www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Forkaster fusjonsplan | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Nyheter.. Tora Aasland tar nå politisk grep om stortingsmeldingen.. Og går for å ruste opp dagens treenighet.. Foto: Ann-Elin Wang.. Forkaster fusjonsplan.. Det blir ingen felles generalistutdanning for sosialarbeidere, lover forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.. Men alle må tåle å forandre seg.. Solfrid Rød, Fontene.. Profil.. E-post.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 06.. 10.. 2011 kl 08:08 Oppdatert 06.. 2011 kl 09:20.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. LES OGSÅ.. Fusjonsplan vekker harme.. Hundrevis protesterer mot å slå sammen sosialarbeiderutdanningene.. Olav Sannes Vika etterlyser FO i front.. 03.. 11 - 16:19.. Utrygt for utdanningene.. 30.. 09.. 11 - 16:49.. Kunnskapsdepartementets skisser av en felles sosialarbeiderutdanning har.. vakt harme.. Tora Aasland roer nå gemyttene og forsikrer en framtidig treenighet som ligner dagens utdanningsstruktur.. Tre profesjonsutdanninger.. Aasland vil bygge framtidas FO-utdanninger på det hun kaller tre grunnpillarer: En bachelor i sosialt arbeid tilsvarende dagens sosionomutdanning, en sosialpedagogisk bachelor tilsvarende dagens barnevernpedagogutdanning og en bachelor i sosial- og helsefag tilsvarende dagens vernepleierutdanning.. - Nå som arbeidet med stortingsmeldingen går over i en fase med mer politisk snekring, var det viktig for meg å prøve ut mine tanker med FO.. Det har jeg nå gjort.. Vi er fremdeles i prosess.. Men hovedgrepet er å utvikle utdanningene ut fra disse tre grunnpillarene, sier Aasland til Fontene.. -.. Betyr tre grunnpillarer fortsatt tre selvstendige profesjonsutdanninger?.. - Ja.. Alle tre må styrkes, alle må være forberedt på endring.. Det skal mer inn i hver av utdanningene for å styrke dem på det som ikke er godt nok dekket i dag, og for enda bedre å kunne møte framtidas behov.. Åpent på godt og vondt.. Mange har fryktet for profesjonen sin.. Kan du berolige dem med at fellesutdanningen ikke dukker opp igjen?.. - Den voldsomme uroen har vært unødig.. Jeg har hele tiden understreket at jeg ikke har konkludert.. Det har aldri vært snakk om å svekke utdanningene.. Vi er alle enige om at de skal styrkes.. Så er det mange meninger om hvordan vi best gjør det.. Det er ulike profesjoner og ulike profesjonsinteresser.. Hva har reaksjonene den siste tiden betydd  ...   kan også gjøre fagfolk blinde for andres kompetanse og kan stå i veiene for det samspillet som kreves i velferdstjenestene, mener hun.. Autorisasjon og mulig turnusår er blant sakene departementet nå skal ta stilling til.. Et annet tema i meldingen er strukturen for videreutdanning, master- og doktorgradsløp.. Det er viktig å sikre det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget, understreker Aasland.. - Har vunnet fram.. Nestleder i FO, Mimmi Kvisvik, er svært fornøyd etter gårsdagens møte med Tora Aasland.. - Vi har vært bekymret for om vi ville klare å nå fram og få til den differensieringen vi vet at yrkesfeltene våre trenger.. Nå kan vi slå fast at det politiske påvirkningsarbeidet har virket, sier Kvisvik.. Betyr dette at dere nå puster helt ut i forhold til trusselen om sammenslåing?.. - Det er ikke politisk konkludert.. Men jeg opplever at statsråden er en alliert i å få til fortsatt tre profesjonsløp.. Og jeg opplever at hun har hjerte for sosialfeltet.. Stille samtaler.. FO har ikke ønsket å kommentere sitt eget arbeid med stortingsmeldingen i det siste.. Mens andre har startet kampanjer, igangsatt opprop og skrevet kronikk, har forbundsledelsen blitt.. beskyldt for å være litt usynlig.. - Noen ganger er det tid for faner og flagg og ropert.. Andre ganger er det tid for samtaler i lukkede rom, fastslår Kvisvik.. Kan du si litt mer om hva FO har gjort de siste par ukene?.. - Vi har argumentert og argumentert og argumentert overfor alle som kan tenkes å kunne påvirke denne prosessen, som for eksempel andre myndighetspersoner, høgskolemiljøer, Nasjonalt Råd for helse og sosialarbeiderutdanninger og referansegruppa for stortingsmeldingen.. Mye bra fra KD.. Hittil har forslaget om å slå sammen utdanningene tatt mye oppmerksomhet.. Med klare signaler fra statsråden om fortsatt tre profesjonsutdanninger blir det letter å løfte blikket mot langt mer positive tanker fra Kunnskapsdepartementet, mener Kvisvik.. Hun opplever at departementet virkelig ønsker å kvalitetssikre praksisperiodene.. Og er også veldig fornøyd med signalene om et veiledet førsteår i yrkeslivet, noe KD vurderer for å lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv.. Departementets planer for videreutdanning, master- og doktogradssløp er også musikk i FOs ører.. Mest lest nå..

    Original link path: /nyheter/article5761137.ece
    Open archive

  • Title: Flyktningene får ikke jobb | fontene.no
    Descriptive info: STREVER: Nav strever med å få flyktninger i jobb.. Illustrasjonsfoto: Magasinet Aktuell.. Foto: Ann-Hilde Thorpe.. Flyktningene får.. ikke jobb.. Bare fire av atten flyktninger på Vestre Toten kom i jobb etter introduksjonsprogrammet i 2011.. Mia Paulsen.. Publisert 25.. 01.. 2012 kl 15:27 Oppdatert 26.. 2012 kl 11:52.. NAV-LEDER: Monica Skjellen-Larsen.. Foto: privat.. – Vi er ikke fornøyd med at så få kom over i jobb, og jobber for å finne bedre måter å hjelpe flyktninger over i jobb på, forteller Nav-leder Monica Skjellen-Larsen i Vestre Toten.. Nå prøver de ut en ny oppfølgingsmodell.. Allerede i den andre samtalen med flyktningen tar saksbehandleren opp framtidige arbeidsmuligheter.. Sju i arbeidspraksis.. Av de atten som gikk ut av Introduksjonsprogrammet i 2011, er sju i arbeidspraksis gjennom Nav, mens to er i høyere utdanning.. Praksisplassene er i mange sektorer og bransjer: kommunen, butikker, renholdsbransje, vaktmestertjenester og gårdsarbeid er eksempler som Nav-lederen nevner.. Må være mulighet for jobb.. Skjellen-Larsen forteller at Nav Vestre Toten stiller krav til arbeidsgiverne om at det må  ...   Nav-lederen sier at arbeidspraksisen blir fulgt opp tett fra Navs side.. Praksisforhold som ikke fungerer, blir avsluttet.. Da må Nav lete etter ny arbeidsgiver.. Dette gjelder alle praksisavtaler som Nav går inn i på vegne av sine brukere.. Ledigheten på Vestre Toten er svært lav, på bare 1,5 prosent.. Dårlig norsk et problem.. – Opplever du at arbeidsgiverne er negative til å ansette mennesker fra andre land?.. – Arbeidsgiverne opplever manglende språkferdigheter som et problem.. Vi samarbeider med Voksenopplæringen om muligheter for utvidet språkpraksis.. Det vil si at deltakerne i programmet kommer ut på arbeidsplasser for å høre og snakke norsk, sier Monica Skjellen-Larsen.. To på heltid.. Vestre Toten har i perioden 2009 - 2011 vedtak på å ta imot 60 flyktninger; det vil si 20 hvert år, og alle skal gjennom introduksjonsprogrammet.. De kommende åra vil det komme ca.. 15 personer hvert år.. I Vestre Toten jobber to ansatte med alt som angår de nyankomne flyktningene, inkludert Introduksjonsprogrammet.. Les også:.. Færre i jobb etter toårig program..

    Original link path: /nyheter/article5898802.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Legger ned Barnevernvakta | fontene.no
    Descriptive info: MIDLERTIDIG NEDLAGT: Barnevernsvakta i Orkdal holder døra stengt.. (Illustrasjonsfoto).. Foto: Eirik Dahl Viggen.. Legger ned Barnevernvakta.. De ansatte i barnevernet i Orkdal orket ikke lenger frivillig helgeturnus.. Nå er Barnevernvakta midlertidig nedlagt.. Vibeke Liane, Fontene.. Publisert 24.. 2012 kl 15:07 Oppdatert 27.. 2012 kl 15:20.. Vaktene i Barnevernvakta kommer i tillegg til de faste jobbene i barnevernet.. Barnevernvakten har vært drevet på «dugnad» siden 2008.. Barnevakta hadde døgnbemanning i helgene, og avklarte akuttsituasjoner over telefonen.. Frivillige vakter.. Etter hvert har stadig færre ansatte i barnevernstjenesten ønsket å ta disse vaktene.. Før jul var det bare to av de fem ansatte som ville være med på ordningen.. – Det er planlagt overtid.. Vi kan ikke pålegge noen å ha denne vakta på toppen av full stilling.. Ordningen har derfor stoppet opp av  ...   februar.. Prosjektgruppa skal vurdere to løsninger:.. Opprette en egen barnevernvakt i de 13 kommunene.. Kjøpe tjenester fra barnevernvakta i Trondheim kommune.. Wahlmann vil ikke si hvilken løsning hun syns er best.. – Dette er det politikerne i kommunene som avgjør, sier hun.. Hun mener det er vanskelig å si hvilken ordning som er best økonomisk.. – Man vet ikke om alle kommunene vil være med i et slikt samarbeid, sier Wahlmann.. Ikke lovpålagt.. Kommunene er ikke lovpålagt å ha barnevernvakt.. Før Barnevernvakta i Orkadlregionen igjen kommer på beina er det legevakta, politiet eller alarmtelefonen for barn og unge som tar henvendelsene.. – Faren er at de ikke kommer tidsnok inn i sakene, og i verste fall kan det skje dramatiske ting før barnevernstjenesten kommer inn på dagtid, sier Wahlmann til avisa Sør-Trøndelag..

    Original link path: /nyheter/article5896979.ece?service=print
    Open archive
  •  

  • Title: Kreft danker ut rus | fontene.no
    Descriptive info: SATSER: Kreftforskning har det politisk engasjementet i ryggen.. (Illustrasjon).. Foto: Norges Forskningsråd.. Kreft danker ut rus.. Norge vil ha kreftforskning mens psykisk helse og rus er nedprioritert.. Eirik Dahl Viggen, Fontene.. Publisert 23.. 2012 kl 16:30 Oppdatert 23.. 2012 kl 16:40.. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har levert et notat med forslag til forskningsstrategier for statsbudsjettet 2013.. Regjeringen opprettet i 2011 en egen strategisk satsning på kreftforskning.. Budsjettposten på 19,5 millioner kroner per år omfatter kliniske studier og utprøvende behandling.. Men rus og psykisk  ...   være vanskelig å få midler til fra vanlige kanaler som industri og eksisterende forskningsprogrammer.. Kunnskapshull.. Kunnskapssenteret foreslår blant annet å gjennomføre kontrollerte forsøk med heroinutdeling.. – Vi trenger å vite mer om et slikt tiltak gir for eksempel bedre helse og livskvalitet, mindre kriminalitet og bedre funksjon for misbrukerne, sier avdelingsdirektør ved kunnskapssenteret, Gro Jamtveit, til forskning.. Det bør også opprettes studier innen psykisk helse, forebygging og samhandling, påpeker Jamtveit og kollegene hennes.. For eksempel forskning på skolehelsetjenesten som del av det forebyggende arbeidet..

    Original link path: /nyheter/article5895367.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Færre i jobb etter toårig program | fontene.no
    Descriptive info: ET UNNTAK: Ansatte ved Hennig Olsen iskremfabrikk, som er en arbeidsplass med ansatte fra mange land.. Bedriften har fått en pris for sitt integreringsarbeid.. Foto: Sissel M.. Rasmussen.. Færre i jobb etter.. toårig program.. Til tross for gode tiltak kommer færre flyktninger i jobb.. Flyktninger og innvandrere føler seg misbrukt som gratis arbeidskraft av arbeidsgivere som gir dem praksisplass men ikke ansettelse.. Mia Paulsen, Fontene.. Publisert 19.. 2012 kl 11:04 Oppdatert 25.. 2012 kl 15:30.. FORSKER: Melina Røe, forsker ved NTNU.. Foto: NTNU.. Relaterte Linker.. Fakta om introduksjonsprogrammet.. – De håper at praksisplassen skal føre til jobb.. Men det skjer ikke.. I stedet føler de seg utnytta som gratis arbeidskraft av store bedrifter, sier forsker Melina Røe til Fontene.. Etter å ha vært i praksis mange steder er det forståelig at mange får problemer med motivasjonen, mener hun.. Melina Røe, som arbeider ved NTNU i Trondheim, har fulgt innvandrere og flyktninger i Midt-Norge i deres jakt på arbeid.. Hun forteller at mange har hatt utallige praksisplasser.. Tiltakstrøtte.. De fleste har også tatt en mengde kurs som skal gjøre dem mer attraktive for det norske arbeidsmarkedet.. Mange av kursene er gode.. Deltakerne møter nye folk og lærer noe.. Men det hjelper ikke når de likevel ikke får jobb etterpå.. – De blir lei og tiltakstrøtte, og føler at de er på oppbevaring.. Nedgang.. De som Melina Røe undersøkte, hadde oppholdt seg lenge i Norge og var ikke nødvendigvis med i Introduksjonsprogrammet.. Nå viser imidlertid nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at en dalende andel av de som deltar i Introduksjonsprogrammet kommer i jobb eller utdanning etterpå.. 55 prosent av de som gikk ut av programmet i 2009 var i arbeid eller utdanning i slutten av 2010.. Introduksjonsprogrammet skal forberede flyktninger på det norske arbeidslivet, og omfatter som regel norskopplæring og praksisplass.. Det går over to år.. Best i Bærum, dårligst i Fredrikstad.. Nedgangen var på to prosentpoeng fra 2008 til 2009, og seks prosentpoeng fra 2007 til 2008.. Det er store variasjoner fra kommune til kommune, og Bærum har i flere år hatt de beste resultatene i landet.. Fredrikstad er dårligst.. En del av nedgangen skyldes dårligere økonomi.. Noe kan også ha sammenheng med organiseringen av Introduksjonsprogrammet.. Bedre utenfor Nav.. Nedgangen skjedde samtidig med Nav-reformen.. At Introduksjonsprogrammet ligger i Nav noen steder, fører ikke nødvendigvis til bedre resultater.. En rapport fra Rambøll Management viser at små introduksjonsprogrammer  ...   som så faller etter hvert som tiden går.. – Tiltaket selges inn som noe helt nytt, noe som skal føre til arbeid.. Men så ser folk at de likevel ikke får jobb, og de mister tillit til systemet.. Det er viktig å ikke framstille tiltak som noe mer enn de er, sier Melina Røe.. Hurtig oppfølging.. Hun advarer mot at deltakere som har tatt Introduksjonsprogrammet kan bli gående i månedsvis og vente på hjelp fra Nav.. De trenger oppfølging med en gang programmet er avsluttet.. Skulle de bli sosialklienter, er ofte løpet kjørt.. – Hele poenget med Introduksjonsprogrammet er at folk ikke skal starte i Norge som sosialhjelpsmottakere.. De skal være i en situasjon som ligner å være i jobb.. – De fleste vil ha noe å gjøre og ønsker ikke å gå på stønad.. Men en periode på sosialhjelp kan føre til såkalt «lært hjelpeløshet ».. Du venner deg til at går likevel.. Pengene kommer inn.. Trenger offentlig innsats.. I sin kontakt med folk på jakt etter jobb har Melina Røe erfart at mange arbeidsgivere ikke er klare for å ta imot arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn.. – Her er det viktig med innsats fra det offentlige.. , sier hun.. Men variasjonene er store fra sted til sted.. Røe minnes en sosialarbeider i Midt-Norge som sa hun ønsket at forholdene der lignet mer på hovedstaden, hvor du traff på jenter i hijab bak disken på Hennes og Mauritz.. –«Hos oss ville du aldri treffe ei jente i hijab på shoppingsenteret », sa hun til meg.. Diskriminering.. Melina Røe mener det er på tide å innrømme at det skjer diskriminering på arbeidsmarkedet.. Hun sier at mange ikke-norske som føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet får lite støtte av sine kursledere.. – Jeg har snakket med folk som ville ta opp diskrimineringen med kursledelsen, men fikk til svar at de ikke skulle henge seg opp i sånt.. «Vi skal gjøre dere attraktive for arbeidsmarkedet», var svaret.. Fokuset på individuell kompetanse, samt å være positiv og framtidsretta er sterkt i tiden.. Dermed legger du lokk på opplevelsen og frustrasjonen, sier hun.. Det positive.. Røe tror det ligger mye positivt i Introduksjonsprogrammet.. Det at programmet er så langvarig – det går over to år – vil blant annet vise tydelig hvilke av deltakerne som faktisk ikke vil være i stand til å stå i jobb fordi de har for dårlig helse..

    Original link path: /nyheter/article5889086.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Ali havner nederst i søkerbunken | fontene.no
    Descriptive info: Foto: Tri Nguyen Dinh.. Ali havner nederst i søkerbunken.. Har du utenlandsk navn, er det større sjanse for at jobbsøknaden din havner i søppeldunken.. Vibeke Liane og Tri Nguyen Dinh.. Publisert 10.. 2012 kl 16:23 Oppdatert 11.. 2012 kl 12:39.. Audun Lysbakken ble sint og bekymret da han leste rapporten «Diskrimineringens omfang og årsaker», av forskerne Arnfinn H.. Midtbøen og Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning.. Rapporten viser at du har 25 prosent mindre sjanse til å bli kalt inn til intervju hvis du har minoritetsbakgrunn.. –Vi har nå dokumentert at det foregår diskriminering i norsk arbeidsliv.. Deltakelse i arbeidsmarkedet er viktig for integreringen.. Arbeidsgivere som ønsker gode resultater skal rekruttere de beste søkerne, sier diskrimineringsministeren.. Fiktive jobbsøkere.. Forskerne har sendt ut 1.. 800 fiktive jobbsøknader til reelle jobbutlysninger.. Jobbene var i seks bransjer i offentlig og privat sektor i Oslo og omegn.. De fiktive søkerne var to menn og to kvinner.. Unge voksne hvor to hadde norsk navn og to hadde pakistansk navn.. – Vi valgte å gi søkerne med minoritetsbakgrunn pakistansk navn fordi de er en stor gruppe som har vært i landet så lenge at andre generasjon er i ferd med å komme inn på arbeidsmarkedet, sier Rogstad.. Eksperimentdata.. Det er første gang det gjennomføres innhenting av eksperimentdata om etnisk diskriminering norsk arbeidsliv.. Forskerne har gjort dybdeintervjuer med 42 av arbeidsgiverne som fikk søknadene.. Kjønn, geografi, sektor og bransje spiller en rolle for om de pakistanske søkerne ble innkalt til intervju.. Kvinnelige søkere til pedagogisk ledere i barnehager i Groruddalen hadde langt større  ...   nedfelt krav til formell kompetanse, samt definerte forhold om eventuell personlig egnethet før en ansettelsesprosess er i gang.. ?Tiltak som moderat kvotering ved innkalling til intervjuer (som i offentlig sektor) i private virksomheter.. ?Utrede tiltak som gjør det enklere å prøve ut søkere med innvandrerbakgrunn.. LO forventer tiltak.. For LO er ikke forskningsresultatet overraskende og nå forventer de tiltak fra Lysbakken.. – Det er ikke bra at det finnes diskriminering, men det er godt å ha det dokumentert slik at vi blir enda mer oppmerksom på problemet, sier LOs nestleder, Gerd Kristiansen.. – Jeg synes Lysbakkens uttalelse om at diskriminering ikke skal forekomme og at alle skal ha like muligheter, er et godt utgangspunkt for å komme problemet til livs.. Vi må fortsette å jobbe masse med holdningsskapende arbeid.. – Lær av Ikea.. Kristiansen mener at likestillingsministeren har mye å hente hos bedriftene og institusjoner som har lang erfaring med mangfolds- og inkluderingsarbeid, slik som for eksempel Ikea som vant mangfoldsprisen sist.. – LO vil bidra med det vi kan av kunnskap og ressurser.. Vi må for eksempel passe på at våre tillitsvalgte er oppmerksomme mot diskriminering i ansettelsesprosesser.. Audun Lysbakken lover å ta med seg forslaget fra forskerne.. Han mener forskningsrapporten vil påvirke innvandringspolitikken i mange år framover.. Rapporten vil få en sentral plass i stortingsmeldingen om integrering som kommer i løpet av året.. – Ungdom med minoritetsbakgrunn kommer til å forandre Norge.. De tar i større grad høyere utdanning enn annen ungdom.. De kan sine ting uten at det er et tema, sier Gerd Kristiansen..

    Original link path: /nyheter/article5876827.ece
    Open archive

  • Title: Hotellbaroner kjøper barnevernet | fontene.no
    Descriptive info: Kristian Adolfsen (t.. v.. ) er mannen som sammen med sin bror, Roger Adolfsen (t.. h.. ), samt barnehageveteranene Benn Eidissen og Even Carlsen, nylig har etablert barnehageselskapet Acea Holding AS.. Hotellbaroner kjøper barnevernet.. Investorbrødrene Kristian og Roger Adolfsen har siden 1990-tallet bygget en milliardmaskin innen olje, eiendom og pasienthoteller.. Nå inntar de også barnevernet.. Publisert 18.. 2012 kl 11:00 Oppdatert 26.. 2012 kl 11:24.. Utnytting av arbeidskraft for å vinne anbud.. Privat maktovertakelse i velferdsstaten.. Det er kraftige salver venstresiden har fyrt av mot de to karene fra Andøya som står og venter i resepsjonen på Norlandia Care pasienthotell ved Rikshospitalet.. Brødrene Kristian (50) og Roger Adolfsen (47) ser langt fra ut som om de leder 6000 ansatte eller kontrollerer eiendom til flere milliarder kroner.. Lukrativ omsorg.. Men dette hotellet samt hotellene ved Ahus, Radiumhospitalet og St.. Olavs Hospital, representerer bare en håndfull av alt det brødrene hvert år selger til stat og kommuner.. Lukrativt, sa du? I 2010 solgte Norlandia Care tjenester for 615 millioner kroner og satt igjen med et resultat etter skatt på nesten 112 millioner kroner.. Sommeren 2010 ruller milliardmaskinen ufortrødent inn på det som i urtiden var offentlige enemarker, barnevernet.. Adolfsen-brødrene kjøper Nordre Kråkerud Gård Kysthuset, som på det tidspunktet driver 13 barneverninstitusjoner i Østfold og er blant landets største private aktører.. Samtidig kjøper brødrene institusjonene Joli Ungdomshjem i Son og Krageviken i Mysen, dessuten Roslagens Elevhem i Sverige.. Se kart over hele Adolfsen-imperiet.. – Gjør en god gjerning.. De stifter Aberia Healthcare som morselskap, hvor  ...   Ellen Galaasen, AU-medlem i Fellesorganisasjonen (FO) og leder for seksjonsrådet for barnevernpedagoger.. – Når det offentlige overtar omsorgen, følger det med et betydelig ansvar for at pengene brukes på barnet og ikke noe annet, sier Galaasen.. Hun er redd for at de offentlige oppdragsgiverne i mister oversikten over pengestrømmen.. Tas det ut profitt, er det svinn fra offentlige budsjetter, advarer hun.. FO krever at barnevernet i hovedsak skal eies og drives offentlig, med private aktører kun i en supplerende rolle.. – Det offentlige har ikke klart å henge med på denne utviklingen, sier Galaasen.. Roger Adolfsen er uenig i det han anser som overdreven negativ holdning til private aktører hos deler av fagbevegelsen.. – Mange har en feil forestilling om private aktører.. Hva så om noen tjener noen kroner hvis de klarer å levere tjenestene til lavere pris?.. Milliardmaskin.. I 2009 hadde Adolfsen-selskapene en totalomsetning på nesten tre milliarder kroner, ifølge en beregning utført av Dagens Næringsliv.. Avisen anslo brødrenes nettoverdier til halvannen milliard kroner.. Ut av selskapsmylderet stiger skiheisanlegg, spasentre, hoteller, golfbaner, en cruiselinje og et oljeselskap.. Ikke langt fra Trysil, i Stöten på svensk side av grensen, har brødrene siden midten av 2000-tallet kjøpt opp et helt fjell tilsvarende 6,5 millioner kvadratmeter eiendom.. Her tilbyr de totalpakker for turoperatørene gjennom et trettitall hoteller og slalåmbakker.. Ifølge brødrene Adolfsen kan samfunnet være trygge på at pengene stat og kommuner betaler dem for å drive omsorg eller barnevern, ikke flyter inn i cruiselinjene og slalåmbakkene.. Les hele reportasjen i Fontene nummer 1 (pdf)..

    Original link path: /nyheter/article5886633.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Dysleksi slår ut jentene | fontene.no
    Descriptive info: RAMMER SKJEVT: Unge kvinner ser ut til å streve mest med lese- og skrivevansker.. Forskerne antyder at menn ikke ser ut til å ta det like tungt.. Dysleksi slår ut jentene.. Jenter med lese- og skrivevansker havner oftere på trygd enn gutta.. Publisert 16.. 2012 kl 15:34 Oppdatert 19.. 2012 kl 11:11.. Til sammenlikning:.. 11 prosent av unge kvinner uten dysleksi ble langtidsmottakere.. 8 prosent avt unge menn uten dysleksi ble langtidsmottakere.. Pape, K m.. fl.. (2011).. Reading and writing difficulties in adolescence and later risk of welfare dependence.. Unge kvinner med dysleksi faller dårlig ut, ifølge en trøndersk studie.. Samfunnsmedisinere ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet plukket ut ti år gamle data om nesten 8500 ungdommer fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.. Samtidig hentet de ut opplysninger fra Folketrygden for å se hvem av de 8500 som hadde blitt langtids stønadsmottakere.. Verst for jentene.. Et mindretall (8,5 prosent) hadde som tenåringer oppgitt lese- og skrivevansker.. Ti år senere opptrer denne gruppa betydelig hyppigere blant trygd  ...   årsaken til vanskene med å komme inn på arbeidsmarkedet, uavhengig av kjønn, mener forskerne.. Men de opptrer gjerne sammen med atferds- og oppmerksomhetsproblemer og mentale helseproblemer som legger hindre for inntreden i arbeidslivet og kvalifiserer for offentlige stønader.. Hvorfor dysleksi synes å holde kvinner utenfor arbeidslivet i større grad enn menn, har studien ingen forklaring på.. Men den spekulerer i om lese- og skrivevansker har større utslag på jenters selvbilde og mentale helse samt valg av utdanning enn hva tilfelle er for guttene.. Forskerne spekulerer videre i at gutter ikke så mye lar seg affisere av manglende egne lese- og skriveferdigheter i overgangen fra tenåring til voksen.. Skolen avgjør.. Av alle med lese- og skrivevansker som hadde droppet ut av videregående skole, var hele 60 prosent senere registrert som langtids stønadsmottakere.. Forskerne anbefaler derfor økt vekt på forebygging i skoletiden.. De fant nemlig ut at det å ha fullført videregående skole ser ut til å dempe utslagningseffekten lese- og skrivevanskene har, uavhengig av kjønn..

    Original link path: /nyheter/article5884297.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Spesialiserer barneverninstitusjonene | fontene.no
    Descriptive info: SPESIALISERER INSTITUSJONENE: Fagteamleder Jan Erik Andersen (til venstre) i Bufetat region Øst vil ikke at ungdom med ulike problemer skal bo på samme institusjon.. Foto: Vibeke Liane.. Spesialiserer barneverninstitusjonene.. Barn under 12 år i Østfold skal ikke bo på barneverninstitusjon.. Ungdom som har opplevd omsorgssvikt og de som har rusproblemer skal ikke lenger bo sammen.. Publisert 13.. 2012 kl 14:21 Oppdatert 13.. 2012 kl 15:19.. Fagteamleder Jan Erik Andersen, fagteamområde Sarpsborg, Bufetat region Øst.. Ottar Hval Blekken, sekretariatsleder Oppreisningsordningen Østfold.. Stine Machlar, medlem i Landsforeningen for barnevernsbarn.. Fagteamleder Jan Erik Andersen i Bufetat Øst la i går fram de ferske planene for barnevernet i Østfold.. Mangel på akutthjem.. Andersen var en av innlederne på FO Østfolds seminar om Barnevern.. Rundt 90 deltakere hadde latt seg friste av invitasjonen: «Østfoldbarnevernet 2012 – Hva skjer, hva gjør vi?».. – Barn som plasseres akutt skal nå plasseres i beredskapshjem, fortalte Andersen.. Han innrømmer at det er vanskelig å finne beredskapshjem og fosterhjem.. – Alt for mange barn venter i hjemmet sitt på å komme i beredskapshjem, og i beredskapshjemmet på å komme i fosterhjem, beklager Andersen.. Han mener det ikke holder med kampanjer, og vil ha en mer offensiv og kontinuerlig jakt på fosterhjem og beredskapshjem.. Bo med likesinnede.. Tune barnehjem i Sarpsborg har inntaksstopp for nye barn fra første januar i påvente av hvordan institusjonen skal organiseres som ungdomsinstitusjon.. – Barn som har opplevd omsorgssvikt er sårbare.. Hvis de ikke har rusproblemer fra før risikerer de å få det, fordi de blir introdusert for rusmidlene av ungdom med rusproblemer.. Ungdom som skal bo på institusjon må plasseres sammen med likesinnede, og de skal ikke bo der for lenge, mener Andersen.. Han mener all forskning peker på at ungdommen har det best på institusjoner som ikke blander målgruppene.. Bufetat Øst jobber nå med å legge om institusjonstilbudet slik at innholdet i det faglige tilbudet blir mer målrettet.. En arbeidsgruppe skal se på hvordan de kan standardisere kartleggingen og utredningen av ungdommens behov før de plasseres i en institusjon.. Tenke sammen.. Andersen mener Bufetat og barnevernfeltet har levd med mye usikkerhet de siste årene.. – Vi må gjøre noe med institusjonene våre.. De har tatt på seg oppgaver som de ikke er i stand til å løse.. Vi må ha større fokus på kvalitet, mener Andersen.. Han advarer mot faglige skyttergraver mellom Bufetat og det kommunale barnevernet.. Og etterlyser felles holdninger.. – Vi må bli enige om hvordan vi skal forholde oss til akuttfasen for barn og unge.. Når to etater tenker sammen kan vi finne spennende løsninger.. Bufetat Øst skal ha en akuttkonferanse før sommeren..  ...   for dem.. De fikk heller ikke vite hvordan det gikk med foreldrene.. De hadde en enorm tapsopplevelse, forteller Blekken.. Overfører overgrep.. I søknadsbunkene er det flere overgripere.. De hadde med seg en historie med overgrep før de kom under barnevernets omsorg.. – De spør seg om de er berettiget til å fremme søknad om erstatning når de selv har begått overgrep.. De vet at de kan ha begått overgrep mot andre søkere, påpeker Blekken.. Unntatt fra oppreisning.. En gruppe søkere får ikke erstatning fra Oppreisningsordningen fordi de ikke var under barnevernets omsorg.. Oppreisningsordningens mandat er å forholde seg til overgrep og omsorgssvikt under barnevernets omsorg.. – De har en sterk opplevelse av ikke å bli sett.. Det kan synes som om barnevernet valgte å ikke intervenere i vanskelige forhold.. Ønsker forskning.. Søknadene er omfattende erfaringer fra en lang periode i barnevernets historie.. Blekken håper materialet blir gjenstand for forskning.. – Materialet vårt sier mye om faglige og samfunnsmessige prosesser, som kan bidra til å videreutvikle faget.. Blir ikke hørt.. Stine Machlar i Landsforeningen for barnevernsbarn forteller at medlemmene er oppgitt over at de ikke blir hørt og sett av de ansatte i barnevernet.. – Barn og unge har rett til brukermedvirkning.. De sitter på kunnskaper om eget liv som trengs for at barnevernet skal fatte riktige vedtak, sier Machlair.. Får ikke innsyn.. Mange ungdommer klager på at de ikke får innsyn i sin egen sak.. Det skjedde også med Stine Machlar da hun var 20 år.. Hun klaget til fylkesmannen.. – Jeg fikk til svar at jeg ikke var moden nok.. I den perioden jobbet jeg med en sak om barnevernsbarn og hadde innsyn i mappene til 20 andre barnevernsbarn.. Men jeg var altså ikke voksen nok til å lese om min egen sak, sier Machlar oppgit.. Stemoderlig tilsyn.. Hun ga flere eksempler på forhold som ikke fungerer.. En 16-åring som har vært i fosterfamilie i syv år visste ikke hva en tilsynsfører er.. Tilsynet i fosterhjem arter seg som kaffeslabberas med fosterforeldrene i stua.. Ungdommen får ikke vært alene med tilsynsføreren.. Tilsynet i institusjoner foregår når ungdommen er på skolen.. Tilsynsførerens rapporter får ikke konsekvenser.. Møtes med fordommer.. En mor som har datteren sin i fosterhjem oppfordret de som jobber i barnevernet om å snakke med foreldrene før de leser saksmappen.. – Ellers blir vi møtt med fordommer, og har ikke en sjanse, sier hun.. Moren satt i Barnevernspanelet sammen med flere FOere, og etterlyser systematisk opplæring til å bli bedre foreldre.. – Det er ikke bare fosterforeldrene som trenger Pride-kurs.. Det er et kompetanseprogram som forbereder, utvikler og støtter fosterhjemmene..

    Original link path: /nyheter/article5881193.ece?service=print
    Open archive

  • Title: Hjelperen som byttet banehalvdel | fontene.no
    Descriptive info: Forrige.. 1.. 2.. 3.. 4.. 5.. 6.. 7.. 8.. 9.. Neste.. Hjelperen som byttet banehalvdel.. Bilde.. av.. Tips: bruk piltastene på tastaturet for å navigere.. FIN STIL: Flere av deltakerne er igjen ekstra lenge og spiller for å prikke inn formen.. Steg for steg fyller dagene med ulike aktiviteter, fra volleyball til spillkvelder på Blå Kors, også familieaktiviteter hvor barna er med.. Alle bilder er opphavsrettslig beskyttet.. Viderebruk er ikke tillatt uten avtale.. 18.. 05.. 2012  ...   01.. 6 Bilder.. Bildeseriearkiv.. Lesernes streikebilder.. 04.. 06.. Antall bilder 43.. Bilder fra streikemarkeringene.. 24.. Antall bilder 86.. Antall bilder 11.. BILDER: 1.. mai i Oslo 2012.. Antall bilder 33.. Seieren er vår!.. 26.. Antall bilder 18.. Antall bilder 9.. Antall bilder 6.. Asker Produkt.. 2011.. Antall bilder 19.. 12.. Antall bilder 14.. 11.. 2010.. Antall bilder 17.. SE BILDENE: Hijab i flammer.. 08.. 03.. 2009.. Antall bilder 8.. Faner.. 2006.. Forrige 15.. 1-13.. Neste 15..

    Original link path: /nyheter/article6062351.ece?start=4
    Open archive

  • Title: Hjelperen som byttet banehalvdel | fontene.no
    Descriptive info: NYTTIG LÆRDOM: Noen strategier har han lært seg som klient i møte med sin egen yrkesgruppe.. ? Jeg kjente jo godt rettighetene mine.. Jeg visste hva jeg skulle si for å få utløst hjelp.. Framfor alt gjelder det å forholde seg rolig og høflig.. Ikke rope og skrike.. Den aggressiviteten opplevde jeg mot oss som saksbehandlere, men det hjelper jo ikke..

    Original link path: /nyheter/article6062351.ece?start=5
    Open archive



  •  


    Archived pages: 697