www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Private reagerer på Bufetat-skvis | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Nyheter.. IDEOLOGI: Direktør i Aleris Ungplan BOI, Erik Rune Sandøy, synes det er hårreisende at barn i private tiltak ofres for å tilfredsstille regjeringens ideologer.. Foto: Eirik Dahl Viggen.. Private reagerer på Bufetat-skvis.. Statens barnevern skal tilby spesialtilpassede tilbud med færre ansatte og mindre innkjøp fra private.. Helt meningsløst, mener Aleris-direktør Erik Rune Sandøy.. Eirik Dahl Viggen, Fontene.. E-post.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 19.. 04.. 2012 kl 14:14 Oppdatert 27.. 2012 kl 13:06.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. FOs Ellen Galaasen (i midten) havnet i heftig debatt med Aleris-direktør Sandøy og Høyres Linda Hofstad Helleland.. –.. Hvordan skal det bli et mer differensiert tilbud, med tjenester skreddersydd barn med svært ulik behov, når Bufetat instrueres om å kjøpe inn mindre fra dere private?.. – Det er jo helt meningsløst, sier administrerende direktør i Aleris Ungplan BOI, Erik Rune Sandøy.. Han var en av paneldeltakerne under et seminar i regi av NHO Service i dag.. I fjor fikk rundt 50.. 000 barn og unge hjelp fra barnevernet.. Aktiviteten i barnevernet økte med 10 prosent i fjor.. Dersom den gjennomsnittlige økningen de siste to årene fortsetter, vil rundt 170.. 000 barn og unge trenge hjelp fra barnevernet i 2030, poengterer NHOs bransjeforening for bedrifter som selger tjenester for barn og unge.. Skifteretten neste.. – De risikerer nå å velge vekk aktører som tilbyr spesialkompetanse.. Sandøy advarer mot å la de private barnevernbedriftene gå på gress for lenge, med ubesatte, ubetalte plasser samtidig som de skal lønne sine ansatte.. Mange er allerede i ferd med å bukke under.. Det er forutsigbart.. Man får ikke trygget sine ansatte og ikke sikret fagutviklingen når bestillingene fra Bufetat uteblir.. Barna skal inn i fosterhjem istedenfor å bo hos dere, går ikke det bra?.. – Det er livsfarlig å tro at en del unge med store behandlingsbehov skal over i fosterhjem.. Det vil føre til behandlingssammenbrudd og flyttinger.. Vi vet at de barna som opplever det er de som har de dystreste prognosene senere i livet.. Avhengig, men kutter.. Rundt halvparten av institusjonsplassene drives av privat eide aktører.. – Vi er helt avhengige av at dere tilbyr tjenester.. Det vil vi også være i fremtiden, sa nyutnevnt statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kjetil A.. Ostling (SV).. En merkbar mumling gikk gjennom salen, som var fullsatt av direktører i privateide barneverntiltak, idet FOs tidligere 2.. -nestleder Ostling fortsatte resonnementet sitt.. Men regjeringen mener at driften av institusjoner hovedsakelig er en offentlig oppgave.. Vi har valgt å prioritere de ideelle foran  ...   i å konkurranseutsette og legge tjenestene ut på anbud, framholdt Galasen.. – Hvem skal barnevernet være til for – de ansatte eller ungene? spurte Helleland.. – Det er dumt å bruke tid på noe som først og fremst er en ideologisk debatt, mente Helleland.. Hvis dere vil ha tariffavtale med oss, må dere bare innse at dere ikke får en kopi av de offentlige avtalene, men en avtale som er tilpasset det private næringsliv, var innspillet fra administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund.. –.. Det er ikke lett å forhandle når motparten mest av alt virker som om de har lyst til å ta livet av deg, og ønsker at de private ikke fantes, kommenterte Furulund videre.. FO arbeider for å få på plass en landsomfattende tariffavtale for barnevernbedriftene i NHO Service.. Fontene vil følge opp den saken.. Bufetat i skvis.. Statens barne- og familievern, Bufetat er midt inne i en storstilt omstilling.. Den går ut på å utforme skreddersydde, såkalt målgruppedifferensierte, omsorgstilbud.. Skreddersømmen skal skje med færre stillinger enn det etaten har ansatt i dag.. Mari Trommald er direktør i Bufdir, dermed toppsjef for de fem Bufetat-regionene.. Hun har den utakknemlige oppgaven å skulle tilby bedre kvalitet med et krympet budsjett.. I praksis betyr det at regionene i år er pålagt å spare 250 millioner kroner i forhold til fjoråret.. Ifølge FOs virksomhetstillitsvalgte i Bufetat betyr det færre stillinger i de statlige barne- og familiesentrene, kutt i fosterhjemsveiledning og redusert innkjøp av privat drevne institusjonsplasser.. Trommald, har politikerne gitt dere et umulig oppdrag? Hvordan skal dere klare å skape mer differensierte tilbud med færre egne ansatte og med mindre innkjøp fra private?.. – Veksten i fjor var på ti prosent, og vi hadde ingen budsjettøkninger.. Det er klart det gir oss en utfordring.. Vi forholder oss til de budsjettrammene vi har, men vi må differensiere.. Dette skjer i et langsiktig løp som vi kjører.. Så differensieringen av tilbudene vil starte først senere?.. – Nei men dette handler om det samme.. Når vi omorganiserer, handler det om at ting ikke er differensiert nok.. Men dere får ikke lov til å kjøpe inn spesialtjenester fra private?.. – Vi får gjøre det vi vil så lenge vi holder oss innenfor budsjettrammene.. Jeg opplever at de private skjønner at det er for mange plasser i Norge i dag.. Derfor må vi omstille.. Men aktivitetsveksten er en utfordring.. Den skal vi dekke innenfor eksisterende budsjetter.. Synes du politikerne er lydhøre for Bufetats reelle budsjettbehov?.. – Det får du spørre politikerne om.. Mest lest nå..

    Original link path: /nyheter/article6020263.ece?service=print
    Open archive

  • Title: «En ekstrem situasjon» | fontene.no
    Descriptive info: VIL KARTLEGGE: Mimmi Kvisvik og FO krever en kartlegging av deltidsbruk i staten.. Foto: Pål Andreassen.. «En ekstrem situasjon».. – Det er en helt ekstrem situasjon når heltidsstillinger bare utgjør 25 prosent av stillingene i 50 prosent av kommunene, sier FOs nestleder Mimmi Kvisvik.. Mia Paulsen, Fontene.. Profil.. Publisert 17.. 2012 kl 16:19 Oppdatert 18.. 2012 kl 11:21.. Hun var til stede da Fafo-forsker Leif Moland i dag presenterte en rapport om deltidsbruk i kommunene.. Kvisvik mener at den høye deltidsbruken gir en voldsom belastning både for den enkelte, for tjenestene og tjenestenes kvalitet og for arbeidsmiljøet.. Mer om rapporten her.. Mange har en brøkstilling, for eksempel 30 prosent, men er avhengig av 100 prosent inntekt og fyller på med ekstravakter.. Får ikke lån.. – Det gir en gjennomgående uforutsigbarhet.. Man vet aldri når man skal jobbe, og det blir vanskelig å låne penger til bolig.. Det preger arbeidsmiljøet,  ...   kan oppleve svært mange ansatte rundt seg.. Liker ikke vetoretten.. Rapporten viser at 82 prosent av de kommunale lederne synes det er problematisk at turnuser som avviker fra arbeidsmiljøloven må godkjennes av fagforbundene sentralt.. Mimmi Kvisvik tolker rapporten som kritikk av de lederne som ikke bruker det spillerommet de har mer kreativt for å finne løsninger.. – Slik jeg forstår det, sier rapporten at lederne i kommunal sektor har langt større spillerom enn de benytter seg av.. Dagens betingelser gir muligheter for å skape tiltak for større grad av heltid, sier hun.. Vil kartlegge staten.. FO har ikke full oversikt over hvor mange av medlemmene som arbeider utfrivillig deltid, men Kvisvik antar at problemet er mindre i omfang i FO enn i Fagforbundet.. – I det statlige oppgjøret krever vi å få kartlagt situasjonen når det gjelder heltid og deltid.. For FOs del handler det om Bufetat, sier hun..

    Original link path: /nyheter/article6016968.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Fornøyde forbundsledere | fontene.no
    Descriptive info: - Godt jobba, Arve, sier FO-leder Rigmor Hogstad.. Her på LOs repskap i februar.. Foto: Martin Guttormsen Slørdal.. Fornøyde forbundsledere.. Forbundslederne mener at frontfagsresultatet er bra.. Spesielt trekker de fram pappapermen.. Torgny Hasås.. Publisert 15.. 2012 kl 19:29 Oppdatert 15.. 2012 kl 19:36.. Relaterte Linker.. Enige etter lang natt.. Leder i LO Stat, Tone Rønnoldtangen.. , mener frontfagoppgjøret ser veldig bra ut.. Ikke minst at de har fått på plass betalt pappapermisjon.. – Dette resultatet gir oss handlingsrom når vi skal i gang med forhandlingene i staten og i Spekter-området, sier hun.. Men hun synes det er komplisert å kommentere før hun vet hva den økonomiske ramma for oppgjøret ender opp med.. Leder i Fagforbundet, Jan Davidsen.. gir sin kollega i Fellesforbundet skryt for resultatet i oppgjøret.. – Hvis det er riktig slik jeg har oppfattet det, at det er likebehandling av vikarer og fast ansatte så er det fantastisk bra og et svært godt utgangspunkt for oss når vi skal begynne å forhandle i kommunene, sier Davidsen.. Han trekker også fram dette med pappapermen som ser veldig bra ut og at Fellesforbundet har fått innfridd kravene om offshorerotasjonen.. – For meg ser det også ut som om det har blitt en bra profil økonomisk.. Men der må vi se litt nærmere på forhandlingene på normaloverenskomstene når de kommer, sier leder i Fagforbundet.. Leder i NTL, John Leirvaag.. , sier at resultatet er langt bedre enn forventet.. – Det ser ut som om de har fått på plass alle hovedpunktene, og dette er et godt utgangspunkt for våre fohandlinger i staten, sier han.. Også Leirvaag trekker fram at betalt pappeperm ved fødsel er viktig.. – Godt jobba, Arve, er.. Rigmor Hogstad, FO-leder.. s hilsen til lederen i Fellesforbundet.. – Jeg synes spesielt dette med vikarbyråer er fint at de har fått til.. Det kan ikke ha vært enkelt å få til.. – Når det gjelder de økonomiske rammene så kan dette se ut som om det blir mer enn bare «å  ...   hvis det er innfrielse av kravet om 2-4-rotasjon, så er det også veldig bra, sier Sande.. Han tar et forbehold fordi han har sett at YS-forbundet Safe på sine nettsider har skriver at frontfagsresultatet er et skuffende resultat.. – Det kan ligge noe der som jeg ikke vet, sier Sande.. Han mener det generelle tillegget er et bra utgangspunkt for å forhandle de videre forbundsvise og lokale forhandlingene.. HK-leder Sture Arntzen.. mener at det generelle tillegget er som forventa.. – Vi må huske på at Norsk Industri gikk ut med at 50 øre var nok i utgangspunktet.. – Pappeperm er bra.. Det fikk vi innført for seks år siden i varehandelen, sier HK-lederen.. Han synes også vikarbyråformuleringene er bra.. Han håper å kunne få inn en tilsvarende tekst i varehandelen som har forhandlingsfrist tirsdag.. Erna Hagensen, leder i Arbeidsmandsforbundet,.. gratulerer Fellesforbundet med et godt resultat i frontfaget.. - Jeg er glad for at de fikk gjennomslag for pappapermen.. Det var et viktig krav for Fellesforbundet, og det var viktig for oss andre at de tok den fighten, sier forbundslederen til Arbeidsmanden.. Hagensen regner også med at Fellesforbundets gjennomsalg for at innleide vikarer fra vikarbyråer skal være omfattet av tariffavtalen som gjelder i bedriften som leier dem inn vil være god drahjelp når Arbeidsmandsforbundet skal i gang med sine egne lønnsoppgjør.. Hun venter nå spent på utfallet av meklingen for hotell- og restaurantnæringen senere denne uka.. Det oppgjøret fungerer på mange måter som et slags «frontfag» for lavlønnsbransjene som Arbeidsmandsforbundet har mange av.. Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.. , mener frontfagsoppgjøret ser bra ut.. Også hun trekker fram vikarbruk og pappepermen som Fellesforbundet har fått innfridd.. – Når det gjelder økonomien så ser det bra ut og er et godt utgangspunkt for å se hvor vi også kommer til å ende opp, sier By.. – Dette viser at vi er nødt til å se fire-tallet (fire prosent i tillegg) og vel så det når vi begynner å forhandle, sier By..

    Original link path: /nyheter/article6013567.ece?service=print
    Open archive
  •  

  • Title: Stø kurs mot likelønn | fontene.no
    Descriptive info: Nestleder Mimmi Kvisvik under dagens kravoverlevering i statsoppgjøret.. Foto: Kristian Brustad.. Stø kurs mot likelønn.. – Likelønn er viktigst for FO, og lønnsutviklingen i staten viser at tariffstrategien fungerer, mener nestleder Mimmi Kvisvik.. Solfrid Rød, Fontene.. Publisert 12.. 2012 kl 14:16 Oppdatert 04.. 05.. 2012 kl 13:46.. Ønsker et familievennlig og solidarisk oppgjør.. Likelønnsprofilen på justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger har bidratt til å minske gapet mellom kvinner og menn i staten fra 2006 til i dag, fastslår Kvisvik.. Hun mener de felles kravene som LO Stat, YS Stat og Unio.. i dag har overrakt staten.. viderefører en god strategi.. Godt trøkk.. I går uttrykte Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat, at staten er på god vei når det gjelder likelønn:.. – Hvis vi sammenligner med 2010, da likelønn var i fokus, kan jeg jo røpe at vi i 2012 ikke har glemt likelønn, men at vi er både glade og stolte over at vi har kommet langt i staten med dette, sa hun til frifagbevegelse.. Og skapte debatt på sosiale medier om LO Stat hadde glemt likelønnskravet fra representantskapeti februar.. FOs Mimmi  ...   statsoppgjøret at det fortsatt mekles i frontfaget?.. – Det gjenstår å se om de kommer i mål natt til søndag.. Om de gjør det, og det foreligger en ramme, vil det forenkle statsoppgjøret.. Det som fortsatt vil forstyrre, er at privat sektor tar ut mer.. Frontfag på sosiale bestemmelser.. Hvis striden i frontfaget står om prinsipper, ikke penger, hva betyr det for oppgjøret i offentlig sektor?.. – Pappapermen, som de kjemper for nå, har vi jo allerede i offentlig sektor.. Men de har også en kampsak på innleie og sosial dumping.. Dette er noe vi ser er og mer av også i offentlig sektor, så her blir det viktig hva de kommer fram til.. Hvis de vinner fram med pappapermkravet, kan det slå negativt ut for offentlig sektor, i den forstand at det nå var privat sektor sin tur til å få et gode det offentlige har hatt lenge?.. – Nei, jeg tror ikke det vil slå ut slik.. Det har alltid vært slik at offentlig sektor har vært frontfag når det gjelder de sosiale bestemmelsene, omvendt av det som gjelder lønn..

    Original link path: /nyheter/article6008921.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Bedrifter savner Nav-oppfølging | fontene.no
    Descriptive info: FOR DÅRLIG: Nav burde følge opp bedre, mener Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene.. Foto: Attføringsbedriftene.. Bedrifter savner Nav-oppfølging.. Folk venter gjennomsnittlig to år på hjelp til attføring.. Venting og dårlig oppfølging fører til unødig uføretrygding, mener direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene.. 2012 kl 11:53 Oppdatert 08.. 2012 kl 15:31.. Attføringsbedriftene er en bransjeorganisasjon i NHO.. Johan-Martin Leikvoll mener debatten om arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere, som blant andre Erna Solberg har engasjert seg i, er helt på siden av problemet.. – Før de begynner å krangle om arbeidsplikt, bør politikerne sørge for å kutte ventetidene for folk på attføring og rehabilitering, understreker han.. Lang ventetid.. Ifølge Leikvoll må søkerne vente gjennomsnittlig to år fra de søker om attføring til de får et attføringstilbud.. En så lang ventetid kan i seg selv gjøre folk syke, poengterer han.. Etter at mulighetene og begrensningene har vært kartlagt, kommer ny venting for å få en tiltaksplass.. I tillegg splittes ofte hver enkelts attføringsløp ytterligere opp med ventetider mellom ulike kurs og attføringsprogrammer.. – Køene og ventetidene er det aller største problemet, mener Leikvoll.. Dårlig oppfølging.. Han karakteriserer det som «fattigmannsattføring» når folk på attføring plasseres rett ut i næringslivet uten tett oppfølging.. Ifølge Leikvoll er dette en økende trend, og han advarer mot det han mener fort kan bli formålsløs utplassering.. – Det vil både kunne føre til nye nederlag for arbeidssøkeren og at næringslivet på grunn av negative erfaringer ikke vil ta i mot personer ved neste korsvei, sier han.. For hans egne medlemsbedrifter er tett oppfølging hele veien et avgjørende prinsipp.. – Det er ikke nok å følge opp til vedkommende har fått praksisplass.. Oppfølgingen må fortsette under hele praksisperioden og etterpå.. Og den må gjelde både arbeidsgiver og arbeidstaker, for arbeidsgiverne har ikke egne folk til å følge opp folk på attføring, sier Johan-Martin Leikvoll.. «Ansvarsfraskrivelse».. Å sende ut et stort antall attføringsklienter uten å gi god nok oppfølging er ansvarsfraskrivelse, mener han.. Leikvoll minner om at ønsket om å få flere i jobbe var det viktigste målet med å slå sammen tre etater i Nav.. Teller deltakere.. – Selv om Nav fungerer bedre nå, har de fortsatt en tendens til å måle hvor mange deltakere de har i programmene sine i stedet for å spørre hvor mange som har kommet i jobb.. De må satse på kompetanse til å  ...   velferdsdirektoratet.. Ifølge ham snakker Leikvoll like mye på vegne av sine egne bedrifter som på vegne av brukerne, og kritikken rammer Attføringsbedriftene like mye som Nav, mener han.. – Leikvoll bør være like opptatt av å se på resultatene i egne bedrifter som å kritisere ventetidene i Nav, sier Gudbjørgsrud.. Vil følge opp mot næringslivet.. – Han mener tydeligvis at flere bør følges opp i attføringsbedrifter.. Men etter mitt syn bør vi følge opp flere direkte mot næringslivet.. NOUen om arbeidsretta tiltak som kom i vinter vil gå lenger enn i dag når det gjelder bruk av ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak.. I dag er det for mange sløyfer før folk kommer i praksis, sier han.. En konsekvens av det er å bruke mer av tiltaksmidlene direkte mot næringslivet.. Lønnstilskudd og Arbeid med bistand er eksempler på virkemidler med gode resultater, mener Gudbjørgsrud.. – Det beste er å få bedriftene til å rekruttere arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne direkte, og sånn sett er Ringer i vannet et veldig godt prosjekt, sier han.. Mangler arbeidsgivere.. Gudbjørgsrud etterlyser flere arbeidsgivere som er villige til å ta inn folk fra Nav.. – Behovene er større enn det vi får til å passe.. Det store spørsmålet er å finne en arbeidsplass som stemmer med behovet til brukeren, sier han.. Dessuten bør Nav etter hans mening ta en større del av oppfølgingen selv.. Kan bli bedre.. – Vi kan bli bedre på oppfølging enn vi er i dag, sier han.. – Mye av budsjettmidlene som vi har for oppfølging, bruker vi på arbeidsrettede tiltak som vi kjøper, også i Leikvoll sine bedrifter.. Det gjelder å få mest mulig ut av pengene.. Nav må bli mye bedre til å stille resultatkrav til attføringen, sier han.. Teller ikke ventetid.. Gudbjørgsrud er enig i at tidlig og tett oppfølging er avgjørende for et godt resultat, og at ventetida på egnede tiltak bør være kortest mulig.. – Mange venter altfor lenge på tiltak, men dokumentasjonen for en ventetid på to år kjenner jeg ikke til.. Vi har ikke tall på dette, sier Gudbjørgsrud.. Han er uenig i at Nav er mer opptatt av å telle tiltak enn folk i arbeid.. – Det viktigste kravet jeg stiller til fylkene er å se på hva vi får til når det gjelder overgang til arbeid, sier han..

    Original link path: /nyheter/article6008614.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Ostling ny statssekretær | fontene.no
    Descriptive info: Kjetil A.. Ostling gleder seg til å påvirke framtidas barnevern fra departementets innside.. Årene i FO skal nok komme godt med, sier han.. Ostling ny statssekretær.. Ostling, tidligere nestleder i FO, blir i dag statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.. En unik mulighet til å påvirke framtidas barnevern, fastslår barnevernpedagogen.. Publisert 30.. 03.. 2012 kl 11:57 Oppdatert 30.. 2012 kl 12:22.. Ostling gikk ut av FO-ledelsen på kongressen i 2010, og har siden vært direktør for barnevernavdelingen i Oslo kommunes barne- og familieetat.. Da departementet ringte i forrige uke og spurte om han ville inngå i departementets nye lederkabal, var han ikke i tvil.. – Det var ikke vanskelig å svare.. Men det krevde en kraftig reorientering, fordi jeg har en jobb jeg er veldig glad i.. Samtidig er dette en mulighet og en tillitserklæring jeg ikke kunne si nei til, sier Ostling til Fontene.. Barnevern fra flere sider.. Er det barnevern som blir ditt ansvarsområde?.. – Det er det for tidlig å si noe om nå.. Men det er på barnevernfeltet jeg har tyngde, sier Ostling.. Før han gikk inn i FO-ledelsen i 2005, ledet han en barneverninstitusjon i Oslo.. Som nestleder jobbet han politisk med barnevern under flere statsråder.. Internt i FO profilerte Ostling seg særlig på behovet for kompetansebygging og bedre utdanning til barnevern.. Noe han også jobbet for som medlem i Barnevernpanelet, som la fram sin innstilling i fjor.. Hvordan blir det å møte tidligere FO-kolleger fra den siden  ...   ansvar for utsatte barn og unge, er at Norge har et godt utviklet tiltaksapparat.. Men regjeringen har ambisjon om å utvikle barnevernet til å bli enda bedre.. Utfordringene ligger i å samle alle de trådene og initiativene som ligger der, fastslår Ostling.. Fullfører barnevernløftet.. Han viser til den arbeidslisten statsråd Inga Marte Thorkildsen presenterte i et intervju med Dagsavisen denne uka.. Å fullføre det departementet kaller barnevernløftet står øverst på lista.. Det betyr flere stillinger, bedre organisering, bedre kompetanse og bedre ledelse.. Videre er Thorkildsen opptatt av å styrke barns rettssikkerhet.. – Arbeidsliste som favner bredt.. Hun vil se på forholdet mellom barne- og barnevernloven og vurdere om det er behov for endringer i lovverket.. Og varsler tettere samarbeid mellom de tre departementene som har ansvar for barn og likestilling, helse og justis.. – Dette er en arbeidsliste som favner bredt om store og viktige oppgaver for barnevernet, sier Ostling.. Fersk i rikspolitikken.. Ostling har ikke erfaring fra partipolitikk på nasjonalt nivå.. Han har sittet i representantskapet i Oslo SV og i styret i Gamle Oslo SV, og var delegat på partiets ekstraordinære landsmøte for tre uker siden.. Han er 38 år og bor på Vålerenga i Oslo.. Og er for enkelte best kjent som president i NORB (Norsk organisasjon for rullebrett).. Nå ser den ferske statssekretæren fram til å innta departementskontorene i Akersgata mandag morgen.. – Jeg gleder meg til å samarbeide med statsråden, den øvrige politiske ledelsen og embetsverket, avslutter Ostling..

    Original link path: /nyheter/article5993126.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Annullerer et yrkesliv | fontene.no
    Descriptive info: SKJEVE KOMMUNER: Leder for FO-studentene, Unni Dahle, har valget mellom en kommune som gir henne null ansiennitet og en som gir 16.. Hvem vinner?.. Foto: Tommy Ellingsen.. Annullerer et yrkesliv.. Unni Dahle er 51 år, men får null ansiennitet som vernepleier.. Du må ha en mann i oljen, skal du overleve på kommunal lønn i Stavanger, konstaterer FOs tillitsvalgte.. Publisert 29.. 2012 kl 15:36 Oppdatert 30.. 2012 kl 07:09.. Leder for FO-studentene Unni Dale (51), er ferdig utdannet vernepleier neste år.. Søker hun seg til Stavanger, blir lønnstilbudet fra kommunen det samme som til hennes 30 år yngre kolleger.. Arbeidserfaringen hennes strekker seg tilbake til 1980-tallet, men tas ikke med i regnestykket om ansiennitet.. Lønnsoppgjøret er i gang for kommunenorge – Det begynner sentralt, men springer ut i et mylder av ulike lønns- og arbeidsvilkår.. Det er lokaldemokrati eller blodig urettferdig, alt etter hvem du spør.. Utsletter livsløpet.. – De godkjenner ikke alle årene jeg jobbet butikk og bemanningsbyrå.. Da blir det lite aktuelt for  ...   lei på at kommunen skrumper inn pengetaska for medlemmene hennes.. Spesielt gjelder det de nyutdannede og dem med lite ansiennitet.. Kommunen mister vinternettene.. – Kommunen går glipp av livserfaring, av oss som har vært ute en vinternatt og vet at livet ikke alltid er en dans på roser, sier Dahle.. Det er egenskaper som ikke er å kimse av i møte med dem som faller utenfor samfunnets mainstream.. Får hun seg jobb i nabokommunen Sandnes, vil hun oppleve et ansiennitetshopp på 16 år sammenliknet med Stavanger.. Sandnes godkjenner nemlig ulike typer arbeidserfaring, ikke bare den som faller eksakt inn under sosialfeltet.. Dahle ville umiddelbart smette inn på toppansiennitet.. Arbeidsselgers marked.. Sandnes har 16 års ansiennitetsstige for høgskolegruppene.. Kommunen har vedtatt å ligge betydelig over det som blir framforhandlet sentralt.. – Dette er et tett befolket område.. Seks-sju kommuner konkurrerer om den samme arbeidskraften.. Da gjelder det for Sandnes å gjøre seg lekker i markedet, forklarer leder for Omsorg Sentrum i Sandnes kommune, Anna Lima Braut..

    Original link path: /nyheter/article5992008.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Likelønn et spørsmål om vilje | fontene.no
    Descriptive info: Likelønn et spørsmål om vilje.. FO-leder Rigmor Hogstad kjøper ikke KS sin påstand om at det mer enn noen gang trengs et moderat oppgjør.. – Når er det da tid for likelønn? spør hun.. 2012 kl 10:46 Oppdatert 10.. 2012 kl 09:49.. Kommuneoppgjøret er i gang.. Brudd i frontfaget.. Fordi det i går ble.. brudd i frontfaget.. , er den økonomiske ramma for.. kommuneoppgjøret.. uklar, men KS fastslår at det er behov for et nøkternt oppgjør.. Dette på grunn av befolkningsvekst og eskalerende kostnader i kommunal sektor.. Det resonnementet holder ikke, mener Hogstad.. Hun mener dette er et spørsmål om vilje.. – Det finnes alltid gode argumenter for ikke å prioritere likelønn.. Likelønn har ikke blitt prioritert i gode tider, ikke i dårlige tider, og ikke nå som vi har mellomgode tider.. Jeg må bare spørre tilbake: Når skal man da prioritere likelønn?.. Uttelling for utdanning.. Kroner og øre må  ...   må se at kommune-Norge verdsetter dem og deres kompetanse, fastslår Hogstad.. Krever sentral bestemmelse.. Siden 2008 har partene i kommunesektoren forhandlet om lønnsmessig uttelling for kompetanseheving.. – Vi må nå få på plass en sentral bestemmelse som gir våre medlemmer med etter- og videreutdanning den lønnsmessige uttelling de har krav på, sier Hogstad.. Kravet om uttelling for kompetanse gjelder både grunnutdanningene på høgskolenivå og etter- og videreutdanninger.. Hele og faste stillinger.. Begynnerlønna for FO-ere i kommunesektoren ligger under det såkalte lavtlønnsmålet.. Det er uakseptabelt, og må endres for å sikre rekrutteringen, mener Hogstad.. Kommunene er nødt til å tiltrekke seg arbeidskraft med variert utdanning og kompetanse.. Særlig øker behovet for ansatte med helse- og sosialfaglig utdanning.. Skal kommunene framstå som attraktive arbeidsgivere, må de sikre flere faste og hele stillinger, krever FO.. Og peker på at lønnsutviklingen i KS-området i framtida må samsvare bedre med lønnsutviklingen i industrien og i staten..

    Original link path: /nyheter/article5991337.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Krever sosial profil | fontene.no
    Descriptive info: Muntert mellom partene før alvoret startet.. Fra v: Ole Jacob Knudsen, Akademikarne, Sigrun Vågeng, KS, Mimi Bjerkestrand, Unio, Jan Davidsen, forhandlingsleder LO Kommune, Gunn Olander YS Kommune, og forhandlingsleder i KS, Per Kristiand Sundnes.. Foto: Per Flakstad.. Krever sosial profil.. Lønnsoppgjøret må sikre kjøpekraft, kvalitet og rekruttering.. Kommunale vikarer i stedet for innled arbeidskraft er også viktig for oss, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune.. Monica Schanche, Fagbladet.. 2012 kl 09:00 Oppdatert 19.. 2012 kl 10:07.. Jan Davidsen presenterte tariffkravene fra LO-forbundene i kommunesektoren klokka ni i dag.. LO Kommune.. LO Kommunes forhandlingssammenslutning forhandler på vegne av vel 200.. 000 arbeidstakere og består av FO (Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere) MFO (Musikernes fellesorganisasjon), SL (Skolenes landsforbund), EL IT, Fellesforbundet og Fagforbundet.. Hele og faste stillinger, økt ubekvemstillegg og uttelling for kompetanse.. Det var noen av hovedpunktene da LO-forbundene i kommunesektoren i dag la fram sine krav i KS-oppgjøret.. Bedre kvelds – og helgetillegg.. KS ønsker et moderat lønnsoppgjør tilpasset en stram kommuneøkonomi.. LO Kommune vil sikre at alle arbeidstakere minst opprettholder kjøpekraften, og vil ivareta de lavest lønte gjennom en sterk sosial profil.. Å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er også et viktig mål.. Både arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene erkjenner at det er for stort omfang av deltid i kommunesektoren og vil innføre tiltak som kan redusere ufrivillig deltid.. Både LO og KS mener mer helgejobbing kan være et slikt tiltak innenfor pleie og omsorg, og KS er innstilt på at det er nødvendig å gi økt kompensasjon for å få det til.. LO Kommune vil ha en ”betydelig” heving av tillegg for kvelds- og helgearbeid og mener det vil gjøre det lettere å fordele den ubekvemme arbeidstiden på flere.. Krever ryddige arbeidsforhold.. – I tillegg til de fast ansatte er vi opptatt av å sikre interessene til ungdom, nyutdannede, deltidsarbeidende, vikarer og midlertidig ansatte, sier Jan Davidsen, leder av forhandlingssammenslutningen LO Kommune.. Han framholder at kommunene har en viktig rolle i velferdsutviklingen, og krever ryddige arbeidsforhold.. Omfanget  ...   uønsket deltid på, sier Davidsen til Fagbladet.. Uttelling for kompetanse.. I tariffoppgjøret i 2008 ble partene i kommunesektoren enige om lønnsmessig uttelling for kompetanseheving.. Kompensasjonen ble anbefalt satt til 20.. 000 kroner for ett års videreutdanning, 10.. 000 for et halvt år og 5000 for tre måneder.. Forutsetningen var at det skulle forhandles fram lokalt.. Men kommunene har praktisert bestemmelsen høyst forskjellig.. Noen har gitt kompensasjon, andre ikke.. LO Kommune mener det er uholdbart, og vil ha sterkere bestemmelser inn i hovedtariffavtalen.. – Vi må nå ha på plass en sentral bestemmelse som gir alle arbeidstakere med tilleggs- og/eller spesialutdanning den lønnsmessige uttellingen de har krav på, understreker Davidsen.. Må sikre rekruttering.. LO Kommune vil også at det gjøres omfattende grep for å fremme rekrutteringen til kommunesektoren.. – Høyere begynnerlønn og faste, hele stillinger vil bidra til dette.. Karriereplaner for alle yrkesgrupper kan gjøre det å jobbe i kommunene mer attraktivt, og sørge for at folk kan stå lenger i arbeid, påpeker forhandlingssammenslutningen.. Viderefører lavlønnsgaranti.. LO Kommune vil videreføre garantibestemmelsen som sikrer at ansatte med 20 års ansiennitet får regulert lønna i tråd med økningen i folketrygdens grunnbeløp pr.. 1.. mai hvert år.. Det var en landevinning da fagbevegelsen fikk inn denne bestemmelsen i tariffoppgjøret i 2008.. Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren har beregnet beløpet for 2012 til at ingen med minst 20 års lønnsansiennitet skal ha lavere grunnlønn enn 338.. 300 kroner i hel stilling.. LO Kommune minner også om enigheten fra fjorårets oppgjør: Det er helt nødvendig at lønnsutviklingen i KS-området kommer bedre i samsvar med lønnsutviklingen i industrien i NHO og i staten i kommende oppgjør.. Fortsetter etter påske.. Konkret tallfesting av kravene i kroner og øre skjer etter påske.. Neste forhandlingsmøte er fastsatt til 17.. april.. Resultatet i meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri (frontfagene) vil legge rammen for hva de ansatte i kommuner og fylker kan vente å få.. Partene vil normalt forhandle fram til 30.. april.. Dersom partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret til mekling..

    Original link path: /article5990948.ece
    Open archive

  • Title: Må jobbe for sosialhjelpen | fontene.no
    Descriptive info: OPP OM MORRAN: Sosialhjelpsmottakerne i Åmli kommune mister stønaden til sosialhjelp hvis de dropper ut fra tiltakene.. Må jobbe for sosialhjelpen.. I Åmli kommune må sosialhjelpsmottakerne stå opp om morgenen for å få pengene.. På få år er utbetalingene redusert fra 2 millioner til 200 000 kroner.. Vibeke Liane, Fontene.. Publisert 27.. 2012 kl 12:32 Oppdatert 27.. 2012 kl 12:38.. Eldar Lior, leder av FO Aust-Agder.. Foto: Jon Anders Skau.. Lederen i FO Aust-Agder, Eldar Lior, mener nedgangen er dramatisk.. Han forteller at kommunen sliter med det meste.. – Det er få arbeidsplasser.. De har høy andel uføretrygdede, og folketallet går nedover, forteller Lior.. Dramatisk nedgang.. Åmli kommune har 1825 innbyggere.. I 2004 mottok 109 av befolkningen sosialhjelp en eller annen gang i løpet av året.. I 2007 var tallet sunket til 90 sosialhjelpsmottakere i kommun.. Og i 2010 mottok kun 34 innbyggere sosialhjelp.. Nav-kontoret i den lille kommunen mener individuell kartlegging og tett oppfølging fra dag én er nøkkelen til suksessen.. Hvis sosialhjelpsmottakeren ikke møter opp mister de sosialhjelpen og går over på nødhjelpssatsen.. Den er på 70 kroner dagen.. – Det er ikke alle som liker det, og vi ser at noen flytter når de skjønner at vi stiller krav, forteller Nav-sjef Anne Tordis Skjeggedal til Agderposten.. God  ...   nasjonal ordning.. Det er viktig å gi folk en ny sjanse.. Åmli har vist at det nytter å sette krav og at det gir resultater, sier Erna Solberg til Agderposten.. Har ikke kartlagt.. Skjeggedal forteller til Fontene at de ikke har oversikt over hvor mange sosialhjelpsmottakere som har kommet i fast arbeid.. –Nei, vi har ikke kartlagt hvor mange som har kommet i jobb, innrømmer Nav-sjefen.. – Men vi vet at de fleste brukerne er positive til tiltakene våre.. De fleste ønsker å være i arbeidslivet.. Og tiltaket hos oss oppfattes som en inngangsport til arbeidslivet.. Skjeggedal sier at folketallet ikke har gått like dramatisk ned som nedgangen i utbetalingen av sosialhjelpen.. – Folketallet i Åmli har ligget på overkant av 1 800 siden jeg begynte å jobbe i kommunen i 2007, sier Skjeggedal.. Hun mener at det ikke er en flukt av sosialhjelpsmottakere som må jobbe for pengene.. – Jeg kjenner bare til to stykker som har flyttet, sier Skjeggedal.. Uenighet i FO.. Styret i FO Aust-Agder diskuterte Nav-tiltakene i Åmli for en tid tilbake, og var delt i synet på metodene.. – Det kan være snakk om godt sosialt arbeid hvor tett oppfølging er avgjørende, sier Lior.. Han skal ta situasjonen i Åmli opp på styremøtet i ettermiddag..

    Original link path: /nyheter/article5988482.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Valderhaug tapte i Høyesterett | fontene.no
    Descriptive info: Sosionom Lars Valderhaug var den første til å ta aldersdiskriminering til Høyesterett.. Han tapte saken.. Foto: Liv Kari Birkelud.. Valderhaug tapte i Høyesterett.. Høyesterett har forkastet anken fra Lars Valderhaug.. Dermed er staten frifunnet for å ha aldersdiskriminert ham i forbindelse med en ansettelsessak i Nav Smøla.. Jan-Erik Østlie.. Publisert 26.. 2012 kl 14:51 Oppdatert 15.. 2012 kl 19:39.. Sosionom og FO-medlem Lars Valderhaug anklaget Nav Smøla for aldersdiskriminering da han i 2008 søkte jobb som førstekonsulent, men ikke ble kalt inn til intervju enda han mente seg best kvalifisert av samtlige søkere.. – Grovt.. Han var den eneste med sosialfaglig bakgrunn og erfaring.. Valderhaug var den gangen 61 år, og den klart eldste blant søkerne.. Fontene skrev om saken i nr.. 3/12,  ...   Valderhaug.. Staten anket til Frostating lagmannsrett, som ga staten medhold.. Dermed anket Valderhaug til Høyesterett.. Ikke i strid med aml § 13-1.. Høyesteretts sammendrag av dommen lyder som følger:.. «En 61 år gammel mannlig sosionom mente han var utsatt for aldersdiskriminering når han ikke ble innkalt til intervju i forbindelse med ansettelse i en offentlig stilling, og krevet oppreisningserstatning etter arbeidsmiljøloven § 13-9.. Høyesterett, som tok utgangspunkt i den omvendte bevisbyrderegelen i arbeidsmiljøloven § 13-8, kom frem til at årsaken til at arbeidssøkeren ikke ble innkalt til intervju, mest sannsynlig var at arbeidsgiveren ønsket å rekruttere personer med annen kompetanse enn den sosialfaglige.. Det forelå da ikke diskriminering i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd.. Anken over lagmannsrettens frifinnende dom ble forkastet.. »..

    Original link path: /nyheter/article5987309.ece?service=print
    Open archive



  •  


    Archived pages: 697