www.archive-no-2012.com » NO » M » MAGMA

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 1473 . Archive date: 2012-11.

  • Title: Magma forside - Magma
    Descriptive info: .. Om Magma.. Kontakt oss.. Annonsere.. Abonnere.. Fagdelt indeks.. Kronologisk arkiv.. MAGMA NR1 2012.. Kunnskapsbasert næringslivsutvikling.. Vår langsiktige verdiskaping avhenger imidlertid av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag.. Med verdens høyeste kostnadsnivå har vi ikke så mange andre alternativer dersom vi fortsatt skal ha næringer og bedrifter som er konkurransedyktige på internasjonale markeder.. Les mer.. MAGMA NR4 2012.. Samarbeid på norsk.. Høy endringstakt og fokus på både innovasjon og kostnadseffektivisering preger den globale økonomien.. Norske og nordiske bedrifter har møtt denne utfordringen med å utvikle nye organisasjonsformer med en desentralisert struktur: stadig nye oppgaver løses av skiftende team med komplementær kompetanse.. Samarbeid utgjør essensen i denne organisasjonsformen som er preget av autonomi og høy læringsevne.. MAGMA NR5 2011.. Mikrofinans: Fra helt til kjeltring?.. Tar mikrofinansinstitusjoner (MFI's) uforholdvise høye renter? Øker profittjaget? Og er det slik at institusjonene ikke betjener de fattigste kundene? Artikkelen ser nærmere på 405 MFI-er i 73 land.. MAGMA NR6 2011.. Karbonfangst fra gasskraftverket på Kårstø?.. Osmundsen oppdaterer en tidligere analyse, og går kritisk gjennom metodene som er benyttet, blant annet innen kostnadsestimering.. Konklusjonen er at karbonfangst og -lagring på Kårstø er  ...   fryktet.. Derimot ble den langvarig.. Fra kinesernes sparing til global vekst.. Kina har i senere år fremstått som verdensøkonomiens primære vekstmotor.. Vekstens innhold i form av store handelsoverskudd og svært høye investeringer har skapt vinnere og tapere blant verdens øvrige land og regioner.. Kinesisk økonomi er nå i ferd med å gjennomgå en dramatisk rebalansering.. Hvordan dette vil forløpe, vil i stor grad avhenge av utviklingen i privat sparing i Kina.. MAGMA NR5 2012.. Kvinner, kontekst og konkurranse:.. I denne artikkelen studerer vi konkurransevilje, som er en viktig egenskap hos en entreprenør.. Uten vilje til å konkurrere, er det liten grunn til å tro at tiltak slik sommikrofinans vil kunne skape dynamiske bedrifter.. Vi analyser konkurransevilje innenfor rammen av et labeksperiment i et fattig land, Uganda.. Inspirert av den etablerte litteraturen, undersøker vi forskjellene i konkurransevilje mellom kjønnene og mellom by og bygd.. 1.. 2.. 3.. 4.. 5.. 6.. 7.. 8.. Forrige.. Neste.. SØK I MAGMA.. Du kan søke i alle utgaver av Magma tilbake til 1998.. Du kan lete direkte i arkivene:.. Econas Informasjonsservice AS, Stortingsgata 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO.. E-post: post@econa.. no.. Telefon: 22 82 80 00.. Org.. nr 937 747 187.. ISSN 1500-0788..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Om Magma - Magma
    Descriptive info: Redaksjonsråd.. Bidrag til Magma.. Bruk av artikler i Magma.. Om magma.. no.. Historie.. Skriv ut.. Tidsskriftet Magma er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.. Magma er i tillegg Econas medlemstidsskrift, og distribueres til alle organisasjonens medlemmer.. Tidsskriftet produseres av Fagbokforlaget AS.. Opplag 2.. halvår 2009 og 1.. halvår 2010 var i gjennomsnitt 16 272.. Magmas formål er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor feltet økonomi og ledelse.. Et sentralt mål  ...   gjennom å:.. formidle kunnskap fra forskning gjennom vitenskapelige artikler.. presentere ulike faglige synsvinkler gjennom kortere kommentarartikler.. belyse praktiske problemstillinger gjennom cases og intervjuer.. publisere bidrag fra både forskere og aktører i næringsliv og offentlig sektor.. Tidsskriftet har normalt 84 sider, og er trykket i fire farger på glanset papir.. Tidsskriftet har faste seksjoner, en fagdel, en aktualitetsdel en del med foreningsnytt.. Magma er medlem av Fagpressen og blir opplagskontrollert to ganger per år..

    Original link path: /om-magma
    Open archive

  • Title: Kontakt oss - Magma
    Descriptive info: Ikke mottatt Magma?.. Ansvarlig redaktør:.. Charlotte Hartvigsen Lem.. Tlf.. 928 16 036.. E-post: magma@fagbokforlaget.. Kontaktperson i Econa:.. Maria Østerhus Lobo.. Prosjektleder, Magma.. 22 82 80 41.. E-post: maria@econa.. Magma.. no:.. Har du spørsmål vedrørende innholdet på magma.. no eller finner du feil i presentasjonen av din artikkel på magma.. no, kontakt:.. E-post:.. post@econa.. Postadresse:.. Stortingsgata 22.. Pb 1869 Vika.. 0124 Oslo..

    Original link path: /kontakt-oss
    Open archive

  • Title: Annonsere - Magma
    Descriptive info: Kontaktinformasjon.. Våre målgrupper.. Produktannonser papir.. Produktannonser web.. Stillingsannonser papir.. Stillingsannonser web.. Medieplan.. Faktura.. Unike muligheter.. Annonser i Magma byr på unike muligheter for din bedrift.. Trykte annonser i Magma, webbaserte annonser på magma.. no og webbaserte annonser på www.. econa.. Vi kan også tilby stillingsannonsering i de samme kanalene samtidig med stillingsannonsering gjennom vårt nyhetsbrev.. Unike medlemmer.. Ved å sette opp en annonsepakke i Econa vil du nå en unik medlemsmasse.. Trykte Magma leses av ca.. 17.. 000 siviløkonomer og  ...   er tilgjengelig for alle som har interesse for økonomi og ledelse.. Ønsker du å nå økonomer eller personer med interesse innen økonomi, så treffer du de hos oss.. Unike kombinasjoner.. Lang lesetid eller annonse spisset mot spesielle fagområder.. Magma i trykt format blir lest over en lang periode, den blir tatt vare på og tatt frem igjen.. I Magma ivaretar man fagstoffet ved å operere med en lav annonsegrad, det vil også si at hver annonse blir merkbart mer synlig..

    Original link path: /annonsere
    Open archive

  • Title: Abonnere - Magma
    Descriptive info: Bestille abonnement.. Hvorfor abonnere?.. Utgivelsesplan.. Abonnementsbetingelser.. Adresseendring.. Nyhetsbrevpåmelding.. Kundeservice.. Spørsmål vedrørende abonnement? Kontakt:.. Econas administrasjon.. Tlf: 22 82 80 00 (hverdager 09:00 - 15:00).. E-post:..

    Original link path: /abonnere
    Open archive

  • Title: Fagdelt indeks - Magma
    Descriptive info: FAGDELT INDEKS.. Arbeidsgiveransvar.. Arbeidsrett.. Econa.. Finans.. Forskningsnytt.. Informasjonsteknologi.. Internasjonalt.. Juss.. Ledelse og organisasjon.. Leder.. Lønn.. Makro.. Markedsføring.. Medlemsservice fra Econa.. Organisasjon og ledelse.. Profil.. Regnskap og skatt.. Regnskap/skatt.. Samfunnsøkonomi.. Strategi.. Strategi og ledelse.. Økonomistyring.. ARBEIDSGIVERANSVAR.. Liv Torill Evenrud:.. Hvordan blir den nye tjenestepensjonen?.. 6/2012.. Ny tjenestepensjon – forslag fra Banklovkommisjonen.. 5/2012.. Anette Bjørlin Basma:.. Ubegrenset fleksibilitet med hensyn til arbeidstid?.. 4/2012.. Econa:.. Midlertidig ansettelse – fireårsregelen.. 2/2012.. Etterlønnsavtaler.. 1/2012.. Arbeidsmarked for de robuste?.. 8/2011.. Mona C.. Sjødal:.. Oppfølging av sykemeldte.. 7/2011.. AFP - fallgruver ved inngåelse av fratredelsesavtaler.. 6/2011..

    Original link path: /fagdelt-indeks
    Open archive

  • Title: Kronologisk arkiv - Magma
    Descriptive info: KRONOLOGISK ARKIV.. 2012.. 2011.. 2010.. 2009.. 2008.. 2007.. 2006.. 2005.. 2004.. 2003.. 2002.. 2001.. 2000.. 1999.. 1998.. Nr.. 1 - 2012.. Et kunnskapsbasert Norge.. Åpne.. 2 - 2012.. Verdivurdering.. 3 - 2012.. Markedsføring.. 4 - 2012.. Den norske arbeidslivsmodellen.. 5 - 2012.. Eksperimentell økonomi.. 6 - 2012.. Krise, omstilling og vekst..

    Original link path: /kronologisk-arkiv
    Open archive

  • Title: Kunnskapsbasert næringslivsutvikling - Magma
    Descriptive info: Torger Reve er professor ved Institutt for strategi og logistikk på Handelshøyskolen BI.. Han er leder for forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge, og fagredaktør for Magma 0112.. Amir Sasson er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk på Handelshøyskolen BI.. Han forsker og underviser på strategi og ledelse, og har tidligere vært førsteamanuensis ved University College Dublin og gjesteforsker ved Stanford.. Forfattere:.. Torger Reve.. ,.. Amir Sasson.. Publisert:.. Sammendrag.. Artikkelen av Reve og Sasson presenterer et nytt perspektiv på kunnskapsbasert næringsutvikling.. Den presenterer også et nytt og mer kunnskapsbasert næringsklyngebegrep, globale kunnskapsnav (global knowledge hub), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er tilfellet i ordinære næringsklynger.. Hvorvidt en næring utgjør et globalt kunnskapsnav er et empirisk spørsmål.. Vi introduserer smaragdmodellen som hjelper oss med å analysere næringsattraktivitet.. Den bygger på to kunnskapsbegreper: kunnskapsallmenningen og kunnskapsdynamikk.. Kunnskapsallmenning er definert av seks attraktivitetsdimensjoner (klyngeattraktivitet, utdannings- attraktivitet, talent attraktivitet, forsknings- og innovasjons attraktivitet, eierskaps attraktivitet og miljø attraktivitet).. Kunnskapsdynamikk handler om å spre, ta i bruk og kommersialisere den eksisterende kunnskapen, slik at det får næringsmessige konsekvenser.. Den nye konseptuelle utviklingen baner vei for å takle fremtidig kunnskapsbasertetutfordringer for næringslivet og etablerer et begrepsapparat for kunnskapsbasert offentlig næringspolitikk.. I denne artikkelen vil vi presentere.. et nytt perspektiv på kunnskapsbasert næringsutvikling.. Vi lanserer også et nytt og mer kunnskapsbasert næringsklyngebegrep, globale kunnskapsnav (.. global knowledge hubs.. ), med høyere krav til kunnskapsinvesteringer og kunnskapsdynamikk enn hva som er tilfellet i ordinære næringsklynger.. Begrepet er særlig relevant for kunnskapsintensive næringer som er i kontinuerlig omstilling, og som konkurrerer globalt.. Artikkelen gir en presentasjon av det teoretiske perspektivet som er lagt til grunn i det store nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge (www.. ekn.. no).. En mer omfattende presentasjon finnes i den nylig publiserte boken.. Et kunnskapsbasert Norge.. (Reve og Sasson 2012).. Der finnes også empiriske resultater for 13 næringer og næringsklynger samt en sammenfattende og sammenlignende analyse av disse næringene.. Boken har også forslag til ny kunnskapsbasert næringspolitikk.. I denne artikkelen skal vi begrense oss til en diskusjon av det perspektivet som er lagt til grunn i dette forskningsprosjektet.. Norsk velstand er langt på vei bygd på utnytting av våre rike naturressurser, særlig olje- og gassressursene i Nordsjøen.. Med verdens høyeste kostnadsnivå har vi ikke så mange andre alternativer, dersom vi fortsatt skal ha næringer og bedrifter som er konkurransedyktige på internasjonale markeder.. Dagens næringspolitiske tenkning.. Næringsliv har gjennom mange år vært sett på som synonymt med.. industribedrifter.. , og det er når industribedrifter som Union og Follum nedlegges, at det ropes på næringspolitikk.. Ifølge SSB utgjør industrien i dag kun 21 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge.. Hoveddelen av de ansatte jobber altså innenfor tjenestebedrifter.. Den dominerende modellen av en bedrift er en input output-modell, hvor råvarer, energi og arbeidskraft er innsatsfaktorene.. Disse transformeres til ferdigvarer gjennom en produksjonsprosess, og styringsdata kobles tilbake for å optimalisere produksjonsprosessen.. Råvarer inn, ferdigvarer ut, røyk opp og feedbacksløyfer tilbake for å optimalisere bedriften.. Gjennombruddet fra et alternativt næringsutviklingsperspektiv kom med introduksjonen av næringsklynger (Porter 1990).. Begrepet er en videreutvikling av industrielle agglomerasjoner, som ble brukt av den klassiske økonomen Alfred Marshall så tidlig som i 1890.. Bedrifter som er samlokalisert, drar nytte av et felles spesialisert arbeidsmarked, lavere transportkostnader og en form for taus industriell kunnskap.. Den tyske økonomen Alfred Weber (1929) utviklet senere en lokaliseringsteori basert på samme tenkesett.. I Norden var det forskere innen økonomisk geografi (Dahmén 1950) som var tidligst ute med å analysere industrielle distrikter.. Samfunnsøkonomene klarte imidlertid aldri å popularisere næringsklyngebegrepet på samme måte som Michael Porter (1990, 2008).. I motsetning til andre forskere brukte Porter næringsklyngebegrepet som et strategisk og normativt begrep, hvor hensikten var å utvikle dynamiske næringsklynger, ikke bare forstå næringsutvikling i etterkant.. Slik sett har analysen og forståelsen av næringsklynger lagt grunnlaget for mye av den moderne næringspolitikken, selv om det ikke har manglet på kritiske røster, særlig fra tradisjonelle samfunnsøkonomer (Holmøy 2001, Finansdepartementet 2004) som har vært tilhengere av en fullstendig næringsnøytral politikk.. Det teoretiske gjennombruddet i forståelsen av næringsklynger kom med den amerikanske økonomen Paul Krugman (1991), som senere fikk nobelprisen i økonomi for sine arbeider med geografi og handel.. Teorien trekker frem positive kunnskapsmessige eksternaliteter som finnes innen næringsklynger, noe som gjør at samlokaliserte bedrifter får kunnskapsmessig drahjelp fra hverandre på en rekke områder, både gjennom arbeidsmarkedet og gjennom kunnskapsmarkedet.. Samtidig kan bedriftene utvikle felles infrastruktur som reduserer kostnadene.. Dermed oppnår bedriftene betydelige lokaliseringsfortrinn gjennom samlokalisering.. Konsentrasjonen av bedrifter betyr også at konkurransen blir høyere, noe som sikrer en effektiv samfunnsmessig ressursallokering.. Perspektivet har store næringspolitiske konsekvenser både ved at det fremhever fellesgoder, og ved at det påpeker markedssvikt gjennom påvisning av eksterne virkninger innen næringsklynger.. Her ligger mye av det teoretiske grunnlaget for en.. aktiv næringspolitikk.. , selv om innholdet i denne politikken fortsatt kan være noe uklart.. Cruz og Teixeira (2010) har gjennomgått litteraturen innen klyngeforskning og funnet over 50 000 siteringer og over 3 000 forskningsrapporter fra de siste 40 årene.. I tillegg kommer tusenvis av rapporter av mer praktisk eller deskriptiv art som inneholder empiri fra erfaringer med ulike klyngeinitiativer.. Vi snakker altså om en moden og aktiv forskningstradisjon med et bredt nedslagsfelt (Krugman 2011).. Utviklingen innen klyngeforskning de senere år har entydig gått mot mer kunnskapsbaserte og innovasjonspregede studier (Malmberg og Maskell 2002, Tallman, Jenkins, Henry og Pinch 2004).. Attraktive næringsklynger i avanserte økonomier blir stadig mer kunnskapsbaserte og mer globale.. Dette gjelder ikke bare i såkalt høyteknologiske næringer, men i alle typer næringer som fortsetter å være lokalisert i høykostland som Norge.. Dersom vi studerer de internasjonale næringsklyngene innen de mest kunnskapsintensive næringene, som IKT, biotek og farmasi, finner vi en økende konsentrasjon av kunnskapsbaserte virksomheter på noen få sentrale steder i verden.. Silicon Valleys rolle innen IT, Bostons rolle innen biotek, Basels rolle innen farmasi er kjente eksempler.. Tilsvarende mønstre finner en innenfor næringer som olje og gass (Houston) og finans (New York, London og Hong Kong).. De fungerer som.. globale kunnskapsnav.. De inneholder de innovasjonsmessige og kunnskapsmessige drivkreftene i næringen og innehar en unik kombinasjon av de mest avanserte kunnskapsbedriftene, de fremste forsknings- og utviklingsmiljøene og de mest kompetente eierne.. Globale kunnskapsnav er ikke først og fremst steder for lokalisering av hovedkontor, men næringsklynger hvor et flertall av de store globale aktørene har plassert sine.. centres of excellence.. I globale kunnskapsnav er konsentrasjonen av næringsmessig kompetanse og kompetent eierskap så stor at vi får en rask fremvekst av de ulike næringssektorene som næringen består av.. På den ene siden har vi de store eksemplene på globale kunnskapsnav, fra Silicon Valley til Boston, med en konsentrasjon av bedrifter og kunnskapsaktører som er umulig å finne andre steder i verden.. Vi bruker disse globale kunnskapsmiljøene som idealtyper.. På den andre siden har vi mer spesialiserte internasjonale næringsmiljøer som de vi finner i Norge innen områder som offshore, maritim, sjømat og fornybar energi.. Mange av disse næringsmiljøene har en sterk geografisk konsentrasjon til steder som Sunnmøre (maritim offshore), Kongsberg (systems engineering) og Kristiansand (offshore boreteknologi), samtidig som de opererer globalt rent markedsmessig og består av både norske og utenlandske aktører.. Bedriftene er harde konkurrenter i markedet, men samarbeider om å utvikle lokale faktorforhold.. I artikkelen utvikler vi en modell som beskriver en næringslokalisering langs seks attraktivitetsdimensjoner: (1) klyngeattraktivitet, (2) utdanningsattraktivitet, (3) talentattraktivitet, (4) forsknings- og innovasjonsattraktivitet, (5) eierskapsattraktivitet og (6) miljøattraktivitet.. Dette omtaler vi som kunnskapsallmenningen.. Til sammen definerer de seks attraktivitetsdimensjonene handlingsrommet for kunnskapsbasert næringspolitikk.. I tillegg må bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjonene gjennom kunnskapsinteraksjon, samarbeid og rivalisering.. Dette omtaler vi som kunnskapsdynamikk.. Kunnskapsdynamikken er et resultat av samhandling mellom bedriftene i næringsklyngen, mellom bedrifter og kunder, leverandører, kunnskapsinstitusjoner, og kunnskapsbaserte og finansielle tjenester.. Dermed oppstår det positive, kunnskapsmessige, eksterne virkninger (Jaffe mfl.. 1993, Krugman 1991), noe som i neste omgang skaper innovasjon, omstilling og vekst.. Vi har valgt å omtale modellen som smaragdmodellen ut fra dens geometriske uttrykk i seks dimensjoner.. Tilsvarende empirisk baserte attraktivitetsanalyser av ulike næringer har ikke vært gjort tidligere.. I vår analyse er det kun mulig å sammenligne ulike norske næringer.. En mer fullstendig analyse burde ha data for tilsvarende næringer i andre land, slik at det var mulig å gjennomføre internasjonale sammenligninger av attraktiviteten for de ulike næringer etter samme mønster.. Det som i dag er tilgjengelig av internasjonale attraktivitetsmål, er ulike typer konkurransedyktighetsindekser (World Economic Forum Competitiveness Report 2011, IMD World Competitveness Yearbook 2011), og forsknings- og innovasjonsindekser (OECD, 2010).. Attraktivitetsdimensjoner.. Hvorvidt en næring utgjør et.. globalt kunnskapsnav.. (.. global knowledge hub.. ), er et empirisk spørsmål.. For å gjennomføre en slik analyse trenger vi en modell for å kartlegge om næringen oppfyller kravene til kunnskapsmessig og eiermessig attraktivitet, og om næringen har den nødvendige.. kunnskapsmessige dynamikk.. Næringsmessig attraktivitet.. har vi definert langs seks dimensjoner: klyngeattraktivitet, utdanningsattraktivitet, talentattraktivitet, forsknings- og innovasjonsattraktivitet, eierskapsattraktivitet, miljøattraktivitet.. Til sammen definerer de seks attraktivitetsdimensjonene en nærings.. kunnskapsallmenning.. , som er det myndighetene kan påvirke i sin  ...   vil kunne måles ved å kartlegge kunnskapskoblingene mellom aktørene i næringen og med aktører i relaterte næringer.. Det er nemlig i skjæringspunktet mellom relaterte næringsklynger at mye av næringsdynamikken normalt ligger.. Det er ikke bare kunnskapskoblinger som er viktige i næringsklynger, det er komplementariteten og krysslæringen som skjer når relaterte næringer og kunnskapsfelt møtes.. Nye næringer oppstår i skjæringen mellom gamle næringer, tilsatt ny kunnskap og nye markedsmuligheter.. Fornybar energi er et av de beste eksemplene på dette.. Offshorevind burde kunne bli en ny norsk vekstnæring.. Kunnskapsdynamikken målt gjennom koblingene mellom aktørene i næringene er selve hovedvariabelen i prosjektet ut fra det kunnskapsutviklingsperspektivet vi bruker.. Kunnskap utvikles, men må spres, tas i bruk og kommersialiseres for å få næringsmessige konsekvenser.. Kunnskapskoblinger er langt på vei næringenes eget ansvar, men det er mulig å stimulere kunnskapskoblinger gjennom ulike former for nettverksprogrammer.. Innovasjon Norge har (sammen med Norges forskningsråd og SIVA) to sentrale nettverksprogrammer som bygger på samme tenkesett.. Det er Arena- og NCE-programmene.. Særlig NCE-programmet har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet.. Målet er å utvikle samarbeid og kunnskapsdynamikk, slik at eksterne kunnskapsmessige virkninger utnyttes på en mest mulig effektiv måte ved en minimal innsats av offentlige midler.. For å lage en bedre pedagogisk struktur og gi et bedre verktøy for næringsutvikling har vi valgt å presentere modellen for en nærings kunnskapsallmenning og kunnskapsdynamikk ved hjelp av en geometrisk figur som vi har kalt.. smaragdmodellen.. The Emerald Model.. Se figur 1.. Smaragden er en av naturens mest sjeldne edelstener og vår metafor for kunnskapsbasert næringsutvikling.. Smaragden har seks dimensjoner eller seks sider.. Fargen er selvsagt grønn.. Edelstenen må ses i to dimensjoner.. Grunndimensjonen er sekskanten med de seks næringsmessige attraktivitetsdimensjonene (kunnskapsallmenningen), men verdien fremstår først med full tydelighet når det også er kunnskapsdynamikk som gir smaragden høyde og gjenskinn.. Figur 1 Smaragdmodellen.. I denne utgaven.. Sjømat er Norges tredje sterkeste næringsklynge, men næringen er mye mindre og langt mer spesialisert enn olje og gass og maritim virksomhet.. Asche, Roll og Tveterås.. viser at den næringen som en gang var omtalt som en lavkompetansenæring, ikke er det lenger.. Oppdrettsdelen av sjømatnæringen kan vise til et høyt teknologisk kunnskapsnivå som innenfor bestemte områder er verdensledende.. Mens produksjonen har økt dramatisk over lang tid samt at nye forskningsbaserte løsninger er introdusert på markedet for ulike problemer som truer næringen, har næringen en del utfordringer når det gjelder å opprettholde et høyt nivå på FoU-investeringer, øke produksjonen ytterligere samt gjøre seg mindre avhengig av bare laksoppdrett.. Stagnasjon i produktivitetsveksten viser seg å henge sammen med en reduksjon i FoU-intensiteten i næringen.. Næringen har vist gode resultater i den første perioden av sin eksistens og har kommet over mange hindringer, men har ikke råd til å stoppe investeringer som vil sikre og utvide næringen sin globale posisjon.. Næringene IT og kunnskapsbaserte tjenester tar rollen som de.. komplementære kunnskapsnæringene.. Dette er sterke kunnskapsnæringer med et godt grep om det norske markedet, men internasjonalt er deres virksomhet stort sett begrenset til forretningsvirksomhet relatert til de tre globale kunnskapsnavene, olje og gass, maritim og sjømat.. De komplementære kunnskapsnæringene er kjennetegnet ved at de har lav klyngeforståelse og relativt lav kunnskapsdynamikk, noe som avgjort er med på å bremse deres utviklingskraft.. Andersen.. ser på IT-bransjen som en forsørger av universalteknologi (.. general purpose technology.. , Basu og Fernald 2008), som er en teknologi som brukes av en stor del av befolkningen for å oppnå flere mål.. I hovedsak jobber vi alle i IT-næringen.. Men har vi en velfungerende IT-næring? For et lite land som Norge har næringen skapt en grei andel av teknologiske nyvinninger som benyttes globalt, og næringen skaper verdier for cirka 0,9 millioner kroner per ansatt (2009), som er høyere enn gjennomsnittet i Norge.. Næringen er både mer FoU-intensiv og mer innovativ enn mange av de andre norske næringene.. I den norske IT-næringen er det ofte lett å starte en bedrift, men det er vanskeligere å ekspandere over en viss størrelse, gitt både markedsforhold og finansiell kompetanse.. De få som klarer å nå en viss størrelse, blir som oftest solgt til utlandet.. Kunnskapsdynamikken innen IT-næringen er lav.. IT-bransjen verken ser på seg selv som en kunnskapsklynge eller oppfører seg som en.. Implikasjoner for næringen og næringspolitikk blir også diskutert.. Kvålshaugen studerer en ofte glemt, men viktig næring: kunnskapsbaserte tjenester.. Kunnskapsbaserte tjenesteytere er definert som virksomheter som hjelper andre organisasjoner med å finne løsninger på ulike problemer/utfordringer de står overfor, og vi kaller dem gjerne rådgivere eller konsulenter som samlebetegnelser.. Kunnskapsbaserte tjenester er en stor, verdiskapende næring med mange kunnskapsarbeidere, men næringen blir sjelden sett på som en helhetlig næring, og næringen er ikke vant til å se på seg selv som en helhetlig næring.. De ulike delene av næringen er relativt fremmed for hverandre, selv om de gjerne arbeider for de samme næringslivskundene.. De ansatte innen kunnskapsbaserte tjenester har primært fokus på sin egen profesjon og i noe grad den næringen som er deres hovedmarked, hvor de for øvrig også er analysert.. Det er nettopp denne klyngeoverlappende rollen som er viktig ut fra et kunnskapsutviklingsperspektiv, og næringen har derfor en viktig rolle å spille både når det gjelder innovasjon og omstilling.. Kunnskapsbaserte tjenesteyterne har en blekkspruteffekt i norsk næringsliv, det vil si at de kunnskapsbaserte tjenesteyterne fungerer som meglere og koblere av kunnskap på tvers av organisasjoner, men det er også avgjørende for kunnskapsutviklingen hvor grønnebeitemarkene til kunnskapsbaserte tjenesteytere er.. Grønne beitemarkeder er en metafor for krevende kunder, konkurrenter og leverandører som gjør det mulig for tjenesteleverandøren å utvikle sin kompetanse.. Både.. Bygballe og Goldeng.. og.. Nygaard og Utgård.. studerer næringer som synes å lykkes meget godt i Norge, men de er nærmest totalt fraværende på internasjonale markeder det vil si bygg, anlegg og eiendom og varehandel.. Varner-Gruppen og Statoil Retail er to selskaper som også satser i Norden og Østersjø-området, mens store deler av de to næringene.. forblir hjemme.. Situasjonen for disse to næringene er en helt annen om vi bare går over grensen til Sverige, som er hjemland til internasjonale handelsgiganter som IKEA og H M.. diskuterer påstanden om at byggenæringen er lite innovativ.. Spørsmålet de stiller, er hvilke likheter og forskjeller som finnes mellom de ulike bransjene som defineres inn under byggenæringen når det gjelder investeringer i FoU, og når det gjelder koblinger mellom aktører.. De tar i bruk funnene fra studien En kunnskapsbasert bygg-, anleggs- og eiendomsnæring (Bygballe og Goldeng 2011) og fokuserer på tre ulike bransjer i næringen: produksjon, rådgivende og utførende.. BAE-næringen bruker totalt bare 0,9 prosent av omsetningen på FoU, noe som er lavest av alle næringene som ble studert i EKN.. Men rådgiverne investerer dobbelt så mye som utførende og deltar også i mye større grad i FoU-samarbeidsprosjekter.. Det er forskjeller mellom de ulike leddene i næringen når det gjelder FoU.. Kunnskapsaktørene i bransjen er mer FoU-intensive enn resten av næringen.. De diskuterer videre viktigheten av krevende kunder for innovasjon i næringen.. For eksempel oppfatter rådgiverne og den utførende delen av næringen (byggherrene) sin kundegruppe som lite krevende og opptatt av innovasjon.. Pris er ofte gjeldende kriterium for å vinne prosjekter, noe som oppfattes som lite motiverende for å satse på innovative løsninger.. Dette kan være en forklaring på hvorfor det tilsynelatende er lite innovasjon i næringen.. Nygaar.. d og Utgård.. ser på handelsvirksomhet (varehandel) fra et kunnskapsperspektiv og peker på utfordringene som næringen har.. Den følger bosetningsmønstret, som i liten grad er samlokalisert.. Varehandel er en av de største næringene i Norge, med mer enn 370 000 sysselsatte og rundt 67 000 bedrifter som omsetter for 1 239 milliarder i 2009, men er lite integrert i norsk næringsliv generelt.. Norsk varehandel er attraktiv for utenlandske aktører, mens det er få norske varehandelsbedrifter som lykkes i utlandet.. Den er en lavkompetansenæring som baserer seg på intern kompetanseutvikling.. Hvordan kan denne viktige næringen blomstre?.. Hvordan skal Norge bli attraktivt for kunnskapsbasert globalt næringsliv?.. Å drive internasjonalt næringsliv fra et land med verdens høyeste kostnadsnivå er ikke for amatører.. Det krever et kunnskapsinnhold i produkter og tjenester som er høyere enn våre konkurrentland, og det krever en omstillingstakt og en innovasjonsgrad i verdensklasse.. Dette er ikke det bildet vi har av norsk næringsliv.. Heldigvis har vi en næringsstruktur som synes å være relativt robust selv om konkurransen fra Kina og Asia øker, men også disse landene øker sine kunnskapsinvesteringer og sine markedsinvesteringer.. Da må norske bedrifter svare med å utvikle nye spissområder, lære raskere, bevege seg raskere og være bedre på gjennomføring enn konkurrentene.. For å få til den omstillingen til et mer kunnskapsbasert næringsliv trengs en ny forståelse av de kunnskapsmessige og markedsmessige drivkreftene, og en ny kunnskapsbasert næringspolitikk.. Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge er ment som et bidrag for å realisere dette målet.. Litteratur.. Stabell, C.. B.. Fjeldstad, Ø.. D.. Configuring value for competitive advantage: On chains, shops, and networks.. Strategic Management Journal.. , 19(5): 413 437.. OECD.. OECD Science, Technology and Industry Outlook 2010.. Paris:..

    Original link path: /kunnskapsbasert-naringslivsutvikling
    Open archive

  • Title: Samarbeid på norsk - Magma
    Descriptive info: Henrik D.. Finsrud, dr.. ing.. , er forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet.. Han har 20 års erfaring fra aksjonsforskning på virksomhetsnivå, i nettverk, klynger og på regionalt nivå.. Den norske samarbeidsmodellen har vært sentral i Finsruds forskningsinteresse, og han har deltatt aktivt i serien av arbeidslivprogrammer rettet mot den norske samarbeidsmodellen siden 1990, senest i det pågående VRI-programmet.. Eli Moen er dr.. philos.. (økonomisk historie) fra UiO, 1998.. Siden høsten 2004 har hun vært forsker 1 ved Handelshøyskolen BI.. Komparative studier av institusjoner og organisasjoner har stått sentralt i hennes forskning de siste 15 årene.. Moen var ansvarlig for den norske delen av det EU-finansierte Translearn-prosjektet.. Finsrud.. Eli Moen.. s.. (24-31) Fagfellevurdert.. Gjensidig avhengighet rundt oppgaveløsing framtrer som viktigere enn formell autoritet og fagdisipliner.. I artikkelen beskriver forfatterne gjennom bedriftseksempler fra Kongsberg og Grenland hvordan evnen til stadig å kunne sette sammen ulik kompetanse på tvers av nivåer, organisatoriske grenser og fagdisipliner, kombinert med kundenærhet og aktiv bruk av horisontale kunnskapsnettverk utenfor bedriften, ser ut til å prege denne organisasjonstypen.. Hierarki, formelle strukturer og klart definerte ansvarsområder skaper dysfunksjonell rigiditet.. Felles oppgaveforståelse, kompetanse og samarbeidsevne utgjør i stedet premissene for rask problemløsning og kontinuerlig tilpassing til nye utfordringer.. Dette innebærer nye roller for ledere, ansatte og tillitsvalgte.. Nyere forskning viser at velferdsstatens utforming i de nordiske land er av stor betydning for lærings- og innovasjonsevnen i denne type økonomi.. Forfatterne argumenter på dette grunnlag for at forståelse av den norske arbeidslivsmodellen på en tydeligere måte må inkludere både velferdssystemets utforming og det utviklingsorienterte samarbeidet mellom ledelse og ansatte på virksomhetsnivå.. et konkurransefortrinn i den globaliserte økonomien?.. Nye organisasjonsformer og nasjonal konkurranseevne.. Høye scoringer på internasjonale rankinglister over konkurransekraft og innovasjon har for tiden ført til stor interesse for de nordiske landene.. Det har ikke alltid vært slik.. Så sent som på 1980-tallet ble det stilt spørsmål ved de små velferdsstatenes framtid.. Den sterke markedsorienterte tenkningen som var blitt dominerende innen politisk økonomi ofte referert til som Washington Consensus (Williamson 1989) bidro ytterligere til forestillingen om velferdsstatens endelikt.. Likeså bidro stigende utgifter til velferd i kombinasjon med dype økonomiske kriser og til dels høy arbeidsledighet i de nordiske landene på begynnelsen av 1990-tallet til å underbygge denne forestillingen.. Den neoliberale oppskriften for økonomisk vekst foreskrev i stedet markedsregulering av arbeids- og næringsliv, privatisering av offentlige tjenester samt nedbygging av velferdstjenester.. Utpregede markedsliberale regimer som USA og Storbritannia ble sett på som en modell for land verden over.. 10 15 år etter Washington Consensus var det ironisk nok de nordiske velferdsstatene som ble rangert som de mest konkurransedyktige og innovative økonomiene i verden.. En rekke ulike indekser viste at disse små nordiske landene ikke bare hadde forbedret sin konkurranseevne, men hadde sterkest vekst, god betalingsbalanse, lavt underskudd på statsbudsjettene, lav gjeld, stabil inflasjon og forholdsvis lav arbeidsledighet (Sachs 2006).. Siden de nordiske landene fortsatt er karakterisert ved høye skatter, sjenerøs velferd, inntektsutjevning og sterk fagbevegelse, har den nordiske suksessen vakt både internasjonal interesse og undring.. Ifølge mainstream økonomisk tenkning hos toneangivende institusjoner som OECD, IMF og Verdensbanken skulle ikke dette være mulig (Kristensen og Lilja 2011).. I denne konteksten av internasjonal forundring og privilegert posisjon globalt er igjen den nordiske modellen, eller mer presist de nordiske modellene, blitt gjenstand for ny forskningsinteresse.. Generelt sett blir det i norsk sammenheng antatt at det er den norske modellen som ligger til grunn for norsk konkurransekraft.. Hva som skal forstås som den norske modellen, er en utfordring i og med at ulike fagtradisjoner konsentrerer seg om ulike forhold ved den måten norsk arbeidsliv fungerer på, selv om.. samarbeid.. er en gjennomgående dimensjon.. Økonomene vektlegger ofte betydningen av lønnsdannelsessystemet, mens sosiologer og arbeidslivsforskerne i ulik grad vektlegger lov- og avtaleverket, trepartssamarbeidet på nasjonalt nivå og samarbeid på regionalt nivå og virksomhetsnivå (jf.. Barth et al.. 2009, Falkum et al.. 2009, Finsrud 2009, Gustavsen 2007, Gustavsen et al.. 2010, Hernes et al.. 2006, Munkeby 2010, Øyum et al.. 2010).. Så langt er det likevel få studier som konkret har påvist en direkte sammenheng mellom samarbeidsbaserte organisasjonsformer og konkurransekraft i den globaliserte økonomien.. I denne artikkelen vil vi derfor belyse et forhold som faktisk har vært av betydning for virksomheters tilpassing til den globaliserte økonomien: nye ledelses- og organisasjonsformer.. Det forhold at en rekke norske bedrifter fra ulike bransjer har slått igjennom på globale markeder og.. over tid.. styrket sin konkurransekraft gjennom.. innovativ virksomhet.. , kan karakteriseres som noe nytt i norsk sammenheng.. På basis av nyere forskning vil artikkelen vise hvordan ulike casebedrifter har møtt paradoksale krav som kontinuerlig innovasjon og kostnadskutt gjennom nye måter å organisere funksjoner og oppgaver på.. Kort sagt innebærer dette former for arbeidsorganisering der ansatte i team i stor grad får ansvar for å løse virksomhetens ulike oppgaver.. Vi vil derfor i artikkelen argumentere for at en oppgaveorientert og fleksibel teamorganisering har gjort det mulig for virksomheter fra høykostland å tilpasse seg nye spilleregler i den globaliserte økonomien.. Det karakteristiske ved denne typen spilleregler er virksomhetenes behov for kontinuerlig å utvikle både kostnadseffektive forbedringer og innovative produkter og tjenester.. I litteraturen brukes ofte begrepet lærende organisasjoner for å karakterisere organisasjoner der ansatte har en høy grad av autonomi, høyt læringsnivå og jobber med problemløsning knyttet til komplekse oppgaver.. Dette kobles gjerne til flatere hierarkier der makt og innflytelse i større grad er distribuert ned og ut i organisasjonen.. Interessant nok viser internasjonale studier at denne formen for arbeidsorganisering har størst utbredelse i de nordiske landene (Lorenz og Valeyre 2003, Lorenz og Lundvall 2011, Kristensen og Lilja 2011).. Det er derfor rimelig å se utviklingen mot desentraliserte, lærende organisasjoner i norske og nordiske virksomheter i relasjon til det spesifikke institusjonelle rammeverket som særpreger norsk og nordisk arbeidsliv.. For å belyse betydningen av nye former for arbeidsorganisering er artikkelen strukturert på følgende måte: For å demonstrere hva nye organisasjonsformer innebærer i praksis, vil vi først presentere funn fra et utvalg av globaliserte norske bedrifter.. Deretter diskuterer vi hvordan utviklingen av nye og lærende organisasjoner framstår i forhold til etablerte samarbeidsformer i norsk arbeidsliv.. Avslutningsvis poengterer vi samspillet mellom velferdsstatens utforming og den samarbeidsbaserte innovasjonsevnen.. Den globaliserte økonomien nye spilleregler.. For å forklare hvorfor ulike typer nordiske bedrifter har utviklet en sterk internasjonal konkurranseevne, er det viktig å understreke at den globaliserte økonomien på fundamentale måter skiller seg fra den tradisjonelle industrikapitalismen, ofte referert til som fordismen.. Mens fordismen var preget av relativ stabilitet der pris i stor grad preget konkurransen, er den globaliserte økonomien karakterisert ved raske teknologiske endringer, korte produktsykluser, stor variasjon i etterspørselen og individuell tilpassing av produkter og tjenester.. Fra et produksjonssystem preget av hierarkisk organisering er organisering av produksjon og andre funksjoner i stor grad blitt endret i retning av mer desentraliserte strukturer, der samarbeid både internt og mellom virksomheter dominerer bildet.. Det er et typisk trekk ved den globaliserte økonomien at framstillingen av de ulike delene i et produkt praktisk talt kan skje verden over.. Samtidig har forholdet mellom de ulike delene i en verdikjede endret seg fra et kjøp-og-salg-forhold til nære partnerskap der kunder og leverandører i fellesskap, ofte også sammen med andre aktører, bidrar med knowhow og kompetanse.. En effekt av disse strukturelle endringene er at de ulike aktørene kontinuerlig må tilpasse seg nye etterspørselskrav og møte disse med innovative og kostnadseffektive produkter og tjenester (Kristensen og Lilja 2011, Herrigel 2010, Moen 2012).. Med andre ord: For å lykkes i den nye økonomien er adgangen til og evnen til å bruke varierende erfaring og kunnskap avgjørende for konkurranseevnen.. I en tidligere fase av globaliseringen var det stort sett store multinasjonale selskaper som hadde ressurser nok til å mestre dette.. Etter årtusenskiftet har vi sett at dette er blitt mulig selv for små aktører.. Det antas at det nå er millioner av små aktører som er involvert i komplekse nettverksaktiviteter på en eller annen måte (Rosted et al.. 2009).. Deltakelse i ulike verdikjeder og samarbeidskonstellasjoner er nærmest blitt en nødvendighet for å være konkurransedyktig (Herrigel 2010).. Framveksten av nye organisasjonsformer i norske globaliserte virksomheter.. Bakgrunn og metode.. Analysen av utvalgte casebedrifter bygger på ulike forskningsprosjekt, hvorav Translearn-prosjektet utgjør en viktig del.. Utgangspunktet for Translearn var den overraskende økonomiske dynamikken som kom til syne i de nordiske land etter årtusenskiftet.. Fordi de nordiske landene til dels er svært ulike med hensyn til næringsstruktur og politikk og relasjoner mellom partene i arbeidslivet, var det ikke direkte åpenbart hva slags faktorer som kunne forklare den økonomiske framgangen i de nordiske landene.. Forskerne valgte derfor å gå inn i ulike bedrifter for induktivt å undersøke hva disse i praksis gjør når de konkurrerer globalt, og hva slags type nasjonale institusjonelle ressurser de kan spille på.. På bakgrunn av institusjonelle ulikheter i de nordiske landene var det derfor et uventet resultat at nye måter å organisere arbeidet på framviste flere likhetstrekk på tvers av både sektor- og landegrenser.. De vesentligste fellestrekkene, som ikke umiddelbart lot seg identifisere ut fra formelle organisasjonsstrukturer, var en teambasert organisering preget av fleksibilitet og med en høy grad av autonomi på det operative nivået i kombinasjon med ansattes muligheter til læring (Kristensen og Lilja 2011).. Videre viser funnene i Translearn-prosjektet at organisasjonsmessige endringer har vokst fram.. gradvis.. som et resultat av behovet for å mestre endringer og nye utfordringer, ikke som implementering av ferdige konsepter eller modeller.. Intervjuer med ulike aktører avslørte også at dette ofte hadde skjedd uten at organisasjonene har satt navn på eller vært seg bevisst at de har utviklet nye former for organisering, ofte fordi det nye som vokser fram, knapt nok er beskrevet og konseptualisert i litteraturen.. Ved siden av åpne intervjuer av ledere og ansatte i casebedriftene samt skriftlig kildemateriale (årsrapporter etc.. ) bekrefter ulike typer av surveyer denne gradvise utviklingen.. En komparativ studie av arbeidsorganisering i de nordiske landene, utført av svenske Nutek (Verket for näringslivsutvikling 1999), viste at Norge midt på 1990-tallet hang noe etter de andre nordiske landene når det gjaldt fleksibilitet, desentralisering og arbeidsplasstrening.. Vel ti år senere viste imidlertid European Working Conditions Survey 2007.. at norske organisasjoner var kommet på høyde med andre nordiske organisasjoner innen kategorier som omfatter ansattes autonomi.. Andre studier har også dokumentert selvstendig problemløsning og arbeid med komplekse oppgaver som et kjennetegn ved nordiske organisasjoner (Lorentz og Lundvall 2011, Cox et al.. 2011).. Hva begreper som autonomi og selvstendig problemløsning innebærer i praksis i norske bedrifter, vil vi vise gjennom utvalgte casebedrifter.. Siden nye måter å organisere arbeidet på har vokst fram på tvers av bransjer og sektorer, har vi i utvalget lagt vekt på å bruke data fra bedrifter fra ulike sektorer, men som har det til felles at de er vel integrert i den globaliserte økonomien.. Casene er hentet fra ingeniør- og teknologisektoren, software og polymerteknologi, og de er lokalisert i henholdsvis Kongsberg og Grenland.. Oppgaveorienterte, fleksible og temporære team.. Opplysninger fra casebedriftene indikerer at prosjekt- og teamorganisering for deres del startet på 1990-tallet og skjøt fart utover på 2000-tallet i takt med  ...   seg kvalitativt fra tradisjonelle organisasjoner preget av hierarki og kontroll.. Delegering av ansvar og oppgaver til teamnivået har ført til at ansatte på en mer proaktiv måte bidrar til virksomhetenes utvikling og orientering.. Dette er særlig påtakelig i virksomheter der ansatte selv tar initiativ til nye teamdannelser og utforming av nye prosjekter.. Typisk nok er betydningen av teamorganisering og ansattes nye roller for økonomisk utvikling i ferd med å tiltrekke seg økende oppmerksomhet fra forskningen (jf.. Lotz og Kristensen 2012).. Nasjonale institusjoner: et komparativt fortrinn.. Framveksten av organisasjonsformer basert på samarbeid og læring er ikke unik for Norge, og omfanget er stadig voksende.. Det unike ved de nye, læringsorienterte organisasjonsformene er at de så langt har hatt relativ størst utbredelse i de nordiske landene.. Det er derfor rimelig å hevde at institusjonelle forhold i de nordiske landene har bidratt til framveksten av slike lærende organisasjonsformer.. Det er i denne sammenheng naturlig å peke på betydningen av de krav til samarbeid som eksisterer på de ulike nivåene i arbeidslivet.. Det institusjonelle rammeverket i form av lover og regler for representasjon og medvirkning sikrer til en viss grad organisasjonsmessig demokrati (Falkum et al.. 2009), men analysene av casebedriftene, samt andre studier, viser at nye former for arbeidsorganisering omfatter noe mer enn de krav til samarbeid og medvirkning som er nedfelt i avtaleverket.. Slik sett er dette en parallell til ideene om bred medvirkning i utviklingsorientert arbeidslivsforskning (jf.. Gustavsen 2010, Levin 2002).. Samtidig er det nettopp endringer i arbeidet selv som gjør at det stilles spørsmål om det er.. ytterligere.. institusjonelle forhold som har støttet opp under utviklingen av lærende organisasjonsformer i de nordiske land.. Deltakelse i fleksible og temporære team samt samarbeid på tvers av organisatoriske og nasjonale grenser gjør at ansattes roller og oppgaver stadig endres og omdefineres.. Dette krever en ny type beredskap og tilpassing fra de ansattes side.. I motsetning til det klassiske industrisamfunnet, som var basert på et fast hierarki, fast arbeidsdeling og fast definerte stillingskategorier, må ansatte i dag altså være beredt på stadig endring av roller og oppgaver.. Særlig ansattes medvirkning til innovasjon og problemløsning krever at de både er i stand til å ta risiko og kontinuerlig lære noe nytt.. Dette peker i retning av at sosial sikkerhet og utdannelse har en betydning.. Forskning som har undersøkt disse sammenhengene, viser interessant nok at norsk og nordisk velferd er reformert på en måte som skiller den fra andre velferdsstater.. Ett forhold er at nordisk velferd er basert på universelle prinsipper som vil si at alle har rett på tjenesteyting uavhengig av familie og sosial status.. Et annet viktig forhold som gjør nordisk velferd unik, er at tjenesteytingen er mer jevnt fordelt gjennom livsløpet enn tilfellet er i EU-land der det meste av velferden ytes i livets sluttfase.. Rent konkret innebærer dette at nordisk velferd støtter mer opp under borgerne i flere og ulike faser av livsløpet: utdannelse på alle nivåer, arbeid, familie og helse.. Det vil med andre ord si at norsk og nordisk velferd støtter nye utfordringer i arbeidslivet i større grad enn hva som er tilfelle i andre land.. For eksempel har støtte til etter- og videreutdannelse vist seg å ha avgjørende betydning for innovasjonsevnen (Kristensen 2011).. Ved å utvide forståelsen av innovasjon og konkurransekraft til å omfatte ikke bare nye organisasjonsformer, men også velferd, gir vi et bidrag til debatten om den norske modellen.. Forskningen peker på at gjennom velferd deler det offentlige risiko og investering i kunnskap med bedrifter og ansatte, to forhold som har bidratt vesentlig til norsk og nordisk suksess i den globaliserte økonomien (Kristensen og Lilja 2011).. En slik fortolkning medfører at forståelse av den norske modellen på en tydeligere måte må inkludere.. både.. velferdssystemets utforming og det utviklingsorienterte samarbeidet mellom ledelse og ansatte på virksomhetsnivå.. En slik fortolkning medfører også en ny forståelse av innovasjon og innovasjonsprosesser.. Tar en inn over seg at ansattes kompetanse utgjør en kritisk faktor som samspiller med samarbeidsbaserte organisasjonsformer, bør dette også få konsekvenser for innretningen på innovasjonspolitikken.. For framtidig utvikling er det derfor en utfordring at sammenhengen mellom innovasjon, nye organisasjonsformer og velferd i liten grad er observert og forstått.. Velferdsreformene er ikke et resultat av intendert utvikling, men har skjedd som gradvis tilpassing til endringer i samfunnet.. Mer systematisk kunnskap om sammenhenger som faktisk har vist seg å fremme innovasjon og konkurransekraft, vil være viktige bidrag til framtidig politikkutforming.. Likeså viktig er det å få framhevet betydningen av nasjonale fortrinn når det gjelder nye ledelses- og organisasjonsformer.. Det er en utfordring for arbeidslivet at det står under et kontinuerlig trykk fra amerikanske ledelses- og organisasjonsmodeller som formidles gjennom konsulenter og utdannelsessystemet (Røvik 2007).. Et problem med importerte modeller er at de ofte kommer i konflikt med lokale verdier og normer og skaper dermed konflikt og mistillit i stedet for samarbeid og effektive løsninger.. Vårt hovedpoeng er imidlertid ikke å argumentere for spesifikke organisasjonsformer, men å gjøre oppmerksom på det forhold at potensialet som ligger i nye samarbeidsbaserte organisasjonsformer, på ingen måte virker uttømt.. Det er heller ikke mulig å gi et uttømmende svar på denne problemstillingen, men vi kan peke på behovet for mer systematisk kunnskapsutvikling om hvilke endringsprosesser som skjer i ulike typer av virksomheter, private så vel som offentlige, samt behovet for å utvikle arenaer for læring både innen samfunnssektorer og mellom ulike samfunnssektorer.. Utnyttelse av det norske samarbeidsbaserte konkurransefortrinnet forutsetter at vi fortsetter å samarbeide stadig bedre, også om nye utfordringer.. 1: For eksempel hadde Herald Tribune et oppslag i oktober 2005 med tittelen The envy of Europe: Success of Nordic economies is turning heads , Financial Times hadde artikkelen Nordic states stay hot on globalization i mai 2008, og New York Times hadde oppslaget Thriving Norway Provides an Economics Lesson i mai 2009.. 2: Translearn-prosjektet (Transnational Learning through Local Experimenting) var finansiert av EUs 6.. Rammeprogram 2006 2009.. Hovedfunnene er publisert i Kristensen og Lilja (utg.. ) (2011, 2009).. I tillegg er artikkelen basert på studier gjennom NFRs Vekstforsk-program 2007 2010 og VRI Telemark.. 3: Utført av European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions i Dublin.. 4: Casebedriftene er Kongsberg Gruppen, FMC, Dresser-Rand, Kongsberg Automotive, Volvo Aero Norway, ØPD Solutions og Immatis.. 5: ØPD Solutions fikk NHO Telemarks innovasjonspris for 2011.. 6: Svært få lederutdannelser gir kommende ledere en god forståelse av partsbasert utvikling og samarbeidsbaserte organisasjonsformer, med enkelte spredte unntak.. Likeså avhenger modellen av at man kontinuerlig evner å dyktiggjøre tillitsvalgte til å gå inn i stadig mer krevende roller som partnere i komplekse utviklingsforløp.. Også her ligger en formidabel oppgaver.. Adler, P.. , C.. Heckscher og L.. Prusak (2011).. Building a Collaborative Enterprise.. Harward Business Review.. , juli august, s.. 95 102.. Barth, E.. , K.. O.. Moene og M.. Wallerstein (2009).. Likhet under press: utfordringer for den skandinaviske fordelingsmodellen.. Gyldendal akademisk, Oslo.. Cox, Annette, Tom Higgins og Stefan Speckesser (2011).. Management practices and sustainable organizational performance: an analysis of the European Company Survey 2009.. Rapport, European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions, Dublin.. Falkum, Eivind, Inger Marie Hagen og Sissel C.. Trygstad (2009).. Bedriftsdemokratiets tilstand.. Medbestemmelse, medvirkning og innflytelse i 2009.. Fafo-rapport 34, Oslo.. Finsrud, Henrik D.. (2009).. Den norske modellen og regionalisering av forskningen: et nytt utviklingstrinn eller styrt avvikling?.. Sosiolgi i dag.. , årgang 39, nr.. 1/2009 63 94.. Gustavsen, Bjørn (2007).. Work Organization and the Scandinavian Model.. Economic and Industrial Democracy.. , 28(4), 650 671.. Gustavsen, Bjørn (2010).. Den nordiske modellen og ideen om bred medvirkning.. I Trond Bergh (red.. ),.. Avtalt spill.. LO Media, Oslo.. Gustavsen, Bjørn (2011).. Promoting Innovative Organizations.. I Marianne Ekman, Bjørn Gustavsen, Bjørn T.. Asheim og Øyvind Pålshaugen,.. Learning Regional Innovation.. Scandinavian Models.. Palgrave Macmillan, London.. Gustavsen, Bjørn, Thoralf U.. Qvale, Bjørg Aase Sørensen, Magnus Midtbø, Per H.. Engelstad (2010).. Innovasjonssamarbeid mellom bedrifter og forskning den norske modellen.. Gyldendal Akademisk, Oslo.. Heckscher, Charles (2007).. The Collaborative Enterprise.. Yale University Press, New Haven.. Hecksher, Charles og Paul S.. Adler (red.. ) (2006).. The Firm as a Collaborative Community.. Reconstructing Trust in the Knowledge Economy.. Oxford University Press, Oxford.. Hernes, Gudmund, Bjørne Grimsrud og Jon M.. Hippe (2006).. Samarbeid for utvikling.. Partssamarbeid, sosial kapital og utvikling av bedrifter og virksomheter.. FAFO Rådsnotat, Oslo.. Herrigel, G.. (2010).. Manufacturing Possibilities: Creative Action and Industrial Recomposition in the United States, Germany and Japan.. Kristensen, Peer Hull (2011).. Developing Comprehensive, Enabling Welfare States for Offensive Experimentalist Business Practises.. I Peer Hull Kristensen og Kari Lilja (red.. ) (2011),.. Nordic Capitalisms and Globalization.. New Forms of Economic Organization and Welfare Institutions.. Kristensen, Peer Hull og Kari Lilja (red.. ) (2011).. Levin, Morten (red.. ) (2002),.. Researching Enterprise Development.. Action Research on the cooperation between management and labour in Norway.. John Benjamins Publishing Company, Amsterdam.. Lorenz, E.. og A.. Valeyre (2003).. Organizational Change in Europe: National Models or the Diffusion of a New One Best Way ?.. Paper prepared for the 15.. th.. annual Meeting on Socio-Economics LEST.. Aix-en-Provence.. Lorentz, Edward og Bengt-Åke Lundvall (2011).. The Organization of Work and Systems of Labour Market Regulation and Social Protection: A Comparison of the EU-15.. Lotz, M.. og P.. H.. Kristensen (2012 forthcoming).. Taking Teams seriously in the Co-creation of Firms and Economic Agency ,.. Organization Studies.. Moen, E.. (2011).. Norway: Raw Material Refinement and Innovative Companies in Global Dynamics.. (2012).. Forsknings- og innovasjonspolitikk.. Norske utfordringer i lys av internasjonale endringer.. Oslo: BI Forskningsrapport 1/2012.. Munkeby, Ida (2010).. Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet.. NOU 2010: 1.. Oslo.. NUTEK (Verket for näringslivsutvikling) (1999).. Flexibility Matters: Flexible Enterprises in the Nordic Countries.. Stockholm.. Qvale, Thoralf Ulrik (2002).. A case of slow learning? Recent trends in social partnership in Norway with particular emphasis on workplace democracy.. Concepts and Transformation.. , vol.. 7, nr.. 1, s.. 31 56.. Rosted, J.. Kjeldsen og G.. Napier (2009).. New Nature of Innovation: FORA (Erhvervs Byggestyrelsens enhed for erhvervsøkonomisk forskning analyse), København.. Røvik, Kjell Arne (2007).. Trender og translasjoner.. Ideer som former det 21.. århundrets organisasjon.. Universitetsforlaget, Oslo.. Sabel, Charles F.. (2006).. A Real-Time Revolution in Routines.. I Heckscher og Adler,.. The Firm as a Collaborative Community: The Reconstruction of Trust in the Knowledge Economy.. Sachs, Jeffrey (2006).. The End of Poverty: Economic Possibilities for Our Time.. Penguin Books, New York.. Thorsrud, Einar og Fred E.. Emery (1970).. Mot en ny bedriftsorganisasjon.. Eksperimenter i industrielt demokrati.. Fra Samarbeidsprosjektet LO/NAF.. Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo.. Trist og Bamforth (1951).. Some social and psychological consequences of the Longwall method of coalgetting.. Human Relations.. 4, nr.. 1, s.. 3 38.. Williamson, John (red.. ) (1989).. Latin American Readjustment: How Much has Happened.. Institute for International Economics, Washington.. Womack, J.. P.. , D.. T.. Jones og D.. Roos (1990).. The Machine that Changed the World.. Simon Schuster, London.. Øyum, Lisbeth, Hanne O.. Finnestrand, Eivind Johnsen, Roy Lund, Tore Nilssen og Johan E.. Ravn (2010).. PALU Utvikling og praktisering av den norske samarbeidsmodellen.. Rapport utgitt av SINTEF, NHO, LO og Hovedorganisasjonenes Fellestiltak, juni 2010..

    Original link path: /samarbeid-pa-norsk
    Open archive

  • Title: Mikrofinans: Fra helt til kjeltring? - Magma
    Descriptive info: Roy Mersland er postdoktor ved Universitetet i Agder, Institutt for økonomi hvor han har ansvar for Ph.. -programmet i International Management.. Hans forskningsfelt er først og fremst knyttet til internasjonal ledelse og bedriftsøkonomiske analyser av mikrofinansbanker.. Han har publisert en rekke artikler i anerkjente internasjonale forskningstidsskrift, og har i tillegg lang praktisk erfaring fra mikrofinansbransjen i Latin Amerika, Afrika og Asia.. R.. Øystein Strøm er professor i bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo.. Han er cand.. philol.. med hovedfag i historie, Universitetet i Oslo 1978, og dr.. oecon.. med spesialisering i finansiell økonomi fra BI Norwegian School of Management i 2008.. Han arbeider for tiden med problemstillinger innenfor «corporate governance» (eierstyring) og finansmarkeder, spesielt med anvendelse i mikrofinans, men også med belønningssystemer for ledere.. Roy Mersland.. Øystein Strøm.. 5/2011.. (63-73) Fagfellevurdert.. Motivert av den senere tids kritikk av mikrofinans, blant annet slik den fremkom i en dokumentar kalt Fanget i mikrogjeld som ble sendt på NRK i november 2010, undersøker vi i denne artikkelen hvorvidt mikrofinanstilbyderne (MFIene) krever uforholdsmessig høye renter, hvorvidt profittjaget er økende, og om MFIene beveger seg bort fra de fattige kundesegmentene.. Våre funn indikerer at snarere enn å være en bransje med høy fortjeneste så sliter bransjen med høye kostnader og lav inntjening.. Vi finner også at fokuset på å betjene fattige kunder ikke endres over tid.. Mikrofinans er en bransje i sterk vekst.. Hvorvidt økt tilgang på mikrofinans fører til en fastlåst økonomi med lite innovasjon, lav produktivitet og stor uformell sektor, er problemstillinger som i svært liten grad er diskutert i litteraturen, men som bør gjøres til gjenstand for flere studier i fremtiden.. For egen del føler vi oss rimelig trygge på at finansiell intermediasjon, altså at sparepenger lokalt blir gjort tilgjengelig som utlån lokalt, har noe for seg også for fattige mennesker.. Men et entydig fokus på å nå de fattigste bør erstattes av et kombinert fokus hvor også små og mellomstore bedrifter bør bli betjent av MFIer.. Mulighetene for innovasjon og økt produktivitet er tross alt bedre i små og mellomstore bedrifter enn i mikrobedrifter.. 1 Innledning.. Etter at Mohammad Yunus og Grameen Bank fikk Nobels Fredspris i 2006, har mikrofinans blitt et allment og velkjent begrep.. I det alt vesentligste har oppmerksomheten vært positiv, og mulighetene mikrofinans gir for å løfte fattige mennesker ut av fattigdom, har blitt trukket frem.. Likeledes har mikrofinans som investeringsområde fått økt oppmerksomhet, og her i Norge har blant annet investeringsfondet Norwegian Microfinance Initiative (NMI) på 600 millioner kroner blitt til som et samarbeid mellom private virksomheter (KLP, DnB NOR, Storebrand og Ferd) og det offentlige (Norfund og Norad).. Den siste tiden har imidlertid mikrofinansbransjen blitt utsatt for betydelig negativ omtale både internasjonalt og her i Norge.. 30 november 2010 viste blant annet NRK dokumentaren Fanget i mikrogjeld , som satte mikrofinans generelt og Mohammad Yunus spesielt i et grelt lys.. Ikke bare ble det hevdet at Yunus hadde misbrukt norske bistandsmidler, men det ble også satt spørsmålstegn ved hvorvidt tilgang på mikrofinans har positiv effekt på fattige menneskers liv og familieøkonomi.. For Yunus sin del har dokumentaren fra NRK blitt hans bane.. Selv om norske myndigheter raskt var på banen og frikjente Yunus for anklagene om misbruk av bistandsmidler, har hans motstandere brukt saken til å få han fjernet som leder av Grameen Bank.. Likeledes har statsministeren i Bangladesh, Sheikh Hasina, anklaget Yunus for sucking blood from poor borrowers med henvisning til de høye rentene som mikrofinanskunder må betale.. Helten har blitt en kjeltring.. Milford Bateman, som er en av de skarpeste internasjonale kritikerne av mikrofinans, og som også ble intervjuet på den nevnte NRK dokumentaren, hevder at den opprinnelige, subsidierte Grameen-modellen er forlatt til fordel for full kommersialisering og evne til å drive selvstendig uten ekstern bistand (Bateman, 2010).. Kommersialiseringen kaller Bateman for den nye bølgen i mikrofinans.. Han hevder (s.. 3): Just as on Wall Street, we now find 'new wave' microfinance increasingly defined by unethical profiteering, greed, irresponsible risk-taking, speculation and 'microcredit bubbles'.. Hvis Bateman (2010) har rett i sine påstander, vil vi observere at mikrofinansbankene (som regel kalt.. Micro Finance Institutions.. - MFIs) krever uforholdsmessig høye renter på sine utlån, at de har altfor høy fortjeneste, og at de kritikkverdige forholdene blir verre over tid.. I denne artikkelen bruker vi tallmateriale fra 405 MFIer i 73 land for å undersøke gehalten i Batemans (2010) påstander.. Denne artikkelen er organisert som følger.. I del 2 gir vi en introduksjon til mikrofinans, og vi gjengir noe av den kritikken som har fremkommet den senere tiden.. I del 3 undersøker vi hvorvidt mikrofinansbransjen opererer med store fortjenester, mens vi i del 4 undersøker hvorvidt det i bransjen er et stigende profittjag.. Del 5 analyserer om bransjen er i ferd med å bevege seg bort fra de fattige kundesegmentene.. Våre konklusjoner presenteres i del 6.. 2 Kort om mikrofinans.. 1 Mikrofinans i historien.. Mikrofinans blir ofte presentert som noe Mohammad Yunus begynte med i Bangladesh i 1976.. Fra sin egen lomme lånte han da ut 27 US dollar for å styrke arbeidskapitalen i småvirksomhetene til 42 kvinner i landsbyen Jobra (Yunus, 1998).. Siden den gang har inntrykket festet seg om at Yunus fant opp mikrofinans, og at mikrofinans handler om å gi fattige mennesker, spesielt kvinner, kortsiktige lån for å styrke deres forretningsinitiativer.. Men selvsagt har det opp gjennom historien vært mange initiativ før Yunus som har skreddersydd banktjenester for fattige mennesker (se for eksempel omtalt seks historiske banksystemer for fattige i Hollis og Sweetman (1998)).. Og selvsagt etterspør fattige mennesker flere banktjenester enn kun kapital i form av lån til sine forretningsvirksomheter.. For eksempel sto det i innbydelsen til dannelsen av Norges første sparebank - Christiania Sparebank i 1822:.. saa at den mindre Formuende kan have Noget at tage til ved at begynde en Næringsvei, Indtræde i Ægteskap, paa Nødens Dag eller i den besværelige Alderdom.. Våre egne sparebanker ble med andre ord til som verktøy i kampen mot fattigdom (Mersland, 2011), og sparing har en minst like viktig plass som lån i fattige menneskers finansielle behovshierarki.. Collins mfl.. (2009) gir en god innføring i fattige menneskers finansielle dagbøker og deres behov for forsikrings- og betalingstjenester, sparefasiliteter og lån til husbygging, utdannelse, krisehåndtering samt til finansiering av forretningsvirksomhet.. Finansielle tjenester for fattige er altså langt mer enn mikrolån for forretningsvirksomhet.. På 1970-tallet vokste mikrofinans frem på flere steder drevet frem av flere idealistiske pionerer med sterke ønsker om å bekjempe fattigdom (Mersland og Strøm, 2011).. Samtidig ble mikrofinans til som en respons på feilslåtte statlig subsidierte kredittprogrammer hvor mislighold av lån over 50 prosent snarere var regelen enn unntaket (Hulme og Mosley, 1996).. Fokuset var derfor i stor grad å designe systemer med gode insentiver for tilbakebetaling.. Ofte ble lånerne organisert i lånegrupper hvor medlemmene innbyrdes garanterte for hverandre (Armendariz og Morduch, 2010).. Mange tror fortsatt at mikrolån er ensbetydende med gruppegarantier, men som vi vil vise senere, har dette endret seg betydelig de siste årene fordi fattige mennesker som regel foretrekker individuelle ordninger (Mersland og Strøm, 2008a).. 2 Utbredelse av mikrofinans.. De seneste årene har det vært en formidabel vekst i mikrofinansmarkedet.. Nærmere 2000 MFIer rapporterer nå sine data til www.. mixmarket.. org, den ledende webplattformen for informasjon om MFIer.. Figur 1 viser veksten i deres låneportefølje.. Figur 1 Vekst i samlede utlån og den gjennomsnittlige vekst i utlånsporteføljer til MFIer som rapporterer til www.. org 1998 til 2009.. Figuren viser at veksten i den samlede utlånsportefølje har vært positiv i hvert år.. I flere år har veksten vært på mellom 40 og 60 prosent.. I gjennomsnitt vokste utlånsporteføljen årlig med 41,5 prosent.. Dette kan selvsagt skyldes at flere MFIer har kommet til.. Men vi ser at veksten i den enkelte MFI har vært sterk, med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på over 20 prosent i flere år.. Den gjennomsnittlige veksten for alle år er på 14,3 prosent.. Selv i kriseåret 2008 er vekstratene positive.. I 2009 viste det seg at antallet MFIer sank, fra 1 348 til 1 139.. På samme tid økte utlånene sterkt.. Dette førte til den sterke veksten i den gjennomsnittlige vekstraten det året.. Ikke bare har antall MFIer, låneportefølje og mikrofinanskunder vokst betydelig.. De senere årene har det også vokst frem en stor mengde vestlige investeringsfond som spesialiserer seg på å finansiere MFIer.. Her i Norge er Norfund, NMI og Strømmestiftelsen de mest kjente finansieringsaktørene på mikrofinansarenaen.. Likeledes er det nå flere internasjonale nettverksorganisasjoner, serviceleverandører og eiere av MFIer.. For eksempel styrer og eier Misjonsalliansen store MFIer i Bolivia, Ecuador og Vietnam.. Ingen datasett dekker hele mikrofinansbransjen, og ingen datasett er helt representative for MFIer.. Til det er bransjen for differensiert.. For eksempel har fattige mennesker i århundrer organisert sine egne ordninger hvor 10 til 50 personer kommer sammen for å spare og låne ut penger seg imellom (se Bouman (1995) for en introduksjon til slike uformelle banksystemer).. Her i Norge vil noen være kjent med blant annet CARE sitt arbeid med spare- og lånegrupper.. Det er en arbeidsform som bygger på og videreutvikler slike eldgamle finansieringssystemer som Bouman omtaler.. Ellers går den kooperative bankhistorien tilbake til 1850, da de første spare- og kredittkooperativene ble dannet i Tyskland.. Utover 1900-tallet spredte kooperativbevegelsen seg til blant annet Afrika, Latin-Amerika og Asia.. Resultatet er at det i dag finnes hundretusenvis av spare- og kredittkooperativer hvor de langt fleste har kun noen hundretalls eller i beste fall noen få tusen medlemmer.. Bare i India er det registrert over hundre tusen slike kooperativer, men ingen vet hvor mange av dem som er operative.. I praksis er de fleste kooperativer så små og ukjente at de ikke fanges opp i noen datasett.. Heller ikke de kommersielle bankene som i økende grad inkluderer mikrofinans i sin markedssegmentering, fanges opp i datasett over tilbydere av mikrofinans.. I for eksempel Ecuador utgjør nå mikrofinanslån over ti prosent av låneporteføljen til landets kommersielle banker (Finanstilsynet i Ecuador, www.. superban.. gov.. ec).. Mens det i tiårene 1950-1980 i det vesentligste var statlige banker som betjente fattige mennesker (ofte bønder) med kreditt, er bransjen i dag dominert av private aktører.. Tre eierskapsformer dominerer: private aksjeselskaper (33,5 prosent i vårt materiale), stiftelser/NGOer (50,9 prosent) og medlemsbaserte kooperativer (14,9 prosent).. Mersland og Strøm (2008b) viser at fokus på sosiale eller finansielle mål ikke er påvirket av eierskapsform.. Også kommersielle aksjeselskaper betjener fattige kunder, og NGOer, som er avhengig av å dekke sine kostnader for å overleve på sikt, har fortjeneste på linje med aksjeselskapene.. 3 Typiske MFI-karakteristika.. Det meste av forskningen på mikrofinans foregår på spesialiserte MFIer med målsetninger om både å nå ut til fattige mennesker for å bekjempe fattigdom og om å være finansielt bærekraftige.. Denne todelte bunnlinjetanken gjør mikrofinans til et spesielt interessant forskningsfelt.. I vårt forskningsarbeid gjør vi bruk av et selvkonstruert datasett.. Per i dag består materialet av 405 spesialiserte MFIer i 73 land.. Materialet er hentet inn fra ratingbyråer, altså av en tredjeparts representant.. Rapportene fra ratingbyråene er offentlig tilgjengelige på www.. ratingfund2.. org.. Dataene er altså ikke oppgitt av MFIen selv.. Ved hver rangering henter byrået inn data for inneværende år og for de nærmeste årene forut for ratingåret.. Dessuten har flere av MFIene gjennomgått en slik rangering flere ganger, noe som har resultert i opptil åtte observasjoner for en MFI.. Det vanligste antallet er fire år, men en del MFIer har rapportert bare for ett år.. Ratingene er foretatt på ulike tidspunkt i intervallet.. Den første rangeringen i vårt datasett ble foretatt i år 2000, den siste i 2010.. Siden man samler inn data for ratingåret og de nærmeste foregående, betyr det at vi har data fra 1998 til 2010.. Dataene har vist seg å holde høy kvalitet, og artikler basert på datasettet er publisert i flere anerkjente internasjonale tidsskrift.. Basert på datasettet presenterer vi i tabell 1 typiske karakteristika ved MFIer.. Tabell 1 Karakteristika ved MFIer.. Beløp i amerikanske dollar, forholdstall (f.. ROA) i prosent.. MFIer med gjennomsnittslån lavere enn USD 20 og høyere enn USD 10 000 er fjernet.. Variabel.. Gjennomsnitt.. Median.. Standardavvik.. Min.. Maks.. Obs.. Gjennomsnittslån.. 681,0.. 386,5.. 845,8.. 21,0.. 8 776,0.. 1 474.. Kvinnepreferanse.. 46,8.. 0,0.. 50,0.. 100,0.. 449.. Andel kvinnelige lånere.. 70,9.. 70,0.. 25,5.. 233.. Lånekunder.. 12 750,7.. 5 607,0.. 26 314,3.. 20,0.. 394 462,0.. 1 461.. Ansatte.. 85,0.. 132,5.. 2,0.. 1 873,0.. 1 397.. Eiendeler (mill.. USD).. 6,0.. 2,7.. 9,7.. 14 400,0.. 1 462.. Utlån (mill.. 4,3.. 6,1.. 5 970,0.. 1 472.. Egenkapital/eiendeler.. 39,9.. 37,3.. 29,7.. -157,1.. ROA.. 0,9.. 12,3.. -99,0.. 34,2.. 1 432.. AROA.. -2,0.. -0,1.. 14,4.. -118,2.. 119,5.. 801.. MFIens alder.. 9,4.. 8,0.. 6,8.. 79,0.. 1 465.. ROA er return on assets, årets driftsresultat delt på eiendeler.. AROA er ROA justert for subsidier.. En typisk MFI er liten målt i antall lånekunder, ansatte og låneportefølje, den gir små lån, den gir mest lån til kvinner, den har svak lønnsomhet, men høy andel egenkapital, og den er bare åtte år gammel.. Men samtidig er den typiske MFI vanskelig å finne.. Vi ser at der er store forskjeller mellom minimums- og maksimumsverdiene i tabell 1.. For eksempel er det laveste antall ansatte to, og det høyeste 1 873.. Slike store avstander må forventes når bransjen er ung og MFIene er på ulike utviklingsstadier, og når MFIene i stor grad har lokal forankring.. Mikrofinans er kjent for gruppelån (Ghatak og Guinnane, 1999), det vil  ...   Innlånsrente.. 7,6.. 6,5.. 96,0.. 1 243.. Driftskostnader portefølje.. 33,1.. 23,8.. 30,7.. 1,5.. 425,5.. Tap på lån.. 2,3.. 0,5.. 9,3.. 258,2.. 1 241.. Avkastning.. -3,0.. 2,2.. 26,2.. -365,6.. 81,2.. 1 242.. Figur 2: Sammenhengen mellom utlånsrente og avkastning i 1 242 MFIer.. Figuren viser en trendlinje i materialet.. Denne er altså omtrent helt flat, med en start på 0,0 prosent avkastning, og med en svak.. negativ.. helning.. Det viser seg at over hele intervallet av utlånsrenter (høyeste er altså 182,5 prosent) er avkastningen samlet på omkring 0,0 prosent avkastning.. Den høyeste utlånsrenten følges ikke av den høyeste avkastningen, og den laveste avkastningen motsvares ikke av den laveste utlånsrenten.. En tolkning kan være at MFIene, på grunn av sine sosiale målsetninger, søker en tilfredsstillende, og ikke en maksimal, avkastning.. Tabell 2 og figur 2 tyder på at MFIene har to store utfordringer.. For det første bør de bli mer lønnsomme, det vil si at driftsresultatet heller bør gå opp enn ned.. I flere banker betyr dette at utlånsrenten må økes.. For det andre er driftskostnadene høye.. Utlånsrenten blir ikke lavere før MFIene er i stand til å redusere driftskostnadene.. Bankene bør bli mer gjerrige , mer kostnadsbevisste.. Samtidig, for å redusere de relative kostnadene bør MFIene vokse, siden det er betydelige stordriftsfordeler i bransjen (Mersland og Strøm, 2011).. Med sin raske vekst bør dette være innenfor rekkevidde for flere MFIer.. Selv om innlånskostnadene referert i tabell 2 tyder på at disse i gjennomsnitt er lave, er marginalkostnaden for disse som sagt ofte på 10 prosent eller høyere.. Dette skyldes høye kostnader forbundet med å hente finansiering internasjonalt.. De MFIene som finansieres med sparing eller i lokale pengemarkeder, oppnår ofte betydelig reduksjon i sine finansieringskostnader.. For å få lov til å tilby sparing trengs det i de fleste markeder lisens fra regulerende bankmyndigheter.. Flere MFIer holder i disse dager på med å bli omgjort til regulerte banker (Ledgerwood and White, 2006).. 4 Stigende profittjag?.. Forrige avsnitt viser at MFIene heller viser for lav lønnsomhet enn for høy, og at utlånsrenten antakelig i flere tilfeller er for lav.. I dette avsnittet ser vi på muligheten for at utlånsrenter og lønnsomhet har forandret seg over tid, det vil si vi er opptatt av dynamiske sammenhenger.. Bateman (2010) mener jo at mikrofinansens andre bølge er kjennetegnet av et større jag etter fortjeneste.. Figur 3 MFIenes lånerente, kostnader, risiko og avkastning fra 1998 til 2009.. Er endringene i lånerente og andre størrelser store fra år til år? Som før kan man ikke se utlånsrenter og lønnsomhet adskilt fra kostnadene i virksomheten.. Vi følger derfor alle elementene i avkastningssammenhengen (2) over flere år.. Figur 3 viser årlige gjennomsnitt over hele perioden og kan altså gi en pekepinn om tendenser.. Tallene er mest usikre i begynnelsen og slutten av perioden, ettersom vi har færrest data for årene 1998-1999 og 2008-2009.. Den gjennomsnittlige tendensen er at utlånsrentene og driftskostnadene er på vei nedover inntil finanskrisen, og at rentekostnadsandelen og tapsrisikoen er svakt stigende.. Følgelig viser det seg at avkastningen er lav og fallende i gjennomsnitt gjennom hele perioden.. Utslagene først og sist i perioden er altså mest usikre.. Likevel er det logikk i utviklingen.. Utlånsrentene faller inntil finanskrisen og skyter så i været.. MFIenes rentekostnader er økende, om enn svakt, etter hvert som subsidierte lån faller bort og bankene blir mer selvstendige.. Økningen i driftskostnadsandelen på slutten av perioden er vanskeligere å forklare.. Her kan spesielle forhold gi store utslag i de få observasjonene dette året.. Enda vanskeligere er det å forstå den høye økningen i 2004, midt i en periode da utvalget er som bredest.. Økningen i utlånsrenter og tapsrisiko mot slutten av perioden er forståelig når vi tar hensyn til finanskrisen.. På nytt er bildet av en bransje ute av kontroll vanskelig å forene med tallgrunnlaget.. Det kan være farlig å presentere utvikling over tid slik det her er gjort, fordi MFIene er vurdert på ulike tidspunkt i perioden.. Det er altså ikke tall for alle MFIer fra begynnelse til slutt som ligger til grunn.. Et typisk forløp er at tallene for MFIen starter en gang i perioden og varer noen år, varierende fra ett som det laveste til åtte som det høyeste.. Ikke-representative utslag i enkeltår kan derfor forekomme.. Likevel er det mange observasjoner i perioden fra 2000 til 2008.. Hvis det er en trend i dataene, vil vi vente at avkastning, utlånsrente og kostnader viser ulike tall i enkeltår.. Vi kan enkelt teste om der er slike forskjeller i de enkelte år med en enveis ANOVA-test.. Tabell 3 viser testresultatene for de enkelte kalenderår som vi har oppgaver for.. Tabell 3 En enveis ANOVA-test på om avkastning, utlånsrente og kostnader er ulike i de enkelte år.. Gjennomsnittsverdier for hver MFI.. Rente kostn.. Drifts kostn.. Avkast ning.. F.. 3,930.. 1,090.. 10,650.. 0,580.. 2,500.. $p$-verdi.. 0,021.. 0,338.. 0,000.. 0,563.. 0,084.. Bartlett.. 0,022.. Observasjoner.. 365.. 357.. 371.. 308.. 366.. F-verdiene i tabellen viser at det er forskjeller i enkeltår for utlånsrente, driftskostnader og avkastning, men ikke for rentekostnader og tap på lån.. Dette bekrefter inntrykket fra figur 3.. Med slike forskjeller i sentrale verdier er det interessant å spørre om hvilken retning variablene beveger seg i, eller om dette er støy omkring et stabilt gjennomsnitt.. Vi kan gjøre dette ved å foreta en regresjon av utlånsrenten, avkastningen og ROA som avhengige variabler og MFIens alder som forklaringsvariabel.. Hvis rentenivået og lønnsomheten i MFIene er stigende, vil vi vente at koeffisienten for MFIens alder er positiv.. Tabell 4 viser resultatene fra regresjonene, hvor vi har tatt hensyn til at dataene har en panelstruktur, det vil si at vi har vi flere observasjoner fra hver MFI, og hvor vi har tatt med en kontrollvariabel for landets utviklingsnivå.. Tabell 4 Forklarer MFIens alder størrelsen på utlånsrente, avkastning og ROA.. Estimat på grunnlag av måling av tilfeldige effekter og justering for hver MFIs standardfeil.. Alle koeffisienter er signifikante på 1 prosents nivå.. Avhengig variabel.. MFI-alder.. -0,004.. 0,004.. 0,003.. HDI.. 0,237.. 0,369.. 0,225.. Konstant.. 0,285.. -0,297.. -0,159.. R2.. 0,051.. 0,036.. 0,049.. N.. 1 194.. 1 191.. 1 424.. MFIer.. 319.. 318.. 382.. HDI er Human Development Index fra Utviklingsbanken.. Tabell 4 viser altså at utlånsrenten har en tendens til å gå ned, mens avkastning og ROA øker etter hvert som MFIen blir eldre.. Øker MFIens alder med ett år, reduseres utlånsrenten med noe under en halv prosent, og avkastning og ROA stiger tilsvarende.. Samtidig viser den lave R2 at spredningen rundt regresjonslinjen er svært høy.. Andre, utelatte variabler må trekkes inn for å forklare utlånsrente, avkastning og ROA.. I motsetning til hva Bateman (2010) hevder, kan vi altså ikke bekrefte at profittjaget har blitt mer fremtredende i de siste årene.. Det vi ser av endringer i perioden, er enklere å forklare med endringer i økonomiske betingelser, slik som rente- og driftskostnader.. 5 Svakere tilbud til fattige?.. Når MFIene ut til fattige mennesker og til små virksomheter i utviklingsland? En måte å måle dette på er å sammenligne inntekten til dem som faktisk får lån, med inntektsnivået i distriktet.. Vi må imidlertid bruke indirekte metoder.. En viktig målestokk for tilbud til fattige er størrelsen på lånet (Schreiner, 2002).. Fattige mennesker og små virksomheter kan bare ta opp små lån.. En hypotese er derfor at jo lavere gjennomsnittslån MFIen tilbyr, jo bedre når MFIen frem til fattige mennesker og små virksomheter med sine tilbud.. Mersland og Strøm (2010) studerer utviklingen i MFIenes gjennomsnitts- og medianlån sammen med hva som kan forklare MFIenes tilbud av små lån.. Gjennomsnittslånet er definert som låneporteføljen delt på tallet på lånekunder.. For å få sammenlignbare tall på tvers av alle de 73 land vi har oppgaver for, justeres gjennomsnitts- og medianlånet for forskjeller i kjøpekraft.. Videre fjernes de høyeste gjennomsnittslånene, det vil si lån på over USD 10 000, for at ikke disse skulle forstyrre beregningene.. Figur 4 viser gjennomsnitts- og medianlånet fordelt etter MFIens alder:.. Figur 4 Gjennomsnittlig lån og lånets median fordelt etter MFIens alder.. 1 089 observasjoner.. Det viser seg altså at gjennomsnitts- og medianlånet heller går ned enn opp med MFIens alder.. Det samme gjentar seg dersom vi fordeler lånene etter kalenderår, slik vi gjorde i figur 3.. Heller enn å forlate segmentet av71fattige mennesker og små virksomheter, tyder tallene på at MFIene forsterker sitt nærvær i dette kundesegmentet.. Vi har laget en forklaringsmodell med startpunkt i ligning 1.. Denne gang delte vi alle leddene i relasjonen med tallet på lånekunder.. Vi kom frem til følgende signifikante hovedresultater da modellen ble beregnet med faste effekter regresjon:.. Gj.. sn.. lån = 0,54 driftsres.. /kunde + 0,85 driftskostn.. /kunde + kontrollvariabler.. Siden man kan vente en høy sammenheng mellom driftsresultat og driftskostnader per kunde, estimeres sammenhengen med instrumenter, som denne gangen stort sett er hentet fra transformasjoner av forklaringsvariablene samt et sett av variabler som representerer landeffekter.. Gjennomsnittslånet øker altså med et høyere driftsresultat og med høyere driftskostnader per kunde.. Estimeringen gjøres med standardiserte variabler, som betyr at vi kan sammenligne effektene.. Driftskostnader betyr altså mest.. Dersom MFIen er i stand til å redusere kostnaden per kunde, vil den nå ut til flere fattige med små lån.. Figur 4 viser at det er nettopp det som er i ferd med å skje.. Vi prøver også modellen på andre målestokker for lånetilbud til fattige, det vil si lånemetode (individuelt eller gruppelån), hovedmarked (urbant eller ruralt) og MFIens hang til å foretrekke kvinnelige lånekunder.. Det antas i mikrofinanslitteraturen (Schreiner 2002) at gruppelån, lån i rurale regioner og lån til kvinner er nært knyttet til lån til fattige mennesker.. Disse avhengige variablene er binære, det vil si at de må estimeres med logistisk regresjon.. Vi finner at driftskostnader per kunde er viktigere enn driftsresultat per kunde, og sammenhengen er slik at jo høyere driftskostnadene er, jo mer foretrekker MFIen å låne til enkeltpersoner, til urbane kunder og til mannlige kunder.. Igjen ser vi altså at lavere driftskostnader per kunde fører MFIen til å yte mer lån til fattige mennesker.. Vi kommer altså tilbake til driftskostnader som den store utfordringen til MFIer.. Skal MFIene oppfylle sin sosiale misjon på lang sikt, må de holde et vaktsomt øye med kostnadene.. Konklusjon.. Motivert av den senere tids kritikk av mikrofinans har vi i denne artikkelen undersøkt hvorvidt MFIene krever uforholdsmessig høye renter, hvorvidt profittjaget er økende, og om MFIene beveger seg bort fra de fattige kundesegmentene.. Basert på tallmateriale fra 405 MFIer i 73 land indikerer våre funn at snarere enn å være en bransje med høy fortjeneste så sliter bransjen med høye kostnader og lav inntjening.. Fattige menneskers høye etterspørsel etter finansielle tjenester viser at mikrofinans har kommet for å bli.. For å sikre en bærekraftig mikrofinansbransje trengs det økt fokus på kostnadseffektivitet.. Armendariz, B.. og J.. Morduch (2010).. The Economics of Microfinance.. utg.. Cambridge, Mass.. : MIT Press.. Bateman, M.. Why Doesn't Microfinance Work? The Destructive Rise of Local Neoliberalism.. London: Zed Books.. Bouman, F.. A.. J.. (1995).. ROSCA: On the origin of the species.. Savings and Development.. , 19: 117-147.. Collins, D.. , J.. Morduch, S.. Rutherford og O.. Ruthven (2009).. Portfolios of the Poor: How the World's Poor Live on $2 a Day.. Princeton, New Jersey: Princeton University Press.. Freixas, X.. -C.. Rochet (2008).. Microeconomics of Banking.. , 2.. London: MIT Press.. Ghatak, M.. og T.. W.. Guinnane (1999).. The Economics of lending with joint liability: Theory and practice.. Journal of Development Economics.. , 60: 195-228.. Goldberg, N.. (2005).. Measuring the Impact of Microfinance: Taking Stock of What We Know.. Washington D.. C: Grameen Foundation USA.. Hollis, A.. Sweetman (1998).. Microcredit: What Can we Learn from the Past?.. World Development.. , 26 (10): 1875-1891.. Hulme, D.. Mosley (1996).. Finance against Poverty.. London: Routledge.. Ledgerwood, J.. og V.. White (2006).. Transforming Microfinance Institutions.. Washington: The World Bank and The MicroFinance Network.. Levine, R.. Finance and Growth: Theory and evidence.. I P.. Aghion og S.. N.. Durlauf (red.. ).. Handbook of Economic Growth.. , kap.. 12, s.. 865-934.. Amsterdam: Elsevier North-Holland.. Mersland, R.. The governance of non-profit micro finance institutions - lessons from history.. Journal of Management and Governance.. , i trykk.. og R.. Ø.. Strøm (2008a).. Myths in microfinance.. I M.. Feldman og G.. Santangelo (red.. New Perspectives in International Business Research.. , s.. 207-227.. Bingley, UK: Emerald/JAI.. Strøm, (2008b).. Performance and trade-offs in microfinance institutions - Does ownership matter?.. Journal of International Development.. , 20(5): 598-612.. Strøm (2010).. Microfinance mission drift?.. , 38(1): 28-36.. Strøm (2011).. The past and future of innovations in microfinance.. I D.. Cumming (red.. The Oxford Handbook of Entrepreneurial Finance.. New York: Oxford University Press.. Odell, K.. Measuring the Impact of Microfinance.. 1-38.. Washington: Grameen Foundation.. Pitt, M.. M.. og S.. R.. Khandker (1998).. The impact of group-based credit programs on poor households in Bangladesh: Does the gender of participants matter?.. , 106: 958-996.. Rajan, R.. G.. og L.. Zingales (2003).. The great reversals: The politics of financial development in the twentieth century.. Journal of Financial Economics.. , 69(1): 5-50.. Roodman, D.. Morduch (2009).. The Impact of Microcredit on the Poor in Bangladesh: Revisiting the Evidence.. 1-50.. Washington: Centre for global development.. Rosenberg, R.. Does microcredit really help poor people? I:.. Focus Note.. 1-8.. CGAP, Washington.. Schreiner, M.. (2002).. Aspects of outreach: A framework for discussion of the social benefits of microfinance.. , 14: 591-603.. Yunus, M.. (1998).. Banker to the Poor.. London: Aurum Press..

    Original link path: /mikrofinans-fra-helt-til-kjeltring
    Open archive

  • Title: Karbonfangst fra gasskraftverket på Kårstø? - Magma
    Descriptive info: Petter Osmundsen er professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger og har bistilling ved Norges Handelshøyskole.. Han er siviløkonom fra NHH (1989) og har doktorgrad fra samme sted (1994) innen kontrakts- og insentivteori, anvendt på petroleumssektoren.. Han hadde forskningsopphold ved MIT og Harvard i 92/93.. Var forsker ved SNF i perioden 94-98 og førsteamanuensis ved NHH i 97-98.. Forfatter:.. Petter Osmundsen.. (38-52) Fagfellevurdert.. - En bedriftsøkonomisk analyse.. Artikkelen går gjennom en bedriftsøkonomisk investeringsanalyse for karbonfangstprosjektet på Kårstø.. Jeg oppdaterer en tidligere analyse, og går kritisk gjennom metodene som er benyttet, blant annet innen kostnadsestimering.. Det vil kreve subsidier på i overkant av ti milliarder kroner, eller i overkant av 800 millioner per år.. Det tilsvarer subsidier på omtrent 60 øre per kWh av anleggets strømproduksjon.. Kostnaden per tonn unngått CO2 er rundt 2 000 kroner, som er omtrent tyve ganger den internasjonale kvoteprisen og mange ganger så høyt som alternative innenlandske klimatiltak.. Innledning.. Artikkelen analyserer karbonfangstprosjektet på Kårstø fra et bedriftsøkonomisk perspektiv.. Dette har tidligere vært utredet samfunnsøkonomisk, se NVE (2006).. Det meldes at det planlagte fangstprosjektet på Mongstad er nedjustert til bare å omfatte rensing av gasskraftverket (ikke raffineriet), og Statoil melder om betydelig lavere kapasitetsutnyttelse på gasskraftverket.. Caset jeg analyserer, har derfor også relevans for Mongstad-prosjektet.. McKinsey (se for eksempel Pathways to a Low-carbon Economy v.. 2, 2009) har vurdert kostnader ved ulike klimatiltak.. De har blant annet utarbeidet en global marginalkostnadskurve for klimagassreduksjoner, jf.. figur 1.. I figuren er både reduksjonspotensial og tiltakskostnader illustrert.. Karbonfangst for nye gasskraftverk er det dyreste klimatiltaket i figuren.. Ettermontering av renseanlegg på eksisterende gasskraftanlegg - som har vært utredet på Kårstø og siden utsatt - er så kostbart at McKinsey ikke engang har tatt det med figuren.. Figur 1 Globale marginalkostnadskurver for ulike klimatiltak.. Tiltakskostnader og -potensial, illustrert ved henholdsvis høyden og bredden på søylene.. Kilde: McKinsey (2009).. Som case i klimaøkonomi beregner jeg rensekostnader for et eventuelt prosjekt for karbonfangst og -lagring (carbon capture and storage, CCS) på Kårstø.. Tiltakskosten, det vil si kostnader per tonn unngått CO2-utslipp, vil for et CCS-anlegg på Kårstø være kritisk avhengig av driftstiden på anlegget.. Gasskraftanleggets forretningsidé er primært å være en svingkraftprodusent som tar toppene i markedet gjennom å produsere kraft når det er lønnsomt, og ellers stå stille (switching option).. Verket vil følgelig ha begrenset driftstid per år, noe også erfaringene så langt har vist oss.. CCS-prosjektet så lenge ut til å følge alle klassiske overskridelsesoppskrifter:.. a) Prosjektet baserer seg på ny teknologi.. b) Oppdragsgiveren har hastverk.. c) Det finnes få mulige leverandører.. d) Kontraktørene har svake økonomiske insentiver.. e) Staten betaler.. f) Prosjektet er stort.. g) Beslutningen allerede tatt, utbygger har lite strategisk manøvreringsrom.. h) Markedet for leverandørtjenester er opphetet, og kapasiteten er strukket.. Det er imidlertid noen utviklingstrekk som modifiserer dette inntrykket.. Ved å utsette beslutningen om CCS på Kårstø har myndighetene vist at de evner å stoppe opp, noe som også øker det strategiske manøvreringsrommet.. Leverandørmarkedet viser også enkelte tegn til prisreduksjoner, selv om det er en betydelig treghet.. Disposisjonen av artikkelen er som følger.. Del 2 gjør rede for caset og utfører enhetskostberegninger for CO2 (tiltakskost).. Nåverdianalyse gjennomgås i del 3.. I del 4 presenteres en del tilleggsmomenter, del 5 behandler en dagsaktuell problemstilling - om man kan berge CCS på Kårstø gjennom integrasjon av gasskraftanlegget og prosessanlegget - og del 6 avrunder med diskusjon.. Case - CCS på Kårstø.. I St.. meld.. nr.. 1 (2006-2007) vises det til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen varslet at arbeidet med å etablere et renseanlegg på Kårstø skulle starte snarest, og at staten ville bidra økonomisk til dette.. Videre at det etableres en transport- og lagringsløsning i tilknytning til fangstanlegget.. Det presiseres at CO2-håndtering ikke er lønnsomt med dagens rensekostnader, og at realiseringen av et renseanlegg på Kårstø derfor krever betydelig statlig bidrag.. Problemet med denne innfallsvinkelen er at myndighetene har valgt seg ut ett stort prosjekt for CO2-rensing, uten at prosjektet er tilstrekkelig modnet slik at det kan evalueres skikkelig, og uten at prosjektet er målt opp mot alternative renseprosjekter.. Man har med andre ord startet i feil ende.. Man bør starte med rensemål og deretter kartlegge hvordan disse kan nås mest mulig kostnadseffektivt.. I revidert nasjonalbudsjett (2008-2009) skriver Regjeringen at den går inn for å stanse anskaffelsesprosessen om tildeling av kontrakt for bygging av CO2-fangstanlegget, til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket eller av andre løsninger som vil gi større sikkerhet for en jevn kraftproduksjon og dermed CO2-utslipp.. Det er statsselskapet Gassnova som skal eie og drive det planlagte anlegget for karbonfangst og -lagring ved gasskraftverket på Kårstø.. som Statoil og Statkraft eier gjennom Naturkraft.. ESA har sagt ja til at staten skal kunne dekke 100 prosent av utgiftene til utbygging og drift av anlegget, og mener at støtten ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte.. I det følgende gis en kortfattet beskrivelsen av prosjektet, basert på Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin detaljerte rapport fra 2006.. Deretter redegjør jeg for reviderte prosjektberegninger.. 1 Gasskraftanlegget.. Eksosen fra Naturkrafts gasskraftverk er prosessens CO2-kilde.. Gasskraftverket vil levere om lag 420 MW netto elektrisk effekt, og slippe ut opp mot 2 millioner Nm3/time eksos ved full last på anlegget.. Anlegget er et såkalt kombisyklusanlegg, som benytter en gassturbin og utnytter eksosvarmen fra denne til også å produsere kraft i en dampturbin.. Gasskraftverket er utstyrt med et effektivt renseanlegg for NOx, som fjerner tilnærmet all NOx (restutslipp forventes å bli om lag 5 ppm NH3 og om lag 2 ppm NOx).. Utslippet av SOx, uforbrente hydrokarboner og partikler vil også være svært lavt.. Gassturbinen forbrenner naturgass med et stort luftoverskudd for å unngå for høye forbrenningstemperaturer og for å kjøle materialene innvendig i gassturbinen.. Volumet av eksos fra kraftverket er derfor stort, og eksosrøret vil ha en diameter på om lag åtte meter.. Hovedkomponentene i eksosen vil typisk være (i volumprosent): nitrogen 75 prosent, oksygen 12 prosent, vanndamp 8 prosent og CO2 4 prosent.. 2 Fangstanlegg for CO2.. Fangst av CO2 fra gasskraftverk vil skje i et kjemisk absorpsjonsanlegg (såkalt.. post-combustion.. Anlegget vil være aminbasert.. Hovedulempene ved bruk av aminanlegg er høye kostnader forbundet med energiforbruk i fangstanlegget.. Aminanlegg medfører også noe utslipp av aminer og andre stoffer til luft.. Figur 2 Illustrasjon av fangstanlegg tilknyttet gasskraftverk.. Gasskraftverket til høyre i figuren, fangstanlegg til venstre.. Legg merke til størrelsen på fangstanlegget.. Ved full produksjon i gasskraftverket vil fangstanlegget typisk kunne fange om lag 131 tonn CO2 per time.. Dette tilsvarer omtrent 3 150 tonn/dag og omtrent 1,05 millioner tonn CO2 per år ved en brukstid for fangstanlegget på 8 000 timer.. Det innebærer at det vil slippes ut om lag 0,2 mill.. tonn CO2 per år fra gasskraftverket, i stedet for om lag 1,25 millioner tonn for tilfellet uten fangst av CO2 ved 8 000 timer brukstid.. NVE-rapporten opererer med en driftstid på anlegget på 8000 timer, det vil si full kapasitetsutnyttelse.. Full oppetid er helt urealistisk for dette anlegget - som er ment å svinge opp og ned med kraft- og elprisen - og må følgelig justeres.. Jeg setter oppetiden til 50 prosent.. Hovedprinsippene i utformingen av et aminbasert fangstanlegg vil ikke variere mye mellom ulike leverandører.. Fangstanlegget tar utgangspunkt i gasskraftverkets eksos.. Det benytter absorpsjonsvæske - amin eller en blanding av aminer løst i vann - som absorberer CO2 i røykgassen.. Elektrisk kraft og damp benyttes som energikilde for alt roterende utstyr (kompressor, pumper osv).. Kraftforbruket for selve fangstanlegget er omfattende.. Komprimering og pumping av produsert CO2 krever også mye energi.. Det totale kraftforbruket i fangstanlegget vil være på 27 til 30 MW.. Virkningsgraden i kraftanlegget går med andre ord betydelig ned.. 3 Transport og lagring.. NVE har i arbeidet med å identifisere løsningen for transport og lagring av CO2 lagt vekt på å undersøke de alternative mulighetene som kan foreligge, uten å gjøre endelig konseptvalg.. Figur 3 presenterer flere alternative konsepter.. Figur 3 Alternative lagringskonsepter.. Optimal lagringssikkerhet oppnår en når lagring av CO2 skjer i forlatte olje- eller gassfelt, som har demonstrert evnen til å holde på naturgass i millioner av år.. 4 Kostnadsestimering.. For å gjøre en bedriftsøkonomisk beregning av CCS-prosjektet på Kårstø må vi først foreta en kostnadsestimering etter bedriftsøkonomisk standard.. Offentlige utredninger har hatt lavere kostnadsanslag for CO2-fangst enn Statoils kostnadsestimering av karbonfangst på gasskraftanlegget på Mongstad.. Avviket kan delvis skyldes at de offentlige kalkylene ikke legger til grunn samme metodeapparat som benyttes i industrien.. Selv med dette metodeapparatet skjer det rutinemessige overskridelser, spesielt når det gjelder landanlegg.. Kårstø, Mongstad og Snøhvit er her kjente stikkord.. Det er også verd å merke seg at testanlegget for CCS som er under oppføring på Mongstad, allerede er syv ganger dyrere enn opprinnelig anslått.. Ombygginger av eksisterende anlegg er noen av prosjektene der underestimeringen av kostnader har vært størst.. CCS-prosjektet vil innebære ombygging både av gasskraftanlegg og innretningen offshore der injeksjon skal skje.. Det er teknisk krevende, involverer mange parter, og man får nedetidsproblematikk.. Størrelsen på prosjektet spiller også inn.. Ny teknologi og styringsutfordringer for megaprosjekter av denne typen er årsaker til overskridelser som går igjen.. Disse faktorene synes å være tungt til stede i Kårstø CCS-prosjektet.. Det vil være mange og komplekse grensesnitt, blant annet ombygging av eksisterende innretninger og mange involverte parter.. Det vil være et nybrottsarbeid å fange CO2 i dette omfanget, og det er en rekke tekniske utfordringer, eksempelvis problemer med korrosjon og vanninntrengning ved transport og injeksjon av CO2.. Videre er de politiske føringene skiftende.. I tabell 2.. 1 er investeringskostnadene og driftskostnader, avhengig av om det skal deponeres i Sleipner-formasjonen eller mer kystnære områder, for fangstprosjektet oppsummert (fra NVE-rapporten fra 2006).. Totale investeringer og driftskostnader er oppsummert i tabell 2.. 1.. Tabell 2.. 1 Oppsummerte investeringskostnader og årlige driftskostnader (Millioner NOK).. Investeringskostnader.. Driftskostnader.. Sleipner.. Kystnær.. Fangst.. 3 460.. 344.. Transport og lagring.. 1 560.. 1 825.. 25.. 28.. Sum.. 5 020.. 5 285.. 369.. 372.. Har man tatt tilstrekkelig hensyn til asymmetrisk kostnadsfordeling? Når kostnadsfordelingen er asymmetrisk (overskridelser mer sannsynlig enn innsparinger - lang høyrehale i fordelingen), og dette ikke tilstrekkelig hensyntas i kostnadsestimeringen, får man ikke forventningsrette anslag.. Dette er en spesielt aktuell problemstilling for umodne nybrottsprosjekter av typen CCS på Kårstø.. Dette er behandlet i Emhjellen mfl.. (2002, 2003).. I praksis er det mer sannsynlig med overskridelser enn innparinger.. Innsparinger på 5 prosent regnes som bra, mens prosjekter som kommer dårlig ut, kan ha overskridelser på mer enn 100 prosent.. Én årsak til denne asymmetrien er seleksjonseffekter - det er bare de mest optimistiske prosjektene som når gjennom i selskapenes prosjektrangering, og bare de mest optimistiske budgiverne som tildeles leverandørkontrakter.. Figur 4 Asymmetrisk kostnadsfordeling.. Figur 4 illustrerer en asymmetrisk kostnadsfordeling.. I en slik fordeling er modalverdien, medianen og forventningsverdien ulike, og i økende størrelse.. Emhjellen mfl.. analyserer et utvalg utbyggingsprosjekter på norsk sokkel som hadde en gjennomsnittlig overskridelse på 30 prosent.. 9.. De finner at 10 prosent skyldes underestimering av kostnadene ved å ikke i tilstrekkelig grad ta hensyn til skjevhet i kostnadsfordelingen.. Følgelig velger jeg å justere CAPEX i Kårstø-prosjektet nedenfor med denne størrelsesorden.. Det er en forsiktig justering for CCS - gitt den lange høyrehalen i kostnadsfordelingen på umodne prosjekter.. CCS er langt mer umodent enn petroleumsprosjektene som lå til grunn for analysen av asymmetriske kostnadsfordelinger.. Høyrehalen innbefatter blant annet situasjoner der man har problemer med å fange CO2.. Prosjektet skal gjennomføre dette i en ti ganger så stor skala som det er gjennomført tidligere.. FoU-prosjekter av denne type har ikke suksessannsynligheter på 100 prosent, slik NVE (2006) implisitt forutsetter.. Vi opererer heller ikke med lavere suksessannsynlighet, men åpner derimot for at problemer i gjennomføringen kan medføre betydelige kostnader.. Det finnes internasjonale studier av megaprosjekter - definert som prosjekter med en kostnad høyere enn en milliard USD - som fangstprosjektet på Kårstø definitivt må karakteriseres som.. I flere næringer rapporteres det at megaprosjekter i snitt har hatt overskridelser på 40 prosent.. 10.. Spesielle utfordringer knyttet til megaprosjekter er at det store omfanget skaper helt egne koordineringsproblemer som er vanskelig å håndtere.. Store prosjekter har normalt også større inngrep mot myndighetene, noe som prosjektmessig ofte er en kompliserende faktor.. Prosjektene kan også skape kostnadspress ved at de er store i forhold til lokale faktormarkeder.. En annen problemstilling er om kostnadsestimatet i tilstrekkelig grad har tatt med støttesystemer og tidligfase av prosjektet.. Deler av dette er i praksis ofte utenfor.. scope.. i tidligfase.. Støttefunksjoner - herunder kompressorer og kjølesystemer - er eksempelvis ofte underestimert.. For å justere for dette legger vi på CAPEX med 10 prosent.. NVE opererer med en avsetning til uforutsette utgifter (.. contingency.. ) på 18 prosent.. Mange faktorer taler for en høyere avsetning: 1) Dette er et megaprosjekt med betydelige styringsutfordringer, 2) anlegget skal oppskalere eksisterende fangstanlegg til ti ganger eksisterende størrelse og er et teknologisk nybrottsarbeid, 3) prosjektet har et krevende grensesnitt mot politiske myndigheter som gir vekslende signaler, og 4) tidligfaseavsetninger til.. (avsetning til uforutsette utgifter) er normalt høyere og avtar etter hvert som prosjekter modnes.. Vi justerer.. til 40 prosent, som er vanlig overskridelse for denne typen megaprosjekt.. Petroleumsbransjen har hatt en enorm kostnadsvekst i de senere år, på grunn av kapasitetspress.. Cambridge Energy Research Associates (CERA) har en kostnadsindeks for petroleumsfelt på land.. Denne har økt med 40 prosent fra 2006 til 2008.. Vi gjør følgelig en oppjustering av CAPEX med 40 prosent.. Vi oppjusterer CAPEX med 80 prosent i forhold til NVE (2006); fordelt på kostnadsøkning i bransjen siden 2006 på 40 prosent, en økning i.. på rundt 20 prosent, 10 prosent justering for å få korrekt forventningsestimat, og 10 prosent for støttesystemer.. Jeg avrunder og bruker følgende investeringer i mine prosjektanalyser:.. 2 Revidert kostnadsestimat for Kårstø CO2-fjerning i millioner 2010 NOK.. Investeringer i renseanlegg.. 6 000.. Investeringer i transport og lagring.. 3 000.. Totalt.. 9 000.. Mitt Capex-estimat er nær estimatet i Gassnova and Gassco (2010) på 10,4 milliarder.. Prosjektet forutsettes å fjerne omtrent 1 million tonn CO2 hvert år (NVE 1,05 millioner tonn).. Jeg antar at fjerningen bare vil være 50 prosent av dette, ettersom gasskraftverket antas bare å være i drift halvparten av tiden.. Estimert driftskostnad i NVE-rapporten var totalt 372 millioner kroner (inklusiv et forutsatt 15,7 prosent effekttap for gasskraftverket).. Jeg avrunder dette oppover til 450 millioner 2010 kroner per år (igjen basert på umodenhet og usikkerhet i anslag samt en viss oppjustering av effekttapet, som er lavere i NVE-analysen enn i andre anslag).. Driftskostnadene nedjusteres deretter lineært ut fra forventet driftstid.. I NVE-rapporten antas anlegget å ha en levetid på 25 år.. Jeg forutsetter et avkastningskrav på 6 prosent reelt.. Når man ser hvilke prosjekter som går med størst overskridelser, er dette gjerne prosjekter med umoden teknologi, der det er et press i retning av tidlig oppstart, der prosjektet gjerne anses å ha en strategisk verdi, og der lønnsomheten i utgangspunktet er marginal.. I slike situasjoner presser man ofte ned kostnadsestimatene.. Jeg er redd disse punktene er dekkende for Kårstø CCS.. Andre prosjekter der man har god økonomi, tillater man seg ofte mer å gå på i kostnadsanslagene.. Har jeg i mine kostnadsjusteringer foretatt dobbelttellinger? Mitt utgangspunkt er at jeg vil forsøke å justere kostnadsestimeringen slik at den samstemmer med kostnadsanslagene til en privat bedrift.. Jeg har først forsøkt å beregne et forventningsrett kostnadsestimat på estimeringstidspunktet, og deretter har jeg oppjustert med kostnadsøkningen i bransjen.. I beregning av forventningsrette kostnadsestimat har jeg tatt med elementer som faller utenfor opprinnelig.. , jeg har justert for det faktum at denne typen prosjekter i praksis har en asymmetrisk kostnadsfordeling, og jeg har oppjustert avsetningen til uforutsette kostnader.. Prinsipielt er dette separate justeringer, men overlapping kan ikke utelukkes, eksempelvis mellom de to siste justeringene.. Konklusjonen om at prosjektet er svært ulønnsomt, er imidlertid svært robust.. Med min anslåtte CAPEX på ni milliarder har prosjektet en negativ nåverdi på ti milliarder.. Prosjektøkonomien er med andre ord også svært dårlig med langt lavere justering av CAPEX, ja faktisk også med ingen oppjustering.. Oljeindustrien kritiseres tidvis for å være for konservative i sine investeringsanalyser, herunder å sette av for mye til uforutsette utgifter og å være for konservative i estimater av inntektene.. Empirien tilsier imidlertid at prosjektene allikevel i snitt går med overskridelser.. Et spørsmål man imidlertid kan stille seg, er om selskapene har en tilstrekkelig.. variert.. praksis, tilpasset det enkelte prosjekt, eller om man i stor grad benytter samme metoden for vurdering av store, umodne prosjekter som CCS, og avgrensede og modne prosjekter som tilleggsutbygginger av eksisterende felt.. Det er en del observasjoner som indikerer at man benytter for små risikopåslag for umodne prosjekter og for store påslag for små og modne prosjekter.. For sistnevnte prosjekter er det også viktig at man utvikler enklere og raskere evalueringsprosedyrer.. 5 Tiltakskost.. Jeg gjør ytterligere en justering når det gjelder tiltakskost.. Tiltakskostnader beregnes som årlige kostnadsannuiteter basert på anleggenes økonomiske levetid, dividert på årlig kvantum.. unngått.. CO2.. 11.. Enkelte rapporter opererer i stedet med volum.. fanget.. Dette gir ikke mening - man må justere for utslipp av CO2 i fangstprosessen.. Som vist i figuren er det en betydelig forskjell på de to målene.. Figur 5 Tiltakskost for karbonfangst Kårstø, ulik prosentvis driftstid.. Som vi ser av figur 5, vil tiltakskost øke betydelig ved redusert driftstid.. Man må dimensjonere fangst-, transport- og lagersystemer ut fra maksimal kapasitet, slik at all CO2 kan fanges når anlegget er i drift.. Dette gir svært store investeringer i forhold til gjennomsnittlig driftstid, med svært høye rensekostnader som resultat; 2 000 NOK/tonn ved 50 prosent driftstid.. Selv med full driftstid er CCS på Kårstø veldig langt unna å være et kostnadseffektivt klimatiltak (1 150 NOK/tonn i min beregning).. Verdsetting ved nåverdimetoden..  ...   selve modifikasjonen.. Nedetidsproblematikken vil her være høyst reell - noe planlagt i anleggsfasen av eventuell elektrifisering av kompressorene, og i tillegg ikke-planlagt nedetid som følge av eventuell ombygging.. Modifikasjonsarbeidet vil bli forsøkt gjennomført i planlagte vedlikeholdsstanser, men det er ingen garanti for at det vil være tilstrekkelig.. Etter det jeg får opplyst, skiper Kårstø ut petroleum for rundt 200 millioner NOK per dag (nokså likt fordelt mellom gass og væskeproduksjon), så en tre måneders stans vil beløpe seg til rundt 18 milliarder NOK.. I tillegg vil en langsiktig stans få konsekvenser oppstrøms - gitt Kårstøs sentrale knutepunktfunksjon - med uoverskuelige konsekvenser.. Assosiert oljeproduksjon fra feltene som leverer til Kårstø gjennom Åsgard-transport, er vesentlig siden stopp i gasseksporten også stopper oljeproduksjonen.. Nettopp derfor er det stilt strenge krav om tilpasning til vedlikeholdsstanser og krav om regularitet på alle prosjekter på Kårstø - noe som da også er forklaringen på de høye prosjektkostnadene her og den potensielle kostnaden ved uforutsette utfordringer ved modifikasjoner.. Diskusjon.. I nåverdiberegningen har jeg på inntektssiden ført verdien av de internasjonale klimakvotene man vinner med den mengde unngått CO2-utslipp som CCS muliggjør, og jeg har lagt til grunn 50 prosent driftstid på anlegget.. Det må understrekes sterkt at anslagene er usikre, både på inntekts- og kostnadssiden, men at prosjektet er svært dårlig bedriftsøkonomisk, er helt klart.. Prosjektet har en negativ nåverdi rundt ti milliarder kroner, eller rundt 60 øre per kWh verket produserer etter innstallasjon av CCS.. Tiltakskosten er rundt 2 000 kroner per tonn.. Spørsmålet er da om økonomisk støtte fra staten kan medføre en realisering av prosjektet.. En bedrift som eventuelt skal gå inn på dette prosjektet, må da estimere størrelsen på den økonomiske støtten fra staten.. Ettersom inntektene fra sparte klimakvoter i denne sammenheng er marginal, er det norske politikere som primært utgjør inntektssiden for denne typen prosjekter.. Bedriftene må følgelig forsøke å gjøre anslag på fremtidig klimapolitikk.. Ett utgangspunkt for å etablere forventninger om myndighetenes fremtidig klimapolitikk er å lese økonomiske utredninger på området.. I NOU 2009:16 tas det til orde for at norsk klimapolitikk må tilpasses det internasjonale markedet for klimakvoter (global effektivitet).. Klimaforliket på Stortinget innebærer imidlertid svært store innenlandske utslippskutt - av samlede kutt på 40 prosent innen 2030 skal 2/3 tas innenlands.. Økonomer vil her anbefale kostnadsminimerende allokering av tiltak, der man tar de rimeligste tiltakene først, og der alle bransjer behandles likt.. NOU 2009:16 påpeker at dagens bruk av virkemidler gir svært ulike insentiver til utslippsreduksjoner avhengig av hvilken sektor eller energivare utslippene stammer fra, og konkluderer med at dette illustrerer at dagens virkemiddelbruk overfor CO2-utslipp ikke tilfredsstiller kravet til kostnadseffektivitet.. Myndighetene har sett behovet for en mer enhetlig klimapolitikk, og Miljøverndepartementet har gitt Statens forurensningstilsyn (SFT) i oppdrag å lede etatsgruppen som har fått navnet Klimakur 2020.. 18.. I tillegg til SFT består kjernen i etatsgruppen av Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet.. Som en del av mandatet skal Klimakur utarbeide kostnadsanslag for ulike klimatiltak.. Dette arbeidet viser veldig klart at CCS er blant de aller dyreste virkemidlene for å redusere klimautslipp, og følgelig ikke å foretrekke ut fra vanlige kriterier.. Rådene fra Klimakur er imidlertid bare veiledende, og politikerne står fritt til å velge sine favorittprosjekter.. Transportøkonomisk institutt har i lang tid beregnet tilsvarende kost-nytte-rangeringer for infrastrukturprosjekter innen norsk transport, men den listen som politikerne støtter, ser ganske annerledes ut.. I likhet med transportprosjekter - med sine ulike geografiske profiler - er klimapolitikk blitt et område for partimarkeringer.. Man skulle tro at en slik markering var ensbetydende med kostnadseffektivitet, ettersom det ville maksimere samlede utslippsreduksjoner.. Men dette er mer komplekst.. Ulike klimaprosjekter påvirker også fordeling mellom landsdeler og mellom ulike næringer; dimensjoner som er svært sentrale i norsk politikk.. Klimapolitikken blir da et virkemiddel også for å nå andre mål.. Viktig i denne sammenheng er at det innen EØS i praksis synes å være unntak fra forbudet mot næringsstøtte når det gjelder klimatiltak.. Dette gir en sterk politisering av klimadebatten.. For CCS-prosjekter må man følgelig analysere det politiske bildet for å vurdere sannsynligheten for politisk støtte.. Kårstø ligger i en geografisk region som normalt tiltrekker seg lite politisk næringsstøtte, og prosjektet er ikke en del av næringer som gjerne gis fordelsbehandling, herunder landbruk og prosessindustri.. Derimot er utvikling av CCS et prosjekt som er ment å representere et nytt satsingsfelt for norsk industri, og det sies helt åpent at dette er en del av målsettingene med prosjektet.. Et avgjørende spørsmål er følgelig om aminteknologien som skal benyttes, representerer fremtiden innen CCS.. Mange fagfolk er her sterkt kritiske - dette er etter hvert en moden teknologi.. Til tross for at Aker Clean Carbons aminteknologi er en av to CO2-renseteknologier som skal testes i det statsfinansierte testsenteret på Mongstad (og Aker Clean Carbon regnes som den eneste aktuelle norske leverandøren av fangstteknologi også til Kårstø), har Aker Solutions-sjef Simen Lieungh heller ikke særlig tro på fremtidsmulighetene til denne teknologien.. 19.. Tilliten til støtte fra den norske stat til klimatiltak er svekket etter at Regjeringen har vedtatt å oppheve avgiftsfritaket for biodiesel.. Debatten om dette har i stor grad dreid seg om miljøeffekter av biodiesel.. Et moment som media i liten grad grep fatt i, var kostnadssiden.. Ifølge Statens forurensningstilsyn (SFT) koster det mellom 1 000 og 1 300 kroner å kutte ett tonn CO2-utslipp ved hjelp av biodrivstoff.. Det er dyrere enn de aller fleste andre norske klimatiltak.. Det er også omtrent dobbelt så dyrt som hva Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at CO2-prisen må være i 2030 for å hindre at temperaturen på kloden stiger med mer enn to grader.. 20.. Dette er antagelig hovedgrunnen til at avgiftsfritaket ble opphevet.. Det vil dermed være overraskende om Regjeringen skulle gi støtte til karbonrensing av gasskraftverk på Kårstø med lav utnyttelsesgrad, der den anslåtte rensekostnaden per tonn er 2 000 kroner.. Debatten rundt biodiesel understreker betydningen av å etablere stabile og forutsigbare rammevilkår i klimapolitikken.. på et tidlig tidspunkt.. , som i næringspolitikken for øvrig.. 21.. Slik sett var det ikke galt av Regjeringen å legge om beskatningen av biodiesel nå, det ville vært mye verre å gjøre det senere, når flere selskaper hadde investert på dette området.. Kritikken bør således heller gå på at biodiesel fikk dette avgiftsfritaket i utgangspunktet.. Gitt bråket rundt biodiesel er staten uansett svekket omdømmemessig.. Private aktører vil følgelig kreve direkte utgiftsrefusjon (kostnadsdekning) ved igangsetting av store klimatiltak, de vil ikke ønske å gå inn på avtaler der de forskutterer store irreversible investeringer i anlegg for siden å få betalt per tonn unngått CO2.. Bedriftene vil frykte endringer i støtteordningene underveis.. Kravet om direkte utgiftsreduskjon vil gjøre det vanskelig å etablere gode insentivkontrakter på klimaområdet, noe som ventelig vil drive kostnadene ytterligere opp.. Vinglingen i klimapolitikken gir et inntrykk av en ad hoc-tilnærming som gir få resultater i form av utslippsreduksjoner.. En vesentlig tilleggsulempe er betydelige kostnader som påløper i private bedrifter i forventning om økonomisk støtte som ikke materialiserer seg.. Alexandra Bech Gjørv, Statoils sjef for ny energi, sier det i klartekst (Dagens Næringsliv, 12.. januar 2010, s.. 16):.. Problemet er at norske regjeringer i ti år har sagt at de ønsker vindutbygginger, og at det kommer levelige rammebetingelser, stol på oss.. Mange selskaper har brukt uhorvelig mye tid og ressurser på utredning i tillit til de politiske signalene, men så langt er det ikke skjedd så mye.. I samme avisoppslag slår utenriksminister Gahr Støre tilbake mot dem som mener at satsing på vindkraft heller burde skje i Norge enn i Storbritannia.. Han viser til at Norge har en fornybar energiandel på over seksti prosent, mens Storbritannia ligger under to prosent.. Ettersom Norge allerede er et land med svært høyt innslag av fornybar energi, er det mer rimelig at Storbritannia satser på vindkraft.. I stedet bør Norge ifølge Støre heller satse på CCS, ettersom det er å satse kostnadseffektivt.. Jeg er enig i at vindkraftsatsing ikke er naturlig i Norge, ettersom vi har god tilgang på strøm, ettersom landbaserte vindmøller representerer betydelige miljøinngrep, og ettersom det er svært dyrt.. Støttenivået for havvindprosjekter på grunt vann i Storbritannia er på omtrent én krone per kilowattime, altså flere ganger norsk strømpris.. På dypt vann utenfor Norge må støttenivået være betydelig høyere, og det vil helt åpenbart være et stort tapsprosjekt å bygge ut denne type kraft med tanke på eksport.. Regjeringen går altså imot omfattende støtte til biodiesel og havvind på basis av manglende kostnadseffektivitet.. Jeg finner det imidlertid vanskelig å forstå at CCS skal støttes når man legger kostnadseffektivitet til grunn, da dette tiltaket er mer enn dobbelt så dyrt per tonn unngått CO2.. En mer enhetlig politikk - basert på en konsistent anvendelse av prinsippet for kostnadseffektivitet - ville hatt mange fordeler.. Blant annet ville flere tiltak kunne blitt realisert innenfor gitte budsjettrammer, og næringslivet ville stått overfor et forutberegnelig og transparent system for støtte til klimatiltak.. I en slik sammenheng ville ikke CCS-prosjekter blitt realisert.. I Norge er det en rekke klimatiltak som er langt rimeligere, herunder energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg, tilrettelegging for lavere energibruk i nybygg, fjernvarmeutbygging og konvertering av oljekjeler til bioenergikjeler.. Ettersom Norge er verdens nest største gasseksportør, og gassproduksjonen er stigende og vil være høy i mange år, har Norge en nasjonal interesse av å bidra til effektiv karbonfangst fra gass (selv om verdien av dette er vanskelig å beregne).. Årsaken er at dette vil bidra til å sikre grunnrenten i norske gassreserver.. Dersom man løser problemet med karbonfangst for kull, og ikke gass, vil dette ha negativ innvirkning på gassprisen.. Det er imidlertid ikke noe i veien for at Norge støtter forskningsprosjekter knyttet til CO2-fangst i utlandet, dersom man her har anlegg som er mer anvendelige.. Norske prestasjoner innen utslippsreduksjoner for CO2 er middelmådige og står i sterk kontrast til bekjempelsen av NOx-utslipp.. Forskjellen er at NOx-reduksjoner skjer gjennom NOx-fondet.. Næringslivet betaler inn avgift til fondet, som har et profesjonelt styre som tildeler på basis av kostnadseffektivitet.. Her oppnår man troverdighet gjennom 1) transparente tildelingskriterier, og 2) fondering.. Sistnevnte sikrer at det er midler, til forskjell fra politisk støtte der man er avhengig av bevilgningene i det enkelte statsbudsjett.. Førstnevnte gir en nødvendig avpolitisering av tildelingsprosessen.. Ettersom utslippsreduksjoner av NOx og CO2 ofte er sammenkoblet - og må koordineres - kan det være en god tanke å legge de planlagte CO2-reduksjonene inn i NOx-fondet.. Selv med dagens ad hoc-tilnærming har myndighetene fått betenkeligheter med CCS, på grunn av sterkt kostnadsøkning og erkjennelse av lav kapasitetsutyttelse av anleggene.. Det er naturlig at man kartlegger rensetiltak for noen av landets største punktutslipp av CO2, men ambisiøse renseplaner innenlands kan paradoksalt nok være prosjektstoppere for CCS ettersom man da er nødt å tenke kostnadseffektivitet for å nå rensemålene.. Vanligvis må en bedrift forsøke å forutsi utviklingen i markedet for produktet den tilvirker og selger.. For klimatiltak kommer inntekten fra kvoter og offentlige tilskudd.. Følgelig er utfordringen her å etablere forventninger om nasjonale og internasjonale politiske beslutninger.. Jeg har foretatt en bedriftsøkonomisk kalkyle av kostnadene ved CCS på Kårstø.. Når en bedrift skal vurdere om et tiltak kan bli besluttet politisk, er de bedriftsøkonomiske kostnadene også her av relevans, ettersom disse indikerer hvor mye som må bevilges over offentlige budsjetter for å realisere prosjektet.. En bekymring her er at bevilgninger på flere titalls milliarder til CCS av flere grunner synes å være urealistisk.. Omfanget på dette enkelttiltaket er uforholdsmessig stort sammenliknet med andre tiltak på miljøsiden.. Regjeringen skryter blant annet av at den har bevilget hele 150 millioner til forskning på vindkraft til havs, og man hadde problemer med å finne plass på budsjettet for 40 millioner til havvindmøllen Hywind.. En relevent sammenligning kan også være at etterslepet på vedlikehold i det norske jernbanenettet - som gir store forsinkelser og mange innstilte avganger - er anslått til åtte milliarder og må tas over mange år.. Det store beløpet som må bevilges for å realisere CCS, synes også å være på kollisjonskurs med finansministerens uttalte mål om å stramme inn budsjettet og gjenopprette styring etter handlingsregelen.. Om prosjektet mot formodning skulle bli vedtatt, ville det antagelig fortrenge de fleste andre klima- og miljøprosjekter, noe som vil innebære en veldig ensidig satsing og brudd på tilrådninger om kostnadseffektivitet.. Man ville antagelig heller ikke klare å realisere utslippskuttene som ligger i klimaforliket på Stortinget.. Jeg vil takke Johan Gjærum, Per Ivar Gjærum, Kåre Petter Hagen og Knut Einar Rosendahl for konstruktive kommentarer.. Jeg vil også få takke en rekke fagpersoner i næringsliv og forvaltning for nyttige kommentarer og forslag.. 1:.. Dagens Næringsliv, 23.. desember 2009, s.. 2:.. I figur 1 har en rekke tiltak såkalt negative tiltakskostnader (reduksjonskostnader).. Dette er tiltak som er bedriftsøkonomisk lønnsomme.. De viktigste av disse er knyttet til energieffektivisering i industri og isolering av næringsbygg, boligbygg og husholdninger, søppelgjenvinning og gjødselhåndtering.. 3:.. Se for eksempel avsnitt 4.. 3 i rapporten fra Terramar og Asplan Viak (2010) på oppdrag fra Finansdepartementet som evaluerer CCS-prosjektet på Kårstø.. Deres beregninger er at anlegget mest sannsynlig vil være i drift om sommeren.. De presiserer at det skal et meget gunstig forhold mellom kraftpris, gasspris og kvotepris til for å gi en driftstid over 4 000 timer per år.. Per i dag har vi en slik situasjon.. Det skyldes svak gasspris som følge av redusert etterspørsel under finanskrisen og økt produksjon av gasskifer i USA.. De fleste analytikere mener imidlertid at gassprisen vil ta seg opp igjen.. Dels som følge av bedrede konjunkturer og dels ved substitusjon - dagens prisforhold, der olje koster tre ganger så mye som gass per energienhet, anses ikke som bærekraftig.. 4:.. Se Osmundsen (2007).. 5:.. De overtok etter NVE.. 6:.. 7:.. McMillan (2002).. 8:.. Wonnacott og Wonnacott (1990).. 9:.. Overskridelser er mer regelen enn unntaket på norsk sokkel.. Det er også verd å få med seg at de største overskridelsene nettopp er knyttet til landanlegg.. Vi kjenner alle begrepet mong.. LNG-anlegget til Snøhvit er et ferskt eksempel.. Kårstø har hatt flere prosjekter med svært store overskridelser.. Se NOU 1999:11 og Osmundsen (1999a, 1999b).. 10:.. Det er en egen litteratur knyttet til megaprosjekter med tett samspill mellom private og myndigheter, se for eksempel Flyvberg ml.. (2003).. Gjennomgående tema her er styringsproblemer og overskridelser.. 11:.. For en generell oversikt over bedriftsøkonomiske prinsipper for klimaprosjekter, herunder korrekt beregning av tiltakskost, se Osmundsen og Emhjellen (2010).. 12:.. Dersom selskapet har annen skattepliktig inntekt i Norge, vil de årlige tapene bli noe redusert gjennom skattekonsolidering, og nåverdien blir ikke fullt så negativ.. 13:.. Jeg har forutsatt 50 prosent lavere driftskostnader ved 50 prosent driftstid.. Det er antagelig et optimistisk anslag.. 14:.. I tilfeller med CO2-fjerning på nye kraftverk er denne type tidskritikalitet ikke relevant.. 15:.. 16:.. En analog anvendelse av Fishers separasjonsteorem.. 17:.. Beregningen er basert på fjorårets gasspris.. Med dagens pris blir beløpet lavere.. Derimot trekker økt eksportvolum noe opp - det settes stadig nye rekorder i gassleveranser, og fra Kårstø går det nå 85 MSm3 gass.. Strengt tatt blir produksjonen bare utsatt, men ettersom anlegget har full kapasitetsutnyttelse, er det ikke noen mulighet for å ta igjen den tapte produksjonen.. Den blir følgelig utsatt i lang tid, som med diskontering gir en lav restverdi.. Dette er analogt til at oljeselskapene behandler utsatt produksjon fra felt som tapt produksjon.. Denne tilnærmingen diskuteres i Osmundsen mfl.. 18:.. Se http://www.. klimakur2020.. no/Templates/Public/Pages/Article.. aspx?id=130 epslanguage=en.. 19:.. Dette ifølge et intervju han ga til Dagens Næringsliv 14.. oktober 2009.. 20:.. Dagens Næringsliv, 21.. november 2009.. http://www.. dn.. no/forsiden/kommentarer/article1787012.. ece.. 21:.. Dette gjelder spesielt for tiltak med store og irreversible oppstartinvesteringer, se Osmundsen (2008).. CERA (2008).. Capital Costs Analysis Forum - Upstream: Market Review.. , Cambridge Energy Research Associates, http://www.. ihs.. com/products/cera/index.. aspx, (5.. 09.. 2011).. Emhjellen, K.. , M.. Emhjellen og P.. Osmundsen (2002).. Investment Cost Estimates and Investment Decisions.. Energy Policy.. , 30:91-96.. Osmundsen (2003).. Cost Overruns and Cost Estimation in the North Sea.. Project Management Journal.. 34.. (1):23-29.. Flyvberg, B.. , N.. Bruzelius og W.. Rothengatter (2003).. Megaprojects and Risk, an Anatomy of Ambition.. Cambridge, Storbritannia: Cambridge University Press.. Gassnova og Gassco (2010).. Kårstø integration pre-feasibility study report.. Hentet fra: http://www.. regjeringen.. no/en/dep/oed/dok/rapporter/2010/Karsto-Integration-Pre-feasibility-Study-Report.. html?id=598311, (5.. Hanson, A, J.. Anshelm og M.. Lind (2009).. Usikker månelanding.. Kronikk i.. Dagsavisen.. 30.. 2009.. dagsavisen.. no/meninger/article442631.. ece, (5.. International Energy Agency, IEA (2009).. World Energy Outlook, november 2009.. iea.. org/weo/, (5.. McKinsey (2009).. Pathways to a Low-carbon Economy, Version 2 of the Global GreenhouseGas Abatement Cost Curve - January 2009.. mckinsey.. com/en/Client_Service/Sustainability/Latest_thinking/Pathways_to_a_low_carbon_economy.. McMillan, J.. (1992).. Games, Strategies Managers.. Oxford: Oxford University Press, Storbritannia.. NOU 2009:16 (2009).. Globale miljøutfordringer - norsk politikk.. no/pages/2207933/PDFS/NOU200920090016000DDDPDFS.. pdf, (5.. Osmundsen, P.. (2007).. Bygge- og konstruksjonsprosjekter - Optimal utforming av insentiver og kontrakter.. Magma, Tidsskrift for økonomi og ledelse.. (5-6):146-151.. (1999a).. Kostnadsoverskridelser på sokkelen; noen betraktninger ut i fra kontrakts- og insentivteori.. Beta.. Tidsskrift for bedriftsøkonomi.. , 1:13-28.. (1999b).. Risikodeling og anbudsstrategier ved utbyggingsprosjekter i Nordsjøen : en spillteoretisk og insentivteoretisk tilnærming.. Praktisk økonomi finans.. , 1:94-103.. Time Consistency in Petroleum Taxation - Lessons from Norway, i Daniel, P.. , Keen, M.. og C.. McPherson, ( red.. The.. Taxation of Petroleum and Minerals: Principles, Problems and Practice.. , (s.. 425-444).. Routledge, USA og Canada, gitt ut i samarbeid med det Internasjonale Pengefondet (IMF).. og M.. Emhjellen (2010).. Decision criteria for climate projects, Universitetet i Stavanger,.. UiS Working Papers in Economics and Finance.. , nr.. Svendsen, P.. CO2-håndtering på Kårstø.. Fangst, transport, lagring.. NVE-rapport 2006:13.. nve.. no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202006/Rapport%202006/NVErapport13-06_b.. Terramar, Asplan Viak (2010).. CO.. -fangst, -transport og -lagring fra gasskraftverket på Kårstø.. Rapport på oppdrag fra Finansdepartementet for å evaluere Kårstø CCS prosjekt (KS1).. Wonnacott, T.. Wonnacott (1990).. Introductory Statistics.. (5.. New Jersey, USA:John Wiley Sons, Inc.. Hoboken..

    Original link path: /karbonfangst-fra-gasskraftverket-pa-karsto
    Open archive


  • Archived pages: 1473