www.archive-no-2012.com » NO » F » FALSTADSENTERET

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 144 . Archive date: 2012-09.

  • Title: F a l s t a d s e n t e r e t
    Descriptive info: .. This page uses frames, but your browser doesn t support them..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Logo
    Original link path: /0_felles_elementer/logo.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: Forsiden
    Descriptive info: Forsiden.. -.. Krigens fangehistorie.. Menneskerettighetene.. Falstads krigshistorie.. Falstadskogen.. Møtested.. Stiftelsen.. Forskning.. Undervisning.. Utstillinger/formidling.. Lenkesamling.. Kontakt oss.. Bibliotek.. Falstadsenteret Drift BA.. Søk.. ÅPNINGSTIDER.. Mai og august:.. mandag: stengt.. tirs–fre: 12–16.. lørdag: stengt.. søndag: 12–17.. Juni og juli:.. tirs-fre: 12–16.. lør & søn: 12–17.. Høst.. –.. april:.. Bill.. 50,-/30,-..

    Original link path: /menyer/forsidemeny.htm
    Open archive

  • Title: Forsiden
    Descriptive info: Minnested og.. senter for menneskerettigheter.. SOVJETISKE KRIGSFANGER –vandreutstilling og nettressurs.. 20.. september åpnes Falstadsenterets vandreutstilling «Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945» i Petrozavodsk i Russland.. Denne er basert på utstillingen som i.. 2010.. ble åpnet av den russiske presidenten Dmitrij Medvedev på Forsvarsmuseet i Oslo.. I forbindelse med åpningen lanseres også en russisk oversettelse av Marianne Neerland Soleims bok om sovjetiske krigsfanger i Norge og en nettressurs rettet mot skoleungdom i Norge og Russland:.. www.. powstories.. no.. 70-ÅRSMARKERING AV UNNTAKSTILSTANDEN:.. Falstadseminaret 5.. -6.. oktober 2012.. Falstadseminaret 2012 markerer minnet om de tragiske og dramatiske dagene i 1942 med et program som setter søkelyset både på okkupasjonsmaktas rettsbrudd og på reaksjonene fra samfunnet som ble rammet.. For program og mer informasjon ser.. HER.. M.. innemarkering på Falstadsenteret.. søndag 7.. oktober kl 1600 - 1900.. Program for markeringen.. FORSKING GIR FAMILIER SVAR.. Det skulle gå over 70 år før Galina Husak (71) fikk vite at faren hennes døde som sovjetisk krigsfange i Norge i 1942.. Via en lokalavis i Hviterussland fikk hun svaret på hva som hadde skjedd.. Les hele saken på nrk.. Les mer om prosjektet.. Krigsgraver søker navn.. her og besøk databasen.. krigsgraver.. ______________________.. UTSTILLINGER NÅ::.. GRAVENE I FALSTADSKOGEN.. I år er det 70 år siden de første henrettelsene i Falstadskogen markerer dette med utstillingen ”Gravene i Falstadskogen”.. Utstillingen viser gravpåvisning og -åpning sommeren 1945.. Utstillingen vises i.. Kommandantboligen.. , som nylig er overtatt av  ...   Jasenovac Memorial Site, offisielt åpnet 12.. august på Falstadsenteret av avdelingsdirektør Haakon Blankenborg, UD.. Musikere fra Stiftelsen Tutti og norske folkemusikere opptrådte under åpningen.. Natasa Tasic Knezevic:.. Sofie Dag Ståle Larsen.. Utstillingsforfatter/.. exhibition author.. Natasa Matausic.. Natasa Tasic Knezevic.. Publikum / audience.. H.. E.. Ambassador.. Mario Horvatic, Embassy.. of the Republic of Croatia.. Natasa Tasic Knezevic,.. Sasa Knezevic, Marijana.. Lestaric Visnja Begovic.. Prosjektleder/.. project manager.. Gorana Ognjenovic.. Ambassador Emir.. Poljo, Embassy of Bosnia.. and Herzegovina.. Horvatic, Blankenborg Poljo.. Les om utstillingen i pressen:.. Levangeravisa.. ,.. NRK.. Dagsavisen.. (kronikk).. Program fra utstillingsåpning.. DIGITALE RESSURSER FRA FALSTADSENTERET.. -.. grabowski.. krigsgraver.. - Glimt fra Falstadarkivet:.. http://falstadarkivet.. blogspot.. com/.. - Falstadsenteret på fotodelingstjenesten flickr:.. http://www.. flickr.. com/photos/falstadsenteret/.. Falstadsenteret på facebook.. In English.. Auf Deutsch.. Kalender/aktuelt:.. •.. På tur i lys og mørke på Falstad.. Les Adressas omtale av Falstadsenteret i sitt magasin.. Kortreist.. 5.. og 6.. oktober:.. Falstadseminaret, 70-årsmarkering av unntakstilstanden i 1942.. Les mer.. 7.. oktober, minnemarkering og utstillingsåpning:.. Året 1942.. Mer informasjon kommer.. 16.. november:.. seminar Arven fra læreraksjonen.. SKOLETILBUD:.. Velg "undervisning" i venstre meny for mer informasjon eller ta kontakt på.. post@falstadsenteret.. INTRODUKSJON FOR GRUPPE?.. Introduksjon bestilles på.. Pris for omvisning er 30 kr pr pers ved grupper over 20, minstepris kr 600.. Les Falstadsenterets årsberetning for 2011.. her.. [.. nyhetsarkiv.. ].. |.. Til toppen av siden.. Forrige side.. Kart og adresse.. Webmaster.. Åshild Karevold.. | © 2001 Stiftelsen Falstadsenteret, 7624 Ekne.. Tlf: 74028040 / Fax:74028041..

    Original link path: /forsiden.htm
    Open archive

  • Title: Krigens fangehistorie
    Descriptive info: Fangeleirene i Norge.. I krigsårene 1940-1945 etablerte tyskerne seks leirer for politiske fanger i Norge.. Disse var Grini i Bærum, Falstad i Levanger, Ulven og Espeland i Bergen, Sydspissen og Krøkebærsletta i Tromsø.. De om lag 500 fangeleirene som totalt ble opprettet i Norge i perioden 1940-45 var en videreføring av et system som nazistene i Tyskland hadde praktisert i hjemlandet gjennom mange år.. De norske politiske fangene var fordelt i hovedleirene som er nevnt i innledningen.. Her satt personer som var domfelt eller mistenkt for illegal virksomhet mot okkupasjonsmakten.. Sovjetiske, jugoslaviske og polske tvangsarbeidere utgjorde de største fangegruppene som i stor utstrekning ble utnyttet i Organisation Todts anleggsvirksomhet.. Denne organisasjonen hadde som hovedoppgave å forestå store militære og sivile bygge- og anleggsarbeider i de okkuperte områdene.. Om lag 78.. 000 utenlandske krigsfanger befant seg i Norge ved frigjøringen.. Alle var kommet til landet for å dekke mangelen på arbeidskraft i forbindelse med utbyggingen av.. Festung Norwegen.. I Tyskland ble konsentrasjonsleiren Dachau satt i drift allerede fra 1933, og i 1936 startet oppbyggingen av permanente leire i Det tredje Rike.. Disse leirene var det mest ytterliggående uttrykk for den terror som SS-sjef Heinrich Himmler satte i system, hvor formålet var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet.. Begrepet.. Schutzhaft.. - varetekt - ble selve symbolet på den politiske kampen mot opposisjonen i Tyskland.. Hitler innførte ordningen med.. varetekt.. samtidig med.. nødforordningen til beskyttelse av folket og staten.. Denne fjernet elementer i Weimar-konstitusjonen som vernet om den personlige frihet.. Politiet fikk dermed anledning til å arrestere potensielle politiske fiender uten å måtte gå veien om rettsapparatet.. Dette førte etter hvert til at hele landet ble kontrollert av nazistene.. Ikke alle som ble arrestert av det tyske maktapparatet endte opp i konsentrasjonsleire.. Bare et begrenset antall leire hadde betegnelsen statlige KZ-leire.. Disse utgjorde en del av et omfattende, overordnet system av leire, fengsler og tukthus både i Tyskland og i de besatte områdene.. I Norge må etableringen av Grini, Falstad og de andre leirene forstås som en naturlig fortsettelse av et innarbeidet system som nazistene hadde praktisert i en årrekke.. SS-Strafgefangenenlager Falstad ble etablert som leir for politiske fanger høsten 1941.. Leiren var underlagt.. Einsatzkommando V, Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD.. Alle fanger var prisgitt sikkerhetspolitiets vurderinger, beslutninger og justis.. Leirledelsen hadde SS-grader, og var lojale mot den særlige oppgave som SS hadde: å utsjalte enhver virkelige eller mulige motstander av det nasjonalsosialistiske herskerskap.. Leirene varierte sterkt med hensyn til størrelse, belegg og fangebehandling.. Felles var likevel at forholdene for fangene var preget av fysisk vold, mishandling, trakassering og fornedrende reglementer.. Felles bakgrunn for opprettelsen av leirene var den generelle skjerping av okkupantens krav til politisk og økonomisk kontroll over de okkuperte områdene fra høsten 1941.. Leiren og fangene.. Man går ut fra at om lag 5000 personer satt på Falstad fra november 1941 til frigjøringen i mai 1945.. Det nøyaktige tallet er ukjent.. Antallet fanger i leiren varierte veldig i perioden 1941 og 1945.. De første månedene etter opprettelsen var det neppe mer enn ca.. 200 fanger på  ...   terror.. Fra mars 1942 til sommeren 1943 var alle fanger prisgitt et meningsløst, vilkårlig og fornedrende voldelig ordenssystem.. Dette beskrives flere steder, blant annet i Lars Øyens bok med fingeren på avtrekkeren fra 1988.. Fangevokterne krevde store mengder meningsløst arbeid utført i et vanvittig tempo.. Den mest beryktede fangevokteren het Hans Lambrecht, eller Gråbein som han ble kalt av fangene.. Mange av de som var på Falstad i denne tiden ble utsatt for hans brutale behandling.. Den 6.. oktober 1942 innførte tyskerne unntakstilstand i Midt-Norge.. I løp av tre dager ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen.. Ved en anledning lyktes det flere fanger å rømme i forbindelse med en henrettelse.. Dels fra dette tilfellet og dels fra undersøkelser som ble gjort etter krigen på Trandum og Falstad vet vi hvordan en henrettelse foregikk.. Vanligvis, men ikke alltid, var fangene klar over hva som forestod, selv om det kunne ta lang tid fra fangene fikk en eller annen dom og til øyeblikket var kommet.. Fangene ble bakbundet og fikk bind for øynene.. De ble så ført ut i en ventende lastebil under streng bevoktning.. De fikk ikke ha noen kontakt med hverandre.. Dersom det var flere som skulle henrettes, ble selve handlingen foretatt ved at lederne av eksekusjonen hentet to mann ut av gangen.. De ble så ført til kanten av graven.. Her ble de stilt med ansiktet mot eksekusjonspelotongen og skutt.. De gjenværende ble sittende og vente på tur i bilen under streng bevoktning.. Det grunn til å anta at det fremdeles er graver i skogen som ingen har funnet.. På det kartet som ble tegnet opp over skogen med gravplassene i 1948, angis at det i alt ble funnet 46 graver med 202 lik i felles- og enkeltgraver: 97 russere, 67 jugoslaver og 38 nordmenn.. På minnesteinen fra 1963 står det at 205 mistet livet: 43 nordmenn, 101 russere og 61 jugoslaver.. Av disse er det 33 ukjente jugoslaver og 86 ukjente russere.. Les oppdatert informasjon om Falstadskogen her.. Les mer om ofrene i Falstadskogen.. Fakta.. Fangeleirene i Norge og andre tyskokkuperte områder var en videreføring av et system som nazistene hadde praktisert i hjemlandet gjennom mange år.. Hovedformålet med leirene var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet.. Falstadleiren ble tatt i bruk i oktober 1941, og var den nest største i Norge.. Falstad var en viktig brikke i et svært omfattende leirsystem i Norge under krigen.. Omlag 500 leire var spredt over hele landet.. I Norge ble ca.. 150 000 norske og utenlandske statsborgere fengslet og satt under tvang i løpet av krigsårene.. I august 1941 kom representanter for den tyske okkupasjonsmakten på befaring på Falstad.. I oktober ble Falstad skolehjem beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene, og i løpet av vinteren ble skolehjemmet gjort om til politisk fengsel.. Andre hovedsider.. Humanitær folkerett.. Menneskerettigheter.. Aktuelle snarveier.. Tilbake (forrige side).. Medarbeidere.. Ofrene i Falstadskogen.. Til minne.. 46 graver og 205 lik ble funnet i Falstadskogen etter 8.. mai 1945.. Storparten av de henrettede kom fra Sovjetunionen og Jugoslavia, mens 43 var nordmenn.. Her kan du lese mer om disse..

    Original link path: /1_hovedsider/kf/krigens_fangehistorie.htm
    Open archive

  • Title: Menneskerettigheter
    Descriptive info: Dine ukrenkelige rettigheter.. Menneskerettigheter er et sett sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle normer som er nedfelt i internasjonale avtaler.. Menneskerettigheter er ukrenkelige og universelle.. Den internasjonale beskyttelsen av menneskerettighetene, den humanitære folkeretten og internasjonal strafferettspleie fremstår som separate disipliner i folkeretten.. De har imidlertid en viktig felles målsetting, nemlig å sikre respekt for og å beskytte menneskeverdet.. De tre disiplinene må i mange sammenhenger betraktes som komponenter i et helhetlig system for folkerettslig beskyttelse av menneskeverdet.. Samtidig er det vanskelig å gi hvert av disse begrepene et kort og samtidig helt presist innhold.. Begrepet menneskerettigheter er nedfelt i FN-pakten, og videreutviklet i internasjonale konvensjoner, protokoller og erklæringer.. Begrepet gjenspeiler en meget gammel forestilling, nemlig at det eksisterer visse grunnleggende normer som skal beskytte mot vilkårlige overgrep fra myndighetenes side og sikre respekt for menneskeverdet, individets integritet, frihet, sikkerhet og livsutfoldelse, og sikre fred, sikkerhet og den sosiale og økonomiske rettferdighet i samfunnet.. Prinsipielt sett er menneskerettighetene ukrenkelige og universelle.. Beskyttelse av menneskerettighetene.. Den internasjonale beskyttelsen av menneskerettighetene er et begrep som benyttes for å beskrive det systemet som er utviklet med utgangspunkt i FN-pakten for å beskytte og sikre respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter.. Både FN, FNs særorganisasjoner og regionale internasjonale organisasjoner som Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) og Den arabiske liga, spiller sentrale roller i den internasjonale beskyttelsen av menneskerettighetene.. Historisk utvikling.. Tanken om ukrenkelige rettigheter knyttet til menneskeverdet er universell.. Den finnes i ulike tidsepoker, kulturer og normsystemer.. Rettighetserklæringer i nasjonale  ...   slike frivillige organisasjoner som pådrivere ble imidlertid de første internasjonale konvensjonene med siktemål å beskytte menneskeverdet vedtatt allerede på 1800-tallet.. Folkerettslige nyskapninger.. Grusomhetene under andre verdenskrig ledet i 1945 til viktige folkerettslige nyskapninger.. Begrepet menneskerettigheter var en av disse.. FN-pakten og statuttene for Nürnberg- og Tokyo-domstolene la grunnlaget for viktige strukturelle endringer i det internasjonale rettssystemet.. Forbud mot trusler om eller bruk av væpnet makt i strid med FN-pakten, respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter, samt internasjonal straffeforfølgelse og straff for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, var alle viktige bærebjelker i dette nye folkerettslige byggverket.. Disse ble i 1948 fulgt opp med FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og FNs folkemordkonvensjon, og i Europarådet ble Den europeiske menneskerettighetskonvensjon vedtatt i 1950.. Den neste milepælen kom i 1966 med vedtakelsen av de to sentrale internasjonale konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.. I FN er en rekke særkonvensjoner senere kommet til, blant annet om kvinners og om barns rettigheter, om rasediskriminering og om tortur.. Utenfor rammen av FN ble de fire Genève-konvensjonene til beskyttelse av krigens ofre vedtatt i 1949 samt to tilleggsprotokoller i 1977.. Egne regionale konvensjoner er også utarbeidet gjennom Organisasjonen for amerikanske stater, Organisasjonen for afrikansk enhet og Den arabiske liga.. Humanitær Folkerett.. Du kan lese mer om.. humanitær folkerett her.. En unik læringsarena.. Se også.. Verdenserklæringen.. Aktuelle linklister.. I denne artikkelen.. |.. Søk og Web-oversikt.. Kart og adresser.. Webmail.. Spørsmål vedrørende web-siden kan rettes til webmaster.. © 2001 Stiftelsen Falstadsenteret, 7624 Ekne, Tlf: 74028040 / Fax:74028041.. Laget av.. henrik.. steen.. net.. © 2001..

    Original link path: /1_hovedsider/mr/menneskerettigheter.htm
    Open archive

  • Title: Falstads krigshistorie
    Descriptive info: Leiren var underlagt avdeling VI av Sicherheitsdienst.. Avdeling VI var i følge SDs oppbygging Geheime Staatspolizei (Gestapo), eller okkupasjonsmaktens politiske politi.. Alle fanger var prisgitt gestapos vurderinger, beslutninger og justis.. De fleste KDS-avdelinger (Kommandeur der Sicherhetspolizei) i Norge opprettet i løpet av 1941-42 ekstra fangeleire.. Grini er en annen leir i samme kategori.. Man går ut fra at om lag 4500 personer satt på Falstad fra november 1941 til frigjøringen i mai 1945.. Det nøyaktige taller er foreløpig ukjent.. Antallet fanger i leiren varierte veldig mellom 1941 og 1945.. Utover vinteren og våren  ...   fram til kapitulasjonen steg antallet betraktelig.. Fangebelegget på Falstad var under hele krigen dominert av nordmenn som var mistenkt eller domfelt for politiske motstand mot okkupasjonsmakten.. Representanter fra hele 16 land var på Falstad disse årene.. Terror under kommandant Gogol.. Unntakstilstand.. I løpet av tre dager ble 34 nordmenn henrettet i Falstadskogen.. 16 norske.. :.. Fra oppgravingen i Falstadskogen.. I den senere tid har veteranforeningen i Beograd funnet fram til alle jugoslaviske ofre i Falstadskogen.. Falstadsenteret arbeider for å skaffe finansiering for å sette opp en egen minneplate over disse personene.. Les også:.. Majavatn-tragedien..

    Original link path: /1_hovedsider/fk/falstads_krigshistorie.htm
    Open archive

  • Title: Falstadskogen
    Descriptive info: FALSTADSKOGEN.. Mannen min måtte forlate heimen sin og landet sitt svolten, han døydde svolten.. Eg fekk aldri komma med mat til han då han trong det.. Difor legg eg dette brødet på grava hans her i Falstadskogen.. Nada Grozdanovic, Falstadskogen 1978.. Trekors markerte gravene i Falstadskogen.. de første tiårene etter frigjøringen.. I 1942–43 ble mellom 220 og 300 fanger henrettet i skogen ved SS Strafgefangenenlager Falstad.. Det nøyaktige antallet ofre er ukjent.. Blant ofrene var 43 nordmenn, 74 jugoslaver og over 100 sovjetiske borgere, men tallene er usikre.. Andre nasjonaliteter kan også være blant de henrettede.. Krigsfanger fra daværende Jugoslavia og Sovjetunionen utgjorde flesteparten av ofrene.. Mange hadde vært fanger på Falstad i en periode, men en del kom også direkte fra andre leirer til retterstedet i Falstadskogen.. I dagene før frigjøringen i 1945 åpnet det tyske SS en del graver for å skjule bevis.. Ca.. 20–25 ofre ble gravd opp, transportert til kaia og senket i Trondheimsfjorden i en utrangert båt.. Like etter frigjøringen ble nærmere 50 graver påvist og både massegraver og enkeltgraver ble markert med trekors.. Den viktigste kilden i oppgravingsarbeidet var serberen Ljuban Vukovi  ...   på Domkirkegården i Trondheim.. Østeuropeiske ofre ble på begynnelsen av 1950-tallet flyttet til krigskirkegårder i Trondheim.. Det antas at det fortsatt er uåpnede graver i Falstadskogen.. Miljøverndepartementet fredet i 1989 retterstedet og krigsgravplassen Falstadskogen i medhold av kulturminneloven.. Fredningen omfatter spor etter graver, eventuelle uåpnede graver, samt minnesmerkene fra 1947 og 1963.. MONUMENTENE.. Odd Hilts monument ble avduket i 1947.. I oktober 1947 ble det første monumentet i Falstadskogen avduket av H.. K.. H.. Kronprins Olav.. Minnesmerket er laget av billedhoggeren Odd Hilt, som selv var fange på Falstad.. I 1963 ble trekorsene på gravstedene erstattet av i alt 27 steinpyramider.. Hver pyramide markerer ett eller flere gravsteder.. Steinpyramidene og en tilhørende veiviserstein, en minnestein med navn og kart, er laget av billedhoggeren Gunnar Jansson.. Gunnar Janssons minnestein og pyramider.. I 1998 ble bautaen på motsatt side av veien avduket.. Dette monumentet er utformet av billedkunstner Nils Aas.. Med hjelp fra veteranforeningen i Beograd er 74 av de jugoslaviske ofrene identifisert.. , og en minnestein med navnene deres ble innviet i 2006.. Til venstre: Nils Aas' bauta fra 1998,.. og til høyre: minnestein over jugoslavske ofre fra 2006.. Falstadbygningen..

    Original link path: /1_hovedsider/fs/falstadskogen.htm
    Open archive

  • Title: Falstadbygningen
    Descriptive info: Falstadsenteret og bygningen.. I januar 2006 overtok Falstadsenteret den da nyrehabiliterte Falstadbygningen.. Bygget inneholder undervisningsrom, kontorfløy, museum og overnattingsfasiliteter.. Falstadsenteret ble.. offisielt åpnet av utenriksminister Jonas Gahr Støre.. oktober 2006.. Falstadbygningen ble oppført i 1921 som skolehjem.. I 1941 ble anlegget overtatt av den tyske okkupasjonsmakten og omgjort til ”SS Strafgefangenenlager Falstad”, den nest største fangeleiren i Norge.. Omlag 4500 mennesker fra.. 16 land satt her i perioden 1941–45.. Flertallet var norske politiske fanger.. For mange var Falstad en mellomstasjon til Grini eller konsentrasjonsleirer i Tyskland.. I 1942 var  ...   dag nasjonalt minnested og krigsgravplass.. Her ble nærmere 300 fanger henrettet i årene 1942–43.. De fleste av de henrettede fangene var østeuropeere.. Les mer om Falstadskogen her.. Etter frigjøringen ble Falstadbygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i tida 1951–1992.. Falstadsenteret er i dag et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter.. Forskning, dokumentasjon, undervisning og formidling.. er senterets kjerneoppgaver.. Selve leirbygningen, et monumentalbygg i tysk tukthusstil fra 1800-tallet, eies i dag av Statsbygg.. Museumsutstilling.. Falstadseminaret.. Konferansested.. Se historiske bilder fra Falstad på..

    Original link path: /2_moetested/falstadbygningen.htm
    Open archive

  • Title: Stiftelsen
    Descriptive info: Deltagere i stiftelsen Falstadsenteret.. Stiftelsen Falstadsenteret ble formelt etablert den 21.. august 2000.. Som stiftere står:.. Nord-Trøndelag Fylkeskommune.. Sør-Trøndelag Fylkeskommune.. Møre- og Romsdal Fylkeskommune.. Nordland Fylkeskommune.. Grane kommune.. Levanger kommune.. Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet.. Høgskolen i Sør-Trøndelag.. Høgskolen i Nord-Trøndelag.. Lærerforbundet.. Nidaros Bispedømmeråd.. Det Mosaiske Trossamfunn Trondheim.. Norsk Folkehjelp.. Falstadfangenes forening (fra 2005).. Private bidragsytere.. Foto fra stiftelsesmøtet.. Foran fra venstre.. : Johan J.. Jakobsen, Synnøve Folde, Odd Thraning, Bjørn Wiik, Martin Stavrum, Astri Wessel, Tone Jørstad, Julius Paltiel, Torunn  ...   Fredrik von der Lippe, Hans Marschhäuser, Kåre Kongsnes, Geirmund Lykke, Tale Guldal, Tor R.. Walderhaug, Jon Reitan, Trond Risto Nilssen, Johan Fossan.. Formål og vedtekter.. Rådet.. Styret.. Årsberetning 2000 (pdf).. Årsberetning 2001 (pdf).. Årsberetning 2002 (pdf).. Årsmelding 2003 (pdf).. Årsmelding 2004 (pdf).. Årsmelding 2005.. (pdf).. Årsmelding 2006.. Årsmelding 2007.. Årsmelding 2008.. Årsmelding 2009 (pdf).. Årsmelding 2010 (pdf).. Årsmelding 2011 (pdf).. Rådsprotokoll 2005.. Rådsprotokoll 2006.. (april).. Rådsprotokoll 2006 (okt).. Rådsprotokoll 2007.. Rådsprotokoll 2008.. Rådsprotokoll 2009.. Rådsprotokoll 2010.. Falstadsenteret.. på Statsbudsjettet..

    Original link path: /3_stiftelsen/stiftelsen.htm
    Open archive

  • Title: Forskning
    Descriptive info: Forskningsvirksomhet.. Falstadsenterets forskningsvirksomhet knyttes til tre hovedområder:.. krigens fangehistorie i Norge med vekt på norske og utenlandske krigsfanger og tvangs- og slavearbeidere fra Øst-Europa,.. pedagogisk, religiøs og politisk bruk av europeiske erindringssteder,.. historiekultur og kulturarv knyttet til holocaust og leirsystemet i Norge.. Pågående prosjekter:.. KRIGSGRAVER SØKER NAVN.. Gravminne på Orkanger kirkegård over tre hittil ukjente russiske fanger.. Foto fra Krigsgravtjenesten.. ble lansert våren 2011.. Målet for forskningsprosjektet har vært å identifisere sovjetiske borgere som falt i Norge under 2.. verdenskrig og å etablere en database med informasjon om hver person.. I løpet av prosjektet er det identifisert om lag 3400 falne som tidligere har vært ukjente.. I tillegg er det framskaffet utfyllende opplysninger om mer enn 1500 som før var kjent ved navn.. Databasen vil på sikt omfatte samtlige utenlandske krigsgraver i Norge.. K.. ultur og kirkedepartementet ga sommeren 2009 Falstadsenteret i oppdrag å skaffe kunnskap om identiteten til falne Sovjetiske krigsfanger.. Departementets pressemelding.. om tildeling av prosjektet kan leses her.. Prosjektet,.. 'krigsgraver søker navn'.. , er en del av.. Painful Heritage.. Utstillingen.. Sovjetiske krigsfanger i Norge.. som åpnet 26.. april på Forsvarsmuseet baserer seg på dette forskningsarbeidet.. Les pressemelding.. fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.. Se omtale på.. nrk.. og nyhetsaker fra.. NRK Nordland.. og.. NRK Morgennytt (starter på 25:30).. , og se.. program for lansering her.. For informasjon kontakt historiker.. Marianne Neerland Soleim.. ___________________.. FALSTADSENTERET SØKER FLERE TIDSVITNER.. Falstadsenteret ønsker å komme i kontakt med personer som i krigsårene satt i tyske fangeleire i Norge.. Det er tidligere gjennomført intervju med om lag 200 tidligere fanger i Falstad fangeleir og med noen utenlandske fanger som satt i andre leirer.. Senteret setter nå i gang et intervjuprosjekt som omfatter norske og utenlandske fanger i tyske leire i hele landet.. Medieoppmerksomheten knyttet til den russiske presidentens besøk på Falstadsenterets utstilling om sovjetiske krigsfanger på Forsvarsmuseet, har aktualisert behovet for mer dokumentasjon.. Kontakt.. Ingeborg Hjorth.. [publ290410].. PAINFUL HERITAGE.. Cultural landscapes of the Second World War in Norway.. Phenomenology, Lessons and Management systems.. Forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret vil belyse ubehagelige og lite omtalte sider ved norsk okkupasjonshistorie gjennom et treårig prosjekt støttet av Forskningsrådet.. Les mer på.. painfulheritage.. Forskere ved NTNU Vitenskapmuseet og Falstadsenteret vil belyse ubehagelige og lite omtalte sider ved norsk okkupasjonshistorie gjennom et treårig prosjekt støttet av Forskningsrådet.. Historiker Marianne Neerland Soleim skal se på bevaring av østeuropeiske krigsgraver i Nord-Europa.. Arkeolog Marek E.. Jasinski skal se på krigsfangeleirer som kulturarv i norske landskaper og folklorist Leiv Sem skal se på slagmarker, og konflikter mellom minner og landskap.. Painful heritage er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret støttet av Norges forskningsråd gjennom.. programmet MILJØ 2015.. Mer informasjon.. hos NTNU Vitenskapsmuseet.. og på.. Falstadsenterets side.. Kontaktpersoner er.. Leiv Sem.. Jon Reitan:.. Norske bilder av tilintetgjørelsen.. Dr.. avhandling i historie, NTNU.. Med noen ukers mellomrom åpnet høsten 2006 to norske institusjoner som gjennom forskning, undervisning og formidling skal kaste lys over Holocaust og KZ-systemet under andre verdenskrig - Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Norge (HL-Senteret) og Falstadsenteret.. Etableringene har skjedd i en tid hvor interessen for Holocaust og konsentrasjonsleirene er sterkt tiltakende, både nasjonalt og internasjonalt.. Doktorgradsprosjektet Norske bilder av tilintetgjørelsen undersøker hvilken posisjon og funksjon Holocaust og KZ-systemet har hatt i norsk historiekultur siden 1945.. Prosjektet retter seg i hovedsak mot norske, materielle representasjoner av menneskehetens hittil største katastrofe.. Doktorgradsprosjektet er finansiert av NTNU, Falstadsenteret og Jødisk Museum Trondheim.. For mer informasjon, kontakt.. Jon Reitan.. Ferdigstilte prosjekter:.. Josef Grabowski – en jødisk kantors skjebne.. Prosjektet ”Josef Grabowski – en jødisk kantors skjebne” er et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt, som tar utgangspunkt i  ...   fram til i dag.. Hvilke endringer har skjedd og hvem har definisjonsmakt? I hvor stor grad kan tilpasningene spores til historiske forhold ved det enkelte sted? I korthet hvordan framstilles minnet om den radikale ondskap ved de autentiske stedene, hva er budskapet og hva kan vi lære?.. For mer informasjon, kontakt Trond Risto Nilssen (i permisjon 2011/12).. Trond Risto Nilssen og Jon Reitan:.. "Falstad - nazileir og landssvikerfengsel 1941-49".. Dette er en faghistorisk framstilling av Falstads historie som tysk fangeleir under andre verdenskrig og tvangsarbeidsleir for norske nazister etter krigen.. Boken vil blant annet tematisere etablering og drift, fangebehandling og hverdagsliv i begge leirer, samt overgangsfasen fra diktatur til demokrati i mai 1945.. Boken ble utgitt i 2008 på Tapir Akademisk Forlag.. Bokprosjektet finansiert av HiNT, Falstadsenteret, Det faglitterære fond, Torstein Erbos Gavefond og Nord-Trøndelag Fylkeskommune.. Leiv Sem:.. For oss er Falstad det norske holocaust”.. Ein diskursanalytisk studie av debatten om krigsminnestaden Falstad i 2003-2004.. Avhandling (phd); Universitetet i Oslo 2009.. Prosjektet er ei undersøking av arbeidet med å definere, formulere og tradere kulturarv.. Det tek utgangspunkt i minnestaden og menneskerettssenteret Falstad, som i år 2000 blei etablert på grunnvollen til krigsåras.. SS-Strafgefangenenlager Falstad.. i Nord-Trøndelag.. Denne minnestaden blei gjenstand for kraftig debatt da det i 2002 blei kunngjort at at ein i tillegg til krigshistoria ville inkludere Falstads øvrige historie – skuleheim for ”vanartede” barn, landssvikarleir og spesialskule for evneveike – som tema i menneskerettsundervisninga til senteret.. Gjennom å analysere planverket og debatten som planane avfødde i ulike medium og ulike styringsorgan, undersøker Leiv Sem korleis kulturarv i dette tilfellet blir definert, representert, fortolka og formidla, kven som definerer kva som er kulturarv og kva for vilkår som ligg til grunn for denne prosessen.. Marianne Neerland Soleim:.. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 : antall, organisering og repatriering.. , avhandling (dr.. art.. ) - Universitetet i Tromsø, 2004.. Avhandlingen er en empirisk undersøkelse av ulike sider ved de sovjetiske krigsfangenes opphold på norsk jord.. Dette innebærer en undersøkelse av antall krigsfanger, krigsfangesystemet, leirforhold, fangebehandling, krigsfangenes rolle i tysk krigsøkonomi og nordmenns hjelp til krigsfangene.. For øvrig også å gi et nyansert bilde av de frigitte krigsfangenes skjebne etter repatrieringen.. Dessuten er etterforskning og straff av krigsforbrytelser mot sovjetiske krigsfanger i Norge beskrevet.. Videre er de sovjetiske krigsfangenes rolle i norsk historieskrivning- og forskning om okkupasjonen en sentral del av undersøkelsen.. Komparasjon er et viktig metodisk redskap i avhandlingen på flere områder.. Komparasjon gjør det mulig å sette hendelsene i Norge i en større sammenheng og avklare hva som var særtrekkene ved de sovjetiske krigsfangenes situasjon i Norge.. Selv om hovedfokus i avhandlingen er lagt på denne gruppen krigsfanger, er også andre grupper utenlandske krigsfanger inkludert i enkelte kapitler.. Krigens lover, særlig Haagkonvensjonen av 1907 og Genevekonvensjonen av 1929, er i avhandlingen sentrale utgangspunkt for å vurdere flere viktige sider ved de sovjetiske krigsfangenes historie i Norge.. Avhandlingen er et oppdragsprosjekt for Nord-Norsk Fredssenter i Narvik og har vært finansiert av blant andre Norges forskningsråd, Forsvarsdepartementet, Norsk kulturråd, Barentssekretariatet, Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Perspektivet Museum.. Slavearbeiderne fra øst : sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45, Forsvarsstudier 2005.. ”Den marginaliserte historien.. – utenlandske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945 og norsk erindringstradisjon”.. ABM-prosjekt, gjennomført i 2005 og deler av innsamlet materiale er blant annet benyttet i formidling av krigens fangehistorie i form av foredrag og artikler.. Trond Risto Nilssen.. :.. Innherad Tvangsarbeidsleir 1945-1949 Om de landssvikdømte i Trøndelag.. Høgskolen i Nord-Trøndelag, Rapport nr 25, Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning.. Jon Reitan:.. Jødene fra Trondheim,.. Tapir Akademisk Forlag, 2005.. Falstadarkivet.. Litteratur.. Minneinnsamling.. Tidsvitner.. Painful heritage..

    Original link path: /4_forskning/forskning.htm
    Open archive


  • Archived pages: 144