www.archive-no-2012.com » NO » U » UNGADOPTERT

Choose link from "Titles, links and description words view":

Or switch to "Titles and links view".

    Archived pages: 194 . Archive date: 2012-07.

  • Title: Feiring av Colombias nasjonaldag! - ungadoptert
    Descriptive info: .. ungadoptert.. no.. Feiring av Colombias nasjonaldag!.. Studie om voksne adopterte.. Sulten på mer.. Rasisme rammer adopterte.. Nye tanker.. Identifiserer seg med innvandrere.. Et bein i hvert land.. Å definere seg selv.. Peru-ungdom på Facebook.. Engasjer deg!.. Forening for Colombia-adopterte.. Ung adoptert.. fakta om adopsjon.. land.. adoptert identitiet.. litteratur.. kjente adopterte.. tilbake til start.. forum.. Lørdag 21.. juli feirer Norsk Colombianos  ...   være interessert, til å delta.. Det er duket for storfeiring av Colombias nasjonaldag lørdag 21.. juli!.. Norsk Colombianos Forening (NCF) Har laget en egen event på Facebook med oppdateringer om arrangementet.. Gå til eventen her.. Utskriftsvennlig versjon.. Tips enn venn.. Alt innhold (c) 2008 Ungadoptert.. no, Adopsjonsforum, Inkognitogt.. 17, 0201 OSLO.. Tel.. :23 28 08 00.. E post:.. gk@adopsjonsforum.. Publiseringssystem:.. Intellicom..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=190270&mid=190270
    Open archive

  • Title: Studie om voksne adopterte - ungadoptert
    Descriptive info: Respondenter søkes:.. Er du over 18 år og ønsker å fortelle om hvordan du har opplevd å vokse opp som utenlandsadoptert i Norge? Da vil masterstudent Siri Marte Moseid gjerne ha kontakt med deg.. Les mer her!..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=178166&mid=178166
    Open archive

  • Title: Sulten på mer - ungadoptert
    Descriptive info: Colombia adopterte Cecilia Brækhus som vant sin 19.. proffboksekamp lørdag 3.. desember, har ennå ikke fått nok.. Nå vil hun bokse mot de aller tøffeste kvinnelige proffbokserne i verden.. Cecilia Brækhus (30) seiret igjen 3.. desember 2011.. Foto: Dmitry Valberg.. Brækhus avgjorde lørdagens boksekamp mot hawaiiske Ku'ulei Kupihea med teknisk knockout.. 30 åringen rangeres nå som den tredje beste kvinnelige proffbokseren i verden etter franske Anne Sophie Mathis og amerikanske Holly Holm, ifølge.. bt.. Planlegger ny kamp.. Nå planlegger managementet til Brækhus en ny storkamp neste år mot et av de aller største navnene innen kvinnelig proffboksing, muligens Holly Holm eller Noni Tenge, ifølge.. ba.. Tenge har det prestisjefulle IBF beltet Brækhus  ...   ikke utlært i det hele tatt og jeg har fremdeles mye å gå på.. Det viktigste er at jeg fremdeles er sulten og i angrepsposisjon.. Født i Cartagena.. Cecilia Brækhus er født i Cartagena, Colombia, og ble adoptert til Norge på 1980 tallet.. Hun vokste opp i Bergen.. Et annet navn som er verdt å merke seg når det gjelder proffboksing, er Andreas Volden Evensen.. I likhet med Cecilia Brækhus er Volden adoptert fra Colombia.. I 2010 ble han interkontinental mester i fjærvekt proffboksing i World Boxing Organisation (WBO) under en kamp i Finland.. Andre kilder:.. dagbladet.. Foto:.. Dmitry Valberg.. Les mer om Andreas Volden Evensen her.. Les om andre kjente adopterte her..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=175164&mid=175164
    Open archive

  • Title: Rasisme rammer adopterte - ungadoptert
    Descriptive info: Adopsjonsorganisasjoner i hele Norden rapporterer om rasisme mot adopterte.. Det nordiske Adopsjonsrådet (NAC) advarer mot utviklingen.. Hør intervju om saken fra NRK.. Adopterte kan rammes av rasisme (illustrasjonsfoto).. NAC uttrykte sin bekymring for rasisme i de nordiske landene på sitt årsmøte i Stockholm i helgen.. Det er med stort alvor og betydelig bekymring at våre medlemsorganisasjoner i Sverige, Finland, Norge, Island og Danmark rapporterer om hvordan adopterte og andre med en annerledes bakgrunn blir møtt med økte tegn til rasisme og diskriminering, sier lederen i NAC, Sten Juul Petersen.. Dette viser behovet for å stå mot denne tendensen og at det er behov for en klokere tilnærming til  ...   rasisme og diskriminering i alle sektorer i samfunnet, avslutter Sten Juul Petersen.. IKKE GI RASISMEN VINGER!.. Norgesglasset 4.. oktober.. Nina Reiten Schjetne er nestleder i NAC og representerer Norge i styret.. Kontakt telefon (+47) 920 30 464.. Nina ble intervjuet på Norgesglasset på NRK P1 den 4.. oktober 2011.. Link til intervjuet finner du her.. Nordisk Adopsjonsråd (NAC) er en paraplyorganisasjon for 15 nordiske adopsjonsorganisasjoner.. 13 er adopsjonsformidlere; 2 fra Danmark, 3 fra Finland, 1 fra Island, 3 fra Norge og 4 fra Sverige.. 1 medlemsorganisasjon fra Danmark og 1 fra Finland er foreninger for adoptivfamilier.. Mer informasjon om NAC finner du på NACs hjemmeside:.. www.. nordicadoption.. org..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=170240&mid=170240
    Open archive

  • Title: Nye tanker - ungadoptert
    Descriptive info: Etter hvert som han har skrevet artikler for ungadoptert.. no, har Mikal fått noen nye tanker rundt det å være utenlandsadoptert.. Tankene luftet han på et foredrag med forfatteren Ane Ramm.. La Whipala, et flagg som ofte brukes av urbefolkningen i Latin-Amerika.. Jeg ankommer Oljemuseet i Stavanger et kvarter etter at foredraget har startet.. Inne i museets kinosal sitter adoptivforeldre og sannsynligvis en del kommende adoptivforeldre og hører på Ane Ramm.. Hun snakker om hvordan det har vært å vokse opp som utenlandsadoptert i Norge, og lar den lydhøre forsamlingen komme med innspill og synspunkter.. Ved siden av å være forfatter, arbeider Ane Ramm som prosjektleder i Cappelen Damm.. Ramm, som selv er adoptert fra Korea, har blant annet skrevet boken.. Adoptert et annerledes perspektiv, et livsløp, et oppgjør.. I følge bokomtalen ønsker Ramm å normalisere synet på utenlandsadopterte.. Boka er også et oppgjør med feilaktige forestillinger om utenlandsadopterte.. Biologiske foreldre.. Ramm og publikum snakker om hvordan utenlandsadopterte forholder seg til biologiske foreldre.. Som adoptert synes jeg det er veldig interessant å høre de ulike synspunktene rundt disse temaene.. Adoptivforeldrene er innforstått med at mange av barna deres etter hvert må forholde seg til at de har to sett av foreldre.. Jeg får innrykk av at de fleste synes dette er helt naturlig og uproblematisk.. Selv mener jeg at det kan dukke opp flere problemer hos dem som begynner å tenke på sine biologiske foreldre.. Noen kan for eksempel føle at det er en del av livet som mangler.. Ane Ramm mener på  ...   mener dette demonstrerer at det noen opplever, kan være helt ukjent for andre.. Jeg har for eksempel aldri hørt om slike tilfeller før.. Mine egne erfaringer.. Jeg forteller forsamlingen at det har blitt viktig for meg å identifisere meg med mennesker som har opprinnelse fra det amerikanske kontinentet: indianere.. Det første jeg lærte om disse menneskene på skolen, var gjennom leken cowboy og indianer og historien om Den siste mohikaner.. Vi ble også fortalt at indianere var ville mennesker som bodde i telt eller levde i fattigdom.. Det ga meg ikke mye stolthet over hvor jeg kom fra.. Men etter at jeg begynte å lære om alle sivilisasjonene på det amerikanske kontinentet (mochika, inka, tiwanaku, mexica, olmec, maya, cahokia osv.. ), har jeg fått et nytt syn på min egen plass i verden, og jeg mener at alle mennesker har grunn til å være stolte av seg selv, svart, brun eller hvit.. Jeg legger også til at etniske nordmenn burde være stolte over hvor lite rasisme det finnes i Norge.. Det er for eksempel mye verre i Latin Amerika.. En mellomting.. I etterkant av Ane Ramms foredrag tenker jeg at biologiske foreldre er en problemstilling som går igjen for mange unge adopterte.. Mens noen synes det er mange utfordringer knyttet til kulturell identitet, vil andre kanskje heller fokusere på sin plass i familien.. Jeg går for en mellomting.. Selv om jeg føler meg norsk, lærer jeg stadig nye ting om min opprinnelse.. Og jeg prøver å bruke denne kunnskapen på en positiv måte..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=160835&mid=160835
    Open archive

  • Title: Identifiserer seg med innvandrere - ungadoptert
    Descriptive info: Ungadopterts journalist, Mikal, har intervjuet artisten Kohinoor Nordberg som er adoptert fra Bangladesh.. Hun mener at adopterte og innvandrere har mange felles erfaringer.. Kohinoor Nordberg (født 1973) er artist, sanger og skuespiller.. Hva gjør du for tiden?.. Turnerer med Rikskonsertenes Den kulturelle skolesekken i Hedmark fylke.. Jeg er så fornøyd med gjengen jeg har med meg, og vi får kjemperespons!.. Du er selv utenlandsadoptert hva tenker du om bakgrunnen din?.. At jeg har vært utrolig heldig.. Jeg føler meg norsk, men kan likevel kjenne tristhet over at Bangladesh er så fattig og at veldig mange av menneskene der er dømt til en hard fremtid.. Det bor 135 millioner innbyggere i et land som utgjør en tredjedel av Norges størrelse.. Flere millioner barn bor på gata og tigger hver dag.. Forurensningen er enorm, og økonomien helt skakkjørt.. Jeg forstår ikke hvordan landet noen gang skal kunne komme seg på fote igjen, og det er sårt.. Mange utenlandsadopterte jeg har møtt, identifiserer seg med innvandrere på en aller annen måte.. Hvorfor tror du det er slik?.. Vi blir tilhørende minoriteten fordi vi ser annerledes ut enn de etnisk norske.. Derfor ser vi ting som ikke majoriteten ser, og møter ofte de samme utfordringene.. Men det finnes jo også de som helst ikke vil identifisere seg med innvandrere og ser ned på dem.. Identifiserer du deg selv med innvandrere?.. Ja.. Fordi jeg vet hvor heldig jeg er og fordi jeg anser oss alle som besøkende på planeten vår.. Noen tror de har mer rett på planeten enn andre.. Jeg anser det kapitalistiske og polistiske verdenssystemet som urettferdig, og føler med alle som må kjempe for rettigheter vi andre anser  ...   skal bli hel som menneske og i takt med seg selv.. I det hele tatt tror jeg det kan bli vanskelig å bli hel som menneske hvis du ikke ser andre mennesker som enkeltindivider, men kun en masse som du har avsky for.. Hva mener du er forskjellen mellom å være andregenerasjons innvandrer og utenlandsadoptert i Norge i dag?.. Jeg tror mange andregenerasjonsinnvandrere og adopterte møter mange av de samme utfordringene, som at de av mange ikke blir akseptert som fullstendig norske.. Men de blir heller ikke helt godkjent i landet de har biologiske røtter i.. Mange må derfor i større grad bevise at de anser seg selv som norske for å bli akseptert.. En del er nok blitt fortalt at hvis de ikke er fornøyde, er det bare å sette seg på flyet til landet de kom fra.. Tror du det er lettere å vokse opp som utenlandsadoptert i et stadig flerkulturelt fleretnisk Norge?.. Absolutt.. Inntil jeg begynte i 4.. klasse kunne det gå mange dager eller uker mellom hver gang jeg så en med min egen hudfarge.. Har du selv opplevd rasisme? Hvordan taklet du det?.. Dette blir for langt å svare på, og jeg orker ikke gå i detaljer om hendelser jeg ønsker å glemme.. Men ja, jeg har opplevd rasisme.. Noe av det har vært nedlatende, men harmløse kommentarer.. Andre ting har vært mer graverende.. Hvordan bruker du dine erfaringer som utenlandsadoptert i ditt daglige virke?.. Jeg hadde ikke vært den jeg er uten min bakgrunn.. Som kunstner har jeg tatt i bruk all erfaring som kan videreformidles til andre.. Det kommer frem i musikken, dansen, og når jeg jobber som skuespiller..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=158200&mid=158200
    Open archive

  • Title: Et bein i hvert land - ungadoptert
    Descriptive info: I forrige artikkel skrev Ungadopterts journalist, Mikal, at han ikke identifiserer seg med fødelandet sitt: Peru.. Her intervjuer han en jente som gjør det.. Peru er helt fantastisk, sier Siri Mariela Medina Drabløs Brunstad.. Foto: Illustrasjonsfoto.. Hva heter du og hvor gammel er du?.. Jeg heter Siri Mariela Medina Drabløs Brunstad og ble 22 år i november.. Fødebyen min er Puno i Peru, som ligger vakkert til i lien ovenfor den mektige Titicacasjøen.. Hvor er du oppvokst og hva arbeider du med?.. Jeg er oppvokst i Sykkylven kommune.. Til daglig jobber jeg som butikkmedarbeider.. Du er med i Facebook gruppen for Peru adoptert ungdom.. Hvorfor opprettet dere gruppen?.. Vi har en felles bakgrunn, både som adopterte og som peruanere.. Jeg synes det er naturlig at vi tar kontakt med hverandre fordi vi har mange fellesnevnere.. Vi kan diskutere opplevelser i oppveksten, eventuelle problemer når det gjelder våre adoptivforeldre, identitet, biologiske foreldre osv.. Hva synes du om at utenlandsadopterte identifiserer seg med opprinnelseslandet sitt?.. Jeg synes det er positivt.. På denne måten kan vi forstå hvem vi er og hvor vi kommer fra.. Selv om vi kjenner oss norske fullt ut, ser vi litt annerledes ut.. Det er ok å ha et bein i hvert land for å føle seg hel.. Har du vært i Peru?.. Vi bodde i Cochabamba i Bolivia for vel ti år siden, og da besøkte vi Peru flere ganger.. Mine foreldre ville at jeg og broren min skulle få  ...   mener du om dette?.. Det må være opp til hver enkelt å bestemme hvor mye man vil bry seg.. Foreldrene mine har alltid ønsket å gjøre oss stolte av kulturbakgrunnen vår.. Vi har mange ting fra Peru i huset, ting som alltid er godt synlige.. Dette er for at broren min og jeg skal vite hvor vi kommer fra, men samtidig være trygge på at vi er norske.. Det betyr ikke at jeg daglig går og tenker og filosoferer over at jeg kommer fra Peru.. Jeg opplever at jenter bryr seg mer om bakgrunnen sin enn adopterte gutter.. I forrige artikkel på Ungadoptert.. no skrev jeg at det er folk utenfra som vektlegger at jeg er adoptert, og at jeg burde bry meg om dette.. Hva er dine erfaringer?.. Jeg har ikke opplevd at folk utenfra har fokusert for mye på at jeg er adoptert.. Det kan godt være fordi jeg alltid har vært veldig åpen.. Jeg har mange venner som er flerkulturelle, og føler ikke ubehag om noen fokuserer på bakgrunnen min.. Noen mener at de som ikke bryr seg om opprinnelseslandet, ignorerer en del av sin egen identitet.. Hva mener du?.. Jeg er enig i at det ligger en fornektelse i ikke å identifisere seg med bakgrunnen sin.. Jeg har med meg genene mine, hudfargen min, og de indianske trekkene som er så typiske for folk fra høylandet i Peru.. Det kan jeg aldri springe fra, det er nedfelt i meg..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=152211&mid=152211
    Open archive

  • Title: Å definere seg selv - ungadoptert
    Descriptive info: Trenger du å praktisere en kultur eller snakke et språk, bare fordi du utseendemessig ligner på andre som gjør det? Ungadopterts journalist, Mikal, gjør seg noen tanker om dette.. Ungdomstiden er en tid hvor mange søker sin identitet.. Å være utenlandsadoptert ungdom kan være en utfordring, både for en selv og for de rundt en.. Det hevdes ofte at utenlandsadopterte ungdommer har identitetsproblemer i større grad enn andre.. Jeg tror at dette kan stemme til en viss grad, men vi må huske at adopterte ungdommer ikke er en ensartet gruppe.. Det finnes mange ulike oppfatninger om hva det vil si å være utenlandsadoptert.. Noen synes det er interessant å lære mer om opprinnelseslandet, andre er opptatt av biologiske foreldre, noen er opptatt av begge deler, og noen prøver, i størst mulig grad, ikke å tenke så mye over det.. Uansett hvordan en ser på det å være utenlandsadoptert, må det være opp til hver enkelt å velge hva som er viktig i deres identitet.. Påtrykk utenfra.. Som utenlandsadoptert har du sannsynligvis, men ikke nødvendigvis, erfart at folk vektlegger at du ser annerledes ut.. Det kan være positivt hvis det er ment vel.. Men noen ganger kan det også være på grunn av rasisme og fordommer, og det er ikke bra.. Utenlandsadopterte barn og ungdommer kan erfare at voksne folk, som tilsynelatende har mye kunnskap, knytter dem til utenlandske kulturer.. Selv har jeg opplevd at det ofte er de utenfor  ...   du har mulighet til å være mer fargerik og kreativ når du former din identitet.. Og hvis noen velger å identifisere seg med opprinnelseslandet og er komfortabel med dette, bør det respekteres av andre.. Så er det de som ikke identifiserer seg med kulturen i opprinnelseslandet.. Det betyr ikke nødvendigvis at de fornekter eller overser denne delen av en selv.. Men utenlandsadopterte er vokst opp i Norge og norsk kultur, og det å begynne å identifisere seg med en annen kultur, kan for mange bli en fornektelse av deres egen identitet.. Fjerner navn.. Når jeg møter nye folk og sier at jeg er adoptert fra Peru, begynner de ofte å snakke om kulturen i dette landet.. Noen mener også at jeg bør lære meg spansk.. Jeg har også et spansk mellomnavn, et navn jeg har besluttet å fjerne.. Jeg er klar over at jeg har en biologisk opprinnelse fra det søramerikanske kontinentet, men det er også det eneste.. Spansk er et fint språk, og Peru er sikkert en flott nasjon, men ettersom spansk refererer til Spania og Peru er en politisk stat som ble til for 200 år siden, velger jeg vekk å identifisere meg med disse.. Begge deler er fremmede for meg.. Nå har du lest hva Ungadopterts journalist mener om det å søke sin identitet som ungdom.. I kommende artikler vil han intervjue andre utenlandsadopterte ungdommer, som på ulike måter har vært opptatt av å forme sin identitet..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=147514&mid=147514
    Open archive

  • Title: Peru-ungdom på Facebook - ungadoptert
    Descriptive info: En gruppe unge adopterte fra Peru har startet sin egen Facebook gruppe.. Nå inviterer de andre Peru adopterte ungdommer til å bli med!.. Gruppen består av elleve ungdommer som i juni dette året arrangerte tidenes første Peru treff for unge.. Festen var vellykket, og ungdommene håper på en gjentakelse snart.. På bildet kan du se nesten alle som deltok på festen.. Vel møtt på Facebook!..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=142776&mid=142776
    Open archive

  • Title: Engasjer deg! - ungadoptert
    Descriptive info: Ønsker du å hjelpe barn som har det vanskelig i verden rundt oss? Da kan du gjøre en innsats for.. Bistand for barn.. !.. Bistand for barn er Adopsjonsforums bistandsavdeling hvor barna i våre samarbeidsland står i sentrum.. Vi jobber for å bedre situasjonen for barn som bor på institusjoner, vanskeligstilte familier og lokalsamfunn.. Nå kan du og skolen din hjelpe oss med dette arbeidet.. Og det beste av alt er at det er skikkelig gøy! Her er måter du kan gjøre det på:.. Mange skoler ønsker å finne alternativer til Operasjon Dagsverk, og Bistand for Barn kan være alternativet.. Vi har mange fine prosjekter som dere kan være med og støtte årlig.. En skole som har valgt dette er Greveskogen Videregående Skole.. De har valgt å støtte vårt prosjekt i Colombia, Luz y  ...   engasjere eller øke kunnskapsnivået på et tema dere er interessert i.. Du kan også arrangere stand eller ha innsamling i nærområdet ditt.. Du kan for eksempel stille deg opp sammen med noen venner i byens handlegate eller på et kjøpesenter, og samle inn penger til Bistand for barn.. Viktig å vite:.. På forhånd bør du ha lest litt om Bistand for barn, og kanskje valgt ut et konkret prosjekt du ønsker å samle inn til.. Folk vil gjerne vite hvor pengene deres havner, og det er mer troverdig hvis du har litt kunnskap om prosjektet du samler inn til.. Ta kontakt med oss så kan vi hjelpe deg med informasjon og hjelpe til med valg av prosjekt!.. Du kan få tak i oss på e post.. bistand@adopsjonsforum.. no,.. eller på telefon 23 28 08 00..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=140419&mid=140419
    Open archive

  • Title: Forening for Colombia-adopterte - ungadoptert
    Descriptive info: Norsk Colombianos Forening er en frivillig organisasjon rettet mot unge adopterte fra Colombia i Norge.. Gjennom arrangementer og andre aktiviteter har foreningen som mål å skape et samlingspunkt og sosialt nettverk for unge adopterte fra Colombia.. De som har startet foreningen ønsker også at den skal være et forum for temaer rundt adopsjon, røtter og tilbakereise, samt  ...   foreningen sosial sammenkomst på Cafékontoret (Grønlandsleiret 46, Oslo) første torsdag i hver måned.. Foreningen ser alltid fram til å møte nye ansikter der!.. For spørsmål eller annet, ta kontakt med: Simon 47 25 78 96, e post:.. simonroberto@hotmail.. com.. , eller Christian 41 64 75 68, e post:.. col_ando@hotmail.. Norsk Colombianos Forening er også å finne på Facebook..

    Original link path: /index.aspx?cat=1052&id=133416&mid=133416
    Open archive


  • Archived pages: 194