www.archive-no-2012.com » NO » G » GATEPRESTEN

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 183 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: .. Forsiden.. Ungdomskafé!.. Spørsmål og svar.. Åpent drop-in hver dag.. Åpen kirke.. Hvaskjera?.. Om tro.. Skole.. Mer om gatepresten for ungdom.. Presentasjonsvideo.. TaizéTorsdag.. Les mer om gatepresten.. Tunge og lette ord.. Har du tenkt over at ord har forskjellig vekt?.. LES MER.. |.. Se alle tidligere nyheter.. Kan vi virkelig få til alt?.. Byen  ...   til oss selv.. Vil du gjøre noe viktig for ungdom i Oslo?.. Vi søker nye frivillige til ungdomskafeen!.. Copyright.. Oslo bispedømmeråd.. 2008.. Pb 9307 Grønland, 0135 Oslo.. Telefon: +47 23 30 11 60.. Ansvarlig redaktør: Elise Sandnes | Webredaktør: Jan Christian Nielsen.. Photos: Lill Beate Eidsheim | Webdesign by Message | Powered by.. i-tools..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: 12.. januar (12012012) åpner ungdomskafeen Kafé Q i domkirkens krypt (kjeller).. Kafeen er åpen hver torsdag kl 14 til 18, eksklussivt for tenåringer (13-19).. I kafeen har vi gratis suppe, og mulighet for kjøp av kakao, solbærtoddy o.. l.. Vi har brettspill og fussballbord.. Du kan stikke innom her på et kort besøk når du er i byen, eller du kan være her hele ettermiddagen.. Du kan komme sammen med en venn  ...   det mulig i en del av kafeen.. Ønsker du å snakke med noen under fire øyne, så har alle frivillige, samt gatepresten for ungdom, taushetsplikt.. Selve kafeen er et tilbud uten forkynnelse.. Samtidig er det Taizébønn i domkirkens kapell samme dag kl 16.. 30-17, og de som ønsker, er velkommen dit.. Taizébønnen er åpen for alle aldersgrupper.. Kafé Q er et samarbeid mellom gateprest for ungdom, Oslo domkirke og KFUK-KFUM Oslo og Akershus..

    Original link path: /index.cfm?id=364521
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: Hvordan kan vi vite at Gud finnes?.. Det ondes problem.. Kjedelig gudstjeneste?.. Bibelen og naturvitenskap.. Homofili.. Bibelen blir til.. Hvordan kan det finnes en god Gud når det skjer så mye vondt i verden?.. Dette er den vanligste utfordringen jeg får fra ungdom.. Og den er god.. Dette er ikke et enkelt spørsmål å svare på, men det er like fullt mulig.. Det første som er viktig å si, er at kristendommen ikke tror at Gud har all makt nå.. Gud har gitt fra seg makt til mennesker.. Det kan vi lett merke: Du og jeg gjør hver dag mange frie valg, som Gud ikke bestemmer over.. Når jeg baksnakker eller lar være å hjelpe noen som trenger hjelp, har jeg også ansvar for at verden er et vondt sted å være.. Det er også nok mat i verden, og det er mulig for mennesker å skape fred.. Vi kan altså ikke gi Gud skylden for sult og krig.. Og vi kan ikke klandre Gud for klimaendringene.. Vi kan ønske oss en verden hvor mennesker ikke gjør det vonde, men da kunne vi heller ikke vært frie.. Da hadde vi ikke vært mennesker, men engler.. Og dersom noen av oss virkelig ønsker det, kan vi også forsøke å leve bare godt.. Vi kan leve for andre,  ...   det foregår en kamp mellom det gode og det onde i verden.. Denne kampen er ikke over, Gud har heller ikke her ennå all makt.. Men Jesus gir oss et håp.. Han lover at den gode Gud skal vinne kampen mot alt som trykker skaperverket ned og ødelegger det.. Kanskje er det nettopp det håpet som skal til for at vi fortsatt skal orke å kjempe.. Til slutt: At det onde kan forklares, er kanskje en dårlig løsning.. For den som kan forklare det onde, kan slappe av i forhold til det og snu seg bort.. Men Gud ønsker nettopp at vi mennesker skal involvere oss for å hjelpe og støtte hverandre.. Så kan vi tro at det nettopp er Gud som har lagt ned i våre hjerter å reagere på de onde, å klage, å lengte etter en bedre verden og spørre hvordan det kan skje.. Og å reagere, er nettopp det Jesus utfordrer oss til.. Derfor blir Gud et fattig barn i en krybbe.. Derfor blir Gud som menneske mobbet og utstøtt.. Derfor henger Gud på et kors.. For å vekke oss, og særlig oss som kunne fristes av å stenge troen og bønnen inne i et lukket og behagelig rom.. Gud kaller oss ut i møte med verdens lidelse.. For der er allerede Gud..

    Original link path: /index.cfm?id=368290
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: Mellom kl 15 og 17 på alle hverdager unntatt torsdager, har jeg åpent drop-in i Kirkeristen i Oslo sentrum.. Da er du velkommen til å stikke innom for å snakke om stort eller smått.. Jeg har tid til å lytte og taushetsplikt om det du forteller.. Og jeg garanterer deg prioritet, forutsigbarhet, myndighet og ekthet.. Inngangen er rett fra gata, så det er bare å komme inn..

    Original link path: /index.cfm?id=177193
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: Domkirka er et unikt rom i Oslo sentrum.. Ingen annen rom tilbyr på samme måte til at man kan komme inn, sitte litt stille for seg selv, tenke over livet, tenne et lys og kjenne at hverdagen stopper litt opp.. Takhøyden i kirka er stor og budskapet er enkelt: Her er alle velkommen.. Med åpne dører ønsker Domkirka å vise at kirka bryr seg om mennesker i byen.. Hit kan alle komme, uansett livssituasjon,  ...   og andre arrangementer i kirka.. Det er du også alltid velkommen til, og vi har spesielle priser for ungdom opp til 18 år.. Her er tidene Domkirka er åpen.. :.. Mandag-torsdag: 10-16.. Fredag: 15.. 30-08.. Lørdag:.. 10-16.. Søndag: 10-19.. På Facebook kan du bli tilhenger av.. Åpen kirke søker også frivillige til å være verter i kirka.. Ønsker du det, kan du gå inn på.. www.. oslodomkirke.. no.. , og se under Åpen kirke..

    Original link path: /index.cfm?id=281309
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: - Mellom kl 15 og 17 på hverdager utenom torsdager, er jeg å finne på "Drop-in" i Kirkeristen.. , under buene på baksiden av Arkaden shoppingsenter.. Her kan du alltid stikke innom for en liten prat eller en lengre samtale.. Og har du ikke mulighet for det, kan du nå meg på mail:.. gatepresten@oslo.. kirken.. , eller på Facebook som.. Gateprest Jan Christian.. -.. Hver torsdag kl 16.. 30 er det Taizémeditasjon i Oslo domkirkes kapell.. Hit kommer et titalls mennesker for stillhet, sang og tekstlesning.. Samlingene varer i en halv time.. Her kan du lese mer om Taizé:.. taize.. fr/no.. og like.. TaizéTorsdag på Facebook.. - Hver torsdag kl 14 til 18 er det ungdomskafeen Kafé Q i Oslo domkirkes krypt.. Dette er et åpent hengested for tenåringer som er i Oslo sentrum ofte eller sjelden.. Vi har gratis suppe, spill og fussball.. I kafeen er det ingen forkynnelse, men de som ønsker det kan delta på TaizéTorsdag kl halv fem.. Går du innom Åpen  ...   Skype.. Også her gjelder mine garantier om forutsigbarhet, myndighet og taushet.. På hverdager mellom kl 14 og 15, vil du ofte finne meg i Oslo sentrum.. På vinteren er jeg mye på Oslo S og Oslo City.. Fra vår til høst er jeg også ute i området mellom slottet og Oslo S.. Jeg har genser på meg hvor det står "Gateprest for ungdom i Oslo", og du er alltid velkommen til å ta kontakt.. I løpet av året er jeg rundt på ca 20 videregående skoler i Oslo.. og har stand for å informere om min tjeneste til ungdom.. Jeg er også innom i religionsklasser som ønsker å ha inn en ressurs på kristen tro.. Hver sommer er jeg sammen med frivillige til stede på Norway Cup.. med et stille telt, hvor man kan slappe av, tenne lys og skrive håpslapper.. Jeg er tilgjengelig for ungdom under 20 år i Oslo fengsel.. som ønsker å snakke med en prest.. Jeg er tilgjengelig for ungdom på Hvalstad asylmottak..

    Original link path: /index.cfm?id=177196
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: Oppgjør med evangeliseringen.. Derfor vil jeg være kristen.. Kort om kristen tro.. Videotro.. Ungdomsarbeid i menigheter.. Egne ord.. Bak fasaden.. Å bli sett i storbyen.. På vei?.. Tr.. oen min springer ut av noe ganske lite og enkelt:.. Jeg håper at Gud finnes.. Verden er urettferdig.. Uskyldige mennesker dør i krig, av sult og katastrofer.. Hvis Jesus var Gud som menneske, har Gud tatt et oppgjør med alt det vonde i.. verden.. Da finnes det en som ber oss elske hverandre.. Jeg lengter etter at det gode skal vinne over det onde.. Hvis Jesus stod opp fra de døde, har ikke ondskapen siste ord.. Jeg klarer ikke å ta meg av alle eller å bry meg om alle.. Men hvis Gud er kjærlighet, er alle mennesker elsket.. Jeg ser at mange er ensomme.. , mange savner  ...   å gi bort pengene jeg kunne brukt på meg selv.. Hvis Gud finnes, kan jeg våge å hjelpe andre framfor å realisere meg selv.. Hvis Gud finnes, kan jeg få være Guds redskap i verden.. Å tro er å ta imot.. Å tro er å satse på en nyhet som kanskje er altfor god.. Å tro er å lete etter spor av himmel i livet, mellom brostein og trikkeskinner.. Derfor er jeg prest.. Derfor går jeg i kirka for å tenne lys og høre om Gud.. Derfor kjenner jeg en ro når jeg ber.. Derfor prøver jeg å lese Bibelen for å finne ut hva Jesus egentlig mente.. Derfor vil jeg bidra til at alle kan komme til kirka sånn som de er.. Lurer du på noe av dette, er du velkommen til å ta kontakt..

    Original link path: /index.cfm?id=281305
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: Klassebesøk.. Religion og Etikk: Kristendommen.. Punktene nedenfor tar utgangspunkt i de kompetansemål som er definert for faget Religion og Etikk i 3.. klasse på videregående.. Underpunktene er mine.. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne.. Gjøre rede for sentrale trekk i kristendommen.. Den apostoliske trosbekjennelsen.. beskriver kjernen i kristen tro:.. Skapelse.. alt er skapt av Gud.. Menneskesyn: mennesket er skapt i.. Guds bilde.. Menneskets grunnvilkår i.. verden:.. Synd.. som splittelse.. Inkarnasjon.. Gud blir menneske gjenn.. om Jesus Kristus.. Det sosiale budskapet.. et godt budskap for fattige.. Troen på.. Jesu død og oppstandelse.. Den hellige ånd på pinsedagen.. , og troen på en ånd som gir liv og tro.. Paulus: Frelse ved tro alene som uttrykkes særlig i.. Romerne 4.. Beskrive og reflektere over hovedtrekk i.. kristen etikk.. De ti bud.. som en sammenfatning av allmenn etikk.. Nestekjærlighetsbudet.. ( Du skal elske din neste som deg selv ) som Jesu oppsummering av kristen etikk.. Kristen etikk som.. skapelsesetikk.. står i spennet mellom åpenbaringsetikk og humanistisk etikk.. Løgstrup:.. den etiske fordring.. : Du har aldri med et annet menneske å gjøre uten å ha noe av dette.. menneskets liv i dine hender.. Tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon.. 1.. Mosebok 1:.. Skapelelsesberetningen.. Mosebok 3:.. Syndefallet.. 2.. Gud åpenbarer seg for Moses.. Matteusevangeliet 5-7:.. Bergprekenen.. Johannesevangeliet 3,16:.. Den lille bibel".. Lukasevangeliet 4,14-22:.. Jesu programerklæring.. Johannes 1,1-14:.. "Ordet ble menneske".. Markus 14,22-25:.. Innstiftelsen av nattverden.. Apostlenes gjerninger 2:.. Ånden blir gitt på pinsedagen.. Paulus' brev til Filipperne 2:.. Filipperbrevshymnen.. Johannes Åpenbaring 21:.. En ny himmel og en ny jord.. Gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og utenfor Europa.. Viktige skiller i europeisk kristendom:.. Da.. Konstantin den store.. gjorde kristendommen til statsreligion i Romerrike på 300-tallet, markerte det en varig endring i hele den vestlige kristenhets historie.. Ikonoklasmen på 7-800-tallet.. var en strid om avbilding av skaperverket og av Gud.. Denne striden blusset opp på nytt i forbindelse med reformasjonen.. Hendelsene rundt.. det store skismaet i 1054.. skilte vestkiken og østkirken i spørsmålet om "filioque" - om Den Hellige Ånd utgår fra bare Faderen eller fra både Faderen og Sønnen.. Splittelsen handlet også om pavens autoritet i forhold til Konstantinopels økumeniske patriark.. Dette førte på sikt til delingen i ortodoks og romersk-katolsk kristendom.. Senmiddelalderen hadde kirkelige reformtendenser.. John Wycliffe.. (1328-84) angrep pavens makt og avlatshandel, og oversatte Bibelen til engelsk.. Jan Hus.. (1371-1415) stod for den samme kritikken, og ble for dette brent på bål i forbindelse med kirkemøtet i Konstanz.. Martin Luther.. startet reformasjonen i 1517.. Han fulgte i tradisjonen etter Jan Hus i forhold til pavekritikk, bibeloversettelse og kritikk av avlatshandel.. Luther var i tillegg kritisk til helgendyrkelse, til klostervesenets isolasjon fra verden, til prestens opphevede posisjon i Den katolske kirke, de mange sakramentene og handlinger som forutsetning for frelse.. I den lutherske.. ortodoksien.. på 1600-tallet kom ordet, og skriften alene, enda mer i fokus.. Metodismen.. som en vekkelse i den engelske kirken på 1700-tallet, blir etter hvert et eget kirkesamfunn.. Pietisme.. og opplysningstid på 17- og 1800-tallet.. Pinsevekkelse.. på 1900-tallet, med sterkere fokus på Den Hellige Ånd, tungetale og helbredelse.. Feministisk teologi.. fra siste halvdel av 1900-tallet tok oppgjør med patriarkalsk og kvinnefiendtlig teologi.. Asia:.. Kristendommen var fram til islams erobringer på 600-tallet utbredt i Midt-Østen, Asia og Nord-Afrika.. Her fantes samtidig mange ulike retninger.. Retningen.. arianisme.. , som dominerte i Nord-Afrika, ble en forløper for islam.. Japan på 1600-tallet.. Kristne misjonærer til Kina.. og Japan i middelalderen.. Undergrunnskirke.. i Kina under kommunismen.. I dag blir kristne minoriteter.. undertrykt i en rekke land i Asia.. Afrika:.. Kristendommen kom hovedsakelig til Afrika i allianse med imperialisme og kolonialisering på 1800-tallet.. Utover 1900-tallet utviklet det seg en reaksjon fra afrikanske teologer mot hvordan kristendommen var blitt brukt i kolonialisering.. Viktige elementer i denne reaksjonen er.. Black theology.. og kontekstuell teologi i det sørlige Afrika.. Sør-Amerika.. Katolsk kristendommen ble brakt til Sør-Amerika sammen med spansk og portugisisk erobring på 1500-tallet.. På 1500-tallet var det en sentral diskusjon blant spanske og portugisiske teologer om indianerne va mennesker med rettigheter og mulighet for frelse.. Bartolome de Las Casas.. forsvarte indianernes rettigheter.. Kirken i Sør-Amerika spilte de neste århundrene på makthaverne og kolonialistenes side.. På 60-tallet vokste.. Frigjøringsteologien.. fram som en reaksjon på dette.. Det var en kristendom som tok de fattige og undertryktes parti mot rike og mektige.. Erkebiskopen.. Oscar Romero.. gjorde på slutten av 70-tallet helomvending fra å støtte staten og de rike i El Salvador, til å bli de fattiges stemme.. Han ble myrdet i 1980.. I dag er Sør-Amerika preget av pinsemenigheters sterke vekst..  ...   med et forrang for Europa.. Når får vi den første ikke-europeiske paven?.. Gudstjenesteliv.. Luthers fokus på enkeltmenneskets tro og forståelse, har preget gudstjenestene:.. Preken, med opplæring og skriftforståelse, har hatt en sterkere vekt enn i katolske kirker.. Salmetradisjon som lærer opp menigheten i det viktigste i kristen tro.. Sterkere fokus på de hellige handlinger som skjer i gudstjenesten uavhengig av menneskers forståelse.. Beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen.. Messen.. er den kristne kirkes viktigste samlingspunkt, og finner som oftest sted på søndager, dagen da Jesus stod opp fra de døde.. Nattverden.. er messens høydepunkt, hvor Jesu kropp og blod deles ut til alle som vil ta det imot.. Det er jordiske og himmelske gaver som messedeltakerne tar med seg ut i livet i verden.. Kirkelig.. arkitektur.. Kirkekunst.. Dåp.. - "innvielsesritualet".. Konfirmasjon.. confirmare.. betyr å bekrefte, og konfirmasjonen er en bekreftelse på at man tar imot det man fikk i dåpen.. Bryllup.. Begravelse.. Drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller.. Ulike bibeltekster om kjønn og kjønnsroller:.. Kvinnen som et byttemiddel mellom ulike familier i en rekke fortellinger i det gamle testamente - les.. fortellingen om Dina i 1.. Mos 34.. Jesu gjensidige samtale med ukjente kvinner vekker overraskelse blant disiplene: Les.. Johannesevangeliet kapittel 4, vers 25-27.. Paulus' brev til Galaterne, den eldste teksten i Det nye testamente, inneholder en.. radikal likestilling av kvinner og menn.. Men i et annet Paulus-brev, 1.. brev til menigheten i Korint, sier Paulus at.. kvinner skal tie når menigheten samles.. Opp gjennom kristendommens historie har dette vært et argument mot kvinnelige prester og ledere.. Drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn.. Kristendommen anerkjenner at alle religioner som retter seg mot en Gud inneholder elementer av en "allmenn åpenbaring".. Samtidig lærer kristendommen at ingen kan kjenne Gud uten gjennom Jesus.. I dag er arbeidet med.. religionsdialog.. sentralt i mange kirkesamfunn, også i Den norske kirke.. Sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn.. Jødedom:.. Jesus var selv jøde.. , og vokste opp som en retttroene jøde.. Han ble omskåret, gikk i synagogen, fulgte jødiske leveregler og oppsøkte tempelet i Jerusalem.. Jesus relativiserte samtidig viktige deler av jødiske leveregler, blant annet budet om at.. man ikke måtte arbeide på sabbaten.. , jødenes hviledag.. Jødene ventet på Messias, Guds redningsmann.. Jesus avviser mange ganger i evangeliene at han er Messias, trolig fordi han avviste de politiske forventningene som var knyttet til Messias-rollen.. De første kristne, hvorav mange var jøder, fornyet forståelsen av Messias-rollen, og knyttet den til Jesus.. Blant de første kristne var det stor uenighet om nyomvendte kristne måtte omskjæres og bli jøder.. Misjonæren Paulus.. diskuterer dette i flere av brevene i Det nye testamente.. - han hevdet at ingen trengte omskjæres for å bli kristen.. Kristendommens forhold til jødedommen og Israel, har på 1900-tallet gitt enkelte kristne et.. sterkt engasjement for Israel.. Hos enkelte har dette ført til en.. ukritisk holdning til hva Israel kan gjøre mot palestinere og sine naboland.. Andre kristne har engasjert seg for palestineres sak.. I 2009 kom palestinske kirker med et.. Kairos-dokument.. , som oppfordret kirker verden over til handling mot israelsk undertrykkelse.. De sa blant annet at "Jesus budskap om rettferdighet, nestekjærlighet og forsvar av de undertrykte ikke lar seg forene med en legitimering av den israelske okkupasjonen av Palestina".. Islam:.. Jesus skiller kristendommen fra islam.. Islam regner Jesus kun som.. en profet.. , og hevder at Jesus ble forvekslet med en annen person som ble korsfestet.. For kristendommen er det derimot helt avgjørende at Guds sønn dør på et kors og overvinner døden.. Kristendommen anerkjenner ikke Muhammed som profet eller koranen som en tekst fra Gud.. I islam har religiøse lover en sentral plass, mens i kristendommen er den kristne frihet sentral.. Martin Luther sier om den kristne frihet: Med dette skulle det være klart at troen framfor alle ting er tilstrekkelig for den kristne, og at han ikke trenger gjerningene for å bli rettferdig.. Og hvis vi ikke trenger gjerningene, har han heller ikke bruk for loven.. Men har han ikke bruk for loven, er han utvilsomt fri fra loven.. -Det er dette som er den kristne frihet og vår tro.. Ateisme:.. Ateismen avviser hele den kristne troen.. Humanismen setter mennesket i sentrum, med alle dets muligheter og potensial til både å forstå og gjøre det gode.. Kristendommen har derimot et kritisk forhold til menneskets potensial, og lærer at mennesket ofte handler egoistisk, noe som fører til splittelse i forhold til andre mennesker, naturen og Gud.. Ta gjerne kontakt om det er mer du lurer på! Mail:.. Tlf: 413 30 213.. Facebook: Gateprest Jan Christian..

    Original link path: /index.cfm?id=294765
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: Samtale.. Om MSN-samtaler.. Om gatepresten for ungdom.. Om taushetsplikten.. Gatepresten i media.. Ungdomsfaglige linker.. Tilstedeværelsens tjeneste - tanker bak gateprestprosjektet.. Samtale på MSN?.. Mange prester tilbyr samtale det å snakke skikkelig og ekte om noe.. Studentprester, sykehusprester og fengselsprester bruker mye av sin arbeidsdag på å snakke med mennesker ansikt til ansikt.. Som gateprest for ungdom i Oslo er jeg opptatt av at ungdom skal kunne snakke med meg.. Samtidig synes noen at det er litt mye å snakke ansikt til ansikt på at samtalerom.. Derfor er jeg tilgjengelig for samtale på MSN hver onsdag fra kl 14 til kl 18.. Hvem er det for?.. Dette tilbudet er først og fremst for ungdom fra Oslo.. Samtalen på chat skal  ...   nettkirken.. De er tilgjengelig for mennesker i alle aldre og fra hele Norge.. Hva vil du vi skal snakke om?.. Det er fint om du når du tar kontakt, har en bestilling , en idé om hvorfor du ønsker å snakke eller hva du ønsker å snakke om.. Det ber jeg om fordi det er mange ungdommer som tar kontakt.. Da ønsker jeg å prioritere de som kjenner at de trenger å snakke med noen, framfor de som ikke kjenner på dette behovet.. Mange velger å snakke hvordan de har det eller om tro.. Det er også mulig å ta kontakt bare for å fortelle noe som man har behov for å dele.. Dette er helt opp til deg..

    Original link path: /index.cfm?id=206985
    Open archive

  • Title: Gatepresten
    Original link path: /index.cfm?id=341962
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: Gatepresten
    Descriptive info: 30 er det meditasjoner i Oslo domkirkes kapell, inspirert av den kristne kommuniteten i Taizé i Frankrike.. Samlingene består av stillhet, bønn, tekstlesning og de meditative sangene som Taizé har blitt kjent for over hele verden.. Meditasjonene er ment som en stund for å roe ned og finne hvilepulsen i hverdagen.. Men hva er egentlig Taizé?.. Alt begynte i 1940, da Broder Roger forlot Sveits for å flytte til.. Frankrike.. Han slo seg ned i landsbyen Taizé for å hjelpe mennesker på flukt fra nazistenes okkupasjon.. Her bodde han og skjulte flyktninger.. De hadde ikke rennende vann i huset, og maten var enkel.. Hver dag ba Broder Roger alene, for ikke å legge press på dem han ga ly til.. Etter krigen kom også andre unge menn og slo seg til i Taizé.. I.. påsken 1949 forpliktet de første brødrene seg til  ...   vi den enkle Taizéformen vi kjenner i dag.. År etter år fortsatte antallet besøkende å vokse, og sangene spredte seg utover Europa.. Brødrene besøkte forfulgte kristne i Øst-Europa under den kalde krigen, og de etablerte Taizéfellesskap i fattige deler av verden.. I dag besøkes de hundre brødrene i Taizé hvert år av cirka 100.. 000.. ungdommer og unge voksne.. De deltar i det som kalles en pilegrimsferd for tillit på jorden.. Taizé forsøker ikke å skape en bevegelse rundt kommuniteten.. Etter man er kommet hjem, oppmuntres hver og en til å leve ut det man har fått med seg etter sitt besøk i Taizé.. Kommuniteten oppmuntrer oss til større bevissthet om det indre livet så vel som båndene til andre som søker det viktigste i livet.. Med denne bakgrunnen, og som del av dette fellesskapet, samles vi til Taizébønn i domkirken hver torsdag..

    Original link path: /index.cfm?id=356940
    Open archive


  • Archived pages: 183