www.archive-no-2012.com » NO » K » KAMPDAGER

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 291 . Archive date: 2012-06.

  • Title: Nettutstilling: Kampdager
    Descriptive info: .. Tilbakeblikk.. Ti historier om hvordan det var.. Avslått!.. "Maja" får avslag på søknad om abort.. Startforbud.. To kvinner under falskt navn i Holmenkollstafetten.. Kvinnekupp.. Flertall i kommunestyret.. Miss Rebell.. Eva fra Kvinnefronten blir Miss Trondheim.. Husbråk.. Camilla krisesenter blir åpnet.. Gerd Brantenberg.. Lesbisk i offentligheten.. Våler skurlag.. Tretten kvinner mister jobben.. Daghjem.. Aksjon for utbygging i Nedre Eiker.. Menn.. Møte med kvinnebevegelsen.. Prevensjon.. En kamp for seksualopplysning.. Skoleguide.. Kampdager for elever.. Skoleguiden er en elevtilpasset inngang til utstillingen med forslag til undervisningsopplegg.. Aktuelt.. På 1970-tallet vokste den nye kvinnebevegelsen fram i Norge, som i hele den vestlige verden.. Kvinnene dannet egne organisasjoner og bevisstgjøringsgrupper, gikk i demonstrasjonstog,  ...   Milepæler i 1970-årenes kvinnekamp.. hos KILDEN.. Arkiv.. En ny bevegelse vokser fram.. 8.. mars.. Internasjonal kampdag.. Abort.. For selvbestemmelse.. Arbeidsliv.. Rett til arbeid.. Barnehager.. Gratis daghjem til alle barn.. Familie.. Nye boformer og delt husarbeid.. Formødre.. Kvinnene som gikk foran.. Forskning.. Nye perspektiv og teorier.. Helse/Seksualitet.. Kvinne kjenn din kropp.. Idrett.. Kamp for deltakelse.. Internasjonalt.. Kvinnekamp over grensene.. Krisesentre.. Fra husbråk til kvinnemishandling.. Kultur.. Musikk, teater, kunst, litteratur, film.. Lesbisk kvinnekamp.. Fram i lyset.. Likestilling.. En offentlig politikk.. Magasiner og blader.. En ny offentlighet.. Feministisk utfordring.. Minoritetskvinner.. Flere stemmer.. Politikk.. Inn i maktens korridorer.. Porno/Prostitusjon.. Mot salg av kvinner.. Feminisme 2003.. Visste du at.. Milepæler.. Kilder til kunnskap.. Søk..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Abort
    Descriptive info: FAKTA:.. Fram til 1964 var det forbudt å ta abort i Norge.. Dette året kom den første loven som åpnet for legal abort.. Men hver eneste kvinne som ville ta abort, måtte legge saken fram for en nemnd.. Der satt to leger med makt til å avgjøre hvilke kvinner som skulle få gjennomført et abortinngrep, og hvilke kvinner som skulle fullføre graviditeten.. I nemndene møtte kvinnene alene, uten forsvarer, uten hjelp.. Ikke noe skriftlig referat.. Ingen mulighet til å bevise hva som gikk for seg.. Bare en dom: Innvilget eller avslått.. Ja eller nei.. I 1971 ble en 18 år gammel skoleelev gravid, la oss kalle henne Maja.. Navnet er fiktivt, men historien er ekte.. For Maja passet det dårlig å få barn.. Hun var ung og under utdanning og ønsket å ta abort.. Men den avgjørelsen fikk hun ikke ta alene.. To leger og en kurator ved Aker sykehus i Oslo var uenige i hennes valg.. Dermed var saken avgjort.. Lovverket ga dem den endelige myndigheten til å bestemme over Majas liv.. Alternativet ble en dyr tur til England og abortinngrep der.. Kampen for selvbestemt abort var kanskje den aller viktigste kampen på 1970-tallet.. Det var en kamp ført fram av tusenvis av kvinner og menn over hele landet og en seier som endret, direkte eller indirekte, alle norske kvinners liv.. 1970-tallets abortforkjempere var tredje generasjon av kvinner som kjempet for at det å bære fram et barn skulle være kvinners eget valg.. 30.. mai 1978 ble det vedtatt selvbestemt abort for kvinner.. Hos nemnda.. Maja forteller om sitt møte med nemnda på Aker i 1971:.. Jeg  ...   vil gå så fint som bare det, både økonomisk og ellers.. Avgjort.. Det gir meg et lite håp at jeg må gå på gangen, legene skal se hva de kan gjøre.. Jeg venter sammen med de andre.. Etter en tid blir vi kalt inn for å få svaret.. Noen av damene i 40-årsalderen kommer gledesstrålende ut, noen av de unge pikene gråter.. Det er min tur.. Sosialkurator er alene, de to legene har avgjort og trukket seg tilbake.. Dessverre, kan man intet gjøre.. Men det er ikke så farlig, så sunne og friske som vi er.. Jeg har fått nok og begynner å gråte.. Majas historie er ikke enestående.. Les Trines histore.. Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men bare i full frivillighet og når vi velger det selv.. Katti Anker Møller foreslår i 1913 at Straffelovens 245, som truer kvinnen med inntil tre års fengsel dersom hun rettsstridig dreper sitt foster eller medvirker hertil skal oppheves.. Dette er starten på kampen for selvbestemt abort i Norge.. Ventetiden.. Legene som satt i nemndene, hadde ulike oppfatninger om abort og hvilke kvinner som burde få innvilget sine søknader.. Derfor ble systemet vilkårlig.. Abortnemndene ved Aker sykehus i Oslo kom til å skille seg ut gjennom ekstra lang saksbehandling og ekstra lang ventetid for kvinnene som ventet på et svar.. Hver fjerde kvinne ble gående å vente i over to uker.. For hver dag ble avslaget mer sannsynlig.. Tekst: Marte Ryste.. Majas historie er hentet fra Ikke send meg til en kone, doktor» av Ellen Aanesen.. Brukt med tillatelse fra forfatteren.. I spissen mot kristenfolket.. Les intervju med Else Michelet..

    Original link path: /tilbakeblikk/abort.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Startforbud
    Descriptive info: FAKTA:.. For idrettskvinnene ble retten til deltakelse en viktig kamp i etterkrigstiden.. Fire store saker fra perioden peker seg ut.. De kvinnelige skiløpernes kamp for å bli tatt på alvor ble vunnet i 1966, da Berit Mørdre staket det norske stafettlaget inn til en sølvmedalje under VM i Oslo.. I skinasjonen Norge hadde motstanden vært stor mot kvinnelangrenn.. Som eneste nasjon stemte Norge mot at langrenn for kvinner skulle bli en olympisk gren i 1952.. Norges Skiforbund hadde i stedet innført stillangrenn for kvinner, der stilen telte like mye som hvor raskt deltakerne gikk.. Den andre kampsaken handlet om kvinnenes rett til å delta i Holmenkollstafetten.. Den tredje kampsaken var Birkebeinerrennet, der kvinnene etter mye motstand slapp til i 1976.. Samme året ble damefotball endelig tatt opp som en offisiell gren i Norges Fotballforbund.. Da hadde damene allerede i mange år hatt sine egne, uoffisielle serier og NM.. Startforbud for kvinner.. I 1972 stilte to kvinner til start i den prestisjetunge Holmenkollstafetten.. De måtte gjøre det under falske navn, for stafetten var kun åpen for menn.. Slik startet kampen for kvinnelig deltakelse i stafetten, en kamp som kan stå som et symbol på kvinnekampen i idretten på 1970-tallet.. - Ingrid var påmeldt som I.. Ellingsen.. Jeg var mer kjent og brukte derfor det falske navnet Øyvind Foss.. Vi ville blitt disket på forhånd dersom arrangørene hadde visst at kvinner stilte til start, forteller den tidligere toppidrettsutøveren Gerd von der Lippe i dag.. Hun er av flere utropt til kvinnen som har hovedæren for at stafetten fra 1975 også tillot kvinner på startstreken.. I 1965 var kvinnene pausefyll når stafetten gikk av stabelen.. Mens mennene løp mot Holmenkollen, løp kvinnene stafett inne på Bislett stadion.. To år senere ble stafettjentene erstattet av turnjenter, som ifølge arrangørene hadde større underholdningsverdi.. Nei til kjønnstest.. Ellingsen og Foss stilte til start for Universitetslaget Pedistene.. På draktene sine hadde  ...   fraktet til vekslingsfeltet for tredje etappe.. I mangel av stafettpinne plukket Haga en blomst og ga den til Ingrid Ellingsen.. Blomsten ble vår stafettpinne gjennom tretten av femten etapper.. - Vi regner med fra 0 til 5 % sjanse for at vi får et positivt svar.. Men et nei betyr ikke at saken er ute av verden (.. ) Vi ønsker støtte, og vi oppfordrer jenter til å begynne å trene alt nå.. (Gerd von der Lippe etter å ha sendt søknad om at kvinner skulle få delta i stafetten.. Klassekampen nr.. 39, 1973.. ) Gerd von der Lippe er 1.. amanuensis med dosentkompetanse i idrettssosiologi.. og tidligere toppidrettsutøver i løp, 100 m, 200 m og 400 m.. Det ble en høyst spesiell stafett, med påfølgende avisdebatt.. Det var de kvinnelige deltakerne som fikk straffen.. Ingrid og Gerd ble kalt inn på teppet til tre ledere i Norges Friidrettsforbund (NFIF).. Der fikk de kritikk for sin kjetterske oppførsel.. Straffen var et kortere startforbud.. - Det var en ren nytelse å løpe i 1972, forteller von der Lippe.. - Vi hadde bare vært tilskuere i alle år, og nå var vi med.. Jeg var i knallform og hadde følelsen av at jeg ikke brukte noen krefter under løpet.. Det smakte godt å være kjettersk i en sak vi mente var viktig.. Vi fikk ta det som måtte komme.. At jeg skulle bli utestengt fra landslaget i en kortere periode, hadde jeg aldri drømt om.. Det gjorde at jeg sluttet med toppidrett og begynte å orientere meg politisk i stedet.. - Jeg kan imidlertid med en gang si at det ikke kan bli snakk om kvinnelig deltakelse i Holmenkollstafetten.. Det er teknisk umulig Vi ønsker heller ikke å risikere at et arrangement som glir så godt og seiler i medvind, skal bli redusert eller ødelagt.. (Daværende leder i idrettsklubben Tjalve til Aftenposten 8.. 11.. 1973).. Foto: Klassekampen..

    Original link path: /tilbakeblikk/holmenstafett.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Kvinnekupp
    Descriptive info: I 1971 fikk kvinnene flertall i Asker kommunestyre.. Kvinneflertallet var et resultat av en aksjon Husmorlaget hadde tatt initiativ, til hvor de oppfordret kvinner til å stryke menn fra valglistene og føre opp kvinner.. I Oslo og Trondheim fikk kvinnene også flertall.. I seks andre kommuner fikk kvinnene over 40 prosent av plassene.. I 441 av de 444 kommunestyrene var mannsflertallet intakt.. I 22 kommunestyrer var det ikke valgt inn noen kvinne.. KVINNEKUPP I ASKER.. Politiske amazoner stormer rådhuset og kvinnerevolusjon i Asker.. Overskriftene er hentet fra avisene dagen etter kommunevalget i 1971, da det var klart at et flertall av de nye folkevalgte i Asker var kvinner.. Sjokkerte mannlige kolleger ble feid ut og mistet plasser de anså som sine.. Hemmelige møter.. Det startet i 1970.. Karla Skaare hadde lenge kjempet for å sette førskoler og barnehager på den politiske dagsordenen.. Men hun opplevde at hun ikke ble hørt av et kommunestyre styrt av middelaldrende menn.. Derfor tok Skaare, som var leder av Husmorlaget i Asker, initiativ til en aksjon for å få kvinner inn på rådhuset.. På mer eller mindre hemmelige møter i husmorlagene lærte kvinnene at de kunne kumulere på listene, stryke representanter på en valgliste og føre opp nye på tvers av partiskillene.. Slik begynte de å lage alternative kvinnelister.. Menn ble strøket fra valglistene og kvinner ble ført opp.. Fire kvinner som allerede satt i kommunestyret, var aktive i aksjonen.. Marie Borge Refsum representerte Høyre, Berit Ås Arbeiderpartiet, Tove Bye Senterpartiet og Kari Bjerke Anderssen Venstre.. Med et enormt pågangsmot holdt de foredrag for kvinnegrupper og foreninger og manet til kamp for å få valgt inn kvinner i kommunestyret.. I løpet av perioden før kvinnekuppet ble vi smertelig klar over at vi trengte flertall i  ...   på topp.. Kvinnekuppet var noe av det som rystet norsk politikk hardest etter kommunevalget høsten 1971.. Men du finner ikke denne historien i historiebøkene, og lærerne nevner det knapt.. Det blir sagt at kvinnekuppet ikke gjorde noen forskjell.. Men ingen har forsket på det.. Og ingen har spurt kvinnene som styrte Asker i fire år.. Parodi.. Reaksjonene lot ikke vente på seg.. Kvinnene ble beskyldt for juks og fanteri de hadde kuppet seg inn i politikken.. Ronald Bye, som den gang var generalsekretær i Arbeiderpartiet, karakteriserte valget som en parodi.. Daværende ordfører i Bærum, Willy Greiner, så det hele som.. en karikatur på et politisk valg.. , og Michael Daniel Kristiansen, daværende generalsekretær i Kristelig Folkeparti, mente utviklingen var.. uheldig og unaturlig.. Han tok også til orde for å endre valgloven slik at den ikke kunne bli utnyttet og misbrukt slik en gang til.. - Menn har brukt denne metoden i årtier for å få inn enkelte menn og bli kvitt andre.. I 1971 brukte kvinnene den.. Da ble det hele suspekt.. Rart, sier Per Hovengen i dag, mannen som i sin tid var med på å gi kvinnene opplæring i kumuleringsmetoden.. Overvåket.. I kommunestyret fikk kvinnene merke hvordan det var å bryte inn på mennenes domene.. De ble overvåket av mennene og fikk ikke lov til å samarbeide med kvinner i andre partier.. Et flertall av kvinnene, på tvers av partiskillene, ønsket barnehageutbygging, satsing på trafikksikkerhet og kollektivtrafikk.. Men strategidiskusjonene måtte de ta på rådhusets trange toalett i skjul for sine partifeller.. Les mer.. Denne historien er satt sammen av.. Marte Ryste.. på grunnlag av boka Kvinnekuppet i Asker skrevet av.. Irene Mårdalen.. , samt artikkelen Kvinnekuppet i Asker , av Irene Mårdalen, Asker og Bærums Budstikke 7.. juli 1994..

    Original link path: /tilbakeblikk/asker.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Miss Rebell
    Descriptive info: FAKTA.. I 1978 arrangerte det danske artistbyrået AMAB og firmaene Max Factor, Akai og Ball Miss Norge Tour.. Gjennom lokale kåringer og en finale i Oslo skulle Miss Norge plukkes ut.. På sted etter sted ble arrangørene møtt av aksjoner.. Til slutt ble hele kåringen avlyst.. Det skulle gå ti år før noen arrangerte en ny nasjonal missekonkurranse i Norge.. Aksjonen i Trondheim ble den mest kjente.. Tittel: Miss Trondheim.. Bill.. mrk: Kvinnefronten.. Miss Rebell sto det å lese i VG dagen etter Trondheimsfinalen av den nasjonale missekåringen Miss Norge Tour.. Avisa konstaterte at Trondheim måtte være landets mest kvinnesaksglade by som valgte en aktiv kvinnefrontkjemper til årets Miss Trondheim.. Det var Eva Fjeldstad de skrev om, studenten som sto i spissen for en aksjon som skulle gjøre motstanden mot missekåringer kjent over hele landet.. Inside information.. Ideen fikk Fjeldstad under en middag i kollektivet der hun bodde.. Mens de spiste leste de referat fra en demonstrasjon mot misseshow i Elverum.. - Så begynte vi å snakke om at vi burde få til noe i Trondheim også, forteller Fjeldstad i dag.. - Vi fantaserte og diskuterte, og etter en time syklet jeg spontant til der kåringen skulle avholdes og meldte meg på, slik at vi skulle få inside information om arrangementet.. En aksjon det står respekt av.. Andreas Diesen var konferansier på missekåringene.. Han fikk publikum til å tie da Fjeldstad skulle tale.. Sunne interesser.. Få dager senere troppet en godt sminket misse-motstander opp hos den lokale uttakelseskomiteen i klær og smykker som hele kollektivet hadde gått sammen om å finne.. Hun gikk på sosialskolen.. Men på intervjuet svarte hun at hun studerte kunsthistorie.. En sosialskolestudent i misseshowet ville virke for mistenkelig, det luktet venstreaktivist av det.. På spørsmålet om interesser unnlot hun å svare Kvinnefronten.. Derimot fortalte hun om  ...   de ble spurt om sin tilknytning til kvinnebevegelsen.. Fjeldstad ble først spurt om hun var medlem i Brød og Roser, noe hun benektet.. - Så ble jeg spurt om jeg var medlem av Kvinnefronten.. Jeg ville ikke lyve og svarte ja.. På spørsmål om jeg hadde tenkt å trekke meg fra deltakelse i landsfinalen, svarte jeg ja.. Likevel ble Fjeldstad informert om at det var hun som hadde vunnet.. De andre jentene trakk seg, og arrangementet fortsatte som planlagt.. Til tross for at hun var avslørt som kvinnefronter, ble Fjeldstad presentert som vinneren fra scenen.. Ideologien bak.. Så gikk Miss Trondheim 1978 på scenen for å holde sin takketale.. - Jeg mener denne formen for konkurranser er enormt kvinnediskriminerende.. Jeg mener det er et fesjå, sa Fjeldstad og oppfordret alle til å tenke over ideologien bak konkurransen.. Les talen.. Reaksjonene etterpå var svært delte.. Noen syntes det var veldig bra, mens andre var forbannet.. Så ble det diskusjon i salen.. Fjeldstad var fornøyd med resultatet.. - Det var gøy, enormt gøy.. Jeg gjorde en jobb for kvinnesaken.. Og det klaffet jo over all forventning bra.. Det er klart at aksjonen også hadde negative sider.. Vi var for eksempel redde for at aksjonen skulle gå ut over de andre jentene som deltok.. Det var ikke meningen.. Vi aksjonerte mot arrangørene.. Stoppet kåringene.. Aksjonene mot Miss Norge Tour 78 stoppet kåringene.. Det var ingen Miss fra Norge som deltok i den internasjonale finalen det året, og heller ikke de kommende årene.. I dag er Fjeldstad særlig fornøyd med at så mange protesterte.. - Det at det var aksjoner så mange steder i Norge, viser jo også hvor bevisste vi var.. Aksjonene var ikke sentralt planlagt, det var kvinneaktivister over hele landet som reagerte spontant mot finalene.. Se bilder fra aksjoner.. Foto: Klassekampen..

    Original link path: /tilbakeblikk/missekonk.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Husbråk
    Descriptive info: Da den nye kvinnebevegelsen rettet oppmerksomheten mot kvinnemishandling på begynnelsen av 1970-tallet, var dette et skjult problem.. Det fantes ikke noe hjelpeapparat for voldsutsatte kvinner, det ble ikke ført noen statistikk over kvinner som ble mishandlet selv ikke ordet kvinnemishandling eksisterte.. I politiets journaler havnet sakene ofte under rubrikken husbråk.. Initiativet til de fleste krisesentrene sprang ut fra kvinnebevegelsens ideer om å politisere det private.. Når kvinner begynte å snakke med hverandre om sine opplevelser, ble de oppmerksomme på at erfaringer med fysiske og seksuelle overgrep var utbredt.. De fleste krisesentrene ble organisert og drevet etter feministiske prinsipper, alle skulle være med og ta avgjørelser, og arbeidsoppgaver skulle rotere.. Det personlige ble politisk.. 2.. mai 1978 ble Camilla krisesenter, Nordens første krisesenter, åpnet i Oslo.. Kvinnene bak senteret ville gi akutt krisehjelp til mishandlede kvinner og synliggjøre den private volden kvinner ble utsatt for i samfunnet.. Den gang var det tabu å snakke om kvinnemishandling, forteller Janne Krogstad.. Hun var en av initiativtakerne til Krisesentergruppa som sprang ut fra Kvinnehuset i Oslo.. - Men vi fikk mye oppmerksomhet i media, og saken engasjerte mange.. I tillegg hadde vi kontakter innenfor systemet.. Vi samarbeidet med betjenter i bydelspolitiet som gang på gang hadde rykket ut på husbråk og sett med egne øyne hva det handlet om.. Og vi hadde kontakter på legevakta som fikk inn kvinner til behandling.. Camilla krisesenter var en viktig inspirasjon for kvinnegrupper og organisasjoner over hele landet.. Fra 1980 til 1985 ble det etablert mellom seks og syv sentre hvert år.. I dag finnes det 49 krisesentre fordelt på alle fylker.. I 2001 bodde 2316 kvinner og 1813 barn i kortere eller lengre tid på et senter.. Dette tilsvarte 79 883 overnattingsdøgn.. Selvhjelp.. Krogstad forteller at de som jobbet på Camilla krisesenter ikke ville skille mellom de som drev senteret  ...   igjen troen på meg selv.. Hjemme fikk jeg alltid høre at jeg ikke var noen ting.. Det er i alle fall håp om en annen framtid, tross mange vanskeligheter som fremdeles venter på oss.. Kvinnen oppsøkte Camilla krisesenter i 1978, etter å ha blitt slått, sparket i skrittet og skallet i pannen av mannen sin.. Åtte hybler.. Det var til slutt et tverrpolitisk samarbeid mellom kvinnene på Stortinget, med en særlig innsats fra kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet, som gjorde at Krisesentergruppa i Oslo fikk penger til drift så fort.. To år etter at gruppa hadde opprettet landets første krisetelefon for kvinner, åpnet Camilla Krisesenter på Alexander Kiellands plass i Oslo.. - Det var noen lugubre lokaler vi hadde til å begynne med; åtte hybler med køyesenger, en stue og et kjøkken, forteller Krogstad.. Aldri nei.. Det gikk ikke lang tid før kvinnene kom, med og uten barn.. I 1978 bodde 98 kvinner og 34 barn på senteret.. De neste årene steg antallet kvinner som oppsøkte senteret.. - Det kunne bli ganske fullt.. Men vi stappa inn damer, vi sa jo aldri nei til noen.. En jul hadde vi ti damer og femten barn inne samtidig.. I et hus med åtte hybler og en stue kan du tenke deg hvordan lydnivået var.. Jeg grudde meg til min første vakt på senteret, ante jo ikke hva jeg skulle si når noen ringte.. Etter hvert skjønte jeg at det viktigste ikke var mitt budskap, men å lytte til andre.. Det var hardt å konfronteres med mange tøffe skjebner, men på den annen side tillot vår uavhengige stilling at vi kunne solidarisere oss 100 prosent med kvinnene.. Vår hjelp og støtte - både praktisk og psykologisk betydde mye for dem det gjaldt.. Anne Havnør om arbeidet på krisesenteret.. Vi har besøkt Indre Østfold krisesenter.. Foto: Klassekampen, Nina S.. Strand..

    Original link path: /tilbakeblikk/krisesenter.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Gerd Brantenberg
    Descriptive info: Fram til 1972 var homofili forbudt ved norsk lov, og temaet var tabubelagt i norsk offentlighet.. Men med den gryende kvinnebevegelsen fikk lesbiske og homofile mot til å bryte stillheten.. I 1970 sto Karen-Christine Friele offentlig fram som homofil.. Neste kvinne ut var forfatteren Gerd Brantenberg.. I 1973 debuterte hun med boka Opp alle jordens homofile», den første norske boka om homofili skrevet under fullt navn.. Opp alle jordens homofile.. Gerd Brantenberg var 23 år da hun fant ut at hun var lesbisk.. På det tidspunktet var homofili fremdeles forbudt i Norge.. På 1960-tallet var homofile usynlige i det offentlige rom.. Det var vanskelig å møte likesinnede, og det var lite litteratur på området.. Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) organiserte homofile og lesbiske.. Her var mange registrert under fiktive navn.. Alle medlemmene, inkludert formannen, levde i skjul som homoseksuelle.. Organisasjonen hadde ikke lov til å annonsere i avisene.. Hemmelig møte.. Da Gerd Brantenberg bestemte seg for å ta kontakt med DNF-48, skrev hun et brev til den anonyme adressen: Postboks 1305 Vika.. Noen dager senere mottok hun et brev der hun ble bedt om å møte utenfor Møllhausen på Karl Johan påfølgende onsdag med et Dagblad under armen.. - Der sto jeg og stirret ut på rush-trafikken, inntil Kim (Karen Christine Friele) dukket opp.. På den tiden hadde Forbundet politibeskyttelse, men medlemmenes rulleblad måtte sjekkes nøye, og strengt tatt burde noen gå god for deg før du fikk innpass, forteller Brantenberg.. I 1973 kom boka få våget å uttale hele tittelen på: Opp alle jordens homofile» skrevet av Gerd Brantenberg..  ...   eller vi som ikke føler annerledes det er VI SOM FØLES ANNERLEDES av andre.. Behandles man annerledes, blir man selvfølgelig annerledes.. Blir man utstøtt, handler man deretter.. En undertrykt gruppe er alltid annerledes.. (Fra Opp alle jorden homofile»).. Kampskrift.. - Boka var et homopolitisk kampskrift.. Det var en indre eksplosjon fra min side.. Jeg var jo den første som offentlig sto fram og fortalte om min erfaring som homofil i bokform, forteller Brantenberg.. Opp alle jordens homofile var en bok som burde ha ført til debatt.. Sett i forhold til sin tid var den svært provoserende.. Brantenberg skildrer hvordan det var å være skjult homo på 1960-tallet og om å gjøre opprør mot det.. Hovedpersonen i boka nekter å se sin kjærlighet til kvinner som en personlig konflikt, og hun nekter å tie.. Problemet var at nesten ingen ville skrive om de homofile.. Aftenposten hadde i det hele tatt problemer med å sette ordet homofili på trykk.. - Det mest slående var at boka ble møtt med den tausheten den var et opprør mot, forteller Brantenberg i dag.. Gerd Brantenberg har blant annet skrevet Egalias døtre , Norges største internasjonale boksuksess på 1970- og 80-tallet.. Sirkulerte heftig.. Opp alle jordens homofile solgte i 800 eksemplarer det første året, og den fikk ingen betydelige anmeldelser.. Men at boken fikk lite offentlig oppmerksomhet, betydde ikke at den ikke ble lest.. Eksemplarene som ble solgt, sirkulerte heftig blant Oslos homobefolkning, og da Brantenberg vendte hjem etter tre års opphold i Danmark i 1974, visste alle i homoverdenen hvem hun var.. Les intervju med Gerd Brantenberg..

    Original link path: /tilbakeblikk/homo.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Våler skurlag
    Descriptive info: Våler Skurlag er Norske Skogs fabrikk på Braskereidfoss, to og en halv mil sør for Eleverum.. Tidlig 1974: Arbeiderne får vite at bedriften planlegger omlegging.. Bedriften sier at man bare regner med naturlig avgang.. 1975.. 29.. januar: Fagforeninga drøfter mulige oppsigelser.. Ingen kvinner får vite noe.. april: Tre kvinner fra høvleriet blir bedt av bedriftsledelsen om å slutte frivillig.. Menn skal inn i jobbene deres.. Kvinnene sier nei.. 15.. april: Samtlige kvinner ansatt ved Skurlaget mottar oppsigelsesbrev i posten.. Umiddelbart etter sender de protest om at oppsigelsene er kvinnediskriminerende.. 7.. mai: Flertall på allmøte i fagforeninga om at kvinnene må gå.. Voteringsresultat: 105 for, 8 blanke og 35 mot.. 16.. mai: Avtale mellom LO og NAF i Oslo om at syv av kvinnene skal tas tilbake.. 11.. juni: Seks kvinner får bekreftelse om at oppsigelsene er trukket.. Tretten kvinner fra Våler sa nei.. 1975 var det offisielle kvinneåret.. Lørdag 15.. april samme år ble tretten kvinner ved Våler Skurlag oppsagt.. Fordi de var kvinner.. - Det føltes fryktelig urettferdig.. Vi hadde jobba lenge, og vi hadde meldt oss inn i fagforeninga.. Og så måtte vi slutte, bare fordi vi var kvinnfolk, sier Anna Bølla i dag.. Hun er en av kvinnene som ble oppsagt.. Bedriften valgte å se bort fra prinsippet om at ansiennitet skal gjelde ved oppsigelse, med velsignelse fra kvinnenes egen fagforening.. Argumentet var at kvinner ble forsørget, til tross for at oppsigelsen også gjaldt for en av kvinnene som var aleneforsørger for flere barn.. - Skal vi dømmes til livsvarig ved kjøkkenbenken? Sigrunn Benterud, talsperson for Vålerkvinnene.. Siste gang.. Dette var slett ikke første gang kvinner ble oppsagt fordi de var kvinner.. Men i Norge skulle det bli siste gang det ble oppgitt som offisiell grunn for å gi kvinner sparken.. For kvinnene ved Våler Skurlag sa nei.. Og fikk store deler av Norge med  ...   Kongsvinger var hovedtema på møter og stands i hele Norge.. På underskriftslistene finnes personer som nåværende VG-redaktør Olav Versto og LO-leder Gerd Liv Valla.. Saken ble et hett tema i pressen, ikke bare lokalt, men også i riksdekkende medier.. Uakseptabelt.. Klubbledelsen ved Våler Skurlag ble kalt inn på teppet av LO sentralt, og de fikk klar beskjed av LO-ledelsen om at det var helt uakseptabelt å gå bort fra ansiennitetsprinsippet.. De som ble ansatt sist, skulle gå først.. Etter å ha blitt utsatt for et voldsomt press trakk bedriften tilbake oppsigelsene og valgte å følge ansiennitetsprinsippet likevel.. Resultatet var at seks av kvinnene fikk beholde jobben, mens mannlige kolleger måtte gå.. Men det kostet for kvinnene som fikk jobben tilbake.. I løpet av prosessen hadde hundre av deres mannlige arbeidskamerater gjennomført en ulovlig streik mot dem.. Mens kvinnene og deres støttespillere arbeidet, satte hundre mann seg på rumpa et helt skift.. -De som mente menn burde komme først, streika mot oss.. Det var veldig, veldig ubehagelig, sier Pernille Dammen, en annen av kvinnene, i dag.. - Jeg ville ikke gråte, men jeg skal villig innrømme at jeg følte meg nokså kvalm når flertallet av våre mannlige kolleger etter hvert som stemningen under allmannamøte steg, både lo og applauderte når tillitsmennene uttalte seg negativt om våre krav.. Sto imot.. I ettertid har kvinnene jobbet sammen med disse mennene, og de har forsøkt å forstå og tilgi.. - Men de visste hva de gjorde, og det var en klein ting å gjøre, sier Anna Bølla.. Damene skulle ut og gi plass til menn.. Med en nyfødt kvinnebevegelse i ryggen stod tretten helt alminnelige vålerkvinner imot et voldsomt press.. Det var vedtatt at 1975 skulle være kvinneåret.. Kvinnene ved Våler Skurlag satte det ut i praksis.. Les hele intervjuet med Anna Bølla og Pernille Dammen.. Tekst: Kaia Storvik.. Foto: Kaia Storvik, Klassekampen..

    Original link path: /tilbakeblikk/valer.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Daghjem
    Descriptive info: Kvinner som ville ut i arbeid på 1960- og 70-tallet, fant et arbeidsliv som ikke tok hensyn til at folk hadde barn.. Svangerskapspermisjonen var kort, retten til ammepauser eksisterte ikke og barnehageplassene var få.. Men kvinner ville og måtte jobbe.. Derfor skulle kampen for flere og bedre barnehager og utvidete rettigheter i arbeidslivet bli sentral for kvinnebevegelsen.. Ved årsskriftet 1974-75 hadde 6 prosent av barna mellom 0-7 år i Norge barnehageplass.. I 300 av landets 450 kommuner fantes det ikke noe førskoletilbud.. Bygg daghjemmet på Hatten!.. I Nedre Eiker kommune i Buskerud var mangelen på daghjemsplasser desperat.. Kommunen hadde planlagt å bygge ut daghjem på Hatten i Mjøndalen i flere år.. Men ingenting skjedde.. Det kom stadig hindringer i veien for bygging.. Først var det noe galt med tomta, så var det barnehagenemnda som hadde lagt ut anbudene på gal måte.. Samtidig kom det strenge direktiver fra staten til kommunen om å spare penger.. For den lokale Kvinnefrontgruppa ble kampen for byggingen av daghjem viktig.. De gjorde undersøkelser og fant ut at tilbudet som fantes for kommunens 1750 førskolebarn var ett daghjem med plass til 49 unger.. Ikke alle var like fornøyde med vedtaket om bygging av det nye daghjemmet.. Høyres formann på Nedre Eiker gikk iltert ut og slo fast at det var siste gang han var med på å bevilge et øre til daghjem, ordningen var for dyr for samfunnet.. Heretter fikk foreldrene ordne seg sjøl.. Og Kristelig Folkeparti venta seg nå av de som ville skyve ungene ut av det lune redet hjemme at det kom krav om uniformer for ungene på daghjemmet.. Ta det med ro.. Kvinnefronterne ble aktive i foreldreråd og barnehagestyre for å fremme daghjemssaken overfor lokalpolitikerne.. Men synspunktene de møtte og  ...   på befaring for å se hvilke tomter som egnet seg for daghjem.. Mobilisering.. I september ble det klart at kommunestyret, på rådmannens anmodning, hadde vedtatt å utsette saken på ubestemt tid.. Begrunnelsen var kommunens trange økonomi.. - Her måtte det handles raskt.. Befolkninga måtte mobiliseres til kamp.. Mange var allerede opprørte, skriver aktivistene, som satte seg ned og la planer for hvordan politikerne kunne påvirkes før det endelig budsjettmøtet i oktober.. Resultatet ble utdeling av løpesedler, avisinnlegg, demonstrasjon, åpne møter og 1080 innsamlede underskrifter.. - Fra folk i kommunestyret møtte vi både arroganse og unnskyldninger som Hvis noe blir forandra, må dere ikke tro at det var på grunn av aksjonen.. Aktivistene vant fram.. På siste budsjettmøte i oktober ble utbyggingen av daghjemmet vedtatt med 32 mot 6 stemmer.. Daghjemmet ble bygget.. Britt Berulfsen, en av kvinnene som jobbet med saken i Nedre Eiker, bekrefter at kommunen bygde både daghjemmet på Hatten og et daghjem i Krokstadelva.. -Etter ett år fikk jeg beskjed om at det eldste barnet måtte slutte i barnehagen.. Nå har jo du fått hjelp, var begrunnelsen jeg fikk.. Jeg tror de mente at jeg hadde fått hjelp i en kriseperiode eller noe, nå var det andres tur til å få hjelp.. Jeg skjønte brått noe jeg ikke hadde skjønt før, at barnehagen ble sett på som et slags krisesenter, en nødhavn for mødre som måtte jobbe, stakkars.. Jorun Gulbrandsen.. Lov om barnehager av 6.. juni 1975 la opp til en storstilt utbyggingsplan fram til 1981.. Kvinnebevegelsen protesterte mot at utbyggingen gikk tregt i mange kommuner.. I tillegg mente Kvinnefronten og Daghjemsaksjonen at barnehageloven uthulte tilbudet til ungene.. De mente det var politisk viktig å fortsette å bruke betegnelsen daghjem.. Foto: Klassekampen og private arkiv..

    Original link path: /tilbakeblikk/daghjem.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Menn
    Descriptive info: Kvinnens kamp på 1970-tallet tvang også mange menn til å ta opp sin rolle til revurdering.. Menn ble utfordret i privatlivet av kvinner som ikke så det som sin selvfølgelige oppgave å ta seg av alt barnepass og husarbeid, samtidig som kvinnene inntok stadig nye arenaer i det offentlige rom.. Erik Rudeng var en av mennene som kastet seg inn i debatten om mannsrolla.. I 1975 var han en av redaktørene bak «En bok om menn», den første boka om mannens situasjon etter den nye kvinnebevegelsen.. Boka solgte i 10 000 eksemplarer.. Feministisk nærkontakt.. De fleste av oss så sjelden sin egen far gjøre noen form for husarbeid.. Som gutt ble jeg nærmest vartet opp av min mor.. Jeg var verken mentalt eller praktisk forberedt da jeg som en noenogtjue år gammel mann ble kastet inn i den nye kvinnebevegelsens gjennombruddsfase.. Overgangen ble akutt, både smertefull og uhyre tankevekkende.. Umoden og uforberedt ble jeg i 1972 kjæreste og samboer med en deltager i en av de tidlige nyfeministiske gruppene i Oslo.. Kanskje var jeg ikke helt intetanende, for mine studieår i Oxford 1969-71 hadde gjort meg til ivrig leser av engelske og amerikanske aviser og tidsskrifter, og der hadde jeg festet meg ved alle artiklene om den nye bevegelsen, Women s Lib», som det for en studentradikaler fra Norge ikke var vanskelig å ha sans for, på avstand.. Jeg trodde jeg visste hva den nye kvinnekampen dreide seg om.. Det skulle ikke holde stikk.. - Når jeg tenker etter, er det bare én ting jeg i ettertid angrer på og ser tilbake på med en viss ironisk og humoristisk distanse fotformskoene.. Jeg tenker da på disse skikkelige fotformskoene.. De som var lavere ved helen enn foran og som skulle gi en opplevelse av å gå på sand, gå naturlig.. Jeg kan nå si, at sånn var det ikke.. Det var de verste skoene jeg noen gang har gått i det var en lidelse.. Konfrontasjon.. I første omgang var det  ...   I 13-års alderen hadde jeg avansert til å brenne en klassekompis sine mykpornoblad og fått blått belte i tae kwon do.. Nina Strand Solevåg.. Nye livsformer.. Den nye kvinnebevegelsen vant raskt terreng.. Etter EF-avstemningen i 1972 lå det norske politiske establishment nede for telling, og det oppstod grobunn og åpenhet for ideer om nye livsformer og kjønnsrelasjoner.. I 1973 hadde bevegelsen sterk vind i seilene.. Også privat ble det et merkeår: Vi fikk barn.. Som de første i vår familie og omgangskrets giftet vi oss likevel ikke og levde som det het papirløst , til stor forargelse på vår felles arbeidsplass.. Omveltningen forbundet med å få barn var store.. Jeg husker all tiden jeg tilbrakte på Blindern barnestuer, der foreldrene skulle være med å stelle og legge ungene, seminarene jeg ikke rakk, fristene som ikke ble holdt, det politiske arbeidet jeg ikke fikk gjort.. Alt dette nokså selvfølgelige føltes den gangen nytt og opprivende.. Nå, 30 år etterpå, og igjen med et lite barn i huset, blir jeg daglig minnet på disse fjerne, men fortsatt eksistensielle erfaringene fra et stort oppbrudd.. Men det som en gang var smertefullt, vil vi ofte ikke ha unnvært, etterpå.. Les hele historien.. Tekst: Erik Rudeng.. Strand, Halvard Dyb, Ulrik Rolfsen.. -Mens kameratene mine var på campingturer på Sørlandet, ble jeg og lillebror Bjørn dratt med på feministleirer.. Der var det damer som var kjærester med andre damer og damer som gikk rundt uten klær ( ) Tore Bruland.. - Under min oppvekst på Bjølsen i Oslo var det ikke vanlig å støte på menn som laget mat, gjorde en større del av husarbeidet eller tok seg av barna.. Men unntak fantes.. En av våre naboer, typograf i Aftenposten, avlastet sin hjemmeværende kone i så stor grad at han ble et samtaleemne, typen på en «snill mann».. Men det var så få slike at han umulig kunne bli noe forbilde for oss gutter utover at han også var flink til å gå på skøyter..

    Original link path: /tilbakeblikk/menn.html
    Open archive

  • Title: Nettutstilling: Tilbakeblikk: Prevensjon
    Descriptive info: FAKTA.. Medisinerstudentenes seksualopplysning (MSO) består av medisinske studenter fra forskjellige årstrinn i det medisinske studiet.. MSO ble startet opp i Oslo i 1973.. Formålet er å gi praktisk informasjon og veiledning om prevensjonsmidler og seksualitet.. Studentene i MSO underviser på ungdomsklubber, ungdomsskoler, videregående skoler, folkehøgskoler, sosialskoler og på lærerskoler.. Kvinne kjenn din kropp.. På 1970-tallet kjempet unge medisinstudenter og leger sammen med kvinnebevegelsen for bedre seksual- og prevensjonsopplysning i skolen.. Kvinnene krevde retten til å bestemme over egen kropp og utfordret de rådende skjønnhetsmytene.. P-pillene kom i bruk i Norge i 1967 og revolusjonerte kvinnenes rett til selv å velge om de ville ha barn.. Det å ha sex var ikke lenger likestilt med reproduksjon.. Slik ble p-pillen et symbol på seksuell frigjøring med et mer liberalt syn på seksualitet og likestilling mellom kjønnene.. Ragna Grüner, lege og forsker, var en av dem som kastet seg inn i denne kampen.. Som medlem i MSO og aktivist i kvinnebevegelsen ble hun med i debatten om holdninger til kjønnsroller og seksualitet.. - Den gangen var prevensjonsmidlene dyre og utilgjengelige.. På skolen begrenset seksualopplysningen seg til anatomi og fysiologi.. I MSO jobbet vi for å skyve grensene for hva seksualopplysning skulle inneholde.. Det foregikk en krig om hvorvidt man kunne omtale prevensjonsmidler i undervisningen på skolen.. - Etter hvert ble det lov for lærerne å henvise til de forskjellige midlene som fantes, men rådgivning, det vil si informasjon om hvordan midlene skulle brukes, måtte man fremdeles til helsevesenet for å få.. KVINNE, KJENN DIN KROPP.. Kvinnebevegelsen utfordret mange av forestillingene som fantes rundt kvinners kropper.. De la vekt på at kvinner måtte bli kjent med egen kropp og ikke overlate kunnskapen om den til legene.. De protesterte mot at kvinners kropper måtte pyntes og skjules.. Selv om det ikke ble brent så mange Bher i Norge på 1970-tallet, så var det mange som kastet dem.. Ragna Grüner var med på å gi ut den danske boka «Kvinne, kjenn din kropp» i Norge.. Det skulle være en selvhjelpsbok for kvinner som ville vite hvordan kroppen fungerer.. - Selv om vi protesterte mot mange av forestillingene som fantes rundt kropp da, er det mye som må utfordres i dag også.. Tenk på silikonpuppene.. Kropp og mote har blitt en mye større industri i løpet av de siste 25 årene.. Kroppen har blitt noe man har, ikke noe man er, sier Grüner som er bekymret  ...   å få barn.. - Vi som skrev boka «Være sammen» var engasjerte aktivister og del av et større radikalt miljø.. De fleste var aktive på venstresida i studentpolitikken.. Vi deltok i debattene om helsevesenet og helsepolitikken, organisering innen kvinnebevegelsen og seksualitet og seksualopplysning.. - Etter og ha vært ute og snakket med ungdom skjønte vi at problemet ikke bare var at de visste lite om prevensjon.. De hadde kunnskap, men lot likevel være å bruke det.. Vi skjønte at vi måtte ha et videre perspektiv når vi henvendte oss til ungdom.. Slik ble «Være sammen» en banebrytende bok.. MSO-studentene skrev om kjønnsroller og sexpress, de påpekte retten til å sette sine egne grenser og diskuterte seksuell dobbeltmoral.. I kapittelet om homofili tok de opp seksuell undertrykking.. - På skolen hadde mange homofile og lesbiske elever fått omtalt sine fineste og beste følelser som syke , hvis de i det hele tatt ble omtalt, forteller Grüner.. Foto: Klassekampen, Nina Strand, private arkiver.. Vi har ikke skrevet bok ut fra Mønsterplanens kristne formålsparagraf.. For oss virker det livsfjernt å fortelle ungdom at seksuallivet bare hører hjemme i ekteskapet.. Men vi har også arbeidet ut fra et etisk grunnsyn.. Hovedtanken har vært respekten for det enkeltes menneskes rett til sjøl å bestemme sin moral.. Vi oppfordrer folk til å tenke og velge sjøl: Du må med den farten som passer deg oppdage og utforske din egen seksualitet.. Det er bare du som kan bli ekspert på den.. (Ragna Holter (nå Grüner) og Hans Petter Fundingsrud, Samlivsundervisning, i Praxis).. Kvinnekroppen er et statussymbol som skal se mest mulig fancy ut.. Motene forandrer seg hele tiden.. Det lages rett som det er et nytt produkt som skal løse et problem vi ikke en gang visste at eksisterte.. For 30 år siden fantes det ikke appelsinhud.. I dag bruker kvinner i det vestlige verden millioner på å bekjempe dette problemet hvert år.. («Feminisjon», Sosialistisk Opplysningsforbund, 2000).. Det feministiske bladet Sirene hadde fra første nummer i 1973 en spalte de kalte Vårt besværlige underliv.. Her svarte lege Ragnhild Halvorsen på spørsmål fra leserene.. - De andre ukebladene hadde jo også legespalter.. Men det var ingen som tok opp kvinners underlivsproblemer slik som vi gjorde, forteller Ragnhild Halvorsen i dag.. - Vi ville være med på å synliggjøre og ufarliggjøre dette feltet som ellers var lite omtalt.. Halvorsen forteller at mange kvinner skrev inn til den populære spalten..

    Original link path: /tilbakeblikk/seksualitet.html
    Open archive


  • Archived pages: 291