andre i høgskoleverdenen ikke nødvendigvis vil like innholdet i meldingen, men at det da er deres jobb å påvirke den i ønsker retning.. – Vi skal være endringsdyktige og klare til å utdanne kandidater som møter framtidas kompetansebehov.. Så er spørsmålet hvilke analyser som ligger til grunn for framtidas behov.. Engeland håper meldingen vil tydeliggjøre vernepleiernes helsefaglig kompetanse og at denne kan brukes på flere felt.. Stortingsmeldingen om utdanning til velferdstjenestene skulle ha kommet i fjor.. Siste fra Kunnskapsdepartementet er at den kommer i februar..

    Original link path: /nyheter/article5900015.ece
    Open archive

  • Title: Flyktningene får ikke jobb | fontene.no
    Descriptive info: STREVER: Nav strever med å få flyktninger i jobb.. Illustrasjonsfoto: Magasinet Aktuell.. Foto: Ann-Hilde Thorpe.. Flyktningene får.. ikke jobb.. Bare fire av atten flyktninger på Vestre Toten kom i jobb etter introduksjonsprogrammet i 2011.. Mia Paulsen.. Publisert 25.. 2012 kl 15:27 Oppdatert 26.. 2012 kl 11:52.. NAV-LEDER: Monica Skjellen-Larsen.. Foto: privat.. – Vi er ikke fornøyd med at så få kom over i jobb, og jobber for å finne bedre måter å hjelpe flyktninger over i jobb på, forteller Nav-leder Monica Skjellen-Larsen i Vestre Toten.. Nå prøver de ut en ny oppfølgingsmodell.. Allerede i den andre samtalen med flyktningen tar saksbehandleren opp framtidige arbeidsmuligheter.. Sju i arbeidspraksis.. Av de atten som gikk ut av Introduksjonsprogrammet i 2011, er sju i arbeidspraksis gjennom Nav, mens to er i høyere utdanning.. Praksisplassene er i mange sektorer og bransjer: kommunen, butikker, renholdsbransje, vaktmestertjenester og gårdsarbeid er eksempler som Nav-lederen nevner.. Må være mulighet for jobb.. Skjellen-Larsen forteller at Nav Vestre Toten stiller krav til arbeidsgiverne om at det må  ...   Nav-lederen sier at arbeidspraksisen blir fulgt opp tett fra Navs side.. Praksisforhold som ikke fungerer, blir avsluttet.. Da må Nav lete etter ny arbeidsgiver.. Dette gjelder alle praksisavtaler som Nav går inn i på vegne av sine brukere.. Ledigheten på Vestre Toten er svært lav, på bare 1,5 prosent.. Dårlig norsk et problem.. – Opplever du at arbeidsgiverne er negative til å ansette mennesker fra andre land?.. – Arbeidsgiverne opplever manglende språkferdigheter som et problem.. Vi samarbeider med Voksenopplæringen om muligheter for utvidet språkpraksis.. Det vil si at deltakerne i programmet kommer ut på arbeidsplasser for å høre og snakke norsk, sier Monica Skjellen-Larsen.. To på heltid.. Vestre Toten har i perioden 2009 - 2011 vedtak på å ta imot 60 flyktninger; det vil si 20 hvert år, og alle skal gjennom introduksjonsprogrammet.. De kommende åra vil det komme ca.. 15 personer hvert år.. I Vestre Toten jobber to ansatte med alt som angår de nyankomne flyktningene, inkludert Introduksjonsprogrammet.. Les også:.. Færre i jobb etter toårig program..

    Original link path: /nyheter/article5898802.ece
    Open archive

  • Title: Legger ned Barnevernvakta | fontene.no
    Descriptive info: MIDLERTIDIG NEDLAGT: Barnevernsvakta i Orkdal holder døra stengt.. (Illustrasjonsfoto).. Legger ned Barnevernvakta.. De ansatte i barnevernet i Orkdal orket ikke lenger frivillig helgeturnus.. Nå er Barnevernvakta midlertidig nedlagt.. Vibeke Liane, Fontene.. Publisert 24.. 2012 kl 15:07 Oppdatert 27.. 2012 kl 15:20.. Vaktene i Barnevernvakta kommer i tillegg til de faste jobbene i barnevernet.. Barnevernvakten har vært drevet på «dugnad» siden 2008.. Barnevakta hadde døgnbemanning i helgene, og avklarte akuttsituasjoner over telefonen.. Frivillige vakter.. Etter hvert har stadig færre ansatte i barnevernstjenesten ønsket å ta disse vaktene.. Før jul var det bare to av de fem ansatte som ville være med på ordningen.. – Det er planlagt overtid.. Vi kan ikke pålegge noen å ha denne vakta på toppen av full stilling.. Ordningen har derfor stoppet opp av seg selv, sier  ...   Prosjektgruppa skal vurdere to løsninger:.. Opprette en egen barnevernvakt i de 13 kommunene.. Kjøpe tjenester fra barnevernvakta i Trondheim kommune.. Wahlmann vil ikke si hvilken løsning hun syns er best.. – Dette er det politikerne i kommunene som avgjør, sier hun.. Hun mener det er vanskelig å si hvilken ordning som er best økonomisk.. – Man vet ikke om alle kommunene vil være med i et slikt samarbeid, sier Wahlmann.. Ikke lovpålagt.. Kommunene er ikke lovpålagt å ha barnevernvakt.. Før Barnevernvakta i Orkadlregionen igjen kommer på beina er det legevakta, politiet eller alarmtelefonen for barn og unge som tar henvendelsene.. – Faren er at de ikke kommer tidsnok inn i sakene, og i verste fall kan det skje dramatiske ting før barnevernstjenesten kommer inn på dagtid, sier Wahlmann til avisa Sør-Trøndelag..

    Original link path: /nyheter/article5896979.ece
    Open archive

  • Title: Kreft danker ut rus | fontene.no
    Descriptive info: SATSER: Kreftforskning har det politisk engasjementet i ryggen.. (Illustrasjon).. Foto: Norges Forskningsråd.. Kreft danker ut rus.. Norge vil ha kreftforskning mens psykisk helse og rus er nedprioritert.. Publisert 23.. 2012 kl 16:30 Oppdatert 23.. 2012 kl 16:40.. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har levert et notat med forslag til forskningsstrategier for statsbudsjettet 2013.. Regjeringen opprettet i 2011 en egen strategisk satsning på kreftforskning.. Budsjettposten på 19,5 millioner kroner per år omfatter kliniske studier og utprøvende behandling.. Men rus og psykisk helse faller  ...   å få midler til fra vanlige kanaler som industri og eksisterende forskningsprogrammer.. Kunnskapshull.. Kunnskapssenteret foreslår blant annet å gjennomføre kontrollerte forsøk med heroinutdeling.. – Vi trenger å vite mer om et slikt tiltak gir for eksempel bedre helse og livskvalitet, mindre kriminalitet og bedre funksjon for misbrukerne, sier avdelingsdirektør ved kunnskapssenteret, Gro Jamtveit, til forskning.. Det bør også opprettes studier innen psykisk helse, forebygging og samhandling, påpeker Jamtveit og kollegene hennes.. For eksempel forskning på skolehelsetjenesten som del av det forebyggende arbeidet..

    Original link path: /nyheter/article5895367.ece
    Open archive

  • Title: Færre i jobb etter toårig program | fontene.no
    Descriptive info: ET UNNTAK: Ansatte ved Hennig Olsen iskremfabrikk, som er en arbeidsplass med ansatte fra mange land.. Bedriften har fått en pris for sitt integreringsarbeid.. Foto: Sissel M.. Rasmussen.. Færre i jobb etter.. toårig program.. Til tross for gode tiltak kommer færre flyktninger i jobb.. Flyktninger og innvandrere føler seg misbrukt som gratis arbeidskraft av arbeidsgivere som gir dem praksisplass men ikke ansettelse.. Publisert 19.. 2012 kl 11:04 Oppdatert 25.. 2012 kl 15:30.. FORSKER: Melina Røe, forsker ved NTNU.. Foto: NTNU.. Fakta om introduksjonsprogrammet.. – De håper at praksisplassen skal føre til jobb.. Men det skjer ikke.. I stedet føler de seg utnytta som gratis arbeidskraft av store bedrifter, sier forsker Melina Røe til Fontene.. Etter å ha vært i praksis mange steder er det forståelig at mange får problemer med motivasjonen, mener hun.. Melina Røe, som arbeider ved NTNU i Trondheim, har fulgt innvandrere og flyktninger i Midt-Norge i deres jakt på arbeid.. Hun forteller at mange har hatt utallige praksisplasser.. Tiltakstrøtte.. De fleste har også tatt en mengde kurs som skal gjøre dem mer attraktive for det norske arbeidsmarkedet.. Mange av kursene er gode.. Deltakerne møter nye folk og lærer noe.. Men det hjelper ikke når de likevel ikke får jobb etterpå.. – De blir lei og tiltakstrøtte, og føler at de er på oppbevaring.. Nedgang.. De som Melina Røe undersøkte, hadde oppholdt seg lenge i Norge og var ikke nødvendigvis med i Introduksjonsprogrammet.. Nå viser imidlertid nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at en dalende andel av de som deltar i Introduksjonsprogrammet kommer i jobb eller utdanning etterpå.. 55 prosent av de som gikk ut av programmet i 2009 var i arbeid eller utdanning i slutten av 2010.. Introduksjonsprogrammet skal forberede flyktninger på det norske arbeidslivet, og omfatter som regel norskopplæring og praksisplass.. Det går over to år.. Best i Bærum, dårligst i Fredrikstad.. Nedgangen var på to prosentpoeng fra 2008 til 2009, og seks prosentpoeng fra 2007 til 2008.. Det er store variasjoner fra kommune til kommune, og Bærum har i flere år hatt de beste resultatene i landet.. Fredrikstad er dårligst.. En del av nedgangen skyldes dårligere økonomi.. Noe kan også ha sammenheng med organiseringen av Introduksjonsprogrammet.. Bedre utenfor Nav.. Nedgangen skjedde samtidig med Nav-reformen.. At Introduksjonsprogrammet ligger i Nav noen steder, fører ikke nødvendigvis til bedre resultater.. En rapport fra Rambøll Management viser at små introduksjonsprogrammer som ligger  ...   faller etter hvert som tiden går.. – Tiltaket selges inn som noe helt nytt, noe som skal føre til arbeid.. Men så ser folk at de likevel ikke får jobb, og de mister tillit til systemet.. Det er viktig å ikke framstille tiltak som noe mer enn de er, sier Melina Røe.. Hurtig oppfølging.. Hun advarer mot at deltakere som har tatt Introduksjonsprogrammet kan bli gående i månedsvis og vente på hjelp fra Nav.. De trenger oppfølging med en gang programmet er avsluttet.. Skulle de bli sosialklienter, er ofte løpet kjørt.. – Hele poenget med Introduksjonsprogrammet er at folk ikke skal starte i Norge som sosialhjelpsmottakere.. De skal være i en situasjon som ligner å være i jobb.. – De fleste vil ha noe å gjøre og ønsker ikke å gå på stønad.. Men en periode på sosialhjelp kan føre til såkalt «lært hjelpeløshet ».. Du venner deg til at går likevel.. Pengene kommer inn.. Trenger offentlig innsats.. I sin kontakt med folk på jakt etter jobb har Melina Røe erfart at mange arbeidsgivere ikke er klare for å ta imot arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn.. – Her er det viktig med innsats fra det offentlige.. , sier hun.. Men variasjonene er store fra sted til sted.. Røe minnes en sosialarbeider i Midt-Norge som sa hun ønsket at forholdene der lignet mer på hovedstaden, hvor du traff på jenter i hijab bak disken på Hennes og Mauritz.. –«Hos oss ville du aldri treffe ei jente i hijab på shoppingsenteret », sa hun til meg.. Diskriminering.. Melina Røe mener det er på tide å innrømme at det skjer diskriminering på arbeidsmarkedet.. Hun sier at mange ikke-norske som føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet får lite støtte av sine kursledere.. – Jeg har snakket med folk som ville ta opp diskrimineringen med kursledelsen, men fikk til svar at de ikke skulle henge seg opp i sånt.. «Vi skal gjøre dere attraktive for arbeidsmarkedet», var svaret.. Fokuset på individuell kompetanse, samt å være positiv og framtidsretta er sterkt i tiden.. Dermed legger du lokk på opplevelsen og frustrasjonen, sier hun.. Det positive.. Røe tror det ligger mye positivt i Introduksjonsprogrammet.. Det at programmet er så langvarig – det går over to år – vil blant annet vise tydelig hvilke av deltakerne som faktisk ikke vil være i stand til å stå i jobb fordi de har for dårlig helse..

    Original link path: /nyheter/article5889086.ece
    Open archive

  • Title: Hotellbaroner kjøper barnevernet | fontene.no
    Descriptive info: Kristian Adolfsen (t.. ) er mannen som sammen med sin bror, Roger Adolfsen (t.. h.. ), samt barnehageveteranene Benn Eidissen og Even Carlsen, nylig har etablert barnehageselskapet Acea Holding AS.. Foto: Tri Nguyen Dinh.. Hotellbaroner kjøper barnevernet.. Investorbrødrene Kristian og Roger Adolfsen har siden 1990-tallet bygget en milliardmaskin innen olje, eiendom og pasienthoteller.. Nå inntar de også barnevernet.. Publisert 18.. 2012 kl 11:00 Oppdatert 26.. 2012 kl 11:24.. Utnytting av arbeidskraft for å vinne anbud.. Privat maktovertakelse i velferdsstaten.. Det er kraftige salver venstresiden har fyrt av mot de to karene fra Andøya som står og venter i resepsjonen på Norlandia Care pasienthotell ved Rikshospitalet.. Brødrene Kristian (50) og Roger Adolfsen (47) ser langt fra ut som om de leder 6000 ansatte eller kontrollerer eiendom til flere milliarder kroner.. Lukrativ omsorg.. Men dette hotellet samt hotellene ved Ahus, Radiumhospitalet og St.. Olavs Hospital, representerer bare en håndfull av alt det brødrene hvert år selger til stat og kommuner.. Lukrativt, sa du? I 2010 solgte Norlandia Care tjenester for 615 millioner kroner og satt igjen med et resultat etter skatt på nesten 112 millioner kroner.. Sommeren 2010 ruller milliardmaskinen ufortrødent inn på det som i urtiden var offentlige enemarker, barnevernet.. Adolfsen-brødrene kjøper Nordre Kråkerud Gård Kysthuset, som på det tidspunktet driver 13 barneverninstitusjoner i Østfold og er blant landets største private aktører.. Samtidig kjøper brødrene institusjonene Joli Ungdomshjem i Son og Krageviken i Mysen, dessuten Roslagens Elevhem i Sverige.. Se kart over hele Adolfsen-imperiet.. – Gjør en god gjerning.. De stifter Aberia Healthcare som morselskap,  ...   sier Ellen Galaasen, AU-medlem i Fellesorganisasjonen (FO) og leder for seksjonsrådet for barnevernpedagoger.. – Når det offentlige overtar omsorgen, følger det med et betydelig ansvar for at pengene brukes på barnet og ikke noe annet, sier Galaasen.. Hun er redd for at de offentlige oppdragsgiverne i mister oversikten over pengestrømmen.. Tas det ut profitt, er det svinn fra offentlige budsjetter, advarer hun.. FO krever at barnevernet i hovedsak skal eies og drives offentlig, med private aktører kun i en supplerende rolle.. – Det offentlige har ikke klart å henge med på denne utviklingen, sier Galaasen.. Roger Adolfsen er uenig i det han anser som overdreven negativ holdning til private aktører hos deler av fagbevegelsen.. – Mange har en feil forestilling om private aktører.. Hva så om noen tjener noen kroner hvis de klarer å levere tjenestene til lavere pris?.. Milliardmaskin.. I 2009 hadde Adolfsen-selskapene en totalomsetning på nesten tre milliarder kroner, ifølge en beregning utført av Dagens Næringsliv.. Avisen anslo brødrenes nettoverdier til halvannen milliard kroner.. Ut av selskapsmylderet stiger skiheisanlegg, spasentre, hoteller, golfbaner, en cruiselinje og et oljeselskap.. Ikke langt fra Trysil, i Stöten på svensk side av grensen, har brødrene siden midten av 2000-tallet kjøpt opp et helt fjell tilsvarende 6,5 millioner kvadratmeter eiendom.. Her tilbyr de totalpakker for turoperatørene gjennom et trettitall hoteller og slalåmbakker.. Ifølge brødrene Adolfsen kan samfunnet være trygge på at pengene stat og kommuner betaler dem for å drive omsorg eller barnevern, ikke flyter inn i cruiselinjene og slalåmbakkene.. Les hele reportasjen i Fontene nummer 1 (pdf)..

    Original link path: /nyheter/article5886633.ece
    Open archive

  • Title: Dysleksi slår ut jentene | fontene.no
    Descriptive info: RAMMER SKJEVT: Unge kvinner ser ut til å streve mest med lese- og skrivevansker.. Forskerne antyder at menn ikke ser ut til å ta det like tungt.. Dysleksi slår ut jentene.. Jenter med lese- og skrivevansker havner oftere på trygd enn gutta.. Publisert 16.. 2012 kl 15:34 Oppdatert 19.. 2012 kl 11:11.. Til sammenlikning:.. 11 prosent av unge kvinner uten dysleksi ble langtidsmottakere.. 8 prosent avt unge menn uten dysleksi ble langtidsmottakere.. Pape, K m.. fl.. (2011).. Reading and writing difficulties in adolescence and later risk of welfare dependence.. Unge kvinner med dysleksi faller dårlig ut, ifølge en trøndersk studie.. Samfunnsmedisinere ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet plukket ut ti år gamle data om nesten 8500 ungdommer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.. Samtidig hentet de ut opplysninger fra Folketrygden for å se hvem av de 8500 som hadde blitt langtids stønadsmottakere.. Verst for jentene.. Et mindretall (8,5 prosent) hadde som tenåringer oppgitt lese- og skrivevansker.. Ti år senere opptrer denne gruppa betydelig hyppigere blant trygd  ...   årsaken til vanskene med å komme inn på arbeidsmarkedet, uavhengig av kjønn, mener forskerne.. Men de opptrer gjerne sammen med atferds- og oppmerksomhetsproblemer og mentale helseproblemer som legger hindre for inntreden i arbeidslivet og kvalifiserer for offentlige stønader.. Hvorfor dysleksi synes å holde kvinner utenfor arbeidslivet i større grad enn menn, har studien ingen forklaring på.. Men den spekulerer i om lese- og skrivevansker har større utslag på jenters selvbilde og mentale helse samt valg av utdanning enn hva tilfelle er for guttene.. Forskerne spekulerer videre i at gutter ikke så mye lar seg affisere av manglende egne lese- og skriveferdigheter i overgangen fra tenåring til voksen.. Skolen avgjør.. Av alle med lese- og skrivevansker som hadde droppet ut av videregående skole, var hele 60 prosent senere registrert som langtids stønadsmottakere.. Forskerne anbefaler derfor økt vekt på forebygging i skoletiden.. De fant nemlig ut at det å ha fullført videregående skole ser ut til å dempe utslagningseffekten lese- og skrivevanskene har, uavhengig av kjønn..

    Original link path: /nyheter/article5884297.ece
    Open archive



  •  


    Archived pages: 697