www.archive-no-2012.com » NO » G » GAUSEL

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 49 . Archive date: 2012-09.

  • Title: index.gif
    Descriptive info: ..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Art RLB HH nr 1-2 2001
    Descriptive info: tilbake.. Fra.. nr.. 1-2 - 2001:.. Gausel - en forhistorisk storgård.. av Ragnar L.. Børsheim.. De arkeologiske hovedutgravinger som har pågått på Gausel i årene 1997-2000 har gitt omfattende spor etter bosetningsspor og rike graver fra jernalderen.. Undersøkelsene på Gausel har gitt et langt rikere arkeologiske materiale enn hva som ble forventet før undersøkelsene ble satt i gang.. Som følge av disse undersøkelsene ble også informasjonen om dette områdets forhistorie sikret for ettertiden før sporene ble visket ut av boligutbyggingen.. Deler av de foreløpige resultatene fra undersøkelsene er tidligere publisert i artikler blant annet her i Frà haug ok heiðni.. I disse dager ferdigstilles den samlede.. publikasjonen.. om funnene på Gausel, og det kan være på sin plass med en oppdatert gjennomgang av noen av hovedresultatene fra disse omfattende undersøkelsene.. Flyfoto over Gausel sett mot nord.. De gule pilene markerer hvor bosetningen har ligget i løpet av jernalder, og de røde prikkene markerer undersøkte graver.. Trykk på bildet for større versjon.. Førromersk jernalder (500 f.. Kr.. - 0 f.. Kr).. Gausel ligger på en morenerygg av løsmasser som ble avsatt i løpet av den siste istiden.. På toppen av høydedraget stikker en liten fjellknaus, Husaberget, opp og markerer det høyeste punktet på Gausel, 89 meter over havet.. Fra toppen av høydedraget er det vid utsikt i alle retninger.. Funn av steinredskaper av flint og andre bergarter vitner om at mennesker har bodd i området siden steinalder.. Jordsmonnet er svært godt for jordbruk, og vegetasjonshistoriske undersøkelser viser at jorden har vært dyrket her siden bronsealder (1800-500 f.. ).. De eldste sporene etter hus som ble funnet ved undersøkelsene er fra slutten av bronsealder og begynnelsen av jernalder (ca 600-500 f.. På denne tiden har bygningene på gården ligget like vest for Gauselskogen, mellom ca 40 og 60 m.. o.. h.. Det ble funnet spor etter to gårdsenheter fra denne perioden som lå med ca 250 meters avstand.. Begge gårdene bestod av tre samtidige bygninger, to bygninger med boligdel og fjøsdel og en bygning som hadde smiefunksjon.. Slagg, smieperler og rester etter en esse ble funne i enden av ett av husene på begge gårdene.. Alle husene i denne perioden, bortsett fra den ene smien, lå orientert i flukt med terrengets fallretning.. Husene er langhus på rundt 15-20 meter og var delt inn i en boligdel for folkene på gården, og en fjøsdel for husdyrene.. I motsetning til hva som ofte er påvist ved tidligere jernalderhus, ligger fjøsdelen i den nederste delen av flertallet av husene på Gausel og ikke i den øvre.. Spor etter båser og etter steinlagte fordypninger etter dyrenes tråkk og utspading av møkk fra midtgangen som har dannet en fjøsrenne i midten av huset, vitner om at denne delen av huset har vært fjøs.. I husenes fjøs kan det ha vært båser til ett sted mellom seks og tolv storfe.. Husene har vært bygget i såkalt grindteknikk, med rekker av parvise stolper som har båret taket, og vegger bestående av mindre stolper med leirklint flettverk av vidjer.. Inngangene har vært på midten av langveggene til husene, som regel i form av to motstilte innganger.. I det ene huset er inngangene på hver side forskjøvet 2 meter i forhold til hverandre, og indikerer kanskje at det har vært en egen inngang for husdyrene inn til fjøsdelen og en inngang for folk til boligdelen av huset.. Spor etter forløperen for plogen, arden, ble funnet flere steder innenfor hele området og tyder på at man tidlig også har utnyttet hele området for dyrking av kornsortene rug og bygg.. Samlet husareal for de tre bygningene på de førromerske gårdene har vært omkring 300 m2, og gårdene har hver trolig livnært familier på til sammen 8 - 15 personer og med fjøsplass til kanskje opp mot 12-14 storfe.. Hus 1 fra romertid.. Mer dreneringsgrøfter som om slutter husets grunnplan.. Foto: Terje Tveit.. Romertid (0 - 400 e.. ).. Etter en periode på nærmere 400 år flyttes gården 100 - 150 meter lenger oppover på høydedraget.. Fra romersk jernalder lot kun to bygninger seg fremtolke fra sporene, men de store mengder stolpespor i undergrunnen viser at det sannsynligvis har vært flere bygninger her fra denne perioden.. Trolig har gårdsenheten fortsatt bestått av tre bygninger, en for kombinert bolig og fjøs, et hus med en mulig ekstra boligdel, kanskje også verkstedsfunksjoner (smie e.. l.. ) samt ytterligere en bygning.. I en av romertids bygningene er det en hellelagt midtgang i den øvre delen av huset, men hvorvidt dette har vært fjøsdelen eller ett rom med en annen spesialfunksjon, er vi ikke sikre på.. Det er blant annet spor etter ildsteder her, noe som vi vanligvis ikke finner i fjøs.. Rydningsrøyser viser at man fortsatt har ryddet jord og dyrket jordene like omkring husene.. Ikke langt fra sporene etter romertidsgården ble det påtruffet restene av en stor røys fra samme periode.. Røysen hadde opprinnelig vært en rullesteinsrøys på ca 19 meter i diameter, og lå her i 1600 år frem til 1920.. Da ble den jevnet med jorden og steinene tatt til låvemur.. Ved undersøkelsenes start i 1998 var det ingen spor i overflaten tilbake etter den engang så store gravrøysen.. Da matjordslagene ble fjernet fant vi imidlertid rester etter røysens bunnlag.. Nederst i det nokså omrotete bunnlaget fant vi en god del brente bein og en del leirkarskår.. De brente beina viste seg å være kraniedeler og andre beinfragmenter fra menneske - fra et voksent individ.. Keramikken tyder på at graven trolig er fra trehundretallet e.. Kr.. og dermed samtidig med romertidsgården.. Om det har vært en mann eller en kvinne som har vært begravet her vet vi ikke, men etter røysens opprinnelige dimensjoner å dømme var det trolig en betydelig mann eller kvinne som ble gravlagt her, på et punkt med vid utsikt både mot sør, øst og nord.. Vedkommende har etter alt å dømme bodd på gårdshusene vi fant spor etter ca 40 meter nord for røysen.. At man etter hvert har flyttet gårdens beliggenhet høyere opp på høydedraget er sannsynligvis på grunn av strategiske hensyn.. Fra høydedraget har man bedre utsikt over ferdselsårene på Nord-Jæren og kunne tidligere oppdage en mulig fiende på vei inn Gandsfjorden, og hadde tid til å forberede seg eller flykte til nærmeste bygdeborg.. At det har vært ufredstider i jernalder tyder bygdeborgene på toppen av Jåttånuten og på knausen Ulsberget på.. De ligger henholdsvis like nord og like sør for gården på Gauselhøydedraget.. I denne perioden (romertid 0-400 e.. ) har det lenger sør vært en periode med ekspansjon og politiske endringer mot en sterkere individuell makt og større press på ressursene.. Kampen om ressursene har hardnet til og eierskap til jord ble viktigere, og det er trekk som tyder på at mange av de samme endringene som foregår lenger sør også har funnet sted i Rogaland.. Folkevandringstid (400 - 550 e.. Kr).. På Gausel viser sporene at det skjer en ekspansjon da gården igjen blir flyttet ytterligere oppover på høydedraget fra rundt midten av romertid (ca 250 e.. Her blir gården liggende i omtrent 350 år til begynnelsen av merovingertid (ca 600 e.. Gården er nå på sitt hittil største med et samlet husareal på nærmere 500 m2.. Spor etter gjødsling dukker nå også opp og tyder på en mer intensiv dyrkning av jorden.. Gården på Gausel domineres nå av to store langhus på 39-40 meters lengde og 6-7 meters bredde som ligger parallelt, og er sammenbundet med en hellelagt gangvei over tunet mellom bygningene.. Byggeskikken endres også nå og husveggene er ikke lenger av leirklint flettverk, men av planker nedsatt i en liggende syllstokk.. De øvre delene av husene har nå også fått ytre steinmurer, trolig som isolasjon.. Bygningene får også flere innganger som forteller om en endret indre romorganisering.. I den øvre delen er det boligrom med store ildsteder, hvor folk har levd og mat blitt tilberedt.. I den midtre delen tenker vi oss et åpent rom med eget ildsted og inngang, et hallrom eller festsal hvor høvdingen har utført sine politiske funksjoner og tatt imot og underholdt gjester.. De mange og store ildstedene for de to store langhusene tyder på en svært stor husholdning og som gjerne også skulle betjene gjester.. Deretter kommer en fjøsdel med plass til 12 - 16 krøtter, og nederst er et mindre boligrom med ildsted og egen inngang.. Tolkningen av midtrommet er imidlertid problematisk da sporene her er komplekse, og for den ene av de to parallelle bygningene  ...   og opp mot 2,5 meters største bredde var i anledning begravelsen dradd trekvart kilometer fra sjøen og opp til gravstedet 71 meter over havet.. Båten ble støttet opp med steiner og jord og i midten ble den døde, iført sin fineste stas, lagt i et rektangulært gravrom i båten.. Med seg i graven fikk han sin våpenutrustning som markerte hans krigerstatus og rang.. På hans høyre side lå hans lange tveeggete sverd og hans skjold, på hans venstre side lå det litt kortere eneggete sverdet sammen med et pilekogger med minst 12 piler.. Sammen med pilene kan vi tenke oss at også hans bue har ligget, men en bue av tre har nok raskt gått i oppløsning og ingen rester etter en bue ble funnet.. Ved hans venstre fot lå også grovredskapene til den døde i form av en øks, hammer, en stor smedtang, en sigd samt en blåsebelg.. Ved blåsebelgen lå for øvrig også to større remspenner med tekstilrester som kanskje har tilhørt et belte e.. I en bylt eller et skrin ved hans venstre skulder lå hans verktøy til finere arbeid - en liten knipetang, smeltedigler med stativ, en meisel, fil, syl, en krumkniv og en liten kniv, et skjebor, en platesaks m.. m.. Verktøyet tilsier at den døde både har drevet med smiing, og trearbeid samt smelting av bronse og eventuelt også edelmetaller som sølv og gull for støping og finsmedarbeid.. Det kan her nevnes at det gammelnorske ordet smidr betydde både smed og snekker.. Utgraving av sentralområdet til grav 3751med bl.. a.. de to sverdene avdekket.. Foto: Leif Håvard Vikshåland.. Til høyre for den dødes føtter ble hodet til hesten hans lagt ned iført sitt stasbissel med bittringer i bronse og grime med lærremmer pyntet med 85-90 små jernnagler med tinnhode og med mulig beslag med bladgull og sølv.. Hesten fikk i tillegg også med seg et simplere bissel i jern, trolig var dette hestens hverdagsbissel.. Ved hestehodet ble ytterligere ett skjold lagt ned, i tillegg ble det et stykke nedenfor gravrommet i midten av båten lagt ned et eldre skjold med en uvanlig skjoldbule av kontinental type.. Det fjerde skjoldet ble plassert helt i akterenden av båten som vendte mot sør.. I beltet hadde den døde sin kniv som bar preg av å være velbrukt.. I baugen av båten lå en del flate beslag og en rekke andre spredte jernfragmenter rundt i graven har ikke latt seg nærmere bestemme.. På sverdene er det spor etter deres slirer som har vært av tre og foret med skinn.. Både på sverdene og mange av de andre gjenstandene var det rester etter tekstil i korrosjonen som tyder på at den døde kan ha ligget på et teppe eller lignende.. Til slutt har gravrommet med den døde blitt tildekket og over graven og båten oppførte man en større haug av jord og stein.. Ifølge senere kilder har haugen vært minst 13 meter i diameter.. I løpet av samme periode ble det oppført to andre hauger her, en på hver side og like inntil båtgraven.. I den østligste haugen vet vi ingenting om dens innhold, men den vestre haugresten viste seg også å være enda en ubrent mannsgrav i båt.. Imidlertid var denne vestre graven mye mer ødelagt enn nabograven.. Også her har den døde fått med seg fullt våpenutstyr med to sverd, et tveegget og et enegget, skjold, øks og piler.. Han har også fått hesten sin med seg i graven i form av selve hestehodet og med ringer og remspenner som trolig tilhører hestens seletøy/hodelag.. I beltet har han hatt sin kniv og en skinnpung med ildstål og ildflint, - datidens fyrtøy.. Han har også fått med seg redskaper og utstyr som krumkniv, arbeidskniv, to skiferbryner, garnsøkke i kleberstein og et stort skår av en klebergryte muligvis brukt som garnsøkke.. En mengde jernfragmenter med trerester, derav mange flate, kan være rester etter skrin/kistebeslag eller lignende, men dette kan ikke sikkert bestemmes.. Mange av gjenstandene har rester etter treverk og tekstil.. Det var også tydelige rester etter oppløst treverk etter båten i jordmassene.. Gravresten var imidlertid så forstyrret at noen konklusjoner på bakgrunn av sakenes plassering i graven ikke kunne trekkes.. Av gravresten og tidligere opplysninger går det frem at også over denne graven må haugen trolig ha vært en 12-13 meter i tverrmål.. Ettersom tiden gikk og båtene, de dødes kropper og hestehodene sakte gikk i oppløsning har tyngden av haugene gradvis presset sammen gravenes innhold.. I nesten nøyaktig tusen år fikk haugene ligge i fred, før lokale bønder i 1860 bestemte seg for å fjerne dem.. I den østre haugen fant de ingenting, og i den midterste fant de kun en rustet jernøks som ble kastet.. Hadde de gått kun noen få centimetre dypere ned hadde de også fjernet selve den sammenpressede graven og den ville vært tapt for alltid.. Trolig var det de mange større stein som lå nederst i graven som stoppet dem, og som reddet graven fra total ødeleggelse.. I den vestre haugen traff man på et kammer på ca to meters lengde, dekket av flere steinheller.. I dette kammeret fant man kun et hestekranium.. Det ser også her ut til at man tilfeldigvis har unngått å finne selve gravinnholdet da man ikke har gått helt til bunns i haugen.. Imidlertid har forstyrrelsene av denne graven likevel vært omfattende, og en større del av bunnlaget var fjernet enn hva tilfellet var for nabograven.. At ødeleggelsen av haugene ikke ble gjort til bunns kan man trolig også takke de svært tykke matjordslagene for, som er stedvis opp til 1,5 meter tykke.. To bautasteiner som stod like nord for haugene møtte også trolig sitt endelikt på denne tiden og ble ødelagt og fjernet.. Etter 1860 var det ikke noen synlige spor etter de tre store gravhaugene tilbake.. Anleggelsen av et vannrør kom senere til å gå rett gjennom restene av den østligste graven, og ødelegge de siste rester av denne.. En smal dreneringsgrøft skar seg også gjennom den midterste haugen, men heldigvis kun i utkanten.. Utrolig nok overlevde gravrestene de neste 150 årene med pløying og dyrking i området før de ble gjenfunnet og fagmessig utgravd ved museets undersøkelser i 1999.. Disse to båtgravenes innhold vitner om at dette er graver for to av sin tids ledende menn, som ble begravet i tråd med de skikker og gjenstander som deres sosiale posisjon krevde.. Særlig den midterste graven vitner om makt og høy status med sine to sverd, fire skjold, to økser, 27-30 fots båt, hest med både stasbissel og hverdagsbissel, og ikke minst fullt smedutstyr.. Det er flere trekk i graven som bærer preg av innflytelse sørfra, fra kontinental gravskikk.. Både sverdpar, skjoldbulen av kontinental type, sammen med hestehodet utstyrt med bissel med bronseringer og grime med pyntenagler og selve våpenkombinasjonen er trekk som vi også finner i rike graver på kontinentet.. For norske forhold er både antall våpen og antall av øvrige gjenstander, ikke minst smedutstyret sjeldent både hver for seg og ikke minst sammen i en båtgrav.. Det vitner om en gravleggelse i tråd med det som sømmet seg for en mann av høy rang.. Sammen med den svært rike og samtidige Gauseldronningens grav 180 meter lenger øst vitner disse vikingtidsgravene om at det var mektige folk med vidtrekkende kontakter ut over landets grenser som holdt hus på Gausel i vikingtid.. Oppsummering.. Samlet sett ser det ut for at jernaldergården på Gausel ekspanderer i løpet av siste halvdel av romertid og blir en storgård med markant beliggenhet på nordsiden av Gauselhøydedraget.. Her ligger den i rundt 400 år før bygningene flyttes enda høyere opp mot Husaberget.. Skal vi dømme etter gravene som er funnet på Gausel er gården fortsatt en mektig storgård i vikingtid.. Trolig har gården på Gausel vært en av de helt sentrale gårdene i dette området i yngre jernalder, ikke minst i vikingtid.. En gård hvor en av datidens ledende ætter holdt til, en ætt med vide kontakter og som var delaktig i organisering av vikingferder til Irland og kanskje også etableringen av det norske riket i Dublin.. En ætt som hadde økonomi og status nok til å hauglegge sine døde med sin hest, båt og ellers alt det utstyr som var påkrevd etter deres stand og stilling i levende live.. Ved de arkeologiske undersøkelsene ble sporene etter jernalderens gårder og mennesker på Gausel dokumentert for ettertiden, før den nye tid og nye boliger fjernet disse sporene etter fortiden for alltid..

    Original link path: /art_rlb01.htm
    Open archive

  • Title: deltakere.gif
    Original link path: /deltakere.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: kredits.gif
    Original link path: /kredits.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: husene.gif
    Original link path: /husene.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: gravene.gif
    Original link path: /gravene.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: natvit.gif
    Original link path: /natvit.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: foto.gif
    Original link path: /foto.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: kart.gif
    Original link path: /kart.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: funn.gif
    Original link path: /funn.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)

  • Title: pub.gif
    Original link path: /pub.htm
    (No additional info available in detailed archive for this subpage)


  • Archived pages: 49