www.archive-no-2012.com » NO » S » SAGAT

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 583 . Archive date: 2012-06.

  • Title: Ságat - Samisk avis - Nyheter
    Descriptive info: .. Ságats eAvis.. Laatasveien, PB 53, 9711 LAKSELV - Tlf: 78 46 59 00 - Fax: 78 46 59 01 - E-post:.. avisa@sagat.. no.. Søk i Ságat.. -NYHETER INNHOLD-.. Skattelistene.. Dagens førsteside.. Nyheter.. Ledere.. Kommentarer.. Porsanger-nytt.. Karasjok-nytt.. Kautokeino-nytt.. Tana-nytt.. Nesseby-nytt.. Kvalsund-nytt.. Lebesby-nytt.. Kåfjord-nytt.. Nordkapp-nytt.. Måsøy-nytt.. Snåsa-nytt.. Arkiv.. Lenker.. -ABONNEMENT ANNONSER-.. Abonnement.. Løssalg.. Annonser.. -OM SÁGAT-.. Fakta om Ságat.. Her finner du oss.. Ansatte.. Styret.. Valgkomité.. Ságats historie.. Veteraner.. Kontakt oss.. Ledige stillinger.. Lakselv: Postkontoret legges ned.. Rammes:.. De postansatte Britt Vedhugnes, Jan Hoem og Synnøve Hansen mister jobbene sine når nedleggingen har skjedd i i 2014, har Posten vedtatt.. Det er trist, men ingen ting å gjøre ved, sier de.. Foto: Lars Birger Persen.. Lakselv postkontor skal legges ned.. I 2014 er det slutt, men de ansatte har sett nedleggings spøkelset lenge.. Tirsdag morgen ble det kjent at Posten legger ned 149 postkontorer på landsbasis.. Kun Alta vil bestå i Finnmark.. – Vi har egentlig sett det lenge, fordi det vi har jobbet med de siste årene jo er at tjenesten skal ordnes ved å sitte hjemme, fastslår postmester Jan Hoem ved Lakselv postkontor til Ságat.. Da Ságat stikker innom Lakselv postkontor er det lite som tyder på at folk klarer seg med internett hjemme.. Tilstrømmingen av kunder er jevn, og Britt Vedhugnes og Synnøve Hansen har nok å gjøre.. – Det er trist, men det er ingeting å gjøre ved.. Utviklingen har blitt sånn, sier Vedhugnes.. – Men det er nå vemodig, konstaterer Hansen.. Begge de to har svært lang fartstid i Posten.. Hvordan framtiden blir vil den videre prosessen avklare, forklarer sjefen deres.. Jan Hoem tror det vil gå greit.. – Posten har, ved alle omorganiseringer, vist at de er en god arbeidsgiver.. Jeg regner med at man vil finne gode løsninger med den enkelte.. Vi har blant annet en ventelønnsordning.. Som jeg har forstått det kommer nedleggingen ikke før i 2014, så det er god tid til å ha en rimelig grei prosess fram til da.. En endelig avgjørelse om nedlegging skal tas første kvartal neste år, forteller Hoem.. | 13.. 06.. 2012 |.. Les mer i Ságat.. |.. Belgisk minister opplevde «forsvarsglipp».. Ærefull gjest:.. Belgias forsvarsminister Pieter De Crem og flere generaler besøkte tirsdag troppene sine på Porsangmoen.. Foto: Marius Thorsen.. Forsvarsminister Pieter de Crem fra Belgia og en håndfull belgiske generaler ble imponert over øvingsforholdene for soldatene deres i Porsanger tirsdag.. Men representanter fra den norske forsvarsledelsen glimret med sitt fravær.. Den belgiske forsvarsministeren, Pieter de Creme, for anledningen kledd i gummistøvler, tok sjef for Alliert treningssenter i Porsanger, oberstløytnant Kjetil Hanssen i neven, og takket han hjertelig for at styrkene hans får øve i Porsanger.. I Porsanger testes elitestyrkene ut i disse dager.. Øvelsen Viking Express 2012 som foregår i Porsanger frem til 22.. juni, er den største belgiske militærøvelsen i år.. Omlag 1.. 500 mann deltar.. – Vi har godt utdannede soldater i Belgia.. Og vi har godt utstyr.. Men det er ikke bestandig vi har gode lokaliterer for å øve på.. Her i Porsanger har dere et variert terreng; skog, stein og innsjøer.. Det er helt eksellente fasiliteter.. Dette gjør soldatene våre best mulig beredt til utenlandstjeneste, sier den belgiske forsvarsministeren til Ságat.. Men selv om ministeren og hans følge er storfornøyd, erfarer Ságat at det belgiske besøket har reagert på at ingen fra det øvre sjiktet i det norske Forsvaret, hverken fra politisk eller militær ledelse, deltar under det belgiske besøket.. Ságat gjorde i går en henvendelse til Forsvarsdepartementet om hvorfor ingen fra politisk ledelse deltar under det belgiske besøket i Porsanger.. Vi fikk ikke noe svar, innen vår trykkefrist.. | 2012-06-13 |.. Lord fornærmet sjølaksefiskerne.. – Også lorden solgte laks:.. Steinar Pedersen mener «lakselorden» møter seg selv i døra når han nå argumenterer sterkt mot å skape et levebrød av laks, mens lorden selv solgte laksen de tok i Altaelva helt til 1970-tallet.. Foto: Privat.. Sjølaksefiskerne i Finnmark satte kaffen i halsen når de fikk servert lakselord Roxburghes syn på deres næring uimotsagt på NRK i beste sendetid.. – Jeg synes det er synd at NRK Troms og Finnmark klarer å ta part på denne måten, og fungere som mikrofonstativ for forvaltere av Altaelva og de rike lordene, som uimotsagt får sitte der å kalle det for en skam at vi sjølaksefiskere fremdeles eksisterer, skriver sjølaksefisker og fotograf Harry Johansen fra Torhop på sin hjemmeside.. – Jeg er forferdet over sjølaksefisket i Altafjorden, og har skrevet til Erik Solheim (brevet sendt i 2011 red.. anm.. ) og bedt han innstendig se på saken.. Jeg mener det er en skam og at det er skuffende av Norge som er kjent for dyktighet og gode initiativ på mange områder, lar slikt skje med miljøet bare på grunn av et relativt lite sjølaksefiske, sa lorden på NRK-programmet.. Han mente det krevde lederskap av de norske myndighetene, og ville han en slutt på dette fisket.. Til Ságat sier Harry Johansen at han synes det er en skam at NRK lar utsagnene til lorden forbli uimotsagt.. – Jeg synes det er synd at han får lov til å kalle det en skam at Norge fremdeles tillater at det fiskes etter laks i sjøen, sier Johansen til Ságat.. Hertugen av Roxburghe og hans familie har gjestet og fisket i Altaelva i mer enn 150 år, og er godt kjent med laksefisket også fra «hjemmebane» der han fisker etter laks i elva Tweed.. Lakselv: Ridehall til 8 millioner?.. ildsjeler:.. Kurt Roger Pedersen, Kari Ann Johnsen og Bjørk Atladottir går i bresjen for å bygge en ridehall til åtte millioner kroner i Lakselv.. (Foto: Bjørn Arne Johansen).. Et samlet hestemiljø i Porsanger ønsker å bygge en ridehall til 8 millioner kroner med stallanlegg i tilknytning til den planlagte travbanen på Ildskogmoen i Lakselv.. Mandag presenterte de sine planer for formannskapet.. Kurt Roger Pedersen, Kari Ann Johnsen og Bjørk Atladottir er alle lidenskapelig i sitt forhold til hest.. Nå ønsker de å bygge en ridehall i Porsanger.. En hall de mener er helt nødvendig og som har et meget stort potensial.. Kurt Roger Pedersen kunne overfor formannskapet slå fast at hver 10.. hest gir en arbeidsplass.. Og hver 100.. hest gir en hel stilling som hovslager.. I Porsanger i dag er det 88 hester, og en hovslager..  ...   eksamen i teaterproduksjon.. Det er jo det jeg brenner for, understreker hun.. | 2012-06-09 |.. Stortinget stoppet fjerning av Tanaloven.. Snudde komiteen:.. Disse karene klarte å få stortingskomiteen til å utsette tanalovendring.. Fra venstre Hartvik Hansen, Tana kommune, Hans Erik Varsi og Helge Samuelsen (begge Tanavassdragets fiskeforvaltning) og Thoralf Henriksen, Karasjok kommune.. Foto: Leif T.. Trosten.. Miljøverndepartementet (MD) og Sametinget har gjennom konsultasjoner blitt enige om at tanaloven av 1888, som regulerer fiskeretten i Tanavassdraget, skal oppheves og innlemmes i finnmarksloven.. Sametinget mener dette styrker laksebreveiernes (garnfiskere) rettigheter gjennom at man da i tillegg får et folkerettslig vern.. Fiskerne på sin side er skeptisk og mener prosessen har gått altfor fort.. Det samme mener Tana og Karasjok kommuner.. Nylig avholdt Stortingets energi- og miljøkomité høring om lovendringsforslaget.. Her fikk de servert unison motstand mot endringsforslaget, fra lokalt fisker- og politikerhold i Tana og Karasjok.. Nå har komiteen utsatt behandlingen til høsten og ytret ønske om å komme på besøk til Karasjok/Tana i sakens anledning.. – Dette tar vi som full seier for vårt syn, og en ny mulighet i en svært viktig sak for hele Tanadalen, sier Thoralf Henriksen til Ságat.. Delegasjonen fra Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Tana og Karasjok kommuner var samstemt i høringen om at prosessen har gått altfor fort og uten at sterkt berørte parter er blitt tilstrekkelig involvert og hørt.. Selv fiskerettighetshaverne hevder seg satt på sidelinja av MD og Sametinget, noe som i seg selv ble hevdet å være brudd på retningslinjene i konsultasjonsavtalen.. At stortingskomiteen utsetter saken etter krav fra lokale interesser, er utvilsomt en ripe i lakken for MD og Sametinget.. Berørte parter mener spesielt Sametinget har gått utover sitt mandat i denne saken.. – Dette ser ikke bra ut og vi kommer til å be om grundig redegjørelse i plenum, varsler NSRs Geir Tommy Pedersen.. Beslagla rattet til bildesperado - limte på nytt.. Var ikke rådløs:.. Ved bruk av sine kreative sider monterte den promillemistenkte mannen på et nytt ratt.. En mann i Lakselv fikk onsdag beslaglagt både nøkler og ratt, fordi politiet mente mannen hadde fyllekjørt, og at gjentakelsesfaren var stor.. Den kreative sjelen var imidlertid ikke rådløs: Han limte bare på et nytt.. Med lynlim.. Politiet påtraff først mannen utenfor herredshuset i bygda onsdag på dagen.. Han luktet da alkohol.. Politiet var da ikke utstyrt med utåndingsapparat, og bestemte seg derfor for å kjøre mannen direkte til legestasjonen for blodprøve.. Fordi mannen luktet alkohol vedtok de å beslaglegge bilnøkkelen hans.. En betjent som ikke var på jobb, så mannen ved bilen senere samme kvelden.. Mannen hadde da knust ei rute for å ta seg inn.. Han hadde også skrudd av rattet i et forsøk på å tjuvkoble kjøretøyet.. Betjenten varslet raskt kollegene sine, og to kolleger var raskt på stedet, og fikk stoppet mannen.. De valgte å prøve nok et forebyggende tiltak.. – Vi valgte å beslaglegge rattet.. , sier lensmannen.. Men allerede dagen derpå var den mistenkte igjen ved bilen sin, klar for å prøve på nytt.. Han festet et nytt ratt med stropper og lim.. – Det var helt nytt for meg, så det må vi ut og undersøke, sier politiførstebetjent og lensmannskontorets etterforskningsleder Leo Johansen når han blir konfrontert med opplysningen kort tid etter.. Han medgir at hele saken etter hvert begynner å bli meget spesiell.. Ifølge Johansen vurderer politiet det som alvorlig, sett ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv, dersom mannen har planer om å kjøre bilen vekk med et pålimt ratt.. | 2012-06-08 |.. Sametinget: Siv snakket samisk.. MUNTER TONE:.. Til tross for at de er politiske motpoler i samepolitikken, så fant sametingspresident Egil Olli (AP) og FrP-leder Siv Jensen raskt en munter tone.. (Foto: Leif T.. Trosten).. FrP-leder Siv Jensen hadde lært seg noen ord samisk da hun onsdag besøkte Same tinget i Karasjok.. Smilende strakte hun ut handa og hilste buorre beaivvi (god dag) til sametingspresident Egil Olli (AP).. Som på sin side ønsket FrP-dronningen hjertelig velkommen til hennes første besøk til det samiske praktbygget i Karasjok.. Hun har nylig fått omvisning i parlamentsbygget og har tydelig latt seg imponere.. – Jeg har jo sett bilder av bygget før, så jeg visste jo hvordan det så ut.. Men det er utvilsomt et praktfullt bygg.. Det kan jeg si selv om vi fortsatt mener Sametinget er et overflødig politisk organ, sier Jensen.. – Jeg ønsker alle som vil besøke oss og lære om oss hjertelig velkommen.. Det gjelder selvsagt også FrP-representanter.. Jeg er stolt av sametingsbygget og enda mer stolt over det viktige arbeidet vi gjør her, sier Egil Olli til Ságat.. – Det er viktig å presisere at vi ikke har noe imot samer, men vi mener altså at deres behov kan ivaretas uten et sameting, sier Jensen.. Tidligere på dagen var FrP-delegasjonen på to bedriftsbesøk i Karasjok.. På kvelden spiste FrP-lederen middag sammen med sametingsrepresentantene.. – Veldig stas for oss at hun besøker oss her på Sametinget.. Jeg gleder meg til middagen, sier FrPs sametingsrepresentant Aud Marthinsen.. Under middagen hadde Siv Jensen ytret ønske om å få hilse på sametingspolitiker Olaf Eliassen (Árja), som ble landskjent da FrP-politiker Thorvald Aspenes i Porsanger hevdet seg gandet av Eliassen.. Det tilbudet takket Eliassen høflig nei til.. – Jeg antok det var i forbindelse med den gande-historien, så jeg takket nei til det.. Jeg ønsker virkelig å bli ferdig med den saken, som ikke har rot i virkeligheten, sier Eliassen til Ságat.. Siste overskrifter.. Sliter med å finne tanalaks i Tana.. Ingen kvænfestival i Børselv i år.. Elever misliker at streiken er over.. 1.. 500 belgiere invaderer Porsanger.. Skal showe i Karasjok.. Postkluss splitter nygifte.. Protest mot gullselskap i blankemessingen.. Sjøsametiltak splittet Stortinget.. Løshunder drepte Elis drektige sauer.. Rocker gandet brannstifter.. Hengt dukke i kofte - en drapstrussel?.. Trumfet seg inn i rockestyre.. Samiske barn hedret kongen.. Strammer tøylene for Karasjok.. Porsanger: Sparer 122.. 000 kr dagen på streik.. Tana: Sorenskriver er i makteliten.. Laksefiske: – Det må være plass til alle.. Porsanger: Rammes av skjebnens ironi.. Vil ha søppelaksjon.. Synger for kongeparet.. Midnattsrocken vil rocke hele Finnmark.. Snåsamannen og sametingsråden.. Fikser kunstgress i Tana.. Fra Farmen til rettssalen.. Revisjonen gransker Kvalsund.. Bli med til vulkanøya.. Gøy på Samecamp.. Streiken tar barnehageplassen.. Lakselv: Ikke plass til klovnene.. Karasjok: Øver for livet.. UHCA NILLÁ ALBUM.. Sagat |.. Anti-spam..

    Original link path: /
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Søk i skattelistene
    Descriptive info: Søk i skattelistene.. Her kan du søke på skatte- og ligningstall for alle kommuner i Norge.. Listene gjelder privatpersoner for skatteårene 2001, 2006, 2007, 2008 og 2009.. Du kan som vanlig søke på navn, i tillegg til å se topp hundre lister for inntekt, formue og skatt.. Fra og med skatteåret 2010 har Stortinget gitt skatteetaten monopol på publisering av skattelister.. Søk i skattelistene krever at du har aktivert Javascript.. Navn, bosted, fødselsår.. Fornavn:.. Fornavn starter på.. Etternavn:.. Etternavn starter på.. Postnummer:.. Fødselsår:.. Sorter på:.. Fornavn.. Inntekt.. Formue.. Skatt.. *** Deaktiver "Topp 100" filteret for å kunne søke på navn igjen ***.. Vis ektefelle:.. Kryss av her for å vise ektefeller.. Skattefylke, -kommune, -år.. Fylke:.. Alle fylker.. AKERSHUS.. AUST-AGDER.. BUSKERUD.. FINNMARK.. HEDMARK.. HORDALAND.. MØRE OG ROMSDAL.. NORD-TRØNDELAG.. NORDLAND.. OPPLAND.. OSLO.. ROGALAND.. SFU.. SOGN OG FJORDANE.. SVALBARD.. SØR-TRØNDELAG.. TELEMARK.. TROMS.. UTLAND.. VEST-AGDER.. VESTFOLD.. ØSTFOLD.. Kommune:.. Alle kommuner.. Agdenes.. Alstahaug.. Alta.. Alvdal.. Andebu.. Andøy.. Aremark.. Arendal.. Asker.. Askim.. Askvoll.. Askøy.. Audnedal.. Aukra.. Aure.. Aurland.. Aurskog-Høland.. Austevoll.. Austrheim.. Averøy.. Balestrand.. Ballangen.. Balsfjord.. Bamble.. Bardu.. Beiarn.. Berg.. Bergen.. Berlevåg.. Bindal.. Birkenes.. Bjarkøy.. Bjerkreim.. Bjugn.. Bodø.. Bokn.. Bremanger.. Brønnøy.. Bygland.. Bykle.. Båtsfjord.. Bærum.. Bø.. Bømlo.. Dovre.. Drammen.. Drangedal.. Dyrøy.. Dønna.. Eid.. Eide.. Eidfjord.. Eidsberg.. Eidskog.. Eidsvoll.. Eigersund.. Elverum.. Enebakk.. Engerdal.. Etne.. Etnedal.. Evenes.. Evje Og Hornnes.. Farsund.. Fauske.. Fedje.. Fet.. Finnøy.. Fitjar.. Fjaler.. Fjell.. Flakstad.. Flatanger.. Flekkefjord.. Flesberg.. Flora.. Flå.. Folldal.. Forsand.. Fosnes.. Fredrikstad.. Frei.. Frogn.. Froland.. Frosta.. Fræna.. Frøya.. Fusa.. Fyresdal.. Førde.. Gamvik.. Gaular.. Gausdal.. Gildeskål.. Giske.. Gjemnes.. Gjerdrum.. Gjerstad.. Gjesdal.. Gjøvik.. Gloppen.. Gol.. Gran.. Grane.. Granvin.. Gratangen.. Grimstad.. Grong.. Grue.. Gulen.. Hadsel.. Halden.. Halsa.. Hamar.. Hamarøy.. Hammerfest..  ...   Nore Og Uvdal.. Notodden.. Nærøy.. Nøtterøy.. Odda.. Oppdal.. Oppegård.. Orkdal.. Os.. Osen.. Oslo.. Osterøy.. Overhalla.. Pensjon Utland.. Porsanger.. Porsgrunn.. Radøy.. Rakkestad.. Rana.. Randaberg.. Rauma.. Re.. Rendalen.. Rennebu.. Rennesøy.. Rindal.. Ringebu.. Ringerike.. Ringsaker.. Rissa.. Risør.. Roan.. Rollag.. Rygge.. Råde.. Rælingen.. Rødøy.. Rømskog.. Røros.. Røst.. Røyken.. Røyrvik.. Salangen.. Saltdal.. Samnanger.. Sande.. Sandefjord.. Sandnes.. Sandøy.. Sarpsborg.. Sauda.. Sauherad.. Sel.. Selbu.. Selje.. Seljord.. Sigdal.. Siljan.. Sirdal.. Skaun.. Skedsmo.. Ski.. Skien.. Skiptvet.. Skjerstad.. Skjervøy.. Skjåk.. Skodje.. Skånland.. Smøla.. Snillfjord.. Snåsa.. Sogndal.. Sokkel/Utland.. Sokndal.. Sola.. Solund.. Songdalen.. Sortland.. Spydeberg.. Stange.. Stavanger.. Steigen.. Steinkjer.. Stjørdal.. Stokke.. Stor-Elvdal.. Stord.. Stordal.. Storfjord.. Strand.. Stranda.. Stryn.. Sula.. Suldal.. Sund.. Sunndal.. Surnadal.. Svalbard.. Sveio.. Svelvik.. Sykkylven.. Søgne.. Sømna.. Søndre Land.. Sør-Aurdal.. Sør-Fron.. Sør-Odal.. Sør-Varanger.. Sørfold.. Sørreisa.. Sørum.. Tana.. Time.. Tingvoll.. Tinn.. Tjeldsund.. Tjøme.. Tokke.. Tolga.. Torsken.. Tranøy.. Tromsø.. Trondheim.. Trysil.. Træna.. Trøgstad.. Tustna.. Tvedestrand.. Tydal.. Tynset.. Tysfjord.. Tysnes.. Tysvær.. Tønsberg.. Ullensaker.. Ullensvang.. Ulstein.. Ulvik.. Utsira.. Vadsø.. Vaksdal.. Valle.. Vang.. Vanylven.. Vardø.. Vefsn.. Vega.. Vegårshei.. Vennesla.. Verdal.. Verran.. Vestby.. Vestnes.. Vestre Slidre.. Vestre Toten.. Vestvågøy.. Vevelstad.. Vik.. Vikna.. Vindafjord.. Vinje.. Volda.. Voss.. Vågan.. Vågsøy.. Vågå.. Våler.. Værøy.. Øksnes.. Ørland.. Ørskog.. Ørsta.. Østre Toten.. Øvre Eiker.. Øyer.. Øygarden.. Øystre Slidre.. Åfjord.. Ål.. Ålesund.. Åmli.. Åmot.. Årdal.. Ås.. Åseral.. Åsnes.. Topp 100:.. Ingen.. Topp 100 inntekt.. Topp 100 formue.. Topp 100 skatt.. (inntekt, formue, skatt).. Skatteår:.. 2001.. 2006.. 2007.. 2008.. 2009.. Søker, vennligst vent.. Skattelistene er publisert i den form de er levert fra skatteetaten.. Sagat.. no er uten ansvar for eventuelle feil.. Tallene er ikke endelige i den forstand at det gjenstår klagerunde for skatteytere som mener seg feilaktig lignet.. Ligningen kan inneholde tall for senere avdøde personer..

    Original link path: /skattelistene
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Dagens førsteside
    Descriptive info: -Abonner på Ságat her-..

    Original link path: /forsteside
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Ledere
    Descriptive info: Børselv og kvænfestivalen.. Det blir ingen kvænsk Kippari-festival i Børselv i sommer.. De som har stått for arrangementet er slitne og vil ha en velfortjent pause.. Å arrangere en slik festival er selvsagt et krafttak for et lite sted som Børselv, med ca.. 230 innbyggere, og hvor en ganske stor del av befolkningen er pensjonister.. Det er begrenset med ressurspersoner som har tid og anledning til å stå for et slikt arrangement, og man kan forstå at bygdefolket ønsker en pause.. For å unngå at ildsjeler brenner seg ut stiller vi spørsmål om dette kunne vært gjort på en annen måte.. Opprinnelig var tanken at Kippari-festivalen skulle gå på rundgang mellom steder med kvænsk befolkning.. Den første festivalen ble arrangert i Børselv, og så var meningen at Vadsø skulle ta det neste arrangementet.. Men «kvænbyen» Vadsø med sine vel 6.. 000 innbyggere klarte ikke å oppvise nok kvæner til at de fikk arrangert festivalen.. Dermed måtte Børselv trå til igjen.. Og igjen året etter, uten at andre steder meldte seg som arrangører.. Det er neppe noe alternativ at Kippari-festivalen legges til kommunesenteret Lakselv, hvor det er godt og vel 3.. 000 innbyggere med stort og smått.. Lakselvværingene har sikkert mer enn nok med å stille opp frivillige til Midnattsrock-festivalen, som nok pumper bygda for det meste av energi, sammen med flere salgsmesser som arrangeres i bygda hvert år.. Når det da ikke er andre bygder som stiller opp, så kan man nesten ikke vente at Børselv skal ta støyten helt alene, år etter år.. Men vi er ikke sikre på at det er en god løsning for Børselv å la sommeren gå uten noen form for møtested for de mange som er flyttet fra bygda og som kommer dit om sommeren.. Kunne det ikke være en tanke å ta den store jobb en med en festival annet hvert år, mens man årene imellom i alle fall laget til et enkelt arrangement som ikke krever så mye innsats på forhånd? Vi tror det er viktig at det foregår noe i bygda hver sommer, slik at folk venner seg til det.. Men det trenger ikke nødvendigvis å være et stort arrangement hvert år.. Hva med å ha et arrangement med bare et stort telt med tilbud om mat og drikke og kanskje litt dansemusikk en lørdag? Et slikt arr angement ville ikke kreve at man organiserte og styrte så mye.. Og hvis man la et slikt treff på samme sted som festivalen, på eien dommen til Kvensk Institutt, så kunne eventuelt instituttet stille med foredragsholdere eller andre kulturtilbud, hvis de sjøl ønsker det.. Hvis instituttet ikke da har kapasitet til dette, så ville det uansett være et viktig årlig treffpunkt for bygdefolket og de som kommer på besøk til bygda.. Ripe i lakken for Sametinget og MD.. Stortingets energi- og miljøkomité utsatte i forrige uke behandlinga av tanaloven til høsten.. Dermed ble lokale interesser hørt i saka.. Diss e har følt seg overkjørt av Same tinget og Miljøverndeparte mentet (MD) i den forutgående prosessen.. Utsettelsesvedtaket er utvilsomt en ripe i lakken for både Sametinget og departementet.. De har gjennom konsultasjoner blitt enig om at tanaloven skal oppheves og innlemmes i finnmarksloven.. Tanaloven av 1888 er en særlov, som regulerer fiskeretten i Tanavassdrag et.. Denne loven, som også kalles Tanadalens grunnlov, er det formelle hjemmelsgrunnlag for laksebreveiernes garnfiskerett.. Lokalbefolkninga er i finnmarksloven gitt stangfiskerett i Tana vass draget.. Sametinget mener laksebreveiernes garnfiskerett vil styrkes ved at tanaloven innlemmes i finnmarksloven.. Dette fordi man da i tillegg får et folkerettslig vern.. Og kommer inn i en moderne lov som tar inn over seg folkerettsprinsipper og dermed vil vektes høyt mot eldre lover.. Fiskerettshaverne på sin side er skeptisk og mener prosessen har gått altfor fort.. Og det er her Sametinget støter på sitt store problem i denne saka.. Vi betviler ikke at alt er gjort i beste mening, men det hjelper så lite når rettighetshavere og berørte parter langs elva ikke er enig.. Sametinget skal spille på lag med disse berørte parter.. Det synes ikke å være tilfelle i denne saken.. Garnfiskere og de to berørte kommunene krever at saken stoppes og utredes nærmere.. Det er også ønskelig at stortingskomiteen kommer på besøk til Karasjok/Tana for å lære mer om saka og part enes synspunkter.. Partene ønsker også en grundig høring om de endringsforslag som kommer.. Det burde være en selvfølge.. At nettopp rettighetshavere føler seg overkjørt og etterlyser høring om endringsforslag som berører dem så sterkt, er i seg sjøl grunn god nok til å ta seg bedre tid med saksbehandlinga.. Denne saka kan også tyde på at Sametinget er blitt vel varm i trøya i konsultasjonsprosessene med regjeringa.. Sametinget må huske på hvem de representerer og passe seg så det ikke går for fort i sving ene.. Dessuten er det også et viktig poeng at noen av fiskerettshaverne i Tanavassdraget ikke har samisk, men derimot kvænsk/finsk og norsk bakgrunn.. Også disse har rettmessig krav på å bli hørt.. Sametinget har brukt mye energi for å få innlemmet tanaloven i finnmarksloven.. Det er påfallende at tinget ikke har brukt like mye krefter på å følge opp Samerettsut valgets forslag når det gjelder østsamenes fiskerett i Neidenelva samt i sjøen i Sør-Varanger.. Etter vår mening ville det vært helt naturlig å se dette i sammenheng med tanaloven.. Det beste ungdomstiltaket.. I Lakselv er det anlagt en bane som barn og unge benytter flittig.. Opprinnelig var det sykkelmiljøet i bygda som tok initiativet, og Porsanger Idrettslag har nå tatt over.. Men i realiteten er det ungdommen selv som på egne premisser driver aktiviteten på den gamle idrettsbanen midt i Lakselv.. Her syk ler de, her brukes skateboard og aktiviteten og gleden er stor.. Vi er klar over at det drives mye god organisert idrett i Lakselv, og at svært mange barn og unge får et ypperlig tilbud gjennom blant annet idrettslaget.. Men sykkelbanen/fritidsparken som er anlagt aktiviserer unge av begge kjønn som kanskje ellers ikke fanges inn av det organiserte idrettslivet.. Å etablere dette anlegget er noe av det beste man kunne finne på for å gi et ungdomstilbud som på alle måter er positivt.. Vi må si oss svært fornøyd med at det er bevilget penger til tiltaket fra fellesskap ets kasse.. De som passerer området legger merke til at det nærmest alltid er full aktivitet der på ettermiddags- og kveldstid.. De av oss som tror at ungdommen kun sitter apatisk foran en dataskjerm, vil lære noe annet om man tar en tur innom anlegget.. I den senere tid har vi dessverre kunnet registrere at området tas i bruk til andre formål enn de unges.. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å la de voksne få innpass der med sine aktiviteter.. De voksne har plass og muligheter nok, og må tåle at ungdommen også trenger en «freda» plett for egne tilbud.. Nå ser det ut til at det er enighet om at området fra neste år av kun skal benyttes til fritidspark.. Sånn må det være.. Et av de aller beste ungdomstiltakene vi har sett fortjener virkelig det.. Sykkelbanen og fritidsparken i Lakselv kan være et godt eksempel til etterfølgelse for andre tettsted er.. Det er kun snakk om å tilrettelegge for ungdommelig pågangsmot og kreativitet.. Pass på rovdyret ditt!.. Nylig kunne Ságat melde at løshunder hadde drept og skamfert drektige sauer på vestsiden av Pors angerfjorden.. Denne meldinga er dessverre ikke et engangstilfelle, selv om vi ikke skal gå inn på akkurat denne konkrete saken her.. Meldinger om hunder som dreper eller skader sauer er absolutt ikke noe nytt.. Det ser ut til at det uavlatelig oppstår situasjoner hvor hundeeiere ikke klarer å passe godt nok på hunden sin.. Det ser ut til at altfor mange ikke klarer å tro at den snille familiehunden kan gjøre noe så fælt som å angripe beitedyr.. Men hunder er rovdyr, om de er aldri så mye familiens kosedyr.. Det tar  ...   sin bolig.. Det er ikke mange av dem, men de er svært synlige gjennom den visuelle forurensningen rasket deres representerer.. Siden denne miljøforurensningen foregår på privat grunn, er det ofte vanskelig å gripe inn overfor dem nærmest uansett hva de gjør, hvis det da ikke er snakk om fare for liv og helse.. Og så har vi dem som gjerne kaster alt, overalt.. Disse reflekterer tilstanden i vårt velferdssamfunn, hvor forbruket sammen med bruk og kast-mentaliteten stadig utvik les til nye høyder.. Men samtidig er det ikke riktig å legge all skylden bare på vanlige mennesker.. Mye av det man kjøper i butikk en i dag, er emballert så avsindig at det nesten ser ut som om det ikke er ment å skulle tas i bruk.. Emballasjen er ofte også mye større enn nødvendig, og består for en stor del av plast, som er noe av det verste vanlige mennesker kan kaste i naturen.. Her har vareprodusentene et indirekte ansvar som de tilsynelatende ikke har oppfattet.. Problemet her er at mange varer i dag importeres fra utlandet.. Vareproduksjon for eksport er trolig bare i liten grad berørt av produksjonslandets eventuelle regler for ivaretakelse av miljøhensyn.. Og i mange land er dette et spørsmål som ofres liten oppmerksomhet.. Den enkelte produsent er mest opptatt av å tjene mest mulig penger, og så lenge markedet kjøper produktene, så ser han ingen grunn til å bekymre seg for forurensning i et annet, kanskje fjernt land.. Dermed blir det opp til dem som selger produktene i Norge å foreta seg noe.. Eller så må vanlige forbrukere bli mer bevisste.. Vi tror dessverre det er langt igjen her.. | 2012-06-05 |.. Viktig signal fra Finland.. Finland varsler at de i 2015 kommer til å slutte seg til ILO-konvensjon nr 169 om urfolks rettigheter.. Dette skal den finske delegasjonen ifølge Samerådet ha meddelt til FNs menneskerettighetsråd i Geneve nylig.. – Dette er svært gledelig nyheter, sier visepresident Niko Val kea pää i Samerådet.. Rådet roser Finland for å ha tatt dette viktige skrittet for å anerkjenne samenes menneskerettigheter i Finland.. Og det er det all grunn til.. Lovnaden er utvilsomt et svært viktig samepolitisk signal, og vil få positiv betydning for alle samer, uavhengig av verstsland.. Ikke minst er det brukt som sentralt motargument av samepolitiske motstandere, at land som Finland og Sverige ikke har ratifisert ILO 169, som er en FN-konvensjon om urfolks rettigheter.. Det argumentet er allerede kraftig svekket, bare på bakgrunn av signalene som nå kommer fra finske styresmakter.. Den finske regjeringa har også i sitt regjeringsprogram uttalt en målsetting om å ratifisere ILO 169.. Norge ratifiserte konvensjonen som første land allerede i 1990.. Det ble samtidig bestemt at for Norges del gjelder konvensjonen for samene i Norge.. Dersom Finland gjør som de nå har varslet og ratifiserer konvensjonen i 2015, så vil Sverige bli stående som det eneste landet i Norden med en urbefolkning som ikke har ratifisert ILO 169.. I den skammekroken tror vi ikke et land som Sverige vil trives spesielt godt, så det er håp om at også Sverige vil følge etter rimelig rakst.. Presset øker betydelig nå.. ILO-konvensjonen forplikter statene på et internasjonalt nivå.. Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videre utvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.. Også urfolks landrettigheter skal respekteres.. | 2012-06-02 |.. Samisk fallskjerm.. For i overkant av ett år siden ble det via NRK Sápmi kjent at avgått Árran-direktør Filip Mikkelsen fikk en solid fallskjerm etter endt åremål.. Mikkelsen rakk ikke opp som søker da stillingen ble besatt på nytt, og måtte fratre etter 17 år som sjef på det lulesamiske senter et i Tysfjord i Nordland.. I år har Verdens Gang fulgt opp saken, og satt et kritisk søkelys på Árran-styrets opptreden i sakens anledning.. Det er særlig styreleder og Nordlands fylkesordfører Sonja Steen (AP) som har måttet svare for seg overfor Norges største avis.. Hun svarer ikke særlig godt.. Slik vi oppfatter det er bakgrunn en for den omtalte fallskjermen at Mikkelsen har utført lang og tro tjeneste ved senteret.. Dette er etter alt å dømme i seg selv korrekt, men vi kan ikke se at lang og tro tjeneste gjør at en ansatt kan motta opp mot en million kroner ekstra.. Vi undres også på om andr e ved Árran, som slutter etter lang tid i jobben, får like mye i sluttvederlag som Steen og styret synes at Mikkelsen har fortjent.. Styreleder og fylkesordfører Steens åpenbart misforståtte snill is me går direkte på bekostning av de tjenester og prosjekter Árran skal yte til lulesamer og andre.. Overfor VG bekrefter den nåværende direktøren at de må kutte for å hente inn det underskuddet Steens gavepakke skapte.. Árran er en stiftelse, og Stiftelses tilsynet bekrefter overfor VG at det kan komme på tale at Steen eller styret må tilbakebetale summen.. Vi er ikke fremmed for at et slikt utfall vurderes, sakas alvorlighetsgrad tatt i betraktning.. Det riktige bør nok likevel være at Nordland fylkeskommune punger ut med avtalens kostnader.. Det vil være rimelig, siden styreleder Steen er valgt inn i styret fra fylkeskommunen, som da har et særlig ansvar for å rydde opp.. En slik løsning er langt å foretrekke framfor å legge byrden for tabben over på Árrans brukere og gjenværende ansatte.. | 2012-06-01 |.. Tolking på sykehusene.. Helse Nord skal fra høsten av starte opp med et pilotprosjekt.. Det er en ny samisk tolketjeneste på sykehusene og i spesialisthelsetjenesten.. Helse nord tar i bruk webkamera.. – Tolkene skal kunne ha hjemmekontor og tolke via webkamera som skal kobles opp mot Norsk helsenett, sier prosjektleder Ann Karin Furskognes i Helse nord til NRK Sápmi.. Tolkene skal bruke bærbar eller stasjonær datamaskin med et godt kamera, og lignende utstyr skal man ha på sykehusene og i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.. Helse Nord skal engasjere fire tolker og de skal da gå i vaktordninger slik at tolketjenesten blir døgnbemannet.. Det vil også bli billigere å anskaffe utstyr.. Vanligvis koster et lyd/bilde-studio ca 150.. 000 kroner per enhet, mens her vil kostnadene være maksimalt 13.. 000 kroner per enhet.. Sykehusene har slitt med å få tak i tolker.. Eldre samiske pasienter har opplevd at de ikke kan kommunisere med helsepersonell som ikke kan samisk.. Når man er syk, er man også ekstra sårbar, og må kunne bruke sitt morsmål i kontakt med pleiepersonalet.. Tolking til og fra samisk på sykehusene er et evig problem som tilsynelatende ikke har funnet noen fullgod løsning.. Årsaken er blant annet å finne i tilgangen på tolker.. Det er å håpe at den løsningen Helse Nord nå går for, kan bli en god løsning.. Det blir ikke flere tolker av dette, men de kan kanskje bli mer tilgjengelige med teknikk ens hjelp.. Det er svært positivt at Helse Nord forsøker å løse dette problemet, som til tider har gitt samiskspråklige pasienter et tilbud som ikke har vært fullverdig.. At sykehuspersonalet ikke forstår samisk skal ikke være et problem for pasienten, men for sykehuset.. Dette ser det ut til at Helse Nord nå har tatt konsekvensen av.. Det skal de ha ros for.. Så gjenstår det å se hvordan dette blir i praksis.. Fjerntolking, for eksempel via telefon, er ikke noe nytt.. Men det blir altså nytt på sykehusene i nord.. | 2012-05-31 |.. FN med bredt urfolksfokus.. Ny gruvedrift i Kautokeino?.. Toleranse for samisk.. Unikt språktilbud i Bodø.. Utmarksbygg i Nesseby.. Røyrvik må med.. Skolesaka i Porsanger.. Trangbodd sameparlament.. Mineralene må registreres.. Et elendig jordbruksoppgjør.. God idé å besøke Sjøsameland.. Fremmede styrer Stabbursdalen.. Skandaløs sjølaksefiskeregulering.. Statoils skitne prosjekt.. Enstemmig fornuft.. Samene trenger kraftlinja fra Ofoten.. Reinmassakren må stoppes!.. Sametingets elektroniske åpenhet.. Saken er «finnbiff»?.. Turistene overtar Tanaelva.. Hvor er ordføreren?.. Uverdig behandling av mennesker.. Tromsø kan bli samisk byflaggskip.. Kommuner og kontroll.. Sametinget og regelrytteri.. Klar tale fra Sametinget.. Gruvedrift og temperament.. Kvænsk språk i kirken.. Kjempeidé med hundekjørerlinje i Tana.. Sametinget og «meningen med livet»..

    Original link path: /ledere
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Kommentarer
    Descriptive info: Westhrin vikler seg inn i garnet.. KOMMENTAR VED ERIK BRENLI.. Statssekretær Henriette Killi Westh rin (SV) kunne igjen vært i hardt sjøvær for nye uttalelser, kun en drøy måned siden hun gikk av sammen med Audun Lys bakken og Kirsti Berg stø etter rot med tildeling av midler fra Barne- og likestill ings de par te mentet.. Men siden sjølaksefiskern e som gruppe ikke er så sexy å skrive om, slipper hun nok unn a både VG-, Dagbladet- og Aften posten-kroker.. Likefullt.. Håndteringen når det gjelder tildelingen av fisketider for sjølaksefiskerne står til stryk, og hun vikler seg inn i garnet med argumenter som ikke holder vann.. Argumentasjonen bak avgjørelsen levner henne ingen ære.. Det er liten tvil om at Miljø vern departementet (MD) er i sin fulle rett når de fravek arbeids ut valg ets enstemmige innstilling om å gi sjølaksefiskerne noen fler e fiskedager i Finnmark.. Det ligger i sakens natur at når et dokument blir sendt på høring, kan det komme endringer.. Men dette må gjøres med redelige midler, og gode argumenter, og med en faglig ballast til grunn.. Det har ikke vært tilfelle her.. «Det har kommet nye opplysninger inn, som gjorde at vi måtte ta vekk fiskedagene arbeidsutvalget hadde gitt sjølaksefiskerne», uttalte Westhrin.. Tallene om at det fiskes på russisk laks tidlig i sesongen i finnmarksfjordene ble pakket inn, og presentert som nye, akkurat som på bestilling.. Etter argumentasjonen fra Westhrin å dømme, hadde disse tallene kommet etter at arbeidsutvalget hadde gitt sin inn stilling, og rett før fisketidene ble bestemt, tidlig denne måneden.. Dette er feil, og hvorfor statssekretæren overfor Ságat fremmer disse feilaktige påstand ene, kan man jo bare lure på.. Var det ikke andre argumenter som var gode nok? Har man ikke ryggrad nok til å stå for avgjørelsen man fatter? Eller tåler ikke bakgrunnen for hvorfor noen fiskedager forsvinner dagens lys?.. De angivelige nye opplysningene stammet fra en undersøkelse med tallmateriale fra 2008, og undersøkelsen ble publisert i fjor høst.. Tallene ble avlevert med en advarsel fra forskerhold i NINA om at de ikke burde brukes i forvaltningsøye med.. Så hvorfor kommer disse argumentene, tallene, på bordet, og blir presentert som nye?.. Sametingsråd Marianne Bal to (AP) har hevdet i Ságat at Miljø verndepartementet har brakt russiske høringssvar høyt på agendaen - høyere enn tidligere i konsultasjonsprosessen.. Det er ingen tvil om at russiske interesser her er på kollisjonskurs med de norske sjølaksefiskernes interesser.. Slik de har vært i de siste årene.. «Det er ikke noe nytt i argumentasjonen som skulle tilsi at MD skulle fravike en enighet i arbeidsutvalget, et utvalg som har brukt mange timer på å bli enige», mente Balto.. Og det er åpenbart at Balto har rett.. Det er ikke brakt inn noe nytt i de få månedene mellom arbeidsutvalgets innstilling og MDs beslutning.. Det er bare brakt gammelt nytt - pakket inn som nyheter.. Skal man sette fingeren på hva som er nytt, er det myndig het enes knefall for russiske inte resser.. Det er nytt.. Westhrin påstår det ikke er tilfelle, men skal vi tro på en statssekretær som presenterer gamle tall som nye?.. Hvor er troverdigheten i MDs beslutning? På hvilket faglig grunnlag setter de inn dødsstøt et for en arbeidsform i form av et bredt sammensatt arbeidsutvalg, et utvalg de selv roste da det ble opprettet.. «Deler av arbeidsutvalgets innstilling følger vi», sier Westh rin.. Ja, det er rett.. Men det viktigste punktet strøk de.. Punktet som kunne signalisert en innrømmelse av sjølaksefiskern e som næring og kulturbærer.. Noen flere fiskedager.. For sjølaksefiskerne satt det langt inne, og de ga mye under «forhandlinger» i arbeidsutvalg et.. De strøk sine krav om fiske tider fra mai måned av.. For de så viktigheten av å få en enighet i et bredt sammensatt utvalg.. De så viktigheten av å ha et utvalg, en arena, der forskning og praktisk kunnskap kunne snakke sammen, og finne gode omforente løsninger.. Nå raser sjølaksefiskerne.. Same tinget raser.. Sametinget vil ikke være en veggpryd for norsk forvaltning når MD møter opp i NASCO og snakker om villaks, og hvordan Norge evner å ta både urfolkshensyn og hensyn til villaksstammen.. Forståelig nok.. Hvor skal veien gå videre for norsk forvaltning av villaksstammen? Hvem er det som skal bestemme? Er det russiske interesser? Fritidsfiskere? Sjø lakse fiskere? Garnfiskere?.. MD hadde staket ut en god løsning gjennom å samle fler e interesser i et arbeidsutvalg.. Det var veien å gå.. Men da hjelper det lite når samme departement, med god hjelp fra DN, torpederer den gode løsningen.. «Vi er til for å tale laksens sak», sier Westhrin.. Kanskje tror hun laksen blir lykkeligere av å bli tatt lenger opp i Tanavassdraget på driv garn, eller en av de mange krok ene som finske eller norske fiskere sveiper gjennom elv a.. Kanskje tror hun laksen blir lykkeligere av å bli fanget av etterkommere av rike lakselorder i oppkjøpte russiske elver hvor urfolk sitter på elvebredden og følger med - eller til nød kan være med som guider.. Vi vet i hvert fall om en som er glad for at fisket i sjøen ble strammet inn.. Det er mangemillonæren Orri Vigfússon som gjennom NSAF har brukt stor e midler på å kjøpe ut laksefisk ere, og legge til rette for turist fisk ere med tykke lommebøker.. Er det slike menn et SV-styrt departement skal ta høyde for?.. Imens sitter sjølaksefiskerne og gjør klar sine garn for en ny sesong.. De bøter på garna etter fjorårets fangster som ble tatt på land.. Men det spørs om MD i det hele tatt kan bøte på forholdet til sjølaksefiskerne og Same tinget.. Det gjøres i hvert fall ikke med gamle tall pakket inn i ny innpakning.. | 2012-05-18 |.. Fiskeridepartementet og samiske rettigheter.. KOMMENTAR VED ODDGEIR JOHANSEN.. Kystfiskeutvalget foreslo en lovbestemmelse om at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter har rett til fiske i havet utenfor Finnmark.. Statens forvaltning må tilpasses fiskernes rettskrav.. Statens praksis med kvoter og andre tildelinger kan ikke legge begrensninger på disse rettskravene, men må sørge for å gjennomføre disse, mener utvalget.. Utvalget peker på at denne retten skal gi grunnlag for bosetting fordi dette er et viktig vilkår for å opprettholde sjøsamisk kultur.. Og retten til fiske må ha et omfang som gir både slik tilgang til fiske og slike inntekter at målet om bosetting blir nådd.. Grunnloven.. Fiskeridepartementet har nylig lagt fram en proposisjon om oppfølging av Kystfiskeutvalgets forslag.. Proposisjonen synes gjennomsyret av at Fis ke ri de par te ment et ikke er enig i prinsippet i grunnlovens «sameparagraf», når det gjelder fiske.. Grunnlovens paragraf 110A pålegger staten å legge forhold ene til rette for at samene skal sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.. Her står Kystfiskeutvalget på trygg grunn når de påpeker at retten til å fiske må være slik at den gir grunnlag for bosetting, fordi bosetting er et viktig vilkår for å opprettholde sjøsamisk kultur.. Dette har igjen støtte i ILO-konvensjon nr.. 169.. Departementet synes på sin side ikke å akseptere at samene har særlige rettigheter i Finnmark, og som igjen gir hele befolkningen der særlige rettigheter.. Departementet synes heller ikke å ha forstått forskjellen mellom lik behandling og likeverdig behandling, like lite som de har forstått meningen med positiv diskriminering for å oppnå viktige politiske mål.. Finnmarksloven.. Fiskeridepartementet kan neppe ha lest finnmarksloven.. Denne loven omhandler rettigheter for alle som bor i Finnmark, samer og ikke-samer.. Dette fremkommer allerede i lovens formålsparagraf, hvor det heter: «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøv else og samfunnsliv».. Her er det kanskje grunn til å minne og at finnmarksloven er det kompromisset man til slutt fikk med staten etter en lang og innbitt debatt om «retten til land og vann» i Finnmark.. I dette kompromisset ligger det at alle som bor i Finnmark skal ha de samme rettighetene der som samene har som urfolk.. Noe annet ville også vært politisk umulig.. Det viste den til tider rasende debatten om «land og vann» i Finnmark.. Og da er det grunn til å anta at finnmarksloven skaper presedens for statens forhold til samiske rettigheter i Finnmark, og dermed rettighet ene til alle som bor i Finnmark.. At dette ikke skulle gjelde fiske i sjøen, ville være ytterst merkelig.. Misforstått.. Det kan se ut som Fiske ri de par te ment et har famlet etter argumenter for å svekke Kyst fis ke utvalgets forslag mest mulig.. I proposisjonen peker departementet på at artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter pålegger staten positive plikter i form av plikt til å sette i verk tiltak som gir den samiske befolkningen mulighet til å sikre og utvikle sin kultur.. Men det er ikke denne konvensjonen som regulerer urfolkspolitikken i Norge.. Og departementet har flere anfektelser:.. – Det er vanskelig å se for seg at den bruken utvalget har kartlagt skiller seg fra den bruken lokalbefolkningen har utøvd langs hele kysten i en eller annen historisk periode.. Det er vanskelig å se at det er rettslig grunnlag for å si at det for fjordfiskerne i Finnmark på historisk grunnlag har oppstått en rettsregel av mer allmenn karakter som gir dem en beskyttet rett til fiske i fjordene i Finnmark.. Det samme vil gjelde for fjordfiske sør for Finnmark, fremholder departementet.. Men igjen: Dette handler ikke om hele den norske fiskeribefolkningen, men om samenes rettigheter til fiske i Finnmark, som også må gjelde resten av befolkningen i fylket.. Historisk bruk.. Kystfiskeutvalget har i sin vurdering av om kystbefolkningens historiske bruk har gitt en sedvanerett til fiske i fjordene, lagt avgjørende vekt på staten sine folkerettslige plikter overfor urfolk.. De mener det gjør rettstilstanden klarere.. Departementet mener det er en noe enkel slutning.. – Utvalget legger vekt på at det er den historiske bruken som er grunnlaget for at staten har folkerettslige plikter overfor samene som urfolk, og fra det grunnlaget trekker de ut en rett for alle som bor i Finnmark, uavhengig av om de bur i sjøsamiske områder eller ikke, bemerker departementet i proposisjonen.. Departementet er ikke enig med utvalget i at en slik kombinasjon av rettsgrunnlag kan gi rettigheter for alle som bor i Finnmark.. – Historisk bruk i seg selv gir ikke noen rettsregel som gjelder for alle som bor i fjordområdene.. Siden det er den historiske bruken som skaper grunnlaget for de folkerettslige pliktene, kan heller ikke kombinasjonen av den historiske bruken og folkeretten gi andre og mer omfattende rettigheter enn det som følger av den historiske bruken alene, argumenterer Fiskeridepartementet.. ILO-konvensjonen.. ILO-konvensjon nr.. 169 sier følgende i artikkel 8: « Ved anvendelse av nasjonale lover og forskrifter overfor vedkommende folk, skal det tas tilbørlig hensyn til deres sedvaner eller sedvanerett».. Dette sies i den generelle delen av konvensjonsteksten, og kan ikke ignoreres uten videre, selv om denne konvensjonen handler mye om landrettigheter.. Mange vil nok mene at konvensjonsteksten logisk også må legge føringer for fiskeripolitikken i de samiske bosettingsområdene og ikke bare for bruk av landområdene.. I konvensjonens artikkel 14 heter det: «Vedkommende folks rettigheter til eierskap og besitt else av de landområder der de tradisjonelt lever, skal anerkjennes.. Når forholdene tilsier det, skal det også treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever, men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet.. I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på situasjonen for nomadiske folk og personer som driver flyttejordbruk».. I konvensjonsteksten er det understreket at bruken av uttrykket «landområder» i denne paragrafen skal omfatte begrepet «territorier», som dekker totalmiljøet i områdene som vedkommende folk lever i eller på annen måte bruker.. Det kan neppe bety annet enn at artikkel 14 også handler om f.. eks.. fiske i sjøen, selv om det sies at det skal legges spesiell vekt på bruk av landområdene.. Derfor er det merkelig at Fiskeridepartementet ikke har sett nærmere på ILO-konvensjon 169 og retten til sjøfiske i Finnmark i denne proposisjonen.. Storkapitalen få råde.. Fiskerinæringens regime synes ofte å være preget av millimeterrettferdighet når det gjelder regulering av uttaket av råstoff.. Men samtidig lar myndighetene kapitalsterke fiskebåtredere dominere fiskeripolitikken.. Det er symptomatisk når tidligere fiskeriminister Helga Pedersen på årsmøtet i Finnmark Ar bei der parti sa at det kan bli vanskelig å gå tilbake til den gamle ordningen med tvungen leveringsplikt for torsketrålerne i Finnmark.. – Vi har jo grunnlovsvern og annen lovgivning i Norge, som gjør at vi ikke kan skalte og valte med bedriftene og trålerne som har fått til en liberalisering av regelverket, sa Pedersen ifølge NRK Sápmi.. Altså: Trålerredere har grunnlovsvern for plyndring av fiskefeltene utenfor Finnmark, mens finnmarkingene ikke har et vern for sine egne fiskefelter.. Man kan nesten ikke tro at Helga Pedersen virkelig mener dette.. En mulig skandale.. Tidligere fylkevaraordfører og AP-politiker i Finnmark, Arne Pedersen, har i et leserinnlegg i Ságat nylig påpekt at når det fra myndighetenes side har blitt lagt stor vekt på næringens eget syn på fordelingsspørsmålene, på grunn av et ønske om langsiktig stabilitet og ro omkring fordelingsspørsmålene.. Hvis Pedersen har rett, bekrefter det bare at fiskerimyndighet ene lar de sterke kapitalkreftene i fiskeriene dominere.. Hvis en slik formodning kan bekreftes, er det ikke bare urovekkende.. Det er en skandale.. For da setter departementet kapitalistene i fiskerinæringen foran samenes rettigheter i et område som de har bebodd lenge før den norske staten kom til.. Proposisjonen om oppfølging av Kystfiskeutvalgets forslag synes å antyde nettopp det.. Det er utrolig at sametingspresident Egil Olli har sagt at Sametinget er fornøyd med denne proposisjonen fra Fiskeridepartementet.. Det er nesten så man ikke tror det man leser.. Kan Sametinget virkelig leve med dette?.. | 2012-03-28 |.. Samisk tilstedeværelse.. KOMMENTAR VED PROFESSOR GUNNAR THORVALDSEN, UIT.. En mindre gledelig sak bør og markeres ved inngangen til 2012: Søknaden om innlemming av Tromsø i det samiske språkforvaltningsområdet ble trukket tilbake etter den borgerlige valgseieren i fjor høst.. Jeg hører til dem av byens innbyggere som gjerne nå skulle vært stolt over å bo i en offisielt fleretnisk by.. Andre ser visst sin steds identitet i et helt annet lys, enten de har fokus på det nasjonalt norske eller det lokale fotballaget.. At identitet er følsomme saker som setter sinnene i kok var lett å se under fjorårets debatt.. Men markering av etnisk tilhørighet for urbefolkninger er en for viktig rettighet til at vi bør la saken hvile, den bør forfølges både fordi samene har bodd i og dominert betydelige deler av dagens storkommune, og fordi Tromsø er hovedstad i den samiske landsdelen.. Dermed blir det og klart hva befolkningshistorie har med saken å gjøre.. Enkelte debattanter forsøkte seg med påstander om at samene har spilt liten rolle i bysamfunnet Tromsø.. De har et poeng, men det er bittelite, for de avgrenser temaet til det lille bysentrum som utgjorde Tromsø fram til kommunesammenslutningen i 1964.. Nå omfatter byen både gamle Tromsøsund og deler av Ullsfjord (Sørfjorden) og Hillesøy kommune og strekker seg fra innlandets fjellvidder til kystens fiskevær.. I Sørfjorden utgjorde samene godt over halvparten av befolkninga ifølge statistikk fra de nominative datautgavene av folketellingene 1866 til 1910.. Det var og betydelige innslag av samer i Hillesøy og i Tromsøsund, f.. eks i Kaldfjorden på Kvaløya, hvor stedsnavnene viser at det samiske har lange røtter.. På landsdelsnivå kan de nominative folketellingene suppleres med etnisk statistikk fra alle folketellingene i perioden 1845 til 1930.. I en artikkel til Barentsleksikonet som er under utarbeidelse, blir det påvist at samisk eller blandet samisk befolkning utgjorde bortimot 40 000 individer slik det ble registrert i folketellingene for Nord-Norge tidlig på 1900-tallet.. Dette var en periode hvor fornorskingen allerede hadde skutt fart, og vi snakker derfor om minimumstall – især i byene.. Etter krigen ble spørsmål om etnisitet droppet i de fleste folketellingene, men vi har noen data fra 1950 og 1970 som viser kraftig nedgang i registrering av antallet med samisk tilknytning, dvs språkbakgrunn.. Hvorfor ble det slik?.. Ett svar er ganske enkelt: Fornorskingen fortsatte med økt styrke.. Det er imidlertid påfallende i hvilken grad krigen ble et vannskille i tallfestingen av de etniske gruppene i Norge.. Overskriften over tabellene med etnisk innhold fra folketellingene 1920 og 1930 var ikke lenger «Nationalitet» men «Rase».. Følsomheten i slike spørsmål hadde mildt sagt økt etter krigen, og det er forståelig at SSB ønsket mindre oppmerksomhet om så sensitive saker, man risikerte jo å påvirke svar på andre deler av folketellingene også.. Og hva tenkte folk med samisk bakgrunn kort tid etter Holocaust? Kanskje at det var sikrest å legge det etniske særpreget bak seg? Denne bloggeren ønsker selvsagt ikke å sidestille striden om samisk språkområde i Tromsø med utrenskningene under annen verdenskrig, men også indirekte historiske paralleller gir grunn til å stoppe opp og tenke seg om i kampens hete.. Og de som har bestemt at etnisitet i liten grad skal være tema for norsk statistikk – ulikt en del andre land – bør og tenke seg om.. Har de, mens de tenkte personvern, kommet i skade for å gjøre samene en bjørnetjeneste ved å bidra til usynliggjøring og fornorskning?.. Opprettelse av samisk språkområde i Tromsø var del av bestrebelsene på å synliggjøre det fleretniske og gjøre området mer spennende, med mer aktivitet og mer dynamikk i bosetting, næringsliv og turisme.. Folketellinger vil ikke kunne bidra til å påvise mangfoldet lenger, Norges siste skjemabaserte folketelling er avholdt for lengst.. For å revitalisere prosjektet er det er viktig å bidra med andre typer etniske innslag.. Blant annet bør enda flere synliggjøre egen etnisk bakgrunn, for eksempel gjennom slektsforskning, som er i ferd med å bli Norges mest populære hobby.. På bakgrunn av etnisitetsmarkørene i de historiske folketellingene er det lettere å påvise samiske røtter her enn i nabolandene.. NRK TVs populære «Hvem tror du at du er?» bør kjenne sin besøkelsestid i neste programrunde.. Og Mari Boine, Ole Henrik Magga og andre, dere har å stille opp!.. Gunnar Thorvaldsen er professor i historie og faglig leder på Registreringssentral for historiske data (RHD) ved Universitetet i Tromsø.. Innen feltet befolkningshistorie har han konsentrert seg om migrasjon og mortalitet.. Han leder arbeidet med transkriberning av kilder ved RHD, og med å planlegge opprettelsen av et historisk befolkningsregister  ...   da det var foreslått at Tromsø skulle bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk.. Eller den like rasende debatten om «retten til land og vann» i Finnmark etter at Samerettsutvalget presenterte sine instillinger, og ikke minst senere, da finnmarks loven omsider ble vedtatt.. Fra mer radikalt hold skal det ikke mye til før man stempler meningsmotstandere både som rasister, kunnskapsløse og fordomsfulle og som folk som ikke vil godta at det finnes noe som heter urfolksrett.. Fra den andre siden svares det like skarpt at det er gått for langt med sameretten, som man der betrakter som både udemokratisk, urimelig og rasistisk.. På begge sider mener man ofte at dette ikke er noe å diskutere mer, for de har rett og den andre siden har ikke skjønt noen ting.. Og det er her Einar Niemis ord kommer til sin rett.. Det må være lov til å stille spørsmål, også når det gjelder ting som synes å være opplest og vedtatt.. Faktisk er det tillatt å diskutere for eksempel den norske grunnloven, som er meget sentral for samfunnsystemets oppbygging, uten at noen hisser seg nevneverdig opp.. Ikke engang den såkalte «sameparagrafen» i grunnloven (§ 110a) synes å terge opp noen.. Men akkurat når det gjelder litt mer konkrete sider av samiske rettigheter, så synes begge sider å mene at det er helt greit å prøve å lukke munnen på motstanderen, slik at de selv skal få rett.. Urfolksrett/samerett har til dels ommøblert deler av det politiske landskapet på venstresiden.. Der de mer radikale politiske partiene for ikke så mange år siden var sterke og entusiastiske tilhengere av samiske rettigheter, inkludert «retten til land og vann», er tonen nå en helt annen.. Forklaringen synes å være at man på ett eller annet tidspunkt oppdaget at det nokså ulne begrepet «retten til land og vann» også kunne omfatte private rettigheter.. Og slike rettigheter er gjerne en prinsipiell torn i øyet på de venstreradikale.. På den mørkeblå høyresiden i politikken har man hele tiden nesten ikke villet høre snakk om samiske rettigheter, og nærmest avfeid dette som tull.. Det er klart at det måtte bli bråk.. Og så har man et fenome n, en forening, med navnet «Etnisk og Demokratisk Likeverd».. De forsøker å organisere de sterke protestene mot finnmarksloven, blant annet gjennom 11.. 000 underskrifter mot loven for noen år siden.. EDL mener at finnmarksloven har delt befolkningen i to etter etnisk tilhørighet.. På sine nettsider finner EDL det nødvendig å forklare at de ikke er en rasistisk organisasjon, og at de ikke driver med samehets.. Og det må være lov å være uenig i finnmarkslovens innhold og eksistens, uten å bli utpekt som rasister.. Forutsetningen er at man holder seg innenfor rimelighetens grenser.. Det må gjelde begge veier.. Og det er ikke alltid tilfelle.. Oppsummert må det kunne sies at ingen av «partene» i spørsmålet om samiske rettigheter har noen rett til å slå fast at meningsmotstanderne tar feil og at de selv har rett, slik at det ikke er mer å diskutere.. For det første er det ikke slik, og for det andre er dette et tema som nok kommer til å bli debattert mye i overskuelig fremtid.. Det er og blir et vanskelig spørsmål, som det ikke alltid finnes noen lettvinte svar på.. Skal man si det veldig enkelt, er det opplagt at samene, like lite som andre mennesker, ikke vil gi slipp på sine rettigheter, enten de er opparbeidet over lang tid eller fastsatt i lover.. Hvis noen tror det, så har de ikke skjønt mye.. Og det er heller ikke slik at flertallet av befolkningen i Norge ønsker en utvidelse av samenes rettigheter, og særlig ikke territorielle rettigheter.. Stortinget og regjeringen nølte lenge før de fikk vedtatt finnmarksloven.. Det skjedde etter flere runder med utredninger etter at Samerettsutvalget hadde kommet med sin andre innstilling.. Og finnmarksloven var faktisk det kompromisset mellom flertallets rettigheter i fylket, statens myndighet og urfolksrettigheter man fikk etter den lange og opprivende striden om «retten til land og vann» i Finnmark.. Det er faktisk viktig å huske på når man diskuterer dette.. Myndighetene ville ikke gå lenger dengang.. Sametinget aksepterte det kompromisset som lå i lovforslaget, og det er ingen grunn til å tro at myndighetene vil gå særlig lenger i overskuelig fremtid.. Kompromisset satt øyensynlig langt inne hos de norske myndighetene.. Slik det politiske landskapet i Norge er nå, er det heller sannsynlig at myndighetene vil holde igjen på dette området.. Og hvis man tror at internasjonal påvirkning kan tvinge fram en annen politikk enn den landets nasjonalforsamling vil ha, så tar man feil.. Også i Norge er det makta som rår.. Den makta heter Stortinget, og det absolutte flertallet av norske velgere er ikke samer.. Og det er som kjent krefter på Stortinget (les: Fremskrittspartiet) som vil si opp ILO-konvensjon nr.. 169 og legge ned Sametinget.. | 2011-12-15 |.. Riv hele ruklet! Bygg nytt!.. På onsdag skal Porsanger kommunestyre behandle formannskapet forslag om å bruke 19,5 millioner kroner på Lakselv ungdomsskole.. Så vidt vi skjønner er den gamle bygningen i elendig forfatning, og vi har kunnet lese om elever som sitter i klasserommet med boblejakka på mens utette vinduer er tettet med dopapir.. Nå skal man «rette opp alle feila fra i går» ved hjelp av 19,5 millioner.. Hvilken beregning som ligger til grunn for dette tallet er per dato ukjent, sakspapirene til kommunestyret forteller oss fint lite.. Det vil virke underlig om kommunepolitikerne vedtar å bruk så mye penger på bakgrunn av så lite viten.. Erfaringene fra rehabiliteringen av barneskolen, som pågår nå, er at kostnadsoverslaget sprekker.. Dette er helt vanlig når det gjelder gamle bygg.. Man vet aldri hva man finner når man begynner å rive i dem.. Det er veldig positivt at det borgerlige flertallet har satt ungdomsskolen på sakskartet.. Tida for dette har vært overmoden lenge.. Men samtidig må det være lov å bruke litt tid på vurdering og planlegging av så store og dyre prosjekter.. Hvorfor ikke tenke litt større? Andre steder i landet har man gjort det.. I Midtre Gauldal kommune har de slått sammen ungdomsskolen, kulturskolen, voksenopplæringa, videregående skole, desentral høgskoleutdanning og en rekke andre funksjoner innenfor kompetanseoppbygging.. Frivillighetssentralen har også tilhold der.. Gauldal skole og kultursenter inneholder kultursal, sportshall, basseng, kino, bibliotek, kantine samt en rekke lokaler for forelesninger og skolering både innen allmenn- og yrkesfag samt høgskolestudier.. Det aller meste av dette er plassert i nybygg, som er bygget sammen med den gamle sportshallen/ bassenget.. Bygget, som ligger på Støren fem mil sør for Trondheim, er blitt til i et samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.. 600 elever og 100 ansatte har sitt virke der.. Kostnadsrammen for bygget, som ble ferdigstilt i fjor, var på 290 millioner kroner.. Midtre Gauldal kommune var den første i landet til å slå sammen ungdomstrinnet og videregående skole på denne måten.. Vi har sett bygget, og må si at det framstår som et innbydende lærested.. Skikkelige og moderne fasiliteter er et gode for utdanning i seg selv, og bonusen blir at elever og ansatte ønsker å være der.. Dette igjen er et bidrag til å hindre frafallet i videregående skole, samt å rekruttere og beholde dyktige ansatte.. Midtre Gauldal er en kommune med om lag 6.. 000 innbyggere.. Det er altså ingen stor kommune som har tatt på seg et slikt løft, og Porsanger bør fint kunne klare en tilpasset utbygging i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og andre.. Porsanger bør ta mål av seg til å være ledende innen samisk og kvænsk språkutvikling, herunder utvikling av læremidler.. Kommunens posisjon som trespråklig og trekulturell bør utløse interesse fra andre finansieringskilder slik at man kan få til en betydelig nordområdesatsing på utdanning i Porsanger kommune.. Her bør kommunestyret være offensivt, og tenke stort.. Å flikke på Lakselv ungdomskole er det samme som å bøye nakken og tenke smått.. Men skal man få noe til, så betinger det at noen vil.. Om kommunestyret bestemmer seg for å kaste bort 19,5 millioner kroner på et bygg som egentlig bør være bulldosermat, så dem om det.. Et nybygg kan virke dyrt i utgangspunktet, men når det gjelder bygg kan man ikke tenke i korte tidsintervaller som fem til ti år.. I et trettiårsperspektiv vil man imidlertid se mer av bildet.. Da kan man regne inn hva man sparer i energiøkonomisering og andre fordeler som nytt har foran gammelt.. Om Porsanger skal komme ut av bakevja, og ta tilbake noe av de tapene Forsvarets faneflukt har gitt, må man tenke offensivt.. Det gjør man ved å bygge nytt, og enten sletter ungdoms skolen fra jordas overflate eller tilbyr den billig til de som vil ha den.. | 2011-12-13 |.. Politikk framfor fornuft.. KOMMENTAR VED BJØRN HILDONEN.. Fredag kom meldingen fra Miljøvern de parte ment et om at forvalt nings knute punktet for Var ang er halv øya nasjonalpark skal legges til Kiberg i Vardø kommune.. Det er for så vidt ikke noe galt med den fra flyttingstruede bygda, der Vardø kommune for ca.. tre år siden la ned skolen, og der det ikke er barnehage, ikke postkontor og heller ikke butikk.. Avgjørelsen om å legge forvaltningsknutepunktet til en bygd ytterst på Varangerhavøya er nok ikke tilstrekkelig faglig forankret, men derimot er det tatt en politisk beslutning i Oslo.. Arktisk høyfjellslandskap.. Det var i 2006 at nasjonalparken ble etablert.. Den ligger i kommunene Båtsfjord, Nesseby, Vadsø og Vardø og den grenser opp til Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat.. Parken dekker et areal på 1.. 804 kvadratkilometer.. Varangerhalvøya nasjonalpark ligger i et arktisk høyfjellslandskap mellom Sylte fjorden og Varangerfjorden.. Parken ble opprettet for å «bevare et stort i det vesentlige urørt naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander.. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-Norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plant e- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner».. Motstand.. I forkant av opprettelse av nasjonal park en var det stor motstand mot å begrense aktiviteter og ferdselen i det meste av Varangerhalvøya.. Også rein drifts nær ingen var meget skeptisk til Miljø vern de par tementets verneplan.. I utgangspunktet ble den skepsisen også støttet av Nes seby kommune.. Men tross motstanden, parken er i dag en realitet.. Da det ble kjent at det i tilknytning til nasjonalparken skulle etableres et forvaltningsknutepunkt ble det - nærmest som vanlig - en lokaliseringskrangel.. Alle de fire kommunene som har avgitt areal er til nasjonalparken, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Nesseby, ønsket seg knutepunktet.. For å kunne enes ble det i oktober 2010 opprettet et nasjonalparkstyre bestående av nettopp de fire kommuners ordførere i tillegg til to fra Sametinget og én fra Finnmark fylkesting.. Det første møtet i styret ble avholdt i februar i år, uten at det ble oppnådd enighet.. Så utover i år ble det avviklet flere møter for om mulig å kommet til enighet.. I juni møtte de fire ordførerne statssekretær Heidi Sørensen i Miljøvern depar te mentet og i november møtte same tingsråd Vibeke Larsen miljø- og utvik lingsminister Erik Solheim.. For nå var også Sametinget kommet sterkt på banen.. Deres klare ønske var at knutepunktsenteret måtte legges til Nesseby.. Ikke minst fordi forvaltningsknutepunkt et skal ha et sterkt samisk perspektiv og forankring.. Politisk begrunnet.. At Kiberg ble valgt som forvaltningsknutepunkt er politisk begrunnet.. Det er nærliggende å tro at motstanden fra reindriftsnæringen - og i utgangspunktet også fra Nesseby kommune - har vært med på å svekke nettopp Nesseby som lokaliseringssted.. Når så også fylkeskommunens utviklingssjef, i dag konstituert assi sterende rådmann, Tore Gundersen og fylkeskommunens næringssjef, Målfrid Baik i juli måned i et brev til Miljø vern de partementet anbefaler Kiberg som lokaliseringssted, var det et sterkt politisk innspill fra fylkeskommunen, selv om de to brevskriverne i ettertid tilbakevist at dette var et fylkeskommunalt innspill.. Faglig er det ingen tungtveiende grunner til å velge Kiberg framfor Nesseby eller for den del Vadsø eller Båtsfjord.. Heller tvert imot, og det holder ikke å argu mentere med at omlag 80 prosent av nasjonalparken ligger innenfor Vardø kommunes grenser.. Nå vil forvaltningsknutepunktet på mange måter bli «isolert», langt fra det samiske- og faglige miljøet.. For det er heller ingen hemmelighet at flere fag miljø er - selv om det tidlig ble klart at ordførerne ikke kom til enighet om loka li seringssted, da ville departementet handle suverent - ikke ønsket Vardø kommune som lokaliseringssted.. Det antar vi også den politiske ledelsen i Miljø vern departementet har fanget opp, og det burde i seg sjøl være svært tungtveiende grunn til å tenke seg om flere ganger før valget falt på Kiberg.. Nå har allerede to av de fremste søkerne til stillingen som nasjonalparkforvalter trukket seg, blant annet fordi de ikke ønsker å bosette seg i Kiberg, langt fra et faglig forvaltningsmiljø.. Miljøverndepartementet har tatt en politisk beslutning, og som et plaster på «såret» sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim at departementet nå vil arbeide for å få Mortensnes på verdensarv lista.. Egentlig er også det en faglig grunn til at forvaltningsknutepunktet burde vært lokalisert til Nesseby.. | 2011-11-30 |.. Faktafeil i Brennpunkt.. KOMMENTAR VED GEIR WULFF.. NRK1 sendte 15.. november 2011 Brenn punkt- programmet «Første rett en» om land rettig het er i Finnmark, som har vakt sterke reak sjoner i Sápmi.. NRKs påståtte «fakta».. NRK Fakta har sendt Ságat følg ende utskrift fra faktadelen av Brenn punkt-pro gram met:.. «Finnmarkskommisjonen skal kart legge hvilke områder som tilhører urfolket.. Kommisjonen er satt ned etter krav fra Same tinget.. Finnmarkskommisjonen skal finne ut om samer eller andre kan ha opparbeidet eksklusiv eiendomsrett til Stjernøya, gjennom lang tids bruk.. Både samer og ikke-samer kan ha opparbeidet eiendomsrett i Finnmark.. Men bare samer kan kreve eiendomsrett som urfolk.. Det har Stortinget bestemt, da Norge i 1990, som første land i verden, vedtok ILO-konvensjon 169.. I teksten står det at urfolk har rett til å eie og besitte sine tradisjonelle områder.. Finnmarksloven skal behandle alle finnmarkinger likt.. Men samtidig er loven vedtatt for å oppfylle urfolkets eiendomsrett.. Og ved motstrid gjelder ILO-kon ven sjon en foran loven.. Flere feil og unøyaktigheter.. Vi kan konstatere følgende feil og unøyaktigheter i NRKs såkalte «fakta»-frem stilling:.. Brennpunkt påstår at Finn marks kom mi sjonen er satt ned etter krav fra Same tinget.. Det riktige er at kommisjonen er nedsatt etter lovvedtak i Stortinget, jfr finnmarkslovens § 5.. 2.. Brennpunkt påstår at Finn marks kommi sjon en skal kartlegge vilke områder som tilhører urfolket.. Det riktige er at kommisjonen skal «fastslå omfanget og innholdet av de rettigheter som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders tids bruk eller på annet grunnlag», jfr finnmarkslovens § 5.. 3.. Brennpunkt påstår at Finn marks kommi sjon en skal finn e ut om «samer eller andre» kan ha opparbeidet «eks klu siv eiendomsrett» til Stjernøya, gjennom lang tids bruk.. Det riktige fremgår av punkt 2 overfor, og er ikke begrenset til «samer eller andre», men omfatter derimot «samer og andre», altså uten den påståtte eksklusivitet.. 4.. Brennpunkt påstår at bare samer kan kreve eiendomsrett som urfolk.. Det er en kjensgjerning at også kvæner med røtter i Norge fra før riksgrensa ble fastsatt i 1751 og 1826 kan kreve – og også faktisk har krevd – status som urfolk.. 5.. Brennpunkt viser til at ILO-konvensjon 169 gir urfolk rett til å eie og besitte sine tradisjon elle områder, og skaper et inntrykk av at konvensjon en gir urfolk spesielle rettigheter fremfor andre i samme område.. Det riktige er at konvensjonen pålegger nasjonalstat ene å anerkjenne «vedkommende folks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever», «å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever, men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet» samt «sikre effektivt vern av deres eiendomsrett og rett til besittelse».. Konvensjonen gir altså ikke urfolk nye landrettighet er, men sikrer vern av eksisterende rettigheter uten fortrengsel av andre rettshavere i samme område.. 6.. Brennpunkt påstår at finnmarkslove n skal behandle alle finnmarkinger likt.. Dette er galt.. Loven beskriver detaljert at ulike grupper av finnmarkinger har ulike rettigheter.. Derimot er finnmarksloven etnisk nøytral.. 7.. Brennpunkt påstår at finnmarksloven er vedtatt for å oppfylle «urfolkets eiendomsrett».. Det riktige er at loven er vedtatt for å bringe norsk lov i samsvar med folkeretten.. 8.. Brennpunkt påstår at ved motstrid gjelder ILO-kon ven sjon en foran loven.. Det riktige er at loven gjelder med de begrensninger som følger av denne konvensjonen, samt at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoritet er og bestemmelser i overenskomster med fremmede stater, jfr.. finnmarkslovens § 3.. NRK bør unnskylde.. Det er positivt at NRK har satt kritisk søke lys på retten til land og vann i Finnmark.. Men deler av Brenn punkt-programmet fikk dessverre en form og et innhold som delvis er misvisende og lite folke opplysende, og som kan være egnet til å vekke vonde minner om en forgangen tid med raseskille som ingen normale mennesker vil tilbake til.. Verken finnmarksloven eller ILO-kon ven sjonen medfører at samer eller andre urfolk kan fortrenge andr e mennesker i samme område og/eller frata dem eksisterende historisk e og juri diske rettigheter som er tuftet på hevd, alders tids bruk eller annet grunnlag.. Tvert om har all e finnmarkinger krav på å få anerkjent sine eksisterende rettigheter uavhengig av etnisk bakgrunn.. Når NRK fremstiller faktiske forhold uriktig er dette egnet til å skape en grunnløs samehets/frykt i samfunnet.. At enkelte reineiere og deres advokat fremstår med ekstreme innspill og krav i debatten fritar ikke statskanalen for samfunnsansvar for det samiske folk forøvrig.. NRK Fakta bør be det samiske folk om unnskyldning for faktafeil og unøyaktighet er i Brennpunkt-programmet.. Hvis ikke er det fristende å foreslå at man bør vurdere navne skifte til NRK Fleip eller fakta?.. | 2011-11-29 |.. Gener og rettigheter.. Demokratiet i praksis.. Mineralfylket Finnmark.. Nok spøkerier?.. Bredbåndet og vi.. En film til besvær?.. Den nye pensjonsordningen.. Uskikk i PFU og FD.. Meningsløst naturvern?.. Porsangers elendighet.. Hellesvik og villfarelser.. Reindrifta er samenes adel.. Fiber i Porsanger.. Absurd i Porsanger.. Fredriksen og manntallet.. En litt vindfull dag i Lakselv.. En antikvænsk bok.. «Sånn passe habil».. Sametinget og pengene.. Minoritetene og tv-en.. Stabbursdalen.. En ufattelig kynisme.. Hvorfor provoserer samisk?.. Politikk etter innfallsmetoden.. Porsanger og bygdene.. I wanna rock!.. Sunn skepsis.. Hvorfor finnmarksloven?.. Reindriftsrett er urett?.. Selvbestemmelse?..

    Original link path: /kommentarer
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Porsanger-nytt
    Descriptive info: Smånytt fra Porsángu-Porsanki-Porsanger.. Se forøvrig.. www.. porsanger.. (.. åpne i nytt vindu.. ).. Fritidsbolig og garasje.. Dagny og Geir Harstad har fått tillatelse til å bygge en fritidsbolig med et bruksareal på 94 m2, samt en garasje med et areal på 48 m2 på gnr 15/94 på Holmen bru.. Tvekamp om styreplass.. Mandag skulle formannskapet velge styremedlemmer til Porsangerfjord idrettspark.. To styremedlemmer, samt personlig vara til disse sto på valg.. Styreleder Bjørnar Pedersen hadde signalisert at han ville fortsette i styret.. Noe et enstemmig formannskap var enig i.. Da man skulle velge det neste styremedlemmet, som ordfører Knut Roger Hanssen foreslo skulle være Høyres Svein Sjøveian, hadde derimot APs Roy Myrheim andre planer og foreslo sitt kandidatur.. – Jeg mener vi må bytte ut noen av styremedlemmene som har vært med lenge.. Alle styrer trenger noen utskiftninger nå og da, sa Myrheim.. Da dette skulle voteres over valgte flertallet Svein Sjøveian med fire mot tre stemmer.. Myrheim ble deretter foreslått som Bjørnar Pedersen personlige vara, mens Høyres Elisabeth Hansen ble foreslått som Svein Sjøveians vara.. Begge ble enstemmig valgt inn.. Rocke tilskudd.. JuniorRocken har søkt Ungdomsrådet om 5.. 000 kroner i støtte til sitt rusfrie arrangement torsdag 5.. juli.. Budsjettet for årets JuniorRock er på 615.. 000 kroner.. 320.. 000 kroner av dette brukes på underholdning inkludert reise, 50.. 000 kroner er satt av til lys- og lydproduksjon, mens oppsett av infrastruktur og innleid hjelp har en totalramme på 90.. 80.. 000 kroner er satt av til diverse adminstrasjon, transport og leiekostnader, samt 75.. 000 kroner til trykksaker.. Da saken var opp i ungdomsrådet 22.. mai stilte Pernille Bjørnbak og Håkon Pedersen spørsmål om habilitet da de er involvert i JuniorRocken som representanter fra ungdomsrådet.. Disse ble erklært inhabile, noe som medførte at det kun var tre stemmeberettigede igjen.. Da rådet ikke er beslutningsdyktige med under halvparten av medlemmene  ...   fra midtlinjen av E6.. Tillatelsen gis da det allerede ligger en garasje mellom veien og der tilbygget skal oppføres.. Utbedring av gangvei.. Sigmund Wilhelmsen har søkt Porsanger kommune om tillatelse til å utbedre eksisterende gangvei fra sin eiendom i Smørfjord til naust.. Velvære kroner.. Kunsten å Være AS fikk 26.. april 2011 300.. 000 kroner i tilskudd fra Sametinget.. 150.. 000 kroner ble utbetalt som forskudd.. 15.. mai i år er den siste halvparten overført bedriften i Lakselv.. Porsanger som reisemål.. Porsanger i utvikling (PIU) har søkt Innovasjon Norge om 246.. 000 kroner i tilskudd til prosjektet «reisemålsprosessen Porsanger - forstudie.. fase 1 etter Hvitehåndboka».. Prosjektet har en kostnadsramme på 492.. PIU skal benytte Kreativ industri AS som prosjektledelse, og denne delen er budsjettert til 227.. Prosjektleder er satt til 160.. 000 kroner, mens kostnader med styringsgruppa er budsjettert til 80.. Reise- og oppholdskostnader er satt til 25.. Tilskudd til arealplan.. Porsanger kommune søker Porsanger i utvikling (PIU) om totalt 800.. 000 kroner til gjennomføring av rullering av kommuneplanens arealdel.. Midlene skal fordeles over to år.. 300.. 000 kroner i 2012 og 500.. 000 kroner i 2013.. Kommunen mener arealplanen er en forutsetning for etablering av nye bedrifter.. Dersom man har tilstrekkelig med utbyggingsarealer å tilby, vil selve prosessen med etablering gå raskere hvis utbygger ikke trenger å vente avklaring om areal bruk, forklarer rådmann Gunnar Lillebo i søknaden, og mener også en oppdatert arealplan er viktig i forhold til den fremtidige olje- og gassutbyggingen i Barentshavet.. Trafikk ulykke.. Sakselykke.. Amatøra arrangøra.. Lokal «flyhub».. Løype tilskudd.. Gjenåpning av vei.. Fugletitting.. Ungdomsressurs.. Minoritetskonsert.. Molo i Smørfjord.. Salg av golfutstyr.. Sommerjobb.. Grønne midler.. Løype 14 stengt.. Skjenka ikke lenge nok.. Endret søknad.. Nedsatt fartsgrense.. Skatte inngang.. Flyttes.. Nav for olje- og gassindustrien.. Penger til forstudie.. Klage på e-skatt.. Purring.. Oppbud.. Falsk nødtelefon.. Skjenke styrer.. Ingen merknader.. Purrer på salmebok.. Skjenke bevilling.. Vikariat..

    Original link path: /porsanger-nyheter
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Karasjok-nytt
    Descriptive info: Smånytt fra Kárásjohka-Karasjok.. karasjok.. kommune.. Prishopp.. For å kunne drifte omsorgsboligene optimalt så har rådmannen foreslått å øke husleien med omkring 5.. 000 kroner måneden minus bostøtte på omkring 2.. 500 kroner måneden.. Aksjon rusken.. I dag holdes ny ryddeaksjon i bygda, og alle oppfordres til å delta i sentrum og sentrumsnære område, boligfeltene og de nærmeste nessene.. Aksjonen gjelder ikke hage avfall, opplyser kommunen som ber folk legge glass og metallgjenstander i egne sekker, mens plast, papir, isopor samles sammen i sekker for seg.. Sekker fås på rådhusets servicekontor, og når de er fulle knyttes de og settes i veigrøfta.. Kommunen henter disse på onsdag.. Slipper å betale.. Foreldre og foresatte skal slippe å betale full pris for tjenester som ikke blir levert av kommunen.. Barnehagene i kommunen har vært stengt og hatt begrensede åpningstider i noen avdelinger på grunn av streiken i kommunal sektor.. De som ikke har hatt barnehageplass under streikeperioden vil få refundert dette fullt ut, og samme vil de som har hatt begrensede barnehageplasser.. Det melder kommunen.. Jan Raymond UKM-klar.. UKM-ere fra Finnmark er klare for å møte 500 likesinnede fra hele landet når årets høydepunkt for unge kulturutøvere går av stabelen.. UKM-festivalen 2012 avvikles 23.. -25.. juni i Trondheim.. Fra Karasjok deltar kun scenetekniker Jan Raymond Utsi Isaksen i år.. Totalt deltok 693 ungdommer på 360 innslag i Finnmark i 2012.. Totalt har omlag 23 000 ungdommer i år deltatt på totalt 360 lokalmønstringer og 19 fylkesmønstringer, og 500 av disse er nå valgt ut til å representere i Trondheim.. Avlyst.. Neste års 1.. klasse foreldre møte er avlyst, opplyser kommunen.. Karasjok skole pleier å arrangere møte for neste års 1.. klasse foreldre.. I år var møtet planlagt til torsdag 7.. juni, men måtte avlyses.. Nytt møte blir i uke 34 eller 35, opplyser kommunen.. Demens.. Fylkesmannen i Finnmark har sendt ut invitasjon til en samling i Jergul Asttu den 31.. august - 2.. september der demens er i fokus.. I  ...   berge tanaloven fra 1888 som egen lov.. Uten skikkelig høringsrunde har regjeringen, med Sametingets velsignelse, lagt opp til at tanaloven skal legges inn i finnmarksloven.. Det får Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) og kommunene Tana og Karasjok til å reagere kraftig.. TF og kommunene krever høring.. Det har de fått gjennomslag for.. Fra TF møtte styreleder Helge Samuelsen og direktør Hans-Erik Varsi.. Tana sendte varaordfører Hartvik Hansen.. Karasjok møtte med tidligere ordfører Kjell H.. Sæther, som satt i Tanautvalget, og Thoralf Henriksen fra Levajok.. Det er Finnmarken som melder dette.. Pionermøte blant artianere.. De første elevene som tok examen artium i Karas jok møtes igjen i sommer sammen med sine gjenlevende lærere.. Dette skjer på gamle tomter i Karasjok etter 40 år.. En hel helg er satt av til mimretreff.. Etter et halvt år, med blant annet egen side på Facebook, ser det ut til at i alle fall halvparten av avgangskullet fra reallinja og engelsklinja samles i Karasjok 15.. -17.. Blant kontaktpersonene finner vi Isak Samuel Hætta, Jarle Johnsen, Anny Balto Somby og Bjørg Guttorm.. Streiken.. Streikeleder Alma Helander sier hun er forberedt på en kraftig opptrapping av streiken om de pågående forhandlinger ikke bringer resultater.. Partene satte seg til forhandlingsbordet midt på dagen tirsdag, men onsdag var det ennå ikke levert noen framgang.. – Vi må bare forberede oss på neste fase, og må ta ut flere i streik, sier Helander til Ságat.. Hun tør ikke si noen om hvor mange som kan bli tatt ut i denne omgang.. – Vi har frist til klokken 15 torsdag med å gi en liste til arbeidsgiveren over de som blir tatt ut i streik, sier hun.. Bråk.. Primærnær ingspenger.. Støtter voldtekts ofre.. Dårlig behandlet.. Fornøyd Teigmo.. Kontroller.. Beruset ungjente.. Brekk og vold.. Arrestert.. Garasjebrann.. To forelegg.. Har fått fondsmidler.. Rolffa og Stoltenberg til Storfjord.. Skuter ulykke.. Beslag.. Etterforsker voldtekt.. Skuterbrann.. For urfolk.. Trusler.. TV2 om Teigmo.. Tiltalt.. Mineraljakt.. Bekreftet.. Pågrepet.. UP-kontroll.. Slitsomt.. Vil ha fred.. Psykolog.. Stjal bil.. Brann..

    Original link path: /karasjok-nyheter
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Kautokeino-nytt
    Descriptive info: Smånytt fra Guovdageaidnu-Katukeino.. kautokeino.. Industrien er irritert.. Norsk bergindustri er irritert over at Kautokeino kommune ikke ønsker å tillate konsekvensutredning for gruvedrift.. Bransjeforeningen for gruve selskaper har uttrykt stor skuffelse over vedtaket, som de frykter kan føre til at hele gruveindustrien i Norge blir skadelidende.. Generalsekretær Elisabeth Gammelsæther frykter den politiske vinglingen og uenighetene i saken kan få utenlandske selskaper og investorer til å bli mer skeptiske til Norge.. – For dem som skal investere i gruveindustrien, så sitter de og ser på at det er et gullprosjekt i Norge, Sverige og Finland.. Men de ser at det som er i Norge har lite forutsigbarhet, og da trekker de seg ut og setter pengene andre steder.. Da får vi ikke utviklet norske mineralressurser, sier hun til NRK.. Stopper all aktivitet.. Arctic Gold har bestemt seg for å stoppe all sin aktivitet i Kautokeino, etter at kommunestyret for andre gang avviste bedriftens ønske om å utrede rundt ny gruvevirksomhet i Biedjovággi.. Arctic Gold har til nå brukt 50 millioner kroner til blant annet prøveboringer i gruveområdet, men nå er det slutt.. Det er selskapets styre som har satt foten ned for å unngå å kaste penger ut av vinduet.. – Selskapets ledelse er meget skuffet over måten som noen av de politiske partiene har valgt å håndtere saksgangen med vårt planprogram, sier administrerende direktør Lars-Åke Claesson i en pressemelding sendt ut før helga.. Fire tyskere tatt i tollen.. Like etter midnatt natt til fredag fikk politiet melding om at tollerne hadde stoppet fire tyske fiskere med relativt store mengder norsk fiske filet i bagasjen.. Ved nærmere undersøkelse ble det klart at de fire tyskerne hadde hele 91,75 kilo fiske filet mer enn kvotene tillater.. Forholdet er nå anmeldt, og fileten beslaglagt.. Før tyskerne kunne forlate tollstasjonen utenfor Kautokeino ble de presentert et forelegg på 9.. 000 kroner for forholdet.. Det ble vedtatt på stedet, framkommer det av politiets logg.. Sa nei igjen.. Kautokeinos folkevalgte har på nytt sagt nei til gruveselskapet Arctic Golds planer i Biedjovággi.. Selskapet har til nå brukt 50 millioner kroner med tanke på å få i gang driften igjen, men dette ønsket imidlertid ikke politikerne, som heller ikke ville ta hensyn til pengesummen selskapet nå ser ut til å ha sløst bort på saken.. – Dette er et positivt vedtak for hele regionen.. Reindrifta i området omsetter for mange millioner, så dette vil få positive ringvirkninger for både befolkningen og de som drifter butikker og bensinstasjoner, sier Mikkel Isak Eira (H) til NRK Sápmi.. Rumpe mannen hete r Max.. NRK Sápmi melder at mannen som hengte opp bilder av rumpa si i Kautokeino nå står fram..  ...   kjørerein.. Dermed trakk Sametinget 5.. 000 kroner av tilskuddsbeløpet tilbake, og utbetaler 15.. 000 kroner i tilskudd.. Flere meddommere.. Formannskapet har foreslått at Inger Ellen Birkely, Trond Mikalsen, Nils Anders Skum og Inga Marit Elen Sara skal være Kautokeino kommunes meddommere i Hålogaland lagmannsrett for de neste fire årene.. Lista er ute til offentlig ettersyn og skal etter planen bankes igjennom i neste kommunestyre.. Formannskapet har også foreslått å velge Ellen Ragnhild I.. Hætta, Gunn Hansen Pulk, Anne Kirsten Ragnhild A.. S.. Bals, Marit Triumf, Thomas Erlend Myrnes Nygård, Arne Valio, Nikken Turi og Anders Isak Oskal som kommunens meddommere i jordskifteretten, står det på kommunens nettside.. Ble reddet av sjekk.. Den første samiske idrettsparken i verden er ett skritt nærmere realisering, etter at initiativtaker Duottar Hearggit onsdag mottok en gavesjekk på 200.. 000 kroner fra DNBs gavefond.. Prosjektet i Kautokeino har den siste tida hengt i en tynn tråd etter at kommunen gjorde en liten blunder i tippemiddelsøknaden, noe som førte til at hele søknaden kom i retur, og den neppe ville blitt avgjort før januar neste år.. Pengegaven de onsdag fikk overrekt gjør at prosjektet til 1,2 millioner kroner kan startes.. – Med 200.. 000 kroner fra DNB og de andre som er samlet inn, så er vi klare til å gå i gang.. Optimismen er høy, fastslår John Isak Sara overfor Altaposten.. Nominert til Heddapris.. Etter å ha blitt tildelt prisen i 2000 er det samiske nasjonalteateret Beaivváš på nytt nominert til landets gjeveste teaterpris, Heddaprisen.. Sist gang vant teateret prisen for beste scenografi- og kostymedesign.. Denne gangen er teateret nominert innen kategorien «særlig kunstnerisk innsats» med 3 andre.. Teaterets historie startet i 1981, da frigruppen Beaivváš først så dagens lys.. I 1982 ble det første gang satt av statlige midler til et samisk teater, og i 1987 startet en treårig prøveperiode med fast samisk teater i Kautokeino, før man i 1991 fikk status som regionteater.. Fra 2002 begynte teateret for fullt å ta dagens form som nasjonalt teater.. I dag er de mulig å oppleve på en rekke steder.. Teknisk avviser rykte.. Voldtekts offer reagerer.. Får skyte to til tre hver.. Arctic Gold pakker hvis de får nei.. Pedersen er forundret.. Starter natt til lørdag.. Folkemøte om gruve.. Biljakt i 173.. Arctic Gold bøyer av.. Knallstart for herrene.. Overtar veidriften.. Fikk delvis medhold.. 160.. 229 til Kautokeino.. Enveiskjørt serieåpning.. Ny vårjakt.. Fikk grønne midler.. Sjaman-tips slo ikke til.. Fant ulovlig slakteplass.. – Vi ble tatt på sengen.. Investerte 50 millioner.. Takker ja til jobben.. Mindre tilgjengelig.. Mener Gaup er favoritt.. Påskeprat.. 69 kamper.. Innrømmer Kauto-bløff.. Vil dele opp.. Ny rådmann i neste uke.. Gapahuk og utedo..

    Original link path: /kautokeino-nyheter
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Tana-nytt
    Descriptive info: Smånytt fra Deatnu-Tana.. tana.. Gode jenter fra TBK.. Lørdag og søndag var TBK med på fotballskolen i Pasvik, og i turneringsspillet kapret TBKs småjenter en bronsemedalje.. – Bronsefinalen mot Bjørnevatn 2 ble veldig jevn og spennende.. Mot slutten av kampen klarer Annie Gundersen å bryte gjennom forsvaret deres og score det avgjørende målet 1-0, forteller trener Kenneth Gundersen.. På bronselaget spilte Cicilie Jensen, Annie Gundersen, Henriette Nilsen, Kristin Dervola og Selina Pettersen.. Kun fem småjentespillere var meldt på til fotballskolen i Pasvik, og dermed måtte TBK låne spillere siden kampene ble spilt i 7-erklassen.. – En vanskelig oppgave i seg selv, men utrolig velvilje og god hjelp fra trenerene til KIF, Hesseng og Bjørnevatn gjorde dette mulig.. En takk til alle de som bidro der, roser Gundersen.. Vil flytte fiskestanga.. Formannskapet i Tana har innspill til det videre arbeidet med detaljregulering for E6 Tana bru.. Formannskapet mener blant annet at det reguleres areal til ny rasteplass sør for ny bru, på deler av den private eiendommen gnr 37 bnr 188.. Selve «Fiskestanga» flyttes til ny lokalisering i «bankparken» ved SpareBank1 Nord-Norge.. Drar til Østerrike.. Bryteklubben Tana har valgt å sende Signe Marie Fidje Store (og Rosel Utne, leder/trener) på internasjonal treningssamling i Götzis i Østerrike fra 10.. - 15.. juni som en del av oppkjøringen til EM i Polen om en måned.. Hagalid til UKM.. Det er duket for den store UKM-festivalen i Trondheim hvor det ventes 500 ungdommer og 50 internasjonale gjester til kulturmønstring fra hele landet.. Fra Tana reiser scenetekniker Tor Einar Hagalid.. – Jeg er som vanlig kjempeimponert over deltakerne og det høye nivået på sceneinnslag, kunstverk, og ikke minst film som har blitt veldig populært å delta med, sier fylkesleder for UKM i Finnmark, Karoline Andreassen.. Legetime på nettet.. Legesenteret i Tana har nå tilrettelagt for timebestilling med mobiltelefon.. For å gjøre kontakten bedre har de nå tilrettelagt for timebestilling via sms og reseptbestilling på internett.. Nå holder det å sende TANA + fødselsdato, navn og grad av hast til 2097.. Etter det vil man få svar på sms om bekreftet time.. Dette kommer i tillegg til de allerede oppegående tjenestene der man kan bestille legetime og medisiner fra nettsiden til legene i Tana.. Tøff start for TBK/VBK.. Det relativt unge og nysammensatte samarbeidslaget til  ...   behandles av Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) og kommunerstyret.. Ifølge Ulf Ballo, MLU-leder, har utmark og høsting tradisjonelt vært viktig.. De siste 10-20 årene er betydningen blitt betraktelig svekket, spesielt blant unge.. – Tana mangler en helhetlig plan for utmark og utmarksutøvelse.. Det er viktig å sette inn tiltak for å øke aktiviteten og verdiskapingen, basert på lokale produkter, reiseliv og turisme, sier Ballo til Ságat.. Seminar, bøker og konsert.. Miniseminaret «Konflikt og forsoning i Tana», omhandler hvordan konflikter om samiske spørsmål har ført til forsoning, gjensidig respekt og forståelse.. Det fremkommer i den nye boka til forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo, «Sápmi slår tilbake».. Som sammen med boka «We stopped forgetting» av Ellen Marie Jensen lanseres i dag.. Hun er selv sameamerikaner og skriver på engelsk om identitetsforståelsen til 3.. generasjons amerikasamer.. Til slutt er det konsert med Ann-Jorid Henriksen, Amund John skareng og Halvdan Nedrejord.. De gjør comeback på scenen etter 30 års atskillelse.. Dette arrangeres på miljøbyggetet i dag i regi av ForfatternesForlag.. Folk og næring.. I en interpellasjon til kommunestyret ba Kåre Breivik (H) ordføreren redgjøre om blant annet hvordan hindre negativ befolkningsutvikling.. Breivik viste til oppslag i Ságat om den negative utviklingen i elevtallet hos tanaskolene.. Han spurte og om muligheter for samarbeid mellom kommunen og næringslivet for å skape flere arbeidsplasser.. I sitt svar nevnte Ingilæ blant annet initiativet til et utvidet næringssamarbeid i indre-Finnmark, med basis i Indre-Finnmark Utviklingsselskap i samarbeid med næringslivet i kommunene.. Ingilæ fremhevet blant annet satsing på fiskeri og nytt servicebygg til fiskerne, samt nytt industriområde i sentrum som viktige tiltak for å snu den negative befolkningsutviklingen.. Breivik høstet ros for sin interpellasjon i kommunestyret, som ble enige om å avholde temadag om næringsutvikling i Tana ved en senere anledning.. Flere hytter utsatt for innbrudd.. Flyge avfall.. Ken Roger Wickstrøm.. Husnummer på høring.. Innsamling av skrapjern.. Nye regler.. Havne områdene.. Vil bygge badstu.. Friskere.. Utsetter møter.. Fem åpne skuter løyper.. Avslo deling.. Fradeling til innkjørsel.. Årsmøte.. Heder og ære.. Tildeler «Grønne midler».. Valg av med dommere.. Kritisk turistfisker.. Holder flaskeinnsamling.. Ferdigattest for enebolig i Tanabru.. Vil kjøpe areal.. Sju fikk forelegg.. Abonnerer på tjeneste.. Tilsagn om tomt.. Vil ikke avstå grunn.. UngJobb 2012.. Får kjøre til gamme.. Transport av gompi.. Fikk drøy million.. Nilsen har fått disp..

    Original link path: /tana-nyheter
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Nesseby-nytt
    Descriptive info: Smånytt fra Unjárga-Nesseby.. nesseby.. Avslår støtte til garnhaler.. Kjell Bjørnar Larsen søker tilskudd til kjøp av garnhaler til fiskebåt.. Total kostnad for investeringen er 90.. Administrasjonen foreslår at formannskapet avslår søknaden.. Dette grunnet manglende inndekning på samfunns- og næringsutviklingsfondet.. Saken skal opp i formannskapet på fredag.. Kapellforeninga.. Karlebotn kapellforening søker om 10.. 000 kroner i kommunale kulturmidler for 2012, til diverse foreningsmøter, blant annet på helse senteret i Nyborg, med samisk salmesang.. Kapellforeningen kjøper inn kaffe og kaker når den har møter på helsesenteret.. Kurs i Samisk grammatikk.. Sametinget gir tilsagn om tilskudd inntil 123.. 000 kroner til Nesseby kommune og Isak Saba senteret, til prosjektet: Kurs i samisk grammatikk.. Kurset gir 10 vektt.. Jarle W.. Andreassen styreleder.. Representantskapsmøte til det interkommunale arkivselskapet IKA Finnmark IKS har valgt nytt styre.. Andreassen fra Nesseby fortsetter som styreleder, han var ikke på valg.. Arne Dahler, Alta, Magnhild Pettersen, Vadsø, Monica Olsen (ikke på valg), Loppa og Alvar Dunfjell, Kautokeino, ble valgt til henholdsvis nestleder og styremedlemmer.. Museums siida.. Nesseby kommune har overført drifta av Varanger Samiske Museum (VSM) til stiftelsen Tana og Varanger Museumssiida, som også omfatter Tana Museum, Østsamisk Museum og Saviomuseet.. Eierne er Nesseby, Tana, Sør-Varanger og Sametinget.. Styret består av: Leder Tove-Lill Labahå Magga, nestleder Steinar Pedersen, Ann-Jorid Henriksen,  ...   støttende læringsmiljø og samhandling.. Formannskapet behandlet også vedtekter for barnehagen og skolefritidsordningen (SFO) under fredagens møte.. Prosjektmidler.. Varanger Samiske Museum søker om 30.. 000 kroner til prosjektet «Tradisjonelle produkter av sau i Nesseby».. Administrasjonen foreslår at formanskapet innvilger søknaden på dagens møte.. Ikke bred dekning.. Ifølge IT-rådgiver i Nesseby, Sten Gøran Olsen, er følgende områder i kommunen uten et reelt tilbud om bredbånd: Vesterelv, Sirdagohppe og til kommunegrensa mot Sør-Varanger.. Det samme gjelder for Bergeby området og til kommunegrensa mot Vadsø.. Per i dag så er det eller har vært tilbud om fiberbredbånd i Karlebotn, Vesterelvnesset, Varangerbotn og ut til Nesseby kirkested til brua mot Bergeby.. Kjørte vinglete grunnet ørn.. Den 29.. Ilar stafetten.. Finnmarksmesterskap i terrengløp.. 100-års jubilant.. Refusjonskrav på kaikostnader.. Varsler befaring.. Riding og kjøring med hest.. Tar ikke klagen til følge.. Vil selge kommunal bolig.. Tømmer kommunebrakka.. Vuonna márkanat utvidet.. Folketallsutvikling i kommunen.. VBK med størst grasrotandel.. Grønne midler til friluftscamp.. Elev utstilling på VSM.. Forlenget åpning av løyper.. Kom og lek på samisk ved VSM.. Wunder Waffel.. Regnskapet til Elektro Linje AS.. Søker forlening av tiltak.. Ilar løpere deltar i Inari.. Tilskudd til demens omsorgen.. Diergiløypa stengt.. Fra brakke til utleie leiligheter.. Gir bort fargekopi maskin.. Tidlig intervensjon på rusområdet.. Utbetaling.. Kulturmidler.. Ny nettside.. Nabovarsel om fuglekikkerskjul..

    Original link path: /nesseby-nyheter
    Open archive

  • Title: Ságat - Samisk avis - Kvalsund-nytt
    Descriptive info: Smånytt fra Kvalsund.. kvalsund.. Butikken i Kokelv.. Masterelv handel AS har fått godkjent regnskapene sine i Brønnøysund.. Tallene viser at omsetningen er stabil, og har økt med 2.. 000 kroner siden i fjor.. I 2011 var driftsinntektene på 5.. 452.. 000 kroner, mens driftsresultatet ble på 19.. Nærbutikken i Kokelv eies av Arnt Steinar Sporsheim og Kari Lisbeth Aslaksen, som hver har 50 prosent av aksjene.. Sporsheim er styreleder, mens Aslaksen er daglig leder.. Bedriften oppgir i regnskapet å ha tre ansatte, og lønnsutgiftene totalt var på 778.. 000 kroner i fjor.. Daglig leders lønn var på 312.. «Havet gull» lanseres.. I morgen onsdag lanserer Kvalsunds forfatter Reidar Nielsen sin siste bok «Havets gull» på Miljøbygget.. Boka handler om fiskekjøpernes historie i Nord-Troms og Finnmark.. Det vil bli gratis servering med maritimt innslag.. I tillegg kommer tidligere barnelege, Kjell Berg, og tar noen sanger med sjøsprøyt i, opplyser kommunen.. OK til heikopter.. Magne Husby ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har søkt om å få lande med helikopter i Stabbursdalen.. Formålet med landingen er overvåking av fugl.. Nasjonalparkstyret har innvilget søknaden, framgår det i et svarbrev med gjenpart til kommunen.. Husby har fått tillatelse til å foreta to landinger, og har også fått tillatelse til flyging under 300 meter i nasjonalparken.. Oversikt over ut fordringer.. Den administrative leder gruppen i Kvalsund kommune drøf tet tidligere i år hvilke store utfordringer kommunen står overfor på kort og noe lengre sikt.. Dette er samlet i et notat som skal behandles av personal- og økonomiutvalget i dag.. Rådmannen peker i saksfremlegget på at dette er en opplisting som politikerne må ta stilling til.. Rådmannen bemerker også at denne gir en grei oversikt over generell kapasitet i hver av de kommunale avdelingene.. Rådmannen understrek er også at denne ikke  ...   at fylkesmannen mener tiltaket vil forringe den økologiske og kjemiske tilstanden i Repparfjorden.. Fylkesmannen påpeker også det som negativt at tungmetallet nikkel skal være en del av utslippene Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) nå skal ta stilling til.. I en pressemelding sier Torulf Olsen, som representerer to Facebook-grupper som er mot sjødeponi, at Nussir nå må snu, og trekke søknaden om dumping i sjø.. Olsen mener også at fylkesmannen sender et kraftig signal til Klif om ikke å innvilge søknaden.. Margareta før samlingen.. Svenska Margareta førsamlingen i Oslo har ett medlem i kommunen.. Dermed er menigheten berettiget til et tilskudd fra Kvalsund på 834 kroner.. Hytte ved elva.. Per Anders Eira har søkt om godkjenning av gjeterhytte ved Russelva.. Kommunen har ingen innvendinger mot gjeterhytta, som skal benyttes i reindrifta.. Dette framgår i et brev fra kommunen til Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark.. Leie hallen og miljøbygget?.. Lag, foreninger og enkeltpersoner som vil leie Kvalsundhallen eller Miljøbygget for andre halvår kan søke nå, melder kommunen.. De som har faste arrangmenter, som treninger og regelmessige møter, kan søke om hele terminen fram til nyttår.. Det er anledning til å søke om enkeltarrangementer ett år fram i tid, opplyser kommunen.. Kulturfest med gratis servering.. Vindkraft for milliarder.. OK til vindkraft.. Strippet fullmakten.. Partisjefen ble daglig leder.. Tommelen ned for Nussir.. Kommunal skatt.. Holmgren fikk 535.. 000.. Forhandlet for seg selv.. Oppdrett ved Jernelva.. Strige ble sjef.. Lederne har fått lønn.. Personal rådgiver.. 198 kom ikke.. Skjenking på Skaidi.. Turkasser.. Nytt eiendoms selskap.. Kommunen kan nekte.. Vil ha veilag på Skáidi.. Kun en søke r, som trakk seg.. Ut på skutertur.. Truet med å skyte.. Varsel om tvangsoppløsning.. Breton på Sennaland.. Mye å gjøre på teknisk.. Kreft koordinator.. Program vedtatt.. Klage avvises.. Kjøp av Stein bakken.. Brann i Neverfjord..

    Original link path: /kvalsund-nyheter
    Open archive


  • Archived pages: 583