www.archive-no-2012.com » NO » F » FONTENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 697 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Styrk barnevernet! | fontene.no
    Descriptive info: Fontene.. no - forside.. Styrk barnevernet!.. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt vil ha mer kunnskap om barnevernet.. Det er vel og bra.. Men mye vet vi allerede.. Eksisterende kunnskap om barnevernet må nå brukes til å styrke utdanningene, øke antall stillinger og opprettholde et differensiert tilbud til barn og unge.. Solfrid Rød, Fontene.. Profil.. E-post.. Skriv ut.. Tips en venn.. Publisert 04.. 2008 kl 10:52 Oppdatert 09.. 10.. 2009 kl 15:43.. Tips en venn på e-post:.. Din kommentar.. Barnevernarbeidere er blant de høyskolegruppene vi i Norge bruker minst penger på å utdanne.. Statens finansieringssystem for høyskole- og universitetsutdanninger består av fem kategorier, blant annet basert på hva slags utstyr og undervisning som trengs.. De mest kostbare utdanningene, som for eksempel medisinstudiet og grunnutdanning i figurteater, befinner seg i finansieringskategori A.. Sivilingeniører og psykologer er plassert i kategori B.. Fysioterapeuter, jordmødre, fotojournalister og tannteknikere har havnet litt under midten, i kategori D.. Aller nederst, i kategori F, finner vi barnevernpedagoger og sosionomer.. At for eksempel sykepleiere er plassert i kategori E har å gjøre med at ingen ville slippe en sykepleier løs på pasienter uten at hun eller han har øvd seg på blodtrykksmåling og sprøytestikk.. Altså trengs det utstyr og personell til undervisning i små grupper.. Barnevernpedagoger og sosionomer, derimot, utdannes i hovedsak i store auditorier.. Høyskolelektor ved barnevernpedagogutdanningen på Høyskolen i Oslo, Helga Johannesdottir, forteller at de har mange små rom som egner seg godt for rollespill og øving på de krevende situasjonene studentene en dag vil stå midt oppi.. Men den slags er ikke lagt inn i budsjettet..  ...   økt med 27 prosent.. Antall henleggelser har holdt seg rimelig stabilt, noe som betyr en kraftig økning i antall barn med tiltak fra barnevernet.. Alt i alt: Mye større arbeidsmengde og langt større press på den enkelte barnevernarbeider.. Barn som ikke kan bo hjemme venter mye lengre enn før på fosterhjemsplass.. En del barn og unge som tidligere ville ha fått en institusjonsplass, flytter fra fosterhjem til fosterhjem og pådrar seg flere oppbrudd og tyngre problemer.. Regjeringen vil ikke at barn skal bo på institusjon, og veien til institusjonsplass har allerede blitt så lang for mange at rus- og relasjonsproblemer har vokst betydelig på veien.. Flere fagfolk har den siste tiden advart mot at barnevernet styres av ideologi framfor faglige vurderinger.. – Vi skal styrke barnevernet, var noe av det første barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt sa da hun ble utnevnt.. Hun har lansert spennende tanker om det biologiske prinsipp og adopsjon som barneverntiltak.. Dette vil hun se nærmere på og ha en gjennomgang av, som det heter på departementspråket.. Huitfeldt har selvsagt rett i at vi trenger mer kunnskap.. Om årsakene til den sterke økningen i antall meldinger, om hvordan det går med barn som kommer tilbake til foreldre med rusproblemer etter rehabilitering, om samarbeidet mellom kommunale instanser, om vurderinger av barnets beste noen ganger egentlig er foreldrenes beste og en hel rekke andre store og små problemstillinger.. Alt må ikke utredes på nytt.. Kunnskap om dagens barnevern må nå brukes til å styrke utdanningene, øke antall stillinger og opprettholde et differensiert tilbud til barn og unge.. Mest lest nå..

    Original link path: /kommentar/article3650028.ece
    Open archive

  • Title: Viktig veiskille for Angola | fontene.no
    Descriptive info: Viktig veiskille for Angola.. Angola er blitt Norges viktigste land i Afrika, men det kan fort bli den mest problematiske partneren vår også, om ikke folk flest snart ser en utvikling mot en bedre økonomisk og sosial utjevning.. Nina Hanssen.. Publisert 18.. 06.. 2008 kl 12:12 Oppdatert 09.. Denne uka skal den norske ambassadøren Jon Vea få 15 eksklusive minutter med den angolske presidenten Jose Eduardo Dos Santos fra MPLA for å fortelle om norske interesser i landet.. Jeg håper at ikke den tidligere lederen for NHO i Brussel bare snakker om Statoil Hydro og norsk næringslivs investeringer i landet, men også benytter den tilmålte tiden til å snakke om en demokratisk utvikling for vanlige folk i Angola.. Angola er nemlig et rikt land med en fattig befolkning.. 5-6.. september i år er det valg til ny nasjonalforsamling i Angola.. Det kan bli et viktig veiskille for landet som ligger mellom Sør-Afrika og Kongo som fortsatt bærer preg av 30 års borgerkrig.. Kaffe- og teproduksjonen ble ødelagt under borgerkrigen som avsluttet i 2002, men det er gode ting på gang.. Landet står nå ved et veiskille.. Utenfor kysten pumpes det opp olje og landet har blant annet diamanter, kopper, gull og bauxitt.. En hel generasjon er utryddet og infrastrukturen er ødelagt.. Det mest iøynefallende når man ankommer landets hovedstad Luanda, er alle babyene og småungene som løper rundt.. Her er det ikke mye tilgang på prevensjon  ...   bistand til Afrika.. Ambassadør Jon Vea vil kanskje røpe gladnyheten for presidenten at norske selskaper har planer om flere nye investeringer i Angola på kanskje så mye som 60 til 100 milliarder kroner.. Men jeg håper han ikke glemmer å understreke at det er viktig å kombinere de nye og meget store norske industrinvesteringene med en god samfunnsutvikling.. Hovedutfordringen for president Santos og en ny regjering etter valget er å omsette de høye inntektene fra oljesektoren til en utvikling som bidrar til å bedre levekårene.. Den sittende regjering har vedtatt valgloven, partiloven, medieloven, jordloven, petroleumsloven og fiskeriloven, men fortsatt er det store utfordringer i forhold til fordeling av ressurser.. Forskjellen mellom fattig og rik enorm.. Det juridiske systemet er svakt og rettssikkerheten dårlig for vanlige innbyggere.. Presidentens parti MPLA fikk 53,7 prosent oppslutning ved forrige valg mens UNITA fikk 34,10 prosent.. Hittil har 8 millioner registrert seg foran valget.. Den sittende regjeringen utgått av MPLA sier selv de har brukt mye ressurser på gjenoppbygging av landet og at de har investert mye i helse, utdanning og kommunikasjon men det er vanskelig å få øye på disse investeringene.. Norsk Folkehjelp har vært i landet siden 1980 og gjør en betydelig jobb både med minerydding og demokratiutvikling.. De får betydelig økonomisk støtte fra Statoil og Norad, men trenger også politisk drahjelp for at man får fart på demokratiutviklingen i Angola.. Dette kan de nå få av Ambassadør Jon Vea..

    Original link path: /kommentar/article3615404.ece
    Open archive

  • Title: Fattigomsorgen tilbake til de frivillige? | fontene.no
    Descriptive info: Fattigomsorgen tilbake til de frivillige?.. I «gamle dager» gikk sosialarbeiderne ut av kontorene for å møte folk der de var.. Det har man lite tid til i dag.. Det er blitt en skrivebordsjobb å være sosialarbeider mange steder.. Eva Mona Malm.. Publisert 10.. 2008 kl 14:10 Oppdatert 09.. Det har alltid vært frivillige organisasjoner i fattigomsorgen.. I middelalderen var det særlig kirken og klostrene som stod bak enkle tilbud, men også private ga almisser.. På begynnelsen av forrige århundre ble sosialt arbeid et spirende fag best kjent fra USA.. Det nyttet å drive community work med grupper av fattige.. Også i Norge fikk man tro på dette nye faget.. Det ble på slutten av 1960-tallet gitt statsstøtte til kommunene for å ansette fagfolk: Utdannede sosialarbeidere skulle ansettes for å forebygge fattigdom og hjelpe dem som hadde falt utenfor.. De skulle drive både individuell behandling og samfunnsarbeid.. Flokker av entusiastiske sosialarbeidere befolket kontorene rundt om i det ganske land.. De skulle bemyndige de fattige, legge til rette for dem i lokalsamfunnet, peke på skjevheter i utviklingen og tette igjen huller i sikkerhetsnettet.. Dette var sosialt arbeids glanstid.. Sosialarbeiderne hadde status, yrkesstolthet og ganske bra arbeids- og lønnsforhold, på linje med de kommunalt ansatte ingeniørene.. Siden den gang har mye skjedd på kunnskapsfronten og med metodeutvikling i sosialt arbeid.. Men har det hjulpet noe på fattigdomsfaktorene at vi vet enda mer om hvorfor folk blir fattige?.. Det er mange slags folk som oppsøker sosialkontorene.. De fleste får den hjelpen de trenger for å komme seg ut av systemet igjen.. Men noen blir, år etter år.. En endring skjedde i løpet av 1980-  ...   en del steder i ferd med å bli en selvmotsigelse der klientene møter seg selv i døren på vei ut igjen uten å ha fått det de trodde de skulle få.. De blir møtt av formaninger om at alle andre (fantasifulle) utveier skal være prøvet.. Mange gode sosialarbeidere er slitne av ikke å kunne hjelpe folk slik de trodde de skulle.. Og mange, mange hverdagshelter holder likevel ut, fordi de ser at det nytter å hjelpe noen, om ikke alle.. Men hva hjelper all kunnskapen som samles om hva som hjelper, når det nesten ikke finnes ressurser til det? Sosialt arbeid tar tid.. Alle vet at penger ikke er alt.. Mye av fattigdommen handler om manglende nettverk.. På 1980- og 90-tallet vokste nettverksbyggende metodikk fram, men der ingen har tid til å bygge, skjer det ikke noe.. Det sier seg selv at mange av sosialkontorenes brukere er ressurssvake.. Noen er aggressive, noen er rusmisbrukere og noen er psykisk syke.. Noen mangler sosiale evner til å klare seg i et komplekst samfunn.. Sosialkontorene sliter med mange av dem.. Nesten alle sosialkontor har en eller flere brukere som aldri synes å få nok, selv om de får utporsjonert hjelpen hver uke.. Vi håper Nav tar høyde også for dem.. Grunntanken i sosialt arbeid er i ferd med å svekkes: Å møte mennesket.. Det er for noen blitt så vanskelig å få hjelp at de frivillige organisasjonene har funnet en ny oppgave: Å megle brukerne inn i hjelpeapparatet.. Ofte handler det om at en kommunikasjonssvikt har oppstått.. Både Frelsesarmeen og Fattigorganisasjonene melder dessuten om at flere og flere står i kø for matutdeling..

    Original link path: /kommentar/article3597565.ece
    Open archive
  •  

  • Title: Still strengere krav til arbeidsgiverne | fontene.no
    Descriptive info: Still strengere krav til arbeidsgiverne.. Inkludering i arbeidslivet har sin pris.. For noen av dem som står utenfor går kravene på helsa løs.. Arbeidsgiverne slipper derimot unna med festtaler og frivillighet.. 2008 kl 14:06 Oppdatert 09.. Er det for tøft å være inkludert? Dette spørsmålet var utgangspunkt for årets Velferd-konferanse.. Ja, svarer noen av dem som har slitt seg ut på å sprenge normalitetens grenser i iherdige forsøk på å høre til.. Ja, det er tøft å jobbe, men det er mye tøffere å stå utenfor, mener andre.. Uansett svar, spørsmålet berører kjernen i det inkluderende arbeidslivets problemer: De som skal inkluderes kan pålegges endeløse tiltakskjeder og kvalifiseringsløp.. De som skal inkludere møtes ikke av like harde krav, men slipper stort sett unna med festtaler.. REGJERINGEN HAR satt seg som mål at Norge skal bli verdensmester i inkludering.. Når det gjelder å bruke offentlige midler på å få folk inn i det hellige arbeidslivet, leder vi klart.. Resultatene er det verre med.. Under halvparten av alle funksjonshemmede er i arbeid.. Men hvem er alle disse 46 000 funksjonshemmede som sier at de ønsker arbeid? Sjelden havner så forskjellige folk i samme bås som når tema er funksjonshemmede og arbeid.. Nedsatt funksjonsevne blandes sammen med nedsatt arbeidsevne, og godt kvalifiserte jobbsøkere som er klare til å jobbe 150 prosent havner i samme kategori som psykisk syke mennesker som knapt klarer å forlate egen leilighet.. DENNE FORVIRRINGEN forplanter seg videre i hjelpeapparatet og fører til at tiltakene treffer dårlig.. Folk med høy  ...   heller ikke kvalifisering Per trengte, men noe som er langt vanskeligere å oppdrive: En arbeidsgiver med vilje til å se den dyktige historikeren, ikke bare hans blindhet.. Når vi vet at det ikke finnes arbeidsgivere som vil ansette dem, og vi likevel sender folk fra tiltak til tiltak, da holder vi dem for narr, mener Bitten Nordrik.. Professor Bjørn Hvinden er også bekymret for de enorme ressursene som brukes på å attføre, kvalifisere og tilpasse enkeltindivider, underforstått at det er den enkelte det er noe galt med.. Om det skulle bli regjeringsskifte i 2009, risikerer vi at krefter som vil kutte offentlige utgifter, bruker de dårlige resultatene som argument, mener Hvinden.. Derfor mener han det haster med å ansvarliggjøre arbeidsgiverne og innføre aktivitets- og rapporteringsplikt også på dette området.. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSMINISTER Bjarne Håkon Hanssen har blitt berømt og beryktet for å kreve at også sosialklienter skal stå opp om morran.. Når det gjelder å stille krav til arbeidsgiverne, er myndighetene mer forsiktige.. I motsetning til en rekke andre land, har Norge ennå ikke ratifisert FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.. Regjeringen har nylig lagt fram et forslag til antidiskrimineringslov for funksjonshemmede.. Lovforslaget krever universell utforming av nybygg, men ikke av eksisterende bygg.. Siden de fleste bygg jo allerede finnes, blir det ingen revolusjon.. Det vil fortsatt være den enkeltes problem at de fleste arbeidsplasser er fysisk utilgjengelige, og den enkeltes ”skyld” at hun fortsatt står utenfor.. Arbeidsgiverne vil fortsatt slippe unna med festtaler om at arbeidslivet skal ha plass til alle..

    Original link path: /kommentar/article3597551.ece
    Open archive

  • Title: I ideologiens dragsug | fontene.no
    Descriptive info: I ideologiens dragsug.. Da utviklingshemmede og psykiatriske pasienter ble flyttet ut av institusjonene, forsvant hensynet til den enkelte i et ideologisk dragsug.. Når politikerne nå går løs på barneverninstitusjonene, ser de ut til å ha lært lite av historien.. 2008 kl 14:04 Oppdatert 09.. Barn skal ikke bo på institusjon i Norge.. Det mener regjeringen.. Underforstått: De 1400 barna som bor på barneverninstitusjon er feilplassert.. Det er det ikke faglig dekning for å hevde.. Snarere tvert i mot mener mange fagfolk at veien til institusjon nå har blitt altfor lang.. Før barn og unge havner på institusjon, har de bak seg opp til flere oppbrudd i fosterhjem, og rus- og atferdsproblemer rekker å vokse seg store på veien.. Det blir rett og slett vanskeligere å hjelpe dem, advarer de ansatte.. INSTITUSJON ER et ord som gir assosiasjoner til hvite frakker, isolasjon og medisinering.. På institusjoner for utviklingshemmede, psykiatriske pasienter og foreldreløse barn har det skjedd overgrep av verste sort.. Reaksjonen mot dette, kombinert med idealer om likeverd, likestilling og åpenhet, har de siste tiårene bidratt til en storstilt avinstitusjonalisering.. DA ANSVARSREFORMEN ble iverksatt i 1991, flyttet utviklingshemmede fra de store sentralinstitusjonene til egne leiligheter i hjemkommunene.. Mange fikk langt bedre livskvalitet.. De hvite frakkene, nøkkelknippene og leveransene fra storkjøkkenet var erstattet med egensmurte brødskiver på et hjemmekoselig kjøkken.. For andre var overgangen fra trygge  ...   der toleransen for avvik var langt mindre.. Det viste seg også at betydningen av «hjem» var sterkt overvurdert.. For en del var det direkte belastende å komme tilbake til det samfunnet som en gang hadde utstøtt dem.. Noen hadde ingen kjent hjemmeadresse.. I hovedstaden ble dette problemet løst gjennom å tildele bydelstilhørighet etter fødselsdato.. FELLESTREKKET FOR disse to reformene er at individuelle vurderinger av hva som er best for den enkelte forsvant i det ideologiske dragsuget.. Fordi det å bo i egen bolig og ha tilhørighet i et lokalsamfunn åpenbart er det beste for de mange, var det ikke rom for å diskutere alternativer for de få.. DEN FEILEN kan komme til å gjentas.. Kanskje skyldes det institusjonenes skammelige historie.. Kanskje skyldes det manglende kunnskap både om de menneskene det gjelder og om samfunnets toleranse for avvik.. Uansett årsak, nå er det på tide at politikere lærer av historiens feil og lytter til fagfolk.. De krever et differensiert tilbud for å møte et bredt spekter av behov: De aller, aller fleste barn og unge hjelpes best med tiltak i nærmiljøet, men for noen ligger redningen i en institusjonsplass.. FOR TIDEN er det populært å snakke om hensynet til barnets beste.. At det først og fremst er et spørsmål om individuelle vurderinger, ikke politisk ideologi, må også gjelde for de barna som har det aller vanskeligst..

    Original link path: /kommentar/article3597526.ece
    Open archive

  • Title: Tid for likegyldighet | fontene.no
    Descriptive info: Tid for likegyldighet.. Det er et hardt arbeidsmarked.. Mange slås ut på grunn av kravene som stilles, om økt fleksibilitet og innsatsvilje.. Likevel sies arbeidsledigheten i Norge å være blant det laveste i verden, drøye 2 prosent.. Det rare er at bare 71 prosent er i jobb.. Hva med resten?.. Eirik Dahl Viggen, Fontene.. 2008 kl 13:57 Oppdatert 09.. Nettopp, de 400 000 med «nedsatt funksjonsevne» som står utenfor arbeidslivet er jo ikke talt med til de arbeidsløse.. Her i de 27 prosentene oppholder de uføretrygdede seg.. Et mindre systemteknisk ord for ufør er invalid, et umoderne ord som ikke passer inn i den offentlige samtalen om inkludering og respekt for individet.. På engelsk betyr jo invalid «ugyldig».. Du gjelder ikke, teller ikke med i regnestykket, ikke en gang på arbeidsledighetsstatistikken.. Heller enn motsetningen gyldig – ugyldig, hadde det kanskje vært greiere å tenke på alle som gyldige, det vil si at vi burde stille oss likegyldige til hvorvidt de andre rundt oss er ugyldige.. Det gjør de færreste.. Ifølge privat forskning er det oftest stilte spørsmålet ved inngåelsen av nye bekjentskap fortsatt: «Hva gjør du for noe?» (underforstått:.. til daglig.. «Holder praten gående» er feil svar og ikke særlig morsomt i lengden).. Årsaken til mye sosial segregering  ...   varehandelens andel av BNP.. Til ikke gangbare å være, beveger de seg overraskende mye, mellom handlebyene ute ved motorveien.. Du møter dem langs pallene på Biltema, Nille og Europris.. Enkelte individer kan ha mer disponibelt på kortet per måned enn de lavtlønte av de gangbare, som ofte må betale på dyre studie-, hus-, og billån.. De er ufrie til å investere, men frie til å shoppe og holder lavpriskjedene flytende, med dertil hørende arbeidsplasser.. En like viktig rolle spiller de ugyldige for sysselsettingen i offentlig sektor.. I Norge jobber over 460 000 mennesker, hver femte arbeidstaker, innenfor helse- og sosialtjenestene.. Ansatte i statlig velferdsforvaltning kommer i tillegg.. «There is no such thing as society».. kommenterte Margaret Thatcher suverent til et dameblad for 21 år siden: Verden er individer, konsumenter som gjør individuelle valg, og slik foreligger markedets selvstyrte virkelighet, det nærmeste vi kommer et «samfunn».. Den rådende forbrukerideologien tyder på at hun har rett.. Men i så fall, må ikke de ugyldige og utalte nettopp telle som gyldige siden de bidrar til å høyne BNP og sikrer livsviktig sysselsetting for store deler av befolkningen? Bare slik kan ansatte og utsatte gå på fest sammen igjen.. Kanskje et godt åpningsspørsmål blir: «Har du kjøpt noe artig i det siste?»..

    Original link path: /kommentar/article3597481.ece
    Open archive

  • Title: I ideologiens dragsug | fontene.no
    Descriptive info: 2008 kl 13:50 Oppdatert 09..

    Original link path: /kommentar/article3597447.ece
    Open archive

  • Title: Barnevern koster | fontene.no
    Descriptive info: Barnevern koster.. – Kan barnas beste ivaretas med barn på anbud, budsjettkutt og ansettelsestopp i barnevernet? spør Grethe Kvist og Kenneth Larsen i Fellesorganisasjonens Hordalandsavdeling.. Grethe Kvist og Kenneth Larsen, FO Hordaland.. 08.. 2006 kl 12:32 Oppdatert 06.. 11.. 2009 kl 13:34.. 1.. januar 2004 overtok staten ansvaret for barne - og ungdomsinstitusjonene og familievernet.. Målsettingen var å sikre lik kvalitet på tilbudet til utsatte barn og deres familier uansett hvor i landet en bodde.. I FO var det skepsis til reformen.. Man var usikker på om en sentralstyrt myndighet ville ha nærhet nok til det enkelte barn for å fatte beslutninger til barnas beste.. Mange hevdet også at reformens egentlige hensikt var å ha bedre kostnadskontroll.. Det er på tide å evaluere om reformen har ført til et bedre tilbud til barna og deres familier.. Men innen det skjer, er det helt nødvendig å flytte fokuset bort fra kostnadskalkyler og over på det som er barnevernets oppgave – barnas beste.. Stoltenbergregjeringen må bidra til å gi reformen et nytt innhold.. FO forventer at den rød-grønne regjeringen er med på et fokusskifte.. Bondevikregjeringen åpnet for å styre det nye barne- og familievernet etter markedsøkonomiske prinsipper.. Staten overtok et barnevern med for liten kapasitet, som var avhengig av private aktører; både ideelle organisasjoner og organisasjoner som ville gjøre penger på barn i krise.. Barna ble lagt ut på anbud.. Selv om det ble stilt kvalitetskrav, var prisen avgjørende for hvem som fikk tilslaget på å bistå de utsatte barna.. Dette er prinsipper FO ikke kan akseptere på vegne av barna og deres familier.. Bondevikregjeringen var for opptatt av å presse prisen ned.. Dette har lagt hindringer for de som jakter  ...   lavt prioritert siden 1.. 1.. 2004.. Noe som igjen har ført til mer press på de ansatte og vansker med å opprettholde kvaliteten på tilbudene til barna og deres familier.. I denne situasjonen går Barne- og familiedirektoratet ut midt i sommerferien og pålegger de regionale kontorene ansettelsestopp! Dette vil nødvendigvis gå ut over kvaliteten på tilbudene, og forverre arbeidsforholdene for ansatte.. Det er mange slitsomme jobber i barnevernet, og er man uten muligheter til å ansette folk, blir slitasjen ytterligere forsterket, og vi får en ond spiral med sykemeldinger.. Dette ser vi allerede i dag ved mange institusjoner.. BARNE- OG FAMILIEVERNET er viktige fundamenter i det norske velferdssamfunnet.. Vi kan være stolte av den utviklingen vi har hatt innen hele barnevernfeltet over mange år.. Vi har fått mindre enheter, med kompetent personale og bedre bemanningsfaktor.. Det er utviklet tilsynsordninger for å sikre at barna ikke utsettes for nye overgrep og barnas rettsikkerhet er styrket.. Det er denne utviklingen FO ønsker skal fortsette.. Vi forventer at statsråd Bekkemellem fjerner skylappene Bondevikregjeringen satte på byråkratiet, og tillater et bredere syn på hva som er godt barnevern enn bare kostnaden pr.. døgn.. Barnevern er for komplisert til å kunne kvalitetsstyres kun etter kostnader, barna krever ulike løsninger og har ulike behov, og her må fokus ligge.. Godt barnevern koster, og det vil koste også i fremtiden.. Men dette er vel investerte penger i barn og deres familier som har kommet i vanskelige livssituasjoner.. Vår velferdsstat må gi et romsligere armslag til barn og familier i krise.. FO oppfordrer statsråd Bekkemellem til å sloss for dette i Stoltenbergregjeringens første statsbudsjett.. Vi forventer bedre rammer og vi forventer forståelse for at barnas beste koster!..

    Original link path: /kommentar/article2231970.ece
    Open archive

  • Title: Politiske aktører - kan vi være det? | fontene.no
    Descriptive info: Politiske aktører - kan vi være det?.. Vi er alle fagfolk med en utmerket utdanning for å kunne takle politiske problemstillinger.. Og politikere er de som kan minst om faget vårt.. Og vi har tillitsvalgte på mange plan.. Siv Karin Kjøllmoen ,1.. nestleder i FO.. Publisert 26.. 01.. 2006 kl 14:48 Oppdatert 09.. Vi stilte oss spørsmålet før vi arrangerte konferansen B, S og V som politisk aktør rett før jul.. Konklusjonen min er helt klar: FO er en glimrende organisasjon for denne type arbeid – helse- og sosialpolitisk påvirkningsarbeid.. Vi er passe store til å få mange gode tillitsvalgte innenfor egne rekker, men små nok til å ha oversikt over resurspersoner.. Vi er alle fagfolk med en utmerket utdanning for å kunne takle slike problemstillinger som dette er.. Politikere er de som kan minst om faget vårt.. Men alene er vi ikke sterke nok.. Vi må kunne bygge allianser – det vil vi måtte bruke tid på.. Jeg tror det er viktig at vi har kreative tanker om hvem våre alliansepartnere kan være.. Andre fagforeninger er en selvfølge, likeså politikere.. Det finnes også mange forskjellige brukerorganisasjoner.. Noen kan være viktige i enkeltsaker, mens andre favner videre og dem kan det være riktig å bygge mer langsiktige allianser med.. Krever mot.. Det å være sosialarbeider i dag krever mot og det å tørre.. Randi Reese siterte Sigmund Beaumann på konferansen: Han sa at det å være sosialarbeidere i et moderne samfunn krever stort moralsk mot.. Hvis du som ansatt velger å gå ut og være en varsler krever det mot og ikke minst en bevissthet om hva det er du gjør.. Vi må være bevisst de disiplineringsmekanismene Thomas Mathisen har snakka om  ...   kan få bevist at varslere blir straffet; – at det er fordi du har varsla at du ikke får opprykk i lønn ved lokale forhandlinger, – at det er på grunn av varslinga at du ikke får delta på kurs, eller får permisjon med lønn for å ta videreutdanning og lignende.. Her tror jeg vi må jobbe sammen i hele organisasjonen, finne ut av hvordan vi skal tolke disse nye paragrafene.. Det er ute på arbeidsplassene hos dere sakene starter, og det hender vi må avslutte dem sentralt i FO via rettsapparatet.. Men du som er tillitsvalgt skal vite at selv om du er alene på møtet med sjefen, eller i møte med journalisten så er du ikke alene.. Vi er mange.. FO-nettverket er stort.. Vi er mange bak deg.. Er vi uenige skal vi si det også, det tåler vi, og det er bedre om vi kan diskutere saken enn at tillitsvalgte blir møtt med en mur av taushet.. Men det er heller ikke slik at alle skal gå ut i media eller møte politikerne.. Avdelingene eller klubbstyret kan lage ei ressursgruppe.. Noen er flinke i møte med media, noen er gode til å snakke med politikere.. Vi kan kanskje bruke disse personene litt mer bevisst.. Avdelingene og klubbene bør sette dette opp på dagsordenen.. Vi står foran viktige oppgaver.. Konferansen viste meg at det er mange som ønsker å være med å påvirke.. Mange mener klientenes/brukernes tilbud er blitt for dårlige.. Vi klarer ikke flere nedskjæringer.. Svaret her må være at vi bruker FO-klubben, fylkeavdelinga osv.. Jeg har stor tro på FOs tillitsvalgte og FO-medlemmene.. FOs tillitsvalgte er aktive.. Vi har mange driftige og dyktige medlemmer og tillitsvalgte rundt i landet..

    Original link path: /kommentar/article1924100.ece
    Open archive

  • Title: Hospitset som psykiatrisk institusjon | fontene.no
    Descriptive info: Hospitset som.. psykiatrisk institusjon.. Selvbestemmelsesretten til pasienten gjelder bare utskrivning.. Hvor adekvate avgjørelser kan du ta når sjel og sinn er en forvirrende mengde av tvang, stemmer, angst, eller uro? Kanskje er det selvbestemmelsestvang i psykiatrien?.. Eva-Mona Malm.. 2006 kl 14:16 Oppdatert 06.. HUN BOR PÅ HOSPITSET rett over gaten for redaksjonen vår.. Der bor det rusmisbrukere og andre hjemløse.. Hospitset ligger i sentrum av Oslo.. Hun har så fine dameklær, litt ute av moten nå, men hun har tydeligvis sett bedre dager.. Nå ser hun ut som hun kan skremme barn.. Det mest påfallende ved henne er måten hun går på: Et par skritt rett fram, bråstopper og går til siden, som om det ligger noe på fortauet hun må gå utenom.. I går så jeg henne midt på Youngstorvet, der de fleste politiske partiene har sine hus.. Hun var altfor tynt kledd, med bustete hår og stivt blikk mot bakken.. To skritt fram, ett til siden, et skritt tilbake og slik holdt hun på.. Det må være uhyrlig å bli fanget av brolegningen når man har en tvangsnevrose.. Tidligere i uken så jeg en utlending på et butikksenter, han hastet fram og tilbake, gikk i ring og visste at han oppførte seg påfallende.. Han måtte for syns skyld henvende seg til en i en butikk og spørre om de hadde noe de ikke hadde.. Han var desperat av angst.. Jeg har sett folk i gatene og på bussene så fulle av angst at de må holde rundt seg selv, eller bite negler til de blør.. JEG KJENNER FEM FAMILIER som har strevd med sine sønner ut og inn av psykiatrien.. Sist søndag sa en av dem hoderystende: Han ble medisinert ned og satt på dør.. Han blir ikke fulgt opp.. Vi venter på neste psykose.. Slik har det vært i mange år.. Foreldrene er stive av bekymring.. Bare fire av de unge guttene lever ennå.. Ikke alle som møter psykiske problemer overlever..  ...   går.. Alt må være på plass før en begynner å skrive ut folk fra sykesengene.. I Oslo og Akershus er det så sprengt både i den åpne psykiatrien og ved sengeavdelingene at det er lange, lange køer både for barn, ungdom og voksne.. Slik er det i resten av landet også.. Det vil ta mange år før vi kan slutte å ha asyler.. Eksemplene i denne kommentaren forteller noe om konsekvensene av at så mange sengeplasser ble borte tidlig på 1990-tallet.. Antagelig bør det satses dobbelt så mye penger på psykiatrien, slik at man parallelt med oppbygningen lokalt også kan satse på en god del ekstra senger i en tid framover.. PSYKIATRIEN HENGES STADIG UT for feilutskrivninger.. Det må da være uutholdelig å leve og arbeide under et slikt press? Hvorfor roper ikke psykiatrien selv på flere sengeplasser?.. Kanskje tror mange av dem som styrer og steller i psykiatrien at vi andre ikke skjønner oss på hva de driver med? Når folk har det vanskelig trenger de hjelp.. Det er det lov om psykisk helsevern som skal gi dem.. Jeg vet om folk som er utskrevet fordi de er for vanskelige å behandle.. Dessuten er det noe som heter å motivere for behandling.. Alle behandlingssteder har ganske sikkert én eller flere medarbeidere som er, eller kan bli, gode på å motivere for behandling.. Spesialiser dem på det.. Jeg vet om en ung gutt som ble utskrevet og endte sitt liv samme dag.. Overlegen i avdelingen mistet jobben av den utskrivningen.. Men det finnes også mange, mange riktige avgjørelser i psykiatrien.. På hospitset bor det mange syke mennesker.. En ung kvinne forsøkte i høst å hoppe fra gesimsen i fjerde etasje.. Hun ble.. reddet.. Damen med det påfallende gangmønsteret går og lider.. De narkomane er ikke bare narkomane, de har angst og depresjoner.. Nesten alle som bor på hospitset trenger hjelp.. Det er ikke riktig klokt av psykiatrien å ha distriktspsykiatrisk avdeling på et hospits..

    Original link path: /kommentar/article1899608.ece
    Open archive

  • Title: Utdanning for et moderne barnevern | fontene.no
    Descriptive info: Utdanning for.. et moderne barnevern.. Cecilie Omre og Liv Schjelderup.. Publisert 06.. 12.. 2005 kl 12:53 Oppdatert 09.. Referanser.. Førsteamanuensis Liv Schjelderup (liv.. schjelderup@uis.. no) og universitetslektor Cecilie Omre (Cecilie.. omre@uis.. no) arbeider begge ved Universitetet i Stavanger.. For opplysninger om referanser, kontakt redaksjonen eller forfatterne.. En rapport viste nylig at for nesten 1500 barn ble undersøkelsessakene liggende uferdig i årets 6 første måneder.. Nyheten fikk store medieoppslag.. For knapt et år siden formidlet NRK at kun 17,3% av befolkningen har et godt inntrykk av barnevernet.. En etterfølgende pressemelding fra Barne-, ungdoms og familiedirektoretet ga medienes negative omtale av enkeltsaker, skylden.. For å bedre situasjonen besluttet man å gi opplæring til ansatte i å snakke med journalister og være mer åpne om ting som ikke omfattes av taushetsplikten.. Utvilsomt vil større imøtekommenhet mot media være av det gode.. Men vi vil stiller spørsmål ved om befolkningens negative inntrykk bare kan lastes media.. Det er ikke gitt at barnevernets måter å arbeide på får allmenn aksept, om flere får innsyn.. Innsyn vil også rettes mot hvilket kunnskapsgrunnlag og arbeidsmetoder som anvendes når ressurser disponeres og vedtak fattes.. Og rimeligvis vil sosialarbeiderutdanningenes rolle og ansvar bli gjenstand for diskusjoner.. Det bør etter vårt syn også innenfor utdanningene selv startes en kritisk debatt om faglig ståsted med prioriteringer og valg av teoretiske retninger og pensum.. Både utdanning og yrkesfelt preges av ulike fronter knyttet til ideologier, fag og forskning som til dels står i skarp kontrast til hverandre.. Dette gjelder synet på brukere; barn, foreldre og sosialt nettverk og på valg av arbeidsmetoder.. Nyere kunnskap og arbeidsmåter står til dels i skarp kontrast og konkurranse til eldre kunnskap.. Her er noen områder og utfordringer som sosialarbeiderutdanningene står overfor:.. FOR DET FØRSTE: Det skjer demokratiseringsprosesser skjer i samfunnet og i offentlig sektor.. Innen forvaltningen snakker en om beslutningsprosesser som demokratiske i betydning av tilgjengelighet og åpenhet, eller som udemokratiske i betydningen lite tilgjengelighet og lukket.. Nordisk forskning peker på at dagens barnevern befinner seg betydelig akterutseilt.. (Egelund og Hestebæk 2003, Järvinen 2002, og Horverak, Omre og Schjelderup 2002).. Et samfunn som refererer seg til demokratiske verdier og prinsipper, skal inkludere sine borgere i beslutningsprosesser som gjelder borgerne selv.. Skal barnevernet oppnå større grad av legitimitet, må de som i størst grad berøres, nemlig barn, unge og deres familier, inkluderes i beslutninger på en måte som gjør at de selv erfarer at de deltar som medspillere og partnere i de avgjørelser som treffes.. I utdanningene må demokrati-forståelse være et overbyggende element og forankres i all faglig forståelse og i grunnprinsippene i sosialt arbeid, slik at de ferdig utdannede sosialarbeiderne kan møte sine brukere med en demokratisk holdning og med respekt.. Vår erfaring er at det i sosialt arbeid er nærliggende å opplære studentene til en paternalistisk sosialarbeider-rolle.. Et eksempel er forståelsen av profesjonens kompetanse og ekspertrolle.. Å være en dyktig profesjonell sosialarbeider er å være faglig oppdatert og gjerne den ”beste” innen sitt felt.. Men selv den best skolerte, utdannede eller faglige oppdaterte, kan aldri ha nok med egen kunnskap.. En må se verdien og nødvendigheten av brukeres kunnskaper og kompetanse.. Alle som underviser i utdanningene vil hevde at dette er elementært.. Men hvorfor lykkes vi ikke i å lære studentene dette som redskap i utøvelsen av faget? Det vi vet, er  ...   av hennes litteratur på pensum, samtidig som man underviser i den nyere kunnskapsforståelsen.. Videre har sosialt arbeid en sterk tradisjon på viktigheten av faglig skjønn.. Faglig og moralsk dømmekraft, refleksjon over egne følelser og egen livserfaring er sentralt i utviklingen av den profesjonelle sosialarbeider.. Også i helt ny faglitteratur fremholdes at nettopp ett av særtrekkene ved barneverntjenesten som arbeidsområde, er hvordan barnevernsarbeidernes personlige egenskaper, verdier og erfaringer påvirker yrkesutøvelsen (Nordstoga 2004).. Er dette en tradisjon som bør føres videre, eller er den en hindring for inkludering av brukeres livskunnskap og livserfaringer? Vår mening er at man i et moderne barnevern bør legge mindre vekt på sosialarbeideres egne følelser og dømmekraft som en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget.. DETTE UTFORDRER UTDANNINGENE til å gi studentene grunnlag for å forankre sine beslutninger i dokumenterbar kunnskap.. Hvis en ikke kan finne et sikkert kunnskapsgrunnlag, må en sikre at beslutningsprosessen følger bestemte prosedyrer.. Disse prosedyrene må være av en slik art at alle syn kommer like godt fram.. (Eriksen 2001).. Som en konsekvens må man starte en debatt om den sentrale rollen etikk har fått i sosialt arbeid, så lenge de etiske vurderingene gjøres i så stor grad ut fra den enkeltes personlige (private) verdiforankrede konstruksjon av virkeligheten.. Videre stilles det nå krav til et evidensbasert barnevern, det vil si et barnevern som kan dokumentere at de tiltak de velger å sette inn, faktisk gir de ønskede resultater for barn.. I langt større grad enn tidligere, blir det fra sentralpolitisk hold stilt som krav at de ressurser som investeres skal bidra til et mer effektivt og legitimt barnevern.. For å finne frem til de beste arbeidsmåtene for et best mulige barnevern, må barnevernet dokumentere, systematisere og synliggjøre sine resultater.. Dette har det vært og er det mye motstand mot.. Slik er det en utfordring både for felt og utdanning.. For utdanningene betyr dette at relevansen av nyere forskning må gjøres mer synlig for studentene.. En må systematisk dokumentere den kunnskap en formidler i forelesninger og undervisning.. Presisjonsnivået i referanser må heves både på lærer-siden og i studentarbeider.. Og for de studenter som velger å orientere seg i nyere forskning gjennom nasjonale og internasjonale tidsskrift og journaler, bør dette premieres i karaktersetting.. VI SER DESSUTEN at nyere metoder som bygger broer fra idealer til utøvelse av brukerinkludering i barnevernet.. At denne typen nye arbeidsmåter skal implementeres i barnevernet, er understreket i politiske dokumenter som prioriterte satsingsområder (Horverak, Omre amp; Schjelderup 2002).. Metodene representerer alternative arbeidsmåter og en myndiggjørende praksis.. De er utviklet og presentert gjennom nasjonale prosjekter, og betydelige økonomiske midler er satt inn i opplæringsprogram for barnevernsansatte (Schjelderup, Omre amp; Marthinsen 2005).. Etterspørselen etter kursene har vært stor, men har ikke resultert i at metodene er blitt aktivt integrert som et tilbud til brukerne.. Hvordan dette henger sammen bør ikke bare interessere forskere, men også politikere, samfunnsborgere og utdanningsinstitusjonene.. Det kan ikke være opp til den enkelte barnevernsarbeider om nye arbeidsmetoder skal tas i bruk.. Nye metoder skal være en del av et moderne barnevern.. Men også disse må selvsagt tåle å bli gjenstand for kritiske blikk.. Om nye metoder som fremmer demokratiseringsprinsipper, brukermedvirkning og ressursorientering, skal kunne evalueres, må de utprøves i praksis.. Dette er i brukernes interesser og vil gi en unik anledning til nettopp samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet..

    Original link path: /kommentar/article1857336.ece
    Open archive



  •  


    Archived pages: 697