www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Faugli kan bli FO-topp | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Nyheter.. AKTIV: Tone Faugli i aksjon på landsstyremøtet i FO i desember 2011.. Foto: Mia Paulsen.. Faugli kan bli FO-topp.. Vernepleier Tone Faugli er kandidat til å bli valgt inn i FO-ledelsen.. Mia Paulsen, Fontene.. Profil.. E-post.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 16.. 02.. 2012 kl 14:16 Oppdatert 16.. 2012 kl 14:34.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. LEDER VALGKOMITEEN: Solveig Nysether.. Foto: Fontene.. Flere avdelinger har foreslått Faugli som nytt medlem av arbeidsutvalget (AU) i FO.. Hun er i øyeblikket leder for FO Akershus og sitter i landsstyret.. Faugli har vært aktiv i FO siden hun var student.. Men det ligger også fire andre navn til vurdering, og alle vil bli gjennomgått grundig før valgkomiteen innstiller, forteller valgkomiteens leder Solveig Nysether.. Ikke nødvendigvis mann.. Etter at vernepleier Cato B.. Ellingsen frasa seg sitt verv med øyeblikkelig virkning etter nyttår er valgkomiteen nå på jakt etter noen til å fylle hans plass.. FO har tidligere lagt vekt på at det bør være minst en mann i ledelsen.. Men selv om de fire resterende i AU er kvinner, stiller ikke valgkomiteen som noen forutsetning at den som velges må være mann.. – Det viktigste er å finne en som kan fylle posisjonen på en god måte.. Når det er sagt, er vi også interessert i å vite hvorfor noen av de mennene som har vært valgt ikke har blitt værende  ...   viktig og hva som ikke er viktig i rollen.. Personen bør være innforstått med grunnlaget for FO som fagforbund og sammenhengen mellom fag og fagforening.. FO er et resultat av at tre enheter gikk sammen og dannet en organisasjon, som nå også inkluderer velferdsviterne.. Vedkommende bør kjenne de prosessene som går i en organisasjon som vår, sier Nysether.. Både fag og fellesskap.. Hun mener en ny vernepleier-leder bør kunne jobbe med faginteresser innenfor fellesskapet i FO.. – Ellingsen sa også at FO-ledelsen er preget av fløyer.. Hvordan vil valgkomiteen forholde seg til det?.. – Vi ser etter et menneske som forholder seg konstruktivt til organisasjonen.. Det vil til enhver tid kunne danne seg grupper i forhold til saker som er oppe, sier Nysether.. Prioriterer prosess.. Vervet som nytt AU-medlem og representant for vernepleierne blir sannsynligvis besatt av landsstyrets møte i juni.. Solveig Nysether sier at det er viktigere er å få en grundig og god prosess enn at valget skjer raskt.. – Vi vil gjøre det vi kan for at FO ikke skal komme i en lignende situasjon, sier hun.. I den forbindelse vil valgkomiteen også drøfte om det er noe de kunne gjort annerledes knyttet til valgene i FO.. – Dette er naturlig å se på når en relativt nyvalgt person trekker seg etter så kort tid, sier hun.. Nysether inviterer alle FOs medlemmer til å komme med konstruktive innspill til valgkomiteen.. Mest lest nå..

    Original link path: /nyheter/article5932119.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Amerikansk disiplin for norske barn | fontene.no
    Descriptive info: KULTURFORSKJELL: Vi har et mer avslappet forhold til hva som er normal atferd for barn i Norge enn de har i USA, mener professor Lars Wichstrøm ved NTNU.. Det kan forklare at opptil 25 prosent av førskolebarn viser tegn til psykisk sykdom i studier gjort i USA mens andelen er 7 prosent i en undersøkelse fra Trondheim.. Foto: Ingrid Aas.. Amerikansk disiplin for norske barn.. Atferdsbehandling basert på disiplin og belønning er ikke nødvendigvis best for norske barn, mener forsker ved NTNU.. Eirik Dahl Viggen, Fontene.. Publisert 14.. 2012 kl 14:24 Oppdatert 15.. 2012 kl 12:24.. Amerikanske behandlingsmetoder for barn med atferdsvansker vektlegger kontroll, disiplin og belønning.. Passer det med vårt syn på barndom og oppdragelse?.. Psykologiprofessor Lars Wichstrøm ved NTNU er ikke helt sikker på det.. Sammen med kollega Turid Suzanne Berg-Nielsen har han gjennomført forskningsprosjektet.. Tidlig Trygg i Trondheim.. Snevrere normalitet.. Av barna som deltok i undersøkelsen viste 7,1 prosent tegn til psykiske problemer.. Problemene som viste seg hyppigst var ADHD, alvorlige atferdsvansker, angst og depresjon.. Tilsvarende tall fra undersøkelser i USA ligger mellom 14 og 24 prosent.. Er det virkelig så mye bedre å vokse opp i Norge?.. – Forskjellen kan henge sammen med ulike samfunnsforhold og synet på hva som er normalt og ikke, sier Wichstrøm.. – De skandinaviske landene er kjent for et mer tillatende og tilbakelent syn på hva som er normalt for barn.. Noe av forklaringen kan også komme av at vansker og symptomer i mindre grad har innvirkning på dagliglivet til barn og foreldre i Norge.. Slik funksjonsnedsettelse er en nødvendighet for å få en diagnose.. Kanskje takler foreldre og  ...   Flere av metodene er patentert og må derfor følge standardene utviklet i USA.. – Kan amerikanske oppleggene, som PMTO (Parental managenent training Oregon), virke direkte uheldig i norsk sammenheng?.. – Ikke i og for seg, men vi trenger å undersøke hvor godt de er tilpasset norske forhold.. Det meste av forskning som er gjort på det i Norge tyder på at det har noenlunde god effekt.. Men jeg skulle gjerne sett at vi kunne prøve ut egenutviklede tiltak som ikke bare var en kopi av de amerikanske.. Belønningssystemer.. Wichstrøm peker spesielt på at de fleste amerikanske metodene bygger på at barna får belønning når de oppfører seg.. – Disse belønningssystemene sitter litt lenger inne for oss skandinaver.. Men jeg utelukker ikke at vi kan ha noe å lære.. Kanskje vi ikke er så gode som vi kunne være til å gi barna ros helt fra starten.. Kanskje være mer konsekvente i forhold til de reglene vi setter.. For en del kan det komme som en overraskelse at 7 prosent av førskolebarna sliter med psykiske problemer.. Forekomsten er dobbelt så høy blant skilsmissebarn som for barn som bor sammen med begge foreldrene sine.. Forkningen gir ikke grunnlag for å si at skilsmisse er årsak til problemene.. Trolig bunner de i bakenforliggende forhold, som mangel på intimitet, dårlig samspill og konflikt, forhold som så kan føre til skilsmisse, mener psykologene i Trondheim.. En del barn er også genetisk sårbare for å utvikle tidlige psykiske plager.. Les om prosjektet:.. Wichstrøm, Berg-Nielsen m.. fl.. :.. Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers.. , Journal of Child Psychology and Psychiatry, published online Dec 29 2011..

    Original link path: /nyheter/article5928751.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Synger for asylbarna | fontene.no
    Descriptive info: Tooji med låten "Stay".. Foto: Vidar Ruud, ANB.. Synger for asylbarna.. Popsangeren Tooji Keshtkar ble barnevernpedagog for å gi asylbarna en stemme.. Lørdag akter han å vinne den norske finalen i Melodi Grand Prix.. Vibeke Liane, Fontene.. Publisert 10.. 2012 kl 09:55 Oppdatert 11.. 2012 kl 23:29.. TAR ANSVAR: - Folk hører på kjendiser.. Flere artister burde bruke den innflytelsen de har til å snakke om grupper som sliter, sier den Grand Prix aktuelle barnevernpedagogen Tooji Keshtkar.. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.. – Hvis jeg vinner i Norge har jeg store sjanser til å vinne finalen.. Låta er som meg, norsk og med krydrede røtter.. Det slår an.. Serbisk fanklubb.. 24-åringen mener hans melodi passer godt til folkelynnet i Baku i Aserbajdsjan der den internasjonale finalen arrangeres.. Tooji forteller at «Stay», som han har laget sammen med de svenske hitmakerne Peter og Figge Boström, allerede er lagt merke til land som Tyrkia, Hellas og Serbia.. – De pleier å stemme på hverandre.. Nå har jeg fått en fanklubb i Serbia, ler Tooji på telefon i pausen mellom prøvene før finalen.. Tøft møte med Norge.. Tootji kom til Norge fra Iran som ettåring sammen med moren og storebrødrene.. I starten bodde familien på  ...   mussikkanalen MTV.. Kontrasten mellom pensum og praksisen, og den røde løperen var påtakelig.. Nå bruker Tooji musikken for å gi tyngde til budskapet han formidler.. – Jeg har jobbet i barnevernet i Oslo, blant annet med ettervern og trafficing.. Jeg har også jobbet med rus, og i psykiatrien.. Men aller viktigst er asylbarna og deres situasjon.. Jeg kan ikke gape over for mye, så jeg konsentrerer meg om å snakke om dem og situasjonen de møter i Norge.. For Tooji gir popmusikken og barnevernet livet mening.. – Musikken er viktig for meg.. Der får jeg kreativt utløp.. I jobben i barnevernet er jeg med og tar samfunnsansvar.. Bruker innflytelsen.. Tooji mener flere musikere burde bruke innflytelsen de har.. – Folk hører på politikere og kjendiser.. Vi når ut, det gir oss et ansvar.. Han håper at han ikke virker for Bono-aktig.. – Det er ikke sånn at jeg vil redde hele verden.. Tooji tok ikke utdannelsen for å ha noe å falle tilbake på hvis musikkarieren ikke tar av.. – Jeg har ikke blitt barnevernpedagog for å bli rik.. Hvis det var det som var viktig for meg ville jeg utdannet meg til eiendomsmegler, sier Tooji før han løper tilbake til prøvene..

    Original link path: /nyheter/article5922549.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Frustrasjon blant ansatte | fontene.no
    Descriptive info: FÅR DET TIL: Coca-cola i Lørenskog har en arbeidsstokk fra mange nasjoner.. Foto: Tri Nguyen Dinh.. Frustrasjon blant ansatte.. Kvalifiseringsprogrammet trenger mer ressurser hvis de skal klare å få flere minoritetsdeltakere i jobb.. Publisert 07.. 2012 kl 13:11 Oppdatert 07.. 2012 kl 16:08.. FORSKER: Anne Britt Djuve.. Foto: Pål Andreassen.. FORSKER: Miriam Latif Sandbæk, Fafo.. Foto: Fafo.. Er du analfabet, ikke kan norsk, har helseproblemer eller eventuelt store omsorgsoppgaver, er to år ikke nok til å skaffe deg jobb, mener ansatte i Kvalifiseringsprogrammet.. En ny Fafo-undersøkelse.. slår fast at de ansatte har en stor og krevende oppgave som de ikke har gode nok rammer for.. Frustrasjon.. Rapporten viser også at det er frustrasjon blant de ansatte over styringsinstrumentene i kvalifiseringsprogrammet.. Hva er viktig: Hvor mange som har vært gjennom programmet, eller hvor mange som har kommet i jobb?.. – Den betydelige frustrasjonen hos bakkebyråkratene må tas på alvor, de har stor kompetanse.. Det bør finnes arenaer for at de kan gi tilbakemeldinger til politisk nivå, sa forsker Anne Britt Djuve da hun la fram rapporten.. Hun mente også det er viktig å arbeide for å skape mindre forskjeller mellom tjenestene fra sted til sted.. Store språkproblemer.. Litt norsk må folk kunne, skal de få et tilbud fra Kvalifiseringsprogrammet.. Men i mange tilfeller er språkproblemene så store at de ansatte må bruke tolk for  ...   lageret.. Selv ønsket han å være ute i butikken og ha mulighet for kontakt med kunder, nettopp for å få praktisert norsken.. Sandbæk mener det kan være aktuelt å se på hvordan stat og kommuner fordeler ansvaret for å lære innvandrere norsk.. Mye å lære.. Mange har lav formell utdanning og dårlig kjennskap til reglene i yrkeslivet.. De har mye å lære for å komme over terskelen til et arbeidsliv som legger stor vekt på dette.. Men svært få ansatte mente at kulturelle preferanser som for eksempel fotside klesdrakter var et stort hinder.. Skal hjelpe de som trenger det mest.. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe mennesker som står langt fra arbeidsmarkedet til å komme i jobb.. Mange med minoritetsbakgrunn havner i den gruppa.. Som Fontene har.. skrevet tidligere.. , er det likevel få som kommer over i jobb.. etter to år på Kvalifiseringsprogram.. Under førti prosent av en gruppe ansatte mener at Kvalifiseringsprogrammet i stor grad egner seg for å få minoritetsdeltakere i jobb, viser undersøkelsen.. Undersøkelsen er basert på intervjuer med 71 ansatte i Oslo, Kristiansand og Stavanger.. Likeverd?.. Rapporten tar også for seg barnehagene og hjemmetjenesten, og spør i hvilken grad det er mulig å gi likeverdige tjenester til alle i en etnisk mangfoldig befolkning.. Heidi Wyller fra Likestillings- og diskrimineringsombudet sier:.. – Manglende likeverd handler om diskriminering.. Vi godtar ikke diskriminering i Norge..

    Original link path: /nyheter/article5917925.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Tilknytning trumfer blodsbånd | fontene.no
    Descriptive info: Iben Schier van den Berg (t.. v.. ) og Erna Bakken synes de er heldige som får lov til å påvirke framtidas barnevern.. De ønsker seg et barnevern der barnets rett til god omsorg veier tyngre enn foreldrenes rettssikkerhet.. Foto: Eirik Dahl Viggen.. Tilknytning trumfer blodsbånd.. Små barn har ikke tid til å vente på at foreldrene forbedrer sin omsorgsevne, konkluderer Raundalen-utvalget.. Og anbefaler å senke terskelen for barnevernets inngripen.. Solfrid Rød, Fontene.. Publisert 06.. 2012 kl 14:35 Oppdatert 07.. 2012 kl 09:51.. Forskningen støtter ikke opp under forestillingen om at det å vokse opp i sin biologiske familie har en egenverdi uansett, sier Magne Raundalen.. Tidlig vurdering av adopsjon vil bidra til stabilitet for de mest utsatte barna, mener Ellen Galaasen.. Tiltak i hjemmet må kunne settes inn uten foreldrenes samtykke, mener utvalget, som har vært ledet av barnepsykolog Magne Raundalen.. For de minste barna, under 18 måneder, vil utvalget at adopsjon vurderes seinest ett år etter omsorgsovertakelse.. For barn mellom halvannet og fire år bør adopsjon vurderes seinest to år etter omsorgsovertakelse.. Skader barnet.. Forslagene begrunnes med at utrygg tilknytning hemmer barnets utvikling.. Langvarig stress og angst hos små barn kan skape nevrobiologiske og psykologiske skader, forklarte den profilerte barnepsykologen da han i formiddag overrakte utvalgets anbefalinger til barneminister Audun Lysbakken.. Det bærende prinsippet i utredningen er at barns tilknytning og relasjoner skal ha forrang foran det biologiske prinsippet, det vil si ideen om at biologisk tilknytning har en egenverdi selv om omsorgen svikter.. Det nye kalles prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning.. Samtykke til besvær.. De to FO-erne Erna Bakken og Iben Schier van den Berg, som er barnevernledere i henholdsvis Finnmark og Oslo, har representert førstelinja i et ellers nokså topptungt utvalg.. Det er riktig og viktig å avskaffe dagens ordning med at foreldre samtykker til tiltak i hjemmet, mener de to.. Det har lenge vært et prinsipp at barnevernet skal gripe inn tidlig.. Forskning viser at det går bedre med barna da.. Men tidlig inngripen kan i dag stanses av foreldre som ikke samtykker.. – Vi har veldig mange saker i grenseland mellom tiltak hjemme og omsorgsovertakelse, der vi skal prøve tiltak hjemme først.. Så opplever vi at foreldrene  ...   det vi vil snu, forklarer Erna Bakken.. En helt spesiell sorg.. For å unngå flyttinger og sikre bedre tilsyn med fosterhjemmene foreslår utvalget en fosterhjemsgaranti.. Samtidig påpeker utvalget at foreldre som blir fratatt sine barn må få bedre hjelp enn i dag.. Å miste et barn gjennom omsorgsovertakelse medfører en helt spesiell form for sorg og tap, påpeker utvalgsleder Raundalen.. Han vil ha egne støttepersoner som skal ivareta dem som opplever dette.. Familiedomstol.. Utvalget støtter Barnevernpanelets forslag om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov.. For bedre og raskere saksbehandling foreslår utvalget å opprette en familiedomstol etter amerikanske modell.. – Opptil 30 prosent av sakene i norske rettssaler handler om barn, uten at det stilles krav til barnefaglig kompetanse, sier Inge Kvaran, den tredje FO-eren i utvalget, til daglig førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.. Riktig retning.. Ellen Galaasen, AU-medlem i FO, mener ekspertutvalget staker ut riktig kurs for framtidas barnevern.. – Tilknytning og relasjon, det er begreper vi sosialarbeidere bruker mye.. Det er veldig bra at det legges til grunn for hvordan barnevernet skal agere.. Dette er viktig kunnskap som kommer på rett tid, sier Galaasen.. Ideen om en egen familiedomstol er spennende, synes hun.. Forslagene om tidlig vurdering av adopsjon vil bidra til stabilitet, noe det er stort behov for, påpeker barnevernpedagogen.. En annen debatt i dag.. Utvalget som har utredet det biologiske prinsippet føyer seg inn i rekken av utvalg, rapporter og forskning bestilt av Audun Lysbakken.. FO-erne som var til stede på dagens pressekonferanse frykter ikke at utredning vil støve bort i departementets skuffer.. Lysbakken har satt i sving så mye at han er nødt til å følge opp med handling, mener de.. Selv forsikret Lysbakken at all kunnskapen som nå er hentet inn vil sette sitt preg på framtidas barnevern.. Han roste utvalget for å ha svart på de vanskelige spørsmålene han ga dem.. – Dette er et av de vanskeligste og mest kontroversielle spørsmålene vi kan diskutere i vårt samfunn.. Dere har gitt klare svar.. Vi som er politikere må tørre å følge opp.. Det skylder vi disse barna, sa Lysbakken.. Han tror debatten blir annerledes nå enn for noen år siden, fordi holdningene til barnevernet har endret seg..

    Original link path: /nyheter/article5916647.ece?service=print
    Open archive

  • Title: FO verver med app | fontene.no
    Descriptive info: BLI MED: FO-leder Rigmor Hogstad inviterer til vervekampanje.. Foto: nyebilder.. FO verver med app.. FO tar i bruk ny verveteknologi.. En app for smarttelefon skal være med og sørge for at det blir minst 500 flere yrkesaktive medlemmer i løpet av kommende halvår.. Publisert 01.. 2012 kl 10:04 Oppdatert 10.. 2012 kl 10:36.. Relaterte Linker.. Mer om kampanjen.. I appen – eller applikasjonen – ligger også et innmeldingsskjema som er lett tilgjengelig så lenge telefonen virker.. Nå skal det bli fort gjort å verve!.. I dag går startskuddet for FOs vervekampanje.. Den er rettet mot yrkesaktive barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.. På FOs nettside ligger kampanjefanen.. fo.. no/finn500.. Kampkraft.. – Flere yrkesaktive medlemmer gir oss mer kampkraft i tariffoppgjøret, sier FO-leder Rigmor Hogstad.. Hun understreker at barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere som melder seg inn i FO, får et tilbud som er spesifikt rettet mot dem, også i lønnspolitikken.. – I andre forbund er våre yrkesgrupper en del av en bredere sammensatt gruppe, sier Hogstad.. 50-60 000 mer i lønn.. FO-gruppene med begynnerlønn har fått en lønnsøkning på mer enn 50 000 kroner de siste fire åra.. For de med lang ansiennitet har økningen vært opp mot 60 000.. – Dessuten har vi fått inn et nytt lønnsnivå for Mastergrad i kommunal sektor, og vi har vært med og jobbet for å likestille skift og turnus, forteller Rigmor Hogstad.. FO forhandler gjennom LO kommune, som er et samarbeid mellom flere LO-forbund, i de sentrale oppgjørene med KS..  ...   yrkesetiske prinsipper.. – Vi holder yrkesetikken høyt, og det er viktig å ha høy etisk bevissthet i møter med brukere og klienter, sier Rigmor Hogstad.. Forbundet ivaretar også en rekke godkjenningsordninger på vegne av Helsetilsynet.. Det gjelder godkjenning av veilederkompetanse og videreutdanninger av ulike slag.. Lavere andel FO-organiserte.. FO har nå 26 000 medlemmer, men organisasjonsprosenten i FO blant yrkesaktive barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere har gått ned de siste 20 åra.. Den ligger nå på 55-60 prosent mot 80 prosent i 1992.. Forbundsleder Hogstad håper at avdelingene og lokale tillitsvalgte nå går offensivt ut for å verve yrkesaktive medlemmer.. Hun oppfordrer også studenter, som nå er i praksis, til å verve yrkesaktive medlemmer.. Kan komme på besøk.. Rigmor Hogstad tar gjerne imot invitasjoner til avdelinger som planlegger vervetiltak.. – Det er stadig større konkurranse om medlemmene.. Men det viser seg at der vi klarer å ha et sterkt lokalt apparat med aktive og oppsøkende tillitsvalgte, der velger folk FO.. Har kunnskaper om sektoren.. Ifølge Hogstad blir FO-medlemmenes kunnskaper om forholdene i helse- og sosialsektoren satt pris på av arbeidsgiver.. – Der FO har oppslutning, blir vi hørt og tatt med på råd, og vi får tilbakemeldinger om at FO-medlemmene har en samarbeidsholdning som vi kommer langt med, sier Rigmor Hogstad.. Vervepremier.. Ververe får premier i form av gavekort – jo flere nye medlemmer, jo høyere verdi på kortene.. – Husk bare å skrive på innmeldingsskjema hvem som verver, sier Rigmor Hogstad.. Kampanjen varer til 1.. juli..

    Original link path: /nyheter/article5908730.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Kunsten å tenke positivt | fontene.no
    Descriptive info: INGEN GRUNN TIL BEGEISTRING: Leder i Norsk forbund for utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, har som jobb å påpeke svikt og mangler.. Hva med litt positiv tenking, ymter en fylkessekretær i FO.. Kunsten å tenke positivt.. Gode eller dårlige utsikter for utviklingshemmede og deres ansatte? Derom strides Jens Petter Gitlesen og vernepleierne.. Publisert 27.. 01.. 2012 kl 15:11 Oppdatert 27.. 2012 kl 16:07.. TETT MATERIE: Forvokste boliger, gettobygging, ulovlig tvang, faglig ensomhet.. Mange tunge tema preget gruppearbeidet.. VRI FOKUS: Fylkessekretær i FO Telemark, Ragnar Sande, våger påstanden at det er lystbetont å jobbe med utviklingshemmede.. Vernepleierne avholdt torsdag sin yrkesfaglige konferanse på Hotel 33 på Økern i Oslo.. I konferansesal K2 nede i hotellets kjeller diskuterte de fagets framtidsutsikter i etterdønningene av fortidens reformer og i møte med nye.. Gjesteinnlederen kastet sitt dunkle utsyn over salen.. Tenk negativt.. Jobben som leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) består i stor grad i å finne feil og løfte fram alt ved det offentlige tilbudet som ikke fungerer.. Altså å tenke negativt, innrømmet NFU-leder Jens Petter Gitlesen.. Innledningen hans hadde som tema samhandlingsreformen.. Et emne som ikke har vakt den største begeistring, heller ikke hos Gitlesen.. – Alt som skal gjennom den statlige kverna er vanligvis topp kvalitetssikret.. Men dessverre ikke samhandlingsreformen.. Reformen er en storskala outsourcing av oppgaver, fra sykehusene til kommunehelsetjenestene.. Kommunene skal forebygge så godt at folk flest ikke blir så syke at de må på sykehus.. Men her finnes verken plan eller penger, ifølge Gitlesen.. Stjeler fokus fra utviklingshemmede.. NFU-lederen frykter effekten for utviklingshemmede av det som beskrives som den største omlegging av velferdsstaten siden krigen.. – Reformen  ...   for utviklingshemmede.. Tenk positivt.. Vernepleierne diskuterte flere vektige temaer på yrkeskonferansen: Makt og tvang, omsorgsgettoer, lovbrudd, faglig ensomhet, samhandlingsreformen, manglende kompetanse.. Men må alt FO befatter seg med være så tungt og vanskelig? undret en av deltakerne.. For å få flere kompetente yrkesutøvere inn i tjenestene for utviklingshemmede, er et utelukkende fokus på alt som er vondt og vanskelig helt feil vei å gå, advarte fylkessekretær i FO Telemark, Ragnar Sande.. – Det har nok blitt litt for mye syte og bære når vi beskriver hvordan det er å arbeide i boligene.. Ingen får lyst til å jobbe på steder som virker så vonde og tunge.. Som nyutdannet vernepleier på 1980-tallet jobbet han selv i bolig.. Det er den mest verdifulle og givende tiden han har hatt som yrkesutøver, fortalte han.. – Du møter ingen som er så åpne og ærlige og som verdsetter de gode opplevelsene så godt som utviklingshemmede.. Vi må heve opp det positive med dette yrket istedenfor å syte.. Studentflukt fra boligene.. Ifølge en undersøkelse utført av FO for to år siden, ønsker brorparten av vernepleierstudentene seg inn i barnevern, fengsel, skole, psykiatri og rus.. På spørsmål fra Fontene, svarte flere av studentene ved Høgskolen i Akershus at arbeid i bolig var altfor tungt, med for mye preg av fysiske løft og husarbeid.. – På skolen lærer studentene hva som er optimalt.. Så møter de virkeligheten.. Ute fungerer ikke alt optimalt, men kampen må ikke slutte der.. Det handler om å se de små skrittene som er mulig å få til, sier Ragnar Sande.. Han ønsker seg gjerne tilbake til jobb i bolig etter endt FO-karriere..

    Original link path: /nyheter/article5902594.ece?service=print
    Open archive

  • Title: – Ta plass | fontene.no
    Descriptive info: En profesjonsnøytral lov gir kommunene frihet til å velge en sosionom framfor en fysioterapeut.. Den friheten må FO-ere utnytte, mener Lotte Grepp Knutsen, fersk statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.. Foto: Solfrid Rød.. – Ta plass.. Det er ingen grunn til å sørge over at ”sosial” er borte.. Den nye helse- og omsorgsloven gir sosialarbeidere større spillerom enn noen gang, mener statssekretær Lotte Grepp Knutsen.. Publisert 26.. 2012 kl 11:19 Oppdatert 06.. 2012 kl 14:41.. Til kamp mot helsefokus.. – Dette er en helselov med sosialt perspektiv.. Er ikke det bra da? spurte Grepp Knutsen da hun innledet om samhandlingsreformen på FOs yrkesfaglige konferanse i går.. Redusert til somatikk.. Hun er fersk statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, men er godt kjent med FOs frykt for at sosialbegrepet har falt ut, først fra departementet og direktoratet, nå også fra lovens navn.. Forbundet er bekymret for.. ensidig helsefokus.. Det er det ingen grunn til å engste seg for, mener statssekretæren.. – Tvert imot, sosial trygghet er viktig i WHOs definisjon av helse.. Den nye loven omfatter alle, og mennesker med sosiale problemer er særlig nevnt, sa Grepp Knutsen.. – Bruk friheten.. Den nye loven er profesjonsnøytral.. Det vil si at den ikke stiller krav til bestemte profesjoner inn i tjenestene, men kun slår fast at tjenesten skal være forsvarlig.. Der den gamle loven krevde en jordmor, krever den nye ”forsvarlig barselomsorg”.. Planen er at mange profesjoner, flere enn i dag, skal bidra til bedre folkehelse.. Regjeringen er overbevist om at kommunene selv vet best hvilken kompetanse de trenger å ansette.. Den økte kommunale friheten må sosialarbeidere benytte seg av, mener Grepp Knutsen.. Når lovkravet er en forsvarlig rehabiliteringstjeneste kan for eksempel en kommune velge seg en sosionom der den tidligere måtte ansette en fysioterapeut, forklarer statssekretæren.. – Det er min utfordring til dere: Vær relevante! Utnytt samhandlingsreformens fokus på helhet! Ta plass!.. Frigjør penger.. –Jo  ...   prosjektleder for kommunehelsessamarbeidet i Vestre viken.. Her er reformarbeidet forankret hos ordførere og rådmenn i alle 26 kommunene.. Det er et godt grep, fordi det da blir viktig for dem å lykkes, mener Kaasa.. Deler på ekspertisen.. Befolkningen bor i hovedsak i de folketette områdene rundt Oslo, men Vestre Viken dekker også Hallingdalen og Numedalen.. For de små kommunene oppover i dalene innebærer reformen tilgang på kompetanse de tidligere har vært for små til å tilby, som for eksempel logoped, forklarte Kaasa.. Noen av de store kommunene har IKT-kompetanse som prosjektlederen mener kan frigjøre et hav av tid i det offentlige apparatet.. – Ansatte i helsevesenet bruker veldig mye tid på å sitte i telefonen for å gi beskjeder som på alle andre samfunnsområder ville blitt gitt i en sikker melding, fordi vi har så dårlige IKT-løsninger.. En ny måte å tenke på.. Kaasa irriterer seg over at betalingsordningene har fått så mye oppmerksomhet.. – Det er bar virkemidler.. Samhandlingsreformen handler om hvordan vi som fagpersoner skal gjøre jobben vår.. Å få alle til å spørre seg selv: Hvordan kan jeg i min yrkesutøvelse bidra til en tydeligere pasientrolle og en tydeligere prioritering.. – Pass på!.. Allis Aresdatter, fagkonsulent i FO, appellerte til FO-ere i alle kommuner om å følge med på hvordan reformen utvikler seg.. For eksempel har mer enn 100 kommuner etablert frisklivssentraler.. Disse skal tilby individuell veiledning og gruppetilbud med tanke på endringsprosesser og mestring.. Aresdatter har.. – Her må vi være på vakt hele tiden og passe på at sosialfaget ikke faller ut, påminnet Aresdatter forsamlingen.. – Vær synlige!.. I likhet med Grepp Knutsen, oppfordrer Aresdatter barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere til å ta plass.. – Samhandlingsreformen trenger vår kompetanse.. Hvis det ikke er klart for de som planlegger, må vi sørge for at det blir klart.. Vi må være synlige.. Søk gjerne jobber utenfor de typiske områdene, oppfordret Aresdatter..

    Original link path: /nyheter/article5900065.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Til kamp mot helsefokus | fontene.no
    Descriptive info: - Vi har en regjering som er i ferd med å svikte de gruppene vi jobber med, mener Cato Brunvand Ellingsen.. Og oppfordrer FO-ere til kamp mot ensidig helsefokus.. no/arash Nejad.. Ensidig helsefokus truer samhandlingsreformen, advarer FO.. Publisert 03.. 03.. 2011 kl 09:21 Oppdatert 03.. 2011 kl 09:46.. 92 dager og like blid.. Samhandlingsreformen må være en reform for alle borgere, påminner FOs landsstyre, som er samlet i.. Lillestrøm.. Det er særlig regjeringens utkast til ny helse- og omsorgslov som bekymrer FO.. Den nye loven er et viktig grep i samhandlingsreformen.. Den erstatter dagens kommunehelsetjenestelov og lov om sosiale tjenester.. Regjeringen svikter.. I lovutkastet er begrepet ”sosial” fjernet.. "Omsorg" dekker ikke bredden i sosialt arbeid, advarer FO.. Og frykter at ensidig medisinsk fokus går utover tilrettelegging av foks hverdag, deltakelse og inkludering.. - Det ser ut til at vi er i ferd med å tape kampen om navnet på loven, men det er utrolig viktig at vi nå synliggjør hva  ...   utforme tjenestene slik de finner det hensiktsmessig.. Utviklingshemmede, psykisk syke, personer med rusproblemer og sosiale problemer er allerede salderingsposter på trange kommunebudsjetter, og vil få enda dårligere tilbud med den nye loven, frykter FO.. ”Bruken av begrepet omsorgstjeneste er i seg selv et signal at det er det helsefaglige perspektivet som settes i fokus, en omfattende bruk av begrepet pasient er med på å forsterke dette”, heter det i uttalelsen fra landsstyret.. Frykter nedbygging.. Vesentlig i samhandlingsreformen er å flytte tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.. Basert på erfaring fra andre velferdsreformer frykter FO at tjenestene i 2.. linjen bygges ned før kommunene har rustet opp et tilbud lokalt.. NAV-kontorenes rolle er altfor lite trukket med i arbeidet med samhandlingsreformen, mener FO.. Og minner om at samordning mot NAV er like viktig som samordning mot de tradisjonelle helsetjenestene i kommunene.. Landsstyret understreker at FO er positiv til intensjonene bak samhandlingsreformen, men mener regjeringen nå sender helt gale signaler om innholdet i den..

    Original link path: /nyheter/article5514071.ece
    Open archive

  • Title: Krever bedre finansiering | fontene.no
    Descriptive info: Eva Berthling Herberg (f.. ), Marianne N.. Ranger og Karen Engeland driver noen av de billigste utdanningene her i landet.. Det vil de ha slutt på.. Krever bedre finansiering.. Elendig finansiering og mangel på praksisplasser er de største utfordringene, sier studieledere.. De grugleder seg til utdanningsmeldingen.. 2012 kl 11:05 Oppdatert 27.. 2012 kl 15:19.. Vil vekk fra uniprofesjoner.. Forkaster fusjonsplan.. Eva Berthling Herberg, Marianne N.. Ranger og Karen Engeland er studieledere for bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie på Høgskolen i Oslo og Akershus.. De har fulgt Kunnskapsdepartementets arbeid med.. stortingsmeldingen om utdanning til velferdsstaten.. , protestert mot.. nedlegging.. og gledet seg over signaler om å vie praksisdelen større oppmerksomhet.. I går var de invitert til FOs yrkesfaglige konferanse for å snakke om utfordringer sett fra høgskolene.. Billige utdanninger.. FO-utdanningene er plassert i de laveste finansieringskategoriene.. Høgskolen får ikke mer penger for å utdanne en barnevernpedagog enn en økonom.. Dermed blir det dårlig med sårt tiltrengt smågruppeundervisning, veiledning og ferdighetstrening, forklarte studielederne.. Beredt på endring.. De er forberedt på å endre seg i kjølvannet av meldingen og er enige i at det er nødvendig å ruste opp definerte kompetanseområder, som for eksempel seksuelle overgrep, vold, rus og arbeidsliv.. Engeland påpekte at vernepleierutdanningen alltid har vært både nedleggingstruet og tilpasningsdyktig.. Berthling Herberg og Ranger har allerede fordypningsmuligheter på noen  ...   på en konferanse i fjor høst.. En strategi studielederne ikke har helt sansen for.. – Vi har gode utdanninger.. Kanskje de skulle komme med de pengene nå.. Da kan vi finpusse studiene, foreslo Ranger.. Hun oppfordrer også FO til å jobbe med finansieringskategoriene.. Mangler praksisplasser.. – Min andre henstilling til FO gjelder praksisplasser.. Det er et stort problem.. Nav svarer nesten ikke når vi spør.. Yrkesfeltet har en lovpålagt plikt til å ta imot studenter, men gjør det ikke, sa Ranger.. Glede og forventning.. Karen Engeland protesterte mildt mot oppgaven: Å snakke om utfordringer.. – At meldingen skal omfatte rammebetingelser og tydeligere ansvars- og oppgavefordeling, det ser jeg ikke som en utfordring.. Det er helt nødvendig.. Det er noe vi forventer og gleder oss til, sa Engeland.. Tydeligere på helsefag.. Hun presiserte at hun og andre i høgskoleverdenen ikke nødvendigvis vil like innholdet i meldingen, men at det da er deres jobb å påvirke den i ønsker retning.. – Vi skal være endringsdyktige og klare til å utdanne kandidater som møter framtidas kompetansebehov.. Så er spørsmålet hvilke analyser som ligger til grunn for framtidas behov.. Engeland håper meldingen vil tydeliggjøre vernepleiernes helsefaglig kompetanse og at denne kan brukes på flere felt.. Stortingsmeldingen om utdanning til velferdstjenestene skulle ha kommet i fjor.. Siste fra Kunnskapsdepartementet er at den kommer i februar..

    Original link path: /nyheter/article5900015.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Vil vekk fra uniprofesjoner | fontene.no
    Descriptive info: - Alle utdanningene må være forberedt på endringer i kjernen.. Men de skal fortsatt være forankret i de tre søylene, forklarte Tora Aasland på FORSAs jubileumskonferanse i går.. Foto: Lisa Turøy Christiansen.. Brede grunnutdanninger og spesialisering gjennom tverrfaglige mastere skal heve kvaliteten på framtidas velferdstjenester, mener Kunnskapsdepartementet.. Publisert 11.. 11.. 2011 kl 15:07 Oppdatert 11.. 2011 kl 15:16.. Spennende og lovende, mener FOs Anna-Sabina Soggiu.. Foto: Jan-Erik Østlie.. – Utdanningene har i altfor stor grad vært uniprofesjonelle, nå skal de bli mer tverrprofesjonelle, forklarte statssekretær Kyrre Lekve på en konferanse om kompetanse i Nav tidligere denne uka.. – Vi trenger at de ulike profesjonene vet om hverandre på en tydeligere måte enn i dag, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun i går orienterte om den kommende stortingsmeldingen på FORSAs jubileumskonferanse.. Tre typer kunnskap.. Systemkunnskapen skal rustes opp i samtlige utdanninger til velferdstjenestene.. Det skal også den tematiske kunnskapen innenfor de enkelte utdanningene, som for eksempel rus, psykiatri og vold.. I tillegg kommer det KD kaller generell kompetanse.. Det handler om kommunikasjon, samhandling, etikk og kritisk refleksjon.. Alle tre former for kunnskap skal tilpasses kjerneinnholdet i hver enkelt utdanning.. – Alle utdanningene må være forberedt på endringer i kjernen.. Men de skal fortsatt være forankret i de tre søylene, forklarte Aasland.. Med det mener hun tre bachelorer med utgangspunkt i dagens barnevernpedaog-, sosionom- og vernepleierutdanning.. Samspill.. Stortingsmeldingen, som kommer på nyåret, preges av tre perspektiver: Samspillperspektivet skal demme opp for det sviktende samarbeidet departementet ser i dag, både mellom profesjonene og mellom nivåene i tjenestene.. Framtidas studenter skal i større grad skal utvikle en dobbel identitet: både som utøver av egen profesjon og som bidragsyter i det store velferdsapparatet.. Det er ingen grunn til å gjøre utdanningene mer ulike hverandre enn de er i dag, mener Lekve.. Studentene skal ha praksis med studenter fra nærliggende utdanninger, og masterutdanninger skal være åpne for studenter med ulik  ...   har stort frafall, og fungerer som blindvei for mange.. Avkorting og alternativt opptak til sykepleierutdanning kan være et alternativ, mener Lekve.. Tilsvarende ordninger kan tenkes i forhold til barne- og ungdomsarbeider.. Dette er foreløpig uløste problemstillinger, på linje med autorisasjon og veiledet praksis.. Lekve ser for seg at stortingsmeldingen kan klargjøre krav og angi en retning for bedre praksis.. Men den praktiske gjennomføringen vil koste penger og ta tid, erkjenner han.. Finansiering av utdanningene er ikke tema i meldingen.. Regjeringen er enig i at sosialarbeiderutdanningene er underfinansierte i dag.. Men innholdet må på plass først, deretter begynner arbeidet med å løfte utdanningene opp til en høyere kategori, forklarer statssekretæren.. Lovende.. Anna-Sabina Soggiu, AU-medlem i FO, er fornøyd med retningen KD har tatt i det siste.. – Aller viktigst er at ideen om en felles grunnutdanning er forkastet og at de tre søylene ligger fast, men her er mye annet som virker lovende og spennende, mener Soggiu.. – At de er så tydelige på at de vil styrke sosialfaget, synes jeg er rett og slett strålende.. Så lenge det finnes et mangfold av mastergrader som er relevante for FO-ere, synes hun det er greit med tverrfaglige mastere.. Spent på praksis.. Hun ønsker også velkommen prøveprosjekter med knyttet til fagarbeiderutdanninger.. – Det må sikres at man rekrutterer folk som kan gjennomføre en utdanning på bachelornivå.. Men det er veldig bra, både for feltet og for et inkluderende samfunn, hvis de finner en måte å løfte for eksempel de mange ufaglærte innvandrerkvinnene, mener Soggiu.. Hun understreker at mye arbeid gjenstår etter at meldingen legges fram.. Og hun er spent på hvordan gode intensjoner om styrket praksis vil følges opp.. – Dette er på et veldig overordnet nivå, og det vil kreve konkrete tiltak.. Men jeg synes det virker lovende.. Jeg er veldig spent på hva de gjør med veiledet overgangsår og autorisasjon.. Det er viktige saker for oss, avslutter Soggiu..

    Original link path: /nyheter/article5804537.ece
    Open archive


  • Archived pages: 697