www.archive-no-2012.com » NO » F » FAMILIEADVOKATENE

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 68 . Archive date: 2012-07.

  • Title: FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: .. Hopp til hovedinnhold.. FAMILIEADVOKATENE.. no.. Hovedmeny.. Hjem.. Barnefordeling.. Fri rettshjelp.. Rettsavgjørelser.. Kontakt.. Aktuelle fosterforeldre (besteforeldre) kan ikke fremme partsrettigheter i sak om omsorgsovertakelse.. Skrevet av.. domstolene.. 14.. juni 2012 - 0:00.. Kjennelse avsagt av Norges Høyesteretts ankeutvalg 14.. 6.. 2012.. i sak nr.. 2012/1056.. Lovhenvisning:.. http://lovdata.. no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20050617-090.. html 36-3.. Parter (prosessfullmektiger): A B (advokat Ben Einar Grindhaug) mot X kommune (advokat Wenke H.. Kyvik).. Dommere: Matningsdal, Stabel og Falkanger.. (1).. Saken gjelder krav om partsstatus i barnevernssak.. Tags:.. barnevern.. besteforeldre.. partsstatus.. Les mer.. om Aktuelle fosterforeldre (besteforeldre) kan ikke fremme partsrettigheter i sak om omsorgsovertakelse.. Særeie kan avtales med nedtrapping etter ekteskapets lengde.. 6.. Dom avsagt av Høyesterett 6.. 2011/1939.. http://www.. lovdata.. no/all/hl-19910704-047.. html#42.. Saksgang: Follo tingrett (TFOLL-2009-135510) – Borgarting lagmannsrett (.. LB-2010-107921.. ) – Høyesterett (HR-2012-1182-A).. Parter (prosessfullmektiger): A (advokat Heidi Brandt) mot B (advokat Geir Peter Hole).. Dommere: Indreberg, Kallerud, Matheson, Tønder og Gjølstad.. ektepakt.. felleseieskifte.. om Særeie kan avtales med nedtrapping etter ekteskapets lengde.. Samboere ansett å sameie bolig registrert på kvinnen alene, med 1/2 part hver.. 7.. mai 2012 - 0:00.. Saksgang: Romsdal tingrett (TROMS-2011-108629) – Frostating lagmannsrett (LF-2011-195493).. Parter (prosessfullmektiger): Kvinne A (Advokat Bjørn Ketil Myrset) mot mann B (Advokat Kjetil Barman v/advokat Katharina Angvik Hjelmaas).. Dommere: Mats Stensrud, Arve Rosvold Alver og Sverre Erik Jebens.. no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19650618-006.. html 2.. bolig.. sameie.. ugift samliv.. økonomisk oppgjør.. om Samboere ansett å sameie bolig registrert på kvinnen alene, med 1/2 part hver.. Sykdom hos barn kan påberopes som samværshindring så langt sykdommen tilsier.. april 2012 - 0:00.. Kjennelse avsagt av Høyesteretts ankeutvalg 16.. 4.. 2012/575.. Saksgang: Oslo byfogdembete – Borgarting lagmannsrett – Høyesterett.. Parter (prosessfullmektiger): B/far (advokat Tore Roald Riedl) mot A/mor (advokat Ingvild Opøien).. Dommere: Stabel, Indreberg og Bull.. no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19810408-007.. html 65.. Saken gjelder krav om tvangsfullbyrdelse av samværsrett, jf.. barneloven § 65 annet ledd.. samværsrett.. sykdom.. tvangsbot.. om Sykdom hos barn kan påberopes som samværshindring så langt sykdommen tilsier.. Søsken kan begrunne fast bosted for barn, ved valg mellom ellers likestilte (like gode) foreldre.. 1.. mars 2012 - 0:00.. Saksgang: Gjøvik tingrett (TGJOV-2011-59204) – Eidsivating lagmannsrett (LE-2011-177957) - Anke til Høyesterett nektet (HR-2012-948-U).. Parter (prosessfullmektiger): Mor A (Advokat Bent Luther) mot far B (Advokat Gard Andre Lier).. Dommere: Fritz Borgenholt, Kjell Eriksfallet og Berit Haga.. html 36.. daglig omsorg.. om Søsken kan begrunne fast bosted for barn, ved valg mellom ellers likestilte (like gode) foreldre.. Foreldreansvar kan tapes på grunn av samarbeidsproblemer som skyldes mishandling av ektefelle.. Saksgang: Oslo tingrett (TOSLO-2010-106239) – Borgarting lagmannsrett (LB-2011-153104).. Parter (prosessfullmektiger): Far A (advokat Thomas Rafen Wyller) mot mor B (advokat Berit Jagmann).. Dommere: Anne Magnus, Erik Melander og Anne Ellen Fossum.. html 34.. foreldreansvar.. om Foreldreansvar kan tapes på grunn av samarbeidsproblemer som skyldes mishandling av ektefelle.. Slektning kan ikke tildømmes selvstendig samværsrett i tillegg til forelders.. 23.. februar 2012 - 0:00.. Dom avsagt av Høyesterett 23.. 2.. i sak 2012/32.. LOVHENVISNINGER.. html 43.. html 45.. slektning.. om Slektning kan ikke tildømmes selvstendig samværsrett i tillegg til forelders.. Inntektsbidrag fremstår som dårligere grunnlag for vederlagskrav ved samlivsbrudd enn kapitalbidrag.. 17.. januar 2012 - 0:00.. Dom.. og kjennelse.. avsagt av Borgarting lagmannsrett 17.. 1.. i sak 10-195818ASD-BORG/01.. Saksgang: Oslo tingrett – Borgarting lagmannsrett.. Parter (prosessfullmektiger): A (advokat Hans Waaler) mot B (advokat Kari Paulsrud).. Dommere: Steingrim Bull, Cecilie Østensen og Marit Nervik.. Saken gjelder økonomisk oppgjør etter opphør av samboerskap.. Begge partene har påberopt at de har bidratt til bedring av den andres formuessituasjon og har som følge av det fremmet vederlagskrav.. samboerforhold.. vederlagskrav.. om Inntektsbidrag fremstår som dårligere grunnlag for vederlagskrav ved samlivsbrudd enn kapitalbidrag.. Også verdistigning på bolig som skyldes markedsutvikling kan kreves skjevdelt ved separasjon.. 9.. På felleseieskifte krevde kvinnen å beholde hele verdien av bolig som hun brakte inn i ekteskapet.. Anførsel fra mannen om at ektefellene forutsetningsvis hadde inngått avtale om at eiendommen skulle være sameie førte ikke frem.. Lagmannsretten la til grunn at ikke bare verdistigning som skyldtes inflasjon, men også verdistigning som skyldtes markedsutvikling kan holdes utenfor delingen.. Lagmannsretten kom imidlertid til at det ville medføre et åpenbart urimelig resultat om hele verdien av eiendommen (som hadde steget mye i verdi under ekteskapet) skulle holdes utenfor delingen, og bestemte at 25 % av verdien skulle likedeles.. Retten la særlig vekt på at ekteskapets hadde vart nesten 19 år, og at mannens hadde  ...   i samboerforhold må kunne bevises å ha beriket samboer for å gi krav på vederlag ved brudd.. Barns ønske om delt bosted ikke etterkommet, på tross av anbefaling fra sakkyndig psykolog.. 4.. På grunn av høyt konfliktnivå mellom foreldrene ble klart ønske hos 12 og 14 år gamle brødre om delt bosted, 14 dager hos hver av foreldrene, ikke tatt til følge - på tross av at sakkyndig psykolog anbefalte slik løsning ovenfor tingretten.. Det ble ansett bedre (best) for barna å være (bo fast) hos far i 16 dager og (ha samvær) hos mor i 12 dager.. barnefordeling.. delt bosted (omsorg).. om Barns ønske om delt bosted ikke etterkommet, på tross av anbefaling fra sakkyndig psykolog.. Overskudd fra salg av tidligere samboeres felles bolig skjevdelt, pga.. - men ikke likt - ulik egenkapital.. 2.. I tvist om økonomisk oppgjør etter samboerforhold ble overskudd fra salg av felles bolig skjevfordelt med kr 280 000 på den ene og kr 80 000 på den andre, til fordel og kompensasjon for samboer som hadde skutt inn i overkant av kr 300 000 kroner mer enn den andre i egenkapital til anskaffelse av boligen.. felles bolig.. om Overskudd fra salg av tidligere samboeres felles bolig skjevdelt, pga.. Saker om barn mellom foreldre - om bosted, foreldreansvar og samvær.. Familieadvokatene.. 21.. april 2011 - 16:57.. BARNEFORDELING.. Barneloven bestemmer at avgjørelser om foreldreansvar, om hvor barnet skal bo fast og om samvær, først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet.. Dette utgangspunktet løser i seg selv lite.. Typisk er enhver (forelder) seg selv nærmest, og i realiteten dreier barnefordelingssaker seg mye om selvhevdelse utenfor domstolene og retorikk for domstolene.. daglig omsorg (fast bosted).. delt bosted.. tvangsfullbyrdelse.. om Saker om barn mellom foreldre - om bosted, foreldreansvar og samvær.. Elektronisk søknad om fri rettshjelp.. Via webskjemaet.. http://familieadvokat.. org/fri-rettshjelp-soknad.. kan privatpersoner henvende seg for fri rettshjelp om følgende:.. ARBEID.. - Avskjed (krav om at arbeidsforholdet består og/eller erstatning).. - Oppsigelse (ikke egen).. (Fri rettshjelp gis ikke i saker som kun gjelder krav om oppgjør av lønn og feriepenger.. ).. om Elektronisk søknad om fri rettshjelp.. Ved samlivsbrudd kan ikke ektefeller, som samboere, fremme summarisk salg av felles bolig.. 15.. april 2011 - 0:00.. Kjennelse av tingretten om at separerte ektefellers sameie i bolig skulle oppløses ved tvangssalg ble opphevet av lagmannsretten.. Ansett at begjæring om salg av tidligere fellesbolig riktig må behandles etter ekteskapsloven § 71, om at eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene kan kreves solgt, og ikke etter bestemmelse i sameieloven § 15 om tvangsoppløsning av sameie etter varsel fra sameier.. tvangssalg.. om Ved samlivsbrudd kan ikke ektefeller, som samboere, fremme summarisk salg av felles bolig.. Ved kjøp av felles bolig fra familie kan underpris medføre krav på vederlag ved samlivsbrudd.. I økonomisk oppgjør mellom samboere ble den ene tilkjent å skulle ha kr 400 000 forlodds av nettoproveny etter salg av felles bolig, fordi boligen hadde en vesentlig høyere verdi enn det vederlag som i sin tid ble betalt ved kjøp fra vedkommendes familie.. samboeroppgjør.. om Ved kjøp av felles bolig fra familie kan underpris medføre krav på vederlag ved samlivsbrudd.. Barnevernet kan få fylkesnemndas opphevelse av tvangsvedtak utsatt til saken er behandlet i tingretten.. mars 2011 - 0:00.. Fylkesnemnda opphevet barnevernets vedtak om midlertidig plassering av barn i beredskapshjem, og kommunen begjærte umiddelbart rettslig overprøving og utsettelse av fylkesnemndas vedtak.. Nemndas vedtak ble utsatt - medførende at barnet kunne forbli tvangsplassert - inntil saken var behandlet av tingretten.. Det ble ansett at kommunen (barneverntjenesten), tilsvarende som for private parter, hadde adgang til å kreve utsatt iverksettelse.. utsatt iverksetting.. om Barnevernet kan få fylkesnemndas opphevelse av tvangsvedtak utsatt til saken er behandlet i tingretten.. I barnevernsaker kan domstolene bare prøve krav som fylkesnemnda tidligere har tatt stilling til.. Krav om fosterhjemsplassering hos far ble avvist fra domstolsbehandling - fordi slikt tidligere ikke hadde blitt fremmet for og tatt stilling til av Fylkesnemnda.. fosterhjemsplassering.. plasseringsalternativ.. om I barnevernsaker kan domstolene bare prøve krav som fylkesnemnda tidligere har tatt stilling til.. Testament kan underskrives med signaturstempel.. februar 2011 - 0:00.. Testament som ble undertegnet av testator med signaturstempel, på grunn av lammelse, ble ansett å ha gyldig underskrift.. arveloven § 49.. formkrav.. signaturstempel.. testament.. om Testament kan underskrives med signaturstempel..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Saker om barn mellom foreldre - om bosted, foreldreansvar og samvær. | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: Du er her.. For domstolene vil saker om barn oftest dreie seg om å få løst en konflikt mellom foreldrene, og bli behandlet etter en såkalt forhandlingsbasert modell - der foreldrene ved hjelp av en dommer og en sakkyndig får bistand til å søke en minnelig løsning.. Hvor forhandlingsbasert domstolbehandling mislykkes, og saken påfølgende må avgjøres ved dom, vil "barnets beste" mest fremstå som et navn for dommerens skjønn - og på resultatet.. Kongebok 3:16-28 i Bibelens gamle testamente forteller følgende historie om kong Salomo som utviste kløkt ved avgjørelse av en tvist mellom to kvinner om et barn som de begge hevdet var deres:.. På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen.. Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus.. Og jeg fikk et barn i huset hos henne.. Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn.. Der var vi alene, vi to.. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset.. En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham.. Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm.. Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død.. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.. » Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.. » Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.. » Slik stod de og trettet foran kongen.. Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død.. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død.. Hent et sverd til meg!» sa kongen.. De kom inn til kongen med et sverd, 25 og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.. » Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg.. Bare hogg til!» Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.. ».. Moderne barnefordelingssaker omhandler sjelden slik salomonisk rettferdighet.. Barneloven skiller mellom foreldreansvar, barnets faste bosted og samværsrett.. Foreldreansvaret er den rett og plikt som foreldre har til å bestemme for barnet i viktige personlige forhold.. (Den tilsvarende rett vedrørende økonomiske og rettslige spørsmål faller inn under vergemålet.. ) Samværsretten gjelder retten til samvær mellom barnet og den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos.. BARNEFORDELINGSTVIST.. Foreldre som er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, om hvor barnet skal bo fast eller om samværet, kan reise sak for tingretten.. no/all/tl-19810408-007-011.. html.. Gjelder uenigheten(e) barn under 16 år må foreldrene møte til mekling før det kan anlegges rettsak.. no/all/tl-19810408-007-010.. bufetat.. no/familievernkontor/.. FORELDREANSVAR.. Det er normalt barnets far og mor som har foreldreansvaret.. Er foreldrene gift eller bor sammen, har de foreldreansvaret sammen for felles barn.. no/all/tl-19810408-007-006.. html#34.. html#35.. Så lenge samlivet består, kan de ikke avtale at bare den ene skal ha foreldreansvaret.. Avgjørelser som faller inn under foreldreansvaret må treffes i fellesskap.. Ved uenighet har man ingen rettslig konfliktløsningsmekanisme.. Er ikke foreldrene gift eller bor sammen ved barnets fødsel har mor i utgangspunktet foreldreansvaret alene, men foreldrene kan imidlertid avtale å ha foreldreansvaret sammen - eller at far skal ha ansvaret alene.. Avtalen må meldes til folkeregisteret for å være gyldig.. html#39.. Foreldreansvarets innhold er tosidig.. Det innebærer en plikt til å ha omsorg for barnet og en rett til å bestemme i det personlige forhold.. html#30.. Det sentrale innhold i plikten er foreldrenes ansvar for å sørge for å tilfredsstille barnets materielle og åndelige behov.. Enkelte sider av omsorgsplikten er regulert i spesiallovgivningen, for eksempel retten til grunnskoleutdannelse.. Manglende overholdelse av omsorgsplikten kan medføre rett og plikt for myndighetene til å gripe inn etter barnevernloven.. Bestemmelsesretten gjelder avgjørelser av ikke-økonomisk karakter.. De sentrale områdene ble i lovforarbeidene angitt slik:.. Myndighet til å bestemme over barnets personlige forhold, bl.. a vergemål, medisinsk behandling, utstedelse av pass, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navnevalg, samtykke til ekteskapsinngåelse, innmelding i trossamfunn, samtykke til medisinske inngrep, flytting utenlands.. Bestemmelsesretten begrenses dels av kravet om at utøvelsen skal skje med barnets interesser og behov for øye, dels av spesiallovgivningen (for eksempel reglene om skoleplikt) og dels av barnets medbestemmelses- og selvbestemmelsesrett.. html#31.. Barnets mening skal høres fra fylte 7 år, og fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på denne.. Dette gjelder for øvrig ikke bare i forhold til foreldre, men i forhold til alle som har med barnets personlige forhold å gjøre – også domstoler, helsepersonell mv.. Medbestemmelsesretten i barneloven suppleres av særbestemmelser i spesiallovgivningen – etter navneloven må for eksempel et barn som har fylt  ...   av uken hos en forelder og resten hos den andre, eller annen hver uke hos hver av foreldrene.. Det er heller ikke uvanlig å avtale at barnet bor i lengre perioder hos hver av foreldrene.. En avtale om delt bosted innebærer at begge foreldrene får bostedskompetanse over barnet, og at den ene av foreldrene for eksempel ikke kan flytte med barnet uten den andres samtykke.. Det avgjørende skillet mellom delt bosted og samvær refererer seg altså ikke til tid, men til denne avgjørelsesmyndigheten.. Barneloven stiller ikke opp noen formkrav til en avtale om delt bosted.. Ved samlivsbrudd vil ofte fysisk flytting være aktuelt.. Flytting skal meldes senest etter 8 dager.. no/all/tl-19700116-001-002.. html#7.. Selv om det inngås avtale om delt bosted, er det imidlertid ikke mulig å folkeregistrere to adresser for barnet.. Folkeregisterforskriften tolkes og praktiseres slik at begge foreldrene i slike tilfeller må undertegne flyttemeldingen, men barnet kan kun registreres på en av foreldrenes adresser.. Bare dersom "det ligg føre særlege grunnar", kan retten idømme delt bosted for barn der foreldrene er uenige om dette.. SAMVÆRSRETT.. Barn har rett til samvær med begge sine foreldre, og foreldrene er ansvarlige for at denne rettigheten blir oppfylt.. Prinsippet gjelder uavhengig av om foreldre har vært gift eller har bodd sammen etter barnets fødsel, og uansett hvilken kontakt det tidligere har vært mellom barnet og foreldrene.. Det er i utgangspunktet opp til foreldrene å avtale omfanget av samværet.. Klarer ikke foreldrene å bli enige må den forelder som krever samvær eller mer samvær enn den andre vil godta, få fastsatt samværet av retten.. html#43.. Retten kan fastsette en foreløpig samværsrett fram til tvisten er rettskraftig avgjort.. html#60.. Retten kan avskjære samvær dersom dette «ikkje er til beste for barnet».. Etter lovforarbeidene har man her særlig tenkt på situasjoner hvor barnet har vært utsatt for overgrep eller hvor det er fare for at barnet vil kunne bli det.. Samvær under tilsyn kan være et alternativ til nektelse av samvær.. Ved forskrift er det gitt nærmere regler om oppnevning av tilsynsperson, gjennomføring av tilsynet mv.. no/for/sf/bl/xl-20061207-1360.. Tilsynspersonen kan være en representant fra det offentlige, typisk barnevernet, men også den andre forelderen, slektning mv.. Barneloven inneholder en legaldefinisjon av «vanleg samværsrett» som etter sin ordlyd gjelder når uttrykket enten blir brukt i en rettslig avgjørelse eller i avtale mellom foreldrene.. Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.. Lovdefinisjonen er subsidiær i forhold til prinsippet om avtalefrihet og hovedregelen om at det må foretas en individuell vurdering av hvilket samvær som er til barnets beste.. Definisjonen er imidlertid antatt å kunne ha signaleffekt og gi en viss veiledning om hva som bør være utgangspunktet i normaltilfeller.. Samværsretten kan gjøres mer omfattende enn dette – man snakker da ofte om «utvidet samvær».. Forskjellen fra delt bosted vil da være at det kun er den av foreldrene som har barnet boende fast hos seg som har de rettigheter og plikter som er tillagt bostedsforelderen.. Ofte vil det være aktuelt å endre samværsretten, for eksempel når barnet blir eldre.. Hvis ikke foreldrene klarer å inngå en ny avtale, må det treffes rettslig avgjørelse i saken.. html#64.. TVANGSFULLBYRDELSE.. Reglene om tvangsfullbyrdelse av avgjørelser om foreldreansvaret, eller hvem som barnet skal bo fast hos, er gitt i barneloven med henvisninger til tvangsfullbyrdelsesloven.. no/all/tl-19810408-007-012.. no/all/tl-19920626-086-040.. Etter tvangsfullbyrdelsesloven kan tre tvangsmidler bli aktuelle: Gjennomføring ved at namsmannen henter barnet, gjennomføring ved at den berettigede selv henter barnet og tvangsbot.. no/all/tl-19920626-086-044.. html#13-14.. Det er tingretten som treffer avgjørelse om hvilket tvangsmiddel som skal benyttes, herunder eventuelt størrelsen på tvangsboten.. Gjennomføring ved fysisk avhenting er forutsatt brukt med forsiktighet, primært i tilfeller der tvangsboten har vist seg uegnet som pressmiddel.. Avgjørelser om samvær kan bare gjennomføres ved tvangsbot.. Det er imidlertid adgang til å fastsette en stående bot som gjelder hver gang samværsretten ikke blir respektert, slik at man slipper å fastsette bot særskilt for hvert eneste samvær som nektes gjennomført.. Boten må likevel fastsettes for et bestemt tidsrom.. Tvangsboten kreves inn av namsmannen, etter påkrav fra den som har vært utsatt for krenkelsen, og tilfaller statskassen.. Det ikke skal avsies kjennelser for tvangsbot hvis det er «umulig» for saksøkte å oppfylle forpliktelsen (umulighetsprinsippet).. no/all/tl-19920626-086-041.. html#13-8.. I barnefordelingssaker kan dette være tilfelle hvis tvangsfullbyrdelsen vil føre til alvorlige psykiske belastninger for barnet, eller at barnet motsetter seg samvær med en forelder.. I praksis er terskelen imidlertid høy.. Det er et grunnvilkår for å konstatere at samvær er umulig at den av foreldrene barnet bor hos lojalt og aktivt medvirker og oppmuntrer til at samvær skal finne sted.. Et rettsforlik har samme virkning som en dom, og kan tvangsfullbyrdelses etter de ovennevnte regler.. no/all/tl-19920626-086-011.. html#4-16.. Det er imidlertid et vilkår at rettsforliket er tilstrekkelig entydig og klart.. no/all/hl-19920626-086.. html#4-2.. Som utgangspunkt er verken muntlige eller skriftlige utenrettslige avtaler tvangsgrunnlag.. Barneloven åpner imidlertid for at en avtale kan forelegges for fylkesmannen for stadfestelse, med den konsekvens at avtalen får tvangskraft.. Lovbestemte vilkår er at avtalen først og fremst retter seg etter det som er best for barnet og at det fremlegges meklingsattest.. html#55..

    Original link path: /barnefordeling
    Open archive

  • Title: Rettsavgjørelser | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: Rettsavgjørelser.. mai 2011 - 22:09.. ›..

    Original link path: /rettsavgj%C3%B8relser
    Open archive

  • Title: Kontakt | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: Kontakt.. oktober 2011 - 18:45.. Telefon 66 80 38 00 | Postboks 474, 1411 Kolbotn.. Navn.. *.. E-post.. Telefon.. +.. Emne.. Webside.. Sakførsel.. Rettsråd.. Fri rettshjelp.. Annet.. MELDING..

    Original link path: /kontakt
    Open archive

  • Title: Aktuelle fosterforeldre (besteforeldre) kan ikke fremme partsrettigheter i sak om omsorgsovertakelse. | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: ».. (2).. C og D er foreldre med felles foreldreansvar for E og F, begge født *.. *.. 2005.. Barna har i all hovedsak bodd sammen med C hos Cs foreldre.. (3).. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland traff 9.. november 2011 vedtak om omsorgsovertakelse og felles plassering av barna i et godkjent fosterhjem, med en nærmere fastsatt samværsrett for begge foreldrene.. Av premissene i avgjørelsen fremgår det at fylkesnemndslederen ville sette som betingelse at barna ble plassert i fosterhjem hos Cs foreldre, mens flertallet – det fagkyndige og det alminnelige medlemmet – ikke ville sette en slik betingelse.. (4).. Den 11.. november 2011 innga C stevning til Haugaland tingrett mot X kommune, med påstand om at omsorgsvedtaket ble opphevet.. Samtidig begjærte han utsatt iverksettelse av vedtaket.. Før begjæringen var blitt rettskraftig avgjort, ble vedtaket imidlertid iverksatt.. C fremmet deretter krav om omgjøring av iverksettelsen.. Kravet ble forkastet ved tingrettens kjennelse 6.. januar 2012, som etter anke til Gulating lagmannsrett ( LG-2012-29215) og Høyesterett ble rettskraftig ved Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 4.. mai 2012.. (5).. Ved prosesskriv 6.. mars 2012 til tingretten krevde Cs foreldre, A og B, å tre inn som parter i saken, prinsipalt ved overprøvingen av vedtaket om omsorgsovertakelse, og subsidiært ved samværsfastsettelsen.. Barnas foreldre sluttet seg til besteforeldrenes begjæring.. Kommunen motsatte seg at besteforeldrene fikk partsstatus.. (6).. Haugaland tingrett avgjorde spørsmålet om partsstatus ved kjennelse 18.. april 2012.. Kjennelsen har slik slutning:.. « Begjæring fra A og B om å tre inn i saken tas ikke til følge.. ».. (7).. A og B anket kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som ved kjennelse 4.. mai 2012 forkastet anken.. (8).. A og B har anket til Høyesterett for så vidt gjelder lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling.. (9).. I anken over lovanvendelsen er det anført at når Høyesterett har åpnet for at den konkrete fosterhjemsplasseringen er gjenstand for domstolsprøving, må fylkesnemndsvedtaket anses å rette seg mot fosterhjemmet i en slik grad at fosterforeldrene har sterk nok tilknytning til spørsmålet om fosterhjemsplassering, jf.. tvisteloven § 36-3 første ledd, jf.. § 1-3 annet  ...   tingretten ble holdt 7.. -9.. Ved dom 21.. mai 2012 ble fylkesnemndas vedtak stadfestet.. Det er ikke opplyst om dommen er påanket.. (14).. Høyesteretts ankeutvalg skal bemerke:.. (15).. Anken over lovanvendelsen reiser et generelt spørsmål om den eller de personer som fylkesnemnda har vurdert som fosterforeldre, har krav på å få partsstatus i en sak om omsorgsovertakelse.. (16).. Av avgjørelsen i Rt-2011-377 følger det at domstolene kan prøve spørsmål om forsterhjemsplassering hos « noen i barnets familie eller nære nettverk » – forutsatt at fylkesnemnda har tatt stilling til et krav om slik plassering.. I Rt-2012-488 er dette presisert slik at dette bare gjelder avgjørelser som tar stilling til realiteten i et slikt krav.. (17).. De nevnte avgjørelsene fastslår bare hva som kan gjøres til gjenstand for domstolsprøving.. De sier ikke noe om de aktuelle fosterforeldre kan kreve status som parter ved denne overprøvingen.. (18).. Etter barnevernloven § 7-24 kan fylkesnemndas vedtak bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36.. Det følger av tvisteloven § 36-3 første ledd at søksmål kan reises av « den vedtaket retter seg mot, eller av den som etter særskilt lovbestemmelse er gitt adgang til å reise sak ».. En særskilt lovbestemmelse som gir de ankende parter søksmålsrett, foreligger ikke, og utvalget kan ikke se at det forhold at fylkesnemnda har vurdert de ankende parter som fosterforeldre, innebærer at vedtaket er rettet mot dem.. (19).. De ankende parter kunne altså ikke ha tatt ut søksmål, og de kan derfor ikke gis status som parter.. (20).. Utvalget finner det videre klart at lagmannsretten ikke har begått noen saksbehandlingsfeil ved at den ikke har foretatt en samlet drøftelse av kriteriene i tvisteloven § 1-3 annet ledd.. Tvisteloven § 36-3 første ledd angir snevrere rammer for søksmålskompetansen – og derved retten til partsstatus – enn § 1-3 annet ledd.. Lagmannsrettens avgjørelse er korrekt basert på § 36-3, og begrunnelsen for at de ankende parter ikke har partsstatus, er klart tilstrekkelig.. (21).. Anken har etter dette ikke ført frem.. (22).. Kjennelsen er enstemmig.. Slutning:.. Anken forkastes.. ‹ Rettsavgjørelser.. opp..

    Original link path: /HR-2012-1234-U
    Open archive

  • Title: barnevern | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: barnevern..

    Original link path: /taxonomy/term/1
    Open archive

  • Title: besteforeldre | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: besteforeldre..

    Original link path: /taxonomy/term/60
    Open archive

  • Title: partsstatus | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: partsstatus..

    Original link path: /taxonomy/term/61
    Open archive

  • Title: Særeie kan avtales med nedtrapping etter ekteskapets lengde | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: Særeie kan avtales med nedtrapping etter ekteskapets lengde.. Dommer Indreberg: Saken gjelder spørsmål om en ektepakt er gyldig.. A og B ble separert i 2007, etter 10 år og 6 måneders ekteskap.. Kort tid før de giftet seg hadde A og B inngått ektepakt.. De bodde da i Finland, hadde et felles barn samt særkullsbarn, og drev med import og engroshandel av vin og brennevin.. De sentrale delene av ektepakten lyder:.. « DERSOM EN ELLER BEGGE EKTEFELLER AVLIDER.. Hver av partene har säreie på de eiendeler som de ved inngåelse av ekteskapet hver for seg eier.. Firmaene som B eier ved inngåelse av ekteskapet, samt nyetablerte firmaer, samet eventuelt kjöpe, skal i utgangspunktet väre hans säreie uansett fremtidig ekspansjon.. Dette gjelder alle firmaenes tilganger.. Dersom B avlider för A.. Dersom B avlider för A skal eventuelle private firmaer omdannes til aksjeselskap.. Fordelingen skal da väre A 25 %.. De resterende 75 % av aksjene skal fordeles med like deler av 25 % på vär av Bs barn (.. Dersom A avlider för B.. Dersom A avlider för B skal B fortsette å ha 100 % av alle firmaene med tilhörende tilganger.. DERSOM EKTESKAPET OPPLÖSES.. Firmaene som B eier ved inngåelse av ekteskapet, samt nyetablerte firmaer, samt eventuelt kjöpte firmaer, skal i utgangspunktet väre hans säreie uansett fremtidig ekspansjon.. Dersom ekteskapet opplöses skal eventuelle private firmaer omdannes til aksjeselskap.. Da A har deltatt i arbeide og med det bidratt til firmaenes ekspansjon skal hun ved en opplösning av ekteskapet motta (ut over mottatt lönn for utfört arbeide) motta fölgende prosentvis andel av aksjene, avhengig av ekteskapets varighet:.. Etter 1 års ekteskap mottar A 5 % av firmaene(aksjene).. Etter 5 års ekteskap mottar A 10 % av firmaene(aksjene).. Etter 10 års ekteskap mottar A 15 % av firmaene(aksjene).. Etter 20 års ekteskap mottar A 25 % av firmaene(aksjene).. Dersom en av ektefellene mottar gaver eller arv under ekteskapet er dette å anses for den av ektefellen som mottar fordelen dennes säreie.. Dersom umyndige barn mottar arv i h.. t.. denne ektepakt skal det opprettes verge for dette/disse barn.. En revisor som arbeider for ett av ekteparets firmaer skal väre med som verge.. Dersom det skulle oppstå tvist om denne ektepakten skal norsk lovgivning gjelde.. Paret hadde altså avtalt at eksisterende og fremtidige selskaper var Bs særeie, men at A ved ekteskapets opphør skulle motta en prosentvis andel av aksjene i disse, og at denne prosentsatsen skulle øke trinnvis avhengig av hvor lenge ekteskapet hadde vart, dersom ekteskapet ble oppløst ved skilsmisse.. På tidspunktet for ekteskapets opphør var selskapene samlet i en konsernstruktur med B Holding AS som morselskap.. Det var under ekteskapet ervervet en rekke formuesgoder for midler som i det vesentlige stammet fra selskapene, herunder en boligeiendom i Y, en leilighet i Finland, flere skogeiendommer i Sverige, to biler og en båt.. Ved delingen oppsto det uenighet om disse var felleseie eller Bs særeie, eventuelt om A var eier av 15 %.. Det ble åpnet offentlig skifte, og etter at tingretten hadde satt frist for å reise søksmål, jf.. skifteloven § 30 og § 31 – først overfor A og så overfor B – tok B ut stevning.. Follo tingrett avsa 3.. mai 2010 dom med slik domsslutning:.. « 1.. Skiftet gjennomføres ved at saksøker tilkjennes følgende eiendeler som fullstendig særeie i henhold til ektepakten: Bilen (Merzedes 350 S), båten (Targa 31'), leiligheten i Finland (hjemmelen overføres til saksøker fri for heftelser pådratt av saksøkte), skogeiendommene Strømmer, Kroken, Dalen og Bøn i Sverige med løsøre og tilbehør og 85 % av aksjene i B Holding AS.. Saksøker beholder og får overført hjemmelen til boligen i ---veien 11, 0000 Y mot kontant utløsning av saksøktes felleseieandel, stor kr 781.. 797.. Saksøker overtar gjeld på eiendommen.. 3.. Saksøkte tilkjennes som fullstendig særeie 15 % av aksjene i B Holding AS.. Saksøker tilkjennes som kontant utløsning av saksøkers felleseieandel etter saksøktes salg av skogeiendommen i Finland kr 35.. 870.. 5.. Saksøker tilkjennes som kontantoppgjør, som følge av saksøktes salg av bil (Mercedes E-240 4-Matic), et kontantvederlag på kr 450.. 000.. Innbo og alminnelig løsøre anses fordelt i henhold til den faktiske fordeling/besittelse som partene har gjennomført.. Det samme legges til grunn vedrørende partenes respektive private bankinnskudd på skjæringstidspunktet; det vil si at de anses faktisk fordelt i henhold til størrelsen på de respektive saldi på samme tidspunkt.. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å erstatte B hans sakskostnader med kroner 140.. 475.. – etthundreogførtitusenfirehundreogsyttifem – med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer, jf.. tvangsloven § 4-1 tredje ledd.. Tingretten forsto ektepakten slik at A skulle motta 15 % av aksjene i selskapene som sitt særeie ved ekteskapets oppløsning siden ekteskapet hadde vart i litt over 10 år.. Avkastningen av selskapene måtte i mangel av holdepunkter for at partene hadde ment noe annet, fullt ut bli Bs særeie, og det samme måtte eiendeler som var anskaffet for avkastningen, jf.. ekteskapsloven § 49.. Dette innebar at han ble eier av så å si alle formuesgjenstandene det var tvist om.. As krav om lemping eller vederlag førte ikke fram.. A anket til lagmannsretten.. For lagmannsretten ble det prinsipalt gjort gjeldende at ektepakten er ugyldig fordi ekteskapsloven ikke tillater at det i ektepakt bestemmes trinnvis begrensning av særeie.. Subsidiært gjorde hun gjeldende de samme anførslene som for tingretten.. Borgarting lagmannsrett avsa 27.. september 2011 dom ( LB-2010-107921) med slik domsslutning:.. B tilpliktes i medhold av ekteskapsloven § 46 annet ledd annet punktum å betale til A 500 000 – femhundretusen – kroner innen to uker fra forkynnelsen av dommen.. For øvrig forkastes anken.. Sakskostnader for tingretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.. Lagmannsretten kom til at ektepakten ikke er i strid med ekteskapsloven § 42 annet ledd.. Den innebærer, mente lagmannsretten, at selskapene var Bs særeie, men at A i henhold til avtrappingsklausulen skal ha 15 % av disse som sitt særeie.. Alt som i løpet av ekteskapet ble finansiert ved utbytte av selskapene, ble Bs særeie.. Lagmannsretten la imidlertid til grunn at virksomheten i begynnelsen ble drevet av partene i fellesskap, og at det ville skje en betydelig skjevfordeling til fordel for B dersom ektepakten fullt ut skulle legges til grunn for skiftet.. A ble derfor tilkjent et vederlag på 500 000 kroner, jf.. ekteskapsloven § 46 annet ledd annet punktum.. A har anket til Høyesterett.. Anken gjelder rettsanvendelsen og er begrenset til spørsmålet om ekteskapsloven § 42 annet ledd tillater å avtale en trinnvis reduksjon av særeie, altså mer enn én tidsbegrensning.. B innga tilsvar og avledet anke, og gjorde gjeldende at lagmannsrettens rettsanvendelse var uriktig når den kom til at A hadde krav på vederlag.. Subsidiært krevde han reduksjon av vederlaget.. Han gjorde også gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse av omkostningskravet bygde på uriktig rettsanvendelse.. Høyesteretts ankeutvalg traff 6.. januar 2012 slik beslutning:.. « Høyesteretts ankeutvalg tillater anken fremmet.. Når det gjelder den avledede anken, finner ankeutvalget enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf.. tvisteloven § 30-4.. Den avledede anken tillates derfor ikke fremmet.. Forhandlingene for Høyesterett begrenses foreløpig til å gjelde gyldigheten av ektepakten, jf.. tvisteloven § 30-14 tredje ledd.. I prosesskriv 24.. april 2012 ba A om samtykke til å gjøre gjeldende et nytt påstandsgrunnlag for Høyesterett.. Ankeutvalget forsto begjæringen slik at det ble anført at ektepakten også er ugyldig fordi den innebærer en regulering av formuesforholdene mellom partene ved skilsmisse utover det ekteskapsloven § 42 gir adgang til.. Ankeutvalget traff 4.. mai 2012 slik beslutning:.. « Den ankende part gis ikke samtykke til å utvide påstandsgrunnlaget for Høyesterett til å omfatte andre  ...   at den stenger for avtaler om nedtrapping av særeie i flere trinn.. Jeg ser først på dette spørsmålet generelt, og går deretter inn på den konkrete avtalen.. (30).. Lovteksten gir adgang til å gjøre avtalen om særeie « tidsbegrenset ».. Ordlyden kan kanskje oppfattes slik at det bare kan avtales én tidsbegrensning, men det er på ingen måte klart.. (31).. I Ot.. prp.. nr.. 28 (1990-1991) sies det ikke noe om spørsmålet.. Departementet uttrykker imidlertid på side 109 at lovforslagets § 42 fullt ut tilsvarer Ekteskapslovutvalgets forslag, noe som trekker i retning av at departementet har ment å legge samme innhold i bestemmelsen som utvalget.. (32).. Departementet uttaler imidlertid også helt generelt på side 77 at selv om loven uttømmende regulerer hvilke avtaler om formuesforholdet som kan inngås, må lovens regler tolkes liberalt.. Dette har etter mitt syn gode grunner for seg, og bør også ha vekt ved vurderingen av spørsmålet om avtaler om nedtrapping av særeie i flere ledd.. Loven vil kunne virke som en felle dersom det på skifte kommer fram at den stenger for ordninger ektefellene har ønsket, uten at den gir et klart varsel om det.. (33).. Et ytterligere argument for å tillate klausuler om gradvis overgang fra særeie til felleseie, er at de hensyn som ligger bak felleseieordningen blir sterkere jo lenger ekteskapet varer.. Videre er det et poeng at de forhold ved samfunnsutviklingen som utvalget trakk fram i NOU 1987:30 på side 96-97 til støtte for økt avtalefrihet om formuesforholdene i ekteskapet – den alminnelige velstandsutviklingen og økt grad av gjengifte – gjør seg enda sterkere gjeldende i dag enn for 25 år siden.. (34).. Ekteskapslovutvalget viste til at behovet for å avtale flere tidsfrister var begrenset på grunn av skjevdelingsreglene.. Skjevdelingsadgangen gjelder imidlertid bare verdier som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde ved ekteskapets inngåelse eller ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, jf.. ekteskapsloven § 59, og reiser følgelig bevisspørsmål som kan unngås ved å avtale særeie.. (35).. Videre pekte Ekteskapslovutvalget på at åpning for gradvis nedtrapping av særeie ikke var foreslått i de øvrige nordiske land.. Men rettstilstanden i de øvrige nordiske land er ikke ensartet.. I Danmark, hvor lovteksten er svært lik den norske, fremgår det av teorien at det er adgang til å trappe ned særeie, se Taksøe-Jensen og Rasmussen: Familieretten 1990 side 89 og 93 og Nielsen: Familieretten, 2006, side 183.. (36).. Det vesentligste argumentet mot å tillate avtaler hvor særeiet gradvis reduseres i løpet av ekteskapet, er – som nevnt av utvalget – at formuesforholdene kan bli kompliserte.. Dette må særlig skyldes bestemmelsen om at avkastning av og ombytting av særeiemidler blir særeie, jf.. Dersom særeiets omfang endres i flere etapper i løpet av ekteskapet, er det en viss fare for at det vil være vanskelig å holde orden på i hvor stor grad nyanskaffelser stammer fra verdier som er særeie.. Hvor komplisert det blir, vil imidlertid variere, blant annet med antall trappetrinn som avtales og hva slags formuesgjenstander det er tale om.. For øvrig er det nok uansett mulig for ektefeller å avtale ordninger som leder til kompliserte formuesforhold.. (37).. Jeg nevner at Kirsti Strøm Bull i Avtaler mellom ektefeller fra 1993 på side 37 uttaler at hun vanskelig kan se at en avtale om trinnvis nedtrapping av særeie vil gjøre formuesordningen spesielt komplisert.. Hun finner det imidlertid vanskelig å se bort fra den klare uttalelsen fra utvalget, og konkluderer med at det er uklart om loven tillater en ordning med flere tidsfrister.. Lødrup og Holmøy gir i Ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer, fra 2001, på side 283 uttrykk for at det ikke synes å være reelle hensyn som skulle tilsi at det ikke gyldig kan avtales at særeiet for en halvparts vedkommende skal falle bort etter fire år, og den resterende halvpart etter seks år.. Den samme oppfatningen kommer til uttrykk i Lødrup og Sverdrup: Familieretten, 7.. utgave, fra 2011, på side 183.. (38).. Det er altså mye som trekker i retning av at ektepakter med avtaler om trinnvis overgang fra særeie til felleseie, ikke alene av den grunn skal anses som helt eller delvis ugyldige når ektefellers formue skal skiftes.. Lovbestemmelsen gir ikke noe rimelig klart varsel om at det bare kan avtales én tidsbegrensing, og de hensyn Ekteskapslovutvalget begrunnet en slik begrensning med, har begrenset vekt.. På denne bakgrunn bør etter mitt syn avtaler om nedtrapping i flere ledd godtas.. (39).. I vår sak har lagmannsretten lagt til grunn at bestemmelsen i ektepakten om at hustruen ved ekteskapets opphør skal motta en viss prosentandel av aksjene i de selskapene som er mannens særeie, ikke kan forstås slik at en stadig større del av selskapene etter hvert går fra å være mannens særeie til å bli felleseie.. Det er først ved ekteskapets opphør hustruen skal ha en andel av mannens særeie.. Lagmannsretten har omtalt den prosentvise andelen hustruen da har krav på, som hennes særeie.. Det er ikke helt treffende, all den tid dette er verdier hun skal motta ved oppløsningen av ekteskapet.. (40).. Det at den prosentvise andelen hustruen skal motta ved ekteskapets opphør øker fra 5 % til 25 % avhengig av om ekteskapet har vart i henholdsvis 1, 5, 10 eller 20 år, er noe annet enn en trinnvis tidsbegrensning av særeiet.. Selv om man skulle mene at ekteskapsloven § 42 annet ledd stenger for å avtale flere tidsbegrensninger, rammer det derfor ikke denne avtalen.. (41).. Spørsmålet om det etter ekteskapsloven § 42 overhodet er adgang til å inngå avtale om at en del av ektemannens særeie skal tilkomme hustruen ved ekteskapets opphør, ligger utenfor rammen av det Høyesterett skal behandle i denne saken, jf.. de forannevnte beslutningene av ankeutvalget.. For ordens skyld nevner jeg likevel at avtaler om at en ektefelle ved ekteskapets opphør skal overføre bestemte eiendeler til den annen ektefellen, anses å ligge utenfor lovens ramme, se f.. utgave av Lødrup og Sverdrups Familieretten side 184 og 226 og den nevnte kommentarutgaven av Lødrup og Holmøy side 288.. Det skal imidlertid bemerkes at de sistnevnte forfatternes drøftelser av spørsmålet på side 279 og 285 er mindre absolutte enn oppsummeringen på side 288 kan tyde på, og på side 285 stiller forfatterne seg kritiske til at det ikke skulle være tillatt med en slik avtale.. (42).. Etter mitt syn er det vanskelig å se at reelle hensyn taler mot å tillate avtaler som den foreliggende.. Det er her ikke tale om forsøk på å tilsidesette kreditorenes interesser eller barnas rett til pliktdelsarv, men å sørge for at hustruen får del i verdiøkningen i mannens selskaper dersom ekteskapet ender med skilsmisse eller hvis han dør før henne.. Da spørsmålet ikke har vært prosedert, går jeg imidlertid ikke nærmere inn på det.. (43).. Anken må etter dette forkastes.. (44).. Ankemotparten har krevd erstatning for sine sakskostnader for Høyesterett.. Anken har ikke ført fram og ankemotparten har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på dekning av sakskostnader.. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å anvende unntaksregelen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd.. Det er krevd 205 800 kroner i sakskostnader, med tillegg av merverdiavgift og utlegg 9 000 kroner.. Oppgaven legges til grunn.. (45).. Jeg stemmer for denne.. dom:.. I sakskostnader for Høyesterett betaler A til B 266 250 kroner – tohundreogsekstisekstusentohundreogfemti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.. (46).. Dommer Kallerud: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.. (47).. Dommer Matheson: Likeså.. (48).. Dommer Tønder: Likeså.. (49).. Dommer Gjølstad: Likeså.. (50).. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne.. dom:.. ‹ Sykdom hos barn kan påberopes som samværshindring så langt sykdommen tilsier..

    Original link path: /HR-2012-1182-A
    Open archive

  • Title: ektepakt | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: ektepakt..

    Original link path: /taxonomy/term/52
    Open archive

  • Title: felleseieskifte | FAMILIEADVOKATENE.no
    Descriptive info: felleseieskifte..

    Original link path: /taxonomy/term/33
    Open archive


  • Archived pages: 68