www.archive-no-2012.com » NO » I » IAOOS

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 547 . Archive date: 2012-12.

  • Title: iAOOS Norway
    Descriptive info: .. Om iAOOS.. Resultater.. Publikasjoner.. Nyhetsarkiv.. Kontakter.. Nyttige linker.. The research.. Info.. iAOOS-Norge: Overvåker endringer i nord.. Golfstrømmen.. Polhavet.. Biologi.. Havis.. Bedre iskart.. Seaglidere.. Forskerne.. Om prosjektet.. Polaråret.. Tok pulsen på Golfstrømmen.. (10.. 06.. 11) I løpet av prosjektet ble den norske Atlanterhavsstrømmen overvåket med fjernstyrte undervannsroboter og bunnforankrede strømmålere.. Målingene viser at strømmen er stabil og sterk.. Samtidig fikk vi ny kunnskap om den vestlige grenen av strømmen.. (28.. 03.. 07) iAOOS Norge er et norsk Polarårs-prosjekt der seks norske institutter går sammen om å overvåke endringer i  ...   vær i Arktis.. Overvåker endringer i nord.. 11) Forskningsprosjektet iAOOS-Norway har hatt fokus på sikkerhet i Arktis gjennom overvåkning og forbedring av hav- og isvarsler.. Dette er spesielt viktig nå som polhavet er i ferd med å åpnes mer og mer.. Nyheter fra Polararet.. no.. 2nd Circular out for IPY 2012 in Montreal.. 13.. 05.. 2011.. Uenighet om ansvaret for lange tidsserier.. 16.. 04.. Det norske Polaråret avsluttet.. 15.. Programmet klart for Sluttkonferansen.. 31.. Varmeste Golfstrøm på 2000 år.. 28.. 01.. iAOOS Norway Prosjektleder: Cecilie Mauritzen Prosjektansvarlig institusjon:.. Meteorologisk institutt..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Om iAOOS — iAOOS Norway
    Descriptive info: iAOOS-Norge.. Forskningsmodulene.. Feltarbeid.. Om Polaråret.. Om iAOOS:.. iAOOS Norge er et norsk Polarårs-prosjekt der seks norske institutter går sammen om å overvåke endringer i nord.. Her finner du informasjon om de forskjellige forskningsmodulene i iAOOS-Norge.. Her finner du oversikt over feltarbeidet som har blitt gjennomført  ...   forskerne involvert i iAOOS Norge.. Det fjerde internasjonale Polaråret åpnet 1.. mars 2007 og varer i to år.. I løpet av denne perioden skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapene våre om både Arktis og Antarktis..

    Original link path: /no/prosjektbeskrivelse.html
    Open archive

  • Title: Resultater — iAOOS Norway
    Descriptive info: Resultater:.. Her finner du en populærvitenskapelig oppsummering av hovedfunnene fra prosjektet.. Polhavet som isfabrikk.. (08.. 11) Mye av istapet i Arktis skjer ved at vinden blåser uvanlig mye is ut av Polhavet.. Klimasystemet svarer med å fryse ny is.. Denne prosessen endrer vannets egenskaper og kan på lang sikt påvirke Golfstrømmen.. Yrende liv under isen.. 11) På tross av  ...   under isen.. Mindre og tynnere havis i Arktis.. 11) Havisen i Arktis blir både tynnere og mindre i utbredelse.. 2007-2010 er årene med lavest registrert havisutbredelse i Arktis, og flerårsisen er på kraftig retrett.. iAOOS-forskere bidrar til bedre iskart.. (17.. 02.. 10) Forskning og utvikling utført i løpet av iAOOS gjør at værvarslingstjenesten nå kan utstede bedre iskart for kystområdene..

    Original link path: /no/resultater.html
    Open archive

  • Title: Publications — iAOOS Norway
    Descriptive info: Publications.. Download list of publications from iAOOS Norway ajour per April 11, 2011.. Download list of publications (pdf)..

    Original link path: /no/publikasjoner-1.html
    Open archive

  • Title: Nyhetsarkiv — iAOOS Norway
    Descriptive info: iAOOS i media.. Nyhetsarkiv:.. iAOOS Norway har arbeidet med synlighet i mediene.. Her finner du et utvalg av oppslag.. Artikler.. Mindre is enn i fjor.. (16.. 09.. 10) Havisen i Arktis har nådd sin årlige minimumsutbredelse – den tredje laveste utbredelsen som er registrert.. Bilder på utstilling.. (15.. 10) Flere bilder fra iAOOS-tokt er med i en ny kunstutstilling som åpner onsdag 22.. september i Tromsø.. Overvåkings- og varslingssystem under etablering.. (01.. 07.. 10) BarentsWatch skal skal binde sammen eksisterende norske delsystemer.. Målet er et helhetlig og integrert system for de nordlige havområder.. Hav og vind bidrar til havisens forsvinning.. (20.. 10) Isen i Polhavet er i ferd med å forsvinne om sommeren.. Vannprøver fra Øst-Grønlandsstrømmen viser hvordan mye av årsakene ligger i havet og vindfeltene.. Ambisiøs plan for klimaforskningen.. (03.. 10) Regjeringens utvalg Klima21 vil tilføre klimaforskningen 1 milliard kroner årlig innen 2015.. Utvalget trekker frem polarforskning som et viktig satsningsområde.. Klimaet i Arktis – hvem bryr seg?.. (29.. 10) ALARM: Regelmessig dukker det opp meldinger om klimatiske forandringer i Arktis.. Dramatiske konsekvenser synes å være under oppseiling, skriver Paul Wassmann i denne kronikken.. Brenner for himmel og hav.. (26.. 12.. 09) – For realister er det nærmest tabu å ha en samfunnsstemme, sier oseanograf og klimaforsker Cecilie Mauritzen.. Virvler forsinker Golfstrømmen.. (18.. 09) Mange virvler langs Golfstrømmen gjør at vannet får en oppholdstid på flere år i det Nordiske hav før det går inn i Polhavet.. Lite is i Arktis for tredje år på rad.. 09) Årets isutbredelse i Arktis er den tredje laveste siden  ...   bygger seg opp store mengder ferskvann i polbassenget.. Når vindsystemene over Arktis endrer seg, kan dette ekstraordinært store lageret med ferskvann komme strømmende sørover.. iAOOS – rapport for 2008.. 09) Rapporten gir en oversikt over den internasjonale iAOOS-forskningen i 2008 - en betydelig internasjonal innsats ikke minst takket være iAOOS-Norge.. Tar tempen på Arktis.. 11.. 08) Framstredet ligger mellom Svalbard og Grønland og er et nøkkelområde for å observere og lære om Arktis og endringer som skjer der.. Forskere fra iAOOS Norway dro dit med Kystvakten både i 2007 og 2008 sesongen.. Nytt år med ekstremt lite is i Arktis.. 08) Isutbredelsen i Arktis i 2008 slo ikke bunnrekorden fra 2007.. Men det er ikke langt i fra.. Unikt måleutstyr sjøsatt i Norskehavet.. (06.. 08) En «Seaglider» svømmer langsomt rundt i Norskehavet mens den sender informasjon om temperatur, saltinnhold, oksygeninnhold og havstrømmer til forskere på land.. Resirkulering i Barentshavet.. 08) En ny artikkel fra iAOOS viser at Atlanterhavsvannet som strømmer inn i det vestlige Barentshavet, avkjøles raskere enn tidligere antatt.. Smelter raskere.. (02.. 08) Issmeltingen i Arktis skjer raskere i 2008 enn i 2007.. Forskerne tror det skyldes at mye av isen er tynn og ung, men om vi får en ny bunnrekord avhenger av sommerværet.. Reddet av kystvakten.. 08) Takket være iherdig innsats fra kystvakten ble forskningsutstyr for hundre tusen dollar reddet under en dramatisk aksjon utenfor trøndelagskysten.. Tara frigjort fra isen.. (24.. 08) Skonnerten Tara som har vært innefrosset i polisen siden september 2006, ankommer Longyearbyen torsdag 24.. januar.. Om bord befinner nordmannen Audun Bjørkedal seg..

    Original link path: /no/no-testitem1.html
    Open archive

  • Title: Kontakter: — iAOOS Norway
    Descriptive info: Kontakter:.. Presse- og informasjonsansvarlig: Erlend Hermansen.. Mobiltelefon: 99 64 36 01.. E-post:.. e.. a.. t.. hermansen@cicero.. uio.. Institusjon: CICERO.. Prosjektleder: Cecilie Mauritzen.. Mobiltelefon: 90 74 85 74.. cecilie.. mauritzen@met.. Institusjon: Meteorologisk institutt.. Administrator: Gudmund Dalsbø.. Mobiltelefon: 46 80 77 56.. gudmund.. dalsbo@met..

    Original link path: /no/kontakt.html
    Open archive

  • Title: Nyttige linker til informasjon om Arktis og klima — iAOOS Norway
    Descriptive info: Nyttige linker til informasjon om Arktis og klima.. Her finner du nyttige lenker til mer info om temaene det forskes på i iAOOS-Norge.. National Snow and Ice Data Center.. : Blant annet oppdatert oversikt over isutbredelse i Arktis (University of Colorado, Boulder).. Arctic report card.. : Klar, pålitelig og konsis informasjon om de siste observasjoner av  ...   : (Developing Arctic Modeling and Observing Capabilities for Long-term Environmental Studies): EU's største Polarårsprosjekt.. ACIA.. : Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) er en utredning der de arktiske landene har gjennomført en omfattende vurdering og analyse av hvilke konsekvenser klimaendringer vil kunne ha for miljø og samfunn i Arktis.. Intergovernmental Panel on Climate Change.. : FN's klimapanel..

    Original link path: /no/nyttige-linker.html
    Open archive

  • Title: The research — iAOOS Norway
    Descriptive info: About iAOOS Norway.. Work packages.. Data.. Contacts.. Meetings and events.. For members only.. POLEWARD.. iAOOS international.. The research:.. More information about the project.. iAOOS Norway is divided into five work packages (WPs).. See reports and milestones for progress.. List of publications from iAOOS Norway.. Link to the database of iAOOS-Norway.. Here you find contacts for iAOOS Norway.. List of meetings and events in relation to iAOOS Norway.. Link to internal wiki.. Information about the research project DAMOCLES.. Information about the research project POLEWARD.. Information about the international iAOOS cooperation..

    Original link path: /en/en-testitem1.html
    Open archive

  • Title: Tok pulsen på Golfstrømmen — iAOOS Norway
    Descriptive info: Av: Cecilie Mauritzen og Erlend Hermansen.. Foto: Frode Høydalsvik.. Den norske Atlanterhavsstrømmen (eller Golfstrømmen på folkemunne) er på mange måter et gigantisk fjernvarmeanlegg.. Den tar med seg varme fra sydligere breddegrader og transporterer den opp til oss.. Takket være Golfstrømmen har vi et godt klima til å være så langt nord.. Golfstrømmen har to tydelige grener der den strømmer gjennom Norskehavet.. Den østlige grenen har vært overvåket siden 1995, iAOOS-Norge-finansiert siden 2006, slik at denne tidsserien nå er over 15 år lang.. Tidsserien viser at temperaturen i kjernen de siste fem årene har ligget stabilt på 8 grader, mens den høyeste månedstemperaturen (8,3 °C) ble oppnådd i 2003.. Også volumtransporten har vært stabil de siste årene.. Suveren seaglider.. Den vestlige grenen har man visst mye mindre om, men i iAOOS har vi brukt.. ubemannede seaglidere.. til å overvåke den.. En seaglider er en slags undervannsrobot formet som en torpedo.. De trafikkerer en strekning (for eksempel på tvers av  ...   glideren med forskerne via satellitt og laster overfører dataene.. Glideren fortsetter på denne måten til den har krysset hele strømmen, så snur den og gjør det hele i motsatt retning.. Slik kan havstrømmene overvåkes kontinuerlig i måneder og år, selv under voldsomme vinterstormer.. Den vestlige grenen like sterk.. Glidere viste seg å være svært nyttige til å overvåke den vestlige grenen, ettersom den er relativt bred, noe som gjør den vanskelig å måle med bunnforankrede rigger.. Den er heller ikke altfor kraftig i kjernen; i en ekstremt sterk strøm ville ikke glideren klart å krysse.. Resultatene fra iAOOS-Norge viser at denne vestlige grenen av Atlanterhavsstrømmen er like sterk og frakter like mye vann som den østlige grenen, noe som betyr at den er svært viktig for varmetransporten nordover, og dermed for varmemengden avgitt til atmosfæren langs norskekysten.. Vi anbefaler derfor å fortsette å overvåke denne grenen også, slik at vi kan følge med på totalvariasjoner i varmetransporten i Atlanterhavsstrømmen..

    Original link path: /no/resultater/tok-pulsen-paa-golfstroemmen.html
    Open archive

  • Title: Polhavet som isfabrikk — iAOOS Norway
    Descriptive info: Av: Cecilie Mauritzen, Edmond Hansen og Erlend Hermansen.. Foto: Rudi Caeyers.. Ferskvann strømmer ut av Polhavet gjennom Framstredet, som ligger mellom Svalbard og Grønland.. Dette er ferskvann som opprinnelig er fordampet ved lavere breddegrader og transportert nordover i atmosfæren i form av regn og skyer.. Etter hvert strømmer vannet sørover igjen, da i form av relativt ferskt vann i de øvre vannlagene i havet.. Direkte målinger av denne strømmen av ferskvann i Framstredet over tid gjør at vi lettere kan forstå variasjonene i vannets kretsløp i Arktis, og hvilken rolle dette spiller i klimasystemet.. Måler ferskvannstrømming.. Ved hjelp av målinger i Framstredet har forskerne i iAOOS-prosjektet bidratt til å få de første estimatene av denne ferskvannstransporten på plass.. Det viser seg at det det i gjennomsnitt strømmer ut ca.. to tusen kubikkilometer med ferskvann i året.. Dette tilsvarer 35 ganger vanninnholdet i Mjøsa, Norges største innsjø.. Men selv om det blir mindre is i Arktis, ser vi ikke ekstra smeltevann i havstrømmene som kommer ut av Polhavet.. Tvert i mot har denne transporten vært relativ konstant over tid, noe som er merkverdig i en tid der Arktis ellers preges av store forandringer.. Funn gjort av andre forskere tyder på at tapet av havis i Arktis ikke bare skyldes smelting, men også at vinden har blåst uvanlig mye is ut gjennom Framstredet de siste årene.. Likevel er det oppsiktsvekkende at ferskvannstransporten ut av Polhavet er såpass konstant.. Kan spore vannet.. Sporstoffer i vannprøver som er hentet inn på tokt i Framstredet, gjør oss i stand til å skille mellom de forskjellige kildene til ferskvann i havet.. Vannprøvene analyseres i  ...   gir økt tilførsel av ferskvann på toppen av havet i form av is, og mer salt lenger nede i dyphavet.. Når havisen og de øvre vannmassene strømmer ut av Polhavet gjennom Framstredet, påvirkes saltfordelingen («havklimaet») i Nord-Atlanteren.. Kan påvirke Golfstrømmen.. Tapet av havis i Arktis er koblet inn i det globale klimasystemet.. Atmosfæren påvirkes direkte gjennom endringer i jordas strålingsbalanse, men også gjennom endringer i havklimaet i Nord-Atlanteren.. Dette vil over tid kunne påvirke den havbårne varmetransporten til Norge gjennom det vi på folkemunne kaller Golfstrømmen.. Vann blandes sammen.. Tettheten av sjøvann er bestemt av både temperatur og saltinnhold, slik at kaldt vann er tyngre enn varmt vann og salt vann tyngre enn ferskere vann.. Forskerne studerte et område vest for Svalbard, der varmt og salt atlantisk vann strømmer nordover og møter kaldt og ferskt arktisk vann med omtrent samme tetthet.. Potensialet for å få dannet en blanding av de salte og ferske vannmassene er derfor større i dette området enn ellers i verdenshavene.. Enorm miksmaster.. Det viser seg at digre virvler spiller en stor rolle i blandingsmekanismene, ved å fungere som enorme miksmastere.. Virvlene har en typisk omkrets på 10–50 kilometer, og kan i like stor grad som kald luft redusere temperaturen i det atlantiske vannet på vei nordover.. Forskningen viser også at denne blandingsmekanismen varierer både sesongmessig og fra år til år, avhengig av når virvler blir dannet.. Både bunntopografi og små forskjeller i tetthet mellom atlantisk og arktisk vann påvirker danning av virvlene.. Prosjektet har også vist at slike virvler av atlantisk vann har hindret danning av sjøis langs kysten av Svalbard i flere vintersesonger..

    Original link path: /no/resultater/polhavet-som-isfabrikk.html
    Open archive

  • Title: Yrende liv under isen — iAOOS Norway
    Descriptive info: Av: Cecilie Mauritzen, Marit Reigstad og Erlend Hermansen.. Foto: Christian Wexels Riser.. Selv om økosystemene i Polhavet preges av mye is, lite lys og få arter, er det likevel masse liv her.. Særlig små encellede organismer og bakterier utnytter den tilgjengelige næringen, og forsyner seg like mye som de større og mer utbredte dyreplanktongruppene.. Grådige organismer.. På iAOOS-toktene med KV Svalbard samlet biologene inn data fra det vestlige Framstredet, der vann og is strømmer inn og ut av Polhavet.. De målte biologisk vekst i perioden hvor produksjonen i havet tar seg opp etter vinteren, mens det ennå er tett is.. Målingene viste at det som vokste, raskt ble spist, slik at det var svært lite planktonalger i sjøen.. Næringsforhold varierer med vannets egenskaper.. Målingene viser at overflatevannet som strømmer ut fra Polhavet er fattig på algenæring etter flere år på reise som overflatevann gjennom Polhavet.. Årsaken er at mye av næringen blir fortært i gjennom flere vekstsesonger, samt lite ny tilførsel av næringsrikt dypvann på grunn av sterk lagdeling i vannmassene.. Samtidig ser biologene at vekstforholdene bedre ved kanten av og utenfor kontinentalsokkelen av Øst-Grønland, siden tilgangen på næringsrikt dypvann og Atlantisk vann er bedre her.. Lys viktig for livet under isen.. Målinger fra isstasjonene i Polhavet (.. Tara.. ) og i Framstredet (.. KV Svalbard.. ) viser at hele to tredjedeler av strålingen som når vannet under isen i løpet av et år, skjer på to måneder: mellom midten av juni og midten av august.. Sollys er viktig for livet i og under isen, og vekstsesongen blir dermed kort og intens.. Samtidig vet vi at plante- og dyreliv ved og i isen selv påvirker lysforholdene under isen, ved å skygge for lyset i isen og i de øverste vannlagene rett under isen.. Endrede isforhold kan påvirke livet.. De observerte endringene i isforhold i Arktis – fra dominans av flerårsis til tynnere ettårig is, øker lysinnstrålingen i sjøen og kan fremskynde oppstarten  ...   etter en lang vinter.. Hvordan vinteren og oppstarten av våren foregår, er imidlertid nesten ukjent.. De nye studiene fra Øst-Grønlandssokkelen viser at det i dette området er de minste algene som er viktigst i tiden før våroppblomstringen.. Også encellede organismer som veksler mellom å være plante og dyr er viktige.. Å kunne skifte mellom å være plante og dyr er trolig viktig i et miljø der det i perioder er lite lys men mye næring, i andre perioder mye lys og lite næring.. Fleksibiliteten gjør at organismene kan gjøre det beste ut av nærings- og lysforholdene til enhver tid.. Observasjoner viktig.. Overvåking av vekst og aktivitet i marine økosystemer gjøres i økende grad ved hjelp av satellitter.. Disse måler mengde alger og kan ”se” våroppblomstringer.. Men observasjoner fra forskningstoktene viser at det er mye aktivitet som forlenger perioden med mattilgang og vekst, men som ikke kan ”sees” med satellitt.. Derfor er observasjoner nødvendig.. For eksempel målte forskerne på tokt mengden oksygen som blir produsert av algene under fotosyntesen.. Ut i fra disse målingene kunne forskerne konstatere at algene vokste, men at de trolig ble raskt spist.. Denne aktiviteten ble ikke fanget opp av satellittene, og uten feltmålinger hadde det ikke vært mulig å finne ut dette.. Mer forskning må til.. Oppsummert har resultatene fra prosjektet gitt viktig informasjon om energitransport gjennom næringsnettet fra alger, via bakterier til dyreplankton.. Prosjektet har gitt en god forståelse av viktige organismer og prosesser nederst i næringspyramiden i overgangsperioden mellom vinter og vår, en tid man foreløpig vet lite om i Arktis.. Samtidig har vi ennå mye å lære om de marine økosystemene om vinteren.. På samme måte som det viste seg å være mer aktivitet på våren i isdekte havområder enn forskerne til nå har trodd, er trolig det samme tilfelle om vinteren.. Men flere feltobservasjoner og direkte målinger er nødvendig for å finne ut av dette, ikke minst for å forstå hva fjernobservasjonene gir av informasjon..

    Original link path: /no/resultater/yrende-liv-under-isen.html
    Open archive


  • Archived pages: 547